Ingebjørg Neset, bolledreier og rosemaler, Møsstrond. Husflid i Vest-Telemark Skrevet av Tor Kjetil Gardåsen. Fotos: Sture Vareide

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingebjørg Neset, bolledreier og rosemaler, Møsstrond. Husflid i Vest-Telemark 2000 2005. Skrevet av Tor Kjetil Gardåsen. Fotos: Sture Vareide"

Transkript

1 Ingebjørg Neset, bolledreier og rosemaler, Møsstrond. Godt håndverk, tradisjonsforankret uttrykk og fornying Husflid i Vest-Telemark Skrevet av Tor Kjetil Gardåsen Fotos: Sture Vareide Medlemmer i prosjektgruppa: Ingebjørg Vaagen, Dag Rorgemoen og Tor Kjetil Gardåsen Prosjektet er finansiert av Norsk Kulturråd, SND (Innovasjon Norge) og Telemark Fylkeskommune. Skien 2007 Første utgave

2 Innhold Samtidsdokumentasjonsprosjektet Husflid i Vest- Telemark Forskningsperspektiv og spørsmålsstillinger 5 Husflidutøvere * Bruk av husflid. Husflid og livsstil * Husflidens semiotikk. Husfliden som tegnsystem * Bourdieus modell av det sosiale og symbolske rommet * Økonomisk og kulturell kapital * Hermeneutisk metode * Undersøkelse av husflid innenfor 3 sfærer Produksjon av husflid 14 Kategorier av utøvere. Definisjoner Kunstindustri, brukskunst, kunst. Definisjoner Husflid i Telemark gjennom tallet Husflidhåndverkere i Vest-Telemark : selvrealisering, identitet og næring Produksjon mellom ulike krav * Teknisk og økonomisk rasjonalitet i produksjonen. Husflid og lønnsomhet * Produksjonen og markedet Produksjon som idealisme og moralsk/etiske krav hos utøverne * Me driv med det her, anten me liver av det ell` ikkje. Produksjon som egenutvikling og selvrealisering. Ønsket om videreutvikling * Produsenten mellom tradisjon og fornying. Den problematiske fornyelsen * Autorisert og ikke-autorisert syn på drakt. Bunadsarbeid og fri nyskaping på grunnlag av gamle former * Eg tenkjer det ut av mitt eige indre... Eg vi kje lata tradisjonen vera ei tvangstrøye. Dette er ein annan måte å gifte seg på enn å stande som ei Barbiedokke ein ettermiddag. * Eg må ha det meir rufsute og stygt. Bibbi Tveito - fornyer i skap og treting * Husflid som del av utøverens livssituasjon og økonomi Husfliderne Hobbymalernes respektfulle konformisme * Mønstre og forbilder * Kulturell lydighet * Standardiserte løsninger Dagens folkelige smak Salg av husflid. Bedømmelse av husflid 30 Produksjon/marked Markedsplassen Dyrsku`n Salg av håndverk/husflid på Dyrsku`n * Dømming * Dømming som oppdragende arbeid * Dommernes bedømmelse av kvalitet * Tradisjon * Bedømmelse av gjenstandens bruks- og nytteverdi * Fornying * Dømming av det estetiske * Kubbestol - et eksempel på dømming av enkeltgjenstand * Smakssfærene Husflidbutikken - forretningsdrift og kvalitetsbutikk Kunder i husflidbutikken * Eksponering av varer * Vi er ikke en normalbutikk, men en livsstil. Varer i husflidbutikken * Husflidbutikkens ekspeditører Salg direkte fra produsent Ritualisert presentasjon Bruk av husflid 51 Brukssfærens tegnverden. Husflid og livsstil 2

3 Sammenhenger i livsstil Hvilke trekk ved gjenstanden er sentrale for å uttrykke ulike idealer Grupper av husflidbrukere Eldre bygdemennesker Egenskaper ved gruppen eldre bygdemenneskers husflidsmak * Dei tenkte ikkje så mykje på at dei skulle tene, berre dei fekk skape. Håndverksmessig kvalitet som verdi * Husflid som fortidsgjenspeiling. Husflid som element i bygdemenneskers forestillinger om fortiden. Synet på husfliden som bindeledd mellom før og nå * Husflid som uttrykk for storhetstid i bondesamfunnet. Følelser knyttet til natur og bygdekultur * Gjenstander som gjenspeiler det historiske i tradisjonen * Nærhet til fortidens mennesker og steder * Det tradisjonelle som garanti for et godt produkt og tradisjonskunnskap som prestisje * Tradisjonell kunnskap. Teknikk som kulturarv * Husflid som moralsk symbol. Tradisjonsforankret moralisme * Moralske standarder som komponenter i eldre bygdemenneskers etikk * Moralsyn uttrykt gjennom veving av telemarkstepper * Alder * Geografisk inkludering og vekkvelging * Det hverdagslige og representatives plass Hvorfor har husflid, håndverk og tradisjonsdyrking så høy prestisje i telemarksbygdene? Fornyelse Det kunnskapsrike bygdemennesket og synet på fornyelsen Synet på forfall * Syn på fornyelse * Skikkens mangfold som grunnlag for produksjon av dagens husflid * Eg saknar alle dei flott varisajonane det var før. * At en er fri til å skape noe. De kunnskapsrikes kamp for frihet i fornyelsen Husflidinteresserte akademikere ( sekstiåtterakademikerne ) Intellektuelles frigjøringstrang * Akademikernes selvpålagte misjoneringsoppgave * Akademisk konformistisk non-konformisme * Sansen for det eksotiske * Det håndlagete som ideal * Den myke rustisiteten og det økologiske som ideal * Sansen for det nasjonale Husflidinteresserte akademikere og fornyelse Smak og avsmak blant akademikerne Smak og innredningsideal Yngre husflidinteresserte og studenter Studentene på avdeling for folkekunst i Rauland De økologisk/mestringsorienterte Forholdet til forbildene og den historiske arven * Misjonerende holdning * Personlig opplevelse og stemning blant de yngre De designmessig orienterte og raffinementssøkende studentene De urbane kvalitetssøkende Den store allmenhet Den allmenne oppfatning Oppsummering/drøftinger 97 Husflid - en ubrutt tradisjon? Tradisjonsbegrepet * Statiske og dynamiske tradisjoner * Tradisjon og modernitet * Dagens husflidproduksjon som tradisjon? * Tradisjon gjennom opplæring? * Tradisjon gjennom bruk? * Bruk av kniv * Stettefatet Husflid, folkekunst, kunst, design Husflid og bygdeverdier Hovedprodusentene i undersøkelsen 109 Edvin Loftsgarden, Rauland * Oddvin Kollbotn, Dalen * Hillborg Romtveit, Øyfjell * Ingebjørg Neset, Møsstrond * Ellen Øygarden, Øyfjell Noter, litteratur 137 3

4 Samtidsdokumentasjonsprosjektet Husflid i Vest Telemark Samtidsdokumentasjonsprosjektet Husflid i Vest Telemark er gjennomført i et samarbeid mellom Telemark Museum, Vest Telemark Museum og Husflidkonsulenten i Telemark. Bakgrunn for prosjektet Husflid og håndverk er noe som særpreger Vest Telemark både historisk og i vår tid. I denne delen av Telemark finnes det en rekke utøvere innenfor grener som knivmaking, bolledreiing, treskurd, rosemaling, møbelhåndverk, veving, drakt o.a. Formålet har vært å dokumentere og vise hvordan disse håndverksgrenene utøves i dag og hvordan husflid og håndverk inngår som en del av livsformen for mennesker i dagens Vest Telemark. I prosjektet er det valgt ut 5 hovedprodusenter som er fulgt over 5 år. Disse er: Oddvin Kollbotn, Dalen (knivmaking) Hillborg Romtveit, Øyfjell, (drakt) Ellen Øygarden, Rauland (rosemaling og andre teknikker) Edvin Loftsgarden, Rauland (møbler og figurfresing) Ingebjørg Neset, Møsstrond (tredreiing og maling) Utstillingen Godt handverk, tradisjonsforankra uttrykk og fornying. Husflid i Vest Telemark viser resultatene fra prosjektet. Utstillingen inneholder gjenstander som er laget av disse produsentene. Bilder og tekst forteller om dem og om hvordan husflid inngår som en del av livsmønstret i et moderne bygdesamfunn. Dokumentasjon Prosjektet har ellers resultert i følgende: - videofilm av fire av produsentene tatt opp av fotograf Sture Vareide, Kjeller. Filmene viser hvordan utøverne arbeider med sin produksjon - fotodokumentasjon av utøverne ved Sture Vareide - lydbåndintervjuer og notater - innkjøp av gjenstander fra produsentene. Gjenstandene oppbevares ved Vest Telemark Museum - prosjektrapport Medlemmer i prosjektgruppa har vært Dag Rorgemoen, daglig leder ved Vest Telemark Museum, Ingebjørg Vaagen, husflidkonsulent i Telemark og Tor Kjetil Gardåsen, konservator ved Telemark Museum. Prosjektet er initiert av Vibeke Mohr ved Telemark Museum og er blitt finansiert av Norsk Kulturråd, SND (Innovasjon Norge) og Telemark Fylkeskommune. Prosjektet er forankret i Telemark Fylkeskommune gjennom vedtak i to politiske hovedutvalg. 4

5 Forskningsperspektiv og spørsmålsstillinger Undersøkelsen, som har et samtidsperspektiv, har til formål å beskrive, forklare og forstå produksjon, omsetning og bruk av husflid. Husflidutøvere Husflidutøvere som driver dette som heltids nærings- og yrkesutøvelse er i dag en målbevisst og hardt arbeidende gruppe. I tillegg til disse kommer et stort antall som har utøving av en husflidaktivitet som hobby, for mange med et større eller mindre salg av produktene. I begrepsdiskusjonen er det etablert et skille mellom disse gruppene gjennom begrepene husflidhåndverkere vs. husflidere. I næringssammenheng i dag blir husflidutøvelse sett på å ha et potensiale for næringsmessig vekst. Utøvelsen passer godt som en binæring inntil andre arbeidsplasser eller som hjemmenæring, og virksomheten har den egenskapen at den kan like gjerne drives i utkanter som i sentrale strøk. Husflidkonsulenten i Telemark er ansatt av Norges Husflidslag og har kontor i regionaletaten i Telemark fylkeskommune. Denne stillingen har til formål å styrke den levende husflidtradisjonen i fylket ved å organisere aktiviteter og tiltak som utvikler husflidsfaglig interesse og kunnskap, produksjon og omsetning. Undersøkelsen og den forståelse den skaper for produsentene og markedet kan derved også ha nytteverdi gjennom å skape en forståelse som grunnlag for eventuelle forbedringer eller endringer innenfor denne sektoren. På produksjonssiden vil det rettes hovedfokus på noen utøvere (5 stk.). Disse representerer utøvere (husflidhåndverkere) som driver dette som sin hovednæring og tar sikte på å forstå og beskrive ulike sider rundt deres utøvelse. Målsettingen er å undersøke hvilke indre og ytre faktorer som er bestemmende for deres produksjon. Bruk av husflid. Husflid og livsstil Til tross for sine sterke historiske referanser, er husflid i dag først og fremst et livsstilsvalg som gjøres av mennesker som lever innenfor en moderne eller postmoderne virkelighet. Husflid er et bevisst valg og ikke en nødvendighet for å produsere bruksartikler. Selv om gjenstandene som fremstilles har mye til felles med det historiske og i noen tilfeller kan være siste ledd i en tradisjonsprosess, vil holdningen til husfliden være annerledes i dagens samfunn enn i gamle dager. Å drive med husflid er altså et fritt valg som gjøres av dagens mennesker som komponerer sin livsstil. I denne inngår elementer som tradisjon, håndverk, estetikk m.v. Det tradisjonelle blir elementer i en nåtidig virkelighet og integreres i en livsstilsmix for nåtidens mennesker. Et slikt sett av livsstiler er for dagens mennesker ikke noe permanent, men kan endres. Valgene er personlige. Den postmoderne tradisjonsberaren er ein komplisert symbiose mellom det lystbetonte, det berekraftige og det moralsk og sosialt meningsfulle, skriver Lønning. (Lønning 2000:Her etter Haugsevje 2001:104) Det moderne eller postmoderne samfunnet er en symbolverden der konsum, konsumvarer og gjenstander inngår i menneskenes identitetskonstruksjoner, skriver Arvid Viken i en artikkel om semiotikk. (Viken, Arvid: Turisme som semiotisk praksis. I Jacobsen/Viken 1999:45) Husflid kan brukes som ett av flere elementer i oppbyggingen av en livssituasjon og identitet. Husflidens semiotikk. Husflidgjenstandene som tegnsystem Symbolvärdene är menniskans dyrbaraste egendom. Der är i kraft av dem hon är människa. (Gregor og Nils Paulsson) (Paulsson og Paulsson 1956:77) Husflid og håndverk har mange sider dersom en velger å undersøke dette feltet med et analyserende blikk. Noen av sidene er åpenbare og kan umiddelbart observeres og forstås, mens andre er skjulte. 5

6 Ved første blikk kan husflidarbeid virke som en hobby eller en form for kreativ utfoldelse. Dersom en mener at det begrenser seg til det, gjenstår det å forklare det veldige engasjement som legges for dagen når det gjelder sider ved husfliden som dommerbedømmelse, første- andre og tredjepremier, måter som husflid skal stilles ut og presenteres på, hva som er rett form, dekor og farge, hvor nær en skal holde seg til tradisjonen, hvor mye personlig frihet og skaperevne en kan legge i det eller hva som er god kvalitet, samt en rekke av de spørsmålene som opptar mange av de mennesker som har valgt å fatte interesse for husflidfeltet. Skal vi få forståelse av dette må vi slå fast at husfliden også er et system av koder med en rekke ulike betydninger. Mange av situasjonene omkring husfliden blir derved sterkt meningsladete. Husflidproduktene var tidligere nødvendige bruksprodukter i hverdagen, og forståelsen og bruken av dem var i første rekke knyttet til den praktisk bruksfunksjon. Ut over denne kunne mange ting ha prydfunksjon, symbolfunksjoner eller en rituell funksjon. En forståelse av og kunnskap om dette er vesentlig når det gjelder å trenge inn i og dokumentere og formidle den kunnskaps- og forestillingsverden som i sin tid var knyttet til det vi i dag opphøyer til kulturminner, som Asbjørn Klepp uttrykker det. (Klepp, Asbjørn: Kystkulturen avspeiler det sansbare miljø. Kysten 1/1997) Vår tids husflidprodukter kan ha mange ytre likhetstrekk med de gamle produktene, men både produksjonen, bruken og forståelsen av dem vil være grunnleggende annerledes enn i gammel tid. For mange av produktene er det helt åpenbart at de lever i en annen sammenheng i dag enn de gjorde i et førmoderne samfunn. De fleste husflidprodukter i dag kan bare i liten grad forstås i termer av bruksobjekter. De blir som regel bare i mindre grad brukt til det som har vært deres egentlige bruksformål. Treboller blir ikke lenger brukt til å drikke øl av (bortsett frå at noen har tatt det opp igjen som et rituale ved bestemte anledninger), og de fleste av eldre tiders bruksgjenstander fungerer i dag hovedsaklig som interiørdekorasjoner. Til daglig bruk har slike gjenstander for lenge siden blitt utkonkurrert av masseproduserte varer. Det moderne samfunnets forbruksvarer er for det alt overveiende industrielt fremstilte varer, og de aller fleste husflidprodukter kan lett erstattes av moderne produkter i et industrielt fremstilt materiale, f. eks. plast. Det behov for å lage bruksgjenstander til daglig bruk som fantes tidligere er i dag ikke lenger til stede. Strengt tatt skulle derfor husfliden være utdødd, men det er langt fra tilfelle. En stadig stor produksjon av slike artikler forteller sitt tydelige språk om det. Sammenlignet med tidligere tider, da husflidgjenstander var vanlige bruksgjenstander og kunne analyseres som slike, har imidlertid de fleste husflidprodukter som fremstilles i dag en helt annen funksjon. Selv om det historiske er et utgangspunkt og en viktig referanseramme, må husflidgjenstandene likevel oppfattes som samtidsgjenstander. Dette innebærer at de må studeres som samtidsfenomener og ses i lys av prosesser i samtiden. Her inngår de i andre systemsammenhenger enn de samme gjenstandene gjorde i tidligere tider. I mange fleste tilfeller må også bruk av historiske former ses på som et samtidsfenomen. Historiske former blir gjennom dette omdefinert. Dette innebærer likevel ikke at vi kan utelukke at tradisjonsprosesser fortsatt også er medvirkende i produksjon og bruk. Dagens husflidgjenstander må derved forstås ut ifra forutsetninger forankret i vår tid. Bruksfunksjonen er sjelden lenger det primære for størstedelen av gjenstandene og det som legitimerer av fremstillingen. I en samtidsdokumentasjon må det derfor være vesentlig å søke å rette søkelyset mot vår tids former for forståelse av og de funksjoner og det betydningsinnhold som vi i vår tid tilskriver disse produktene. Siden det direkte bruksaspektet er såpass underordnet, er det særlig gjennom den ideologiske og symbolske analysen at vi vil kunne avdekke disse gjenstandenes funksjon i moderne tid. Sentralt i en bruksundersøkelse står da på brukersiden å søke å komme frem til en forståelse av husflidens rolle som en komponent i ulike gruppers rasjonalitet, verdisystemer og livsstilsmønstre og i gruppenes identitetskonstruksjon. På produksjonssiden vil forholdet mellom produsentens verdiorientering (rasjonalitet), produksjonens rammebetingelser og markedets krav være naturlige fokus. 6

7 Gjenstander og meningsinnhold Gjenstander er altså både ting og symboler. Dette stiller krav til gjennom forskningen å få tak i andre funksjoner som disse gjenstandene har. I særlig grad må dette søkes i ulike former for meninger og meningsstrukturer som er knyttet til gjenstandene i vår tid. Gjenstandenes symbolside kan ses som bestående av tegn og symboler som produseres, leses og fortolkes av dem som lager og dem som bruker gjenstandene. Identitet uttrykkes gjennom enkelte objekter eller hendelser som så symboliserer hele identiteten, skriver Marianne Gullestad. (Gullestad 1985:28) I henhold til fenomenologisk forskningstradisjon er det interessante ikke virkeligheten slik som den er, men slik den fremstår for oss, ettersom det er det som styrer handlingene. Objektet slik det gestalter seg for subjektet, den mening omverdenen har for aktøren, er det sentrale som søkes innenfor fenomenologien. Iakttagelsen passerer det mentale filter som tildeler mening. En slik betraktelsesmåte er en dreiing vekk fra positivismens observasjon og registrering av ytre forhold over mot den hermeneutiske tolkningen av hvordan aktørens bevissthet opplever de samme forholdene. Ved slik fortolkning blir kulturen ordnet og begripbar gjennom aktørens bevissthet. Gjenstandsforskning skjer ikke gjennom gjenstandene selv, men de opplevende aktørene. (Brück 1997: 111) I dagens situasjon blir det derfor symbolaspektet ved gjenstandene som blir det sentrale. Husflidgjenstandene har i dag stor grad av symbolverdi, mindre grad av bruksverdi. Dette samstemmer med en oppfatning hos Fiske (1989), som utvider økonomibegrepet til å omfatte også en kulturell økonomi hvor det ikke sirkulerer penger, men hvor publikum blir produsenter av betydninger og fornøyelser/gleder. I denne økonomien er det ingen forbrukere, men bare meningsbærere (circulators of meaning). (Fiske 1989:27) Husflidvirksomhet vil således være knyttet til en rekke spørsmål: Hvordan blir gamle gjenstandstyper produsert og hvordan inngår de i en moderne husflidkontekst? Hva skjer med en gjenstandskategori og produksjonen av den når den går over fra å være en gammel bruksgjenstand til å bli et moderne husflidprodukt? Hva i produksjonsprosessen er bevaring og hva er endring? Hvilken endring og hvilken kontinuitet foreligger i forhold til utgangspunktet, den gamle gjenstanden? I hvilken grad skjer bevaring/ending innenfor bestemte rammer? Hvilke gjenstander velges ut og hvorfor? I hvilken grad blir historiske sider ved gjenstanden vektlagt med ønsket om å kopiere mest mulig nøyaktig, funksjonelle, estetiske, historiske kriterier? Hvilke trekk følger det tradisjonelle, og hvor gjøres det endringer? Hvilke gamle trekk med gjenstanden blir vektlagt i det nye? Hva sier dette om tradisjonsoppfatning og tradisjonsoverføring? En omgjøring av gamle bruksgjenstander til moderne husflidgjenstander innebærer bl.a. en sakralisering og besjeling av gjenstandene. De får ny symbollading og inngår i nye handlingsmønstre som ikke sjelden fremstår som ritualistiske, f. eks. husflidutstillinger der det er sterke følelser knyttet til hvilken måte husflidgjenstandene skal presenteres på. Tegn og tegnverdener Gjenstandene representerer en egen tegnkultur eller semiosfære. (Semiosfære: en avgrenset tegnverden bestående av ulike typer tegn; fysiske, begrepsmessige, atferdsmessige og strukturelle.) Semiosfærebegrepet kan brukes om ulike nivåer, og det finnes begrensede semiosfærer. Innenfor miljøet er det også ulike semiosfærer som fortolkes ulikt innenfor forskjellige grupper. Begrepet henspiller på at det finnes en tegnverden som er felles for en sektor eller livsområde, og forskjellig fra andre sektorers tegnverdener. En semiosfære er derved en tegnmessig eller symbolsk ramme for semiosis og diskurser. Semiosfære kan være et nyttig begrep for å forstå systemer som er allmenne og globale, og som representerer et fellesskap på tvers av tradisjonelle kulturelle skillelinjer. (Jfr. Viken: 51-52) Husfliden med sine ulike sfærer (produksjons- omsetnings- og bruks/konsumsjonssfære) omfatter således en rekke tegn som er meningsbærende og som inneholder budskap for grupper av personer. De fleste av tegnene må regnes til kategorien symbolske tegn (hvor det ved selve tegnet ikke er noe som tilsier dens betydning) fremfor ikoniske tegn (tegn som gir umiddelbar mening og som ligner det 7

8 de representerer), selv om grensen mellom disse kategoriene kan være flytende. Betydningen av de fleste av tegnene innenfor husfliden er gitt av kulturelle konvensjoner eller normer i produksjons- og brukermiljøet. Disse gir informasjon til de som forstår kodene og meningssystemene. (Viken 1999:49 og 50) Tegnene er ikke alltid åpenbare tegn som enhver vil forstå ved å betrakte dem. En del tegn er konnotative (assosiasjonsskapende). Svært mange er imidlertid indeksikalske tegn som fungerer fordi man har lært seg hva de betyr. De ligger skjult i gjenstanden og krever en bestemt type forforståelse for å få den rette eller tilsiktede meningen i forhold til det som er godtatt i miljøet. Mange av husflidgjenstandenes tegn har den karakter at de ikke er åpenbare, og det kan kreve lang tid å trenge inn i dem for å kunne forstå og tolke dem på den rette måten. Gruppe og symbolverdi Materielle kulturelementer vil etter dette i stor grad være uttrykk for personer og gruppers ideologi. De artikuleres i den hensikt å kunne brukes som kommunikasjon på ulike arenaer og i forhold til ulike grupper. I kontakt mellom grupper utprøves identitetene, som også kan forandres over tid. Ulikheter blir mer synlige om de ses i forhold til andre grupper. Derved vil bestemte gruppers trekk fremstå klarere dersom de sammenlignes med tilsvarende trekk hos andre grupper. Å ha den rette tolkningen av gjenstandene innebærer en form for symbolsk makt. De sosiale forskjeller - stil og form blir således brukt semiotisk som symbol for klasse- eller gruppetilhørighet og som distinksjonsmarkør. Finnes det f. eks. felles elementer innenfor de samme sosiokulturelle miljøene? Også masseproduserte industrielt fremstilte varer har et potensiale og kan gjøres til gjenstand for symbollading blant brukere, men en slik verdi blir gjerne tilskrevet av markedet og fremkommer ikke utifra noe verdifellesskap mellom produsent og forbruker. I en undersøkelse av husflid vil imidlertid forbindelsen mellom produsent og bruker være at aspekt som skiller dette feltet ut fra det industrielt fremstilte. Husflidgjenstandene har gjennom sin alternative produksjonsmåte og økonomi et særskilt potensiale for symbollading. Dette kommer i tillegg til det meningspotensiale som selve formen kan lades med. Gjenstandens produksjons- og omsetningsaspekt innbyr også til lading med bestemte typer symbolverdier, som kan være av mange slag. Disse ulike egenskapene av historisk, estetisk, moralsk osv. art er ikke objektive egenskaper, men egenskaper som skapes innenfor ulike miljøer og brukergrupper i selve omgangen med husfliden. Allmennhetens ønsker og preferanser kan befinne seg på et annet plan enn elitens. Mange virkeligheter kan eksistere side om side. De ulike virkelighetsoppfatningene eksisterer i forhold til avgrensede erfaringshorisonter. (Berkaak 1992:45) De ulike utsnitt som velges av ulike grupper kan springe ut av ønsket om å vektlegge ulike sider ved husfliden. Ulike grupper kan ha behov for eller ønske om ulike typer markører, eller ulik geografisk og sosial identitetsforankring, estetiske idealer eller identiteter. Dette kan medføre en forkjærlighet for helt ulike typer uttrykk og egenskaper. Husflidproduktene kan dessuten ha det til felles med kulturminner at de kan tilskrives historisk verdi og derved fungere som en markør for ulike gruppers historieforståelse og historiekonstruksjon. De kan som kulturminner være konkrete bekreftelser på et behov for forståelse av samtida. (Jfr. Berkaak 1992:45) Samtidig er oppfatningene om husflid en prosess som er dynamisk og som pågår hele tiden, som foretar en seleksjon, og som skaper de redskapene som brukes for å foreta vurderingene. Slik blir de en felles verden av verdier, ferdigheter og interesser som bestemmer hvordan husflidvirksomhet skal utøves og hvilke idealer som skal gjelde for utformingen av en god husflidgjenstand. (Jfr. Berkaak 1992:42) Selv om det er det samme materialet som man bruker (folkekunst/bondehåndverk), kan vi oppleve at de historiene og tradisjonene som skapes med det samme utgangspunktet kan være høyst forskjellige. Eric Hobsbawm (1983) påpeker hvordan tradisjoner skapes av ulike årsaker: de sanksjonerer f. eks. bestemte interessegrupper eller maktforhold og gir dem legitimitet. Oppfinning av tradisjon springer ut ifra bl.a. behovet for kontinuitet, homogenitet og stabil identitet som motvekt til de omskiftelige og foranderlige omgivelsene i hverdagslivet. Vår historiske interesse er identitet. (Her etter Berkaak 1992:51) 8

9 Dette skulle tilsi at det vil kunne skapes høyst ulike tradisjoner ut ifra det samme utgangspunkt. Det skulle også tilsi at den elitistiske og den folkelige husflidhistorien ville kunne bli ulike, selv med det tilsynelatende samme historiske utgangspunkt. Bourdieus modell av det sosiale og symbolske rommet Bourdieu presenterer en modell av det sosiale rommet og av det symbolske rommet. (Bourdieu 1995:30). Bourdieu skriver at Forskeren forsøker å gripe de strukturene og mekanismene som like mye unnslipper den innfødtes som den fremmedes øyne (om årsakene enn er forskjellige). Dette kan være konstruksjonsprinsippene eller reproduksjonsmekanismene for det sosiale rommet, som forskeren så forsøker å framstille i en modell som gir seg ut for å ha universell gyldighet. Slik kan forskeren få øye på de faktiske forskjellene, de som skiller fra hverandre både strukturene og disposisjonene (ulike former for habitus), og som skyldes naturlige særpreg - eller at sjelene er forskjellige - men som skyldes særegenheter ved de ulike kollektive historiene. (Bourdieu 1995:31) Den substansialistiske tenkemåten (substansialistisk lesning=en ser hver virksomhet for seg selv (Bourdieu 1995:31)) er den sunne fornuftens - og rasismens - tenkemåte: den behandeler aktiviteter eller preferanser som er typiske for bestemte individer eller grupper i et bestemt samfunn på et bestemt tidspunkt som substansielle egenskaper, innskrevet en gang for alle i en slags biologisk eller... kulturell essens. (Bourdieu 1995:32) Derfor har vi på ethvert tidspunkt i ethvert samfunn å gjøre med en helhet av sosiale posisjoner som forenes gjennom et homologi-forhold til en helhet av virksomheter (som golf eller pianospill) og av goder (som landsteder eller malerier), og disse virksomheter og godene har også sine kjennetegn i forhold til hverandre. Denne formelen kan virke abstrakt og obskur, men den uttrykker den første behov for en adekvat lesning av analysen mellom sosiale posisjoner (et relasjonelt begrep), disposisjoner (eller habitus) og standpunkter, altså de valgene de sosiale aktørene foretar på alle ulike praksisområder, som når det gjelder matlaging, musikk...osv. Formelen minner om at en sammenligning bare er mulig mellom systemer. (Bourdieu 1995:33)...distinction, det vil si en spesiell kvalitet ved holdning og ved manerer og som oftest regnes som medfødt (det snakkes om distinction naturelle ), egentlig bare er en forskjell, en differanse, en avstand, distinkte trekk - i korthet relasjonelle egenskaper som bare finnes i og gjennom forholdene de har til andre egenskaper. (Bourdieu 1995:33) Denne ideen om forskjeller, om avstander, ligger til grunn for selve begrepet om rom: en helhet av distinkte og sameksisterende posisjoner, som er utvendige i forhold til hverandre og som definerer hverandre gjennom sin gjensidige utvendighet, og gjennom nærhet, naboskap eller fjernhet i forhold til hverandre, samt gjennom hvilken rang de har i forhold til hverandre, ved å være over, under eller imellom. Økonomisk og kulturell kapital I det ovenfor beskrevne systemet fremhever Bourdieu de to differensieringsprinsippene økonomisk og kulturell kapital som de mest virksomme i de mest fremskredne samfunnene. Av dette følger at aktørene har desto mer til felles jo nærmere de står hverandre langs disse to dimensjonene, og desto mindre til felles jo fjernere de står fra hverandre. Avstander i rommet og på papiret svarer til sosiale avstander. (Bourdieu 1995:34) Habitus er et forenende og genererende prinsipp som lar indre og relasjonelle kjennetegn ved en posisjon komme til uttrykk i form av en enhetlig livsstil, det vil si som et enhetlig sett av valg av personer og virksomheter. (Bourdieu 1995:36) Bourdieu påpeker at habitusformene innebærer ulike klassifikasjonsskjemaer, ulike prinsipper for klassifiseringer, ulike prinsipper for anskuelse og for inndelinger, og ulik smak. De skaper forskjeller mellom det som er bra og det som er dårlig, mellom det gode og det onde, mellom det fornemme og det vulgære osv. Men vurderingene er ulike, og væremåter og gjenstander kan oppfattes ulikt - fornemt, vulgært eller pretensiøst og prangende. Forskjellene i goder, standpunkter eller virksomheter oppfattes gjennom sosiale persepsjonskategorier, som gjør dem til symbolske forskjeller og konstituerer et språk. Forskjellene knyttet til ulike posisjoner (godene, virksomhetene og måtene å forholde seg til godene og virksomhetene på) fungerer som konstituerende forskjeller for symbolske systemer... fungerer som distingverende og adskillende tegn. (Bourdieu 1995:37) 9

10 Dette springer ut av menneskets behov for å adskille seg i meningen å være betydningsfull, noe som gjør personen til synlig og fattbar for den som kan skjelne. En må derfor være utstyrt med persepsjonskategorier, klassifikasjonssystemer og en smak som gjør det mulig å skjelne, å se forskjeller og å differensiere mellom ulike ting. Smaken er for Bourdieu en følelse for distinksjoner, en ervervet evne til å gjenkjenne og erkjenne visse distinksjoner og ikke andre. Smakens fordeling i det sosiale rommet er et kart over hvordan sosial avstand fremtrer for de mennesker som orienterer seg i dette rommet. Jo mer forskjellig en gruppes smak er fra en annen, jo mer er den sosiale og kulturelle avstand som den må overbygge, som å slå inn på en utdannelsesbane eller gjennom giftermål. Smaken er en indikator på de investeringer mennesker har gjort i livet, på deres livsbane og fortettet uttrykk for de symbolske og materielle tilganger de har tilegnet seg, den kapital de kan anvende seg av for å forsvare eller bedre sin sosiale stilling i forhold til andre. (Broady/Palme:189) Inndelig etter opplevelsesfellesskap Gerhardt Schulze fremheveri sine undersøkelser fra 1980 tallets Nürnberg at postmoderne gruppedannelse ( opplevelsesfellesskap ) i sterkere grad følger alder og gruppedannelse og ikke sosiale kriterier. Hans 5 miljøer omfatter eldre og yngre mennesker. (Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et teoretisk sidebikk på fest i vår tid. Stens ) Hermeneutisk metode Ut ifra det foregående er valgene som gjøres av gjenstandstyper og deres utforming derved ikke nøytrale verdivalg, men verdivalg og motivasjoner som er forankret i ulike grupper av befolkningen (befolkningsutsnitt) og deres virkelighetsoppfatning. Disse springer ut av vedkommendes behov for å dyrke gjenstanden. (Berkaak 1992:67) Dette betyr at en hermeneutisk eller fortolkende metode vil være nyttig for å forstå og gripe gjenstandenes funksjon og deres meningsinnhold innenfor de ulike sfærer. Det innebærer at en fortolkning går parallelt og side om side med undersøkelsen av tingen i forskningsarbeidet. Ehn/Løfgren beskriver denne analytiske metode slik: I ene stunden undersøker vi en ytring, en gest, en gjenstand; i neste spør vi oss hva det betyr i en større sammenheng. Med de analyserte elementene konstrueres system av idéer, begrep, normer og handlinger. (Ehn/Löfgren 1982:95. Her etter Londos 1993:18) Dette betyr at gjenstandene kan beskrives og analyseres materielt både som gjenstander/produksjon og kontekstuelt som mening eller meningsstrukturer. Prosjektets datainnsamling har derfor som siktemål å omfatte de materielle aspektene, men i tillegg til dette også gjenstandenes meningsstrukturer, dvs. hva tingen representerer og symboliserer i de ulike ledd. Et analyseskjema satt opp av Jon Godal over karakteristika ved gjenstander kan være et utgangspunkt for å skape seg en oversikt over trekk ved en gjenstand ut ifra antakelsen om at brukere innenfor ulike grupper vil vektlegge ulike trekk: 1. Material, art og kvalitet - handverkstekniske særkjenne - konstruksjonstekniske særkjenne 2. Funksjon og driftsteknikk, korleis tingen fungerar - form, særkjenne og den forståinga av form som gjenstanden ber bod om - utsjånad, korleis tingen ter seg, kva han fortel om estetisk oppfatning - serlege/uforutsette særkjenne 3. Systemmsamanhengar - økologiske - økonomiske -sosiale -Grende/bygde/landsdels/etnisk/nasjonal soge - Særlege/uforutsette særkjenne 10

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING

FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Om inspirasjon, gnistar og tiltak Voss 2011 -Lennart Fjell UiB/Fjell kommune BAKGRUNN Tematikk: Identitet, ideologi, maktkamp, sentrum periferi, regionalisering

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Aktivitør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Frisør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer