HVOR FORBEREDT ER VI PÅ Å MØTE DAGENS TRUSSEL- OG RISIKOBILDE? Beredskapskonferansen 2.november 2016

Transkript

1 HVOR FORBEREDT ER VI PÅ Å MØTE DAGENS TRUSSEL- OG RISIKOBILDE? Beredskapskonferansen 2.november 2016

2 Hvem er KFB? Ø et forsvarsrelatert samarbeids- og interesseorgan for organisasjoner og enkeltpersoner som er opptatt av samfunnssikkerhet og beredskap Ø stiftet i Stortinget den 9.april 1951 etter initiativ fra HKH Kronprinsesse Märtha Ø formålet er å styrke landets totale beredskap

3 Ø arbeider for å gjøre det norske samfunnet mer robust og mindre sårbart i en krisesituasjon Ø totalforsvarskonseptet Ø egenberedskap

4 Utvikling av totalforsvaret ØTotalforsvarstanken utledet av den norske eksilregjeringen i London ØKonseptet utviklet i perioden etter 2.verdenskrig Forsvarskommisjonen av betydningen av å styrke Forsvaret gjennom et tradisjonelt totalforsvarskonsept

5 ØGrunnprinsippet var at samfunnets samlede ressurser om nødvendig skulle kunne mobiliseres for forsvaret av landet for å håndtere akutte og prekære sikkerhetsutfordringer i væpnet konflikt eller når væpnet konflikt truet. ØBred politisk enighet om at Norges forsvar måtte bygge på samarbeid, og det ble utviklet et totalforsvar hvor forsvaret av landet ble en felles sivil og militær oppgave

6 Endret trussel- og risikobilde ØBortfall av strøm

7 Ø Varmere villere våtere naturskapte hendelser

8 ØTerror

9 ØCyber/hacking

10 ØMigrasjon/flyktninger

11 Erkjennelse Ø I et høyteknologisk og sårbart samfunn må en også ta høyde for andre trusler enn de rent militære.

12 Ø Potensielle muligheter for naturløste hendelser, terroranslag og digitale forhold krever en samordnet beredskap

13 Nye tanker Ø Endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa Ø Større oppmerksomhet mot betydningen av samfunnssikkerhet Ø Vårt moderne samfunn med all sin teknologi gjør hverdagen enklere, men med økende sårbarhet som resultat

14 Stortinget: Ø De totale ressurser som er tilgjengelig i krig skal også kunne brukes ved vanskelige, kriselignende hendelser i fredstid Ø Forsvaret må i større grad enn tidligere vektlegge støtte til det sivile samfunn ved fredstidskriser

15 Totalforsvarskonseptet ØOmfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse med forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt.

16 22. juli 2011

17 22. juli-kommisjonen Ø«utfordringene ligger i å skape bedre samsvar mellom ord og handling» ØEvnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull ØAnbefaler 31 forbedringspunkter

18 Hovedprinsipper i beredskapsarbeidet Ø1) Ansvarsprinsippet Den organisasjon som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Ø2) Likhetsprinsippet Den organisasjon man operere med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig

19 Ø3) Nærhetsprinsippet Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå Ø4) Samvirkeprinsippet Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

20 Mye har skjedd ØE-tjenesten og PST med ett felles kontraterrorsenter ØNødnett ØHelikoptre ØMinimumsbemanning på operasjonssentralene ØNy Bistandsinstruks ØSivilforsvaret mer midler ØNaturutløste hendelser har gitt praktiske øvelser ØMange utredninger

21 «Støtte og samarbeid» april 2015 ØDagens trussel- og risikobilde gjør det nødvendig å legge økt vekt på forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering. ØØkende terrortrussel og hyppige hendelser utløst av ekstremvær har skapt en økt bevissthet i hele befolkningen om betydningen av god beredskap for å ivareta samfunnssikkerheten. ØVi må også være forberedt på å forsvare landet mot ytre press og i verste fall væpnet angrep fra andre stater.

22 ØViktig å kunne utnytte våre begrensede ressurser på best mulig måte når krisen rammer ØGjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn øker. ØBidrar til ytterligere aktualisering av totalforsvarskonseptet.

23 Utfordringer ØBistandsinstruksen ØOrganisering av «beredskaps-norge» ØSamvirke ØSedvane, prestisje, arbeidsplasser, økonomi, revir

24 2016 Utkast til ny bistandsinstruks Formålet er å gi operative retningslinjer for Forsvarets bistand til politiet slik at samfunnets samlede beredskapsressurser utnyttes best mulig innenfor de rammer som følger av lov og Grunnlov Arbeidsgruppen anbefaler en sterkt forkortet og forenklet instruks for Forsvarets bistand til politiet

25

26

27 Det sivile samfunnets støtte til Forsvaret: 1) Avmonopolisering og konkurranseutsetting - manglende kontroll og beredskapslagre 2) Organisering av offentlig forvaltning Kjell Olav Nystuen, FFI til Trygge Samfunn nr. 3/2016

28 Parter i Norges beredskap ØRegjering ØKriseråd ØLederdepartement ØKrisestøtteenheten ØDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ØPolitidirektoratet (POD) ØPolitiets Sikkerhetstjeneste (PST) ØNasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) ØNødetatene (politi, helse, brann- og redning)

29 ØForsvaret ØSivilforsvaret ØHovedredningssentralene ØKystverket ØHelsedirektoratet ØNorges Vassdrag- og energidirektorat ØIndustrivernet ØNæringslivets Sikkerhetsorganisasjon ØFylker og kommuner ØFrivillige organisasjoner

30 «Beredskaps-Norge» Ø428 kommuner (31.mars 2016) Ø12 politidistrikter Ø11HV-distrikter Ø4 helseregioner Ø280 brann- og redningsvesen Ø20 Sivilforsvarsområder

31 Det er i en kommunen det skjer ØEndring i trusselbilde følger endringer i samfunnssituasjonen ØVi er mer avhengige av en trygg forsyning av kraft, vann og infrastruktur enn i tidligere tider Ø Samfunnet er mindre robust og mer sårbart

32 Forarbeider til loven «Manglende oppfyllelse av kommunal beredskapsplikt vil kunne ha betydelige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier»

33 ØROS-analyser ØBeredskapsplaner ØØvelser

34 Kommuneundersøkelsen Ø Årlig rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ØStatus for samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet i kommunene

35 Egenberedskap med utgangspunkt i at det er den enkelte som selv må ta hovedansvaret for egen og de nærmeste sin sikkerhet

36 Tips Vann Mat Lommelykt /Stearinlys Radio Varme Medisiner Røykvarsler / brannslukkingsapparat

37 Takk for meg?

38

39 Samvirke Gårsdagens «enkle» samfunnsstruktur er avløst av mer sammensatte samhandlingsmønstre Fragmentert organisering av ressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene Behov for å snakke sammen felles verktøy Nødvendiggjør den fremtidige organiseringen av «beredskaps-norge»

40 Mulige tiltak Enhetlig ledelse Klar fordeling av oppgaver Samvirke Øvelser

41

42 Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje Aristoteles, f.kr.

43 Det er ikke et spørsmål OM en større krise rammer vårt land, men NÅR krisen kommer Kåre Willoch, Sårbarhetsutvalget NOU 2000:24

44 «Alle er enige» Hvor sitter proppen???