Juni Sjømatklyngen i Hordaland. Tanja Hoel og Jørgen Gjelsvik, Fiskeriforum Vest. kunnskap. ererer

Transkript

1 Juni 2012 Sjømatklyngen i Hordaland Tanja Hoel og Jørgen Gjelsvik, Fiskeriforum Vest ererer kunnskap

2

3 Forord Rapporten «Sjømatklyngen i Hordaland» er utarbeidet for å gi en beskrivelse av regionens ståsted som en betydelig aktør innen sjømatproduksjon, og gi et grunnlag for en videreutvikling av sjømatklyngen i regionen. Rapporten er en del av forstudiet «Posisjonering av Bergen som en Europeisk marin hovedstad». Prosjektansvarlig har vært Business Region Bergen, Hordaland fylkeskommune har støttet prosjektet og Fiskeriforum Vest har vært prosjektleder og hovedforfatter av rapporten. «Sjømatklyngen i Hordaland» har tatt utgangspunkt i eksisterende nøkkeltall og kartlegginger. En verdikjedepresentasjon av regionens sjømatklynge er blitt utarbeidet som et situasjonsbilde. Utgangspunktet er Business Region Bergen sine tall for den marine næringen i Bergensregionen i 2009 og Næringskodene er NACE-kodene og disse har dermed avgrenset prosjektets situasjonsbilde. Utover dette har tidligere innsamlede data fra Fiskeriforum Vest, tall fra Hordaland fylkeskommune (AUD), Fiskeridirektoratet, Fiskeri og kystdepartementet, SSB, FHL og Vestlandsrådet vært faktagrunnlaget prosjektet har basert seg på. Rapporten viser en kartlegging og identifisering av regionens forsknings- og utviklingsmiljø og virkemiddelsatsninger. Dette er viktig for å kunne videreutvikle potensialet i regionen. I prosjektet er forskningen forsøkt knyttet til næringskjedens komponenter for å se hvordan næring og forskning allerede samhandler. For å svare på dette er det samlet inn og bearbeidet datamateriale som er satt sammen til en helhetlig presentasjon av sjømatklyngen i regionen. Tanja Hoel, Daglig leder Fiskeriforum Vest

4 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn for forstudiet Formål med forstudiet Avgrensing Kilder Organisering Begrensninger i prosjektet Norsk sjømatproduksjon i et globalt perspektiv Sjømatklyngen i Hordaland Sjømat som en del av verdiskapningen i Hordaland Regionens marine verdikjede Hvor finner vi den marine næringen i regionen? Fiskeri i Hordaland Havbruk i Hordaland Bioteknologi i Hordaland Marin forsking i verdensklasse Hovedstad for marin ressursforvaltning Marine samhandlingsarenaer Marine møteplasser/arrangementer Viktige pågående profileringsprosjekter i regionen HAV 21-møtet, 20. februar, Neptun Skisse til videreføring Vedlegg

5 1. Sammendrag Rapporten er resultatet av et forstudium som gir en oversikt over marin sektor i Hordaland. For å styrke sjømatklyngen i Hordaland peker rapporten også på noen muligheter for videre arbeid. Norsk Sjømatproduksjon gir 33 millioner måltider hver dag, året rundt og eksporteres til over 140 land globalt. Sjømatnæringen er svært eksportorientert. Hele 90% av produksjonen blir solgt utenlands, og av dette utgjør produksjonen fra havbruk mer enn 50%. Hordaland, med Bergen i spissen, har i lang tid spilt en viktig rolle som sentrum for den norske sjømatproduksjonen, og vil i fremtiden kunne få økt betydning for at regjeringens visjoner for sjømatnæringen skal realiseres. Regionen har lange tradisjoner innen høsting og produksjon av sjømat, og har i dag en internasjonal posisjon innenfor fiske, produksjon, foredling og salg av sjømat til det globale sjømatmarkedet. Hordaland er i dag en av Norges største havbruksregioner og har tunge aktører innenfor hele verdikjeden av havbruk, teknologi, ernæring og fiskehelse. Hordaland har også en dominerende posisjon innenfor foredling av marine ressurser, produktutvikling og av høyverdi foredling av marine råvarer (industriell bioteknologi). I tillegg er en ny bioteknologisk klynge for utnyttelse av restråstoff fra både havbruk og fiskeri under utvikling. Bergen er et viktig handelssentrum for omsetning og salg av sjømat. Norges Sildesalgslag er i dag verdens største markedsplass for pelagiske fiske, og Fish Pool er i dag verdens eneste laksebørs. Samtidig er Bergen et nasjonalt finanssenter for finansielle og juridiske støttetjenester til sjømatklyngen. Bergen er også en av verdens største marine forskningsbyer, og har en dominerende posisjon innenfor marin forskning og utdanning. Bergen marine forskningsklynge har verdensledende forskningskompetanse innenfor marin ressursforvaltning, ernæring, fiskehelse, bioteknologi og klimaforskning. Tall fra Business Region Bergen viser at den marine klyngen i Hordaland har en samlet omsetning på 31,5 mrd kroner, noe som gir en verdiskaping på 6,4 mrd. Regionen står for henholdsvis 30 og 25 prosent av verdiskapningen og omsetningen fra marin næring i Norge. Havbruk og foredling er viktige næringer med hensyn til sysselsetning og fiskeri for regionens verdiskaping. Bergen marine forskningsklynge er i dag Europas største konsentrasjon av marine forskningsmiljø og danner et kvalitetssenter for marin forskning globalt. Nesten 60 % av Norges totale marine FoU virksomhet i 2009 fant sted på Vestlandet, hvor forskningsinstitusjoner i Bergen bidrar til regionens ledende posisjon. Norge som nasjon tjener på at regionen har en enda sterkere profil innen marin næring. Posisjonen som marin hovedstad er ledig og vi mener at det er mulig å ta denne. Dette vil kreve en betydelig økonomisk innsats og et bredt regionalt samarbeid for å utløse regionens verdiskapingspotensial innenfor sjømat. Det vil også kreve en satsning på marin innovasjon og infrastruktur for å utvikle næringen i fremtiden. Gjøres dette riktig mener vi regionen kan klare det, og ikke minst vokse på det. Dette er første steg på veien, avslutningsvis i rapporten skisseres noen forslag for videre arbeid. 3 3

6 2. Bakgrunn for forstudiet Regjeringen har understreket betydningen av kunnskapsbasert næringsliv (Innovasjonsmelding, St. meld nr , Forskningsmelding, st. meld nr ) og har pekt på marin næring som en av Norges fremtidsnæringer som skal sikre vår videre velstandsutvikling. Med utgangspunkt i regionens sterke marine konsentrasjon av næringsaktører og relaterte forsknings- og utviklingsmiljø samt kompetanseaktører, har regionen et potensial for å kunne utnytte kompetanseposisjonen bedre. Bergensregionen bør ta mål av seg til å være toneangivende innenfor en sterk og kunnskapsbasert utvikling av sjømatnæringen, ikke bare nasjonalt, men og globalt. Sjømatnæringen er en stor og viktig næring i Hordaland og i Bergensregionen. Derfor er den særlig omtalt i Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2011 og i Strategisk næringsplan for Bergensregionen Målsettingen for næringen er å være en ledende kompetanseregion og global leverandør av høy kvalitet og marine produkter av betydning for helse og velferd. Om marin næring heter det blant annet: Leggje til rette for styrking av næringsklynger, møteplassar og kopling til FoU- og kunnskapsmiljø. Det skal stimulerast til fylkesovergripande og internasjonalt samarbeid. Business Region Bergen og Fiskeriforum Vest ønsket i den sammenheng å sette i gang en prosess for å konsolidere den marine klyngen i regionen samt synliggjøre og profilere Bergensregionens sjømatklynge, og dermed Norges posisjon som en nasjonal og global sjømatregion. Den marine næringen i Bergensregionen og FoU-miljøet, med Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet i spissen, utgjør et internasjonalt tyngepunkt. Regionen har nasjonalt tunge industriaktører i alle deler av verdikjeden innen oppdrett: avl, yngel, settefisk, matfisk, foredling, eksport, utstyrsleverandører og en sterk leverandørindustri innen fôr, flytende konstruksjoner, nøter, fiskehelse og innen marin ingrediensindustri. Regionen har også et sterkt forvaltningsmiljø. Bergensregionens beliggenhet med nærhet til Europa, lang kystlinje, marine naturressurser og forskningskompetanse har gitt vår region en ledende teknologisk, biologisk og markedsmessig posisjon innen sjømatnæringen. For å nå målsettingen om å bli en ledende marin region er man enige om følgende: Styrke og befeste Bergensregionen som en nasjonal og internasjonal marin kompetanseregion. Styrke marin sektor som en nasjonal og internasjonal leverandør av marine produkter. Styrke synliggjøringen og profileringen av marin næring og kompetanse. Målene er videre forankret i flere anbefalte tiltak som angår markedsføring og profilering, kompetanse og innovasjon. I forbindelse med vedtaket og behandlingen av Strategisk næringsplan påpekes: Hordaland fylkeskommune ynskjer at Business Region Bergen ved iverksetjing av Strategisk næringsplan for Bergensregionen prioriterer høgt å setje fokus på å vidareutvikle samarbeid mellom FoU-miljø, bedrifter og forvaltning. Vidare bør ein styrke klyngeutvikling mellom bedrifter som grunnlag for berekraftig vekst m.a. innan helse og marin sektor. 4 4

7 3. Formål med forstudiet Mål forstudie: Beskrive og avgrense sjømatklyngen og konkretisere videre prosjektplan for fremtidig hovedprosjekt (-er). Viktige delmål med forstudiet, heretter kalt prosjekt vil være: 1. Avgrense og spisse en mer tematisk innretning av sjømatklyngen innen næring og forskning (marint, sjømat, havbruk, fiskeri, bioteknologi, etc) 2. Beskrive sjømatnæringen og kompetanseklyngen i Bergensregionen (på bakgrunn av eksisterende kartlegginger og prosjekter) 3. Forslag til profilering av den definerte klyngen 4. Lage en god og profesjonell presentasjon av nærings- og forskningsklyngen som synliggjør de sterke miljøene i regionen, og som kan brukes i ulike sammenhenger til en bred målgruppe. 5. Forslag til videre organisering og forankring i næring, FoU og offentlig/forvaltning 6. Utkast til videreføring i et eller flere hovedprosjekt Lage en bakgrunn for videreutvikling av samhandlingen i regionen: Å kartlegge og identifisere regionens forsknings- og utviklingsmiljø og virkemiddelsatsninger er viktig for å kunne videreutvikle potensialet i regionen. I prosjektet er forskningen forsøkt knyttet til næringskjedens komponenter for å se hvordan næring og forskning allerede samhandler. En del av arbeidet har dermed vært å kartlegge eksisterende klynge/nettverksprosjekter, samarbeidstiltak og samarbeidsforumer/foreninger/organisasjoner, møteplasser og andre innovasjonsredskaper for økt samspill/fou-aktiviteter. Gi regionen legitimitet til å hevde seg som en sjømathovedstad Et av formålene med prosjektet har vært å lage et bakteppe for en spissing av bergensregionen som en betydelig aktør innen sjømatproduksjon, og for å kunne bruke dette til videreutvikling av regionen. En ønsket også å kartlegge hvor regionen har sine styrker, hvor forbedringspotensialene ligger, i hvilke kommuner de ulike aktørene er sterkest representert og hvordan samhandlingen mellom interessentene i regionen er. For å svare på dette er det samlet inn og bearbeidet et datamateriale som er satt sammen til en helhetlig presentasjon av sjømatklyngen i regionen. 4. Avgrensing Geografisk avgrensning: Hordaland Faglig avgrensning: Sjømatnæring med tilhørende forskningsmiljøer og forvaltning. Med sjømatnæring menes havbruk, fiskeri, utstyr/støttetjenester, foredling (inklusiv industriell bioteknologi) og salg og annen næring som defineres i Business Region Bergens rapport: Nøkkeltall for prioriterte næringer 2009 og Denne rapporten er basert på de marine næringskodene fra Brønnøysundregisteret. Ferskvannsfiske og ferskvannsbasert fiskeoppdrett er ikke inkludert. 5 5

