FINANSNYTT. FinTech. Egenkapitalbeviset - et godt instrument for både utsteder og investor? Norske banker mot fusjons og oppkjøpstrømmen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINANSNYTT. FinTech. Egenkapitalbeviset - et godt instrument for både utsteder og investor? Norske banker mot fusjons og oppkjøpstrømmen"

Transkript

1 FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG # 2 September 2015 FinTech Egenkapitalbeviset - et godt instrument for både utsteder og investor? Norske banker mot fusjons og oppkjøpstrømmen Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov Utfordringer innen innskuddspensjon

2 Leder Når dette leses så håper jeg at alle trofaste (og eventuelle nye) lesere av Finansnytt har en lang, god og velfortjent sommerferie bak seg. Høsten er her og det er tid for å rette blikket fremover! Rammebetingelser er i stadig endring. Vi har her i Finansnytt (til kanskje det kjedsommelige) til stadighet både skrevet om og fokusert på en rekke regulatoriske endringer. Disse har i stor grad hatt preg av internasjonal regelverksutvikling. I løpet av våren og forsommeren har en rekke norske regulatoriske dokumenter blitt publisert, dels med særnorske bestemmelser som for eksempel forskriften om boliglånspraksis og dels med forslag til praktisering, tolkning og implementering av norsk regelverk. Vi skriver om slike endringer i denne utgaven av Finansnytt også. Men vi lovet i forrige nummer at vi skulle vri vårt fokus mot andre områder enn bare det regulatoriske. Og vi holder hva vi lover! Man kan nå kanskje si at det er endringene i andre rammebetingelser enn de rent regulatoriske som er eller i det minste er i ferd med å bli de viktigste. Ringvirkningene av oljeprisfallet synes å bli stadig mer merkbart, selv om boligmarkedet på landsbasis ser friskt ut fortsatt. Arbeidsledigheten stiger. Utviklingen i det kinesiske aksjemarkedet kan skremme. De greske gjeldsforhandlingene sørget for spenning i finansmarkedene gjennom sommerukene. Men det makroøkonomiske bildet er ikke svart-hvitt. Enkelte bransjer (som turistnæringen og fiskeoppdrett/-eksport) har glede av fallende kronekurs. Og det samme gjelder for visse landsdeler (særlig da kanskje den nordligste, der turisme og sjømat er viktige bransjer). Som følge av både makroøkonomiske og regulatoriske endringer kan effektiv tilgang på kapital ha stor betydning for finansbransjen. Vi har derfor i denne utgaven av Finansnytt satt fokus på egenkapitalbeviset som instrument for sparebanknæringen. En rammebetingelse trumfer dog alle andre over tid! Og slik har det nok alltid vært vil jeg påstå (selv om jeg ikke kan føre vitenskapelig belegg for påstanden). Ingen endringer kan vel over tid sies å være opphav til så store endringer for privatpersoner eller bedrifter, enten direkte eller indirekte, som teknologiske nyvinninger. Tenk bare på banale eksempler som hjulet, krutt og sprengstoff eller lyspærer, mer avanserte oppfinnelser som forbrenningsmotoren (og dermed både fly og biler), datamaskinen og mobiltelefonen. For finansbransjen var vel oppfinnelsen av betalingsmidler den første skjellsettende begivenheten. Ulike former for finansiell teknologi (FinTech) er foreløpig det siste i denne rekken. Og utviklingen innenfor FinTech vil nok være vel så viktig for de tradisjonelle finansinstitusjonenes overlevelsesevne over tid som de regulatoriske endringene. Det påstås at innovasjonskraften innenfor finans på tidlig 2000-tall var fokusert mot regulatorisk arbitrasje. Nå har innovasjon i bransjen fokus på utnyttelse av den digitale teknologien. Vi har satt fokus på det temaet også i denne utgaven av Finansnytt! God lesning! Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, Head of Financial Services

3 FINANSNYTT INNHOLD FinTech Digitalisering utfordrer måten banker er skrudd sammen på Teknologi driver utviklingen Videreutvikling av Norsk Betalingsinfrastruktur Egenkapitalbeviset et godt instrument for både utsteder og investor? Norske banker mot fusjons- og oppkjøpsstrømmen Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov Renterisiko i bankporteføljen Nasjonal regelverksutvikling IFRS-rapporterende forsikringskonsern og SII-prinsipper ved måling av forsikringsforpliktelser Utfordringer innen innskuddspensjon Høstjakta starter snart - Fokusområder for revisjonsutvalget

4 4 FINANSNYTT FINTECH Utviklingen i digital teknologi for finansielle tjenester også benevnt som FinTech kan komme til å fremstå som noe av det mest dramatiske og mest utfordrende som den etablerte finansbransjen har stått over for. I juni publiserte World Economic Forum rapporten "The Future of Financial Services. How disruptive innovations are reshaping the way financial services are structured, provisioned and consumed." Rapporten dekker alle deler av finansbransjen fra forsikring, via kreditt, betalingsformidling og sparing/plassering til verdipapirvirksomhet og finansiell infrastruktur. For de som ønsker å lese hele rapporten (og det er det faktisk verdt å gjøre!) fra World Economic Forum så finner man den her både i elektronisk format og i nedlastbart format: future-of-financial-services-2015/. Sentrale poenger i rapporten er: Innovasjon i finansbransjen er både bevisst og forutsigbar: dagens dominerende aktører vil mest sannsynlig bli angrepet der de største kildene til kundefriksjon sammenfaller med den høyeste lønnsomheten. Innovasjonene har størst effekt når de er plattformbaserte, dataintensive og krever lite kapital. De mest umiddelbare effektene vil komme i banksektoren, men de største effektene vil trolig finne sted innen forsikringsbransjen. De dominerende aktørene vil iverksette parallelle strategier der de aggressivt konkurrerer med de nye aktørene og samtidig utnytter eksisterende strukturer til å gi de samme nye aktørene tilgang til infrastruktur og tjenester Samarbeid mellom regulerende myndigheter, eksisterende aktører og de nye aktørene er påkrevet for å forstå hvordan innovasjonene endrer bransjens risikoprofil både i positiv og negativ retning Utviklingen vil ikke være en engangshendelse, men heller et kontinuerlig press for innovasjon som vil påvirke kundeadferd, forretningsmodeller og den langsiktige strukturen i finansbransjen. Kort oppsummert sier rapporten videre følgende om karakteristika ved innovatørene innenfor finans: 1. De lanserer meget fokuserte produkter og tjenester 2. De automatiserer og standardiserer høymargin-prosesser 3. De bruker data strategisk 4. De er plattform-baserte og krever ikke mye kapital 5. De samarbeider med de som nå dominerer markedet Kikker en seg rundt i markedet ser en mange nye produkter og tjenester, basert på digital teknologi eller FinTech om man vil. Kontaktløse kort, dvs at man kan gjennomføre betalingen ved å holde kortet mot en terminal i stedet for å dra kortstripen eller bruke chipe'en, eller tilsvarende bruk av NFC (Near Field Communication) med mobiltelefonen. Mulighetene til å betale uten kjennskap til mottagers kontonummer, bare man har vedkommendes mobilnummer. Ulike plattformer for CrowdFunding eller Peer to Peer-lending er andre utviklingstrekk vi ser innenfor kredittområdet. Her ser vi også bruk av andre prinsipper og metoder for kredittvurderinger og kredittscoring basert på store datamengder og sanntidsinformasjon. I den tredje verden har vi registrert løsninger der forsikring kan tegnes ved at med sin egen mobiltelefon skanner en strekkode på for eksempel en sekk med såkorn (og dermed få forsikring for årets avling) eller der kombinasjonen av skademelding på mobiltelefonen og satelittbilder gir grunnlag for skadeoppgjør ved naturskader (innenfor mikroforsikring). I atter andre land kan man få installert mekanismer i egen bil som gjør at rabatten på bilforsikringen øker når signalene bilen sender ut tilsier at kjøringen foregår pent og forsvarlig.

5 FINANSNYTT 5 Plattformer for både investeringsrådgivning og verdipapirtransaksjoner er også kjente fenomener. Så langt synes innovasjonene i stor grad å være rettet mot privatkundeog retailmarkedet, men tjenester for næringslivets aktører følger nok tett etter. Hva ISO20022 og Blockchain kan bidra med i så henseende er interessante fremtidsperspektiver. Mange av løsningene man ser er spennende og snedige, men utløser samtidig både ettertanke, betenkeligheter og utfordringer. Personvern og privatlivets fred er en side av saken sett i et kundeperspektiv. På den annen side så får kundene også en rekke fordeler: økt tilgjengelighet, raskere og bedre service, samt trolig også bedre priser. For eksisterende aktører i bransjen representerer utviklingen en vesentlig trussel mot forretningsmodeller, vekst og lønnsomhet. Den nye teknologien øker antallet potensielle aktører, øker transparensen i markedet og ikke minst utfordrer etablerte forretningsmodeller med både nye distribusjons- og kommunikasjonskanaler og med mer effektive prosesser. Utviklingen representerer potensielle sikkerhetsmessige og regulatoriske utfordringer. Selv om ny teknologi har sikkerhetsmessige utfordringer blant annet fordi man dels beveger seg ut i nytt og ukjent terreng så medfører utviklingen også muligheter for at teknologiske nyvinnger gir økt sikkerhet. Utviklingen åpner videre opp for spennende perspektiver for risikostyring. For eksempel baserer en rekke av de nye aktørene seg på betydelige datamengder, kilder fra sosiale media og sannstidsbasert informasjon for sine kredittvurderinger i stedet for historisk statistikk om betalingsadferd, yrke, inntekt og formue. Det vil bli spennende å se over tid hva som er mest treffsikkert! Å skape verdier ut av den digitale utviklingen handler dog ikke bare om innovasjonskraften. Det handler minst like mye om evnen til å implementere dette i forretningsmodellen og det ledelsesmessige. I boken "Leading Digital. Turning technology into business transformation" hevder Westerman, Bonnet og McAffe at de som er gode på innovasjonen får bedre omsetningsutvikling enn gjennomsnittet, men svakere lønnsomhet. For å lykkes både med omsetning og lønnsomhet må man både være innovative og samtidig sørge for å integrere dette i det ledelsesmessige og forretningsmessige.

6 6 FINANSNYTT Digitalisering utfordrer måten banker er skrudd sammen på Regelverkene som regulerer bankdrift blir stadig mer krevende, men det har aldri vært enklere å sette opp en bank. Samtidig truer FinTech med å snu stadig flere deler av bankdriften opp-ned. Bør banksjefer være bekymret, spør vi Christoffer Hernæs i Sparebank 1 Gruppen i samtale med KPMGs Are Jansrud. Christoffer Hernæs er direktør i Sparebank 1 Gruppen, hvor han jobber med strategi, innovasjon og analyse. Med utspring i en personlig entusiasme for teknologi, har han over årene utviklet en yrkesmessig interesse for ny teknologi relatert til finanssektoren såkalt FinTech. Først og fremst handler jobben hans om at Sparebank 1 Gruppen skal vite å forholde seg til den FinTech FinTech slår sammen ordene "Financial technology" i et begrep som vanligvis betegner oppstartsselskaper som ønsker å bruke programvare eller moderne teknologi til å lage nye produkter eller tjenester som utnytter huller, mangler eller ineffektiviteter hos banker eller finansselskaper.

7 FINANSNYTT 7 stadige strømmen av nyvinninger som kommer fra alle kanter, men siden han er en skrivefør mann, kan også vi andre følge mye av det han lærer og erfarer på Twitter, Facebook og LinkedIn samt på hans egen blogg (hernaes.wordpress.com) eller andre nettsteder (som www. techcrunch.com og e24.no). Han og KPMGs egen ekspert på bank- og finansbransjen, Are Jansrud, satte seg nylig ned for en prat om utviklingen i dette segmentet. Jeg har fulgt bloggen din en stund, og finner mye spennende der. Hva var det som vekket din interessere for alt dette med FinTech? Akkurat nå endrer teknologi finansbransjen på utrolig fascinerende måter. Praktisk talt hver eneste dag dukker det opp nyvinninger som påvirker hvordan bransjen kan håndtere regulatoriske forhold, forbrukeratferd og så videre. Jeg begynte å blogge om dette mest for å lære selv. Når man skal kunne forklare en sak til andre, må man nemlig forstå det virkelig godt selv. Sett at du møter sjefen i en ellers veldrevet lokalbank, og han spør deg hvorfor FinTech er noe han bør vie oppmerksomhet. Hva svarer du da? Digitalisering er egentlig noe bankene har holdt på med det i minst år, men nå har det nådd et nivå hvor det i bunn og grunn utfordrer hvordan banker er skrudd sammen. Derfor er det essensielt å følge ekstra godt med. Hva er etter ditt skjønn de viktigste utviklingstrekkene i dette segmentet? Payments har vært det lenge. Spesielt i fremvoksende markeder, hvor man nå går fra en kontantdrevet økonomi rett over på mobil betaling og hopper over alt det vi har drevet med de siste 100 årene. Helt riktig. Men går du ordentlig dypt ned i denne verdikjeden har du sanntidsbetalinger, som er veldig interessant for handelsfinansiering. Alle bedrifter med store, globale verdikjeder har mye bundet arbeidskapital fordi de finansielle verdikjedene beveger seg tregere enn de fysiske når varer skal fraktes langt nok. Der har du både det som skjer rundt ISO20022 og hvordan blockchain kan brukes for å skape mye raskere prosessering. Finansbransjen må bli en global sanntidsoperasjon. Dagens verktøy for finansielle, grensekryssende transaksjoner er trege og dyre her vil det skje veldig mye. Et annet, kjempeinteressant område er peer-to-peer lending, hvor det virkelig store potensialet ligger i SMB-segmentet. Bankenes kredittvurderingssystemer har ennå ikke tatt inn over seg at hvordan nye bedrifter startes nå i forhold til hvordan det ble gjort for 100 år siden; de vil helst ta pant i ting som fast eiendom, produksjonsmateriell eller andre fysiske gjenstander før de yter noe lån. Her kommer p2p-lending inn eller "marketplace lending", som mange nå heller kaller det. Slike lån er faktisk blitt en

8 8 FINANSNYTT ny investeringsklasse; i USA står institusjonelle investorer allerede bak 80 prosent av alle slike lån. Mye av verdien i p2p-plattformene ligger i kredittmodellene, og det er kanskje de som burde skremme bankene mest. Banker er vant til å vurdere historiske data for å avgjøre hvilke søkere som får lån, mens utfordrerne bruker prediktive analyser gjort på sanntidsinformasjon. Hva en 34-åring gjorde for 10 eller 20 år siden sier kanskje ikke all verdens om hva han vil gjøre fremover. Men en modell som derimot ser på hva han gjør nå hvilke sosiale medier han er aktiv på, hva slags bilder han legger ut, hvordan LinkedIn-profilen hans ser ut, vennene hans på Facebook det kan vise seg å gi langt mer presise vurderinger. Det fremstår for meg som nyvinninger hittil har vært rettet mot forbrukere og sluttkunder, mens tjenester mot bedriftsmarkedet har hengt etter? Bedriftsmarkedet er nok mindre synlig, mindre sexy, men potensialet er nok mye større. Én ting er SMB-markedet, som i dag er litt "under-banked". Veldig mange av de globale bankproduktene er tilpasset store, globale aktører, men nå til dags kan vi se at mange bedrifter i SMB-segmentet kan ha kunder over hele verden og får samme behov som de virkelig store bedriftene; cash pool-løsninger, cross-border payments, behov for trade finance, alle disse produktene som jeg knapt kan de norske navnene på en gang. Ved å bruke teknologien på en ny måte, kan bankene her på en lønnsom måte nå helt nye kundegrupper med slike produkter. Det er mange som bruker begrepet disruptiv teknologi for tiden. Er det fair å si at kanskje ikke alle har forstått det like godt? Det kan nok hende, men det er egentlig ikke særlig vanskelig. Det handler om at en ny aktør kommer med et produkt eller en tjeneste som strengt tatt er litt dårligere enn bransjestandard, men til en del av markedet som i dag er "under-served". Ta USA for eksempel, hvor det er mange som ikke kan eller får benytte tradisjonelle banktjenester. Det er lett for bankfolk som ser på nye tjenester som tilbys i dette segmentet og tenke "her er da vel ikke sikkerheten god nok" eller "dette er jo ikke et ekte bankprodukt" og konkludere med at dette ikke er noe å bekymre seg over. Men nettopp dette kan være morgendagens plattformer spesielt for tjenester i grensesnittet mot kundene. De som skaper seg en tydelig posisjon i kundegrensesnittet i dag vil ha en gavepakke når EUs andre direktiv for betalingstjenester (PSD2) slår inn for fullt og forbrukerne kan plukke og mikse betalingsprodukter etter eget forgodtbefinnende. Norge har ligget langt fremme på digitalbank, delvis på grunn av spleiselag-mentaliteten, blant annet i det som tidligere var Bankenes betalingssentral. Men nå eies flere slike institusjoner lenger av bankene hva kan det ha å bety for bankenes evne til å henge med teknologisk? Det norske bankvesenet har fått til mye nettbanker, interbanksamarbeidet, firepartsmodellen alt det der har vært en bragd, men det har en bakside. Vi lener oss gjerne tilbake og smiler av amerikaneres sjekkbruk, men det er bare én del av det amerikanske markedet. Andre steder bruker de langt mer avanserte betalingstjenester enn våre. Hvis Norge virkelig er så flinke, hvorfor er vi da sist i Skandinavia på vei mot sanntidsbetalinger? Nets er ute av bankenes eie, og snart vil kontraktene som bankene har med dem begynne å løpe ut det blir interessant. Mange snakker om Norges dyktige FinTech-miljøer og spennende muligheter på denne fronten om det ikke blir "den neste oljen", burde det være mulig å skape noen interessante åpninger?

9 FINANSNYTT 9 Det er mange som jobber med dette; Næringsdepartementet, Abelia, IKT Norge og Innovasjon Norge, og Norge har absolutt et godt utgangspunkt og en god infrastruktur for å gjøre spennende ting. Men FinTech-investorer i London og USA tenderer til å se Skandinavia samlet. Det er FinTech-selskaper i Skandinavia, men svenskene ligger en hestelengde eller to foran Norge Svenskene har noen lokomotiver, som Klarna, izettle, Behaviosec, Trustly, PayEx, for å nevne noen. I Norge er fokus litt mer snevert vi er gode på sikkerhet, det har vi alltid vært. Zwipe er et kjempe-eksempel, de har en lav-energi fingeravtrykksteknologi som er veldig spennende. Mastercard har kjøpt denne teknologien, og i flere land tilbyr de nå betalingskort hvor kundene holder tommelen over en sensor på kredittkortet idét man sveiper det over betalingsterminalen veldig kul løsning. Det er vel også verd å nevne selskaper som QuantAlliance og Edgefolio, som jobber med interessante tjenester opp mot algoritmetrading og for institusjonelle investorer. Jeg heier på at Skandinavia sett under ett kan bli en "FinTech Hotspot" i verden. Kan du tegne oss et bilde av fremtidens bank? Kanskje er den ikke en bank i det hele tatt? Komplett og Norwegian har jo startet banker og til og med forsikringsselskap. Alt man i vår tid behøver for å starte og drive en bank er nok penger, distribusjonskraft og en merkevare som inngir tilstrekkelig kjennskap og trygghet hos sluttbrukerne. Selv compliance-krav kan du få oppfylt som en kjøpt tjeneste. Det er et paradoks at på den ene siden blir regelverkene som regulerer bankenes virksomhet stadig mer krevende, mens det på den andre siden er enklere å sette opp en bank enn noensinne. Dette er en vanskelig spissrotgang for bankene med alt av systemer og kompetanse de bygger opp, kan de føle seg overdrevent trygge på at virkeligheten og Finanstilsynet vil treffe nye aktører midt i fleisen. Det vil alltid være områder hvor det er mulig for utfordrere å presse seg inn mellom regulatoriske siloer. Klarna er et veldig godt eksempel på et selskap som med sine betalingstjenester har lyktes veldig godt med å utnytte nettopp en slik åpning. Det var kanskje ikke så elegant og selvsagt da de begynte i 2005, men nå har de 35 millioner brukere, ansatte i 18 land, og håndterer transaksjoner daglig. P2P Case Study: LendingClub (USA) LendingClub er et amerikansk foretak innen p2p-lån, notert på Wall Street og underlagt børsens krav til rapportering og transparens. Når man tar opp lån der, skjer det egentlig gjennom at WebBank i Utah utsteder selve lånet, så kjøper Lending Club det og overfører det i sin balanse, før det omdannes til en "structured note" som selges til investorer, sier Hernæs. Han forteller videre at noen av disse er lånene er så attraktive at det er utviklet roboter automatiserte dataprogrammer som har til oppgave å finne de beste i dét de legges ut, og snappe opp mest mulig av dem. Etter hvert som låntageren betaler, går pengene aldri direkte til investoren, men til LendingClub. De tar så et mindre gebyr før de betaler pengene videre til investorene. Det er med andre ord ikke slik at markedsplassene står i midten og oppretter forbindelse mellom to personer hvor den ene låner av den andre. Det er på den ene siden mye mer finansielt elegant enn man egentlig skulle tro før man løfter på lokket, og på den andre siden vesentlig mindre komplekst enn hvordan man har forsøkt å gjøre dette tidligere, oppsummerer Hernæs.

10 10 FINANSNYTT TEKNOLOGI DRIVER UTVIKLINGEN I en undersøkelse KPMG har gjort blant banksjefer, fortalte de oss at det de frykter aller mest i markedet, er mer konkurranse fra nye lavkostbanker.

11 FINANSNYTT 11 Selv om banksjefene ser kompetansebehov og regulatoriske krav som de viktigste driverne for konsolidering fremover, mener rundt en tredjedel av dem at kostnadene forbundet med teknologiutvikling også kan spille inn. De fortalte oss også at nyvinninger innen mobilbank er det de teknologisk sett har mest fokus på. Hva tror du vil være viktigst? Går det an å si "ja takk, rubb og stubb"? Når compliance-kravene øker, må mange banker sette sine mest kompetente hoder på disse rapporteringsprosjektene, fordi Basel III, Solvecy II, MiFID 2, PSD 2 og alt dette er veldig intrikate greier som de er nødt til å forholde seg til. Det er derfor jeg snakker om digitalisering heller enn modernisering. Sistnevnte skjer i IT-rommet, hvor man får serverne til å gå effektivt og apparatet til å bare fungere. Digitalisering, derimot, går både på front-end den delen av nyvinninger som er synlig for brukeren og på forretningsmodell og produksjon, hvordan tjenestene leveres i bakkant. Noen mener at hver dollar benyttet på produktutvikling burde fordeles med 20 prosent på front-end, altså det som møter kundene, og 80 prosent på back-end, eller de bakenforliggende systemene. Det stiller jeg meg bak. Det er veldig lett å pøse på i front-end for å skape et inntrykk av at man holder seg i tet, men uten ordentlig systemer bak den fancy fronten skaper man seg egentlig bare en omfattende teknologisk gjeld på sikt. Tror du kanskje at mange norske banker gjør nettopp det sistnevnte? Noen, ja. Og langt på vei er det jo denne utviklingen som skaper åpninger for FinTech. Ta for eksempel valutahandel og utenlandshandel, og se på hvordan tjenester som TransferWise og CurrencyCloud prøver å effektivisere dette eller ta for den saks skyld BlockChain og Bitcoin, som er enda mer effektive teknologier for å løse samme problem. Poenget er at slike transaksjoner i dag er uhorvelig trege, vanvittig dyre og veldig komplekse. Det er en uimotståelig kombinasjon for alle som vil utvikle alternative løsninger. På sparesiden har man robotrådgivere som begynner å få fotfeste spesielt utenfor Norge, og med MiFid2 viser erfaringene i England at mange velger bort den tradisjonelle bankrådgiveren. For eksempel har veksten til NutMeg i UK vært helt fantastisk etter at MiFid2 ble innført. I Norge er kundenes lojalitet til sin bankene er veldig høy, men i mange andre markeder er dette en perfekt storm: Kundene driver det gjennom sin forventning om at bankene opprettholder en langt høyere innovasjonstakt, teknologien driver det gjennom å gjøre nye ting mulig, og regulatoriske myndigheter driver det gjennom å pålegge bankene ting som åpenhet, transparens og spesielle rutiner som må følges. Dette åpner en del "sweet spots" hvor alle disse tre kreftene treffer hverandre helt perfekt og det bare blir overmodent for å gjøre noe helt annerledes. Og hva blir da, etter ditt skjønn, de viktigste konkurrentene for bankene i en slik situasjon? Jeg ser to mulige scenarier som det ligger omtrent sterke argumenter bak. Hvis man tenker langsiktig, si i et tiårsperspektiv, kan man se for seg en konsolidering hvor de som i dag kaller seg globale banker virkelig lykkes med å bruke teknologi til å gjøre bankvirksomhet om til noe annet enn multinasjonalt spill som det i virkeligheten er i dag og etablerer prosesser og tjenester som virkelig er globale. Da kan man oppleve at det etablerer seg virkelig enorme, globale banker med skalafordeler nok til å tåle langt lavere marginer. Eller man kan se en fragmentering hvor det skapes rom for flere mindre nisjebanker, men hvor det også blir mulig å brande seg og gjøre ting på litt ulike måter. Etter mitt skjønn vil uansett fragmentering være det første som skjer. Det vil komme en rekke nye banker på det norske markedet i løpet av høsten, etableringstakten innen forbruksfinansiering er på høyde med hva den var vinteren 2007/2008, og da skjedde det jo noe ikke så lenge etterpå. Det blir interessant å se om noen av nykommerne vil ta steget fullt ut og etablerer seg som "ordentlige banker", altså at de tilbyr brukskonto, boliglån og slike ting det er nok begrenset hvor mange aktører det er plass til innen kort og forbrukslån. Den store frykten, som vel de fleste anerkjenner, er at bankene risikerer å miste grensesnittet ut mot kundene slik hotellene har opplevd med Hotels. com og delvis også Airbnb. Google er allerede litt i gang med det i Storbritannia, med en tjeneste de kaller Google Compare gir kundene mulighet til å sammenligne leverandører av bilforsikring. De har tilsvarende tjeneste i California, og der kan du faktisk også kjøpe forsikringen direkte gjennom Googles løsning. Da har du på det nærmeste overtatt hele kjøpsfronten, og dette har Google tydeligvis ambisjoner for. Allerede i mars i år hadde de lisens for å drive som forsikringsagent i 28 amerikanske delstater, nå kan det godt hende at det tallet er blitt høyere. Google Mortgage ønsker å tilby det samme for huslån. Nå kommer Google aldri til å bli en bank, men de kan likevel godt ha en tjeneste som de kaller Google Banking, hvor de eier og driver grensesnittet mot kundene så får heller andre banker levere selve tjenesten. Da spiller det ingen rolle for en kunden om tjenestene som sådan leveres av Sparebank 1, DNB, HSBC, eller en hvilken som helst annen bank kanskje en vi ikke har hørt om fordi den ennå ikke er startet. Det er også et annet poeng i dette. Hvis vi ser på hvordan stadig flere forsikringer selges nå; når du betaler en reise med kredittkortet ditt får du reisen forsikret, når du leier en bolig via Airbnb kan det følge forsikring med, og det finnes mange varianter av dette. Vi må huske på at produktene som bankene leverer eksisterer for å realisere noe annet, og hvis dette "noe annet" kan bake bankproduktene inn i sin leveranse, kan bankene ende opp utenfor loopen.

12 12 FINANSNYTT POSITION PAPER FRA BSK Videreutvikling av Norsk Betalingsinfrastruktur Som omtalt i flere andre artikler i denne utgaven av Finansnytt: det skjer spennende ting innenfor finansiell teknologi og ikke minst når det gjelder betalingsformidlingsområdet. BSK Bankenes Standardiseringskontor har i sommer publisert et position paper under tittelen "Continuous development of the Norwegian payment infrastructure". BSK har gjennomført en diskusjon om hva som er egenskaper ved fremtidens infratruktur. Paperet oppsummerer diskusjonen, og er organisert i fire kapitler: En beskrivelse av nåværende situasjon En oversikt over drivkrefter En vurdering av ønskede egenskaper ved infrastruktur for betalingsformidling En overordnet prosess og aktiviteter for å drive utviklingen i ønsket retning Sentrale drivkrefter som er identifisert av BSK omfatter blant annet endringer i den innenlandske styringsstrukturen på feltet (noe som blant annet omfatter alt fra bankenes salg av Nets til økende grad av EU-reguleringer med nasjonale konsekvenser), konsolidering blant aktørene i markedet, globaliseringen, kundenes behov, realtidstjenester, nye aktører som entrer markedet og overvåking i forhold til terrorfinansiering. Du kan finne dokumentet her: https://www.bsk.no/media/19958/ positionpaper-final.pdf

13 FINANSNYTT 13 Få KPMGs ekspertise på din ipad Med KPMGs app for ipad kan du lese våre publikasjoner og få eksperthjelp når som helst og hvor som helst Last ned app på kpmg.no

14 14 FINANSNYTT Egenkapitalbeviset et godt instrument for både utsteder og investor? Norske sparebanker har over mange år hatt anledningen til å utstede egenkapitalbevis. I skrivende øyeblikk har 32 av landets sparebanker benyttet denne muligheten. Av disse har 19 av bankene valgt børsnotering. I en stadig mer omskiftelig og krevende verden kan rask tilgang på ny egenkapital fra finansmarkedet være en verdifull opsjon. Samtidig er dette et instrument som bidrar til at sparebanker kan bevare viktige deler av sin egenart. Egenkapitalbeviset kan være et hensiktsmessig instrument for banker som raskt vil øke sin egenkapital, enten for å utnytte markeds- og vekstmuligheter eller for å kunne tilfredsstille regulatoriske krav uten å begrense eller redusere sitt forretningsvolum. Instrumentet kan også bidra til å gjøre det mulig å ta del i strukturelle endringer i bransjen. Det å få eiere kan dessuten både knytte lokalmarkedet og kundene nærmere banken "sin" gjennom eierskap, øke oppmerksomheten omkring banken og stille økte krav til ledelsen mht effektiv og lønnsom drift. På den annen side skal det selvsagt ikke legges skjul på at det å bli en egenkapitalbevisbank, og særlig gjennom en børsnotering, øker kravene til banken og bankens eksterne rapportering. Deler av overskuddet må, eller bør i hvert fall, deles ut som utbytte i stedet for å brukes til å bygge soliditet og fundament for videre vekst. For investorene har egenkapitalbeviset primært blitt betraktet som et utbyttepapir, og et papir som sammenlignet med aksjer har en ekstra beskyttelse i form av at sparebankens fond dekker tapene før det spises av egenkapitalbeviseiernes kapital. På den annen side har nok det gjennomsnittlige egenkapitalbevis svakere likviditet enn børsaksjer flest. Den såkalte "utvanningseffekten", dvs at utdelingen av utbytte til eierne, bidrar til å redusere eiernes andel av fremtidige overskudd og dermed fremtidige utbytter. Som egenkapitalbeviseier er dessuten "eiermakten" mye mindre enn den er for aksjonærer. En særstilling ellers med egenkapitalbevisene er at mens privatpersoner eier ca 4% av den samlede markedsverdien av aksjer på Oslo Børs, så eier de 22% av den samlede markedsverdien av egenkapitalbevisene. Også verdipapirfond og private foretak eier en klart større andel av den samlede egenkapitalbevisverdien enn de gjør når det gjelder aksjer. Motposten er vesentlig lavere eierandeler fra offentlig sektor og utenlandske investorer. I denne temadelen av Finansnytt som handler om egenkapital bevis vil vi på de neste sidene dele refleksjoner fra banker som allerede har utstedt egenkapitalbevis.

15 FINANSNYTT 15 Navn Aurskog Sparebank Børsticker AURG Cultura Sparebank Grong Sparebank Helgeland Sparebank HELG Hjelmeland Sparebank Høland og Setskog Sparebank Indre Sogn Sparebank Jæren Sparebank HSPG ISSG JAEREN Kvinesdal Sparebank Lofoten Sparebank Melhus Sparebank MELG Nesset Sparebank Sandnes Sparebank Skue Sparebank SpareBank 1 BV SADG SKUE SBVG SpareBank 1 Hallingdal Valdres SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge NTSG RING MING NONG SpareBank 1 Nordvest SpareBank 1 Telemark SpareBank 1 Østfold Akershus SOAG Sparebanken Din Sparebanken Møre MORG Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Sør Sparebanken Vest Sparebanken Øst SOR SVEG SPOG Sunndal Sparebank Totens Sparebank TOTG Aasen Sparebank

16 16 FINANSNYTT Erfaringer fra utstedere: Sunndal sparebank banksjef Johnny Engdahl Hvorfor har banken valgt å utstede egenkapitalbevis? Gitt bankens strategi om videre vekst, samt regulatoriske krav og forventninger i markedet til ren kjernekapital, var det naturlig for oss å vurdere utstedelse av egenkapitalbevis. Hva er erfaringene så langt? Hva har vært bra og hva har eventuelt vært mindre bra? Erfaringene så langt er bare positive. Alle deler av prosessen, fra oppstart i forkant til gjennomføringen, har gått veldig bra. Det var viktig å sette av tilstrekkelig tid til å prate med potensielle investorer. I dag har jeg problemer med å se noe negative forhold. Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å børsnotere bevisene? Gjennom samtale med andre banker som har unoterte bevis ble flere faktorer vurdert. En børsnotering ville ført med seg mye ekstra arbeid både internt og eksternt. Forhold som likviditet i egenkapitalbevisene samt emisjonsbeløpets størrelse tilsa at vi ikke børsnoterte bevisene. Videre ønsket banken fortrinnsvis lokale egenkapitalbeviseiere. Hva er de viktigste interne konsekvensene av å bli egenkapitalbevisbank? Bankens ledelse og styre har fått enda mer fokus på inntjening. Videre ser vi en profesjonalisering av bankdriften, og spesielt vår kommunikasjonen ut mot markedet. Utstedelse av egenkapitalbevis har også gjort det mulig å vokse mer på utlån til bedriftsmarkedet i tråd med strategien vår, og det er gledelig å se at denne veksten har kommet. Hva er de viktigste effektene av utstedelsen i forholdet til kundene og eventuelt andre eksterne interessenter? Den viktigste effekten ser vi på bedriftsmarked, hvor bankens kapitaldekning er viktig. Videre ser vi at prosessen har bidratt til å knytter kunder og lokalmiljøet sterkere til banken. Banken vet hvem som eier egenkapitalbevis, og limet er ganske sterkt sammenlignet med obligasjonsmarkedet. Når det gjelder funding, kan egenkapitalbevis være med på å gi banken et lavere risikopåslag. Hvordan er likviditeten / omsetningen i bankens bevis, og hva har dere gjort for å bidra til å skape et mest mulig likvid marked? Vi opplevde en god overtegning da egenkapitalbevisene ble utstedt, og derfor fikk vi etablert et annenhåndsmarked relativt fort. Likviditeten og kursutviklingen i bevisene har vært meget bra. Banken har vært tydelig overfor investorene om at de bør ha et langsiktig perspektiv og at egenkapitalbevisene er et utbyttepapir. Forstanderskapet vedtok

17 FINANSNYTT 17 en fullmakt med tilbakekjøp av inntil 10 %, og banken kunne derved tre inn og løfte ut noen av de store investorene om de skulle ønske det. Vi anser en slik fullmakt som veldig viktig, og slikt må vurderes tidlig i prosessen når en skal utstede egenkapitalbevis. Har dere noen gode råd til banker som tenker på å gjennomføre en slik emisjon? Vi anbefaler en prosess med bredest mulig involvering, det er et viktig kriterium for å lykkes med emisjonen. Videre må hele styret forstå hvilke utfordringer banken står ovenfor. Når det gjelder tidspunkt og tidsperspektiv for utstedelse, besluttet styret å utrede saken i oktober 2012, før forstanderskapet i desember 2012 vedtok å utstede egenkapitalbevis. Tegningsperioden var i april 2013, og i slutten av den måneden ble emisjonsbeløpet innbetalt. Vi valgte å legge årsregnskapet til grunn, og april måned ble da et naturlig tidspunkt for oss å gjennomføre emisjonen på. Vi mener at følgende forhold er forutsetninger for å lykkes ved utstedelse av egenkapitalbevis: At banken kan vise til gode resultater/ EK-avkastning de siste 3-5 årene At banken har et godt omdømme lokalt (det vil gjøre prosessen enklere) Undersøke i lokalmarkedet om det finnes kapital til å gjennomføre emisjonen Offensiv lokal markedsføring

18 18 FINANSNYTT Erfaringer fra utstedere: Sparebank1 NordVest adm.dir Odd Einar Folland og finansdirektør Steinar Sogn Hvorfor har banken valgt å utstede egenkapitalbevis? Opprinnelig var målet å bygge kapital for de ventede, regulatoriske endringene, men også for å posisjonere oss dersom det dukket opp oppkjøpscase. Banken hadde allerede vokst mye (snitt 14% årlig vekst fra ), noe som hadde tæret på bankens kapasitet for videre vekst. Videre var det en måte å tilknytte seg viktig regional kapital og bygge nettverk med foretak og miljøer som banken ikke nødvendigvis hadde kundeforhold til allerede. Hva er erfaringene så langt? Hva har vært bra og hva har eventuelt vært mindre bra? For administrasjonen var selve prosessen enda mer tidkrevende enn forventet. Banken opplevde god støtte fra tilrettelegger, men på grunn av at denne emisjonen ikke var rettet mot børsnoterte bevis så krevde det desto mer innsats bra banken selv mot egne, lokale markeder. Da tok det tid både å holde roadshow med presentasjoner og sikre at hver enkelt investor ble håndtert på en forsvarlig måte. Emisjonen har nok økt oppmerksomheten rundt banken i lokalmarkedet. Vi var litt uheldige med timingen, og fikk hentet inn ganske mye mindre enn vi hadde håpet. Fordi man i emisjonsperioden kunne kjøpe andre sparebankpapirer til en lav kurs, måtte vi spille på det lokale/regionale og den sjeldne muligheten til å komme inn på eiersiden i en større regional sparebank. Sett i etterkant er vi fornøyd med at vi tross alt fikk hentet inn 120 MNOK i et til dels vanskelig marked. Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å børsnotere bevisene? I en første fase har børsnotering ikke vært nødvendig for å oppnå de mål man hadde lagt til grunn for emisjonen. Børsnotering har likevel hele tiden vært et mål på lengre sikt, men da må markedsforholdene ligge til rette for å kunne oppnå riktig prising. Hva er de viktigste interne konsekvensene av å bli egenkapitalbevisbank? Emisjonen har eksponert administrasjonen for nye interessentgrupper, og virker således skjerpende på områder man uansett ville ha jobbet med. Når vi har fått inn en ekstern eiergruppering blir avkastningen i enda større grad satt på sakskartet, og det samme gjelder fokus på kvalitet i alt av leveranser. Det har oppstått nye behov for rapportering og oppfølging, men det vil vi nok først for alvor merke når/hvis bevisene blir børsnoterte. Hva er de viktigste effektene av utstedelsen i forholdet til kundene og eventuelt andre eksterne interessenter? Banken ønsket seg regionale investorer fremfor storkapital fra Osloregionen, og solgte seg hele tiden

19 FINANSNYTT 19 ØKONOMI inn det regionale målet også ovenfor garantikonsortiet. Nå som mange av investorene er kunder i andre banker, presses vi i større grad til å jobbe utenfor vår eksisterende kundebase. Banken har organisert denne type investorpleie gjennom periodiske oppdateringer og møtepunkt for egenkapitalbeviseierene. Det er også gjort faktiske nyansettelser for å styrke kompetanse og kapasitet inn mot de nye interessentgruppene. Hvordan er likviditeten / omsetningen i bankens bevis, og hva har dere gjort for å bidra til å skape et mest mulig likvid marked? Emisjonen skjedde kort tid før årsskiftet 2013/2014, og vi forventer ingen særlig salgsaktiviteter før etter neste forstanderskapsmøte, siden investorer gjerne vil eie papiret på utbyttevedtakstidspunktet. Foreløpig har det vært lite resalg, utover for eksempel dødsbo som har hatt behov for å realisere verdier, bevis og lignende. Omsetning har, så vidt banken kjenner til, skjedd til tegningskursen. Det skjer neppe noen større endring i likviditet før bevisene børsnoteres, men det kreves at banken internt rigges for dette på forhånd. Banken har ovenfor sine nye eiere kommunisert at vi etter hvert ønsker å kunne opererer som en hub mellom investor og marked, for på den måten å styrke likviditeten og attraktiviteten til bevisene. Har dere noen gode råd til banker som tenker på å gjennomføre en slik emisjon? Det beste rådet er vel å sette av godt nok med tid og benytte gode rådgivere. Selv for en bank som i det daglige er svært markedsrettet og vant med kundekontakt, krever en emisjonsprosess mye interne ressurser og hardt arbeid. Vi mener fremdeles at det var et riktig og viktig grep å utstede egenkapitalbevis, og administrasjonen mener at dette på flere områder vil bidra til både økonomisk vekst og ikke minst profesjonalisering internt.

20 20 FINANSNYTT Erfaringer fra utstedere: Nesset sparebank banksjef Jan-Børge Silseth Hvorfor har banken valgt å utstede egenkapitalbevis? For vår del var det en bergingsaksjon i 2003, etter at vi hadde hatt store tap på kreditt. Vi foretok en ny fortrinnsrettet emisjon i 2013 og den ble overtegnet i løpet av noen dager, noe som viser at papiret et veldig interessant for våre eiere. Hva er erfaringene så langt? Hva har vært bra og hva har eventuelt vært mindre bra? Vi har fått flere kunder og forretninger, vi har fått økt lokalt engasjement rundt banken, vi har gitt god avkastning tilbake til eierne, og vi har mange kunder blant dem som eier egenkapitalbevis. Jeg har for så vidt ingen negative erfaringer å komme med, annet enn at det er en «dyr» form for finansiering. Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å børsnotere bevisene? Finanstilsynet anbefalte oss sterkt å ikke børsnotere bevisene. De mener at det for oss ville blitt enda mer rapportering, og siden vi ikke har veldig mange eiere, ville det blitt en større kostnad for oss. Hva er de viktigste interne konsekvensene av å bli egenkapitalbevisbank? Både ansatte og tillitsvalgte er nå mer bevisste på at vi har aktive eiere som setter krav til hvordan vi driver banken. I tillegg er flere av de ansatte nå med som eiere, og det ser jeg bare som positivt. De er interessert i hvordan det går og følger hele tiden med på utviklingen. Hva er de viktigste effektene av utstedelsen i forholdet til kundene og eventuelt andre eksterne interessenter? Vi har opplevd et stort lokalt engasjement rundt banken etter utstedelsen av egenkapitalbevis, kundene er opptatt av hvordan det går med lokalbanken. Samtidig har vi opplevd å få mange nye gode forretninger med eierne, og også med relasjonspersoner hos de nye eierne. Bare positive erfaringer å melde.

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Dato: Oktober 20, 2012. Informasjonsklasse: Åpen. 1 Johnny Anderson

Dato: Oktober 20, 2012. Informasjonsklasse: Åpen. 1 Johnny Anderson Dato: Oktober 20, 2012 1 Johnny Anderson 1 Dato: April 05, 2013 Fremtidens trussel- og mulighetsbilde - Sett i lys av Skandiabankens historie. 2 Dato: April 05, 2013 Mye buzz for tiden... big data Åpne

Detaljer

Nå kan alle sende EHF-faktura

Nå kan alle sende EHF-faktura Nå kan alle sende EHF-faktura EHF konferansen 2014 Lise Andersen, Fagsjef ehandel, SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 - nøkkeltall Per 31.12.12 Totalt antall bankkontorer: 350 Totalt antall årsverk: ca.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Bakgrunn eksterne drivere Endrede krav og forventninger fra kundene fra digital talk til digital

Detaljer

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene?

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Hva skjer internasjonalt? Hvilke muligheter og utfordringer gir kontaktløse kort for kortutstedende banker? Hva skal til for at bankene skal kunne tilby sine

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Innovasjon for å styrke kundeopplevelsen. v/ Jørn Torsvik, IT-sjef

Innovasjon for å styrke kundeopplevelsen. v/ Jørn Torsvik, IT-sjef Innovasjon for å styrke kundeopplevelsen v/ Jørn Torsvik, IT-sjef Agenda Sparebanken Vest og vår digitale reise Hva bringer fremtiden? Grep vi gjør for å styrke innovasjon og kundeopplevelse INTRODUKSJON

Detaljer

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter 19. August 2010, Bente A. Landsnes, Hordaland på børs Agenda Oslo Børs plass i et internasjonalt marked

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Betaling som inngang til finansbransjen

Betaling som inngang til finansbransjen Betaling som inngang til finansbransjen Christoffer O. Hernæs >> Betalingsformidling 2015 Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen

Detaljer

HVOR VIKTIG ER BETALINGSLØSNINGER FOR KOMPLETT GROUP? 12. NOVEMBER 2014

HVOR VIKTIG ER BETALINGSLØSNINGER FOR KOMPLETT GROUP? 12. NOVEMBER 2014 HVOR VIKTIG ER BETALINGSLØSNINGER FOR KOMPLETT GROUP? 12. NOVEMBER 2014 Våre suksesskriterier Kunder Være «The Obvious Choice» Ledende på kundeopplevelse Kundeservice Hjelpende, ærlig, kompetent og

Detaljer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer Betalingskortområdet EU påvirkning - muligheter og utfordringer EU / EØS rammer for virksomheten De 4 friheter fri flyt av kapital og tjenester o Alle finansforetak med tillatelse i et land i EØS gis tilgang

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015 Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn Oslo, 20. oktober 2015 Rune Fjeldstad 2015 - Adm.dir Sparebank 1 BV 2013-2015 Partner, Bene Agere 2009-2012

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Great European Bank. Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway

Great European Bank. Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway Great European Bank Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway Agenda Nordea en «Great Digital European Bank» Nordea sin målsetning for digitalisering e-signatur og statistikk/oppfølging Veien

Detaljer

Knut Sandal, Norges Bank. Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren arrangert av Finanstilsynet og Norges Bank, 3.

Knut Sandal, Norges Bank. Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren arrangert av Finanstilsynet og Norges Bank, 3. Knut Sandal, Norges Bank Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren arrangert av Finanstilsynet og Norges Bank, 3. mai 2012 Agenda Oversikt over betalingssystemet Norges Banks ansvar på betalingsområdet

Detaljer

Generelt liten interesse for IT

Generelt liten interesse for IT Hvorfor delisting Bakgrunn 24Seven Technology Group ASA Nordens første 100% webbaserte forretningssystem Brukes av PwC og anbefales av Den norske Revisorforening Norges nest største økonomisystem målt

Detaljer

Fremtidens betalingsarena - trender og betalingsløsninger

Fremtidens betalingsarena - trender og betalingsløsninger Fremtidens betalingsarena - trender og betalingsløsninger Bjørn F. Peckel Reykjavik, 1. mai 2015 Danske Bank Norges tredje største bank 1.000 ansatte i Norge og 32 kontorer Sterk markedsposisjon i Midt-Norge

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden.

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Side 1 (Frontpage) Side 2: ( 100% Broker) 100% megler Kort om oss lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Hos sin gamle arbeidsgiverene opplevde grunnleggerne av på nært

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

MiFID implementering i DnB NOR Markets. Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets

MiFID implementering i DnB NOR Markets. Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets MiFID implementering i DnB NOR Markets Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets MiFID: Innføring av ny verdipapirhandellov Konsesjonsforhold: Investeringsrådgivning blir ny konsesjonspliktig investeringstjeneste

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

MOBILE BANKTJENESTER. v/ Torvald Kvamme, leder Digitale kanaler

MOBILE BANKTJENESTER. v/ Torvald Kvamme, leder Digitale kanaler MOBILE BANKTJENESTER v/ Torvald Kvamme, leder Digitale kanaler AGENDA Bankene er i endring på grunn av mobilteknologien Dette tror vi i Sparebanken Vest om mobilbank Noen funksjoner som (kanskje) kommer

Detaljer

Finansiell handel. En fremtid uten bankgarantier?

Finansiell handel. En fremtid uten bankgarantier? Finansiell handel. En fremtid uten bankgarantier? Dag Seter, Bergen Energi 1 2 Et marked i endring Finanskrisen Skapte også et sjokk for verdens myndigheter Hvordan kunne dette skje at de største banker

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

ODIN Emerging g Markets Fondskommentar Januar 2011

ODIN Emerging g Markets Fondskommentar Januar 2011 ODIN Emerging g Markets Fondskommentar Januar 2011 Vegard Søraunet Oddbjørn Dybvad 2010 og fremover Den 1. desember 2010 tok ODIN over forvaltningen av ODIN Templeton Emerging Markets. Fondet byttet navn

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

BankAxept - Fremtidens betaling. 12. november 2014

BankAxept - Fremtidens betaling. 12. november 2014 BankAxept - Fremtidens betaling 12. november 2014 Agenda 1. Bakgrunn og utviklingstrekk 2. Målsettinger 3. Prosjekt for kontaktløse betalinger 2 BankAxept har vært drivkraft for den høye utbredelsen av

Detaljer

SPV. Hallgeir Isdahl. Konserndirektør Samfunnsansvar. Sparebanken Vest

SPV. Hallgeir Isdahl. Konserndirektør Samfunnsansvar. Sparebanken Vest SPV Hallgeir Isdahl Konserndirektør Samfunnsansvar Sparebanken Vest I have a dream! We have a plan.. TO MENN MED HATT Sannhet er viktigere enn fakta! Frank Lloyd Wright Ingenting er så praktisk som en

Detaljer

Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren

Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren INFORMASJON FRA TIME SPAREBANK Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren Juni 2014 Bankhjørnet Time

Detaljer

Med endringskraft som konkurransefortrinn. Kitzbühel Helge Leiro Baastad

Med endringskraft som konkurransefortrinn. Kitzbühel Helge Leiro Baastad Med endringskraft som konkurransefortrinn Kitzbühel Helge Leiro Baastad Et konsern blir til Marked og vekststrategi Eierstyring og utbytte Våre konkurransefortrinn Vi bygger på en unik historie 1816-1920

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS 1 Den digitale revolusjonen En trussel eller en mulighet for den etablerte bilbransjen? Verden er ikke som før Detaljhandelen 2013: Hver nordmann handlet i snitt for kr. 75 000,- Unge norske menn handlet

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009 Innføring av egenkapitalbevis Oslo, 17. september 2009 MNOK Ansatte Kostnadsandel En gjensidig endringsreise Fokus på effektivisering og lønnsomhet Skadeforsikring - Norge 2900 Ansatte 35 2400 1900 Kostnadsandel

Detaljer

Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014

Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014 Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014 2 av 8 1. Innstilling Sandnes Sparebank gjennomfører løpende strategiske vurderinger av markeds- og konkurranseforhold. Gjennom de siste

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015

FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 En høyproduktiv næring Finansbedriftene har

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont Fondskommentarer februar 2014 Bra februar Øker i Europa og forsikring ODIN-fond i topp Gode resultater i Februar Februar var en positiv måned for kombinasjonsfondene,

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Tilpasningsmodeller i kjølvannet av NOU 2009:2

Tilpasningsmodeller i kjølvannet av NOU 2009:2 Tilpasningsmodeller i kjølvannet av NOU 2009:2 Egenkapitalfleksibilitet og langsiktige styringsdilemmaer Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11.September 2012 Jan Erik Kjerpeseth, Viseadministrerende direktør

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Seminar betalingssystemer og IKT 22. mai 2014 Tor Johan Bjerkedal

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Seminar betalingssystemer og IKT 22. mai 2014 Tor Johan Bjerkedal BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Seminar betalingssystemer og IKT 22. mai 2014 Tor Johan Bjerkedal Fra infrastruktur til forretning Bankene tar BankAxept videre Det er

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Digital postkasse gir nye banktjenester

Digital postkasse gir nye banktjenester Dato: 28. november, 2012 Digital postkasse gir nye banktjenester Gunnar Senum, Leder for Produkt og Prosess i Skandiabanken Christian Skotte, Salgssjef Digipost i Posten Norge CIO Forum Bank - Finans 1

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Hovedtall konsern. 4. kvartal 2008

Hovedtall konsern. 4. kvartal 2008 4. kvartal 2008 Hovedtall konsern Resultat 2008 2007 2006 % av gj.sn. % av gj.sn. % av gj.sn. mill. kr. forv. kap. mill. kr. forv. kap. mill. kr. forv. kap. Renteinntekter 2 241 7,05 % 1 573 5,64 % 1 001

Detaljer

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og førstelektor ved Handelshøyskolen BI Gorm Kunøe. gorm.kunoe@bi.no

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN CIO Forum Bank - Finans adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge 29.11.13 Finans Norges rolle i IT-strukturen Ansvar for følgende samfunnskritiske operasjoner: 3 millioner

Detaljer

Regnskap og finansmarkedet

Regnskap og finansmarkedet Regnskap og finansmarkedet Seminar Universitetet i Agder 3. juni 2016 Geir Bergskaug Agenda I Sparebanken Sør II III Sparebanken Sør som regnskapsprodusent Sparebanken Sør som bruker av regnskap 1 Dagens

Detaljer

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Finansforetakenes bruk av IKT og betalingstjenester Seksjonssjef Frank Robert Berg Finanstilsynet Risikobildet

Detaljer

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008 Fornyings og Administrasjonsdepartementet Bankenes BetalingsSentral AS Haavard Martinsens vei 54 Postadresse: 0045 Oslo Telefon: 22 89 89 89 Telefaks: 22 81 64 54 Foretaksregisteret: NO990 224 978 www.bbs.no

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømmeindekser 201 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente

Detaljer

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen 14.12.15 Sparebanken Hedmark Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i Sparebanken Hedmark Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen Hovedpunkter Sparebanken Hedmark og Bank 1 Bank 1 Oslo

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer