Årsberetning For. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as. Selskapets org. nr

Transkript

1 Sak nr Styremøte i FS Fafo og Fafo AVF 24. juni 2009 Årsberetning 2008 For Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as Selskapets org. nr Administrasjonens forslag til vedtak: Styret godkjenner Årsberetningen og regnskapet for 2008 for Fafo Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning as. 1

2 Årsberetning for 2008 Virksomheten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as er et heleid datterselskap av Forskningsstiftelsen Fafo. Instituttet har sitt hovedkontor i Oslo. Instituttet ble etablert som eget aksjeselskap i mars 2003 og har nå seks hele driftsår bak seg. Styret består av styreleder Roar Flåthen, Tor Arne Solbakken, Gerd Kristiansen, Jens P. Heyerdahl d.y., Gunn Ovesen, Liv Undheim og Morten Øye, samt Inger Lise Skog Hansen, Bård Jordfald og Dagfinn Hertzberg. Styret for Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as er det samme som for Forskningsstiftelsen Fafo. Instituttet har spesialisert seg på studier av arbeidslivsorganisering og virkemidler i velferdspolitikken. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning gjennomfører undersøkelser om partsrelasjoner, integrering og ekskludering i arbeidsmarkedet, bedriftsutvikling, fordelingspolitikk og velferdstjenester, europeisk integrasjon og globalisering. Det legges stor vekt på å jobbe i nær kontakt og dialog med brukere og oppdragsgivere, å samarbeide med et omfattende faglig nettverk og å skape møteplasser og formidle kunnskap fra prosjektene. Instituttet har hatt god prosjektinngang og høy aktivitet også i Ved utgangen av 2008 var det 45 forskere som arbeidet ved instituttet, nøyaktig det samme antall som ved utgangen av Ved utgangen av 2006 var det til sammenligning 48 forskere. Ved utgangen av året hadde 36 % av forskerstaben doktorgrad mot 31% i Fire medarbeidere har disputert i løpet av året. Seks av instituttets ansatte har jobbet med doktorgrad i Instituttet har også i 2008 styrket sin posisjon som et åpent og utadvendt institutt. Prosjektporteføljen er fortsatt svært bred og omfatter oppdrag fra partene i arbeidslivet, bedrifter, offentlig administrasjon, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og fond, samt Norges forskningsråd, EU, Nordisk Ministerråd og andre internasjonale forskningsprogrammer. Aktivitetsnivået har vært høyt i 2008, og det er positivt at den faglige produksjonen har kunne opprettholdes på nivå med 2007, som markerte et foreløpig toppunkt i Fafo AVFs historie. Selv om det har vært stabilitet på de fleste områder har det vært en markant økning i gjennomføring av Fafofrokoster og andre seminarer, samt i avholdte foredrag har samlet sett vært et godt år som har bidratt til å styrke instituttets posisjon. Det er ingen endringer i instituttets ledelse. Instituttets leder har vært Jon M. Hippe. Jon Erik Dølvik og Tone Fløtten er forskningssjefer. Mona Sandbæk er økonomi- og administrasjonssjef. Erling Berg vikarierer for Sandbæk fra 1. Oktober 2008 i hennes fødselspermisjon. Jon Lahlum leder instituttets informasjons- og forlagsvirksomhet. 2

3 Forskningsvirksomheten Forskningsvirksomheten er organisert i fire kjerneområder og forskningsgrupper, som har vært uendret etter reorganisering i 2004: Arbeidslivsorganisering og arbeidsmarked Gruppen er ledet av Sissel Trygstad. Forskningen er konsentrert om arbeidslivsreguleringer gjennom lov og avtaler, kollektiv organisering og individuell atferd i arbeidslivet. Sentrale spørsmål er hvordan fordeling av makt, deltakelse, sysselsetting, inntekt og arbeidsvilkår endres mellom samfunnsgrupper, og hvilke utfordringer og krav til fornyelse av organisasjons- og reguleringsformer disse endringene reiser for partene i arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en kombinasjon av prosjekter finansiert av Norges forskningsråd og oppdragsforsking er forskningsgruppen et sentralt kompetansesenter på spørsmål knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisering, partsforhold, arbeidslivets lov- og avtaleverk, bedriftsdemokrati, arbeids- og tjenestemobilitet og EU-reguleringer. Arbeid, inkludering og kompetanse Gruppen er ledet av Hanne C. Kavli. Forskningen er knyttet opp mot arbeidslinjen i norsk arbeids- og velferdspolitikk, og belyser arbeidsmarkedssituasjonen for ulike grupper. Hva kjennetegner et velfungerende arbeidsmarked og hvordan kan det legges til rette for bedre utvikling og forvaltning av menneskelige ressurser? Sentrale forskningstemaer er: Inkludering i arbeidsmarkedet, herunder studier av avtalen om inkluderende arbeidsliv og virksomhetenes sosiale ansvar; Innvandring og integrering; Kvalifisering, kompetanse og etter- og videreutdanning. Forskningsgruppa har et bredt sett av prosjekter om integrasjon og eksklusjon i det norske arbeidsmarkedet. Sosialpolitikk og velferdsproduksjon Gruppen ble ledet av Heidi Gautun i Gruppa er engasjert i velferdsforskning innenfor flere ulike områder og med ulike innfallsvinkler. Flere prosjekter har et internasjonalt komparativt perspektiv. Forskningen er konsentrert om konsekvenser av velferdspolitiske løsninger, organisering og utøvelse av ulike velferdstjenester, innretting av velferdsstatens ytelser og stønader, samt forholdet mellom arbeidsliv og velferdsordninger. Sentrale forskningsspørsmål er: 1) Hvordan er levekårssituasjonen og hva påvirker ulike gruppers levekår? 2) Hva er effektene av velferdsstatlige reformer og ordninger på folks levekår og livssituasjon? 3) Hvilke tiltak og mekanismer påvirker arbeidslivets inkluderingsevne og utsattes gruppers yrkesdeltakelse? 4) Hvordan er samspillet mellom ulike aktører i utviklingen av velferdstjenester. Sentrale temaområder: perspektiver på norsk velferdspolitikk, fattigdom og minstesikring, levekår, tjenesteforskning, arbeid og inkludering, samt trygd og pensjon. Verdiskaping og bedriftsutvikling Gruppen er ledet av Leif Moland. Gruppen er rettet inn mot virksomhetsutvikling og omstilling i næringslivet og offentlige sektor. I forskningsarbeidet studeres forhold som hemmer og fremmer verdiskaping og innovasjon. Sentrale områder er 1) 3

4 eierskap, styring og samarbeidsformer, 2) ledelse, arbeidsorganisering og tjenesteutforming og 3) fordeling og samarbeid, herunder arbeidsmiljø. Forskningsarbeidet er rettet inn mot så vel bransje- og sektorutvikling som bedriftsog virksomhetsutvikling og medarbeiderutvikling. Gruppen utfører både evalueringer, forskningsprosjekter og direkte prosesstøtte. Noen faglige høydepunkter fra virksomheten i 2008 Den faglige aktiviteten har vært omfattende i Til Norges forskningsråd ble følgende faglige høydepunkter innrapportert som økonomiske og faglige nøkkeltall: Pensjonsområdet Fafo har vært et sentralt pensjons- og trygdeforskningsmiljø de siste 20 årene og har bidratt med en hel rekke utredninger og forskningsrapporter. De senere årene har instituttet hatt en mengde oppdrag knyttet til pensjonsreformen. I 2008 utredet man blant annet en alternativ modell for den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) i forbindelse med tariffoppgjøret, en rapport om særaldersgrensene for et partsammensatt offentlig utvalg, samt fem ulike rapporter og utredninger om tjenestepensjonsordningene for henholdsvis LO, NTL, Akademikerne og Arbeidsog inkluderingsdepartementer (AID). Forskerne som arbeider med pensjonsspørsmål har også hatt en utstrakt foredragsvirksomhet (mer enn 40 i 2008) samt skrevet en rekke artikler og kronikker. Høsten 2007 ble et instituttprogram for AID, Tjenestepensjonsmarkedet i endring, startet opp. Programmet løper fram til midten av Til dette programmet er det knyttet en doktorgrad. En forsker arbeider dessuten med en doktorgrad om tidligpensjonering og seniorpolitikk, finansiert av forskningsrådets Arbeidslivsprogram. Daglig leder Jon M. Hippe ble i 2008 utnevnt til å lede et offentlig utvalg som ser på brede tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Videre har Fafo siden 2006 ledet Pensjonsforum, i samarbeid med ECON og Frischsenteret, hvor mer 20 sentrale aktører fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, myndighetene og næringslivet deltar og drøfter aktuelle pensjonsspørsmål. Liv og arbeid Fafo har gjennom de siste årene etablert seg som et viktig kunnskapsmiljø innenfor området bærekraftig arbeidsliv. Dette temaområdet omfatter forskning på sammenhengen mellom arbeidsliv og privatliv, utvikling i HMS-tilstanden i arbeidslivet og hvordan forhold i arbeidslivet påvirker andre forhold i livet. Liv og arbeid mulighetenes arbeidsliv for alle? er tittelen på et knippe prosjekter som belyser ulike aspekter ved sammenhengen mellom privatliv og yrkesliv før og nå, og ulike forutsetninger for et bedre og lengre yrkesliv. I et av prosjektene har Fafo pekt på nye utfordringer for yrkeslivet, blant annet ved synliggjøring av at mange eldre arbeidstakere opplever en ny omsorgsklemme ved ansvar for hjelpetrengende gamle foreldre. Et annet av prosjektene fokuserer på holdninger til tidligpensjon og viser at tidlig pensjonering må forstås som en tvetydig prosess hvor både positive og negative faktorer spiller sammen i et komplisert mønster. Det er ikke én, men mange grunner til at ansatte ønsker å gå av tidlig, og vektleggingen av de ulike begrunnelsene varierer mellom yrker og utdanningsgrupper. Liv og arbeid- 4

5 prosjektene er finansiert av Fagforbundet og har gitt grunnlag for videreutvikling av et viktig område for Fafo. Innenfor dette forskningsområdet vil vi også fremheve instituttets forskning på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i norsk arbeidsliv. Instituttet lanserte 2008 rapporten HMS-tilstanden i Norge i Rapporten er bygget på en bredt anlagt spørreundersøkelse blant norske arbeidstakere høsten 2007 og ga en tilstansrapport på hvordan ulike endringstrekk i arbeidslivet har endret HMS-tilstanden og HMSutfordringene i norsk arbeidsliv. Undersøkelsen er en oppfølging av en tidligere ekstern undersøkelse som ble gjennomført i 2001, og gjør det derfor mulig å følge utviklingen over tid. Undersøkelsen viser blant annet at mens utviklingen i det fysisk-kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøet har en positiv utvikling, er det fortsatt mange som opplever arbeidshverdagen som tøff, og det er en større andel kvinner enn menn som alltid er utslitt etter jobb. Dette prosjektet ble finansiert av LO. Samarbeid i den norske arbeidslivsmodellen Samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen er viktige byggesteiner i den norske arbeidslivsmodellen og studier av dette er et sentralt og voksende forskningsfelt på Fafo. I 2008 kom dette til uttrykk i en rekke aktiviteter og publikasjoner. I juni forsvarte Eivind Falkum sin avhandling til dr.philos graden Makt og opposisjon i norsk arbeidsliv, som bygget på en bred historisk analyse av den norske samarbeidsmodellens utvikling. Fafos Rådsprogram , der eierskap, ledelse og samarbeid har vært sentrale stikkord har gitt opphav til en rekke arrangementer og publikasjoner deriblant Den norske mikromodellen. Virksomhetsstyring, partssamarbeid og sosial kapital, Krevende eierskap. Statlig eierskap mellom finansiell styring og industrielle ambisjoner og Ledere i den norske modellen. Rådsprogrammet ble avsluttet med konferansen Den norske arbeidslivsmodellen hva nå? i november På konferansen innledet blant annet Dag Opedal og Aage Andersen fra Orkla, Atle Kåre Tranøy og Kjell Inge Røkke fra Aker og Hilde Tonne fra Telenor. Arrangementet var godt besøkt og tiltrakk seg betydelig mediainteresse. En av rapportene som ble presentert var Norsk arbeidslivsmodell ikke for eksport?. Rapporten drøfter i hvilken grad norske bedrifter tar med seg elementer fra den norske arbeidslivsmodellen når de etablerer seg i andre land med annen kultur og andre arbeidsmarkedsregimer. Høsten 2008 igangsatte Fafo et nytt prosjekt om bedriftsdemokrati, medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidsliv. Gjennom kvalitative intervjuer og en representativ spørreundersøkelse til arbeidstakere skal prosjektet kartlegge praktiseringen av medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidsliv og ulike aktørers vurdering av styrker og svakheter ved disse ordningene. Dette prosjektet, som er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, vil gi muligheter til å bringe fram ny og bredere kunnskap om mikropillarene i den norske modellens sterke og svake sider, slik de framtrer i virksomhetene. Disse satsingene vil også bli fulgt opp i Fafo s Rådsprogram hvor de lokale samarbeidsordningenes betydning for evnen til å takle økonomisk krise og omstillinger vil bli belyst gjennom studier og samarbeidsprosjekter i virksomheter knyttet til Fafo s stiftere. 5

6 Nøkkeltall: Oppdragsgivere, publisering og annen formidling Det ble utført 44,1 årsverk av forskere og andre faglig ansatte. Instituttet mottar grunnbevilgning fra Norges forskningsråd på 6,8 mill. kr. Den utgjorde 10,4 % av de samlede inntektene i En vesentlig del av grunnbevilgningen går med til å finansiere instituttets doktorgradsstipendiater. I tillegg benyttes over 2 millioner kroner til individuelle kompetanse- og utviklingsprosjekter tildelt etter søknad og individuell vurdering. Fafo AVFs grunnbevilgning har ligget relativt stabilt på i underkant av 10 % av omsetningen de senere årene, og var i 2004 på 9,8 % mot 10,4 % i I tillegg har instituttet ett strategisk instituttprogram (SIP) fra Norges Forskningsråd. Til sammen utgjorde grunnbevilgning og SIP 8 mill kr. Dette omtales av Forskningsrådet som basisfinansiering og utgjør 12,2 % av omsetningen i instituttet. Øvrig omsetning i 2008 fordelte seg slik på våre hovedoppdragsgivere: - Omkring 20 % av inntektene kom fra ordinære prosjekter finansiert av Norges forskningsråd, - Omkring 25 % av inntektene var fra departementer, direktorater, kommuner eller internasjonale offentlige organisasjoner som EU og Nordisk Ministerråd og - Omkring 35 % av inntektene kom fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, andre organisasjoner og bedrifter. - Instituttet hadde drøyt 5 % rene bidragsinntekter. Sammenlignet med 2007 er det en økning i prosjekter fra Norges Forskningsråd, en svak nedgang i prosjekter fra departementer og direktorater med videre, samt en svak nedgang i prosjekter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Den brede oppdragsporteføljen bidrar til å stille Fafo AVF i en særstilling i forhold til andre institutter ved en høy andel oppdragsgivere utenfor forskningsråd og departementer. Instituttet publiserte 69 rapporter i I dette tallet ligger publiserte Faforapporter og notater og rapporter i eksterne serier. I tillegg var ansatte ved instituttet forfattere eller medforfattere av 26 artikler i internasjonale og norske vitenskapelige tidsskrifter/antologier. Fafos ansatte bidro i tillegg med 8 kapitler i fagbøker. Det ble holdt 349 foredrag, skrevet 52 papers og 52 kronikker med mer. Samlet har det vært en økning i denne typen forskningsformidling fra 2004 til I 2008 er forskningsformidlingen omtrent på 2007-nivå, med unntak av økningen i antall papers. Instituttet er godt fornøyd med formidlings- og informasjonsaktiviteten i

7 Realisert Realisert Realisert Realisert Realisert Nøkkeltall AVF as Driftsinntekter (mill. NOK) 45,7 47,9 57,1 62,5 62,7 Prosjektkostnader 10,8 11,4 14,1 16,3 12,5 Dekningsbidrag (mill NOK) (justert for prosjektkost) 34,9 36,5 43,0 46,2 50,2 Resultat (mill. NOK) 1,3 0,7 0,4 0,8 1,2 Tilskudd grunnbevilgning (mill. NOK) 4,5 4,5 4,5 5,4 6,8 Tilskudd grunnbevilgning (% av driftsinntekter) 9,8 % 9,4 % 7,9 % 8,2 % 10,8 % Totalt antall ansatte Totalt antall forskere herav forskere kvinner herav forskere menn Sykefravær 5,0 % 5,7 % 4,9 % 4,8 % 5,5 % Andel forskere med doktorgrad 22 % 26 % 27 % 31 % 36 % Antall forskere med doktorgrad Antall doktorgrads studenter Aktivitetsrapporter: Vitenskapelige artikler med referee Vitenskapelig monografi og fagbok Kapitler eller artikler i fagbøker, lærerbøker, konferanserapporter eller sentrale tidsskrifter uten referee Rapporter og notater Paper og fremleggelser på vit. Konferanser Brukerretta foredrag Populærvitenskapelig formidling Fortsatt drift Styret mener det er riktig å legge forutsetningene om fortsatt drift til grunn for fastsettelsen av årsregnskapet. Årsregnskapet, resultat og disponeringer Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as hadde i 2008 en omsetning på 62,7 mill. kr, hvorav 61,1 mill. kr var prosjektinntekter. Dette er en ytterligere økning i omsetning i forhold til tidligere år. Årets resultat ble på 1,2 mill. kr, som foreslås avsatt til annen egenkapital. Egenkapitalen utgjør etter dette 7,4 mill. kr, hvorav 0,5 mill. kr er aksjekapital Arbeidsmiljøet og det ytre miljø Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as hadde pr ansatte. Av disse er 45 ansatte forskere og faglig personale. Selskapets kontorlokaler holder god standard, og arbeidsmiljøet er godt. Selskapet samarbeider med de tillitsvalgte i Forskningsstiftelsen Fafo og bedriftshelsetjenesten i å vurdere og å utvikle arbeidsmiljøet. Selskapet inngikk avtale om Inkluderende arbeidsliv i

8 Sykefraværet for hele året har vært 5,5 % mot 4,8 % av total arbeidstid i 2007, 4,9 % i 2006 og 5,7 % i Langtidsfraværet utgjør 3,5% mot 3,1 % året før. Det er ingen ansatte som har blitt tidligpensjonert eller uføretrygdet i Ingen ansatte ble utsatt for skader eller ulykker knyttet til arbeidet. Virksomheten er av en slik art at den ikke forurenser det ytre miljø. Likestilling Forskerstaben har en tilnærmet lik fordeling mellom kvinnelige og mannlige medarbeidere, hvor 20 er kvinner og 25 er menn. I Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as er instituttleder mann og økonomisjefen kvinne, en av to forskningssjefer kvinne og tre av fire avdelingsledere kvinner. Leder for informasjons- og publikasjonsvirksomheten er mann. Samlet er et flertall av instituttets ledelse kvinner. I selskapets styre satt det i 2008 seks menn og fire kvinner. Gjennom avtaleverk, samarbeidsfora og ledelsesoppfølging er det sikret at det ikke forekommer ulovlig forskjellsbehandling innenfor selskapet. Dette arbeidet vil videreføres. Utsikter Styret forventer en drift i overskudd, og det arbeides videre med forbedret prosjektledelse og økonomistyring. Oslo, den 31. desember juni 2009 Roar Flåthen Tor Arne Solbakken Gerd Kristiansen Leder Liv Undheim Morten Øye Jens P. Heyerdahl d.y. Gunn Ovesen Inger Lise Skog Hansen Bård Jordfald Valgt av de ansatte Valgt av de ansatte Dagfinn Hertzberg Valgt av de ansatte Jon Mathias Hippe Daglig leder 8

9 Resultatregnskap (Alle beløp er i NOK 1000) Driftsinntekter og driftskostnader Note Prosjektinntekter Salg av forskningsrapporter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Direkte prosjektrelaterte kostnader Personalkostnader Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt 0 1 Annen finanskostnad Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad - - Årsoverskudd (+) / Årsunderskudd (-) Overføringer Avsatt til annen egenkapital/dekket av annen egenkapital Sum overføringer

10 Balanse (Alle beløp er i NOK 1000) Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Inventar/utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Varebeholdning Sum varer Fordringer Opptjent på prosjekter Kundefordringer Fordring på selskap i samme konsern Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Kasse, bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

11 Balanse (Alle beløp er i NOK 1000) Egenkapital og gjeld Note Innskutt egenkapital Aksjekapital 1000 à Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Forskudd fra kunder Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 31. desember juni 2009 Roar Flåthen Tor Arne Solbakken Gerd Kristiansen Jens P. Heyerdahl d.y. Leder Gunn Ovesen Liv Undheim Morten Øye Inger Lise S. Hansen Ansattrepr. Bård Jordfald Dagfinn Hertzberg Jon M. Hippe Ansattrepr. Ansattrepr. Daglig leder Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as 11

12 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld, er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelle verdier på etableringstidspunktet, og korrigeres ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet, uten hensyn til senere renteendringer. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag av avskrivninger. Avskrivningen er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt over antatt økonomisk levetid. Innredning i leide lokaler avskrives over leiekontraktens løpetid. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetningen til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene. Prosjekter under utførelse ved årsskiftet Prosjekter under utførelse knyttet til fastpriskontrakter vurderes etter løpende avregningsmetode. Fullføringsgraden beregnes normalt med utgangspunkt i påløpte prosjektkostnader i prosent av forventet totalkostnad. I tilfeller hvor det knytter seg usikkerhet til estimert fortjeneste og/eller fullføringsgraden, anvendes løpende avregning uten fortjeneste. Det avsettes for forventet tap på kontrakter når vurderingen av et prosjekt tilsier det, uavhengig av fullføringsgrad. Pensjoner Konsernet har dekket pensjonsforpliktelser overfor sine ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning som er organisert og finansiert gjennom et forsikringsselskap. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatter Selskapets skattepliktige virksomhet er relatert til forlagsvirksomhet. All annen virksomhet er unntatt fra skatteplikt. Skattemessig resultat av forlagsvirksomheten er negativt, og selskapet opparbeider derfor et skattemessig underskudd til framføring. Utsatt skattefordel i relasjon til det framførbare underskuddet er ikke innarbeidet i regnskapet. Med nåværende drift er det usannsynlig at selskapet vil kunne gjøre bruk av underskuddet. Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as 12

13 Noter Note 2 Salgsinntekter Pr. virksomhetsområde Forskning og utredning Salg av forskningsrapporter Andre inntekter Sum salgsinntekter Note 3 Ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Lønnskostnader Lønnskostnader består av følgende poster: Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte: Gjennomsnittlig antall årsverk: Godtgjørelser: Følgende godtgjørelser er gitt til selskapets ledende personer i 2008: Daglig leder Styret Lønn 20 - Pensjonskostnader - - Annen godtgjørelse - 90 Daglig leder er ansatt i morselskapet Forskningsstiftelsen Fafo og selger tjenester til Fafo AVF AS. Lønn og annen godtgjørelse utbetales i hovedsak fra morselskapet. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer m.v. Daglig leder og styreleder har ikke lån i selskapet. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2008 utgjør NOK 92. Honorar for andre tjenester fra revisor utgjør NOK 112. Revisor har mottatt NOK 83 for særattestasjoner på prosjekter. Beløpene er eksklusive merverdiavgift. Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as 13

14 Noter Note 4 Varige driftsmidler Inventar/ utstyr Anskaffelseskost Tilgang i året 763 Avgang i året -24 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger pr Registrert verdi pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid nye driftsmidler Økonomisk levetid brukte driftsmidler Valg av avskrivningsplan 4 og 10 år 2 til 5 år Lineær Note 5 Bankmidler Kasse og bank Herav bundne bankmidler Note 6 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapital i selskapet er ved utgangen av året: Antall Pålydende Bokført Aksjekapital ,5 500 Sum ,5 500 Selskapet eies 100% av Forskningsstiftelsen Fafo og inngår i konsernet. Konsernets regnskap vil være tilgjengelig på morselskapets forretningskontor i Borggata 2B i Oslo. Aksje- Overkurs- Annen Sum Note 7 Egenkapital kapital fond egenkapital egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr Note 8 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Ansatte i selskapet er omfattet av en kollektiv pensjonsordning som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as 14

15 Noter Note 8 Fortsettelse Netto pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad av forpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonsomkostninger Resultatført planendring Resultatført estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad i regnskapet Netto pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimatavvik Sum forpliktelse/midler Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på midlene 5,80 % 7,00 % Diskonteringsrente 5,80 % 6,00 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 3,00 % Forventet G-regulering 3,75 % 3,00 % Forventet vekst i løpende pensjoner 3,25 % 3,00 % Forventet årlig avgang 2,00 % 2,00 % Selskapet har benyttet aktuar i beregningen. Note 9 Pantstillelser og garantier Selskapet har ikke ytet noe pant eller stillet garantier. Note 10 Konsernmellomværende Selskapet har følgende fordringer og gjeld til øvrige konsernselskaper: Kortsiktig fordring på Forskningsstiftelsen Fafo 52 - Kortsiktig fordring på Fafo - AIS AS Kortsiktig gjeld til Forskningsstiftelsen Fafo Kortsiktig gjeld til Fafo - AIS AS 74 - Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as 15

16