FOLKEHELSE OG KOMMUNEPLANLEGGING

Transkript

1 IS-0333 FOLKEHELSE OG KOMMUNEPLANLEGGING Moment- og tipsliste

2 Forord Moment- og tipslista er utformet primært for fylkesmannsembetenes behandling av kommunale er. Lista skal sikre at temaet folkehelse blir ivaretatt i kommunal strategi og den videre prosessen. Momentog tipslista kan i tillegg være et nyttig verktøy i kommunenes arbeid med folkehelse. Moment- og tipslista bygger på erfaringer fra utprøvingsarbeidet Helse-i- og sjekklister fra Vestfold, Østfold og Møre og Romsdal. Lista er utarbeidet i nært samarbeid mellom folkehelserådgiverne i fylkesmannsembetene i Hedmark, Vestfold, Østfold og Helsedirektoratet. Moment- og tipslista er ikke en fullverdig veileder i arbeid, men skal inspirere til kommunale folkehelsedrøftinger i arbeid. Egen veileder om kommunelegging vil bli utarbeidet av Miljøverndepartementet i løpet av Folkehelse: (folkehelseloven) Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid: Handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven 3). Tverrsektorielt ansvar: Vanskelige levekår kan ha sosiale og helsemessige konsekvenser. Dette er en utfordring for flere enn helsesektoren. Det kreves en bred tilnærming på mange områder. Løsningen ligger i samfunnslegging og er ikke et ansvar for helsevesenet alene. Moment- og tipslista vil bli vurdert etter en viss utprøvingsperiode. Kontaktperson i Helsedirektoratet er Asle Moltumyr, aem@helsedir.no Helsedirektoratet, september 2011 Ole-Trygve Stigen Avdelingsdirektør 3

3 Folkehelsepolitikken Den tverrsektorielle og -faglige folkehelsepolitikken Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og kvinner og menn. Vektingen av sosiale påvirkningsfaktorer innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv (jf. ny Folkehelselov gjeldende fra 1. januar 2012). Sykdomsperspektivet tar ofte utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander. Påvirkningsperspektivet fokuserer mer på faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. Påvirkningsperspektivet bidrar til å tydeliggjøre sammenhengen mellom faktorer, og den sosiale fordelingen av disse faktorene som påvirker helse. De enkelte påvirkningsfaktorene kan bidra til ulike helseproblemer, og vil havne inn under flere sektorers politikk og ansvarsområde. En konsekvens av påvirkningsperspektivet er at prioriteringer og tiltak må være tydelige og synlige i andre sektorer enn bare helsesektorens. Folkehelsehensyn må derfor i større grad inngå som et viktig element i den generelle samfunnsleggingen. Folkehelsearbeidet skal forankres i ordinære - og styringsdokumenter i fylker og kommuner og i øvrige samfunnsutviklingsstrategier. Dette er en forutsetning for å kunne møte helseutfordringene før de beslaglegger kapasitet i helsetjenesten. Strategier i det lokale folkehelsearbeidet Tradisjonelt har de nasjonale folkehelsestrategiene og det konkrete folkehelsearbeidet, nasjonalt og lokalt, vært relativt fragmentert i sine satsinger, gjerne med utgangspunkt i et sykdomsperspektiv. Utfordringsbildet med utgangspunkt i påvirkningsperspektivet viser at det er behov for nye strategiske tilnærminger i folkehelsearbeidet. For eksempel bør levevaneperspektivet som ernæringsut fordringer, inaktivitet, rus- og tobakksvaner med mer i større grad kobles tettere til levekårsperspektivet med fokus på bakenforliggende faktorer. Andre sektorers fagområder blir i større grad gjort ansvarlige siden de også har virkemidler. En rekke evalueringer og rapporter har de siste årene vurdert det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Det er derfor mulig å identifisere flere sentrale strategier i det lokale og regionale folkehelsearbeidet. - Sterkere innsats med hensyn til det lokale utfordringsbildet. Blant annet behovet for å gjøre data mer tilgengelige på kommune nivå fra nasjonale registre, utvikle et felles system for fylkesundersøkelser samt utvikle veiledningsmateriell. - Det er behov for å gi folkehelse større oppmerksom i policy- og politikkutformingen. Sluttevalueringen av Helse-i- viser at det er viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess for å påvirke leggingen institusjonelt, strategisk, taktisk og operativt. Kommunene må prioritere folkehelsearbeidet i sin samfunnslegging. - Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnslegging og loven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov. - Det er viktig å videreutvikle verktøy for tverrsektorielt samarbeid om folkehelse. - Det er viktig at regionale og sentrale myndigheter styrker sin veiledning overfor kommunene om miljørettet folkehelsearbeid, bl.a. ved å legge større vekt på sosiale miljøfaktorer. - Det er viktig å tilføre kommuner og aktører på regionalt nivå god fagkompetanse om fremming og betydning av god folkehelse i kommunen og om hvordan kommuneer og samfunnsleggingsverktøyet i ny lov kan tas i bruk. - Utjevning av sosiale helseforskjeller bør drøftes. Det må legges tydelige og klare mål og aktiviteter for utjevning av sosiale helseforskjeller i arbeidet. Arbeidsprosess i kommunene: 1. Kartlegging og oversikt over kommunens utfordringer i perioden, dvs. demografisk utvikling og annet relevant statistikkgrunnlag. 2. Mål for utvikling av kommunen. 3. Prioriteringer som synliggjøres i arbeidet. 4 5

4 1. Juridisk forankring 2. Proaktiv og reaktiv bruk av moment- og tipslista i prosessen om helsehensyn kan gjøres i ulike deler av prosessen, men det er alltid avgjørende å være inne på et tidlig tidspunkt. Oppstartsmøter, strategiarbeid og program er viktige arenaer hvor det er mulig å påvirke prosessen. 6 Her drøftes kort noen paragrafer i Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven. Andre lover kan også være aktuelle, men de omtales ikke i denne moment- og tipslista. Folkehelse som del av arbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1: Pkt. e: Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Pkt. f: Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller samt bidra til å forebygge kriminalitet Folkehelseloven 6 og 7: Mål og tiltak Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens strategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. - og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneer etter - og bygningsloven kap. 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5, 2. ledd. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen kan gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. I prosessen kan tipslista brukes proaktivt til innspill på et tidlig tidspunkt. Den kan også brukes reaktivt til kontroll av en, etter at den er lagt fram. 7

5 3. Litt om prosessen Nytt i siste - og bygningslov, er at alle kommuner skal ha en strategi som skal vedtas i løpet av det første året etter et valg (pbl 10-1). Dette sikrer politisk involvering i hver valgperiode. Planstrategien er ikke en egen, men et verktøy for å systematisere arbeidet. Strategien skal baseres på lokale utviklingstrekk (datagrunnlag), prioritere sektorenes behov og vurdere revisjonsbehovet på gjeldende samfunnsdel og arealdel. Innholdselementer i prosessen: Planstrategi omfatter: Samfunnsutvikling og behov Planprogram omfatter: Formål med arbeidet, frister, deltakere, medvirkning, alternativer og utredningsbehov. en omfatter: Langsiktige utfordringer, mål og strategier, alternative strategier, grunnlag for sektorenes er, medvirkning og. kan integreres i. Arealdelen omfatter: Arealdisponering. Nye tiltak og ny arealbruk. en omfatter: (Kan inngå i en): Kommunens virksomhet, prioriterte ressurser. Planleggings- og samarbeidsoppgaver. Skal vise hvordan målene kan nås innenfor de økonomiske rammene. Veiledere om kommunal strategi og om kommuneens samfunnsdel med handlingsdel utarbeides av Miljøverndepartementet. Veilederne er ventet ferdig i løpet av Kommune en og økonomidelen skal revideres årlig og kan også slås sammen til ett dokument (Kommuneloven). Det er først i en vi ser om lagte folkehelsetemaer kan gjennomføres. Uten handlinger og økonomiske rammer blir ikke ene mer enn gode intensjoner. Ny pbl stiller strengere krav til en sammenheng mellom de ulike delene. Fylkesmannens rolle å følge med er utfordrende fordi kommunene sjelden eller aldri gjennomfører en totalrevisjon, dvs. tar alle delene samtidig. Det er derfor nødvendig å gå tilbake og se på de tidligere vedtatte delene og hvilke uttalelser som ble gitt. en skal legge føringer for arealdelen i kommuneen og må kunne ses igjen i handlingsdelen og økonomien. Planstrategi Planprogram Arealdel 8 9

6 Nasjonale forventninger til regional og kommunal legging, Kgl. Res. av 24. juni 2011 Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional legging. Hensikten er å gjøre leggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med strategier og bidra til at leggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Kapittel 8 i det nasjonale forventningsdokumentet omhandler helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Regjeringen forventer at: - fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunale strategier. - fylkeskommunene og kommunene gjennom leggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og minsker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter - og bygningsloven er en viktig del av fylkenes og kommunenes folkehelsearbeid. God legging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. md/pressesenter/pressemeldinger/2011/nasjonale-forventninger-tilregional-og-.html?id= Hva bør være på plass før leggingen begynner? Kommuneen skal tydeliggjøre statistikk og demografiske utviklingstrekk som grunnlag for prioriteringer i perioden. Det skal vises til: Lokal tverrsektoriell kunnskap (statistikk og datagrunnlag) Kunnskap som fylkeskommunen og statlige myndigheter kan gjøre tilgjengelig (Folkehelseloven 21 og 22) 10 11

7 5. Utjevning av sosiale ulikheter i helse: Temaene i dette underpunktet er eksempler på levekår og samfunnsforhold som påvirker folks helse med særlig oppmerksomhet på forhold som kan utjevne sosial ulikhet. Det tar tid å forandre levekårsfaktorene. Det er derfor viktig at de inngår i ene for å sikre kontinuitet over tid. Arbeidsdeltakelse Det går vesentlige sosioøkonomiske skillelinjer mellom de som deltar og de som står utenfor arbeid. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Er problemstillingen i eller utenfor arbeidslivet drøftet? Hvordan er arbeidsledighets- og uførhetstallene? Aktuelle tiltak i den forbindelse? Eks. tiltak for å hindre frafall i arbeidslivet, seniorpolitikk, lærlingplasser, arbeidstreningstiltak, vernede bedrifter? Er kommunens egendekning av arbeidsplasser et tema? Er det sikret næringsarealer til utvikling av nye arbeidsplasser? Utdanning Gjennomført skolegang er en beskyttelse mot dårlig helse og sosial isolering. I tillegg er utdanning i seg selv kriminalitetsforebyggende. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Er skolefrafall et tema og blir tiltak for å motvirke dette drøftet? Eks. satsing på leseferdigheter, matte, leksehjelp, tiltak for minoritetsspråklige. Skolemiljø og trivsel. Er satsing på gode levevaner i skolen et tema? Eks. fysisk aktivitet, kosthold/kantine, vannkjøler, tobakk, rus og holdningsskapende arbeid. Er skoleveiene tilrettelagt slik at de er trygge og kan brukes til fysisk aktivitet? Inntekt Sosial nød og fattigdom kan lett gå i arv og det medfører ofte uførhet og dårlig helse og livskvalitet. Ved alternativ attføring og tilbud om tilpasset arbeid kan en bryte vonde sirkler og frigjøre ressurser. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Har en en drøfting på omfanget av inntektssvake grupper, deriblant barn som lever under krevende sosioøkonomiske forhold? Foreslås det tiltak for å møte dette? Er det tatt hensyn til nasjonal handlings mot fattigdom? Dette punktet kan man se i sammenheng med temaet arbeid. Boligforhold Utbyggingsstrategi for boområder krever avveininger som berører både miljø, oppvekst, livskvalitet og tjenesteyting. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Reflekterer en befolkningens behov for tilgang på varierte boliger? Eks. gruppen nyetablerere, barnefamilier, eldre og personer med boligbistand? (boligsosial handlings?) eller Er nye utbyggingsområder vurdert i forhold til barnehageog skolekapasitet og trafikksikkerhet? Er det næringsvirksomhet eller noe annet som forårsaker for eksempel støy, støv og lukt som gjør at en må regne med framtidige konflikter? 12 13

8 Sikres det arealer til bygging av boliger til personer med boligbistand? Er fortettingsprinsippet avveid mot støyproblematikk og andre kostnader som for eksempel lekeplasser (gang-/sykkelveier) og nærturområder? Er gettofisering et tema? Hvordan er kravet til universell utforming ivaretatt? Planlegging av lovpålagte tjenester Lovpålagte helse-, sosial- og barnevernstjenester representerer grunnmuren og rettssikkerheten for befolkningen i kommunen. Tidlig intervensjon kan forebygge/ utsette behov for dyrere tjenester (jf. Samhandlingsreformen, St.meld. nr ). Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Sosialt nettverk bidrar til god helse. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Uformelle sosiale møteplasser. Universell utforming, med inkluderende samfunn for alle. Fysiske hindringer, språk, syn, hørsel, miljøhemming, bevegelighet, psykisk uhelse, ledsagere/ støttekontakter/frivillige ( = innsigelsespunkt). Er medvirkningsansvaret i - og bygningsloven ivaretatt? Frivillig sektor, Mental Helse, Eldreråd osv. Er barn og unge hørt i forhold som angår dem? Vurderes kulturlivet i kommunen som sosial inkluderingsarena? Bærekraftig velferdsutvikling vil gi bedre helse, være mer samfunnsøkonomisk og gi et mer bærekraftig helsevesen. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Planlegger kommunen et tjeneste tilbud som samsvarer med befolkningsutviklingen og deres behov, sett i forhold til dagens kapasitet? Eks. barnehageplasser, skolekapasitet, helsestasjonstjenester, tjenester i hjemmet, institusjonsplasser etc. Planlegges lovpålagte tjenester innen helse-, sosial- og barnevern, i tråd med samhandlingsreformen og kunnskaper om utsatte grupper (rus og psykisk helse). Ytre miljøfaktorer Kommuneen skal tydeliggjøre risikofaktorer i det fysiske miljøet som i ulik grad kan påvirke folks helse. På flere av disse temaene er det flytende overganger mellom ytre og individuell helseatferd. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Miljørettet helsevern: støy, støv, luft, lokal luftforurensning, pollen og ter, avrenning til drikkevann, farlige kjemikalier. Har kommunen spesielle utfordringer i perioden? Beredskapser inkl. kjemikalier? (Folkehelseloven 9 NY.) Kriminalitetsforebyggende arbeid, spesielle satsinger? Skader/ulykker/vold og forebyggende tiltak. Individuell helseadferd Helsedeterminanter som ernæring, fysisk aktivitet, bruk av rusmidler og tobakk, og seksuell helse har stor betydning for folkehelsen. Eksempler på temaer til drøfting eller vurdering: Inngår det bevisste strategier og tiltak for å oppfylle Samhandlingsreformens krav til helsetjenestens andel til det helsefremmende og forebyggende arbeidet? (Eks. satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og frisklivssentral?) Drøftes arealstrategier og tiltak for å tilrettelegge lokalsamfunnet for å bidra til mer fysisk aktivitet? Eks. tur-, gang-, og sykkelveier, sykkelbyer, verning av stikkveier/ snarveier ved utbygging.) 14 15

9 6. Drøftinger VEDLEGG: TIPSLISTE I TABELLFORM: Aktuelle områder å vurdere i sammenheng, som påvirker folkehelsen og sosiale ulikheter Tema Arbeidsdeltakelse Det går vesentlige sosioøkonomiske skillelinjer mellom de som deltar og de som står utenfor arbeid. Er det en tydelig rød tråd fra kommunalt nivå til regionale/ statlige føringer? Er det samsvar mellom program og forslag? Er visjonen og hovedmålet i samfunnsdelen gjentatt i arealdelen med gjennomgående effekt? Er folkehelsetemaer som drøftes i samfunnsdelen, synlige i handlingsdel, økonomi og årsmelding? Er problemstillingen i eller utenfor arbeidslivet drøftet? Aktuelle tiltak i den forbindelse? Eks. tiltak for å hindre frafall i arbeidslivet, seniorpolitikk, lærlingplasser, arbeidstreningstiltak, vernede bedrifter? Er kommunens egendekning av arbeidsplasser et tema? x Er det sikret næringsarealer til utvikling av nye arbeidsplasser? Utdanning Gjennomført skolegang er en beskyttelse mot dårlig helse og sosial isolering. I tillegg er utdanning i seg selv kriminalitetsforebyggende

10 Tema Tema Er skolefrafall et tema og drøftes tiltak for å motvirke dette? Eks. satsing på leseferdigheter, matte, leksehjelp, tiltak for minoritetsspråklige. Boligforhold Utbyggingsstrategi for boområder krever avveininger som berører både miljø, oppvekst, livskvalitet og tjenesteytelse. Er satsing på gode levevaner i skolen et tema? Eks. fysisk aktivitet, kosthold/ kantine, vannkjøler, tobakk, rus og holdningsskapende arbeid. Reflekterer en befolkningens behov for tilgang på varierte boliger? Eks. nyetablerere, barnefamilier, eldre og personer med boligbistand? (boligsosial handlings?) Er skoleveiene tilrettelagt slik at de kan brukes til fysisk aktivitet? Inntekt Sosial nød og fattigdom kan lett gå i arv og det fører ofte til uførhet og dårlig helse og livskvalitet. Ved alternativ attføring og tilbud om tilpasset arbeid kan vonde sirkler brytes og ressurser frigjøres. eller Sikres det arealer til bygging av boliger til personer med boligbistand? Er fortettingsprinsippet avveid mot støyproblematikk og andre kostnader som for eksempel lekeplasser (gang-/sykkelveier) og nærturområder? Drøfter en omfanget av inntektssvake grupper, inkludert barn som lever under krevende sosioøkonomiske forhold. Foreslås det tiltak for å møte dette? Er gettofisering et tema? Hvordan er kravet til universell utforming ivaretatt? Er det tatt hensyn til nasjonal handlings mot fattigdom? Dette punktet kan en se i sammenheng med temaet arbeid

11 Tema Tema Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Uformelle sosiale møteplasser. Universell utforming. Inkluderende samfunn for alle, også økonomi, fysiske hindringer, språk, syn, hørsel, miljøhemming, bevegelighet, psykisk uhelse, ledsagere/støttekontakter/frivillige ( = innsigelsespunkt). Er medvirkningsansvaret i - og bygningsloven ivaretatt? Frivillig sektor, Mental Helse, Eldreråd osv. Er barn og unge hørt i forhold som angår dem? (jf. RPR barn og unge = innsigelsespunkt). Vurderes kulturlivet i kommunen som sosial inkluderingsarena? Planlegging av lovpålagte tjenester Lovpålagte helse-, sosial- og barnevernstjenester representerer grunnmuren og rettsikkerheten for befolkningen i kommunen. Tidlig intervensjon kan forebygge/utsette behov for dyrere tjenester (jf. Samhandlingsreformen, St.meld. nr ). Bærekraftig velferdsutvikling vil gi bedre helse og være mer samfunnsøkonomisk og gi et mer bærekraftig helsevesen. Planlegger kommunen et tjenestetilbud som samsvarer med befolkningsutviklingen og deres behov, sett i forhold til dagens kapasitet? Eks. barnehageplasser, skolekapasitet, helsestasjonstjenester, tjenester i hjemmet, institusjonsplasser etc. Lovpålagte tjenesteoppgaver (helse-, sosial- og barnevern)/ samhandlingsreformen (spesialisthelsetjenesten), barnehager, nok institusjonsplasser, rus og psykisk helse

12 Tema Tema Ytre miljøfaktorer Kommuneen skal tydeliggjøre risikofaktorer som i ulik grad kan påvirke folks helse. Miljørettet helsevern. Støy, støv, luft, lokal luftforurensning, pollen og ter, avrenning til drikkevann, farlige kjemikalier, radon. Har kommunen spesielle utfordringer i perioden? Beredskapser inkl. kjemikalier? (Folkehelseloven 9 NY.) Kriminalitetsforebyggende arbeid. Spesielle satsinger? x Inngår det bevisste strategier og tiltak for å oppfylle Samhandlingsreformens krav til helsetjenestens andel til det helsefremmende og forebyggende arbeidet? Eks. satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og frisklivssentral? Drøftes arealstrategier og tiltak for å tilrettelegge lokalsamfunnet for mer fysisk aktivitet? Eks. tur-, gang-, sykkelveier, sykkelbyer, verning av stikkveier/snarveier ved utbygging. Skader/ulykker/ vold. Forebyggende tiltak? Individuell helseadferd Helsedeterminanter som ernæring, fysisk aktivitet, bruk av rusmidler og tobakk, og seksuell helse har stor betydning for folkehelsen

13 07 Gruppen AS