8 5. Kilder En verdikjedepresentasjon av regionens sjømatklynge er utarbeidet som et situasjonsbilde. Utgangspunktet er Business Region Bergens tall for den marine næringen i Bergensregionen. Næringskodene er NACE-koder. Utover dette har tidligere innsamlede data fra Fiskeriforum Vest (FFV), tall fra Hordaland fylkeskommune (AUD), Fiskeridirektoratet, Fiskeri- og kystdepartementet, SSB, FHL og Vestlandsrådet vært faktagrunnlaget prosjektet har basert seg på. 6. Organisering Business Region Bergen har vært ansvarlig for prosjektet, mens Fiskeriforum Vest har vært prosjektleder. For å få forankret prosjektet bredere, har følgende prosjektgruppe vært oppnevnt og brukt som ressurs: Business Region Bergen - Tone Hartvedt og Olav Mellgren Fiskeriforum Vest Tanja Hoel og Jørgen Gjelsvik Hordaland fylkeskommune Siri Hanson og Inge Døskeland Innovasjon Norge avd. Hordaland Tore Alfheim Bergen Marine Forskningsklynge Øyvind Paasche Lerøy Seafood Group Harald Sveier Til sammen har prosjektgruppen hatt fire møter, og ett større strategimøte der HAV 21 var tema. Hensikten med Hav 21-møtet var å få innspill på Bergensregionens marine kunnskapsområder som kan være med å videreutvikle Norge som havnasjon. Her ønsket vi å få belyst innspill fra kunnskapsmiljøene, næringslivet og forvaltningen. Målet var å få innspill til en mer langsiktig og helhetlig marine strategi, med størst mulig grad av enighet mellom ulike interessenter. 7. Begrensninger i prosjektet I prosjektet har en basert seg på sekundærdata, vi har derfor forholdt oss til eksisterende nøkkeltall/kartlegginger for marin sektor i Hordaland. Det er ikke utført undersøkende virksomhet for å oppdrive mindre formelle forskningssamarbeid eller samhandlingsplattformer. Dette kan innebære at det eksisterer samhandling mellom næring, forvaltning og FoU-sektoren som rapporten ikke tar hensyn til. Tallmaterialet som brukes kan ha opphav fra varierende tidspunkter, men innenfor en ramme av /- 1 år. Mye av tallmaterialet er derfor før Marine Harvest flyttet sitt hovedkontor til regionen. For å kunne hevde at regionen er ledende på felt utover marin FoU, må sammenliknende arbeid gjøres mot nasjonale og globale konkurrerende klynger og sammenligningstall må innhentes på et bredere grunnlag. Et slikt arbeid er ikke utført i forbindelse med denne rapporten. 6 6

9 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland 8. Norsk sjømatproduksjon i et globalt perspektiv Norge er en stor sjømat- og havnasjon i internasjonal sammenheng som forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Farvannene er kalde og rene, noe som gir grobunn for den ypperste råvarekvalitet av både villfisk og oppdrettsfisk. Dette har gjort Norge til verdens verden nest største eksportør av sjømat målt i verdi etter Kina. Sjømatnæringen har vært en av de største vekstnæringene i den norske økonomien de siste ti årene målt i verdiskaping. I tiårsperioden var den årlige økningen i verdiskaping for fiskeri fisker og fiskeoppdrett 5,5 %, mens hele landets verdiskaping (BNP), økte med 1,9 %. Til sammenligning var industriens økning i verdiskaping 1,5 %. Sjømatnæringen er svært eksportorientert. Hele 90 % av produksjonen blir solgt utenlands, hvor havbruk i dag utgjør mer enn 50 % av all norsk sjømateksport. Norsk havbruksnæring er fortsatt dominert av laks (85 %) og regnbueørret (7 %) (Kilde: SSB). Lakseoppdrettsnæringen oppdrettsnæringen kan vise til en enorm volum- og produktivitetsvekst. Når det gjelder den fangstbaserte fiskerinæringen har vi fått en økning i verdiskapingen i hovedsak av høyere priser og produktivitetsvekst. Også i fremtiden vil oppdrettsnæringen stå for volumveksten, mens fiskebestandene vil være den begrensende faktor for fangstsektoren. Det betyr at fangstsektoren hovedsaklig kan øke verdiskapingen gjennom tiltak som hever den gjennomsnittlige realprisen på fisken eller ved effektivisering. Sjømat er e en global vekstnæring. I 2011 eksporterte norske produsenter sjømat for 53 milliarder kroner. Etter 7 år med eksportverdiøking ble 2011 det første året med en liten nedgang i eksportverdien. Figur: Norsk eksport av sjømat (milliarder NOK) Kilde: Eksportutvalget for fisk 7 7

10 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland Produksjon Norske fiskefartøyer leverte i ,5 millioner tonn fisk og skalldyr, med en fangstverdi på 11,3 milliarder kroner.. Oppdrettsnæringen i Norge solgte i 2010 over 1 million tonn oppdrettsfisk som ga en førstehåndsverdi på 30,7 milliarder kroner. Sjømatnæringen er den store vekstnæringen i den norske økonomien de siste 10 årene målt i verdiskaping. Figur: Utviklingen i mengde og verdi for oppdrett og fiskeri i Norge, Kilde: SSB Illustrasjonene på neste side viser hvordan fordelingen mellom fylkene er med hensyn til fangst og salg av henholdsvis pelagisk fisk (villfisk i sjø og vann) og oppdrettsfisk. 8 8

11 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland Figur: Fangstmengder og salg av oppdrettsfisk. Fylkestall. Kilde: SSB Etterspørselstrender og global befolkningsvekst Fiskeri- og kystministeren har påpekt følgende trender som vil være med på å øke etterspørselen av norsk sjømat: Forventet befolkningsvekst globalt vil føre til større etterspørsel etter mat. Velstandsutvikling, ng, særlig i Asia, vil i de neste årene løfte flere hundre millioner mennesker inn i middelklassen, med økt kjøpekraft og etterspørsel etter næringsrik mat som følge av det. Forbrukertrender peker mot en høyere bevissthet rundt helse og sunn mat, og forbrukerne forbru stiller nye krav til de produktene de skal kjøpe. Dette vil også kunne slå positivt ut for etterspørselen. Sjømat er viktig for den globale velstandsutviklingen. Det vil sannsynligvis utvikles et stort udekket energi- og matbehov, samt knyttes helseutfordringer helseutfordringer til verdens befolkningsvekst mot 9 milliarder i Landbruksbasert produksjon har en fallende vekstkurve på grunn av restriksjoner på areal og vann, og kan følgelig ikke møte den økende befolkningens befolkningen behov for mat. Norge vil samlet kunne fremstå som en ledende global leverandør av både marin kompetanse og marine produkter (mat, ingredienser, fôr, helseprodukter, bioaktive substanser, bioenergi, fangst, materialteknologi). Primærproduksjonen i havet er anslått til 100 milliarder tonn, noe som bør kunne danne grunnlag for å løfte den globale produksjonen av fiskemat fra omlag 140 millioner tonn nærmere den terrestrielle matproduksjonen som i dag er på nærmere 7.5 milliarder tonn. 9 9

12 Figur: Forbruk av fisk relatert til befolkningsvekst. Kilde FAO 9. Sjømatklyngen i Hordaland 9.1 Sjømat som en del av verdiskapningen i Hordaland Hordaland er i dag en region med lange tradisjoner innen høsting og produksjon av sjømat, og regionen har i dag en dominerende posisjon innenfor fiske, produksjon, foredling og salg av sjømat til det globale sjømatmarkedet. Nærheten til, og bruken av havet som ressurs har gitt grobunn for en sterk og lønnsom næring med høy innovasjonsevne. Verdiskapingen i regionen er i hovedsak grunnlagt på næringer med tilknytning til havet, dvs. marine og maritime næringer. Å utnytte vårt ressursgrunnlag bedre, og de nye mulighetene som finnes i havet vil bidra til en betydelig verdiskaping i regionen. Den marine klyngen hadde i 2010 en samlet omsetning på 31,5 mrd kroner som gir en verdiskaping på 6,4 mrd. Det er særlig innenfor salg og oppdrett at en finner de marine virksomhetene som gir størst omsetning. Havbruk og foredling er viktige næringer med hensyn til sysselsetning og fiskeri innenfor regional verdiskaping. Regionen står for henholdsvis 30 og 25 prosent av verdiskapningen og omsetningen fra marin næring i Norge. Omsetning Verdiskapning Foretak Ansatte Årsresultat Hordaland totalt 31,5 milliarder 6,4 milliarder 1122 stk ,3 milliarder Tabellen viser nøkkeltall for fiskerivirksomheter irksomheter i Hordaland i Kilde: BRB og SSB 10 10

13 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland 9.2 Regionenss marine verdikjede Regionen har nasjonalt tunge industriaktører i alle deler av verdikjeden innen oppdrett: avl, yngel, settefisk, matfisk, foredling, eksport, utstyrsleverandører og en sterk leverandørindustri innen fôr, flytende konstruksjoner, nøter, fiskehelse og innen marin industriell bioteknologi. Fiskerinæringen har lange tradisjoner på Vestlandet og er en sektor som har gjennomgått store strukturelle endringer med mange banebrytende nde teknologiske innovasjoner. Havbruksnæringen er i dag en meget innovativ næring som leder utviklingen innenfor mer effektive og mer bærekraftige produksjonsmetoder. Figur: Marin verdikjede med støttefunksjoner og FoU Regionen har i dag flere av verdens ledende marine innovasjonsselskaper (fôr, havbruk, ingrediens, foredling, teknologi, fiskebåter) som årlig investerer for flere hundre millioner kroner i marin forskning,, utvikling og innovasjon (FUI). De er blant de mestt profesjonelle og kunnskapsintensive selskapene i verden. Bergensregionen huser flere av Norges mest innovative og internasjonalt ledende sjømatselskaper; Lerøy Seafood Group, Marine Harvest, Grieg Seafood, Salmon Group, Austevoll Seafood, Lie Gruppen og OCEA er blant disse. Innovasjon og forskning i den marine verdikjeden er i verdensklasse. Lerøy Seafood Group og Marine Harvest har vært sentral i markedsutviklingen ngen av den generelle ferskfiskomsetningen ferskfiskomsetningen fra Norge til Europa, USA og Japan gjennom en årrekke. e. Dette har resultert i at norsk sjømat i dag er en meget ettertraktet matvare verden rundt. 9.3 Hvor finner vi den marine næringen i regionen? I dag er den høyeste konsentrasjonen konsentrasjon av antall virksomheter i Bergen, Austevoll og Bømlo. Men også Kvinnherad, Sund, nd, Os, Fjell og Øygarden er kommuner med betydelige marine virksomheter. I tabellen på neste side vises en oversikt over hvilke bedrifter som bidrar til regionens dominerende posisjon

14 Klynge Kommune Næring (10 største) Oppdrett Austevoll, Bergen, Fusa, Gulen, Øygarden Lerøy Vest (Bergen), Sjøtroll Havbruk (Austevoll), Bremnes Seashore (Bømlo), Marine Harvest (Bergen), Bolaks (Fusa), Bolstad fjordbruk (Bergen), Kobbevik og Fureholmen oppdrett (Austevoll), Lingalaks (Kvam), Tysnes fjordbruk (Alsaker= Tysnes kommune), Eide fjordbruk (Fusa), Blom fiskeoppdrett (Øygarden) Fiskeri Austevoll, Fjell, Bergen, Os, Sund Hardhaus, HARDHAUS AS GARDAR AS K HALSTENSEN AS MØGSTER HAVFISKE AS RYGGEFJORD AS (alle Austevoll båter) Foredling Austevoll, Bergen, Osterøy, Sund og Radøy Austevoll Seafood, Hordafor (Austevoll), Lerøy Fossen (Osterøy), Lerøy Alfheim (Bergen), Sotra Fiskeindustri (Sund), SMP Marine Produkter (Sund), Norway Pelagic (Bergen), Rexstar Seafood (Austevoll), Brandasund (Austevoll) Salg Bergen, Sund, Austevoll, Gulen, Fusa Hallvard Lerøy (Bergen) Seaborn (Bergen) Sekkingstad (Sund), Atlantic Pelagic AS (Bergen), Westcoast (Bergen), InterSea AS (Bergen), Labeyrie Norge As (Bergen), Euro Supply Bergen AS, Naco Trading AS (Bergen), Rodrevis International (Fusa). Utstyr- og tjenesteleverandører Bergen, Austevoll, Strod, Fjell, Os, Fusa, Radøy Carl Stahl, OCEA, Aanderaa data instruments AS, Pon Power, NOREQ, Marine Construction, NAVCOM, IMC Diving, Instrumental marine service, Akvator, Stiftelsen Industrilabororatorum, Aqua Technology Tabell: Klynger, lokaliteter og tilhørende største bedrifter i Kilde: BRB og SSB 12 12

15 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland Under er en oversikt over hvor det er størst tetthet av marine foretak i Hordaland. Bergen, Bømlo og Austevoll peker seg ut som kjerneområder. kjerneområde Figur: Konsentrasjon av foretak i Hordaland. Hordaland Kilde: FFV 9.4 Fiskeri i Hordaland opererer Norge har noen av verdens mest produktive havområder, og den havgående fiskeflåten fiskefl langs hele norskekysten. kysten. Fiskerinæringen har lange tradisjoner i regionen og er en sektor som har gjennomgått store strukturelle endringer med mange banebrytende nyvinninger. vinninger. Norges totale fangstverdi på førstehånd var på 13,3 mrd i 2010, der pelagisk fisk og bunnfiskarter stod for henholdsvis 45 og 55 % hver. NOK 1000 Omsetning Verdiskaping Fiskeri Antall virksomheter 605 Antall ansatte Årsresultat Tabellen viser nøkkeltall for fiskerivirksomheter i Hordaland i 2009,, tall fra BRB/SSB 13 13

16 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland Antall fiskebåter og antall fiskere har hatt en markant nedgang grunnet stor produktivitetsvekst i næringen, samtidig er de pelagiske ressursene sunne og stabile stabile, og sikrer en forutsigbar og i de senere årene også en øking innenfor verdiskaping for regionen for sektoren. Austevoll og Bømlo har størst fiskerimiljø fiskerimi Hordaland har i dag Norges største pelagiske flåte. Regionen Regionen har 135 konsesjoner av Norges totale kvote på 613 (kilde: SSB, 2007-tall). tall). Bømlo og Austevoll er regionens kjerneområder innenfor fiskeri. fiskeri Sund, Fjell og Øygarden er også eksempler på kommuner med betydelig fiskerivirksomhet. Hordalands fiskeriflåte fanget totalt tonn fisk, til en samlet verdi av 2,3 mrd NOK, men kun ca tonn av total fangstmengde ilandføres i fylket. Regionen Region har 3 fiskemottak i regionen: Telavåg, Buvågen og Brandasund. Figur: Konsentrasjon av fiskeriforetak i Hordaland. Hordaland. Kilde: FFV Europas største markedsplass for pelagisk fisk Norges Sildesalgslag er lokalisert i Bergen og er i dag verdens største markedsplass markedsplass for pelagisk fisk. Norges Sildesalgslag er en økonomisk interesseorganisasjon for norske fiskere av pelagisk fisk, og formidler salg av sild, makrell, lodde og andre pelagiske fiskeslag. Laget eies og styres i samarbeid med fiskerne og salget foregår via elektroniske auksjoner. Norges Sildesalgslag formidlet i 2011 fangster som til sammen gir et volum på over 1,5 mill tonn fisk, til en samlet verdi av over 8,5 mrd NOK

17 Figur: Norges Sildesalgslag, pelagisk verdikjede Innovasjon i fiskerinæringen Bergensregionens kunnskap om pelagiske fiskerier er kjent internasjonalt, både forsknings- og næringsvirksomhet. Gjennom årelang tradisjon for utvikling av fartøyer og redskapstyper har fiskeflåten gjennomgått mange teknologiske nyvinninger som har fått stor betydning for verdens fiskerier. I Bergen er det et senter for forskningsbasert innovasjon innenfor fangsteknolog; CRISP, som ledes av Havforskningsinstituttet, hvor flere av regionens teknologiselskaper deltar. Liegruppen har banet vei for en ny teknologiutvikling innenfor fiskeriflåten med å utvikle et flytende universitet om bord i sine fiskefartøyer. Dette skaper spennende muligheter for et tettere samspill mellom forskere og industrien som kan gi oss en bedre forståelse av våre havområder og vårt økosystem. Norge har i dag en internasjonalt anerkjent ressursforvaltning og det er i Bergen vi finner de ledende forsknings- og kompetansemiljøene innenfor marin kyst- og havforvaltning, som Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NIFES etc. 9.5 Havbruk i Hordaland Norge er verdens største produsent av atlantisk laks og ørret, og Vestlandet står for 44 % av Norges totale havbruksproduksjon, og Hordaland for 17 % (Kilde: Fiskeridirektoratet 2010) var et rekordår for norsk laksenæring, mens 2011 var første året med en svak nedgang. Tall fra 2010 viser at førstehåndsverdien endte på 30,7 milliarder kroner, som tilsvarer over 1 million tonn fisk i rund vekt. Ved utgangen av 2010 sto det 370 millioner oppdrettsfisk i merdene. Dette er en økning i beholdningen på 5,4 % siden 2009, og viser velfylte lagre til tross for et toppår i produksjon og salg. Hordaland står i dag for 15 % av Norges totale lakseproduksjon, og 50 % av Norges ørretproduksjon (Kilde SSB)

18 Rapport Sjømatklyngen i Hordaland Figur: Konsentrasjon av havbruksforetak i Hordaland.. Kilde: FFV Havbruksnæringen på Vestlandet estlandet er moderne, konkurransedyktig og internasjonalt ledende ledende, og Bergen er i dag Norges ledende laksehovedstad. Nærmere 40 % av Norges lakseeksport administreres fra regionens sjømatselskaper. sjømatselskap NOK Omsetning Verdiskaping Antall virksomheter Antall ansatte Årsresultat Havbruk Tabellen viser nøkkeltall for havbruksvirksomheter i Hordaland i 2009, tall fra BRB/SSB 16 16

19 Figur: Laks i Norge Kilde: SSB Figur: Ørret i Norge Oversikten over viser utviklingen av solgt mengde og førstehåndsverdi av laks og ørret i Norge. I tabellen under er størrelsene sammenlignet med Hordalands produksjon. Total Laks Ørret Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Norge Hordaland Solgt mengde (tonn) og verdi (1000 NOK) av slaktet matfisk, førstehåndsverdi. Kilde: SSB 2010 Laks og ørret dominerer havbruksnæringen i Bergensregionen Laks / ørret er i dag Norges og regionens dominerende oppdrettsarter (85 %). Det er fremdeles et stort potensial i å øke oppdrett av andre marine organismer langs vår produktive og langstrakte kyst. Forskningsmiljøene i Bergen sammen med havbruksnæringen, har gått i bresjen for et omfattende utviklingsarbeid med sikte på oppdrett av flere arter som torsk, blåskjell, kveite, steinbit og skalldyr. Regionen har bygget opp en betydelig kunnskapsbase på dyrkningsteknologi som vil få stor betydning innenfor oppdrett av rensefisk og oppdrett av blåskjell og tare til nye anvendelsesområder blant annet innenfor industriell bioforedling/bioraffinering. Slakting og foredling av oppdrettsfisk Hordaland har i dag 17 godkjente anlegg for slakting og pakking av oppdrettsfisk. De største foredlingsanleggene finner vi på Austevoll: Austevoll Seafood, Hordafor Marine Bioproducts, Rexstar Seafood, Brandasund. Osterøy: Lerøy Fossen. Sotra: Sotra Fiskeindustri, Sekkingstad, Biomega. Bømlo: Bremnes Seashore og Bergen: Lerøy Alfheim og Norway Pelagic. SALMA, laksepålegg, laks i lenke, sushi i dagligvarehandelen, og utallige priser for våre røykelaksprodukter er bare noen eksempler på produktinnovasjoner hvor sjømatbedrifter fra regionen har vært foregangsbedrifter for utvikling av bearbeidete sjømatprodukter

20 Oppdrett av nye marine arter Forskning og oppdrett av nye arter i vestlandsregionen omfatter artene torsk, kveite, blåskjell, kamskjell, flatøsters, kråkebolle og hummer. I Hordaland har det tidligere vært høy kommersiell aktivitet innenfor oppdrett av flere av de nye marine artene, men i dag er det kun rensefisk og kamskjell vi finner aktivt oppdrett av. Til tross for at produksjonen på landsbasis har vært mindre de siste årene har kunnskapen hatt en positiv utvikling, hvor forskningsmiljøet i Bergen har gitt næringsaktørene et høyt kompetansenivå som har resultert i mindre sykdommer, bedre kunnskap om yngelproduksjon, ernæringsbehov og vekstforhold. Oppdrett av nye marine arter utgjør i dag en meget liten andel av den kommersielle havbruksaktiviteten nasjonalt, men det er i Bergen vi finner Norges ledende forskingsmiljøer (særlig Havforskningsinstituttet) som kan bidra til en videre kommersiell utvikling av disse oppdrettsartene i fremtiden. Oppdrett av rensefisk - en miljømessig bekjempelse av lakselus Produksjon av rensefisk har det siste året blitt etablert som en ny næring som lusespisere i lakseproduksjonen, og regionen er i dag ledende innenfor bruk av leppefisk i produksjonen av laks og ørret (Kilde: Fiskeridirektoratet). To av fire produksjonsanlegg for leppefisk er lokalisert i Hordaland, og det er under etablering produksjon av rognkjeks. Sentralt i dette utviklingsarbeidet er et nært samspill med regionens ledende forskningsmiljøer. Kamskjell I Øygarden i Hordaland ligger Norges eneste produsent av kamskjellyngel med en årsproduksjon i 2011 på 11 millioner yngel. Yngelen selges videre til produsenter som produserer mellom- og bunnkultur, alle på Vestlandet. Markedet for yngelen er lite, og det er få som vil satse på kamskjell ettersom det er kapitalkrevende med en produksjonstid på 4 5 år. Det ble også eksportert yngel til Skottland i De største utfordringene er knyttet til kommersialisering og oppskalering. For bunnkultur er kriterier knyttet til lokalitetsvalg og betydningen av tetthet prioriterte oppgaver. Innovasjon og forsking i havbruksnæringen Flere av de store lakseoppdrettsselskapene i regionen har i flere år arbeidet med nye produksjonsløsninger for å minimalisere miljøpåvirkningen av havbruk. Universitetet i Bergen har i dag et senter for fremragende forskning (SFF) innenfor lakselus. Havbruksnæringen i regionen, sammen med teknologiselskapene og forskningsmiljøene, er i dag innovasjonsledende på produksjonsformer, helt eller delvis lukket produksjon av «smålaks» i sjø og på land, og nå på helt og delvis lukkede systemer for «storlaks». Den siste innovasjonen er bruk av laser for bekjempelse av lakselus, en teknologi utviklet av subseanæringen