I dette nummer: - MSO og Moskva - Nytt kompendium - Psykiatri og seksualitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I dette nummer: - MSO og Moskva - Nytt kompendium - Psykiatri og seksualitet"

Transkript

1 I dette nummer: - MSO og Moskva - Nytt kompendium - Psykiatri og seksualitet Artikkel: To måneder på Kolandoto Hospital i Tanzania av Nils Christian Ween-Velken

2 Kjære leser, det er ikke lenge siden siste nummer av Smegma, men man skulle tro at det var passert en hel mannsalder i MSO. Mye nytt og spennende har skjedd, og en ny utgave av vår lille blekke var ikke til å unngå! Denne gangen kan vi blant annet friste med en feature story om Nils og Marthes erfaringer i Zimbabwe, avtroppende leder Magnus gir oss en innføring i et nytt og spennende samarbeid med Russland, og Egil har vært på årssem. Are innfører en ny vri med sin artikkel om ungmessa, og Sigve har snakket litt med elevene Tradisjonen tro har Dr. Nesheim skrevet sin faste spalte, men hva den handler om må du bla opp i avisa for å finne ut av;-) Redaktøren skylder alle som har bidratt med artikler til dette nummeret en stor takk! Det er deres fortjeneste at denne utgaven har blitt et stykke spennende lesestoff! Livet er ikke alltid like lett, og vi har vel alle opplevd at livskarusellen luper og tar et par krasse svinger. Jeg har nok ikke fulgt opp artikkelforfatterene godt nok til dette nummeret, og de har måttet godta å trylle frem artikler på kort varsel og i siste liten. Dette er beklagelig da det har medført økt stress for alle parter, og skal strengt talt være unødvendig. Redaksjonen hadde mange nye planer for Smegma da forrige nummer gikk i trykken. Ambisjonen var at vi skulle få satt noen av disse planene ut i livet allerede til dette nummeret. Men en mangel på struktur og drivkraft (mitt ansvar) har gjort at dette har latt vente på seg. Dette beklager jeg på det sterkeste! Samtidig ser jeg frem mot neste nummer med mye glød og optimisme! Sist men ikke minst vil jeg takke alle i redaksjonen. Dere har som alltid gjort en iherdig innsats, og det er ingen andre jeg heller ville laget avis med enn dere! Mvh, Jan Arne Skjold Redaktør i Smegma 2 Jan Arne Skjold Sigve Holmen Egil A Veland Ransi V. L.

3 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Kjære MSO-medlemmer! 2005 har vært et svært aktivt år på alle arenaer for MSO Oslo. MSO sine tre hovedmål er å bidra til å senke spredningen av seksuelt overførbare infeksjoner, senke antallet uønskede svangerskap og bidra til et mer positivt syn på kropp og seksualitet. MSO bruker ulike angrepsvinkler for å oppnå dette. MSO sin primære oppgave er å drive seksualundervisning for ungdom og andre, og dermed bidra til både kompetanseheving og bevisstgjøring i forhold til både faktabaserte og holdningsorienterte tema hos ungdom generelt. Vi har i 2005 fortsatt den positive trenden fra årene før med økende undervisningsmengde, og vi økt antall underviste elever med 27 % og undervisningstimer med 21 % siden Dette ansees som svært positivt. Samtidig er det et viktig prinsipp at vi ikke lar kvantitet gå på bekostning av kvalitet. For å kvalitetssikre undervisningen har styret i 2005 både laget en ordning der man som en del av VK-utdanningen evaluerer undervisning av ungdomsskoleklasser, samt utarbeidet et kompendium som erstatter det gamle basisgruppekompendiet. Dette kompendiet har vi valgt å kalle Veileder i seksualundervisning av ungdom. Dette er et kompendium som både skal gi nye medlemmer et helhetsbilde av undervisning med læringsmål, undervisningsmetoder og praktiske tips, og det skal samtidig være et ressurshefte for mer erfarne undervisere. Se egen artikkel i dette nummeret for mer opplysninger. I tillegg til å bidra til økt kompetanse blant ungdom generelt er legestudenter en viktig målgruppe for MSO. MSO arrangerer hvert semester et seminar som er åpent for samtlige legestudenter ved Universitetet i Oslo, og årets seminarer har hatt provosert abort og kvinnelig omskjæring som tema. Disse har vært godt besøkt, og vi håper at vi har bidratt til økt kunnskap blant dagens legestudenter og morgendagens leger gjennom disse seminarene. Samtidig er det en målsetting at MSO sine medlemmer og undervisere skal, gjennom å delta aktivt i organisasjonen, tilegne seg kunnskaper innen en rekke tema som blant annet klinikk, samfunnsmedisin og administrasjon. En gledelig trend er at det i løpet av 2005 har vært rekordmange medlemmer som har hatt undervisningsoppdrag, og samtidig har rekrutteringen vært svært god. MSO har i 2005 kunnet tilby 3

4 sine medlemmer hospiteringsordninger både på Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO) og Olafiaklinikken. MSO bidrar i aller høyeste grad som samfunnsaktør. MSO Oslo har deltatt i arbeidsgrupper i Sosial- og Helsedirektoratet, samarbeidet med en rekke organisasjoner som blant annet KSO, Internasjonal Helse- og Sosialgruppe og NSRR. Representanter for MSO Oslo har holdt foredrag i Oslo kommunes Kontaktforum og Det Norske Medicinske Selskab og dermed bidratt til at seksualopplysning av ungdom har blitt satt på dagsordenen. MSO har i tillegg fått muligheten til å bidra til å oppnå våre hovedmålsettinger også internasjonalt. Vi har høsten 2005 innledet et samarbeid med Universitetet i Moskva finansiert av UNESCO og kontakt er formidlet gjennom Senter for Medisinske Studier på Rikshospitalet. At vi får tilbud om slike prosjekter kan vanskelig sees på som annet enn en betydelig anerkjennelse av organisasjonen og dens arbeid. Jeg vil spesielt takke MSO-styret 2005 inkludert kasserer for en iherdig og entusiastisk innsats i året som har gått. Vi har gjennom samarbeid og en løsningsorientert arbeidsstrategi fått utrettet et årsresultat vi kan være stolte av. Samtidig må det rettes en stor takk til Smegma-komiteen som har klart å relansere MSOs internavis, og på denne måten bidratt til å gi organisasjonen en felles informasjonskanal som kan bidra til ytterligere utvikling. Alle MSO sine medlemmer takkes for en imponerende innsats og engasjement gjennom et svært aktivt år. Til slutt vil jeg ønske det nye MSO-styret lykke til med det arbeidet som skal gjøres for å drive organisasjonen videre i fremtiden. Magnus Aronsen Avtroppende leder MSO Oslo 4

5 Den psykiatriske pasient og sex Av Egil Veland Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Det var en gang, for ikke lenge siden, to gutter som dro på tur. De to guttene var begge MSOere, og de hadde fått lov av det snille MSO-styret i Oslo å dra på seminar i Bergen. Bakgrunnen for seminaret, er at MSO Bergen den siste tiden har begynt med det de kaller PU-undervisning, altså seksualundervisning for psykisk utviklingshemmede. De to guttene var svært spente på hva seminaret ville bringe av godbiter og visdomsord, og satte seg glade og fornøyde på flyet til Bergen (som gikk vanvittig tidlig om morgenen, men noen ofre må vel påregnes for interessante seminarer og hyggelige bergensere). Vel fremme i Bergen, ble de de to guttene møtt av enda en snill Oslo-gutt og en like snill MSO-bergenser, og etter langt om lenge, og lenger enn langt, kom de omsider fra til det fine BBB-bygget (som de heldige medisinstudentene i Bergen hadde fått i stedet for bortfall av karakterer, slik at også de, til en viss grad, kunne føle seg som privilegerte studenter). Vel fremme på BBB, ble de møtt av flere hyggelige bergensere (ja, det finnes faktisk flere enn èn ), og etter kaffe og frukt, satte de satte seg ned for å lytte til Annie Mathisen fra Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv (NFSS). Hun åpnet med en lang tirade om seksualitet i historien, med et par innskudd om seksualitet i forbindelse med utviklingshemmede og overgrep, og en god del om vår kulturs syn på kvinnelig seksualitet gjennom historien. Denne informasjonen fant våre helter kanskje ikke direkte matnyttig, men et par artige kuriositeter var absolutt å finne. 5

6 I den mer konkrete delen av programmet, som fant sted etter en kort mat- og kaffepause, fortalte fru Mathisen om sitt arbeid med psykisk utviklingshemmede. Hun la stor vekt på viktigheten av å la psykisk utviklingshemmede få ha sitt eget privatliv. De må få beskjed om hvordan samfunnet forventer at de uttrykker sin seksualitet (dvs. at det ikke er spesielt populært å onanere i offentlighet, og at man da heller burde prøve å utnytte det privatliv som man BØR få, men ikke alltid har). Den neste viktige poeng, var å ikke behandle dem som aseksuelle vesener. Ved å ikke snakke om seksualitet med psykisk utviklede, ville de ofte kunne få et noe ukontrollert forhold til seksualiteten sin, og hyperonani eller skam og redselsfølelse ovenfor egen seksualitet kunne bli relevant problemstillinger. Når det gjaldt undervisning, var det absolutt viktigste poenget at undervisningen skal være ekstremt konkret. I vanlig seksualundervisning forutsetter man ofte en viss evne til abstrakt tenkning, eksempelvis ved å bruke modeller av ulik art til opplæring i kondombruk. Dette går fint for en 14-åring, men psykisk utviklingshemmede trenger et 100% konkret bilde på hva som faktisk skal gjøre. Dette ble eksemplifisert ved følgende: Ved kondomopplæring på en institusjon for psykisk utviklingshemmede, fant underviserne ut at de manglet penismodeller. Som erstatning brukte de et kosteskaft, og de utviklingshemmede var svært lærenemme; de lærte å sette kondomet på kosteskaftet og var svært tilfreds. Da noen av disse senere skulle ha sex, viste det seg at kondomet likevel ikke ble brukt, i alle fall ikke slik det burde brukes; mens utveksling av kroppsvæsker fant sted i stor skala, ble det for hver gang satt på et flott nytt kondom på toppen av kosteskaftet i gangen Videre ble det fremhevet at psykisk utviklingshemmede faktisk også må LÆRE å onanere. Mange har ingen sosiale forutsetninger for å lære onaniteknikk (for eksempel historier fra storesøsken etc.), og kan derfor risikere å skade seg selv i forsøk på å onanere. Slik opplæring bør gjerne utføres av primærhelsetjenesten, og trenger ikke bestå i annet enn å gi enkle råd om hvordan onani kan praktiseres trygt og risikofritt i en privat atmosfære (settes i sammenheng med poenget ovenfor om privatliv). Det siste store poeng, var selvfølgelig nok relatert til overgrep. I forbindelse med denne gruppen, skal man være klar over at det ikke bare er et poeng å tenke på overgrep MOT utviklingshemmede, men også AV utviklingshemmede. Utviklingshemmede har nedsatt evne til å forstå sosiale signaler, og det som kan være et tydelig nei for enkelte, blir ikke oppfattet slik av en psykisk utviklingshemmet. Den største gruppen av overgriper mot psykisk utviklingshemmede, er andre psykiske utviklingshemmede, og dette kan sees i sammenheng med viktigheten av å forklare disse hvordan man burde fronte sin seksualitet utad, 6

7 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift slik at man 1) ikke støter eller forgriper seg på noen og 2) ikke utsetter seg for unødig risiko for overgrep. Etter seminaret, fulgte de vanlige festligheter, men den ene av guttene måtte dessverre hjem til sin elskede Tigerstad. Det ble altså bare to Oslo-gutter på festen etterpå, men disse storkoste seg, og fikk møte både gutter og søte jenter fra MSO Bergen i Kjelleren, som er medisinstudentene i Bergens festlokale. Alt i alt, var de to guttene passe fornøyde med seminaret, og selv om den første delen av fru Mathisen foredrag kanskje bommet på målgruppen (MSOere trenger kanskje ikke forelesning om hvordan kvinner bør få beholde sin seksualitet..?), var den andre delen god, og når enden er god er allting godt; de to guttene var omsider tilbake i Oslo, den tredje ble igjen en tid hos sin bror i Bergen, og etter hjemkomst levde de lykkelig alle sine dager. Anonyme lapper - et nyttig undervisningsverktøy: Av Sigve Holmen På undervisningsjobbene våre i 10. klasse pleier vi å dele ut lapper midtveis, eller til slutt i undervisningen, hvor elevene kan skrive anonyme spørsmål som vi deretter leser opp og besvarer. Det er mange av spørsmålene som går igjen, og noen kan kanskje virke vanskelige å svare på. Husk at de fleste spørsmål kan besvares på en lærerik måte, selv om de virker useriøse ved første øyekast! Dette er en glimrende måte å nå elevene på deres egne premisser! Hvor lenge ma man bruke p-piller etter sex? Man skal alltid gjøre seg ferdig med et brett uansett når i syklus man har samleie. Kommentar: Det er en utbredt misoppfatning fra en del av jentene i klasse at man bruker ett brett p-piller i ny og ne når man vet at man skal ha sex. Poengter at man bør går på p-piller hele tiden når man har kjæreste selv om man ikke har sex, og selv etter at man har slått opp med kjæresten! Forventer gutter at man barberer underlivet? Dette må være opp til jenta. I begynnelsen på et forhold er som regel gutta happy bare de får seg noe, og barberingen kan man prøve ut etterhvert. Mange 7

8 gutter liker barberte underliv, men like mange synes det er deilig med litt behåring. Hvorfor får man smerter i ryggen når man har mensen? Man kan få smerter under eggløsning (mittelsmertz) og før og under mensen. Dette er vanlig, og skyldes at det er så mange hormoner som farer rundt i kroppen og gjør en litt i ulage. P-piller kan for mange jenter hjelpe på slike smerter! Er det like normalt å ha munnsex som å ha samleie? Ja, det er like normalt å ha munnsex som å ha samleie. Når det gjelder hva som er vanligst, er nok dette samleie, selv om oralsex også er vanligere og vanligere. Gjør det vondt når jomfruhinna sprekker? Nei, jomfruhinna har ikke nerver i seg. Det som derimot ofte gjør vondt ved første samleie er at skjedemuskulaturen ikke er varm nok. Det er viktig at man tar seg god tid (særlig fra guttens side) slik at jenta er klar før man setter igang. Ellers kan det bli trangt og vondt for begge parter. Hvor ofte er det normalt å onanere? Det er normalt å onanere så ofte du vil, men det vanlige er 1-4 ganger i uka både for gutter og jenter. Dette vil jo for noen også avhenge av om man har fast partner eller ikke. Er det lov å ha sex før jeg er 16 år? JA! det er selvsagt lov. Den seksuelle lavalder er kun for å beskytte deg mot overgrep, men vil ikke ha noen praktisk betydning for frivillig samleie. Kommentar: det er en vanlig oppfatning at den seksuelle lavalderen på 16 år forbyr sex før man er fylt 16 år. Man kan godt poengtere at denne alderen ikke har noen betydning annet enn i overgrepssaker hvor den mindreårige personen selv er klar på at det dreier seg om et overgrep. Hva skjer hvis man runker altfor mye? Hvis man runker for mye betyr det at runkingen tar så mye tid av dagen at det går ut over skolearbeid, sosiale aktiviteter, eller at man rett og slett blir sår på kjønnsorganene. De færreste vil oppleve at dette er et problem, da det er grenser for hvor ofte det går an å få utløsning i løpet av en dag. Hvorfor får man kviser etter at man slutter på p-piller? 8

9 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Noen p-piller (diane) er slik at de inneholder hormoner som gjør huden din renere mens du går på dem. Når du slutter på p-pillene kommer kvisene tilbake. Det er ikke slik at man får mer kviser fordi man har gått på p-piller, men noen p-piller (gestagener) kan gi mer uren hud mens man går på dem. Må man gå til gynekolog i løpet av livet? Det er ingen som kommer til å tvinge deg, men det er på det sterkeste anbefalt hvis man vil bli gravid, og etterhvert som man blir eldre (>25 år) for å undersøke at alt er i orden (med tanke på celleforandringer/kreft). De som vil sjekke seg for andre SOI enn klamydia må til gynekologisk undersøkelse. Når hadde du sex første gang? Vi har ikke lov til å svare på personlige spørsmål, men vi kan fortelle dere at 1/3 debuterer før de er 16 år, 1/3 mellom 16 og 18, og siste 1/3 etter 18 år. Kommentar: Vi har av prinsipp ikke lov til å svare på personlige spørsmål (av enhver karakter), men man kan alltid vri disse spørsmålene over til å svare på det i generelle termer om det er relevant for undervisningen. Basisgruppekompendiet i ny utgave MSOs Basisgruppekompendium er et retningsgivende dokument for hvordan undervisning på ungdomsskoler skal foregå. Samtidig er det et dokument som skal være et ressurshefte for nye og gamle undervisere i planlegging av undervisningsoppdrag. Kompendiet har kommet i ny utgave i av Magnus Aronsen Basisgruppekompendet er et dokument som har to funksjoner. Kompendiet har til hensikt å være et ressurshefte for nye og gamle undervisere i MSO. Kompendiet inneholder informasjon om ulike undervisningsmåter, triggere og hvordan disse bør brukes. Samtidig representerer basisgruppekompendiet et dokument som gir retningslinjer for hva som skal taes opp på skolene og hvordan. Basisgruppekompendiet har blitt oppdatert av to ganger på de siste seks årene. For å få et kompendium som passer inn med dagens undervisningsmodell satte MSO-styret ned en arbeidsgruppe som har utarbeidet et nytt basisgruppekompendium fra grunnen av, og dette kompendiet skal taes i bruk fra og med basisgruppene våren

10 Arbeidsgruppen har bestått av Ole J. Kaasbøll, Karina Hougen, Åsmund Iversen, Sigve Holmen og undertegnede, alle fra styret i MSO. Det har vært en prioritert målsetting at kompendiet skal kunne gi nye undervisere den informasjonen de trenger for å få oversikt over hva MSOs undervisning består av og det man trenger som ny underviser for å kunne planlegge sine første undervisninger. Derfor har basisgruppekomiteen fått hjelp av Nassima Bzair og Lisa Tangnes som har bidratt med tanker om hvordan dette bør gjøres best mulig. Det nye basisgruppekompendiet inneholder naturlig nok informasjon om de ulike temaene i hard- og myk del. En naturlig målsetting med kompendiet er å fokusere på at det viktigste i MSOs undervisning er ikke hvordan hvert enkelt tema undervises, men hva elevene sitter igjen med i etterkant av undervisningen. Således vil det ikke finnes noen fasitsvar på hva som er god MSO-undervisning, det som passer i en klasse kan være helt bak mål i en annen. Som tiltak for å implementere dette i større grad i undervisningen er det nye basisgruppekompendiet utarbeidet læringsmål, flere alternative triggere og praktiske tips for gjennomføring av undervisningen for hver enkelt del, som for eksempel guttekropp, seksuelt overførbare infeksjoner og grensesetting. 10 Veileder i Seksualopplysning av ungdom Magnus Aronsen (redaktør) Sigve Holmen Karina Hougen Åsmund Iversen Ole Kaasbøll 2006 Det nye basisgruppekompendiet omdøpt til Veileder i seksualundervisning av ungdom, og er trykket opp ved hjelp av Universitetets trykketjeneste. Kompendiet deles ut til MSO sine aktive medlemmer. Kompendiet er samtidig tilgjengelig via MSO sin internettside. Det må rettes en stor takk til alle som har bidratt i større eller mindre grad i prosessen med å utvikle et nytt basisgruppekompendium. En hovedmålsetting er at kompendiet blir brukt aktivt i planlegging av undervisning i større grad enn tidligere, og at kompendiet kan fungere som en ressurs for både nye og gamle undervisere.

11 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Angrepillen når tro blir til feilslått politikk I forrige nummer av Smegma skrev jeg om angrepillens unnfangelse, fødsel og modning frem til nå. Denne artikkelen skal handle om hvordan det går når politikk, tro og moral får gå sammen i en grumset blanding. Britt-Ingjerd Nesheim, Overlege ved Kvinneklinikken UUS Angrepillen er nå reseptfri i 42 land: alle de nordiske, samt Belgia, Frankrike, Nederland, Portugal, Stor-Britannia, Sveits, Australia, New Zealand, Canada for å nevne noen (1). Fra januar 2002 er angrepillen gratis og uten resept for jenter under 18 år i Frankrike. Det foregikk ikke uten forutgående debatt. Den romersk-katolske kirken var i sterk opposisjon, og debatten gikk ellers på at jentene kunne få problemer i ettertid, når de kunne komme til å tenke på at de ikke visste om det hadde foregått en befruktning eller ikke. At virkningsmekanismen for angrepillen i all hovedsak er å forhindre befruktning, var tydeligvis ikke gått inn hos debattantene. De verste bølgene har vært i USA, og de har ikke på noen måte lagt seg ennå. The American Medical Association anbefalte i 2000 at angrepillen skulle bli reseptfri. I 2003 anbefalte (23 mot 4 stemmer) en rådgivende komité for FDA (U.S. Food and Drug Administration) at angrepillen skulle bli reseptfri, og hele komiteen (27 mot 0 stemmer) mente at den trygt kunne bli reseptfri (1). Her er det en interessant nyanse ute og går, men det er likevel ikke tvil om et massivt flertall for å gjennomføre reseptfritak. I 2004 avslo FDA dette, med begrunnelse at det var få data fra jenter under 16 år (2;3). De var også bekymret for effekten av reseptfritak på seksuell adferd hos unge tenåringer. Denne bekymringen hadde de til tross for at den rådgivende komiteen hadde hatt data som viste at lettere tilgang til angrepille ikke økte seksuell risikoadferd hos ungdom helt ned til 15-års-alder. FDA kunne heller ikke vise til data som understøttet mistanke om ulik profil når det gjaldt virkninger og bivirkninger i forskjellige aldersgrupper. Det hører også med til historien at FDA aldri tidligere har forlangt slik dokumentasjon når medikamenter som har vært på resept, er blitt gjort om til reseptfri. I avslaget ble det sagt at søkeren kunne gjøre ett av to: komme med ytterligere data for at an- 11

12 grepillen var trygg for jenter under 16 år, eller argumentere bedre for at den kunne markedsføres som reseptfri over 16 år og på resept under 16 år. Etter dette igjen, oppdaget lederen av FDA visstnok at FDA aldri tidligere hadde godtatt markedsføring av ett og samme medikament både med og uten resept. Dermed ble det bestemt at avgjørelsen måtte utsettes på ubestemt tid. 31. august 2005 gikk lederen for Office of Women s health i FDA, Susan F. Wood, av. Hun begrunner dette i et innlegg i New England Journal of Medicine, som hun begynner med et sitat av Thomas Henry Huxley: Science commits suicide when it adopts a creed (4). Hun begrunner avgangen med at ledelsen i FDA har utsatt avgjørelsen om å gjøre angrepillen reseptfri på ubestemt tid. Både at ledelsen hadde gått mot alle ekspertråd, og også mot råd fra egen stab, og at kvinner dermed var nektet adgang til nødprevensjon på en enkel og riktig måte, var hennes argumenter for avgangen. Såpeoperaen slutter ikke her. 23. september 2005 gikk lederen for FDA, Lester Crawford, av (5). Hans begrunnelse var alder han var 67 år. Det merkelige med dette er imidlertid at han hadde ikke sittet i stillingen i mer enn to måneder, og kan vel ikke sies å ha blitt vesentlig eldre på den tiden. Denne avgangen kom to dager etter at en senatskomité ba om at FDAs håndtering av interessekonflikter skulle gjennomgås. En ny leder av FDA ble utnevnt fra Det hvite hus samme dag, noe som vel må tolkes som at dette var planlagt i forkant. Om FDAs problemer blir løst av en ny leder, gjenstår å se. Trolig er det i hvert fall at bakgrunnen for all nølingen og alt bråket, er politisk press på FDA. At det hele høyst sannsynlig baserer seg på en sammenblanding av angrepillen og abortpillen og en vrangforestilling om hvordan angrepillen virker, i tillegg til kvinnefiendtlige og seksualfiendtlige holdninger, gjør hele saken nærmest surrealistisk. Referanser (1) Emergency contraception (2) FDA s Decision Regarding Plan B: Questions and Answers (3) Wood AJJ, Drazen JM, Greene MF. A Sad Day for Science at the FDA. NEJM 2005 ;353: (4) Wood SF. Women s Health and the FDA. NEJM 2005;353: (5) What is going on at the FDA? The Lancet 2005;366:

13 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift To måneder på Kolandoto Hospital i Tanzania Afrika: bare ordet gir assosiasjoner til lyden av trommer som spiller i natten, dans rundt et sprakende bål og hyener som hyler i det fjerne. Afrika er et kontinent som har fantastisk natur, fascinerende dyr og smilende mennesker, men også fattigdom, sykdom og død. Av Nils Christian Ween-Velken Mai og juni 2005 fikk jeg realisert en gammel drøm, nemlig å jobbe som lege på et lite misjonssykehus i indre Tanzania. Jeg og min daværende forlovede Marte (jepp, vi ble gift to måneder etter hjemkomst!) brukte oppgaveperioden på 8. semester til å gjøre et forskningsprosjekt på barn med malaria, men vel så mye av tiden ble brukt på å sitte i mottaket og ta i mot innkommende pasienter eller gå runder sammen med andre leger. Før vi dro til Tanzania hadde vi som prinsipp at vi ikke skulle gjøre mer der nede enn vi ville fått lov til på et norsk sykehus, men da vi kom ned fant vi ut at vi hadde svært mye faglig å bidra med, og mangel på leger ved sykehuset gjorde at det enten var vi som tok imot innkommende pasienter ellers gjorde ingen det, og da ble ikke valget vanskelig. Vi hadde som oftest med oss en clinical officer som tolk, selv om vi etter hvert lærte oss såpass på swahili at vi kunne ta opp en grei anamnese. Kolandoto Missionary Hospital ligger like nord for byen Shinyanga i den nordvestlige delen av Tanzania. Sykehuset har 190 senger, og både medisinske og kirurgiske avdelinger. I tillegg finnes det også en stor lepra-avdeling ved sykehuset. Utstyrsmessig ligner det norske sykehus på 50-tallet, med enkelt laboratorium, røntgen og et gammelt ultralydapparat som det mest avanserte utstyret. Infusjonsvæske lager de selv, og kanyler og annet utstyr som i Norge kastes etter bruk, blir sterilisert i autoklav og brukt på nytt. WHO har estimert andelen HIV-smittede i Tanzania til å være 12%, noe som gjør HIV/AIDS til et stort helseproblem. Positivt er det at man har kommet et stykke på vei både i behandling og forebygging av sykdommen; det tilbys gratis anti-viral behandling til alle HIV pasienter og det er en storstilt reklamekampanje både på TV og på plakater langs veiene får å benytte kondom ved samleie. Kolandoto sykehus har også et eget kontor bemannet med sykepleiere som driver prevensjonsveiledning og holder kurs i familieplanlegging. Som gammel MSO er var det særlig gøy å se at de holdt kondomskole akkurat som oss, forskjellen var at isopor-penisen var byttet ut med en laget av tre Til tross for alt dette er det fortsatt knyttet mye tabu til HIV. Legene på sykehuset nevnte aldri AIDS med navn men omtalte det som the disease, og det var 13

14 nok helt klart en underdiagnostisering av AIDS-relaterte lidelser. Årsaken til å man kviet seg for å gi en pasient AIDS diagnosen var at fryktet at både pasienten og dens familie skulle utstøttes fra sin lokale stamme. Fortsatt en lang vei å gå med andre ord. Selv om HIV utgjør en stor helserisiko er det nok malaria som fører til mest sykelighet, og særlig barn er spesielt utsatt. Da vi var ved Kolandoto var regntiden nettopp avsluttet, og mye mygg hadde ført til en stor epidemi av malaria. Sykdommen gir høy feber, anemi og evt diarè/oppkast, og det er viktig at pasienter som er hardt angrepne tidlig behandles med klorokin og rehydrering, evt blodtransfunsjon. Av barn under fem år var 90% innlagt pga malaria, og dødeligheten var ca 20%. Det er viktig at ikke malaria havner i skyggen av HIV/ AIDS! Hvert 30. sekund dør et barn av malaria i Afrika. Til tross for sykdom og død har vi absolutt mest hyggelige minner fra tiden ved Kolandoto missionary hospital. Som de eneste hvite i mange mils omkrets får man mye oppmerksomhet, men som oftest av det hyggelige slaget. Var vi ute og gikk kom det barn løpende for å hilse på oss, og små medbragte gaver som fargestifter, tyggegummi og særlig ballonger ble svært populære gaver. Et gospelkor øvde hver ettermiddag utenfor huset vi bodde, og med flotte stemmer og en utrolig rytmesans gjorde de et stort inntrykk. Det minnet som likevel står som sterkest er alle fargene, alt fra det røde støvet som bekler veiene, fargene på draktene som kvinnene bærer, det grønne løvet på trærne og det fantastiske lyset ved solnedgang. Afrika gjorde et uutslettelig inntrykk, og vi kommer helt klart til å dra tilbake. 14

15 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Marte Eline Velken-Ween undersøker barna på sykehuset 15

16 Nils Christian med barna på sykehuset 16

17 Styret i MSO Oslo Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Styret i MSO har administrativt ansvar for koordinering av undervisningen på skolene og interne aktiviteter som internopplæring, intern- og eksternseminarene. Styret har i 2005 hatt en rekke ulike prosjekter i tillegg, og disse omtales i tillegg til generell informasjon om styret og dets arbeid. Magnus Aronsen MSO er en organisasjon som administrativt drives på frivillig basis med unntak av MSOs kasserer som er fast ansatt og lønnes etter gitte satser. Denne artikkelen forteller litt om arbeidet som gjøres for å koordinere og administrere undervisningen MSO har på de ulike ungdomsskolene i og utenfor Oslo. Styret MSOs styre består av åtte personer, og velges på MSOs generalforsamling første onsdag i februar samt på valgallmøtet andre onsdag i juni. Leder og tre styremedlemmer velges for et år av gangen på generalforsamlingen, og fire andre styremedlemmer velges på valgallmøtet, slik at halve styret velges hvert halve år og på denne måten opprettholdes kontinuiteten i styret. Arbeidet i MSO-styret er i hovedsak fokusert på å koordinere og tilrettelegge for undervisning på ungdomskoler, samt å drive internopplæring og seminarvirksomhet for MSOs medlemmer og medisinstudenter generelt. Koordinering av undervisningsaktivitet er primært ekstern- og intern jobbansvarligs arbeid, hvor ekstern jobbansvarlig har all kontakt med kontaktpersonene på skolene, mens intern jobbansvarlig har til ansvar for å koordinere hvem i MSO som skal jobbe på hvilke skoler. Materiell som brosjyrer, kondomer og ulike prevensjonsmidler, samt internettsidene og e-postlistene, er material- og AV/ITansvarligs hovedansvar. Kontoransvarlig har ansvar for post inn og ut samt skriving av referater. TS/KSO-ansvarlig administrer TS-undervisning og samarbeidsprosjektet med KSO. Interne aktiviteter som internopplæring og arrangering av innførings-, ekstern- og internseminar er de internansvarlige sitt ansvar, og dette deles av to personer i styret. I tillegg til styret som arbeider på frivillig basis har MSO en fast ansatt kasserer som er en fast stilling og får betalt på timesbasis. 17

18 Finansiering MSO sine hovedinntekter kommer fra Sosial- og Helsedirektoratet, og er forankret i Sosial- og Helsedirektoratets handlingsplan Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort Disse midlene går i all hovedsak til lønn av underviserne og kasserer. MSO får i tillegg støtte til TS-undervisning, da i hovedsak skoler som går inn under samarbeidsprosjektet med KSO fra Enhet for Mangfold og Integrering (tidligere Flyktning- og Innvandreretaten) i Oslo kommune. Skolene MSO underviser på betaler kun et administrasjonsgebyr på kr. 995,- og reiseutgifter for underviserne for skoler som ligger utenfor Oslo. Dette er inntekter som går til interne aktiviteter i MSO som seminarer, hytteturer og basisgrupper. Prosjekter MSO vil til enhver tid ha gående et eller flere prosjekter som er styrets ansvar å administrere. De tre siste årene har vi hatt et samarbeidsprosjekt med Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO) på Schous Plass. Dette prosjektet er finansiert av Oslo kommune, og går ut på at ungdomsskoler med høy andel flerkulturelle ungdommer i Oslo først besøker KSO og får tre timers undervisning i faktabaserte tema som gutte- og jentekropp, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Ungdommene får deretter en omvisning på klinikken. Uken etter kommer MSO på besøk og har undervisning på vanlig måte med hensikt at elevene kan få repetert undervisningen på KSO, og at vi får undervist myk del av vår undervisningspakke. For undervisning av flerkulturelle ungdommer og noe voksenopplæring har MSO i tillegg inngått et samarbeidsprosjekt med Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHSG) som er en organisasjon som arbeider med ulike helse- og sosialspørsmål i flerkulturelle miljøer i Oslo. MSO har blant annet deltatt på IHSGs festival som markerer verdens AIDS-dag, med flere tusen besøkende. MSO har hatt flere ulike hospiteringsordninger, og har dette semesteret hatt en avtale med Olafia-klinikken om hospitering for viderekommende undervisere. Rundt 15 undervisere har vært hospitanter på Olafia-klinikken og i forkant av dette fått et kurs i undersøkelsesklinikk arrangert av Karina Hougen med Caroline Skagermo som instruktør. 18

19 Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Se egen artikkel for detaljer om samarbeidsprosjektet med UNESCO og Universitetet i Moskva et svært spennende prosjekt der MSO håper på å kunne bidra med vår kunnskap og kompetanse ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Samtidig håper vi på å kunne få verdifulle innspill på hvordan vi kan videreutvikle vårt eget arbeid. Fremtiden Gjennom styreverv eller andre ansvarsverv i studentforeninger får medisinstudenter praktiske erfaringer med arbeidsliv, foreningsarbeid og faglige problemstillinger. Dette er kompetanse som er svært verdifull i en senere yrkeskarriere som medisiner uansett felt for spesialisering. Å engasjere seg i foreninger som MSO gir samtidig en mulighet en reell mulighet til å påvirke samfunnet, og som sådan er idealistiske årsaker ofte en viktig motivasjonsfaktor for verv. I MSOs fremtid ligger det store muligheter til større eller mindre prosjekter og samtidig er det viktig at MSO kan fortsette den svært positive trenden de siste årene med en stor undervisningsmengde, høy faglig og sosialt engasjement blant medlemmene og mange spennende samarbeidsprosjekter. Freebies, tørr luft og myke hender fire dager på stand og kondomer. Ungmessa fra A til Å Av Are Annesønn Kalstad A Adgangskort. Kom aldri uten adgangskort. Du kan få så mange utstillerkort du vil (årets levering var på totalt ca 20), men etter klokka 9 kommer du ikke inn uten. B Bar. Årets stand, en kvadratisk iskrembod som gir undervisere en fantastisk mulighet til å gi kondomskole i 360. C Comenius Universitet. Et av de mange østeuropeiske universitetene som vil huke tak i de som ikke kommer inn i Oslo, og en stand å treffe gamle klassekamerater ved. D Dehydrering. Fenomen som inntreffer på alle slimhinner, og etter hvert med hele kroppen i tørr airconditionluft. Etter noen dager oppdager man viktigheten av V. E Ejakulasjon. Grunnen til at det ikke skal være luft på tuppen. F Freebies. Gratis og morsommer ting man får på andre stands. Vanligst er sukkertøy og kaffe, men jeg har enda hårgelé fra i fjor. Viktigste aktivitet etter 19

20 15:00, når det er lite folk. G Glidemiddel. Stoff i kondompakker med en evne til å spre seg overalt, og som gjør mirakler for tørre hender. Laboratoires Garnier, ta dere en bolle! H Horde. Stor gruppe mennesker. STOR gruppe mennesker som kommer på likt og skal ha kondomskole. Kom igjen, det er det vi er her for! I Inhibisjon. Gir seg utslag i blyghet og tilbakeholdenhet blant kondomskoleelever. Joda, du tør. Husk at det er bedre å drite seg ut her enn når det virkelig gjelder! J Joggesko. Den fjerde dagen kom både jeg og Lisa på at betonggulv og joggesko kanskje var en bedre kombinasjon enn betonggulv og støvler. Knærne våre takker, men er irriterte for sendrektighet. K Kondomskole. Noe man blir veldig god på etter hvert, og utvikler seg til en ryggmargsrefleks ved synet av personer under 20 år. Det er observert merkelige effekter hos MSOere når ikke kondomer omgir deg på alle kanter lenger. L Lengdespørsmål. Vanlig kommentar fra gutter type O om kondommannekenger. Æ kke dissa litt små? M Mandarin. Det du fikk i godteposen av julenissen da du var liten. Av Sosial- og Helsedirektoratet får du kondomer istedenfor mandariner og brosjyrer istedenfor tegneserier. N Nysgjerrighet. Det som får foreldre til å komme bort når avkommet får kondomskole. Litt lite sensitivt. O Oppesen. Kalles også breial eller bråkjekk. TS-gutter som er HELT sikre på at de kan tre på kondom. P Pushups. Konkurranse hos Forsvaret og mulighet til å vinne t-skjorte. Hvis du ikke klarer kravet på 45 for gutter eller 26 jenter, ty til R. Q Quick. Svensk galning og teknikk for kondomnasking. R Ribic, Jasna. Legendarisk freebiedealer og Forsvarets største fan. Med nok tid rådighet, ville hun antagelig klare å få seg en liten ubåt, eller kanskje et kystfort? S - Snikere. Kan også kalles sirklere. Bruker forskjellige taktikker for å diskret og rolig nærme seg standen, gå forbi kondombollen og laste med så mye kondomer som overhodet mulig. Gjenkjennes på lang avstand etter et par dagers standerfaring. T Teknikk. Noe man begynner å få etter å ha tredd på kondom nummer 287. Den dagen. En hånd? Lett! U Uvant. Noe det å tre på kondom tydeligvis er for en del ungdom. V Vannflaske. Et imperativt tilbehør, som gjerne oppdages for sent. Se D. W Women. Can t live with them, can t live without them! X Xylocain. Kan smøres på penis før samleie for å forhindre prematur ejaku- 20

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prevensjon. Spørsmål:

Prevensjon. Spørsmål: Prevensjon Gjennom alle tider har mennesker forsøkt å kontrollere fruktbarheten. Gjennombruddet kom imidlertid først etter andre verdenskrig da man begynte med hormonell prevensjon og mer effektive spiraler.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Befruktning og fødsel

Befruktning og fødsel Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL.

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL. HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL. Haydom Lutheran Hospital ligger på en høgslette 30 mil vest for Arusha i Tanzania. I januar 2005 ble det feiret 50 årsjubileum. Da under ledelse av Ole Halgrim Evjen Olsen.Nå

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter. Rapport fra helseteam til India oktober 2012 Av Elisabeth Aukrust Dette er ikke bare informasjon, men en invitasjon for leger og sykepleiere til å delta på helseteam i oktober 2015. Jeg er fastlege i Bærum,

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen Og den Normale Utviklingen Er bestemt av spermen Rundt uke syv i svangerskap starter dannelse av fysiske kjønnsorganer https://www.youtube.com/watch?v=jfh4isty

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer