Nr. 3. Mars Tilpasset opplæring? s 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3. Mars 2007 www.nslf.no. Tilpasset opplæring? s 10"

Transkript

1 Nr. 3 Mars Tilpasset opplæring? s 10

2 Skole LEDEREN INNHOLD STUDIETUR? n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Like muligheter for alle n 6 Kunnskapsløftet, utfordringer og etiske ledelsesperspektiver 0dRZ[P]S. 3aP\\T].?aPWP. 5ßaST. Bc^RZW^[\. :ßQT]WPe]. Ca^\bß. ;XeTa_^^[. >b[^. <XP\X. n 8 Betydningen av god ledelse i skolen 4a UPV[XV dcqhcct ST] exzcxvbct ST[T] Pe atxbt]. n 10 Om tilpasset opplæring 8 bp\paqtxs \TS atxbtqhaìtc #capet[ PaaP]VTaTa AX]VTa X ep]] bcdsxtcdata U^a bz^[t[tstat ^V [ÍaTaT EX PaaP]VTaTa Ìa[XVT cdata cx[ =Tf ITP[P]S ^V WPa ^VbÌ \d[xvwtc U^a Ì bzatsstabh cdata cx[_pbbtc bz^[t]b UPV[XVT QTW^e cx[ T] atzzt d[xzt STbcX]PbY^]Ta ad]sc ^\ X etast] n 16 Trivsel og utvikling på n 10 På vei mot ny arbeidstidsavtale n 15 HEAD Hjuksebø n 18 Ny bok: Elevvurdering i skolen n 20 Nytt banktilbud n 21 Spennende foredrag n 22 På forbundssiden n 24 Leserinnlegg om leseplikt n 26 Spørrespalten Kort tid tilbake ble det norske bidraget til OECD-prosjektet Improving School Leadership offentliggjort på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Rapporten belyser og forsøker å besvare spørsmål angående forhold i skolen med spesiell fokus på skoleledelse. Enkelt sagt er målet for prosjektet å finne mulige svar på hva slags skoleledelse som fører til at elevene lærer mer. Jeg fikk anledning til å delta i en arbeidsgruppe nedsatt for å gi bidrag til den norske rapporten. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt med representanter fra miljøer med ulik tilknytning til skole og skoleledelse og aktuelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidet er gjennomført i regi av Utdanningsdirektoratet. Arbeidet med rapporten har synliggjort store mangler når det gjelder dokumentasjon og statistikk angående ulike områder innenfor skoleledelse. For eksempel kan det ikke vises til registrering av skolelederes utdanningsnivå eller annen aktuell bakgrunn. Det rapporten likevel viser er at mange ulike aktører i markedet tilbyr kompetanseheving i form av ulike typer kurs og etter- og videreutdanning helt opp til masternivå. Den samme mangel på systematikk finner vi når det gelder rekruttering til skolelederstillinger. Her er det lite dokumentasjon både når det gjelder hva slags kompetanse og kvalifikasjoner en søker etter, tilgang på søkere eller hvilke rekrutteringstiltak som er iverksatt. Uten at det kan dokumenteres gir imidlertid tilbakemeldinger fra ulike kommuner/fylkeskommuner grunn til å si at det mange steder er få eller ingen kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Rimelig høy gjennomsnittsalder i vår medlemsgruppe gir grunn til å anta at denne utfordringen ikke blir enklere for skoleeiere å håndtere i tiden som kommer. Vi håper derfor at de utfordringer arbeidet med rapporten har avdekket blir fulgt opp av systematiske og effektive rekrutteringstiltak i kommuner og fylkeskommuner. Uansett har arbeidet med nevnte rapport synliggjort behov for mer forskning på skoleledelse generelt og likeledes systematisk registrering av ulike forhold som angår rekruttering og lønns- og arbeidsforhold. Dette vil være nyttig informasjon for NSLF i forhold til å rette innsatsen mot de områder som er viktige for å sikre utvikling av kompetente skoleledere som evner å utvikle skolene slik at elevenes læringsutbytte øker. Og sist, men ikke minst, vil NSLF fortsette sitt arbeid for å sikre skolelederne nødvendige fullmakter, lønn- og arbeidsvilkår som står i forhold til de utfordringer og forventninger de stilles overfor. I den sammenheng vil mellomoppgjøret denne våren være en viktig arena for å rette fokus i nettopp den retningen! ;Tb \Ta ^\ bcdsxtcdata _Ì) ~ fff #capet[ ]^ ~ fff ax]vtaxep]] ]^ ~ fff ax]vtaxep]] ]^ ]i 2 ). ' % 2 ) 6!.. Skolelederen Nr årgang Design: NetPrint Oslo AS. 2).'%2 ) 6!.. Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: ISSN Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: lars-kristian.berg@c2i.net Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse

3 S k o l e l e d e r f o r u m Like muligheter for alle Den gode sirkel I alle organisasjoner fnnes både positive og negative erfaringer og opplevelser. I et foredrag på Skolelederforum pekte Bjørn Hauger på nødvendigheten av å se etter ressursene i organisasjonen, og sette fokus på det som er velfungerende. Hvilken historie velger vi å fortelle om vår virksomhet? Hvilke utvalg gjør vi av virkeligheten og hvilke følger får det? Formidler vi de gode øyeblikkene som gir ekstra krefter, eller blir det historien om at vi skulle hatt flere pc-er eller helst hatt andre elever eller andre lærere eller en bedre ledelse Det er klart det i alle virksomheter er noe å sette fingeren på, men hvis den herskende framstilling blir å legge vekt på det som er negativt, det vi ikke får til, blir det lett et selvoppfyllende profeti. Hvordan bør og ønsker den enkelte skole å framstå? Det er mye som tyder på at et positivt fokus og en vektlegging av det en får til gir vekst og energi og selvtillit. Et kollektivt positivt fokus gir bedre grunnlag for vekst. Forskning viser at de som har vært/er demonstrasjonsskoler og bonusskoler kommer inn i en god sirkel. For det første gjør det godt å bli vurdert positivt av andre. En annen effekt er at de kommer i en situasjon der de må fortelle om sin virksomhet til andre. Det betyr at de må skjerpe blikket og bevisstgjøre seg hvordan de forteller sin historie. De tvinges til å analysere og reflektere. Det inspirerer til videre utvikling. Undersøkelser viser også at skoler som er framgangsrike på IKT-fronten, bruker mye tid på å kommunisere det som skjer på sin skole gjennom for eksempel sine hjemmesider. De eksponerer sitt arbeid både lokalt og globalt og bevisstgjør seg sin virksomhet og hva og hvordan de vil presentere seg for offentligheten. Der gjelder selvfølgelig å merke seg Guttorm Fløistads ord om at det er viktig å ha mer på lager enn på utstilling. I England har de utnevnt et antall vellykkete skoleledere både rektorer og mellomledere som fikk i oppdrag å samarbeide med skoler og skoleledere som sliter. De som trenger hjelp til en positiv endring. De gikk inn i hverandres skoler og byttet også posisjoner i perioder. Det viste seg at begge parter har god nytte av dette også skolelederne/skolene som ble ansett som vellykkete. For å lære andre noe må du selvfølgelig snakke om det som er viktig. Du må sørge for å forstå din egen virksomhet bedre. Ledelse og personale må reflektere over sin egen praksis. Det blir lett en klisje å si tenk positivt, og for dumt å late som det meste er enkelt bare en griper fatt i det en får til. Men det kan være liten tvil om at jakten på de gode øyeblikk og mestringsopplevelsene er viktig både i voksenmiljøet og i forhold til elevene. Dette får du til! Statsråden var som vanlig med på åpningen av Skolelederforum Skolelederforum er en konferanse som arrangeres i samarbeid mellom Norsk Skolelederforbund og Confex i år for 8. gang. Statsråden har de siste årene vært med på å åpne konferansen, så også denne gang. Kunnskapsminister Øystein Djupedal innledet sitt foredrag med å vise til sitt besøk på NSLFs årsmøte (som fant sted på Soria Moria) rett etter han hadde blitt statsråd. Da la han fram mange planer og visjoner for hva han hadde tenkt å gjøre med skolen. Nå er han stolt og litt overrasket over hvor mye han og regjeringen har fått gjort i løpet av den forholdsvis korte perioden de har hatt til rådighet. Han gav også en honnør til skolelederne som var mer ambisiøse enn han hadde tenkt. Dere er en svært viktig gruppe for å få gjennomført reformer i skolen, sa han. Og han garanterte at han ikke sa det for å smiske. Ikke uten grunn var det skolelederne som først skulle prioriteres når det gjaldt kompetanseutvikling i forhold til reformen. Djupedal var oppgitt over at det nå ble presentert som en negativ nyhet i Dagsrevyen at så hadde skjedd Djupedal legger først og fremst vekt på at regjeringen har styrket kommuneøkonomien med 18 milliarder kroner. Det er viktig at skolen får sin rettmessige del av dette. Og når skoledagen skal utvides lover han ytterligere ressurser. Han er videre stolt av å ha stoppet privatiseringen av skolen; den forrige regjeringen var klar for å godkjenne 5000 nye elevplasser i private videregående skoler. Dette ville ha tappet den offentlige fellesskolen for ressurser, sa Djupedal. Ny lov om private skoler er snart på plass. Kunnskapsministeren viste til at evalueringen av nasjonale prøver viste at de ikke holdt faglig mål, og at de var sterkt politisert. Prøvene ble stoppet. Et verktøy som ikke fungerer som et verktøy kan vi ikke bruke, påpekte Djupedal. Nå er nye prøver pilotert uten støy og negativ presseomtale. 5. og 8. klassetrinn skal prøves i norsk lesing og matematikk i fullskala fra kommende høst. Tida får vise om det blir flere nasjonale prøver. Målet er at elevene skal få målt og forbedret sine grunnleggende ferdigheter. Regjeringen ønsker ikke at prøvene skal danne grunnlag for en rangering av skolene. I sin gjennomgang over tiltak pekte Djupedal også på at barnehagene hadde kommet inn under Kunnskapsdepartementet det er også en viktig læringsarena. Det er satset på nye strategier, for eksempel realfagsstrategi og mer vekt på yrkesfagene nye lærlingeplasser har kommet, men flere trengs. Skolens samfunnsoppdrag er også satt i fokus gjennom opprettelsen av Bostadutvalget som skal levere sin innstilling til ny formålsparagraf til sommeren. Skolen må ha et bredt mandat, sier Djupedal. Fra høsten innføres gratis læremidler i videregående skole med start i VG2. Det er satt av 375 millioner kroner i år. Djupedal sa at han som ung mann meldte seg inn i SV nettopp fordi han synes det var urettferdig at det ikke var gratis læremidler i videregående skole. Spørsmålet om skole/skoleeier kan pålegge eleven å ha egen pc har departementet tidligere svart negativt på. Noen fylkeskommuner har likevel startet med dette. Departementet har nå lagt seg på et pragmatisk kompromiss i saken. Elevene vil få et ikke-behovsprøvet stipend i størrelsesorden kroner tilpasset utgiftsnivå på studieretningen. Noe av dette stipendet kan brukes til bærbar pc dersom en sørger for en motregning i forhold til andre læremidler; slik som at ordbøker og kalkulator tilbys som gratis programvare. Det er også en forutsetning at elevene får beholde pc-en etter tre år på videregående skole. Skolelederen stilte statsråden spørsmål om problematikken rundt administrasjon av utlånsordningen i videregående skole. Djupedal pekte på at det ikke nødvendigvis dreide seg om utlån; dette var opp til skoleeier. De fleste kom nok til å velge denne ordningen, og det følger med en administrasjonsressurs til dette, sa han. Han mente også at en slik ordning ikke ville være mer krevende for videregående skole enn for grunnskolen. Vi spurte også om han trodde at det var viktig for perspektivet med sosial utjevning at den offentlig skolen stimulerte og la vekt på opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Han understreket lærerens betydning i læringsforløpet pc-en kunne ikke erstatte dette, men han så behovet for sosial utjamning også på dette området siden alle ikke får det utstyret og den stimulansen de trenger hjemme. Han pekte også på at digitale ferdigheter var en del av de grunnleggende ferdighetene. Det kommer til å bli en bratt utvikling på dette området, sa han. På noen områder i skolen har vi som kjent ikke kommet langt nok. Ett av dem er nettopp det å skape like muligheter for alle. Familiebakgrunn har for stor betydning for sjansene for å lykkes i skolen. Tidlig innsats er en viktig faktor i dette bildet. Når 25 % ramler ut i videregående skole noe som også korrelerer med sosial bakgrunn er det dramatisk. Vi lykkes heller ikke godt nok i lese- og skriveopplæringen. Vi må lære av best practise og se på hva Finland har fått til på dette området, sa Djupedal. Han viste også til Stortingsmeldingen og ingen stod igjen. Til slutt understreket Djupedal at det var viktig for han med en god dialog med skolen og åpnet for spørsmål fra salen. n Skolelederen 3-07 Skolelederen 3-07

4 S k o l e l e d e r f o r u m S k o l e l e d e r f o r u m Kunnskapsløftet, utfordringer og etiske ledelsesperspektiver Det å se etter det som er velfungerende og styrke det, betinger en annen måte å lede på. Mange reagerer på planer og pålegg som kommer utenfra ting som tres ovenfra og ned. Det gir ingen god følelse for lærere. Det tolkes ofte som at dette kommer fordi skolen ikke er god nok. Bjørn Hauger kommer fra fagmiljøet Sareptas som har spesialisert seg på styrkebaserte tilnærmingsmåter for å skape personlig vekst og organisatorisk læring. I foredraget sitt på Skolelederforum la han vekt på styrken i å bygge skolen innenfra ut i fra den kunnskapen lærere og ledere har sammen. Bjørn Hauger fra Sareptas as Lederen som drivkraft Hva er drivkreftene i skolen når vi skal prøve å få til utvikling? Hvordan skal man lede utviklingsarbeidet på en sånn måte at vi utløser potensiale? Vi må selvfølgelig ta utgangspunkt i det personalet vi har og de ressursene vi har. Når vi jobber med styrker og utløser potensial bygger vi på et annet kunnskapsgrunnlag enn når vi jobber med problemer, påpekte Hauger. Det å se etter det som er velfungerende og styrke det, betinger en annen måte å lede på. Ofte har vi bare fokus på kunnskap om dysfunksjoner hvordan skal vi få bukt med utstøting, mobbing, fravær osv.? Hva gjør et slikt fokus med miljøet? Miljø Elevene kan beskrive miljøet og grupperinger i klassen; noen er kule, noen er nerder, noen er ikke faglig flinke Og lærerne; noen er flinke i faget, men kan ikke undervise; noen er kule, men er dårlig i faget sitt osv. Vi beskriver hverandre og putter i båser. Vi bruker språket. Når vi skal analysere et problem, er den beskrivelsen og forståelsen vi har av hverandre en del av problemet. De merkelappene vi gir hverandre påvirker måten vi møter hverandre på. Hvis vi ønsker hjelp til å gjøre noe med dette spillet og rollene, må vi gå dypere inn enn å jobbe med overflateproblemene. Vi må se på måten vi bruker språket. Problemene må løses med andre virkemidler og på en annen måte. Språkskapte forestillinger styrer handlinger. Derfor kan det være nødvendig å gå inn og påvirke prosesser der meninger dannes. Ofte dannes de utenfor det rommet hvor vi har møter utenfor en formell kontekst. Ledelse ved å påvirke språk er en viktig utfordring i forhold til å utløse potensiale. Sannhet? I virkelighetens verden er det noe som fungerer godt, mens andre ting ikke fungerer så bra. Personalet har selvfølgelig erfaringer med både det ene og det andre. Erfaringen tolkes gjennom den historien vi forteller. De historier vi tygger på blir sannheten, og nye erfaringer blir tolka gjennom gammel historie. Det kan danne seg selvoppfyllende meninger, og tenkesettet om skolen kan bli å legge merke til alt det som ikke fungerer. Det gjør stor forskjell hva vi legger merke til og snakker om. Bør vi skifte fokus fra en forestilling om at utvikling handler om å endre til at utvikling skjer gjennom å lære? David Cooperrider hadde et forskningsprosjekt på Cleveland Clinic i USA på begynnelsen av 80-tallet. Sykehuset hadde problemer med fravær, men i institusjonen oppdaget han mange smil, stolthet og glede. Han ba folk fortelle om det som gav dem overskudd og energi. Etter hvert som han intervjuet folk ble de enda mer glade. Sykefraværet gikk faktisk ned. Samtalene i seg sjølv så ut til å sette i gang forandringene, og det å stille spørsmål var i seg sjølv en viktig endringsstrategi. Positiv psykologi Samtalene om det som fungerer setter i gang et engasjement som sprer seg på andre områder. Problemene treffer oss som regel kraftig og gir oss en følelse av at vi må handle. Etter Haugers mening er det viktigere å regisere og gi oppmerksomhet til positive samhandlingsmønstre slik at disse utløser handlingsimpulser. Da gjør vi mer for engasjement og motivasjon. Det å undersøke er i seg selv å endre, det skjer noe med relasjonene. Som forskeren Donald Clifton uttrykker det: det største rommet for vekst er innenfor de områdene vi har talenter eller er best på. Vi har det best når alle kan gjøre det de er gode på. Forskning viser at sannsynligheten for suksess er nesten dobbelt så stor for en leder som har en styrkebasert tilnærming til sine medarbeidere. Likeså: lærere som registrerer talentene og elevenes sterke sider, øker tilstedeværelse og prestasjoner. Fremragende læring En leder i en organisasjon som jobber med styrker er genuint nysgjerrig. Han/ hun er en supporter som tilrettelegger læringsprosessen når man lærer av det som skaper liv, suksess og gir muligheter. Det gjelder å lage systemer hvor hele organisasjonen undersøker og ser etter det som er bra. Det er med på å endre forestillinger om hva som er mulig å få til. En samtale om verdier ser ut til å utløse ekstra engasjement. Hva er de beste erfaringene, øyeblikkene i vår organisasjon? Hva kan vi lære av dem? Meninger og språket om skolen skapes sosialt; vi må derfor få fram historier og fortellinger om de gode opplevelsene der vi lykkes. Ledelse handler i denne sammenheng om å jobbe med meningsdannelse og kultur. Istedenfor å spørre om hva som skal til for å få elevene til å komme presis til timene, kan en ha fokus på hva som skal til for at elevene skal blomstre i timen? Vi må løfte samtalen opp på et nivå som setter fokus på det vi virkelig ønsker å få til. Virkeligheten er ikke objektiv og entydig, den kan forstås på mange måter. Vi kan skifte perspektiv. Forventninger Egne og andres forventninger betyr mer enn vi skulle tro. Vi øker sannsynligheten for å få til noe når forventningene har endret seg. Det finnes kjente studier (Pygmalion-studiene) der lærerne har blitt fortalt om elever som er flinke og elever som er mindre flinke uten at det stemmer med fakta. Forventningen blir selvoppfyllende; de elevene lærerne tror er flinke, får gjennomgående bedre oppfølging og bedre resultater. Vi må ha framtidsdrømmer. Vi må snakke om det vi ønsker å få til det øker mulighetene for å få det til. n Interesserte tilhørere på Skolelederforum. Her ser vi rektor på Ranheim skole, Maj-Britt Kartum, i forgrunnen. Skolelederen 3-07 Skolelederen 3-07

5 S k o l e l e d e r f o r u m S k o l e l e d e r f o r u m Betydningen av god ledelse i skolen Utfordringer i lys av Kunnskapsløftet Professor i pedagogikk Sølvi Lillejord ved universitetet i Bergen har jobbet mye med skoleledelse og læring i skolen. I sin forelesning på Skolelederforum tok hun for seg hvilke ledelsesutfordringer en står foran ved innføringen av Kunnskapsløftet. Hun startet med å si at reformer er kommet for å bli det er en vedvarende uro. Det gjelder å utnytte de mulighetene som ligger i uro, for vi lærer mye mer av det som forstyrrer oss. Det er ofte i konflikter det viktigste læringspotensialet ligger, sa Lillejord. To utfordringer Om en ser det utenfra handler Kunnskapsløftet om to utfordringer. Det er en ansvarsreform med større grad av frihet og økt ansvar til det lokale nivået. Det andre aspektet er at det er en læreplanreform med økt vekt på kompetanseheving, tilpasset opplæring og hvordan skolen skal bli en lærende organisasjon. Skolen må utvikle kunnskap om hvordan en skal arbeide med data om egen skole; en må foreta en skolebasert vurdering og bruke de data som genereres gjennom nasjonale prøver og internasjonale tester. Dette stiller store krav til god ledelse. Tydelig skoleledelse Det er helt andre ledelsesutfordringer i dag enn på 90-tallet. Forskjellene består blant annet i understrekningen av tydelig skoleledelse (Stortingsmelding 30). Større grad av frihet og mer ansvar til det lokale nivå innebærer økte krav til faglighet. Implementering av kunnskapsløftet stiller krav til utdanningsledelse på alle nivåer, og det er en sterkere ansvarliggjøring i hele systemet: lokalt, regionalt og på skolenivå. Tydelig, modig, selvstendig, offensiv, sterk og kompetent er ord som blir brukt om dagens ledere. Trenger en slik leder pedagogisk utdanning? Ja, sier høringsinstansene og departementet sier at det er grunnleggende. Den pedagogiske innsikten må utnyttes best mulig. Kjernekompetanse Forandring krever større frihet, men det forplikter også. Det skjer en dreining i retning av at ledere skal være mer faglige enn administrative. Skoleledere skal lede svært kompetente medarbeidere. Skoleledelse er kunnskapsledelse, og skolelederens faglighet består i pedagogisk ledelse det å få fram det beste i den enkelte medarbeider. Høyt kompetente Kipling I keep six honest serving-men (They taught me all I knew); Their names are What and Why and When And How and Where and Who medarbeidere blir lett frustrerte hvis de ikke får til ting, og de trenger støtte og hjelp i sitt arbeid og i den prosessen de er i. Dette krever raske og kompetente svar fra ledelsen. Kompetente medarbeidere ønsker ikke å få vite hva de skal gjøre og ikke skal gjøre. Ledelse er i stor grad handlingsvalgene våre det vi sier og gjør; talehandlinger inkludert. Det er en sosial praksis som vokser fram gjennom de relasjonene som finnes i en organisasjon. Sentrale spørsmål Hva innebærer det å lære i en organisasjon? Hva vil det si å lede læreprosesser? Ledelse og læring er sosiale praksiser med mange likhetstrekk. En er nødt til å drøfte hva organisasjonen skal lære noe om og hvorfor den skal bli lærende. Et lederteam bør ha et godt svar på slike spørsmål; likeledes når og hvor læringen skal skje og hvem som skal lære i organisasjonen. Administrasjon og pedagogikk Skole er en meget kompleks virksomhet å lede, men den har mange likhetstrekk med andre kunnskapsbedrifter. Hva gjør at noen får til å skape en lærende organisasjon? Det er om å gjøre å skape orden i en kaotisk organisasjon, en må ha evne til å lede mange ulike kontekster samtidig. Lillejord kom inn på administrasjon og pedagogikk som to pilarer i ledelse som støtter og utfyller hverandre, men det er stor forskjell i hva en vektlegger. Den administrative pilar inneholder planer og regler, kommandolinjer og retningslinjer. Her dreier det seg om målbare resultater. Den faglige pilar er utviklingsorientert, opptatt av lærende relasjoner, gode argumenter og produktive resultater. Det er avgjørende viktig å forstå spenningsforholdet mellom disse to måtene å lede på, og det gjelder å finne god balanse. Endring tar tid Pedagogisk praksis er historisk og kulturelt betinget og preges av stabilitet. Den er også kontekstuell; vi kan ikke overta oppskrifter på det som fungerer i andre land. Kulturendringer som kommunenivået ønsker seg, trenger svært langsomt inn i skolen. Et problem er det at skoler ikke oppfatter seg som organisasjoner. Lederen har bare indirekte påvirkning på skolens resultater, men stor betyd- ning for de ansattes yteevne. Dette blir særlig tydelig hvis man har ambisjoner om å bli en lærende organisasjon. En lærende organisasjon er selvfølgelig ikke noe man er det er en prosess. Det forutsetter pedagogisk ledelse å utvikle dette ikke administrative tiltak. Det vanskeliggjør prosessen at skoleorganisasjonen er dårlig tilpasset kollektiv læring og profesjonell utvikling. Ledelse i en lærende skole Kjennetegn på det å utøve god ledelse i en lærende skole er at man er åpen for dialog og kritikk, tar folk på alvor og lytter til det de har å si. Det er viktig å anerkjenne lærernes profesjonelle kunnskap og oppmuntre dem til å ta ansvar og sjanser. Hvis man lykkes med å skape en kultur for kollektivt ansvar i organisasjonen, er man godt på vei. Når ledere inntar posisjonen som lærende, forstår de bedre hva de skal gjøre og hvordan de skal gå fram når de arbeider fram en ny praksis. Lillejord understreket at ALTERNATIV DATA Professor Sølvi Lillejord fra Universitetet i Bergen. ekstern anerkjennelse oppleves som særdeles viktig. Ledelse er i stor utstrekning et teamarbeid og teamet må ha fokus på elevenes og lærernes læringsprosesser. Det kan være mange som tar initiativ til og utfører ledelseshandlinger. Pedagogisk kunnskap Skolens syn på kunnskap har vært overraskende stabilt. Disse svært stabile strukturene må utfordres. Vi sliter ennå med en ensidig oppfatning om at kunnskap er informasjon. Pedagogisk kunnskap utvikles i spenningsfeltet mellom teori og praksis og karakteriseres ved en høy grad av kompleksitet. Den er intersubjektiv og utvikles gjennom dialoger som oppstår i relasjoner mellom lærere og elever. Den er også både abstrakt og konkret, kontekstbundet og situert (betyr at kunnskap utvikles på et sted.) All pedagogisk praksis er ikke god. Skolen må være ekspert på hvilke konsekvenser ulike pedagogiske praksiser kan ha. n Skolelederen 3-07 Skolelederen 3-07

6 Om tilpasset opplæring Hvor mange rektorer sørger for at lærerpersonalet tørrtrener på nye arbeidsmåter før elevene får møte dem? På et fagseminar om Kunnskapsløftet som Kunnskapsdepartementet arrangerte i februar holdt professor Peder Haug et innlegg om tilpasset opplæring. Han startet med å si at begrepet tilpasset opplæring var et politisk begrep. Det er lett å slutte seg til et formål om tilpasset opplæring, men vanskeligere å praktisere. Unique Skole Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. Kontakt oss i dag på telefon Alltid oppdatert på nettet! Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Ett av mange imperativ Tilpasset opplæring kan brukes i flere betydninger. Det kan bety at lokalmiljøet skal prege skolen eller for eksempel at etnisk og religiøs bakgrunn skal tas hensyn til i KRL-faget. Til tross for den plassen begrepet har i den offentlige debatt og i den politiske debatten om skolen, er det ikke spesielt dominerende eller overordnet i den nye læreplanen. Det er ett av mange imperativ som skolen skal følge opp, sa Peder Haug. Begrepet må tolkes i samsvar med det Kunnskapsløftet bygger på og det ligger en rekke utfordringer i dette. Evalueringen av Reform 97 pekte på at læringsaspektet måtte oppgraderes og at opplæringen måtte bli mer tilpasset. Bedre samarbeid med foreldre og skoleeier var også viktige perspektiver. Læring og utvikling Det er altså læring og utvikling som står sentralt i den nye læreplanen. Haug påpekte at det er liten hensikt med tilpasset opplæring dersom læring ikke er vektlagt. Tilpasset opplæringen er faktisk ingen individuell juridisk rett, og vi Vil du bruke mindre tid på administrasjon? må bryte med forståelsen om at alle elever skal ha sine individuelle opplegg. I Opplæringsloven står det at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene. Dette skal skje innenfor fellesskapets ramme. Denne forståelsen videreføres i den nye læreplanen. Det finnes imidlertid en juridisk rett til spesialundervisning som bryter med dette prinsippet, men i hovedsak er det altså slik at den enkelte må tilpasse seg fellesskapet. Når fellesskapet fungerer godt, er det den beste drivkraft for læring. Fellesskap og individualisering Individuell tilnærming er en ordning som griper om seg, og individualisering er i ferd med å bli innført som en ordning for alle elever i Sverige og Danmark. Det medfører et omfattende arbeid med å lage individuelle planer som betyr en byråkratisering av skolen som kan gå ut over opplæringen av elevene. En kan også spørre om hvor stor sjansen er for at de individuelle planene blir fulgt opp? Kan en få dette til innenfor de gitte rammer? Komplementaritetsteorien hevder at dess bedre undervisning for fellesskapet, dess mindre behov for spesialundervisning og individuelle tiltak. Det er forskningsmessig godt belegg i Norge for å hevde at en gjennom vide og omfattende tiltak gjør mer for læring. Den vide tilnærminga er å være opptatt av den generelle kvaliteten med opplæringa. Kvalitet er variasjon, engasjement, struktur, motivasjon, repetisjon, kontroll osv. ikke spesielle eller sære tiltak. Dette er prinsipper som er kjent for læring i mange hundre år. Den smale tilnærminga er tiltak rettet inn mot definerte grupper av enkeltelever. Det er begrenset hvor mange du er i stand til å legge til rette for. En kan trolig nå lenger uten spesifikke og avgrensa tiltak, hevdet Peder Haug. Vi har spesielle sentre for alt mulig, når får vi Senter for heilskap og samanheng? undret Haug. - Tilpassa opplæring er eit politisk omgrep, seier professor Peder Haug. God undervisning? Etter Haugs mening assosierer vi ofte god undervisning med tilpasset opplæring. Undervisning fra kateteret er dermed ikke tilpasset opplæring. Lærerstyrte oppgaver er ikke så bra, mens prosjektundervisning og individuelle arbeidsplaner er bra. Det er vanskelig å finne empirisk bevis for at de metodene vi sier er gode, virkelig er det. Det er nok heller slik at undervisningsmåtene ikke er gode eller dårlige i seg selv, men det avhenger mer av hvordan læreren mestrer dem og hvordan elevene opplever dem. En god forteller kan trollbinde og det kan være individuell opplæring så godt som noe annet. Læreren må mestre undervisningshandtverket, og innenfor det finnes et arsenal av metoder. Men mange mestrer ikke dette. Det er en hemsko at vi ikke oppfatter læring som et lagspill der vi kan gjøre hverandre gode. Hvor mange rektorer sørger for at lærerpersonalet tørrtrener på nye arbeidsmåter før elevene får møte dem? Mange steder har vi overlatt klasserommene og læringa til elevenes egne valg for hva som skal til. Det betyr i beste fall sosial reproduksjon. n 10 Skolelederen 3-07 Skolelederen

7 På vei mot ny arbeidstidsavtale Skolelederen har tatt kontakt med noen skoleledere og en skolesjef for å høre litt om hvordan det går i forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale. Vi stilte følgende tre spørsmål: 1. Kan du fortelle kort hvordan dere har lagt opp prosessen med forhandlinger om ny arbeidstidsavtale? 2. Hva mener du selv ideelt sett ville være viktig å få på plass i avtalen for å kunne realisere Kunnskapsløftet? 3. Er du fornøyd med prosessen så langt? Vi gjør oppmerksom på at intervjuene ble foretatt medio mars altså mens forhandlingene ennå pågikk. Rektor Kirsten Bjellaanes, Nordberg skole i Oslo. Klassetrinn (foto: Inger Hillgaar) 1. Nordberg skole har siden høsten 2004 hatt en lokal arbeidstidsavtale. Arbeidet med å utarbeide en ny lokal arbeidstidsavtale startet med å etablere en felles forståelse mellom rektor og de tillitsvalgte om avtalens intensjon - å stimulere til skoleutvikling, god opplæring for elevene og en god arbeidssituasjon for lærerne. Deretter hadde vi innledende samtaler om hva som er viktig å få tid til gjennom arbeidstidsavtalen. I disse samtalene ble det lagt vekt på å definere hvilke sentrale oppgaver lærerne skal løse sammen og i hvilke fora og på hvilke arenaer disse oppgavene skal løses. Det ble særlig lagt vekt på at arbeidstidsavtalen skal støtte opp om vårt fokus på utvikling av gode team og hensiktsmessig teamarbeid. Samtalene dannet deretter grunnlaget for et utkast til tidsdisponering som ble lagt fram til drøfting mellom rektor og de tillitsvalgte. Vi har lagt stor vekt på å lytte til hverandre i disse samtalene og drøftingene før vi går inn i forhandlinger. 2. Det viktigste vil være å få tilstrekkelig tid til å løse oppgaver sammen. Jeg mener og tror at det vil føre til at elevene får bedre undervisning og en bedre skolehverdag. Jeg tror at lærerne vil oppleve dette som positivt og at de også vil oppleve at dette over tid fører til at de må bruke mindre tid til eget for- og etterarbeid. 3. Jeg er meget godt fornøyd med prosessen så langt. Jeg er særlig fornøyd med at vi har brukt tid på forståelse og ventet med å drøfte tall før vi var enige om hvor vi ville. Begge parter har lyttet og vært konstruktive. Det lover godt for de gjenstående forhandlingene. n Trond Roy Pedersen, kommunalsjef for skule og barnehage i Klepp kommune (foto: T. Smedstad). 1. Alle lærarane i Klepp (ca 250) var samla for ein gjennomgang av presentasjonen organisasjonane og KS hadde laga. Deretter laga hovudtillitsvald (htv)og underteikna framlegg til utviklingsmål til høyring. Desse vart vedtekne av Hovudutvalet. Htv og underteikna har blitt samde om at rektor og arbeidsplasstillitsvald på skulane lagar eigne avtalar ut frå dei nemnde utviklingsmåla. Desse vil då utgjera den kommunale avtalen. 2. Skulane er ulike både av storleik og tradisjon. Det har derfor vore viktig at dei får ta utgangspunkt i der dei er i forhold til utviklingsmåla og forma eigne avtalar. Fristen går ut 20. mars for skulane, men dei eg ser til nå, tyder på at dette har vore bra. Eigarforholdet til avtalane blir på denne måten god. 3. Ja, det har vore ein brei prosess, og det var veldig viktig at alle fekk høyra det same. Kanskje var det veldig viktig at det var htv som fortalde lærarane at det bare var ei grense for det arbeidet dei skulle til med: 1687,5 årstimar. n 1. Vi har lagt opp til en lang og god prosess. Det har vært en god skolering sentralt og lokalt om innholdet i avtalen. Vi startet tidlig opp med et seminar med ledelsen og tillitsvalgte der vi gikk grundig gjennom avtaleteksten og samtidig så den nye avtalen i lys av den vi allerede har. Ullern vgs har hatt lokal ATA i tre år, og vi har god erfaring med å utforme avtaler som tar utgangspunkt i ATA-formål og skolens utviklingsområder. Hele personalet er skolert i ATA, og vi har paralellt arbeidet med å forbedre arbeidet med fag- og timefordeling, medarbeiderutvikling og oppfølging av nyansatte viktige områder der vi som ledelse kan legge til rette for at lærerne skal lykkes i jobben sin. Vi har kommet til enighet om skolens utviklingsområder og forankret disse i personalet. Personalet har evaluert vår nåværende lokale avtale og også kommet med innspill på hva vi må ta vare på i det vi har jobbet fram over tre år. Ledelsen utformer nå to modeller for ny ATA, det legges fram for personalet, og en endelig ny lokal avtale utformes innen 1.april. 2. Skolens utviklingsområder er knyttet til implementering av Kunnskapsløftet. Vi ønsker å utvikle en Rektor Pål Riis, Ullern videregående skole i Oslo. (foto: T. Smedstad). 12 Skolelederen 3-07 Skolelederen

8 Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! felles lærings- og vurderingskultur for skolen. Vi kaller det helhetlig skoleutvikling med elevens læring i fokus. Det krever arenaer for samhandling i kollegiet og kollektive arenaer for utvikling av tolkningsfelleskap og et språk om læring og vurdering. Vi har i tre år hatt kjernetid, som sikrer at personalet er på skolen til samme tid hver dag. Avtalen må også sikre et fokus på systematisk medarbeiderutvikling, slik at vi kan samhandle om høy kvalitet på elevens læring og utvikling. 3. Vi er godt fornøyd med prosessen så langt og samarbeidsklimaet er godt med konstruktiv drøfting av viktige spørsmål. Det er opplagt interessemotsetninger i en del problemstillinger knyttet til avtalen, men gjennom åpen drøfting kommer vi fram til gode løsninger for begge parter. n Rektor Johs Eide, Kragerø videregående skole. (foto: T. Smedstad) 1. Vi startet med personalseminar i Arendal for undervisningspersonalet 10. nov.06. Det ble gitt informasjon i forkant på skolen før seminaret i september/oktober, etter fellsskolering i arbeidstidsavtalen på et fellesmøte KS/organisasjonene. Jeg utarbeidet et prosessdokument til ledergruppa i oktober, og avdelingslederne bearbeidet og konkretiserte innspillene og laget opplegg for nevnte seminar. Der hadde vi også gruppevis arbeid med utvalgte fokusområder som jeg fikk skriftlig referat fra. Det ble gitt et sammendrag av foreløpige forslag, presentert på infomøte før jul. Jeg har nå (jan/febr.) utarbeidet forslag på grunnlag av innspillene fra lærerne til et utkast til utviklingsplan, som skal inngå i et samlet plansystem bestående av: Strategiplan (langsiktig mot 4-5 år), utviklingsplan over ca 2 år, virksomhetsplan for skoleåret 07/08. Mellomlederne er i ferd med å konkretisere forslagene til tiltak for hvert fokusområde i samarbeid med ledergruppa og sine lærere. De tillitsvalgte er trukket med i prosessen med utviklingsmål, rektor har signalisert sitt primærstandpunkt til utvidelse av arbeidstiden (4-5 dager) som følge av arbeidet med gjennomføringen av planene. Og vi har hatt en fellesskolering i fylket (skoleeier/leder og tillitsvalgte) om Hovedavtalen. På fylkesnivå har vi (jeg er med i drøftingene der som representant for NSLF) vedtatt en skolerute for elevene skoleåret 07/08 der 5 undervisningsfrie dager er satt av til kompetansetiltak, og med beskjed til skolene at de skal drøfte skolevise tilpasninger/endringer av arbeidstidsavtalen før forhandlingene finner sted på fylkesnivå i mai. I rektorgruppa i fylket har vi også hatt møte med Hovedutvalget for kompetanse og fått innspill fra det på hvilke fokusområder de ser for seg. Når planverket nevnt overfor, med tilhørende tiltaksforslag er ferdig fra mellomlederne, vil jeg innkalle til nytt drøftingsmøte med de tillitsvalgte for så å innkalle skoleutvalget (med bl.a. 2 representanter fra lokalt næringsliv) til å komme med eventuelle supplerende forslag til strategi-, utviklings- og virksomhetsplanen. Deretter går planen til endelig drøfting med tillitsvalgte. Og først da vil vi ha en skikkelig drøfting av konsekvensene av utviklingsplanen/virksomhetsplanen for arbeidstiden for lærerne. 2. En klar oversikt over omforente utviklingsmål med tiltak på skolenivå. Disse vil være forskjellige fra skole til skole, men kan sikkert lett innordnes under noen overordnede utviklingsretninger på fylkesnivå når forhandlingene starter i mai. Vi trenger mer tid til kompetanseoppbygging, flere felles planleggingsdager, mindre opphoping av møter på undervisningsdagene og derav senking av stressnivået. Det betyr også mindre «røveri» av undervisningsdager fra elevene til kurs for lærerne. I tillegg til de 5 vedtatte kurs/ kompetansedagene trenger vi helst 3 dager før skolestart for elevene i august og 1 dag før skolestart i januar. Det er dette jeg vil forhandle om. 3. På egen skole er jeg svært fornøyd med prosessen så langt, men de harde tak begynner når drøftingene/forhandlingene om utvidelse av lærernes arbeidsår til opp mot 200 dager starter. Lærerne har kommet med mange gode bidrag til behovsanalysen og forslag til forbedringer/endringer. Målet er å få til en balansert målutvikling som både tar hensyn til «produksjonsmål» og trivselsmål for ansatte/lærere og elever. n Head Head er et prosjekt som blir støttet av Norges Forskningsråd og som skal undersøke skoleledernes bidrag i verdikjeden som angår utdanning. De skal også bringe fram ny kunnskap om kvalitativt gode skolelederutdannelser internasjonalt ved komparative studier med en rekke land. Med jevne mellomrom avholdes stakeholder seminar seminar der de som er berørte og interesserte i feltet deltar. På det syvende og siste seminaret presenterte professor Geoff Southworth fra National College for School Leadership i England sin institusjon. Etterpå var det en frisk paneldebatt om sentralisert eller desentralisert skolelederutdanning i Norge der blant annet nestleder i NSLF Jens Nicolaisen deltok. NCSL NCSL får sin økonomiske støtte fra regjeringen. De har et årlig budsjett på 100 millioner pund, men så har de også et formidabelt marked: i England er det skoler, og det kan være snakk om opp i mot skoledere med stort og smått. De 18 programmene som de har utviklet er tilpasset forskjellige typer skoleledere (mellomledere, ferske ledere, erfarne ledere ) og tar hensyn til faktorer som små skoler og geografisk beliggenhet. NSCL har fått ansvar for programmet som skal bli obligatorisk for alle skoleledere i 2009, NPQH. Institusjonen har høye mål, den skal blant annet utdanne ledere i verdensklasse og sørge for et enhetlig nasjonalt fokus når det gjelder ledelsesutvikling og forskning. De skal være en aktiv rådgiver i utdanningspolitikken. De driver et mangfold av virksomheter på forskjellige plan; utdanningsprogram og e-læring, konferanser og publikasjoner. De arbeider også direkte med ledere og rekrutteringspolitikk. Et av målene er å utvikle lederskap både i den enkelte skole og et lederskap som peker ut over den enkelte skole. De identifiserer gode ledere som brukes som forbilder og utdannere for andre, og de har knyttet til seg skoleutviklingspartnere. Geoff Southworth la vekt på at NCSL måtte finne en måte å kommunisere med omverdenen på som var enkel og forståelig. Etter hans mening leser og skriver vi på en annen måte nå enn før og skoleledere er kanskje ikke i utgangspunktet villige til å lese så lange tekster(?). En må kommunisere via sterkt forenklete tekster som skaper nysgjerrighet. Du må få noe i handa som du kan huske etterpå kan en håpe at folk blir interessert i å gå grundigere inn i forskningen. NSCL har en unik posisjon når det gjelder skolelederutdanning i England, og noen mener at faren for monopolisering er til stede. Det kan gå ut over universitetsmiljøene. De styrer også mye av forskningen gjennom sin utdeling av betydelige forskningsmidler. Mange har Professor Geoff Southworth, assisterende leder og direktør for forskning og utvikling på NSCL, ville gjerne fatte seg i korthet: her presenterer han forskningsresultater på størrelse med et kredittkort. også sagt at den obligatoriske NPQHutdanninga er altfor lett. Det var vel egentlig ingen i den påfølgende paneldebatten som tok til orde for en sentralisert skolelederutdanning i Norge. Det synes å være enighet om at det burde utvikles en sentral standard for hva en slik utdanning burde inneholde. En lederutdanning som holder teoretisk mål og som tilfredsstiller det behovet lederne har. Dere må spørre oss hva vi har behov for, sa Jens Nicolaisen i debatten. Noen pekte også på at en slik lederutdanning ikke måtte være for teoretisk, den måtte utvikles i samspill med praksis. Problemet med rekruttering av skoleledere ble også reist, likeledes at kommunene måtte få hjelp med sin bestillerkompetanse. Det er mange på markedet som tilbyr slik utdanning. n I panelet satt fra v. Jens Nicolaisen, nestleder i Norsk Skolelederforbund, Eva Lian, direktør for utdanning i KS og Tove Marie Børresen, leder for skolelederavdelingen i Utdanningsforbundet. 14 Skolelederen 3-07 C Skolelederen

9 Trivsel og utvikling på Hjuksebø Vi tolker tilpasset opplæring slik: det å lære fagene, alle skal oppleve fellesskapet og skolen skal utvikle hele mennesket, sier rektor på Hjuksebø. Hjuksebø skole og barnehage ligger like utenfor Notodden i Sauherad kommune. Skolen har omtrent 90 elever og barnehagen 32 barn med et samlet personale på 18. Skolen sier de er sterke blant annet på ledelse og samarbeidet mellom skole og barnehage. De har også ligget på toppen av trivselsstatistikken. Vi ble nysgjerrige og tok kontakt med rektor Johnny Gangsøy. Voksne og barn sammen Jeg treffer rektor Gangsøy på skolen en kald dag i februar. Skolen ligger idyllisk til i skogkanten med ballbinge, skøytebane og akebakke som en del av nærområdet. Skolens og barnehagens personale, samt senior-rådgiver i PPT, har akkurat kommet tilbake fra seminar i Dublin. De har gjort det til vane å ha et årlig arbeidsseminar, kan rektor fortelle. PP-tjenesten har for øvrig kontor på skolen en dag i uka. For at hjelpeinstansene virkelig skal være til hjelp, må de ha inngående kunnskap om skolen og skolens læringssyn. Gangsøy jobber også med å få til et tettere samarbeid med helsesøster som for eksempel kan brukes mer aktivt i undervisning om kropp og kosthold. De voksne som skal ha med barna å gjøre, må være der hvor barna er. Vi må jobbe forebyggende og ikke leite etter sykdommer og diagnoser, sier rektor. Både skole og barnehage Gangsøy er altså rektor for både skole og barnehage. Det gir rom for å utnytte de økonomiske og pedagogiske ressursene på en bedre måte, og hovedgevinsten er at opplæringstilbudet blir mer helhetlig for alle barna. Gangsøy forteller engasjert om en av de eldre elevene som samlet alle de små barna i barnehagen til sangstund og lykkes med å få organisert og konsentrert alle til å delta. Alternative tilbud For de elevene som trenger et annet tilbud enn å sitte stille i et klasserom hele dagen, Rektor Johnny Gangsøy. Fra venstre Mats S. Kvernstuen, Tonje B. Hansen, Ida Steen Hansen, Tina B. Hansen, Merethe Tveiten. har de opprettet et mangfold av aktiviteter for barn fra 3 12 år i en egen fløy på skolen. Mange benytter seg av den sansemotoriske treninga i gymsalen som foregår fram til lunsj hver dag med foreldrenes samtykke, selvfølgelig. Her kan man være med på deler eller hele opplegget hvor man først har to timer med strukturerte sansemotoriske aktiviteter og deretter en del med fri utøvelse under tilsyn. Andre benytter seg av tilbud med alternativt læringsmateriell innenfor 8 ulike fagaktiviteter. I 4. time er det fysisk fostring for alle og i de to siste timene av dagen samles alle elevene i klassene. Denne organiseringen skaper en mer variert dag og også mer rom for læring for de som er i klasserommet første del av dagen. Det blir lettere å legge til rette for at alle lærer på sin måte. En dag i uka har de organisert det slik at trinn har fri, mens trinn har tilbud om en annerledes dag oftest med ekstern medvirkning. Det kan være keramikkurs, musikkopplæring med en lokal musiker, lysestøping, matkurs osv. Dette gir personalet mulighet for en dag til planlegging. Fra prat til resultat I løpet av en 14-dagers periode skal Gangsøy innom hvert klasserom 5 til 7 ganger. Besøkene skal ha omtrent ti minutters varighet, og han har med seg et observasjonsskjema. Alle i personalet er innforstått med hva han skal se etter. Det er viktig for rektor å ha innsikt i hva som foregår på skolen og i barnehagen også hvis han skal bidra til en positiv utvikling. De har også organisert parsamarbeid på skolen og i barnehagen der to og to setter seg ned og drøfter sin praksis med hverandre. Målsettingen er at de skal bli flinkere til å dele kunnskap. De drøfter gitte problemstillinger som skal være knyttet opp mot læringsstrategi og metodikk. Skolen har også engasjert en ekstern konsulent som skal ha samtaler med hver enkelt ansatt og som skal hjelpe til med organisasjonsutviklingen. De samler alle faglige innspill i et fellesmøte på slutten av mandagen og konsentrerer seg om følgende tema: vurdering, den profesjonelle ansatte og barnesamtalen. De ønsker å komme fram til en minstestandard for alle som jobber på skolen og definere profesjonaliteten. I akebakken. Fra v Marlin Mellingsæter, Taaraand Klevar, Marius Teigen. De ønsker videre å komme fram til et helhetlig vurderingssystem for aldersgruppen 3(!) til 12 år. Tilpasset opplæring Gangsøy skryter av personalet sitt. Det er godt grunnlag for å drive utprøving, og ansatte og ledelse har tillit til hverandre. Han sier også at det er viktig å prioritere at personalet har godt teknisk utstyr å jobbe med, likesom det er viktig å utvikle en sterk kultur. Vi må krydre hverdagen og vekke følelser og tillate oss å tenke stort av og til. Vi må også bruke folk til det de er gode til. Vi må bli flinkere til å fortelle historien om skolen vår og løfte fram det som er positivt. Skolen har for øvrig en årlig samling med foreldrene der de spiser god mat og har god prat på et hotell i nærmiljøet. Tilpasset opplæring er et viktig begrep, men hva forstår vi med det? Spørsmålet er stilt og drøftet i fellesskapet på Hjuksebø. Der har de kommet fram til tre kjennetegn: det å lære fagene, alle skal oppleve fellesskapet og skolen skal utvikle hele mennesket. Vi fant ut at på de to siste områdene hadde vi en mengde tiltak og variasjon i metodikk, mens når det gjaldt det å lære fagene var situasjonen nærmest motsatt. Her skal vi bli flinkere, slår Gangsøy fast. n 16 Skolelederen 3-07 Skolelederen

10 Ny bok: Elevvurdering i skolen. Grunnlag for kulturendring Elevorganisasjonen (EO) har tatt initiativ til å gi ut ei omfattende bok om elevvurdering. De fikk prosjektstøtte fra Utdanningsdirektoratet og bokas redaktør Sverre Tveit har samlet en imponerende rekke med forskere, fagfolk og elever som skriver om hvordan en kan sikre en mer rettferdig og likeverdig vurdering. Sverre Tveit er for øvrig tidligere sentralstyremedlem i EO og nå mastergradsstudent ved pedagogisk forskningsinstitutt. Basert på forskning og internasjonale erfaringer foreslår EO og Tveit nye systemer for dokumentasjon av elevenes læringsresultater og kvalitetssikring av lærernes karaktervurderinger. De ser ingen gode grunner til å fortsette med eksamen og mener at fokus nå må legges på mer læringsstøttende formativ vurdering. Djupedal: riktig retning I forbindelse med lanseringen av boka ble det holdt et fagseminar der en rekke av bidragsyterne var representert. Statsråd Djupedal var også invitert for å snakke litt om regjeringens ambisjoner når det gjaldt elevvurdering. Han hilste selvfølgelig Elevorganisasjonens tiltakspakke velkommen. Vi er ikke nødvendigvis enige om alle tiltakene, men vi er enige om hvilken retning vurderingssystemet skal bevege seg i. Jeg støtter fullt ut tiltakene knyttet til karakterer og kompetanseheving blant lærere. Utdanningsdirektoratet har fått ansvar for et viktig utviklingsarbeid. Jeg forutsetter at dette vil skje i nært samarbeid med Elevorganisasjonen, sa Djupedal til over 250 deltakere under presentasjonen. Han presiserte at faglig relevante vurderinger underveis er det beste grunnlaget for motivasjon og at en bedre kvalitet på vurderingen ville være et viktig virkemiddel for å sikre bedre og mer læring for alle. Han har sendt direktoratet et omfattende oppdragsbrev der det blant annet framheves at vurderingskriteriene på alle karakternivå må være en mer positiv beskrivelse av hva elevene kan. Bokas redaktør Sverre Tveit foran et fullsatt auditorium på lanseringsseminaret. Det må også tilrettelegges for en bedre kompetanse blant lærerne, og han mente at det kan være god grunn til å bruke en del av kompetanseutviklingsmidlene til nettopp dette. Et nytt vurderingssystem må også fange opp fagopplæringen og lærlingene. Elevenes røst Ikke bare får vi nesten ingen tilbakemeldinger, men jeg blir innmari sinna når man må grave ut av læreren hva du faktisk kan gjøre bedre. Du får veldig sjelden konkrete forslag til hvordan du kan forbedre deg, sier en elev i videregående i en undersøkelse som EO har gjennomført. I sin artikkel peker Ragnhild Bakke Sjyvollen på at elevene opplever en mangel på system og enhetlig praksis når det gjelder standpunktkarakterene. At samme prøve kan bli bedømt til forskjellig resultat og at enkelte lærere for eksempel har uttalt at jeg gir ikke sekser i kroppsøving, er et par eksempler på at elevene ikke er sikret en rettferdig behandling. Det finnes heller ingen felles reguleringer for dokumentasjon av grunnlaget for elevenes standpunktvurdering. Forskernes røst I bokas andre del rettes oppmerksomheten mot ulike sider ved vurderingssystemet. Det rettes blant annet et kritisk blikk mot standpunktvurderingen ved professor Per Lauvås. Han drøfter skillet mellom formativ og summativ vurdering, men også om makt har utviklet seg til å bli et nøkkelord i vurderingspraksisen. Han mener at standpunktvurderingen slik den foregår i dag bidrar til et dårlig kunnskapsnivå. Førsteamansuensis Wenche Vagle og professorene Kjell Lars Berge, Lars Sigfred Evensen og Frøydis Hertzberg skriver om sin forskning på avgangsprøva i norsk hovedmål 10. trinn. De ble positivt overrasket over norske elevers skrivekompetanse og lærernes vurderingsnormer. Vi kan også nevne kapittelet der professor Erling Lars Dahle og cand paed Jarl Inge Wærness diskuterer mulighetene for å realisere en tilpasset opplæring innenfor rammen av kompetansebaserte læreplaner i Kunnskapsløftet. De kommer blant annet inn på at karakteren 4 eller dårligere i vurderingsforskriftene beskrives som mangelfull og utilstrekkelig måloppnåelse i faget. De er opptatt av at enhver kompetanse må beskrives positivt hvis den skal motivere til videre læring. Nyere vurderingsformer Bokas del 3 tar for seg erfaringer med nyere vurderingsformer, slik som mappevurdering, det å involvere elevene i vurderingsarbeidet og tverrfaglig prøving av yrksekompetanse i byggfag. Her forteller praktikerne om sine erfaringer. I del 4 er det fokus på hvordan en kan oppnå en mer læringsstøttende og rettferdig elevvurdering. Det er her Elevorganisasjonen lanserer en konkret skisse til et alternativt vurderingssystem (se oppsummering i faktaramme). Viktig debattbok All honnør til EO og redaktør Sverre Tveit for å ha tatt et stort og viktig løft med denne boka når det gjelder å sette fokus på elevvurdering. Temaet er i høyeste grad aktuelt, og det er liten tvil om at det trengs ny retning, ny giv og ny kompetanse i praksis på dette området. Den omfattende boka belyser temaet fra mange vinkler og ståsteder og gir solid bakgrunn for å mene noe i kommende vurderingsdebatter. n EOs tiltakspakke inneholder: Karakterer på ungdomsskolen og i videregående opplæring videreføres, men suppleres med skriftlige tilbakemeldinger Det innføres nasjonale vurderingskjennetegn som beskriver de ulike karakterene disse skal videreutvikles i lokale tolkningsfellesskap Karaktergradene over middels, middels, og under middels endres slik at de uttrykkes på en motivasjonsfremmende måte Dagens eksamensform fjernes fra hele grunnopplæringen Det innføres nye og mer presise vurderingssystemer som skal bidra til mer læring og mestring Det foretas et tydelig skille mellom underveis- og sluttvurdering Det foretas en gjennomgang og forbedring av regelverket, slik at alle elever sikres retten til presis og rettferdig vurdering Det utvikles nye nasjonale prøver der hovedformålet skal være mer oppfølging og tilpasset opplæring. Prøvene gjennomføres systematisk gjennom hele grunnopplæringen. Det opprettes kompetanseprofiler som inneholder dokumentasjon av elevenes læring fra de nasjonale prøvene. Det innføres systemer for lærer- og undervisningsevaluering der elevene kan gi konstruktive tilbakemeldinger til voksenpersonene i skolen Lærernes vurderingskompetanse heves gjennom etter- og videreutdanning knyttet til Kunnskapsløftet, samtidig som dette blir en viktig del av lærerutdanningen Det opprettes et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for vurdering i grunnopplæringen. I sammenheng med dette skal det utvikles en nasjonal, nettbasert vurderingsportal der lærere kan dele og diskutere vurderings- og prøvemateriell 18 Skolelederen 3-07 Skolelederen

11 Nytt banktilbud til YS-medlemmer Spennende foredrag YS-leder Tor Eugen Kvalheim. Nystartede Gjensidige Bank har inngått avtale med YS, og tilbyr nå YS-medlemmene svært gunstige vilkår på banktjenester. Tekst: Hilde Bringsli Foto: Tormod Smedstad Dette er nybrottsarbeid og spennende på alle vis. Banktjenesten vi nå har fått gjennom Gjensidige Bank, har medlemmene våre etterspurt i lang tid. Med en så god bankavtale er det all grunn til å tro at mange vil ta den i bruk. Avtalen er en ny og viktig pilar i YS mangeårige samarbeid med Gjensidige, sier leder i YS, Tore Eugen Kvalheim. Hva er det du ser på som spesielt gunstig ved avtalen? Vilkårene knyttet til lønnskontoen er spesielt gunstig. Renten er absolutt konkurransedyktig, og vil nok gjøre at mange ser fordelene med denne avtalen. Avdelingsdirektør i Gjensidige, Arne Nyland bekrefter at YSmedlemmene har fått et godt tilbud, ikke minst fordi avtalen gir ett av markedets gunstigste bankbetingelser, med blant annet YSkonto som gir høy rente fra første krone. Rådgiver i OECD Peter Mortimore kommer til Bergen og Oslo i mai Av: Omar Mekki Stiftelsen IMTEC arrangerer i samarbeid med Norsk Skolelederforbund seminar i Bergen og Oslo med den internasjonale skoleforsker og skoleutvikler Peter Mortimore. Mortimore jobber nå også som rådgiver for OECD i utdanningsspørsmål, og han ledet OECD-undersøkelsen Review of Quality and Equity in Education in Norway i Resultatene fra undersøkelsen la sterke føringer for utformingen av og innholdet i Kunnskapsløftet. I foredraget vil Mortimore legge frem observasjoner, resultater og analyser fra de siste OECD- undersøkelsene, og han vil presentere de anbefalinger hans review team har kommet frem til når det gjelder det norske utdanningssystemet. Han vil fokusere på innspill til videre kvalitetsarbeid i opplæringssektoren. Mortimore har en allsidig praksis i utdanningssystemet i Storbritannia. Han har bl.a. jobbet som lærer i grunnskole og på Mats & Margrete universitet og vært forsker og pro-vice-chancellor på Universitetet i London. Han har også vært president i the British Educational Research Association, og han har jobbet som skoleinspektør ved HMI (Her Majesty s Inspectorate). I dag arbeider han som konsulent for OECD i utdanninsspørsmål. Så hold av 22. mai (Bergen) og 23. mai (Oslo)! Nærmere opplysninger om seminaret vil bli sendt ut via Månedsnytt til NSLF-medlemmer, og ellers bli annonsert i fagtidsskrift og på IMTEC og NSLF sine hjemmesider. n ANNONSE: Seminar med Peter Mortimore Tid: Bergen 22. mai 2007 kl Oslo 23. mai 2007 kl Sted: Bergen: Grand Selskapslolaler, Olav Kyrresgate 11 Oslo: Oslo kongressenter, Folkets hus Seminaravgift: Kr for ikke medlemmer, kr. 850 for medlemmer av NSLF Påmelding: IMTEC DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det kan søkes ett eller begge studier. Søknadsfrist for studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2007 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Søknadsskjema og brosjyre fås ved henvendelse til: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning Tlf: P.b US., 0806 Oslo Fax: Gebyrfritt Andre fordeler med avtalen YS-lederen trekker fram er at banktjenestene er gebyrfrie, og at tilbudet også gjelder medlemmenes ektefelle, samboer eller partner. Det innebærer av avtalen har et stort nedslagsfelt. Avtalen er dessuten veldig bra for unge og folk i etableringsfasen, sier Tore Eugen Kvalheim og sikter til BSU-ordningen (BoligSparing for Ungdom) og Førstehjemslån. Bank og forsikring på ett sted YS er opptatt av å sikre medlemmene gode medlemstilbud. YS har hatt forsikringsavtaler med Gjensidige gjennom mange år. Nå får vi et totaltilbud på både banktjenester og forsikringer. Det er vi godt fornøyd med, sier Tore Eugen Kvalheim. Nyland beskriver tilbudet om bank og forsikring i ett som praktisk, tidsbesparende og oversiktlig. Når du logger deg på gjensidige.no, og går inn på «Din side» får du oversikt over både lønnskonto, lån og forsikringer. Vi har lagt stor vekt på brukervennlighet, så det er lett å finne fram, uansett hva man skal foreta seg, sier Arne Nyland som også understreker at det er enkelt å bytte til Gjensidige Bank Nettsupport De gode betingelsene i YS-pakken er basert på at medlemmene benytter selvbetjente og moderne nettløsninger med mulighet for support via telefon eller e-post til eget kundesenter. Kundesenteret er åpent fra , så tilgjengligheten er svært god, sier Arne Nyland og får støtte av YS-lederen. Banktjenesten er et landsdekkende tilbud. n C Per-Erik Pettersen/ts Gi riktig støtte i krevende skolemiljø - praktisk lydoverføring for elever med nedsatt hørsel 904-systemet tilbyr enkel, fleksibel trådløs lydoverføring mellom lærer og elev. Eleven slipper forstyrrelser i skolearbeidet og læreren kan konsentrere seg om sin lærerrolle. Høy lydkvalitet og teknisk utstyr som fungerer Lett å betjene - passer små barnehender, uten vanskelige instillinger Kompatibelt - kan kobles til høytaleranlegg og multimediautstyr Trådløst - kan også brukes utenfor klasserommet Fleksibel kommunikasjon - en-til-en, en-til-flere, flere-til-flere! Distribueres gjennom hjelpemiddelsentralen. Kontakt GN ReSound for mer info eller besøk våre hjemmesider GN ReSound AS telefon: info@gnresound.no 20 Skolelederen 3-07 Skolelederen

12 På forbundssiden Sanner-seminar Det gror i NSLF for tida, og Oslo er det største fylkeslaget med sine 269 medlemmer. Her er to medlemmer fra ledelsen på Midtstuen skole, inspektør Ronny Trogstad og ass. rektor Nicolai Aas. Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo. NSLF Oslo Fylkeslag arrangerte sitt årlige Sanner-seminar i begynnelsen av mars. Nærmere 70 skoleledere hadde meldt seg på dette to-dagers seminaret. Else Stjernstrøm fra universitet i Tromsø tok først for seg temaet Hva kjennetegner ledelse ved demonstrasjonsskolene? og redegjorde for funn i det såkalte SOL-prosjektet. I sitt andre foredrag gjennomgikk hun det teoretiske fundamentet for aksjonsforskning. Det ble en livlig dialog mellom foreleser og deltakere! Tre av rektorene ved demonstrasjonsskolene i Oslo alle NSLF-meldemmer fortalte kort om viktige aspekter ved deres lederstil og hvilke satsingsområder skolene hadde kommet fram til. Det var Trine Hauger fra Vahl, Bjørn Indrelid fra Lambertseter og Pål Riis fra Ullern som stod for denne økta. Siste time av første dag ble en rist løs -økt. En skuespiller var på plass for å snakke om kommunikasjon, og det ble nyttige øvelser og morsomme og poengterte iakttakelser. Fylkeslagsleder Berit Broch og nestleder Øyvind Tveitstul i forgunnen Søgnens forventninger Store deler av andre dag ble stilt til rådighet for direktør i utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen. Temaet var forventninger og krav til skolelederne i Oslo. Hun var selv litt overrasket over temaet fordi hun mente at hennes forventninger egentlig var tydelig kommunisert Hun slo innledningsvis fast at målet med all ledelse er å lede til læring. Da må man velge en infrastruktur som er innrettet etter dette og utvikle en organisasjon som håndterer det. En ny undersøkelse viser at det er brudd i linjene; rektor og skoleledelse kjenner det strategiske kartet, mens lærerne er mer usikre på hvordan det for eksempel påvirker deres arbeid å forbedre leseferdigheten. Vi må bli bedre på å forholde oss til systematisert kunnskap og klare å håndtere kunnskapsmengden og gjøre den effektiv, sa Søgnen. Forskerne har pekt på at mange lærere mangler en elementær undervisningsteknologi (Haug, Klette). Lederne må hjelpe til slik at det ikke blir brudd mellom det du skal oppnå og det som faktisk skjer. Utviklingsstrategien ved en skole skal ha en effekt inne i hodet på eleven, og lederne må spørre seg: hva skjer med elevene under min ledelse? Vi må være nysgjerrige nok på hva som skjer med elevene. Når 38 % på 7. trinn ligger under kritisk grense i lesing (oktober 05), må det handles. Året etter ble resultatet 17 % en sterk forbedring! Men når det er et frafall i videregående skole på 58 %, er det mange spørsmål som ikke har blitt stilt tidsnok. Og vet ungdomsskolerektorene hvor mange av elevene som går ut med karakteren 1 i ett eller flere fag? Hvilke konsekvenser får dette m.h.t. sammensetning av lærerteam? Søgnen siterte Gudleiv Forr i Dagbladet som hadde skrevet: Moderne lederskap handler om å vise vei og retning på en slik måte at det blir forstått og man skjønner at det angår en. Man må hjelpe de som ikke klarer seg sjølv. Det gjelder å ha en systematisk plan for opplæring av egne ansatte. Søgnen sa også at hun var tilfreds med det Osloskolen har fått til på mange områder. Vi hadde ikke fått til dette uten ledere som tok ansvar. Der vi har gått inn veldig kraftfullt, der virker det. Søgnen ønsket også en dialog med seminardeltakerne. Hun sa seg enig i synspunktet om at det ville være ønskelig å flytte SFO tilbake til utdanningsetaten. Andre tok opp samarbeidet med områdedirektørene og ønsket om mer aktive innspill i forhold til skoleutvikling og dannelse av nettverk. Det ble framholdt at antall undersøkelser som skal utføres i skolen er overveldende og at e-postmengden øker unødvendig ved at samme e-post sendes flere ganger. Spørsmål rundt arbeidstidsavtaleforhandlinger kom også opp. Søgnen lovte å ta opp det hun kunne gjøre noe med, og sa også at hun ville komme med tilbakemelding til NSLF i forhold til disse sakene. 22 Skolelederen 3-07 Skolelederen Mikromarc 3 leser tankene dine... Mikromarc 3 er veloppdragen, trofast og ekstremt hjelpsom Bibliotekenes beste venn! Et intuitivt brukergrensesnitt Mikromarc 3 har et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt som gjør det svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Du vil bli overrasket over hvor enkelt det er å sette opp din egen webside, gjøre endringer, legge til og ta ut informasjon alt i ett enkelt bilde! Dette er bare en av de store fordelene med Mikromarc 3. Ta kontakt med oss, så forteller vi deg gjerne om alle de andre! Tlf.: Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

13 Leserinnlegg Leseplikt i opplæringa tradisjon eller vitskap? Av: Einar Fanebust, rektor Leseplikta for lærarar i grunn- og vidaregåande opplæring varierer mykje. Med utgangspunkt i timar a 45 min er det i gjeldande tariffavtale fylgjande årsrammer: Barneskule 988 Ungdomsskule Vidaregåande oppl St.meld. nr 16 ( ) Tidleg innsats for livslang læring, peikar på kor viktig det er med grunnleggjande opplæring alt før skulealder. Barne og familiedepartementet sende i 1996 ut materiell for foreldreveiledning til alle kommunane i landet. Bufetat er no i ferd med å revidera dette materiellet og tilby det til kommunane på nytt. Det er såleis ei tung statleg satsing på å gje barn ein god start på ei livslang læring. Det finst også vitskapleg dokumentasjon på at innsats i dei fyrste barneåra kan gje store innsparingar på seinare repareringstiltak (Drydon/Vos: Læringsrevolusjonen) Lærar som underviser på 1. årstrinn der elevane skal vidareutvikla grunnleggjande dugleik og samhandling, må undervisa i 988 timar for å få full stilling. Ein lærar på ungdomssteget som t.d. underviser i kroppsøving eller kunst og handverk treng berre undervisa i 948 timar for å oppnå det same. Dersom ein underviser i orienteringsfag på ungdomsskulen er undervisningstida 885 timar. I høve til dette må ein lærar på trinn 1 undervisa 11,6 % meir for å ha full stilling. På vgs er heil stilling i idrett 700 årstimar. På 1. trinn i grunnskulen er leseplikta 41 % høgare. Innafor skuleløpet på 13 år og dei ressursar ein rår over synes det underleg at lærarorganisasjonane og staten/ks har prioritert høgast leseplikt og minst tid til førebuing for dei lågaste trinna. Etter opplysningar i st.meld. 16* ( ) kan språkstimulering før skulealder gje ein avkastning på prosent. Det er grunn til å tru at høg innsats dei fyrste skuleåra også vil gje høg avkastning. Med grunnlag i forsking om kvar ein får mest igjen for kvalitativ og ressursmessig innsats i ei livslang læring, bør det vera grunn for partane å gjera ei omprioritering av leseplikt i det 13 årige opplæringstilbodet. *For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir en avkastning på mellom 40 og 350 prosent. stilling ledig annonser Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Vi søker en beslutningsdyktig, inkluderende og utviklingsorientert REKTOR VED ØSTBYTUNET SKOLE (institusjonsundervisning) Skolen består av tre avdelinger: Østbytunet skole, Skolestua Ahus og Skolen ved Ungdomspsykiatrisk klinikk, og har i underkant av 40 elever. Tilsetting på åremål for 6 år. Fullstendig utlysingstekst finnes på Søknader med CV, vedlagt kopier av vitnemål og attester sendes Fylkesrådmannen i Akershus, Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo, innen 13. april Nærmere opplysninger om stillingene kan fåes ved henvendelse til fylkesdirektør Alf Skaset, tlf / eller ass.fylkesdirektør Ingunn Øglænd Nordvold tlf LØRENSKOG KOMMUNE Rektor og undervisningsinspektør til nye Solheim skole (1-7) fra Utfordring: Innføring av Kunnskapsløftet i nytt skolebygg! Kompetanse - Opplevelse - Mestring i en flerkulturell skole - hver dag! (KOM) KOM til grunnskolen i Lørenskog for å være med å gi barn og unge høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter, spennende opplevelser gjennom varierte læringsstrategier og mestring ut fra egne forutsetninger. Blant satsingsområdene i 2007 er grunnleggende ferdigheter, digital kompetanse og elevvurdering. Solheim skole flytter inn i nybygg sommeren 2007 med 330 elever i trinn, med SFO for 140 barn og et personale på 46. Undervisningen er teamorganisert. Skolens satsingsområder i 2007 er kunnskapsløftet med vekt på matematikk og digital kompetanse. Solheim skole ligger sentralt plassert med kort avstand til offentlige fasiliteter. Skolens ledelse består av rektor og undervisningsinspektør. Solheim skole har ledig stilling som rektor og stilling som undervisningsinspektør fra For fullstendig utlysning se eller Henvendelse til grunnskolesjef Annemor Berg på tlf eller rektor Terje Graah på tlf Søknadsfrist: 18. april FRANTZ.no Alle priser er ekskl. mva, frakt og montering. Med forbehold om trykkfeil. SKO0307 Fornye din lekeplass enkelt og billig med KOMPAN DIRECT nyhet kd56: direct.no Se alle nyheter på nyhet ,- kd59: ,- direct.no SW-COC Forest Stewardship Counsil kd10: ,- direct.no ring GratiS: tlf.: nyhet kd57: ,- direct.no kd13: 5.986,- direct.no info@kompan-direct.no Ledige stillinger ved Longyearbyen skole fra 1. august 2007: Rektor Vi søker en leder som: har godkjent pedagogisk utdanning og ledererfaring. har godt humør og stort pågangsmot og kan bygge gode samarbeidsrelasjoner til elever, ansatte og foresatte kan motivere ansatte, elever og foreldre til å skape en felles kultur for læring vektlegger systematikk og dokumentasjon. arbeider aktivt med tilpasset opplæring har kunnskap og erfaring fra grunn-/videregående skole har god IKT-kunnskap Personlige egenskaper og dokumenterbare resultater fra tidligere praksis vil bli vektlagt. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til daglig leder for Oppvekstforetak KF, Anne Ellingsen, tlf , e-post: anne.ellingsen@lokalstyre.no Felles for stillingene: Longyearbyen ligger sentralt plassert på Spitsbergen, hovedøya på Svalbard, midt i en variert og arktisk natur med gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bl.a. tilnærmet full barnehagedekning, grunnskole med videregående avdeling, svømme-/idrettshall, og et variert organisasjons- og kulturliv Undervisningsstillinger Det kan bli ledig et uspesifisert antall undervisningsstilinger, både faste, vikariater, heltid og deltid fra Vi søker fleksible, engasjerte og utviklingsorienterte lærere. Søkernes kompetanse og personlige egenskaper sett i sammenheng med skolens spesifikke behov vil bli tillagt vekt ved tilsetting. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til rektor Terje Leren, tlf , e-post: terje.leren@lybskole.no Vi tilbyr: Lønn etter avtale. Svalbardskatt og folketrygdavgift er på 19,8 %. Gode pensjons- og forsikringsordninger med pliktig pensjonsinnskudd på 2 %. Tildeling av bolig etter behov. Dekking av flytteutgifter ved ansettelse og slutt, og fri feriereise tur / retur hjemsted på fastlandet mellom to skoleår. Søknad med CV og attesterte kopier av vitnemål og attester, samt opplysning om referanser sendes Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF, pb Longyearbyen, innen 4. april. Søknad kan også sendes via e-post til postmottak@lokalstyre.no Vennligst referer hvilken av stillingene som søkes. Søknadspapirene blir ikke returnert. De som blir tilsatt må kunne legge fram politiattest. Ledige stillinger i Longyearbyen lokalstyres barnehager: Styrer til ny barnehage Høsten 2007 åpnes en nybygd 2-avdelings barnehage i Longyearbyen. Styrer skal tilsettes i 100 % stilling med tiltredelse 1. juni. Vi søker en leder som: har førskolelærerutdanning og ledererfaring vektlegger pedagogisk ledelse av barnehagen er engasjert og entusiastisk i den daglige jobbingen med barna har godt humør, stort pågangsmot og bidrar til et godt arbeidsmiljø er utviklingsorientert og relasjonsskapende vektlegger systematikk og dokumentasjon har god IKT-kunnskap Personlige egenskaper og dokumenterbare resultater fra tidligere praksis vil bli vektlagt. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til daglig leder for Oppvekstforetak KF, Anne Ellingsen, tlf , e-post: anne.ellingsen@lokalstyre.no Longyearbyen skole har til sammen ca. 230 elever og er en moderne grunnskole med avdeling for videregående opplæring, skolefritidsordning og kulturskole. Skolen drives etter Forskrift om grunnskoleopp læring og videregående opplæring på Svalbard. Fra vil det være 3 barnehager i byen, inkludert en nyopprettet 2-avdelings barnehage. Både barnehager og skole er samlet i et eget kommunalt oppvekstforetak. Pedagogisk leder til Kull ungen barnehage I forbindelse med foreldrepermisjon skal det tilsettes pedagogisk leder i 100 % stilling med tiltredelse 1. august Vi søker en leder som har utdannelse som førskolelærer er engasjert, reflektert og inspirerende og relasjonsorientert er entusiastisk i den daglige jobbingen med barna har godt humør, stort pågangsmot og bidrar til et godt arbeidsmiljø Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til styrer Pernille Weis-Fogh, tlf , e-post: pernille.weis-fogh@lokalstyre.no Andre stillinger som kan bli ledige i løpet av våren 2007: Denne annonsen omfatter også alle lederstillinger og pedagogiske stillinger som kan bli ledige i Oppvekst - foretak KF fra og med Søknader på generelt grunnlag ønskes derfor velkommen. 24 Skolelederen 3-07 Skolelederen

14 ?????? Spørrespalten?????? (Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus. I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.) RETT TIL UNDERVISNING I HJEMMET VED SYKDOM En elev på 7. årstrinn må på grunn av sykdom/skade oppholde seg i hjemmet i lengre tid. Hvordan skal skolen forholde seg til dette? Opplæringsloven gir den enkelte elev en rett og plikt til å gjennomføre en 10-årig grunnskole-opplæring. Retten og plikten består som hovedregel også i de tilfelle sykdom/skade medfører at eleven ikke kan ta del i den alminnelige skolebaserte opplæringen. I noen tilfeller tilsier forholdene at eleven må gis et opplæringstilbud i hjemmet. Det siktes her til det krav på opplæring enhver elev har dersom sykdom forhindrer vedkommende fra å ta del i den ordinære opplæringen ved skolen. Denne retten må holdes klart adskilt fra retten til hjemmeundervisning som alternativ til den offentlige grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven 2-1 første ledd. Det må videre trekkes et skille mot de situasjoner hvor elevens sykdom/skade tilsier at opplæring skal finne sted i institusjon. Før kommunen/skolen eventuelt iverksetter opplæring i hjemmet må to forhold være klarlagt. Det bør foreligge en sykmelding og erklæring fra lege som viser at eleven er frisk nok til å ta imot læreren i hjemmet De foresatte må samtykke til at læreren kommer hjem til eleven LØRENSKOG KOMMUNE Undervisningsinspektør ved Finstad skole (1-7) Finstad skole (1-7) har ca. 380 elever fordelt på 7 trinn. Vi ønsker å være en inkluderende skole og ser på mangfold som en ressurs. Vi arbeider målrettet for å bygge et godt læringsmiljø. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i skolen vår. Som en lærende organisasjon ønsker vi å utvikle en kultur som er raus, robust, redelig og reflekterende. Ledelsen består av rektor og to undervisningsinspektører. Finstad skole har ledig stilling som undervisningsinspektør fra For fullstendig utlysning se eller Henvendelser rettes til Annemor Berg på tlf eller rektor Elsa Nysveen på tlf Søknadsfrist: 18. april Skolelederen 3-07 Det finnes ulike løsninger når det gjelder selve organiseringen av den opplæring som skal gis i hjemmet. Det er opp til den enkelte kommune/skole å finne en praktisk løsning, i nært samarbeid med foresatte og elev, både når det gjelder organisering og tidspunkt. Det avgjørende med hensyn til opplæringsplikten er at opplæringen i hjemmet gir eleven et tilbud som sikrer han/ henne en mulighet til et Læringsutbytte på lik linje med de elever som følger opplæringen på skolen Det særegne ved hjemmeundervisning er at læreren møter eleven i en situasjon hvor det kan være mulig å gi en bedre tilpasset opplæring, og dermed en kvalitativt bedre undervisning. Dette innebærer at det ikke foreligger noen ubetinget rett for eleven til et tilsvarende antall timer undervisning som eleven ville ha hatt ved skolebasert undervisning. Opplæringsloven inneholder ingen bestemmelse som tar for seg hvor langvarig fraværet må være før rett og plikt til opplæring i hjemmet inntrer. Det kan være rimelig å se hen til den vurdering som må foretas i sammenheng med bestemmelsen om permisjon fra den pliktige opplæringen. I henhold til opplæringsloven 2-11 første ledd kan det gis fri fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker. Vurderingstema i forhold til denne bestemmelsen er om permisjon fra FRANTZ.no opplæringen er forsvarlig. Det åpnes dermed for en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. I forhold til det fravær som er forårsaket av sykdom/skade hos eleven må det på tilsvarende måte vurderes konkret hvor raskt det skal iverksettes opplæring i hjemmet. I noen tilfelle må det av hensyn til elevens behov for opplæring iverksettes tiltak i løpet av kort tid mens det i forhold til andre elever kan gå noe lenger tid. En slik vurdering må finne sted i nær dialog med eleven og de foresatte. Økonomiske hensyn ved opplæring i hjemmet skal ikke tillegges vekt. PLIKTIG OPPLÆRING I HELSE, MILJØ og SIKKERHET Jeg har forstått det slik at jeg som rektor har plikt til å gjennomgå HMS-opplæring. Kan dere si noe nærmere om hva dette innebærer? I følge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver ansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt ut forsvarlig. For å kunne ivareta dette ansvaret er arbeidsgiver pålagt å gjennomgå opplæring i HMS. Plikten er pålagt lederen personlig og kan ikke delegeres. Målet med opplæringer er å gi arbeidsgiver kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med HMS-arbeid i virksomheten og bidra til at arbeidsgiveren blir i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at HMS og velferd blir ivaretatt i virksomheten. Arbeidstilsynet har nylig utgitt en veileder om HMS-opplæring hvor de skriver at følgende tema bør inngå i opplæringen: Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter Systematisk HMS-arbeid Arbeidsmiljøfaktorer Arbeidsmiljø og arbeidsrelasjoner Inkluderende arbeidsliv Opplæringen skal gjennomføres på en måte som er tilpasset virksomheten. Av den grunn er det heller ikke nedfelt noe krav i loven om hvor mange timer opplæringen skal omfatte eller om det skal skje internt eller eksternt. For Skolelederen Elever ved Sogndal vidaregåande skule i en aktiv læringsarena i biblioteket. Bibliofil i vgs-bibliotek også Biblioteket skal være et aktivt inspirasjons- og kraftsenter i den videregående skolen. Det hjelper at biblioteket har et godt biblioteksystem, som muliggjør aktiv nettbasert bruk av biblioteket. Dette uansett om elever og lærere jobber hjemmefra eller i skolens lokaler. Med katalogen søkbar i internett, og med mulighet for å administrere egne lån og reserveringer, blir biblioteket enda mer attraktivt for brukerne. levert av Foto Ragnvald Søgnesand. Med Bibliofil får også de bibliotekansatte et godt verktøy til å møte en travel hverdag, og mange velger å tilby selvbetjent utlån og innlevering, for å frigjøre tid til rådgiving og andre krevende oppgaver. Kontakt oss for mer informasjon om løsninger for vgs-bibliotek! Bibliotek- Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Inter nett: www. bibsyst. no E- post: firmapost@ bibsyst. no

15 B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Skolelederforbund Lakkegata Oslo VISEUM NORGE

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK: Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Årsplan Årnes skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Årnes skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Årnes skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen! Utvalg År Prikket Sist oppdatert Tønsberg kommune 18-19 05.01.2019 «x» eller «-» = prikket (skjult) B-del: Forberedelsesdokument K-samtale, barnetrinn 2018-19 1. Innledning Velkommen til årets kvalitetssamtale!

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret

Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 257 2013 265 2014 248 Årsverk undervisningspersonale med godkjent

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer