Anabole steroider psykologiske tema i behandling

Transkript

1 Anabole steroider psykologiske tema i behandling

2 Fokus i behandling Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm Avhengighet, skadelig bruk Konsekvenser av bruk Psykisk helse Somatisk helse Sosialt Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold Eventuelt bruk av andre rusmiddel Pårørende, familie

3 Samarbeid lege viktig Somatiske symptom/sjekk Hjerte, lever, nyrer, blodtrykk, gynekomasti, kviser, ledd, seksuell lyst og funksjon, skader sener/muskler, veksthormon/diabetes, kvinner- androgene trekk, skader etter injeksjoner, hepatitt/hiv fra injeksjonsutstyr eller urene preparater, hormonstatus, kolesterol.

4 Vurdere suicidrisiko Slutten kur/etter kur, viktig vurdere depresjon, suicidrisiko, behandle depresjon psykologisk og eventuelt medikamentelt ved alvorlig depresjon.

5 Avhengighet Toleranseutvikling, øket mengde/minsket effekt Abstinenser? Symptom etter avsluttet kur, selvmedisinering Ny kur tidligere enn planlagt? Øket mengde, færre pauser Prøvd å stoppe? Ønsket over tid å stoppe. Mye tid leggs på bruken/hente seg inn Andre aktiviteter minskes, sosialt, arbeid, fritid Bruker på tross av negative konsekvenser? ICD-10 F55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende stoffer. Steroider heller hormoner.

6 Avhengighet Kanyama % av bruker utvikler avhengighet, kronisk bruk AAS på tross av alvorlige negative konsekvenser Avhengige bruker større doser, fler preparater samtidig, fler og lengre kurer, mer aggresjon, er eldre, har mer muskler, oftere atferdsforstyrrelse, bruker oftere andre rusmiddel, betydelig økt forekomst av opiatbruk/avhengighet. Hypotese AAS påvirker endogene opioider. Opiatavhengige har økt forekomst av tidligere bruk AAS. Avhengighetsproblemer ventes øke. Oppstår ofte etter 30 års alder. Spridd bruk ble vanligere først fra 80-talet

7 Avhengighet Hamstrer selvadministrerer AAS, noen til de dør, tyder på direkte belønning. Naltraxone (opiat antagonist) stopper selvadministrering på hamstrer. Ruth Wood. Muskeldysmorfobi økt faktor ved debut men ikke for avhengighet. Kanayama 2009 Hypotese om biologisk sårbarhet for abstinenser som risikofaktor Kanayama 2009 Personlighet antisosial, atferdsforstyrrelse, problem med risiko/beslutning, frustrasjonstoleranse, impulsivitet. Kanayama 2009

8 Hamster som selvinjiserer

9 Faktorer å behandle Kanayama m fl 2010 Effekter på kroppen, selvfølelse, kroppsbilde, muskeldysmorfobi anabole effekter Abstinenser androgene effekter-hormonsystemet, depresjon mm Hedonisk effekt, økt selvfølelse, aggresjon, omnipotens mekanismer delt med andre rusmiddel, belønningssystemet

10 Modell hva predikerer fortsatt bruk Hildebrandt m fl 2006 Muskelmasse øker gir positiv forsterkning Psykologiske fordeler gir positiv forsterkning. For eksempel bedre selvfølelse, oppleve ha mer makt over andre, bedre konsentrasjon. Sideeffekter nøyd med gir positiv forsterkning. For eksempel økt sekslyst Sideeffekter ikke nøyd med egenmedisinering tilfredstillelse gir negativ forsterkning. For eksempel søvnvansker medisineres vekk, gir opplevelse av kontroll, mestring og av å besitte viktig kunnskap

11 Paranoide tanker Kan slite med paranoide tanker, ev vrangforestillinger. Kan ta tid før behandler får vite om. Krever god allianse. Opplevelser av trussel. Indre tilstand kan være preget av fantasier, mistolkninger av virkeligheten. Kan lede til sinne, patologisk sjalusi. Kognitiv psykoterapi er virksomt men hvis virkelighetskontakt mistes kan trenges antipsykotika.

12 Forteller ofte ikke om bruken Ofte sterke benektelseprosesser kulturen? Sterk psykisk lengten etter velbefinnende. Trening som noe sunt -paradoks Utfordring å gi behandlingstilbud innenfor rusmiddeltilbud. Behov av atskilt tilbud i vært fall ved start. Ønske fra bruker. (Stavanger uteseksjonen) Lav grad av konfrontasjon i begynnelsen grunnet forsvar, motstand, selvfølelse

13 Behandle avhengighet/bruk AAS med samme psykologiske metoder annen avhengighet/ bruk av rusmiddel har gitt gode resultat på flere hold Motivasjonens faser Føroverveielse Overveielse Beslutning, forberedelse Handling Vedlikeholdsfase

14 Kognitiv modell Avhengighet/ skadelig bruk

15

16 Muskel dysmorfobi Megarexi (omvend anorexi), ikke i norsk diagnose system men kan klasses under Dysmorfobi F45.2 Opptatthet av en oppfattet defekt når det gjelder egen kropp som gir betydelig stress eller nedsetting i funksjonsnivå, når defekten er enten innbilt eller sammenlignet med stressnivå ubetydelig Påvirkning fra kulturen

17 Muscle dysmorphia Deler delvis trekk med OCD. Responderer godt på kognitiv psykoterapi. Responderer på SSRI. Kan ha psykotiske trekk men er også da mer lik OCD enn psykoselidelser, responderer ofte bedre på SSRI enn antipsykotika. Biologisk sårbarhet forsterket av sosiokulturelle faktorer som får personen å fokusere på aspekter av kroppen (Kanayama, 2011)

18 Skam - kropp

19 Muscle dysmorfia (Kanayama 2011) Oftest men ikke alltid menn Opptatt av å ikke være tilstrekkelig muskuløse Tvangsmessig trening Fortsatt ser seg som små også om de er store Underdiagnostisert - forteller ofte ikke Unngår situasjoner der de blir sett delvis uten klær Ikke i Asia (liksom bruk av AAS) Koplet til lavere livskvalitet, suicidforsøk, bruk av AAS

20 Olivardia m fl forskning body image 2004 Betydelig misnøye med egen kropp vanlig hos amerikanske menn. Relatert til depresjon, spiseforstyrrelser, bruk av bla AAS, lav selvfølelse Å tru at man har mindre muskler enn man har var viktig faktor koplet til depresjon Menn trudde kvinners ideal innefattet mer muskler enn kvinners virkelige ideal Valgte for seg selv ennå større ideal enn kvinners ideal. Hypotese: andre menns synspunkter, hierarki, maskulinitet. Stort gap mellom realitet og ideal. Å være nøyd med egen kropp koplet til god selvfølelse

21 Pope m fl 2005 Sammenlignet med andre typer av BDD har de med muskeldysmorfobi fler suicidforsøk (50% hatt suicidforsøk), dårligere livskvalitet, mer bruk av rusmiddel og AAS. Mange med muskeldysmorfobi også opptatt av hår, hud

22 Likheter spiseforstyrrelser Stort fokus, mye energi på å forandre kroppen, må gjøre kraftfulle oppofringer. Vrangforestilling om kroppen. Har ofte klær som dekker kroppens form Innvirkning sosial fungering. Kan pendle mellom å være nøyde med kroppen og ikke nøyde. Kan tilbringe mye tid foran speilet Fiksering kring mat Ofte usikkerhet kring eget verdi. Avhengige av andre for å få bekreftet sitt verdi. Stoler mer på andres vurdering av sitt eget verdi som menneske. Narsissistiske forsvar kan hindre det å søke hjelp.

23 Vanlig ved spiseforstyrrelser Aleksitymi Ubevisst om følelser, finner ikke ord for følelser Utagere for å bli kvitt vanskelige følelser vanlig å spise, drikke, røyke, bruke rusmiddel. Vanemessig utagering blir problem, blir ikke bevisst om det virkelige problemet/følelsen men om et overveldende behov av medisinering, mat, tobakk, alkohol, rusmiddel, bli tynn, bli stor Emosjoner i grunnen psykosomatiske, støter bort den psykiske delen blir den fysiske kvar (McDougall, Joyce, 1989)

24 KBT Muscle Dysphoria Grunnantakelser i forhold til kropp/selv, automatiske tanker Problematiske situasjoner, konkretisere, utforske og gå på dypet først, ideosynkratisk betydning Utfordre Unngåelse, sikkerhetsatferd Realitetsorientere kroppsoppfatning Eksponering, atferdseksperiment Fobi for å være tynn (motsatt mott anoreksi vektfobi) Overopptatthet av trening, kosthold, kosttilskudd, AAS. Skape plan for trening og kosthold som er rimelig Tankefokus metakognitive teknikker

25 Kroppsdysmorfobi

26 Personlighet Personlighet motiv eller konsekvens Studier viser bruk gir økt voldsrisiko, personlighetsforandringer med økt aggresjon, sies ofte det forsterker den du er Kan og tiltrekke personlighetstyper som foretrekker styrke, forakter svakhet AAS kan øke følsomhet for kortsiktig belønning og minske følsomhet for straff.

27 Overrepresentasjon personlighetstrekk fra kluster B Narsissistisk (Moberg & Hermansson 2006) Antisosial (Kanayama m fl) Gradert forskjell Individuelle forskjell Gjelder ikke alle

28 Øvrige tilbud behandling Familiesamtale Parsamtale Pårørendesamtale, viktig med støtte til pårørende Lette på trykket Bli bekreftet i det at det er en vanskelig situasjon å være i, bli sett Få informasjon, råd, hjelp til selvhjelp Ev formidle kontakt krisesenter Gruppetilbud møte andre i samme situasjon

29 Takk for meg Camilla Wahlfrid Psykolog Haugaland A-senter