Plan for godt psykososialt miljø ved Vinne skole

Transkript

1 Plan for godt psykososialt miljø ved Vinne skole Planen inneholder: 1. Innledning 2. Sosial læreplan 3. Gjennomføringsplan for sosial læreplan 4. Årsplan trivselsaktiviteter 5. Handlingsplan mot mobbing 6. Skjema for henstilling til rektor ang. det psykososiale miljøet 7. Prosedyre for håndtering av henstilling 8. Forhåndsvarsel 9A i Opplæringsloven 9. Enkeltvedtak 9A i Opplæringsloven 10. Lokale skjema mobbesaker

2 1. Innledning På Vinne skole er vi svært opptatte av at det psykososiale miljøet til hver enkelt elev skal tas vare på. Å trives og å ha det trygt er grunnleggende forutsetninger for å kunne lære og utvikle seg. Alle planer og rutiner som omhandler det psykososiale miljøet gjelder for både skolen og SFO. I løpet av de siste årene har vi hatt et sterkt fokus å kunne gi hver enkelt et trygt og godt lærings og lekmiljø. Felles aktiviteter for hele skolen, faddertreff, sosial læreplan og fokus på det sosiale i klassene har vært, og er sentralt, hos oss. Skoleåret 2014/15 har vi ekstra fokus på de elevene som er ensomme og arbeider med å få inkludert alle. Dette arbeidet skjer på tvers av SFO og skoletid for å best mulig kunne ivareta den enkelte. Vi opplever for tiden et godt miljø på skolen med få konflikter og mobbesaker. Det som vi kan oppleve som utfordrende er det vi ikke ser. Skjult mobbing i form av kroppsspråk, blikk, utestenging og via sosiale medier er blitt mer vanlig og er vanskeligere å oppdage. Derfor er det ekstra viktig at skole og hjem samarbeider godt og har en åpen dialog, slik at dette blir gjort noe med så raskt som mulig. Som skole vil vi at heimen sier ifra så raskt som mulig hvis det er mistanke om mobbing eller at elever ikke trives. Vi har fokus på at foresatte som er bekymret for sitt barn blir tatt på alvor og at prosedyrer blir fulgt til det beste for barnet. Det å si at mobbing ikke skjer ved Vinne skole kan vi aldri garantere, dette er noe det må jobbes aktiv med og imot hele tiden. I denne planen er det lagt ved planer og dokumenter som sier noe om hva vi gjør for å få til et god miljø på skolen, samt prosedyrer og dokumenter som brukes ved mistanke om mobbing. Vårt felles mål er at alle skal trives best mulig ved Vinne skole og at skolen blir et sted med trivsel og læring hånd i hånd. Med vennlig hilsen Espen Munkvold Rektor Vinne skole

3 2. Sosial læreplan Mål: Oppførsel: Vi vil at ditt barn skal - være trygg på de forventningene som fins for atferd sammen med andre i ulike settinger. - mestre et minimumsrepertoar av høflighetsatferd og manerer. - utvikle evnen til å opprette vennskap. - bidra aktivt til at det blir tilfredsstillende ro i arbeidssituasjonen. - Eleven skal kunne hilse på dem de kjenner når de møtes enten på eller utenfor skolen. - Eleven skal forstå hva som menes med god oppførsel og oppleve hva dette kan bety for egen trivsel og velvære. Kritisk dømmekraft: Vi vil at ditt barn skal - tørre å si nei eller ja og hevde sine sjølstendige meninger. - vise respekt for andres meninger og ha toleranse overfor menneskers ulikheter. - utvikle kritisk sans til massemedier. - utvikle samfunnsengasjement og bevissthet omkring viktige hendelser i samfunnet omkring; lokalt og globalt. - utvikle kritisk sans til bruk av dataspill og sosiale medier. - Eleven skal mestre møtet som base for samtale og meningsutveksling. - Eleven skal lære å resonnere og argumentere. Tiltak: - Jobbe med skolereglene i klassene jevnlig. - Utarbeide tipsplakater på klassenivå. - Ha felles fokusområder på ukeplanene for hele skolen i perioder. - Rollespill. Grundig arbeid fra småklassene og oppover. - Det er mitt valg. - Leikegrupper, friminuttplan. - Hjem-skole-samarbeid. Felles praksis for bursdagsinvitasjoner. - Arrangere / legge til rette for felles sosiale «evenement»; klassefest, leiker, spill etc. Også i skoletida. - Rollemodeller, gode forbilder. Mitt valg. Bli kjentgrupper. Foreldremøtesaker. Familiegrupper. - Klassemøte. Legge til rette for å øve på god møtekultur. - Det er mitt valg. - Personalet må være gode modeller for anerkjennende kommunikasjon. - Samarbeid med foreldregruppa om holdninger til massemedier. - Legge til rette for, og aktivt bruke, nyheter i skolehverdagen. - Opplysningsvirksomhet i forhold til sosiale medier og dataspill; i forhold til både elever og foreldre. Fagperson utenfra holder info-møte for foreldre og elever på 5./ 6. klassetrinn. - Kurs og oppdatering for personalet i forhold til sosiale medier og dataspill. - Skolen må bygge opp en solid motkultur mot sosiale medier og dataverdenen.

4 Sjøloppfatning: Vi vil at ditt barn skal - oppleve seg selv som en viktig del av fellesskapet. - ha tro på egen verdi som venn. - oppleve mestring faglig og sosialt. - føle trygghet og tilfredshet i forhold til egen kropp og væremåte. - Eleven skal kunne snakke i mindre og større grupper. - Eleven skal kunne etablere vennskap til en eller flere medelever og oppleve at dette bidrar til spenning, utfordring og glede. - Eleven skal utvikle trygghet i det å presentere og representere. - Det er mitt valg. - Fadderordning. - Klassemiljøarbeid. - DUÅ fokus på ønsket adferd. - Det glade barnet. - Hjem-skole-samarbeid. Samarbeide med heimene om sosiale aktiviteter og regler rundt dette. - Legge til rette for mestring gjennom månedssamlinger, konserter og andre aktiviteter, der vi har det fint sammen og/eller underholder andre - Fremheve den enkeltes styrker. - Verkstedpedagogikk. Talerstol. Teater og sang. Månedssamlinger. Representere klassen. Hvordan gjør vi det? Fra annen plan: Elevene skal holde arbeidsro, vente på ordet, følge beskjeder, planlegge og gjennomføre eget arbeid. Være positiv til ulike arbeidsmåter og nye aktiviteter. Elevene skal føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for egen læring og for en del av fellesoppgavene. Elevene skal gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser. Elevene skal gi av seg selv, rose andre, glede seg over andres presentasjoner og beherske kommunikasjon. Elevene skal kunne takle uenighet, kunne tilgi, takle eget sinne, frustrasjon og feil. Elevene skal kunne glede seg over ting i hverdagen, se humoristisk på en del situasjoner, alene eller sammen med andre. Felles regler for representasjon. Klasseregler. Temaarbeid. Naboros. Representasjon. Klassesamhørighet. Gruppesamhørighet. Rollespill. Mitt valg. Skuespill. Samtale og litteratur. Eleven skal kjenne på og sortere følelser. DUÅ, mitt valg. Gjøre ting for andre. Trene på gruppearbeid og klassens time. Uoppfordret gjøre ting de ser bør gjøres. ( tamme søppel, ta opp ting fra gulvet osv. Elevmekling. Trene opp empati. DUÅ og mitt valg. Sette ord på ting som gleder i hverdagen. Tegne, skrive og male. Dans i gymtimer. Dramatisering. Ryddepris Hovedpunkter: - Samarbeid - Empati - Selvkontroll - Selvhevdelse - Ansvarlighet

5 3. Gjennomføring av sosial læreplan Gjennomføringsplan for sosial læreplan høsten 2014 Uke Emne Innhold Tiltak Samlingsstund 35 1 Hilseuker - Tipsplakater 36 1 Hilseuker - Voksne hilser/ser alle - Gode rutiner i oppstart og avslutning av skoledagen Kom presis - Tipsplakater 39 2 Kom presis - Klassebelønning/smileyskjema - Syng «Da klokka klang» Ryddeuker - Tipsplakater 43 3 Ryddeuker - Ryddepris - Rutiner for søppelhåndtering - Ordenselever sjekker rydding for sin klasse Humor og lek (sosial inkludering) 46 4 Humor og lek (sosial inkludering) 47 - Tipsplakater -

6 48 5 Vennskapsuke - Tipsplakater 49 5 Vennskapsuke 50 Rosing/si hyggelige ting 51 Rosing/si hyggelige ting - Hemmelig/nissevenn - Lekgrupper - rollespill - Tipsplakater - rollespill - 1. trinn har Lucia Gjennomføringsplan for sosial læreplan vinter/vår 2015 Uke Emne Innhold Tiltak Samlingsstund 3 1 Hilseuker - Tipsplakater 4 1 Hilseuker - Voksne hilser/ser alle - Gode rutiner i oppstart og avslutning av skoledagen 5 2 Kom presis - Tipsplakater 6 2 Kom presis - Klassebelønning/smileyskjema - Syng «Da klokka klang» Ryddeuker - Tipsplakater 10 3 Ryddeuker

7 - Ryddepris - Rutiner for søppelhåndtering - Ordenselever sjekker rydding for sin klasse Humor og lek (sosial inkludering) 13 4 Humor og lek (sosial inkludering) 16 - Tipsplakater 17 5 Vennskapsuker - Tipsplakater 18 5 Vennskapsuker - Hemmelig/nissevenn - Lekgrupper - rollespill Rosing/si hyggelige ting 6 - Tipsplakater - rollespill - 21 Rosing/si hyggelige ting

8 4. Årsplan trivselsaktiviteter Årsplan trivselsaktiviteter Jevnlige aktiviteter: - Faddertreff/årsplan fadderaktiviteter (hver måned) - Hver tredje uke felles treff for å marker tema i sosial læreplan - SFO har superfredag siste fredag hver måned - 1. og 2. trinnet på SFO har turdag en dag i uka Måned Felles aktivitet Trinnvise, klassevise og SFO aktiviteter August September Høsttur felles Oktober Joggedag - felles Høsttur klassevis/trinn fadderklasser November Grunnskolens uke felles Skolelunsj Faddertreff som en del av denne uka 4. trinnet inviterer nye 1. klassinger To aktivitetsdager på tvers av alle trinn Desember Juleverksted felles Juleavslutninger trinn/klassevis Januar Julebord på SFO Februar Skidag trinnvis/fadderklasser Mars Skidag felles Karneval på SFO April Påskelunsj Påskelunsj på SFO Mai Aktivitetsdag felles 17. mailunsj Juni Sommeravslutning trinn/klassevis

9 5. Handlingsplan mot mobbing SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke mobbing hvis det foregår. Skolen skal følge opp mobber og mobbeoffer. Skolens rutiner skal sikre en god dokumentasjon. Skolens rutiner skal sikre et best mulig samarbeid med foreldre. Hva mener vi med mobbing: En person er mobbet eller plaget når hun/han, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre. Det er vanligvis en ubalanse i maktforholdet mellom mobber og offer. Negative handlinger er noe en person gjør med hensikt for skade en annen, og slike handlinger kan grupperes som følger: Verbale uttrykk: håning, stygge uttalelser, trusler osv. Fysiske uttrykk: slag, spark, klyping, å holde noen fast mot denne personens vilje, negativt kroppsspråk osv. Psykisk utmattelse: utestegning fra fellesskapet, ryktespredning, baktaling, ignorering osv. FOREBYGGENDE TILTAK På skolenivå: Skolens ledelse er ansvarlig for at tiltak på skolenivå blir satt i gang. Kartlegging av skolemiljøet for å avdekke plasser der mobbing ofte foregår Tilstrekkelig voksentetthet ute i friminuttene. Vurderes kontinuerlig i. f. t. situasjonen på skolen til enhver tid. Muligheter for varierte aktiviteter i skolegården. Det jobbes stadig med å få til flere og bedre aktiviteter ute. Klar definering av ansvar, gode informasjonsrutiner og aktiv inngripen fra de voksne. Hele personalet er med på å utarbeide rutiner for ansvar/informasjon. Disse skal evalueres med jevne mellomrom. Eget skjema for å registrere mobbesaker

10 Tett samarbeid med SFO. Viktig å bli kjent med ungene i andre sammenhenger enn bare i skolesituasjonen. Sosial læreplan som beskriver en helhetlig opplæring i sosial kompetanse. Fokusområder hver 3. uke med felles oppstart En felles norm blant personalet for akseptabel atferd på klassenivå, i friminuttene, på SFO og ved felles samvær. Kontinuerlig kompetanseutvikling hos de voksne i skolemiljøet (temadager, kurs, gruppearbeid o.l.) Aktivt arbeid for å ivareta samarbeidet hjem/skole. Tiltaksplan mot mobbing presenteres/repeteres på foreldremøter hvert år. Årsplan for trivselsaktiviteter På klassenivå: Kontaktlærer har hovedansvaret for gjennomføringen av tiltak på klassenivå. Skoleregler med avtalte konsekvenser. Det utarbeides gode rutiner for gjennomføring av konsekvensene. Aktivt bruk av klasseråd/elevråd. Rådene skal være et trygt sted der elevene kan ta opp ting de ønsker. Elevsamtaler med alle elever. Nye elever må få en samtale med kontaktlærer raskest mulig (gjerne i forkant av oppstart i ny klasse). Fokus på det positive hos elevene gjennom hele skoledagen. Fadderordning. Elever i de høyeste klassene får ansvar for elever på de lavere trinnene i en del sammenhenger. Aldersblanding med tanke på både faglig og sosial læring. Viktig at elevene får mulighet til å bli kjent med og trygge på flere enn bare klassekameratene.

11 I hjemmet: Lære sine barn å respektere andres følelser, synspunkter, interesser og eiendeler. Lære sine barn å forstå konsekvenser av egen atferd. Kontakte skolen umiddelbart hvis barn viser tegn på mistrivsel. Aktiv deltagelse fra foreldre/foresatte på arrangementer, møter o.l. Prioritere tid sammen med barna, og snakke med dem om hvordan de har det i skole- hverdagen. Omtale skolen og andre elever/foresatte på en saklig måte. Aktivt søke å skaffe seg kunnskap om mobbing.

12 Prosedyre i mobbesaker A) Hvis situasjonen er akutt, skal det som pågår stoppes med de midler som er nødvendig. Deretter følges prosedyren nedenfor. B) Hvis det kommer melding fra foreldre, elever, ansatte eller andre om at mobbing foregår eller mistenkes, følges følgende prosedyrer: 1. Kontaktlærer sjekker forholdene og kartlegger saken om mulig første dag, senest innen utgangen av tredje dag. Kontaktlærer frigjøres fra undervisning i den grad det er nødvendig. Dette innebærer: a) Kontaktlærer snakker med den som blir utsatt for mobbing b) Kontaktlærer snakker med den/de som mistenkes for mobbing, ev. sammen med dennes klassestyrer c) Hvis saken er opplagt, og alle har samme oppfatning av hva som har skjedd, kan en avtale inngås med mobberen (Se vedlegg 2, avtaleskjema). Det avtales oppfølgingssamtale. d) Samtidig med dette sørger kontaktlærer for mobbeofferet for skriftlig dokumentasjon av det som gjøres (Vedlegg 3). e) Skolens ledelse varsles. Ledelsen kan delta på dette tidspunkt, og rektor informeres. Hovedregelen er at saken forsøkes løst på klassenivå. f) Foreldrene til partene informeres av kontaktlærerne Hvis saken ikke løses ved bruk av punktene 1a 1f, eller at foreldre/skolen likevel ønsker det, går en videre: 2. Ledelsen deltar nå. Kontaktlærerne tar kontakt med foreldrene til både mobbeoffer og mobber(e) snarest, og senest innen ei uke. Dette kan innebære: a) Møter med foreldre hver for seg, hvis det anses som nødvendig for å få avklart forholdet b) Møter med foreldrene til mobbeoffer og mobber(e) sammen med elevene for å avtale slutt på mobbinga, samt oppfølgingssamtale etter ei uke. Møtet munner ut i et forhåndsvarsel jamnfør 9A (se skjema under), dette legges på elevmappa til den som er utsatt for mobbing og kopi sendes til mobber(e). c) Innen tre uker skal de involverte motta beskjed om hvordan saken er vurdert og oppfølging d) Er det ingen tegn til bedring fattes enkeltvedtak (se skjema under) og eventuelle

13 3. Oppfølging av avtaler andre hjelpetjenester kobles inn om man ikke klarer å løse saken på skolen a) Kontaktlærer holder kontakten med mobbeofferet og foreldre/foresatte for å forsikre seg om at det ikke er skjedd nye overgrep. b) Det avholdes møter slik som avtalt, og disse møtene dokumenteres på skjema Oversikt over møter i mobbesaker. Disse settes i egen perm på rektors kontor.3 4. Henstilling, forhåndsvarsel og enkeltvedtak a) Hvis det kommer henstilling behandles den etter gjeldende prosedyrer (se under) b) Hvis saken ikke løses gjennom overnevnte prosedyrer settes det i gang enkeltvedtak med tilhørende forhåndsvarsel Faglitteratur: LISTE OVER MOBBEMATERIELL Flo, Karin-Marie: Mobbing en lærerveiledning. Oslo, KUF, Høistad, Gunnar: Mobbing; ei bok om å forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Kristiansand, Forlaget Fag og Kultur, KUF: Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse. Innstilling fra faggruppe oppnevnt av KUF og BFD, juni 2000, Oslo Olweus, Dan: Mobbing i skolen. Hva vet vi og hva kan vi gjøre. Oslo, Universitetsforlaget, Pikas, Anatol: Slik stopper vi mobbing! Oslo, Gyldendal, Roland,Erling / Sørensen Vaaland, Grete: Mobbing i skolen; en lærerveiledning. KUF, Tro meg da! : mobbeofrenes egne historier og hvordan konflikt i skolen påvirker hjemmene. Mandal : Exodus, Roland, Erling:

14 Strategi mot mobbing. Universitetsforlaget, Roland, Erling: Mobbing en håndbok for foreldre. Rebell forlag. Vaaland, Grete: Problematferd er det noe problem? Lærerveiledning utarbeidet av Unni Vere Midthassel, Stavanger, Senter for atferdsforskning, Wiig, Wenche Synøve: Ansikt til ansikt. Innføring i skolemegling. Håndbok for lærere. Oslo, Gyldendal, Aarland, Svein Otto: Alene eller sammen. Håndbok i forebygging av mobbing og vold. Gyldendal, Storaas, Thorleif: Stopp volden! Idehefte om forebyggende arbeid i skolen.skolesjefen i oslo,1993. Skjønnlitteratur: Kirkegaard, Ole Lund: Gummi-Tarzan ( Passer for småskolen). Rønningen,Bjørn: Det er jeg, jeg som er Anna. (Serie som passer for småskolen). Foss, Åse Abrahamsen Petter Tankefull Alarm! : en skolemusikal om mobbing og miljøvern. Skrevet av elever i 7. og 8. klasse ved Ramberg skole. Asker forlag, Video: Klassemiljø. Produsent: Kristiansand Lærerhøgskole, Formidles via Statens filmsentral. 38 min. Revansj. Produsent: Undervisningsavdelingen NRK, Formidles via Statens filmsentral. (Passer for mellomtrinnet). 18 min. Mobbing. Scener fra barns hverdag. KUF, ved Arbeidsgruppen mot mobbing i skolen, 25 min., kl., Formidles via Statens filmtilsyn. (Passer på lærer- og foreldremøter). Konflikthåndtering i skolehverdagen. NRK 1995, 12 programmer a min., kl..

15 Eglemegle (1), Pladask og Bardus. NRK, (Passer for småskolen). 10 min. Internettadresser med lenker videre til nyttige steder om mobbing og mer litteratur: Ungdom mot vold. MOT en ideell stiftelse startet av toppidrettsutøvere mot narkotika og vold. Undervisningsopplegg mot mobbing er vedlagt planen. Definisjon av mobbing i spørreskjemaet til elevene Vi sier at en elev blir mobbet når en annen elev eller flere andre elever: Sier vonde og ubehagelige ting til ham eller henne, gjør narr av ham/henne eller bruker stygge og sårende kallenavn Overser ham/henne fullstendig eller stenger ham/henne med hensikt ute fra venneflokken Slår, sparker, lugger, skubber eller stenger ham/henne inne Forteller løgner eller sprer falske rykter om han/henne eller sender ubehagelige lapper og prøver å få de andre elevene til å mislike han/henne Og lignende ubehagelige ting Ved mobbing skjer disse tingene gjentatte ganger, og det er vanskelig for den som er utsatt å forsvare seg. Om en elev blir ertet gjentatte ganger på en ubehagelig og sårende måte, er dette også mobbing. Men det er ikke mobbing når noen blir ertet på en snill og vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like sterke (jevnbyrdige) elever slåss eller krangler.

16 6. Skjema for henstilling til rektor ang. det psykososiale miljøet Skjema for henstilling til rektor om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet på skolen (Fylles ut ved henvendelse fra elever, foreldre eller råd/utvalg) Navn på klager/henstiller Telefon Klager/henstillers adresse Nærmere beskrivelse av forholdet hva og hvilke personer saken gjelder og hendelsesforløp. Bruk tilleggsark om nødvendig. Forslag til tiltak Dato for utfylling Underskrift fra klager/henstiller Dato for mottak hos skolens ledelse Underskrift fra skolens ledelse

17 7. Prosedyre for håndtering av henstilling Opplæringslovens 9A 3: Prosedyre for håndtering av henstilling Opplæringsloven 9A 3. Det psykososiale miljøet tredje ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det vargjort enkeltvedtak. Begrepet HENSTILLING refererer til det som i Opplæringsloven omtales som Å BE OM TILTAK. Hvem kan levere en henstilling Dersom en henstilling gjelder konkrete tilfeller av krenkende atferd, må henstillingen komme fra eleven selv, elevens foreldre/foresatte. Dersom henstillingen gjelder flere elever eller det systematiske arbeidet med å fremme helse, trivsel og læring, kan det komme fra flere elever, elevenes foreldre, grupper av foreldre, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg. Krav til henstillingen Henstillingen behøver ikke være skriftlig. Skolen må også ta stilling til muntlige krav. Det anbefales at eleven/foreldrene leverer en skriftlig henstilling, fordi det vil bedre etterprøvbarheten og elevene/foreldrene har noe å vise til ved en evt. klage. Skolen kan be foreldrene fylle ut et skjema for å sikre seg de nødvendige opplysninger om saken, men en kan ikke kreve det. (Se skjema) Henstillingen bør redegjøre for de faktiske forhold i saken og helst opplyse om hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. 1 Henstilling kan rettes muntlig eller skriftlig fra o elever o foresatte o råd og utvalg der elever/foreldre er representert 2 Henstillingen bør leveres på skjemaet Henstilling til rektor om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet på skolen. Henstillingen rettes til skolens ledelse v/rektor. 3 Skolen behandler en henstilling etter reglene i Forvaltningsloven. Det gjøres de nødvendige undersøkelser for å belyse saken så godt som mulig. Dette bør innbefatte: o samtale med elev som opplever ubehag o samtale med dens foresatte o samtale med elev/elever, evt. ansatt, som påstås stå bak krenkende atferd o samtale med elevens/elevenes foresatte o samtale med medelever o observasjon o samtale med andre nærpersoner (kontaktlærer, andre lærere/ansatte) Undersøkelsen skal ende i en konklusjon som danner grunnlag for rektors enkeltvedtak. Vedtaket skal fattes så raskt som mulig og senest i løpet av tre uker. Det føres logg og notater over alt som gjøres i saken.

18 4 Forhåndsvarsel om enkeltvedtak sendes ut til melder/henstiller (Jamfør eget skjema) 5 Enkeltvedtaket skal være skriftlig, og skal inneholde: o Henvisning til lovhjemmel for vedtaket o o Bakgrunnsbeskrivelse (faktisk hendelse basert på undersøkelsen) Selve vedtaket 1. Undersøkelsene gir ikke grunn til å hevde at eleven ikke får oppfylt sine rettigheter i henhold til Opplæringsloven 9a 2. Undersøkelsene viser at eleven ikke får oppfylt sine rettigheter i henhold til Opplæringsloven 9a. Det settes inn følgende tiltak (se eksempler) Avvik registreres i Kvalitetslosen o Informasjon om klagerett. Enkeltvedtaket skrives ut fra vedlagte mal. Av personvernhensyn kan det være nødvendig å fatte flere ulike vedtak rette mot den som er forulempet eller den/de som forulemper. 6 Tiltak settes i verk i samråd med kontaktlærer og de foresatte. Eksempler på tiltak: o o o o o o o o Utvidet inspeksjon Samarbeid med bussjåfør eller tiltak på skolevei Samtaler med kontaktlærer eller rådgiver Elevsamtaler over tid Tett foreldresamarbeid i perioder Tett oppfølging av enkeltelever Alternativ organisering med bytte av sitteplass, bytte av klasse evt. bytte av skole Evaluering etter bestemt tid, f.eks. etter 2 og 4 uker for å vurdere avslutning eller videreføring av saken. 7 Vedtaket kan påklages på grunnlag av: o Manglende oppfølging av henstilling eller at skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken o Utilstrekkelig tiltak tiltak uten effekt Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Foresatte har i henhold til forvaltningslovens 18 og 19 som hovedregel rett til å se dokumentene i saken. Klagefrist er tre uker etter at skrivet er mottatt (jfr. Forvaltningsloven 29). Klagen sendes til skolen slik at skolen kan ta stilling til saken en gang til. Dersom skolen ikke imøtekommer klagen, sendes den til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre avgjørelse. Klagen bør utformes skriftlig. Skolen/skoleeier har veiledningsplikt overfor klageren etter forvaltningsloven 11, og skal eventuelt hjelpe med å utforme klagen dersom det er behov for det.

19 8. Forhåndsvarsel 9A i Opplæringsloven Forhåndsvarsel til heimen i følge Forvatningsloven 16 ved enkeltvedtak etter Opplæringsloven 9A Foresatte til (elevens navn) Melding som gjelder mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger Foreløpig informasjon fra skolen. Jeg/vi viser til ( tlf./e-post/brev/samtale).. (dato) som gjelder (kort om hva saken gjelder) Vi tar enhver slik henvendelse svært alvorlig, og vil selvfølgelig gjøre det vi kan for å finne ut hva som har skjedd, men må samtidig forholde oss til gjeldende lovverk. Om det i saken skal treffes enkeltvedtak etter Opplæringslovens 9A, skal det i følge Forvaltningsloven 16 sendes skriftlig forhåndsvarsel om hva som igangsettes av prosedyre/ rutiner, og i følge 17 har skolen utredningsplikt før eventuelt vedtak gjøres. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. I tillegg har skole rutiner for behandling av mobbesaker som er forpliktende for skolen. Tiltak på nåværende stadium: Eks. 1. Samtaler med alle involverte parter i den hensikt å belyse saken best mulig. 2. Observasjon av elevenes læringsmiljø. 3. Behandle saken på skolenivå for å konkludere med eventuelle tiltak/sanksjoner. I løpet av 3 (tre) uker vil dere motta skriftlig informasjon om hvordan saken blir vurdert, og hva som eventuelt blir igangsatt av tiltak og oppfølging. skole, ( dato)

20 Rektor 9. Enkeltvedtak 9A i Opplæringsloven Skjema for enkeltvedtak Til..., (foresattes navn) foresatte til... (elevens navn) MELDING OM VEDTAK med bakgrunn i opplæringslovens 9A-3 Elevenes psykososiale miljø Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Vi viser til melding (dato) og foreløpig informasjon fra skolen (dato). Vi finner ikke at elevens rett til et godt psykososialt miljø er brutt! Vi finner at elevens rett til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt, og skolen har kommet fram til følgende vedtak: A. Undersøke saken B. Foreløpige tiltak C. Videre oppfølging Klagerett Vedtaket kan klages inn for Fylkesmannen, jfr. forvaltningsloven 28. Klagefrist: 3 uker. Klagen sendes til skolen for videresending tjenestevei!..skole dato... Rektor

21 10. Lokale skjema mobbesaker Vedlegg 1 REGISTRERINGSSKJEMA Navn: Tid: Dette har skjedd: Den/de voksne gjør følgende med situasjonen: Mottatt: (underskrift) Meldt av: (underskrift)

22 Vedlegg 2 AVTALESKJEMA Jeg/vi (navn på elev(er)) har den (dato) sammen med (navn på voksen) inngått denne avtalen: Jeg/vi er enige om avtalen: Underskrift av eleven(e). Dersom jeg/vi bryter denne avtalen, vil det bli reaksjoner! Vi som har vært med på denne avtalen, skal bestemme dato for nytt møte, der vi treffes og forteller om hvordan det går med avtale. Nytt møte blir:

23 Vedlegg 3 Oversikt over møter i mobbesaker Dato Møtet angående Tilstede Nytt møte avtalt