KOMMUNEDELPLAN FOR. Energi og klima Vedtatt i kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR. Energi og klima Vedtatt i kommunestyret"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR Energi og klima Vedtatt i kommunestyret

2 Sammendrag Bakgrunn Kommunestyret i Sør Odal kommune vedtok i august 2007 at kommunen skulle ha en plan for reduksjon av utslipp av klimagasser. På bakgrunn av dette er det nå utarbeidet en kommunedelplan for energi og klima. Hovedmålsetningen med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi, klima og miljø i kommunen, og samtidig er forankret i overordne nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Faktagrunnlag Kommunens areal er på 517 km 2, hvorav 66 km 2 er dyrket mark, 380 km 2 er skog og 30 km 2 er ferskvann. Sør Odal kommune hadde ved inngangen av 2009 et innbyggertall på personer. Dette tilsvarer en innbyggertetthet på 15 personer/km 2. Kommunen har en positiv befolkningsstatistikk, og man forventer at innbyggertallet i 2030 vil komme opp i personer. En fjerdedel av kommunens innbyggere er sysselsatt innen salgs og serviceyrker. Andre store yrkesgrupper er ansatte innen høyskoleyrker, håndverkeryrker og ansatte innen operatør og sjåføryrker. Den totale stasjonære energibruken i kommunen ligger på mellom GWh årlig. Den stasjonære energibruken dekkes hovedsakelig av elektrisitet (62 %), av ved, treavfall og avlut (17 %) og av gass (14 %). Av total stasjonær energibruk, herunder termisk energibruk, kan i teorien rundt 50 % dekkes av lokale, fornybare ressurser. Den totale mobile energibruken i kommunen nærmer seg en bruk på150 GWh årlig. Energibruken i denne kategorien har steget betydelig de siste 7 årene. Bensin en avtakende energikilde, mens dieselforbruket er økende. Det totale utslippet av klimagasser er på ca tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Av dette stammer 14 % fra stasjonær forbrenning, 62 % fra mobile kilder og 24 % fra prosessutslipp. Det totale utslippet har økt med om lag 10 % i perioden Den største økningen har vært innen utslipp fra mobil forbrenning, herunder veitrafikk. Netto opptak av CO 2 i kommunens skogareal er årlig på tonn CO 2. Det er mye svevestøv i kommunen sammenliknet med nasjonale tall. Det høye innholdet i lufta stammer hovedsakelig fra stasjonær forbrenning i private husholdninger (fyring med ved) og fra prosessutslipp i industrien. Veistøv og dekkslitasje bidrar også til økt innhold av svevestøv i lufta. Den totale mengden med deponiavfall fra kommunens innbyggere er stadig økende, tiltross for et stadig bedre innsamlingssystem av fornybart avfallsmateriale. Dersom utviklingen fortsetter slik som i dag forventer man et klimagassutslipp fra Sør Odal kommune på CO 2 ekvivalenter i Dette tilsvarer en økning på tonn i forhold til dagens utslippsmengde. 2

3 Handlingsplan En evaluering av mål og faktagrunnlag gir Sør Odal kommune noen viktige satsningsområder Informasjon På tvers av alle tiltaksområder er det behov for omfattende informasjonsarbeid. Informasjon er viktig i holdningsskapende arbeid, og for å øke kunnskapen om avfallshåndtering, miljøvennlig energibruk og klimagassutslipp Stasjonær energibruk Elektrisitet er den dominerende energibæreren i kommunen, og forbruket har vært relativt stabilt de siste årene. Både private husholdninger, offentlig og privat virksomhet samt industrien i kommunen er store forbrukere av elektrisitet. Det blir derfor viktig med holdningsskapende arbeid ut til forbrukerne. Det blir også viktig å sette økt fokus på bruk av andre, fornybare energibærere enn elektrisitet. Det finnes et stort potensial for energiproduksjon lokalt i Sør Odal kommune. I tillegg til å redusere klimagassutslipp ved innføring av disse energikildene vil det kunne gi grunnlag for lokal næringsutvikling i bygda Mobil energibruk Den totale mobile energibruken i kommunen er på ca. 150 GWh årlig. Av dette utgjør veitrafikken hele 86 %. Utslippene fra veitrafikken gjenspeiler også dette i stor grad. Underlagsdata viser at bruk av personbiler er stadig økende i kommunen. Kombinert med befolkningsvekst kommer denne utviklingen mest sannsynlig til å fortsette de nærmeste årene, hvis det ikke settes inn tiltak. Det er derfor svært viktig at man fokuserer på denne problemstillingen i den nye energi og klimaplanen. Kommunen kan tilrettelegge for god samordnet arealbruk, og videre legge til rette for sykkel og gange. Spesielt gjelder dette i Skarnes sentrum som har en stor lokal trafikkbelastning. Kollektivtransport er en utfordring for fylkeskommunen, men en samordnet arealbruk kan påvirke fremtidig kollektivtilbud Klimagassutslipp Det totale utslippet av klimagasser i kommunen er på ca tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Av dette stammer 14 % fra stasjonær forbrenning, 62 % fra mobile kilder og 24 % fra prosessutslipp. Klimagassutslippene fra veitrafikk har økt fra ca tonn CO 2 ekvivalenter i 2000 til tonn CO 2 ekvivalenter i Det er derfor spesielt viktig at man tar tak i problematikken rundt den økende veitrafikken. Det er også gode muligheter for å redusere utslippene fra øvrige sektorer. Sør Odal kommune er en stor skogkommune, og det er derfor viktig å optimalisere skogsdriften for å øke bindingen av CO 2 lokalt. Prosessutslipp fra landbruket er også en relativt stor utslippskilde fra kommunen, med ca tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Dette utslippet skyldes i hovedsak lystgass (N 2 O) fra nitrogenholdig mineralgjødsel. Det er derfor viktig å sette fokus på riktig gjødslingsmengde og gjødslingsmetode i jordbruket. 3

4 Mål Delmål 1: Stasjonær energibruk: Effektiv energibruk og energiforsyning i kommunale bygg Den kommunale bygningsmassen i Sør Odal kommune skal gjennom målrettede tiltak forbedre sin energieffektivitet med 10 % innen 2013, målt som energibruk pr. kvadratmeter. Sør Odal kommune skal øke sin bruk av fornybare ressurser/fjernvarme i offentlige/private bygg. Delmål 2: Veitrafikk og transport Sør Odal kommune skal legge til rette for økt bruk av kollektive transportmidler, sykler og gange. Kommunen skal redusere CO 2 utslipp fra kommunens egne biler, maskiner og utstyr med 10 %. Delmål 3: Landbruk Sør Odal kommune skal stimulere til å øke den økologiske landbruksproduksjonen i kommunen, og være en pådriver for å redusere utslippene av klimagasser (metan og lystgass) fra landbruket. Det skal settes økt fokus på skogplanting og aktiv skogkultur for å øke skogproduksjonen med tanke på økt binding av CO 2. Kommunen skal øke bruken av trevirke og treprodukter som byggematerialer i offentlige nybyggprosjekter. Delmål 4: Avfall Sør Odal kommune skal i samarbeid med Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap (GIR) øke innbyggernes miljøbevissthet, kunnskaper og holdninger til avfall. Delmål 5: Forbruk og innkjøp Sør Odal kommune skal ha innkjøpsrutiner som bygger på prinsippet om at forbruk og produksjon skal være bærekraftig. Samtidig skal det tas etiske og sosiale hensyn ved innkjøp. Delmål 6: Reduksjon av klimagasser fra lokal industri og næringsvirksomhet Sør Odal kommune skal ha dialog med lokal industri og næringsvirksomhet med tanke på reduksjon av klimagasser. Delmål 7: Klimatilpasninger i forhold til klimaendringer Sør Odal kommune skal i beredskapsplanlegging og i arealplanlegging ha fokus på klimatilpasning med tanke på mulige klimaendringer som høyere temperatur, mer nedbør og flere stormer. Dersom kommunen gjennomfører alle tiltakene i planen vil man i 2014 kunne redusere utslippene med tonn CO 2 ekvivalenter, det vil si en reduksjon som tilsvarer 10 % av dagens utslipp. Kommunen vil da ha et utslippsnivå som tilsvarer1991 nivået. 4

5 Forord Kommunestyret i Sør Odal kommune vedtok i august 2007 at kommunen skulle ha en plan for reduksjon av utslipp av klimagasser. På bakgrunn av dette er det nå utarbeidet en kommunedelplan for energi og klima. Hovedmålsetningen med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi, klima og miljø i kommunen, og samtidig er forankret i overordne nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Organisering: Prosjektet har hatt ordfører Knut Hvithammer som overordnet prosjektansvarlig. I tillegg til dette har det vært en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en referansegruppe medvirkende i prosjektet. Styringsgruppa har bestått av: Ordfører Knut Hvithammer (leder) Tidligere rådmann Eivind Johansen Kommunalsjef for teknikk og næring Gunnar Aanerud Stabssjef Gunnbjørn Lundquist Kommunalsjef for helse og omsorg Hans Subbe Kommunalsjef for oppvekst og kultur Øystein Brekke Prosjektgruppa har bestått av: Tommy Martinsen, Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap (GIR) Lars Magnes, Eidsiva Energi AS Guro Kåsin Vangen, barnehage og skolefaglig rådgiver, Sør Odal kommune Ivar Olsberg, enhetsleder FDV, Sør Odal kommune Kåre Heggelund, miljørettet helsevern, Sør Odal kommune Referansegruppa har bestått av: Representant fra lokalt næringsliv repr. ved Ole E. Skjellestad, Maarud Representant fra handelsstanden, repr. ved Ove Teigen Representant fra faglag jordbruk repr. ved Signe Mellem, Sør Odal Bondelag Representant fra faglag skogbruk, repr. ved Karl Holm, Sør Odal Skogeierlag Prosjektleder: Ingunn Brøndbo Moss, Sør Odal kommune Prosjektveileder og faglig støtte: Jørann Ødegård, Fossekall AS, Lillehammer Veiviser innen energieffektivisering og virksomhetsutvikling Innspill fra kommunens innbyggere: Kommunens innbyggere er gitt anledning til å komme med innspill til planarbeidet gjennom offentliggjøring i lokale aviser, på kommunens Internettsider og gjennom Odalstidene. Planen: Planprogrammet for Energi og klimaplanen ble vedtatt i planutvalgets møte den , i sak 014/09. Planen er delt inn i to hoveddeler: Del 1. Handlingsplan Handlingsplandelen er tiltaksorientert, og det er i hovedsak lagt vekt på hva kommunen selv kan bidra med. Hovedhensikten med denne handlingsplanen er å sette arbeidsoppgaver på dagsordenen for å oppnå en mer effektiv energibruk i kommunen og for å redusere utslippene fra kommunen. Del 2. Faktagrunnlag Det meste av faktagrunnlaget i del 2 er innhentet og bearbeidet av prosjektleder med faglig veiledning av Jørann Ødegård, Fossekall AS. Dataene er hovedsakelig hentet fra Statistisk sentralbyrå, Eidsiva Energi AS, GIR, NVE, Statens Vegvesen og fra Sør Odals egne arkiver. Energi og klimaplanen i Sør Odal kommune skal være et dynamisk dokument som aktivt skal benyttes i det daglige arbeidet med energi og klimaoppgaver. Gjennomførte tiltak skal tas ut og erstattes av nye etter hvert som planverket rulleres. I denne førsteutgaven har vi valgt å konsentrere arbeidet mest rundt klima og energiperspektivet. Et bredere og mer helhetlig miljøperspektiv vil kunne vies større oppmerksomhet i kommende revideringer av planen. Skarnes, Ordfører Knut Hvithammer 5

6 Innholdsfortegnelse Sammendrag...1 Forord...5 Innholdsfortegnelse...6 Innledning HANDLINGSPLAN Viktige satsningsområder Informasjon Stasjonær energibruk Mobil energibruk Klimagassutslipp Kommunens visjon Mål Tilskuddsordninger og kostnader Plan over kostnader Hva kan en gjennomsnittshusholdning i bidra med? Tiltaksplan Reduksjon av klimagassutslipp ved gjennomføring av tiltaksplanen FAKTAGRUNNLAG Nasjonale rammebetingelser Nasjonale mål for energibruk og energiproduksjon Nasjonale mål for klimapolitikken Nasjonale rammer kommunal oppfølging Lokalt faktagrunnlag Geografi Sysselsetting og næringsvirksomhet Energibruk Samlet forbruksoversikt Detaljert forbruksoversikt Ressurskartlegging Sysselsettingseffekt Energidistribusjon Elektrisitet Klimagasser Klimagassutslipp Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra mobile kilder Prosessutslipp Karbonbinding og lagring Differansen mellom utslipp og binding av CO 2 ekvivalenter Luftkvalitet FREMSKRIVINGER Fremskrivinger knyttet til energibruk Fremskrivinger knyttet til utslipp Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Fremskrivinger av totale utslipp...67 Referanser

7 Innledning Klimaendringer Økt bruk av fossile brensler (olje, gass og kull), både i Norge og i verden for øvrig, har bidratt til økte utslipp av klimagasser som påvirker jordas drivhuseffekt. FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900 tallet skyldes menneskeskapte utslipp (kilde: IPCC 2007). Fortsetter den globale oppvarmingen kan det få store konsekvenser. Blant annet kan man forvente seg mer ekstremvær og endrede nedbørsmønstre, som vil påvirke livsforhold, matproduksjon og miljø. Klimaendringene vil altså få store økologiske konsekvenser, og de kan komme så raskt at de naturlige økosystemene ikke rekker å tilpasse seg. Dermed kan sårbare arter og miljøer bli utryddet eller fortrengt. Det fokuseres ofte mest på de globale virkningene, men det er allerede observert flere endringer i norsk natur, og det forventes store forandringer i naturtyper og i artssammensetninger i årene som kommer. Virkningene kan bli betydelige for jord og skogbruket, og mulighetene for å drive tradisjonelt friluftsliv vil bli endret. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke de negative konsekvensene av andre menneskeskapte påvirkninger på natur og miljø. FNs klimapanel forventer også at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse. Klima og energispørsmål henger altså tett sammen med natur, livsmiljø og folkehelse, og flere gode tiltak kan derfor ha positive dobbelvirkninger. Ny statlig planretningslinje for energi og klimaplanlegging i kommunene Med de klimautfordringene verden nå står ovenfor er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Regjeringen vedtok derfor den 4. september 2009 en ny Statlig planretningslinje for energi og klimaplanlegging i kommune. Målsetningen med den nye statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller gjennom en egen kommunedelplan, slik som i Sør Odal, skal behandle klima og energispørsmål. Det er derfor vedtatt at alle kommuner innen den 1. juli 2010 skal ha en førstegenerasjons energi og klimaplan. Her skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging lokalt. Gjennom endringer i plan og bygningsloven og byggtekniske forskrifter er det også med virkning fra stilt strengere krav til energibruk i bygninger. Det er i tillegg gitt hjemmel til å stille krav om at det skal legges til rette for at bygninger og anlegg skal forsynes med vannbåren varme. Energi og klimaplan i Sør Odal kommune Innledningsvis er det ønsket at planen skal rette seg mot tiltak som kommunen selv kan gjøre noe med. Samtidig skal planen ha fokus på lokale ressurser og lokal verdiskapning. Sør Odal kommune er en stor jord og skogbrukskommune, og potensialet i de store skogressursene er viet særlig oppmerksomhet. Denne utgaven av Kommunedelplan for energi og klima i Sør Odal kommune har som hovedmålsetting å synliggjøre, tallfeste og konkretisere tiltak som ved gjennomføring vil bidra til at vi i Sør Odal legger om og reduserer energibruken og klimabelastningen. Planen vil først kartlegge energibruk og ressurser. Det er også utarbeidet modeller for hvordan fremtidsutviklingen vil bli dersom en fortsetter uten fokus på energi og klima. 7

8 1. HANDLINGSPLAN Del 1 av planen er tiltaksorientert, og det er lagt vekt på hva kommunen kan bidra med. Handlingsplanen legger opp til å presentere ulike tiltak innenfor de to hovedkategoriene energibruk og klimagassutslipp. I tillegg er det definert sju tiltaksområder. De ulike tiltaksområdene er: stasjonær energibruk veitrafikk og transport landbruk avfall forbruk og innkjøp reduksjon av klimagasser fra lokal industri og næringsvirksomhet klimatilpasning i forhold til klimaendringer Tiltakene er videre delt inn i tre ulike kategorier (tiltaksgrupper). Hver tiltaksgruppe er avhengig av i hvilken grad Sør Odal kommune kan påvirke og gjennomføre tiltakene. Tiltaksgruppe 1: Tiltak hvor Sør Odal kommune ikke har virkemidler, men hvor kommunen kan påvirke fylkeskommunen eller staten gjennom etablerte politiske kommunikasjonskanaler. Tiltaksgruppe 2: Tiltak hvor Sør Odal kommune ikke har virkemidler og selve gjennomføringen er forbeholdt husholdninger og privat næringsliv. Tiltaksgruppe 3: Tiltak hvor Sør Odal kommune har egne virkemidler og kan gjennomføre tiltakene. 1.1 Viktige satsningsområder En evaluering av mål og faktagrunnlag gir Sør Odal kommune noen viktige satsningsområder Informasjon På tvers av alle tiltaksområder er det behov for omfattende informasjonsarbeid. Informasjon er viktig i holdningsskapende arbeid, og for å øke kunnskapen om avfallshåndtering, miljøvennlig energibruk og klimagassutslipp Stasjonær energibruk Elektrisitet er den dominerende energibæreren i kommunen, og bruken har vært relativt stabil de siste årene. Både private husholdninger, offentlig og privat virksomhet samt industrien i kommunen er store brukere av elektrisitet. Det blir derfor viktig med holdningsskapende arbeid ut til brukerne. Det blir også viktig å sette økt fokus på bruk av andre, fornybare energibærere enn elektrisitet. 8

9 Det finnes et stort potensial for energiproduksjon lokalt i Sør Odal kommune. I tillegg til å redusere klimagassutslipp ved innføring av disse energikildene vil det kunne gi grunnlag for lokal næringsutvikling i bygda Mobil energibruk Den totale mobile energibruken i kommunen er på ca. 150 GWh årlig. Av dette utgjør veitrafikken hele 86 %. Utslippene fra veitrafikken gjenspeiler også dette i stor grad. Underlagsdata viser at bruk av personbiler er stadig økende i kommunen. Kombinert med befolkningsvekst kommer denne utviklingen mest sannsynlig til å fortette de nærmeste årene, hvis det ikke settes inn tiltak. Det er derfor svært viktig at man fokuserer på denne problemstillingen i den nye energi og klimaplanen. Kommunen kan tilrettelegge for god samordnet arealbruk, og videre legge til rette for sykkel og gange. Spesielt gjelder dette i Skarnes sentrum som har en stor lokal trafikkbelastning. Kollektivtransport er en utfordring for fylkeskommunen, men en samordnet arealbruk kan påvirke fremtidig kollektivtilbud Klimagassutslipp Det totale utslippet av klimagasser i kommunen er på ca tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Av dette stammer 14 % fra stasjonær forbrenning, 62 % fra mobile kilder og 24 % fra prosessutslipp. Klimagassutslippene fra veitrafikk har økt fra ca tonn CO 2 ekvivalenter i 2000 til tonn CO 2 ekvivalenter i Det er derfor spesielt viktig at man tar tak i problematikken rundt den økende veitrafikken. Sør Odal kommune er en stor skogkommune, og det er derfor viktig å optimalisere skogsdriften for å øke bindingen av CO 2 lokalt. Prosessutslipp fra landbruket er også en relativt stor utslippskilde fra kommunen, med ca tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Dette utslippet skyldes i hovedsak lystgass (N 2 O) fra nitrogenholdig mineralgjødsel. Det er derfor viktig å sette fokus på riktig gjødslingsmengde og gjødslingsmetode i jordbruket. Det er også gode muligheter for å redusere utslippene fra øvrige sektorer. 1.2 Kommunens visjon Sør Odal kommune ønsker å være en positiv ja kommune. Kommunen har følgende visjon: Den urbane bygda med det yrende kulturmangfoldet. 1.3 Mål Planutvalget i kommunen vedtok i sitt møte den at den nye energi og klimaplanen skal ha følgende hovedmålsetning med tilhørende delmål: HOVEDMÅLSETNING Hovedmålsetningen med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi, klima og miljø i kommunen, og samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Delmål 5 Delmål 6 Delmål 7 Stasjonær energibruk Veitrafikk og transport Landbruk Avfall Innkjøp og forbruk Industri og næringsliv Klima tilpasning 9

10 Delmål 1: Stasjonær energibruk: Effektiv energibruk og energiforsyning i kommunale bygg Den kommunale bygningsmassen i Sør Odal kommune skal gjennom målrettede tiltak forbedre sin energieffektivitet med 10 % innen 2013, målt som energibruk pr. kvadratmeter. Sør Odal kommune skal øke sin bruk av fornybare ressurser/fjernvarme i offentlige/private bygg. Delmål 2: Veitrafikk og transport Sør Odal kommune skal legge til rette for økt bruk av kollektive transportmidler, sykler og gange. Kommunen skal redusere CO 2 utslipp fra kommunens egne biler, maskiner og utstyr med 10 %. Delmål 3: Landbruk Sør Odal kommune skal stimulere til å øke den økologiske landbruksproduksjonen i kommunen, og være en pådriver for redusere utslippene av klimagasser (metan og lystgass) fra landbruket. Det skal settes økt fokus på skogplanting og aktiv skogkultur for å øke skogproduksjonen med tanke på økt binding av CO 2. Kommunen skal øke bruken av trevirke og treprodukter som byggematerialer i offentlige nybyggprosjekter. Delmål 4: Avfall Sør Odal kommune skal i samarbeid med Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap (GIR) øke innbyggernes miljøbevissthet, kunnskaper og holdninger til avfall. Delmål 5: Innkjøp og forbruk Sør Odal kommune skal ha innkjøpsrutiner som bygger på prinsippet om at forbruk og produksjon skal være bærekraftig. Samtidig skal det tas etiske og sosiale hensyn ved innkjøp. Delmål 6: Reduksjon av klimagasser fra lokal industri og næringsvirksomhet Sør Odal kommune skal ha dialog med lokal industri og næringsvirksomhet med tanke på reduksjon av klimagasser. Delmål 7: Klimatilpasninger i forhold til klimaendringer Sør Odal kommune skal i beredskapsplanlegging og i arealplanlegging ha fokus på klimatilpasning med tanke på mulige klimaendringer som høyere temperatur, mer nedbør og flere stormer. 10

11 1.4 Tilskuddsordninger og kostnader I tiltaksplanen er det anslått kostnader for tiltakene. Kostnadene er drøftet med fagansvarlige i kommunen. For investeringstiltakene er det angitt brutto kostnader basert på erfaringstall. For disse tiltakene kan det finnes offentlige tilskuddsordninger som kan benyttes til delfinansiering av tiltakene ved gjennomføring. De mest aktuelle instansene er Enova (administrerer energifondet) og Innovasjon Norge. 1.5 Plan over kostnader Det er satt opp i alt 32 tiltak innen 7 tiltaksområder. Noen av tiltakene vil inngå i kommunens øvrige drift, noen tiltak er allerede finansiert, mens andre tiltak må avklares igjennom egne budsjettvedtak. Ved summering av samtlige tiltak som ikke inngår i kommunens ordinære drift kommer man til kostnadsoverslaget på neste side: 11

12 Tiltaksområde/tiltak Energibruk i kommunale bygg Forprosjekt: Energieffektivisering i kommunale bygg Investeringsprogram for energieffektivisering i kommunale bygg Forprosjekt: Energiomlegging i kommunal bygningsmasse Investeringsprogram for fornybar energi/fjernvarme Tiltaks nummer E 1 1 E 1 2 E 1 4 E 1 5 Kostnad i kr. Finansiering , Budsjettvedtak Kostnad fra Budsjettvedtak forprosjekt rapport E , Budsjettvedtak Kostnad fra forprosjekt rapport E 1 4 Energiomlegging: Utfasing av oljefyring E 1 7 Kostnad fra forprosjekt rapport E 1 4 Opplæring innen energibruk: Regnmakerkonseptet inn i skolen Veitrafikk og transport Alternativ transport: Forprosjekt/handlingsplan E 1 8 U 1 1 Budsjettvedtak Budsjettvedtak , Finansieres gjennom avsatte midler til Energi og klimaplan , Budsjettvedtak Alternativ transport: Økt sykkelbruk U , Budsjettvedtak Miljørapport: Konsekvenser av ny firefelts U 1 9? motorvei gjennom kommunen Landbruk Mer økologisk landbruk U , Budsjettvedtak Miljøplan U , Budsjettvedtak Gjødsling U , Budsjettvedtak Bioenergi fra landbruket U , Budsjettvedtak Avfall Informasjonskampanje skoler/barnehage U , Finansieres gjennom avsatte midler til Energi og klimaplan Forbruk og innkjøp Opplæring nye innkjøpsrutiner U , Budsjettvedtak Reduksjon av klimagasser fra lokal industri Kurs i energiledelse U , Budsjettvedtak Klimatilpasning i forhold til klimaendringer Økt fokus på klimaendringer i U , Budsjettvedtak saksbehandling som berører vann, avløp, veier m.m. Sum , 12

13 Kostnader fordelt på ulike år 2011 Tiltaksområde/tiltak Energibruk i kommunale bygg Forprosjekt: Energieffektivisering i kommunale bygg Opplæring innen energibruk: Regnmakerkonseptet inn i skolen Veitrafikk og transport Miljørapport: Konsekvenser av ny firefelts motorvei gjennom kommunen Avfall Informasjonskampanje skoler/barnehage Tiltaks nummer Kostnad i kr. År for planlagt gjennomføring Finansiering E , 2010/2011 Budsjettvedtak E , 2011 Finansieres gjennom avsatte midler til Energi og klimaplan U 1 9? 2011 U , 2011 Finansieres gjennom avsatte midler til Energi og klimaplan Forbruk og innkjøp Opplæring nye innkjøpsrutiner U , 2011 Budsjettvedtak Sum , 2012 Tiltaksområde/tiltak Energibruk i kommunale bygg Investeringsprogram for energieffektivisering i kommunale bygg Veitrafikk og transport Alternativ transport: Økt sykkelbruk Tiltaks nummer E 1 2 Kostnad i kr. Kostnad fra forprosjekt rapport E 1 1 År for planlagt gjennomføring Finansiering 2012 Budsjettvedtak U , 2012 Budsjettvedtak Landbruk Mer økologisk landbruk U , 2012 Budsjettvedtak Miljøplan U , 2012 Budsjettvedtak Gjødsling U , 2012 Budsjettvedtak Bioenergi fra landbruket U , 2012 Budsjettvedtak Reduksjon av klimagasser fra lokal industri Kurs i energiledelse U , 2012 Budsjettvedtak Klimatilpasning i forhold til klimaendringer Økt fokus på klimaendringer i saksbehandling som berører vann, avløp, veier m.m. Sum U , 2012 Budsjettvedtak , 13

14 2013 Tiltaksområde/tiltak Energibruk i kommunale bygg Forprosjekt: Energiomlegging i kommunal bygningsmasse Sum 2014 Tiltaksområde/tiltak Energibruk i kommunale bygg Investeringsprogram for fornybar energi/fjernvarme Energiomlegging: Utfasing av oljefyring Veitrafikk og transport Alternativ transport: Forprosjekt/handlingsplan Sum Tiltaks nummer Kostnad i kr. År for planlagt gjennomføring Finansiering E , 2013 Budsjettvedtak Tiltaks nummer E 1 5 E , Kostnad i kr. År for planlagt gjennomføring Kostnad fra forprosjekt rapport E 1 4 Kostnad fra forprosjekt rapport E 1 4 Finansiering 2014 Budsjettvedtak 2014 Budsjettvedtak U , 2014 Budsjettvedtak , 14

15 1.6 Hva kan en gjennomsnittshusholdning i bidra med? Alle kan bidra med å redusere både energibruken og CO 2 utslippet fra Sør Odal kommune. Tar man for seg en gjennomsnittlig husholdning i kommunen er det interessant å se på hvilke muligheter som finnes. Vi har tatt utgangspunkt i en husholdning med egen bolig med direkte elektrisk oppvarming, kombinert med fyring i en eldre vedovn. Husholdningen har også en egen stasjonsvogn av eldre årgang, og kjører i gjennomsnitt km i året. Vi har også lagt til grunn at familien reiser på ferie med fly utenlands hvert år. Gjør man følgende grep kan man redusere både energibruken og CO 2 utslippet fra husholdningen: Reduserer årlig kjørelengde med km, og investerer i en mer miljøvennlig bil med redusert drivstofforbruk fra 1,1 til 0,8 liter pr. mil. Reduserer årlig strømforbruk i boligen med ca. 14 % gjennom mer bevisst bruk av elektrisitet. Investerer i en ny, rentbrennende vedovn. Reiser utenlands med fly annethvert år. Skissert CO 2 regnskap pr. husstand i Sør Odal kommune Før endring Etter endring Differanse Strøm KWh/år tonn CO 2 /år 1,07 0,94 0,13 Vedfyring Økonomisk besparelse i kr/kwh 0,79 0,53 0,26 tonn CO 2 /år 0,63 0,21 0,42 Bil tonn CO 2 /år 4,92 2,90 2,02 Flytur tonn CO 2 /år 1,20 0,60 0,60 Sum CO 2 7,82 4,65 3,17 40 % reduksjon i CO 2 utslippet En gjennomsnittshusholdning i Sør Odal kommune kan redusere CO 2 utslippet med 40 % ved å gjøre enkle grep som å redusere bilbruken med km/år, ved å ha en bil som har et lavt drivstofforbruk, ved å tenke over strømforbruket, ved å bytte ut den gamle vedovnen og ved å spare en utenlandstur annen hvert år. I tillegg vil husholdningen oppnå en økonomisk gevinst ved å redusere energiforbruket. 15

16 1.7 Tiltaksplan Hovedkategori: Energi 1 Energibruk i kommunale bygg Mål: Den kommunale bygningsmassen i Sør Odal kommune skal gjennom målrettede tiltak forbedre sin energieffektivitet med 10 % innen 2013, målt som energibruk pr. kvadratmeter. Sør Odal kommune skal øke sin bruk av fornybare ressurser/fjernvarme i offentlige/private bygg. Nr. Tiltak Beskrivelse og leveranser Estimert kostnad Mål for tiltaket Ansvar / Frist Tiltaksgruppe 3 CO 2 besp./år E 1 1 Energieffektivisering Forprosjekt: Energieffektivisering i kommunale bygg Gjennomføre et forprosjekt med søknad om forprosjektstøtte fra Enovas kommuneprogram. Kr , i intern ressurs. Kr , i støtte fra Enova. Gjennomføre forprosjekt med intensjon om videre tiltaksgjennomføring med investeringsstøtte fra Enovas program for bygg, bolig og anlegg. Enhetsleder FDV Frist: tonn Tiltaksgruppe 3 E 1 2 Energieffektivisering Gjennomføre investeringsprogram for energieffektivisering for kommunale bygg Med basis i forprosjekt gjennomføre investeringsprogrammet. Kostnad fra forprosjekts rapport. Plan for gjennomføring avklares gjennom forprosjektet. Enhetsleder FDV Frist: tonn 16

17 Tiltaksgruppe 3 E 1 3 Energieffektivisering Forprosjekt: Energisparing/ temperatursenkning på institusjoner Undersøke om det er mulig å redusere temperaturen på kommunens institusjoner. Drift Energisparing som følge av forsvarlig temperatursenkning på kommunens institusjoner. Kommunalsjef helse og omsorg/ Enhetsleder FDV Tiltaksgruppe 3 Frist: 2011 E 1 4 Energiomlegging Forprosjekt: Energiomlegging i kommunal bygningsmasse Tiltaksgruppe 3 Gjennomføre et forprosjekt med søknad om støtte fra energifondet / Enova SF. Både vurdere lokale biobaserte energisentraler, og videreutvikle potensialet til Korsmo Bioenergi (GBAS) i tilknytning til nytt rådhus og private eiendommer i sentrum. Det bør settes spesiell fokus på bygg med oljefyring. Kr , i intern ressurs. Kr , i støtte fra energifondet/ Enova SF. Gjennomføre forprosjekt med intensjon om videre tiltaksgjennomføring med investeringsstøtte fra Enova SF/energifondet. Enhetsleder FDV Frist: 2013 E 1 5 Energiomlegging Gjennomføre investeringsprogram for fornybar energi/fjernvarme Tiltaksgruppe 3 Med basis i forprosjekt gjennomføre tiltak i investeringsprogrammet. Kostnad fra forprosjekts rapport. Plan for gjennomføring avklares gjennom forprosjektet. Enhetsleder FDV Frist: tonn E 1 6 Energiomlegging Tilrettelegging av bruk av bioenergi i ny boligbebyggelse i kommunen Gjennom plan og bygningsloven i planprosesser/reguleringsplaner påvirke tilrettelegging av fjernvarme/bruk av bioenergi/vannbårne systemer til ny bebyggelse. Drift Legge til rette for bruk av lokale, fornybare energikilder i ny boligbebyggelse. Enhetsleder teknisk forvaltning/ Enhetsleder FDV 313 tonn Tiltaksgruppe 3 E 1 7 Energiomlegging Utfasing av oljefyring Utfasing av oljefyring (uten overgang til strøm) i kommunale bygg. Kostnad fra forprosjekts rapport (E 1 4). Innføre fornybare energikilder i kommunale bygg. Enhetsleder FDV 17

18 Tiltaksgruppe 3 E 1 8 Opplæring innen energibruk Regnmaker inn i skolen Alle skoler skal bli kjent med regnmakerkonseptet (Enova). Kr , Alle skoler skal benytte opplegg for regnmakerskolen i regi av Enova SF. Barnehage og skolefaglig ansvarlig i SOK/ konsulent Enova 15 tonn Frist: 2011 Sum 994 tonn 18

19 Hovedkategori Utslipp 2 Veitrafikk og transport Mål: Sør Odal kommune skal legge til rette for økt bruk av kollektive transportmidler, sykler og gange. Kommunen skal redusere CO 2 utslipp fra kommunens egne biler, maskiner og utstyr med 10 %. Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad Mål for tiltak Ansvar/ Frist Tiltaksgruppe 3 CO 2 besp./år U 1 1 Alternativ transport Forprosjekt/ handlingsplan: Økt bruk av kollektivtransport, sykler og gange Tiltaksgruppe Kommunen skal gjennom en ny handlingsplan og arealplanlegging påvirke transportomfang, og bygge opp under kollektivtransport, sykkel og gange i Skarnes sentrum og i områder rundt skoler. I Skarnes sentrum bør tilretteleggingen samkjøres med den pågående sentrumsplanleggingen. Kr , Legge til rette for et transportbesparende arealbruksmønster, herunder sykkel, gange og kollektivtransport i Skarnes sentrum og i skolenære områder. Rådmann Frist: tonn (ekviv.) U 1 2 Alternativ transport Økt bruk av kollektivtransport i sentrum Utrede muligheten for gratis eller billig bussalternativ for skolebarn fra byggefeltene nær sentrum. Drift Mindre lokaltrafikk i Skarnes sentrum og reduserte CO 2 utslipp. Kommunal sjef for oppvekst og kultur 0,1 tonn (ekviv.) Tiltaksgruppe 3 Frist: 2011 U 1 3 Alternativ transport Økt sykkelbruk Gjennomføre en sykkelkampanje i kommunen. Innføre bysykler og sikre sykkelparkeringer. Kr , Redusere bruk av privat og offentlig transport. Et helsefremmende tiltak. Ordfører Frist: tonn (ekviv.) 19

20 Tiltaksgruppe 3 U 1 4 Alternativt drivstoff Økt bruk av biodrivstoff/elektrisitet i kommunes kjøretøy. Utrede muligheten for økt bruk av biodrivstoff/elektrisitet i kommunes kjøretøy. Sette krav til maksimalt utslipp/og eller alternative drivstoff ved fornyelse av kommunale kjøretøy. Drift Reduksjon av CO 2 utslipp fra mobil energibruk i kommunal sektor. Kommunal sjef helse helse og omsorg/ Enhetsleder FDV 36,3 tonn Tiltaksgruppe 3 U 1 5 Intern bilbruk Redusere intern bilbruk Gjennomføre tiltak for å redusere intern bilbruk med 20 %. Drift Reduksjon av CO 2 utslipp fra mobil energibruk i kommunal sektor. Rådmann Frist: tonn Tiltaksgruppe 3 U 1 6 Intern bilbruk Sykkelkampanje Kartlegge hvordan ansatte tar seg til og fra jobb i Sør Odal kommune. Tilrettelegge for sykling. Drift Reduksjon av CO 2 utslipp fra mobil energibruk i kommunal sektor. Rådmann Frist: ,9 tonn Tiltaksgruppe 3 U 1 7 Ladepunkt for el bil Tilrettelegge for 6 ladepunkter for el biler i det nye rådhuset i kommunen Mottatt støtte fra Transnova Helsefremmende tiltak. Reduksjon av CO 2 utslipp fra mobil energibruk. Enhetsleder teknisk forvaltning U 1 8 U 1 9 Tiltaksgruppe 1 Alternativ transport Tog Tiltaksgruppe 1 Miljørapport Konsekvenser av ny firefelts motorvei gjennom kommunen Innføring av timesavganger med tog mellom Kongsvinger og Oslo Utarbeide en rapport som viser konsekvensene av en ny fire felts motorvei gjennom kommunen sammenliknet med dagens alternativ (Rv. 2) Reduksjon av CO 2 utslipp fra mobil energibruk? Synliggjøre økte CO 2, NO X og svevestøv som følge av fremføring av ny motorvei gjennom kommunen. Frist: Rådmannen Frist: 2012 Sum 3483,3 tonn 20

21 3 Landbruk Mål: Sør Odal kommune skal stimulere til å øke å den økologiske landbruksproduksjonen i kommunen, og være en pådriver for redusere utslippene av klimagasser (lystgass) fra landbruket. Det skal settes økt fokus på skogplanting og aktiv skogkultur for å øke skogproduksjonen med tanke på økt binding av CO 2. Kommunen skal øke bruken av trevirke og treprodukter som byggematerialer i offentlige nybyggprosjekter. Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad Mål for tiltak Ansvar/ Frist Tiltaksgruppe 3 U 2 1 Mer økologisk landbruk Kr. 5000, Enhetsleder Stimulere til økologisk næring og landbruksproduksjon miljø Stimulere til omlegging til økologisk landbruksproduksjon på gårdsbruk med husdyr, og til økt grad av økologisering på konvensjonelle gårdsbruk. Gjennomføre kurs i samarbeid med Landbruksrådgivingen i distriktet. En økning i økologisk landbruksproduksjon og økt bevissthet rundt miljøvennlig drift. Frist: 2012 CO 2 besp./år tonn (ekviv.) U 2 2 U 2 3 Tiltaksgruppe 3 Miljøplan Fokus på miljøplan Tiltaksgruppe 2 +3 Gjødsling Klimaoptimal gjødsling Følge opp kravet om miljøplan på gårdsbruk, og gjennomføre kurs for aktuelle gårdbrukere. I samarbeid med gjødselbransjen arrangere informasjonsmøte/holdningskampanje for mer klimaoptimal gjødsling. Kr , Kr , Økt bevissthet rundt miljøtiltak i landbruket. Tiltak for reduksjon av punkt og prosessutslipp fra landbruket. Redusere prosessutslipp fra gjødsling. Enhetsleder næring og miljø Frist: 2012 Enhetsleder næring og miljø Frist: 2012 U 2 4 Tiltaksgruppe Optimalisering av skogbruket Økt fokus på skogplanting og aktiv skogkultur Optimalisere skogproduksjonen i kommunen gjennom økt fokus på skogplanting og aktiv skogkultur. Drift Økt binding av CO 2. Økt langsiktig skogproduksjon. Fagansvarlig skog 21

22 U 2 5 U 2 6 U 2 7 Tiltaksgruppe 3 Bioenergi fra landbruket Økt utnyttelse av biologisk avfall Tiltaksgruppe 3 Tre som byggemateriale Økt bruk av trevirke og treprodukter som byggematerialer i offentlige nybyggprosjekter Tiltaksgruppe 3 Reduksjon av CO 2 utslipp i jordbruket Økt fokus på drenering, jordpakking og jordarbeiding om høsten Legge til rette for utnyttelse av biologisk avfall (halm, flis osv). Arrangere informasjonsmøte i samarbeid med Enova SF og Innovasjon Norge. Stimulere til økt bruk av tre i kommunale nybyggprosjekter. Gjennom informasjon stimulere gårdbrukere til å grøfte, utføre jordarbeiding til rett tid og med rett utstyr og redusere omfanget av jordarbeiding om høsten. Kr , Drift Drift Utnyttelse av lokale, fornybare ressurser. Øke bruken av tre som byggemateriale i byggeprosjekter som igjen bidrar til binding av CO 2 og reduksjon i klimagassutslipp. I størst mulig grad hindre utslipp av CO 2 og N 2 O fra jordbruket. Fagansvarlig skog Frist: 2012 Enhetsleder FDV Frist: 2014 Enhetsleder næring og miljø Frist: 2012 Sum tonn 22

23 4 Avfall Mål: Sør Odal kommune skal i samarbeid med Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap (GIR) øke innbyggernes miljøbevissthet, kunnskaper og holdninger til avfall. Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad Mål for tiltak Ansvar/ Frist Tiltaksgruppe 3 U 3 1 Informasjon Holdningsskapende kampanje i skole og Kr , Bevisstgjøring i forhold Informasjonskampanje barnehage. til avfallsminimering/ skoler/barnehage materialgjenvinning. Tiltaksgruppe 2 U 3 2 Avfall som energikilde Utrede muligheten for å utnytte treavfall (bioenergi) og våtorganisk avfall (biogass) til oppvarming. Tiltaksgruppe 2 U 3 3 Alternativt drivstoff Utrede muligheten for at GIRs biler kan gå over på biodrivstoff. Utnytte avfall som energikilde i GIRs nærmiljø. Reduksjon av CO 2 utslipp fra GIRs biler. Barnehage og skolefaglig ansvarlig i SOK/GIR GIR GIR CO 2 besp./år 363 tonn Frist: 2011 Sum 363 tonn 23

24 5 Forbruk og innkjøp Mål: Sør Odal kommune skal ha innkjøpsrutiner som bygger på prinsippet om at forbruk og produksjon skal være bærekraftig. Samtidig skal det tas etiske og sosiale hensyn ved innkjøp. Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad Mål for tiltak Ansvar/ Frist Tiltaksgruppe 3 U 4 1 U 4 2 Opplæring nye innkjøpsrutiner Tiltaksgruppe 3 Innføre nye innkjøpsrutiner Kursing av ansatte innen offentlige anskaffelser med tanke på miljø, samfunnsansvar og etikk (Direktoratet for forvaltning og IKT). Innføre miljøledelse for innkjøp. Utarbeidelse av retningslinjer for anskaffelser under kr , eks. mva. Kr , Drift Informere innkjøpsansvarlige om muligheten for mer miljøvennlige innkjøpsrutiner. Innføre mer miljøvennlige innkjøpsrutiner. Enhetsleder økonomi Frist: 2011 Enhetsleder økonomi/ Kommunalsjef helse og omsorg/ Enhetsleder FDV/ Enhetsleder KTEK CO 2 besp./år Frist:

25 6 Reduksjon av klimagasser fra lokal industri Mål: Sør Odal kommune skal ha dialog med lokal industri og næringsvirksomhet med tanke på reduksjon av klimagasser. Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad Mål for tiltak Ansvar/ Frist Tiltaksgruppe 3 U 5 1 Dialog/kurs i energiledelse Gjennomføre en informasjonskampanje/kurs rettet mot industri og næringsliv for bedret energiledelse og økt bruk av fornybar energi. Kr , Generell kompetanseheving i industrien og blant næringsdrivende i Sør Odal i samarbeid med Enova SF eller andre konsulenter. Enhetsleder næring og miljø/ Fagansvarlig skogbruk Frist: 2012 CO 2 besp./år 25

26 7 Klimatilpasning i forhold til klimaendinger Mål: Sør Odal kommune skal i beredskapsplanlegging og i arealplanlegging ha fokus på klimatilpasning med tanke på mulige klimaendringer som høyere temperatur, mer nedbør og flere stormer. Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad Mål for tiltak Ansvar/ Frist Tiltaksgruppe 3 U 6 1 U 6 2 U 6 3 U 6 4 Beredskaps planlegging Økt fokus på klimaendringer Tiltaksgruppe 3 Klimavurderinger i plan og byggesaker Økt fokus på klimaendringer i plan og byggesaker Tiltaksgruppe 3 Klimavurderinger i plan og byggesaker Bruk av flomsonekart Tiltaksgruppe 3 Økt fokus på klimaendringer i saksbehandling som berører vann, avløp, veier m.m. Tilpasse beredskapsplanlegging til mulige klimaendringer. Fokusere på energi og klimagassutslipp og klimaendringer i alle planprosesser i kommunen. Ta i bruk eksisterende flomsonekart som grunnlag for byggesaksbehandling. Se på behov for tilpasning av ledningsnett. Leie inn konsulentfirma for utarbeidelse av dimensjonert ledningsnett. Drift Drift Drift Kr , Sikre tilstrekklig beredskap i forbindelse med klimarelaterte hendelser. Økt fokus på energi og klimakonsekvenser. Man unngår i størst mulig grad å legge hus og bygninger i flomutsatte områder. Man unngår skader og oversvømmelser osv. som er kostbare for kommunen. Rådmann Frist: 2014 Enhetsleder teknisk forvaltning Frist: 2011 Enhetsleder teknisk forvaltning Frist: 2012 Enhetsleder KTEK CO 2 besp./år 26

27 1.8 Reduksjon av klimagassutslipp ved gjennomføring av tiltaksplanen Tabell 1.1 gir en samlet oversikt over totalt utslipp og utslippsreduksjonspotensialet ved gjennomføringen av tiltakene i tiltaksplanen. Antall tonn CO2 ekvivalenter Totalt utslipp (2007) Reduksjon utslipp kilde Reduksjon i hovedkategori Energi 994 Reduksjon i hovedkategori Utslipp 4846 Sum reduksjon alle tiltak 5841 Reduksjonspotensial i % 9,27 % Tabell 1.1 Samlet oversikt over totalt utslipp og utslippsreduksjonspotensial ved gjennomføring av tiltaksplanen. Som tabell 1.1 viser vil kommunen redusere de årlige utslippene med om lag CO2 ekvivalenter eller rundt 10 % ved gjennomføring av tiltaksplanen. 27

28 2. FAKTAGRUNNLAG 2.1 Nasjonale rammebetingelser Nasjonale mål for energibruk og energiproduksjon Det norske energiforbruket er stadig økende, og det er fokusert på at Norge ikke lenger er selvforsynt med elektrisk kraft. Figur 2.1 gir en oversikt over historisk bruk for perioden og videre fremskrivinger av bruken frem mot Netto forbruk av elektrisitet i Norge GWh Netto forbruk av elektrisitet Netto forbruk av elektrisitet År Figur 2.1 Norges netto bruk av elektrisitet i GWh/år. Historisk bruk og fremskrivinger frem mot 2020 (kilde: SSB) Prognosene i figur 2.1 over bruk frem mot 2020 viser at det forventes en økning i bruken av elektrisitet. Figur 2.2 gir en oversikt over den totale energiproduksjonen i Norge fra og fremskrivinger av energiproduksjonen frem mot I de fremskrevne prognosene ser man at produksjonen av vannkraft vil forbli stabil, mens nye energikilder som gass og varmekraft er økende. Energiproduksjon i Norge Gwh Gasskraft Varmekraft Vindkraft Vannkraft År Gasskraft Varmekraft Vindkraft Vannkraft Figur 2.2 Norges produksjon av kraft i GWh/år. Historisk produksjon i perioden og fremskrivinger frem mot 2020 (kilde: SSB og Energilink) 28

29 Figur 2.3 gir en oversikt over kraftbalansen for elektrisitet med tanke på import og eksport i perioden og fremskrivinger frem mot Kraftbalanse for elektrisitet - import og eksport GWh/år Import Eksport Import Eksport År Figur 2.3 Oversikt over kraftbalansen for elektrisitet med tanke på import og eksport i perioden og fremskrivinger frem mot 2020 (kilde: SSB og Energilink) Det er interessant å legge merke til at selv om det i prognosene i figur 2.1 legges opp til økt bruk av elektrisitet forventer man også netto eksport i 2020 (figur 2.3). Hovedårsaken ligger i innfasing av elkraftproduksjon basert på vind og varmekraftverk, herunder gasskraft. Det ligger i dag en stor utfordring i å redusere den økende bruken, samtidig som vi må fortsette å bygge ut for ny energiproduksjon. Den største utfordringen ligger imidlertid i hva slags energiproduksjon det skal satses på i fremtiden. Norge er i en særstilling sammenlignet med andre land grunnet god tilgang til elektrisitet som nasjonalt sett har vært ensbetydende med vannkraft. Selv om det fortsatt er ressurser innen vannkraftutbygging som kan utvikles og utbygges regner man med at den store epoken med vannkraftutbygginger i Norge er over. Norge tvinges dermed til å tenke nytt i forhold til fremtidig energipolitikk. St. meld. nr. 29 Om energipolitikken (1998/99) formulerer i denne sammenhengen tre mål for omlegging av norsk energiproduksjon og bruk: Å bergrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Å bruke GWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år Å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer GWh innen I pressemelding nr. 38/08 av 1. april 2008 fra Olje og Energidepartementet angir regjeringen en ny målsetting om ytterligere GWh bioenergi innen

30 2.1.2 Nasjonale mål for klimapolitikken Kyotoprotokollen er en oppfølging av FNs klimakonvensjon fra 1992, og omhandler utslippsforpliktelser for industrilandene. Norge har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til innen 2012 å ikke øke utslippene med mer enn en prosent i forhold til 1990 nivået. Mål for norsk klimapolitikk er gitt i regjeringens klimamelding St. meld. nr. 34 Norsk klimapolitikk ( ) og gjennom klimaforliket på Stortinget, og innebærer at: Norge skal skjerpe sine Kyotoforpliktelser til ni prosent under 1990 nivå Norge skal fram til 2020 redusere utslipp av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Norge skal være karbonnøytralt i 2030 Målene inkluderer både utslippsreduksjoner i Norge, inkludert opptak av CO 2 i skog, og Norges bidrag gjennom utslippsreduksjoner i andre land gjennom kvotekjøp eller andre mekanismer. Et langsiktig mål er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, og klimaforliket varsler at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjon, skal tas nasjonalt. Klimameldingen (St. meld. nr. 34) inneholder handlingsplaner for viktige samfunnssektorer som olje og energi, transport, industri, landbruk og kommunalt klimaarbeid. Gjennom klimaforliket er det satt ekstra fokus på fornybar energi med betydelig styrket forskningsinnsats. Det er også etablert ulike støtteordninger for fornybare energikilder gjennom Enova. For å redusere utslipp av klimagasser fra vegtrafikken var det bl.a. foreslått omsetningspåbud for biodrivstoff med 2 prosent i 2008 og 5 prosent fra og med Det er et ytterligere mål å øke andelen til 7 prosent fra 2010 (kilde: høring fra Olje og energidepartementet, 2008). Norge støtter EUs arbeid med å fremme bærekraftskriterier for biodrivstoff for å unngå at produksjon av biodrivstoff skal komme i konflikt med matproduksjon. Det satses også på forskning på andregenerasjons biodrivstoff Nasjonale rammer kommunal oppfølging Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og regjeringen har i sin klimastrategi gått inn for at alle kommuner skal ha en første generasjons Energi og klimaplan innen (kilde: Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene, 2009). Ifølge Enova SF eier kommunene 25 prosent av yrkesbygg i Norge, og står for en tredjedel av energibruken i norske næringsbygg. Selv om det er knyttet usikkerhet til tallmaterialet, viser det at norske kommuner har mulighet til å påvirke energibruk og klimautslipp (kilde: Enova SF, 2007). Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt har beregnet at norske kommuner kan kutte opptil 15 prosent av totale klimagassutslipp gjennom bl.a. energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og ved å bruke avfall til å produsere energi. 30

31 Kommunene har en rekke roller og styringsmuligheter i energi og klimaarbeidet: Kommunene forvalter en stor bygningsmasse i form av skoler, omsorgssenter osv., og kan som eiendomsbesitter sørge for energieffektiv drift av egen bygningsmasse, samt være en foregangs byggeier ved å ta i bruk fornybar energi. Som planmyndighet kan kommunene styre utbyggingsmønsteret og påvirke transportbehovet gjennom lokalisering av boliger og næringsområder. Plan og bygningsloven gir kommunene mulighet til å utvikle planer for gang og sykkelveger, og regulere parkering ved ny utbygging. Kommunene kan legge vekt på energihensyn i byggesaksbehandling. Kommunen kan vedta tilknytningsplikt dersom det i et område foreligger konsesjon for fjernvarmedrift. Som innkjøper av varer og tjenester kan kommunene vektlegge energi og miljøhensyn. Som eier av energiselskap kan kommunene påvirke beslutninger som har betydning for utvikling av ny og fornybar energi. Kommunene kan påvirke holdninger gjennom informasjonsarbeid mot organisasjoner, næringsliv og befolkning, og stimulere til at energi og klimaspørsmål blir vektlagt i undervisning. Lokal energiutredning Energilovens 5B 1 om energiplanlegging slår fast at anleggs område og fjernvarmekonsesjonær plikter å delta i energiplanleggingen (kilde: Energiloven, OED, 1990). Dette utdypes videre i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Det skal utarbeides energiutredninger som oppdateres årlig for alle kommuner, og ansvaret ligger hos områdekonsesjonæren, Eidsiva Energi AS. Anleggskonsesjonæren er også ansvarlig for å utarbeide en regional kraftsystemutredning. NVEs veileder for energiutredninger fra 2003 presiserer at kraftsystemutredningen skal omfatte kraftnett, mens energiutredningen skal omfatte varmeforsyning (kilde: NVE). Hensikten med de lokale energiutredningene er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning og energibruk for å sikre en rasjonell og samfunnsmessig utvikling, jfr. forskriftens 8 til 10. Veilederen legger opp til et nært samarbeid mellom konsesjonær og kommune slik at kommunen involveres i arbeide med å utvikle de lokale energisystemløsningene. Eidsiva Energi AS er områdekonsesjonær i Sør Odal kommune, og har utarbeidet den lokale energiutredningen for kommunen. Arbeidet startet opp i 2004, og vil trolig fortsette i årene fremover. Siste utgave, Lokal Energiutredning for Sør Odal kommune 2007, ble sist oppdatert per Den lokale energiutredningen viser at elektrisitet er den største energibæreren i kommunen. De andre energibærerne som er av vesentlig størrelse er ved, treavfall og avlut og gass. 31

32 Klima og energiplan for Hedmark (Hedmark fylkeskommune) Hedmark fylkeskommune vedtok fylkesdelplanen for Energi og klima for Hedmark fylke i sitt møte den Planen er delt i to dokumenter, en status og faktadel og en del med mål, tiltak og aktiviteter. Det er en målsetning at Hedmark skal være klimanøytralt innen Det innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp skal være nøytraliserte gjennom utslippsreduksjoner og karbonbinding. Målene for utslippsreduksjoner er satt til tonn CO 2 ekvivalenter pr. år innen 2030, i forhold til 2007 nivå. Utslippsreduksjonene skal fordeles på landbrukssektoren, transportsektoren og stasjonær energibruk i bygg og prosessindustri. Karbonbinding i skog er tillagt en vesentlig rolle, kvantifisert til tonn CO 2 pr. år innen Samlet skal dette bidra til å nøytralisere et utslippsnivå i Hedmark tilsvarende 1,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. En rekke tiltak i offentlig sektor skal gjennomføres for å nå målene, deriblant økt utnyttelse av fornybare energikilder, utfasing av fossil fyringsolje til oppvarming, redusert bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding, bedre ivaretakelse av husdyrgjødsel, stimulere til redusert transportarbeid, elektrifisering og hybridisering av bilparken, endret avgiftspolitikk for å stimulere til raskere utskiftning av gamle biler, sette økt fokus på kollektivtransporten, mer frakt av gods langs jernbane med mer (kilde: Energi og klimaplan for Hedmark fylke, Hedmark fylkeskommune). 32

33 2.2 Lokalt faktagrunnlag Geografi Sør Odal kommune er en kommune hvor livskvalitet står i sentrum. Bygdas visjon er å være ei urban bygd med et yrende kulturmangfold. Kommunen ligger sentralt på Østlandet med kort avstand til Oslo, Gardermoen og svenskegrensen. Det er god kommunikasjon til og fra kommunen da både RV 2 og jernbanen mellom Oslo og Stockholm går igjennom Sør Odal. Arealfordeling Sør Odal kommune har et totalareal på 517 km 2. Av dette er 66 km 2 dyrket mark, 380 km 2 er skog og 30 km 2 er ferskvann (kilde: Statens kartverk, arealstatistikk 2008). Bosetting og befolkningsutvikling Sør Odal kommune hadde per 1. januar 2009 et innbyggertall på personer. Dette innebærer en befolkningstetthet på 15 personer/km 2. Innbyggertallet per km 2 tilsvarer landsgjennomsnittet for antall personer/km 2 (kilde: Statens kartverk, SSB) Sør Odal har et godt utbygd tilbud med barnehager, skoler, videregårende skole, grendehus, idrettsanlegg og omsorgssenter. Kommunen har ferdigstilte boligområder som omfatter både eneboliger, rekkehus og terrassehus. Figur 2.4 Oversiktskart over kommunen. Kommunegrensa er avgrenset med blå strek på kartet (kilde: Skog og landskap, M=1: ). Sør Odal kommune hadde ved utgangen av 2009 et innbyggertall på personer. Kommunens areal er på 517 km 2, hvorav 66 km 2 er dyrket mark, 380 km 2 er skog og 30 km 2 er ferskvann. 33

34 Kommunen har en desentralisert bosettingsstruktur med sju bygdesentra. Kommunesenteret er Skarnes, og rundt personer sokner til kommunesentret. Figur 2.5 viser bosettingsmønsteret i Sør Odal kommune. Figur 2.5 Bosettingsmønster i Sør Odal kommune. Kommunen er avgrenset med rød strek i figuren (kilde: SSB) Fra 1999 og frem til 2009 er det registrert en økning i folketallet i kommunen. Statistikken fra SSB viser at det er et fødselsunderskudd i kommunen, og at økningen derfor i hovedsak skyldes netto tilflytting. Figur 2.6 viser en grafisk oversikt over befolkningsutviklingen i perioden Befolkningsutvikling i Sør-Odal kommune Antall innbyggere Årstall Figur 2.6 Befolkningsutvikling i Sør Odal kommune i perioden (kilde SSB) 34

35 Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for befolkningsutvikling viser at den positive trenden vil fortsette i kommunen frem mot Er denne prognosen rett vil Sør Odal kommune i 2030 ha et innbyggertall på personer (kilde: SSB). Kommunen har en desentralisert bosettingsstruktur med sju bygdesentra. Kommunesenteret er Skarnes. Folketallet i Sør Odal har de siste årene vært økende, og prognoser fremover viser at folketallet vil fortsette å stige. Den positive utviklingen skyldes i hovedsak netto tilflytting Sysselsetting og næringsvirksomhet Ved utgangen av 2008 var personer av kommunens innbyggere i arbeid. Tilsvarende var personer sysselsatt innad i Sør Odal kommune samme år. Figur 2.7 viser sysselsatte innbyggere i Sør Odal kommune prosentvis fordelt på de ulike sektorer i arbeidslivet. Sysselsetting etter yrke i Sør-Odal kommune i % 5 % 6 % 7 % 12 % 4 % 11 % 16 % Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Operatører, sjåfører mv. Andre yrker 27 % Figur 2.7 Sysselsettingsfordeling mellom de ulike næringer (kilde: SSB) Figur 2.7 viser at 27 % av kommunens innbyggere er sysselsatt innen salgs og serviceyrker. Mange er også ansatt innenfor høyskoleyrker (16 %), håndverkeryrker (12 %) og som operatører og sjåfører (12 %). 35

36 Figur 2.8 viser antall sysselsatte med bosted i kommunen og forholdet mellom de som arbeider i kommunen og de som pendler inn og ut av Sør Odal kommune. Sysselsetting og pendling i Sør-Odal kommune Antall personer Sysselsatte med bosted i kommunen Sysselsatte som pendler inn i kommunen Sysselsatte som pendler ut av kommunen Sysselsatte med arbeidssted i kommunen Årstall Figur 2.8 Sysselsetting / pendling i Sør Odal kommune (kilde: SSB) Figur 2.8 viser at antall sysselsatte med bosted i kommunen er stigende, mens sysselsatte med arbeidssted i kommunen er svakt synkende. Tilsvarende ser en at pendlingen ut av kommunen er økende, mens pendling inn i kommunen er svakt synkende. Ved utgangen av 2008 var personer av kommunens innbyggere i arbeid. Over en fjerdedel av kommunens innbyggere er sysselsatt innen salgs og serviceyrker, andre store yrkesgrupper er ansatte på høyskoler, håndverkeryrker og ansatte innen operatør og sjåføreryrker. 2.3 Energibruk Energibruk deles i denne sammenhengen i stasjonær og mobil energibruk. Stasjonær energibruk omfatter bruk av energi i ulike typer stasjonære aktiviteter som energi til belysning, drift av vifter, pumper og andre motorer, samt fyring i direktefyrte ovner for å skaffe varme i industriprosesser, fyrkjeler til å vare opp vann til damp og småovner til oppvarming av boliger. Mobil energibruk omfatter bruk av energi knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbruk av bensin, diesel og andre energibærere (inkl. elektrisk kraft til el biler) til veitrafikk, jernbane og motorredskap som for eksempel traktorer. Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terrawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). 36

37 2.3.1 Samlet forbruksoversikt Stasjonær energibruk i Sør Odal kommune Tabell 2.1 viser en oversikt over stasjonær energibruk i Sør Odal kommune. Underlagsmaterialet er hentet fra SSB og Eidsiva Energi Elektrisitet 102,4 101,6 100,3 100,1 Ved, treavfall, avlut 36,9 33,6 30,4 26,8 Gass 1,3 20,2 21,5 22,2 Bensin, parafin 3,6 2,4 2,2 1,9 Diesel, lett fyringsolje 32,4 10,5 12,6 9,1 Tungolje og spillolje 0,3 0,8 0,8 0,7 Sum 176,9 169,1 167,8 160,8 Sum graddagskorrigert 191,77 180,6 179,2 170,5 Tabell 2.1 Stasjonær energibruk i Sør Odal kommune i GWh/år (kilde: SSB/Eidsiva) Slik det fremgår av tabellen er elektrisitet den dominerende energibæreren i kommunen med hele 62,3 % av det totale bruken (2007). Tilsvarende har ved, treavfall og avlut en andel på 16,7 % og gass en andel på 13,8 % av den totale energibruken samme år. Ser en på utviklingen av graddagkorrigert energibruk er det en nedgang i energibruk fra 2000 til 2005, og en ytterligere nedgang fra 2006 til Ut i fra dataene er det ikke mulig å se årsaken til denne nedgangen. Det finnes lite statistikk over elektrisitetsforbruket i kommunen i årene før Den øvrige energibruken var derimot økende i samme tidsperiode. Faktaboks For å kunne sammenligne energibruken fra år til år, må tallene korrigeres for faktisk middel utetemperatur i de årene. Til dette benyttes gradtallmetoden basert på energigradtall. Energibrukstallet omregnes til slik det ville ha vært dersom året hadde vært lik normalen. Er det kaldere enn normalt et år, brukes mer energi, men det korrigerte tallet blir lavere. Den totale stasjonære energibruken i kommunen ligger på mellom GWh årlig. Den stasjonære energibruken dekkes hovedsakelig av strøm (62 %), av ved, treavfall og avlut (17 %) og av gass (14 %). 37

38 Mobil forbrenning i Sør Odal kommune Fra SSB er det hentet inn grunnlagsdata som viser den totale mobile forbrenningen i Sør Odal kommune for år 2000 og for perioden Oversikten over den mobile forbrenningen i kommunen inneholder data for veitrafikk og for maskiner innen landbruket og annet anleggsarbeid Elektrisitet *) 0,5 0,5 0,4 Gass 0,0 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 56,3 54,9 52,8 49,9 Diesel, lett fyringsolje 65,2 80,9 88,7 97,2 Sum 121,5 136,4 142,1 147,6 *) Det foreligger ikke data for energibruk innen kategorien mobil forbrenning dette året. Tabell 2.2 Mobil forbrenning i Sør Odal kommune i GWh/år (kilde: SSB) Som tabell 2.2 viser er bensin en avtakende energikilde, mens dieselforbruket er økende. Den totale mobile energibruken i kommunen er på mellom GWh årlig. Bensin en avtakende energikilde, mens dieselforbruket er økende Detaljert forbruksoversikt For å nyansere dataene som viser energibruk i kommunen er det utarbeidet oversikter som viser ulike energibærere fordelt på ulike sektorer. Elektrisitet Elektrisitet er den dominerende energibæreren i kommunen. Figur 2.9 gir en oversikt over elektrisitetsbruken fordelt på ulike sektorer. Elektrisitetsbruk i % fordelt på kilde % 20 % 53 % Primærnæring Industri- og bergverk Tjenesteyting Husholdninger 24 % Figur 2.9 Elektrisitetsbruk i % i 2007 (kilde: SSB) 38

39 Figur 2.9 viser at husholdninger står for den største bruken med 53 % prosent av total elektrisitetsbruk. Tjenesteyting (24 %) og industri (20 %) er to andre store grupper. Med tanke på energieffektivisering og innfasing av fornybar energi kan alle de tre store nevnte gruppene være aktuelle. Stasjonær energibruk sortert etter næring og energibærer Dataene for stasjonær energibruk er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som publiserer statistikk for de ulike sektorene. Data for bruk av elektrisitet er hentet fra Eidsiva Energi AS. Det er plukket ut data fra årene 2000 og for perioden Primærnæring Primærnæringen, jordbruk og skogbruk, har en sentral plass i Sør Odal kommune. Tabell 2.3 viser stasjonær energibruk i denne næringen fordelt på de aktuelle energibærerne Elektrisitet 2,2 3,0 3,0 2,8 Diesel, gass og lett fyringsolje, 0,7 0,6 0,7 0,6 spesialdestillat Sum 2,9 3,6 3,7 3,4 Tabell 2.3 Stasjonær energibruk i primærnæringen i GWh/år (kilde: SSB og Eidsiva Energi) Den største energibæreren innen primærnæringens stasjonære bruk av energi er elektrisitet. Den stasjonære energibruken de siste årene innen denne sektoren har vært relativt stabil. Industri og bergverk Tabell 2.4 viser stasjonær energibruk innen industri i kommunen fordelt på ulike energibærere Elektrisitet 22,3 23,9 22,3 20,1 Ved, treavfall og avlut 8,2 9,0 3,4 2,0 Gass 0,3 19,7 20,7 21,6 Diesel, gass og lett fyringsolje, 25,5 4,4 6,0 3,7 spesialdestillat Tungolje og spillolje 0,3 0,8 0,8 0,7 Sum 56,6 57,8 53,2 48,1 Tabell 2.4 Stasjonær energibruk i industri og bergverk i GWh/år (kilde: SSB og Eidsiva Energi) I kategorien industri er elektrisitet en vesentlig energibærer. Bruk av gass har økt de siste årene, mens bruken av diesel, gass, lett fyringsolje og spesialdestillat er redusert i samme periode. Endringer for gass og for diesel, gass og lett fyringsolje, spesialdestillat skyldes overgang fra fyringsolje til gass ved bedriften Maarud AS. Tjenesteyting Tabell 2.5 viser den stasjonære energibruken innen private og offentlige tjenester, bygge og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell og restaurantnæringen, bank og forsikring, undervisning og helse og sosialtjenester. 39

40 Elektrisitet 32,3 29,5 31,5 24,3 Ved, treavfall og avlut 0,2 0,6 0,9 0,9 Gass 0,8 0,3 0,5 0,4 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel, gass og lett fyringsolje, 0 3,0 3,2 2,7 spesialdestillat Sum 33,4 33,5 36,2 28,5 Tabell 2.5 Stasjonær energibruk innen tjenesteyting i GWh/år (kilde: SSB og Eidsiva Energi) Elektrisitet er hovedenergibæreren innen tjenesteyting i kommunen. Energibruken har vært relativt stabil de siste årene med noen årsvariasjoner. Husholdninger Tabell 2.6 viser en oversikt energibruken i husholdninger i kommunen. Husholdninger omfatter både boliger og hytter/fritidsboliger Elektrisitet 52,3 51,7 51,8 52,4 Ved, treavfall, avlut 26,7 24,0 26,1 23,9 Gass 0,1 0,2 0,3 0,2 Bensin, parafin 3,3 2,3 2,1 1,8 Diesel, gass og lett fyringsolje, 2,0 2,5 2,7 2,1 spesialdestillat Sum 84,4 80,8 88,9 80,4 Tabell 2.6 Stasjonær energibruk i husholdninger i GWh/år (kilde: SSB og Eidsiva Energi). Dataene i tabell 2.6 viser at husholdninger er sektoren med størst energibruk. Elektrisitet er hovedenergibæreren i denne kategorien. Bruk av ved, treavfall og avlut er også stor i denne sektoren. Tabell 2.7 gir en oversikt over stasjonær energibruk per person i en vanlig husholdning i kommunen. Stasjonær energibruk per person (kwh/person) Energibruk pr. person elektrisk kraft Energibruk pr. person alle energibærere Tabell 2.7 Stasjonær energibruk pr. person i husholdninger i kwh/person (kilde: SSB og Eidsiva Energi) I perioden ser man en nedgang i bruk av elektrisitet, mens i perioden er forbruket relativt stabilt. Ser man på den totale energibruken for husholdninger i tabell 2.6, ser man den samme nedadgående tendensen, med unntak av

41 Energibruk i kommunale bygg Byggingsmassen som tilhører Sør Odal kommune er en stor bruker av energi. Tabell 2.8 gir en oversikt over kommunens bygg (2008) og energibruk fordelt på ulike energikilder. For noen av byggene er det også regnet ut forbruk i kwh/pr. m 2. Bygg Areal Strøm Bio Olje Sum forbruk Forbruk pr. m 2 Antatt energi-red. Antatt energikonvert. m 2 kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år Administrasjon Rådhus Barnehager Tronbølbølvegen Lekegrinda Trollungen barnehage Tronbøl barnehage Disenå barnehage Damlivegen Tronbølgrinda Institusjoner Dragsethuset institusjon Alders- og sykehjem Sør-Odal helsesenter og Søsterhjemmet Galterudtunet felles Idrett Idrettshall Kirker Strøm kirke Oppstad kirke Ullern kirke Skoler Disenå skole Korsmo skole *) Sander skole Slåstad skole Ullern skole Sør-Odal ungdomsskole *) Sum *) Svømmehallen og Korsmo skole er inkludert i strømbruken på Sør Odal Ungdomsskole. Tabell 2.8 Energibruk, teoretisk potensial for energireduksjon og energiomlegging i kommunale bygg i 2008 (kilde: Sør Odal kommune) Som tabell 2.8 viser har de kommunale byggene en samlet energibruk på kwh/år eller 8,5 GWh/år. Ved gjennomføring av de energireduserende tiltakene, vil man kunne oppnå en energigevinst på 0,8 GWh/år. I Sør Odal er det allerede et fjernvarmeanlegg i bruk. Dette leverer årlig rundt 3 GWh til kommunale bygg. Det er i tillegg et potensial for energiomlegging til fjernvarme/fornybare energikilder i andre bygg. All oppvarming, inkludert oppvarming av varmt forbruksvann (termisk energi), kan i teorien dekkes av lokal, fornybar energi. Kommunale bygninger har ulikt behov for termisk energi, og vil variere fra bygning og hva den brukes til. I gjennomsnitt kan man tenke at 50 % av all energibruk er termisk i kommunale bygg. I tabell 2.8 har vi lagt til grunn at 50 % av all energibruk kan regnes som termisk, og at 90 % av dette kan dekkes av lokal, fornybar energi. Hvis disse forutsetninger legges til grunn kan man anta at man har et potensial for å legge om 41

42 ytterligere 1,3 GWh/år til fornybar energi. Bruk av fornybar energi fordrer i de fleste tilfeller vannbårne systemer for oppvarming. Ikke alle kommunale bygg har slike systemer. Mobil energiforbruk Statistisk sentralbyrå oppgir i sin statistikk at mobil energibruk fordeles på veitrafikk, fly, skip og annen mobil forbrenning. I Sør Odal kommune er det kun veitrafikk og annen mobil forbrenning som jernbane, småbåter og motorredskaper er som relevant. Veitrafikk Tabell 2.9 viser energibruken innenfor veitrafikk i kommunen Gass 0 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 55,9 54,5 52,4 49,5 Diesel, gass og lett fyringsolje, 49,0 63,4 69,7 76,7 spesialdestillat Sum 104,9 118,1 122,2 126,3 Tabell 2.9 Mobil energibruk i veitrafikk i GWh/år (kilde: SSB) Tabell 2.9 viser at bensin og diesel er de dominerende energibærerne. Bruken av bensin er redusert fra 53 % av den totale bruken i sektoren i 2000 til 39 % av den totale bruken i Bruken av diesel har økt tilsvarende. Energibruken i denne kategorien har steget betydelig de siste 7 årene. Setter man denne utviklingen i sammenheng med befolkningsutviklingen, ser man likevel at energibruken i veitrafikken har steget med over 2000 kwh pr. person de siste 7 årene (tabell 2.10) Sum Tabell 2.10 Mobil energibruk i veitrafikk pr. person i kwh/år (kilde: SSB) Annen mobil forbrenning Energibruken i sektoren annen mobil forbrenning er hovedsakelig knyttet til landbruket og til andre anleggsmaskiner i Sør Odal. Tabell 2.11 viser energibruken i denne sektoren Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,4 Bensin, parafin 0,4 0,4 0,4 0,4 Diesel og lett fyringsolje 16,2 17,5 19,0 20,5 Sum 17,1 18,4 20,2 21,3 Tabell 2.11 Mobil energibruk i annen mobil forbrenning i GWh/år (kilde: SSB) Bruken av bensin og parafin er liten i denne sektoren. Bruken av diesel og lett fyringsolje har økt de siste årene. 42

43 Mobil energibruk internt i Sør Odal kommune Antall km tjenestekjøring Forbruk liter/km Kalkulert liter drivstoff GWh/år Beregnet CO 2 utslipp tonn/år , ,32 89 Egne biler Mangler tall Mangler tall Mangler tall Mangler tall Mangler tall Mangler tall Mangler tall Leasing Hjemmesykepleie , ,17 42 Tabell 2.12 Mobil energibruk i kommunal sektor (kilde: Sør Odal kommune) Trafikkbelastning og gjennomgangstrafikk Det er god kommunikasjon til og fra kommunen da både RV 2 og jernbanen mellom Oslo og Stockholm går gjennom Sør Odal. Jernbanen og bussruter til og fra Oslo og Kongsvinger danner hovedtilbudet av offentlig kommunikasjon i distriktet. Det er et godt utviklet kollektivtilbud i kommunen, med hele 32 avganger til og fra Oslo og 16 avganger til og fra Gardermoen daglig. Det meste av godstransporten i distriktet går med lastebil, selv om det ligger godt til rette for godstransport langs jernbanen. Til tross for et godt utbygd kollektivtransporttilbud utgjør lokaltrafikken den største trafikkmengden i Sør Odal. Figur 2.10 viser trafikkbelastningen og gjennomgangstrafikken gjennom kommunen (kilde: Statens vegvesen). 43

44 Figur 2.10 Oversikt over trafikkbelastning og gjennomgangstrafikk gjennom Sør Odal kommune (kilde: Statens vegvesen) Dataene som er registrert av Statens vegvesen viser at det er en betydelig trafikk på RV 2. Trafikktellinger viser at det i gjennomsnitt passerer biler i døgnet på strekningen mellom Skarnes og Kongsvinger (tellingene er utført på Strøm). Man planlegger en ny sammenhengende firefelts RV 2 mellom Kløfta og Kongsvinger gjennom Sør Odal. Strekningen mellom Kløfta og Nybakk er nå ferdigstilt, mens strekningen mellom Slomarka og Kongsvinger skal ha anleggstart i Det er usikkert når den siste strekningen mellom Nybakk og Slomarka vil påbegynnes (kilde: St. meld. nr. 16 Nasjonal Transportplan , Samferdselsdepartementet). 44

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Foto: Terje Johannessen. Foto: Eiliv Sandberg. Foto: Terje Johannessen. Miljø-,energi- og klimaplan

Foto: Terje Johannessen. Foto: Eiliv Sandberg. Foto: Terje Johannessen. Miljø-,energi- og klimaplan Foto: Terje Johannessen Foto: Eiliv Sandberg åpenhet trygghet Miljø-,energi- og klimaplan Foto: Terje Johannessen mangfold RAPPORT OPPGAVE Miljø- energi- og klimaplan Stange kommune SAKSBEHANDLERE: Jørann

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Myndighet

SORTLAND KOMMUNE Myndighet SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkivsaknr.: 08/1619 Dok.nr: 1 Arkiv: FA-S80 Saksbehandler: Bjørn Rakstang Dato: 27.08.2008 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 123/08 Formannskapet

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til handling Kjersti Gjervan, Enova Ås, 3. desember 2009 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast Planprogram Kommunedelplan energi og klima Høringsutkast 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formålet med planarbeidet... 3 2.1 Avgrensninger i planarbeidet... 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet... 3

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 Prosessutslipp... 4 Stasjonær forbrenning... 4

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Saknr. 16/1634-1 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak

Detaljer

1. BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV ENERGI OG KLIMAPLAN

1. BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV ENERGI OG KLIMAPLAN 1 1. BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV ENERGI OG KLIMAPLAN 1.1. Planprogram formål og innhold Dette forslaget til planprogram er en prosjektplan for å lage energi og klimaplan for Sørum kommune. Programmet

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

Revisjon av regional klimaplan

Revisjon av regional klimaplan Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer