Bare bråk - aldri brann

Transkript

1 NA Næravisa Skal vi bli flinkere til å reise kollektivt, må det være en selvfølge at et tilbud som Timeekspressen får være i fred. Leiar side 2 Mistet kameraten Toppturen endte katastrofalt da kameraten til Kamil Vavrousek ble tatt av snøskred i mars i år. Side 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 16 Fredag 16. november 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Bare bråk - aldri brann Savnet Mange lurer på hvor TVNorge har blitt av. Hos flere husstander sender TVSunnmøre døgnet rundt. Side 6 Jula i anmarsj Butikkene i Ørsta og Volda er klare for årets julehandel. Side 12 og falske alarmer på studentboliger i høst - 16 av disse på Heltne studentheim. Branninstruksen på veggen er kun på norsk. Mange har sluttet å reagere på brannvarslingen. Utsatt igjen Utbedringen av Hovden flyplass tar lengre tid enn planlagt. Side 5 Side 3 Illustrasjon: Torstein S. Throndsen Vi er tilbake i februar

2 2 NA Næravisa meiner Ja takk, begge deler Leiar - kommentar Næravisa fredag 16. november 2007 På et folkemøte i Ulsteinvik nylig, kom det fram at det er stemning på Ytre for å sende Timeekspressen om Hareidlandet etter åpninga av Eiksundsambandet. Naturlig nok. Men når sentrale fylkespolitikere, blant anna fylkesordfører Olav Bratland (H), støtter forslaget, er dette svært dårlige nyheter for både ørstinger og vartdalinger. Ulstein Venstre argumenterer med mer mynt i pengeveska dersom bussen reiser via Ulsteinvik og Hareid. Og på folkemøtet ble det sagt at det er bedre å passere innbyggere på øyene enn langs Vartdalstranda. Den holder ikke. For det første blir Ørsta sentrum også forbikjørt. Her kan vi plusse på flere tusen innbyggere til Indres fordel. For det andre vil vartdalingene miste verdifull kommunikasjon med både Moa og Ørsta sentrum. Et nytt busstilbud blir trolig klart redusert i forhold til dagens, og Vartdal befinner seg dermed i en blindtarm. Søre Sunnmøre regionråd har satt ned ei flygruppe som skal se på kollektivtrafikken mellom Ytre og flyplassen i Hovdebygda, men vi regner med at det er et totaltilbud som skal diskuteres. Problemet er at regionrådet står uten politisk makt - det er fylkespolitikerne som avgjør. Samferdselsutvalget i fylket må skru på pengekrana, for det er ikke mulig å få til to ruter på dagens budsjett. Her må det ekstrabevilgninger til. Skal vi bli flinkere til å reise kollektivt, må det være en selvfølge at et tilbud som Timeekspressen får være i fred. Det er klart at et godt kollektivtrafikktilbud for Ytre må på plass. Tilgang til sjukehus, butikker og ikke minst flyplassen krever det. Men skal Vartdal leve, må Timeekspressen fortsatt gå langs europaveien. I dagens utgave av Næravisa er det heldigvis optimisme å spore, både på rådhuset i Ørsta og i fylkesadministrasjonen i Molde. De har en vanskelig jobb foran seg, politikerne som jobber med kollektivtransportstrategien for fylket. Men her må det være lov å feilsitere bjørnen i Hundremeterskogen og si: Ja takk, begge deler. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Kva med våre eigne soldatar? Me har vel alle fått med oss at ein av våre eigne landsmenn vart drepen i Afghanistan, samtidig som ein annan vart hardt skada. Det er ei tung byrde å bera, og me uttrykkjer ei sterk medkjensle for familiane deira. Sjølv om soldatane våre kjem tilbake i likkister, vert det likevel nekta for at Noreg er i krig. Dette spørsmålet er så alvorleg at heile den raudgrøne regjeringa kan komme til å stå i fare. Men valet er tatt. Noreg er med på operasjonar i Afghanistan, og då er det nødvendig å støtte soldatane våre fullt ut. Nord-Afghanistan er tydelegvis ikkje like trygt lengre. Innerst inne veit me vel alle at det er farleg å vere med på operasjonar i eit land som er prega av uro. Det er ikkje utan grunn det blir sterke debattar når slike avgjerder skal takast. Ting kan skje. Dersom ein skulle trekkje seg tilbake midt under ein operasjon, hadde det heile blitt endå meir meiningslaust. For operasjonane dei norske soldatane er med på, har faktisk ein plan. Målet er å sikre eit stabilt styresett i Afghanistan, og for å få til dette er det nødvendig med militære operasjonar. Deretter skal det komme meir humanitær hjelp til landet. Og hjelpa skal komme dei uskyldige til gode. På sikt. Ein ting som er verdt å merke seg, er at det ikkje var sjølve operasjonane som førte til dødsfallet denne gongen. Rett nok er det ein del av motstanden å leggje ut vegbomber, men det er moglegheiter for å skåne seg mot den slags dersom ein har nok ressursar. Hendinga skjedde då dei to soldatane skulle på øving nokre kilometer lengre sør for basen. Kjøretøyet dei nytta var ein vanleg, upansra Toyota landcruiser. Men kva ville skjedd dersom dei hadde brukt pansra kjøretøy? Er det noko i desse spekulasjonane? Prøver ein å dysse dette ned for å skjule sparing av ressursar? Det kan være vanskeleg å vite kven ein skal tru på. Idag bør du ha flaks dersom du er norsk soldat og vart skada. Det er ein konsekvens av at det er høgare prestisje å bruke midlar på kamphandlingar i forhold til humanitær hjelp i soldatleirane. Heilt sidan juni 2006 har det vore snakk om at den norske leiren burde ha ein fast kirurg, men dette har enno ikkje komme på plass. Tidlegare i år var generalmajor Leif Sverre Rosén ute og kritiserte mangelen på norske legar i forsvaret, og det enda med at han vart skvisa ut av jobben som sanitetssjef i Forsvaret. Tilfeldigvis var det ein tysk kirurg til stades i den norske leiren då sist ulykke skjedde. Takka vere han, vart livet til den eine nordmannen redda. Men det er ikkje kvar dag ein er like heldig, og då må ein sørgje for at lønningane er gode nok til at ein kirurg vil jobbe i den norske leiren. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen seier at det ikkje skal stå på ressursar, og vil heve den statlege løna for å lokke Illustrasjon: Torstein S. Throndsen kirurgar til krigsområda. No må ord bli til handling. Ein bør også vurdere forsikringsordningane til landsforkjemparane våre. Ein norsk soldat som har pådratt seg varig skade etter ein risikofylt militæroperasjon i bil i stor fart, blir nekta yrkesskadeerstatning. Statens Pensjonskasse meiner at denne skaden ikkje er gyldig til å få slik støtte. Det er også svikt i oppfølginga av soldatane som har vore ute på oppdrag. Mange endar opp med psykiske problem, men høyrer lite og ingenting etter at oppdraga er ferdige. Korleis skal ein rekruttere nye folk til forsvaret dersom vilkåra er slik? Dersom ein skal finne ei rettferd i det å hjelpe andre med militære operasjonar, må ein kunne krevje at våre eigne soldatar blir godt nok ivaretatt. Ulukka har vakt interesse og debatt. No må myndigheitene få på plass hjelp til våre kjære soldatar før det går for lang tid. ANITA HAUGLAND hauglana@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Øyvind Strand Endal Redaksjonen: Kristin Bøe, Tiril Johansen Gudevold, Jon Robin Halle, Anita Haugland, Anita Lien, Mats Løvstad, Johan Melle, Anders Myklebust, Julie Strand Offerdal, Eirik Røe, Kristine N. Skeide, Dag Slettebø, Mona N. Stensvold, Per Straume, Simen Sveen,Torstein S. Throndsen, Hege Varsi, Ingvild Rindahl Ødegaard, Iselin N Øvrelid TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 16. november Mye røyk uten ild Brannalarmen utløses flere ganger i uken på Heltne studenthybler, men studentene bryr seg stadig mindre. TIRIL JOHANSEN GUDEVOLD gudevold@hivolda.no Siden skolen startet har brannalarmen vært utløst 20 ganger i studentboligene, og hver gang har det vært falsk alarm. 16 av disse tilfellene må Heltnes beboere ta på seg skylden for. Derfor er det få som gidder å reagere på varslingen. Joakim Henriksen er en av dem. Sover seg gjennom brannalarmen Ta alle brannalarmer på alvor! står det skrevet med store bokstaver i Studentsamskipnadens informasjonsbrosjyre. Når brannalarmen utløses flere ganger hver uke, er det imidlertid ikke alle som følger denne instruksen til punkt og prikke. Hvis brannalarmen går på natta, legger jeg meg bare til å sove igjen, forteller Henriksen. Henriksen er nyinnflyttet på Heltne og blir stadig plaget av brannalarmen. De første gangene det ljomet, tok han bryet med å gå ut av bygningen. Nå holder jeg meg heller inne i varmen, sier han. Jeg skrur eventuelt opp lyden på fjernsynet eller stereoanlegget for å overdøve brannalarmen. Han vet om flere som gjør det samme. Jeg tror absolutt at folk tar alarmen mindre seriøst nettopp fordi den går så ofte, sier Christine Øvrum Halvorsen som bor sitt andre år på Heltne. Ny informasjon til studentene Informasjonsbrosjyren skal opplyse beboerne om hva de skal gjøre dersom alarmen går. Hvilket hefte? spør Henriksen og drar fram den gule telefonboken studentene også får ved innflytning. Kan det være dette? Henriksen tar feil. Det er et problem at brannalarmen går så ofte på Heltne, og vi i Studentsamskipnaden skal sende ut ny informasjon om hva studentene skal gjøre når den går, sier boligkonsulent Bente Holvik. I denne informasjonen vil det også være en del tips om hvordan studentene kan forhindre at alarmen utløses unødvendig ofte. Ikke alle tenker på at for eksempel møkkete steikeplater kan lage mye røyk, påpeker hun. Holvik bemerker at de fleste studentene som har hybel gjennom Samskipnaden, bor på Heltne. Det er derfor naturlig at alarmen går oftere på Heltne. Instruks kun på norsk Er det falsk alarm, må vi ringe G4S, sier Halvorsen og røper at hun mer enn én gang har utløst kjøkkenalarmen. Sist gang hadde hun slått på feil steikeplate og var kommet i skade for å varme en ostehøvel istedenfor tevannet på naboplata. G4S (Group 4 Securicor) sørger da for å sende en utrykningsbil til den aktuelle studentboligen for å slå av den falske brannvarslingen. Skulle det derimot virkelig oppstå en brann, har ikke G4S noen ULV, ULV: Joakim Henriksen frykter at han selv og andre ikke reagerer hvis det først brenner. Foto: Tiril Johansen Gudevold funksjon lenger. Da er det brannvesenet sitt ansvar. For studenter som ikke selv har utløst brannalarmen, står det beskrevet hvordan de skal håndtere situasjonen på en lapp i 1. etasje. Lappen er slått opp på veggen og er synlig for alle. Likevel er den ikke lett å skjønne for de omlag 50 fremmedspråklige studentene som ikke er like stødige i norsk. Dette må vi få gjort noe med, sier Holvik og mener det er viktig at informasjonen også må være tilgjengelig på engelsk. Plikt til å reagere Uansett om det er dampen fra dusjen eller brannen fra stekeovnen som utløser alarmen, er det viktig at studentene i bygningen reagerer på den. Når brannalarmen utløses, ser hverken vi eller brannvesenet dette, forteller daglig leder i G4S, Audun Kristian Høidal. Henriksen innrømmer at han ikke blir så skremt av brannalarmen som han burde. Jeg tenker automatisk at det er en student som henger i vinduet og røyker eller har vært litt uheldig med kokkeleringen. Jeg frykter hva som kan skje den dagen det faktisk brenner. For det brenner jo som kjent aldri Idyllen på Heltne, blokk E brytes av en lyd jeg er godt kjent med, det er brannalarmen som har gått, igjen. I mine knappe fire måneder som innbygger i blokk E, er dette blitt en integrert del av livet. MATS LØVSTAD lovstad@hivolda.no Hva ville skjedd ved en faktisk brann? Jeg ser for meg et scenario der verandaen i tredje etasje, er siste utvei. Her finnes en brannstige som skal ta deg trygt ned til første etasje. De siste meterne får du hoppe, stigen kan tross alt ikke gjøre hele jobben for deg. Jeg er kritisk til først å måtte forsere rekkverkskanten på verandaen, for så å kaste meg ut på en stige. Jeg har veid for og imot; møte med flammene versus stygge brudd som følge av forsøket på å unnslippe flammene. Uansett hadde vel brannvesenet reddet meg, for de kommer jo når det brenner, men det gjør det jo aldri. Motvillig er det på med sko og yttertøy. På tide å møte de andre innbyggerne i blokka igjen. Hvor mange møter opp i dag tro? Hvem er det som må ta den pinlige telefonen til det lokale vaktselskapet å fortelle at blokk E nok en gang har utløst alarmen på syltynt grunnlag. Ja, for du brannvesenet kommer bare hvis det brenner, og det gjør det jo aldri. Alle venter på det samme, at en vakt med to måneders opplæring skal komme til unnsetning. Bare han kan skru av alarmen, han har trent på dette mange ganger. Det går et kvarter, hvor er han? Har noen ringt og sagt ifra at alarmen skriker seg hes her på Heltne? På utsida møter jeg noen få studenter, deriblant en gruppe kinesiske beboere. De slår i hjel ventetiden med å le av de rare norske navnene på postkassene. Hvordan de har klart å lese seg til prosedyrene ved utløst brannalarm i informasjonen alle studenter, kineser eller nordmann, får utdelt på nynorsk, vet jeg ikke. Jeg går ut ifra at brannalarmer prater et internasjonalt språk. En utålmodig beboer har tatt seg bryet med å finne ut hvilket rom som utløste alarmen. Den skyldige blir utpekt, og det er meg. En tung telefon blir tatt, og jeg merker en viss skadefryd hos vakthavende. Jeg blir fortalt at en vakt er på vei. Et snaut kvarter seinere er han her, dagens helt. Han blir møtt av forventningsfulle blikk fra folkemengden på utsida. Den er nå krympet til meg, og kineserne. Jeg tilstår uaktsom steking av pizza, og får beskjed om å passe på når jeg driver med sånt. Selvsikkert går han inn i oppgangen. Alarmen opphører. Han har klart det igjen. Et sted i Volda, sitter byens brannmenn lykkelig uvitende om dramaet på Heltne, blokk E. Det er godt å vite at man har brannvesenet klare til innsats. Men bare hvis det brenner, og det gjør det jo som kjent aldri.

4 4 Næravisa fredag 16. november 2007 Uavklart bussfremtid Ulstein-politikere ønsker å legge Timeekspressen over Hareidlandet når Eikesundsambandet åpner. Men fylkeskommunen har foreløpig ikke sett på saken. JON ROBIN HALLE I dag går ruta fra Volda, via Ørsta sentrum, Vartdalsstranda, Moa og videre til Ålesund. I forbindelse med åpningen av Eikesundsambandet har det imidlertid blitt foreslått å legge ruta om Ulstein/Hareid. Temaet kom opp forrige uke på et folkemøte i Ulsteinvik om sambandet Ingenting avgjort Denne saken avgjøres på fylkesnivå og der har ingenting blitt bestemt ennå, sier Per Hovden. Rådmannen i Ørsta påpeker at møtet ikke egentlig handlet om Timeekspressen og at ingenting er avgjort. Hovden tror ikke saken kommer opp før i forbindelse med åpningen av Eikesundsambandet eller neste høst. Han ønsker ikke å spekulere ytterligere over temaet, men forteller at et annet og sannsynlig alternativ er at Timeekspressen får to ruter. Den ene vil gå som i dag, den andre vil gå over Ulstein/Hareid og de vil møtes på Moa. Per Hovden kan ikke si noe om konsekvenser av en eventuell omlegning. Saken har ikke blitt behandlet og det har derfor heller ikke blitt laget noen analyser av konsekvensene. HVILKEN VEI? Spørsmålet er om bussen skal inn i tunnelen og gjennom Eikesundsambandet eller fortsette mot Ørsta. Foto: Anita Haugland Flere mennesker, men lengre reisetid Tom Halland Kristiansen, rådgiver ved samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune, bekrefter delvis det Per Hovden sier. - Fylket har foreløpig ingen planer om å legge om denne ruta. Kristiansen forteller at ruta over Ulstein/Hareid vil medføre 40 minutter ekstra reisetid i nordlig retning og 45 minutter ekstra sørlig, de fem minuttenes forskjell skyldes fergetider. Samtidig understreker han også fordelene med den nye ruta, nemlig at den når flere mennesker. Når eller om en behandling av Timeekspress-saken kommer opp i fylkestinget vet ikke Kristiansen.. Foreløpig er det ingen konkret sak, men det går en del rykter. Rådgiveren bekrefter imidlertid at to ruter ikke er mulig sånn som situasjonen er i dag. Det går på penger. Med dagens budsjett er det kun mulig med en rute. Men med ekstrabevilgninger i fremtiden kan det være rom for to. Viser forståelse I samferdselsutvalget i fylkeskommunen har de foreløpig ikke sett på saken. Men Hege Merethe Gagnat (Ap), medlem av utvalget, har stor forståelse for innbyggerne som er redde for å miste busstilbudet sitt. Å ta fra brukere et etablert kollektivtilbud og erstatte det med et annet som tar mye lengre tid høres ikke ut som noen god løsning, sier Gagnat. AP-politikeren sier at denne saken ikke har blitt diskutert i samferdselsavdelingen ennå. For tiden jobber fylket med en helhetlig kollektivstrategi og det er uklart når den blir ferdig. Det er sannsynlig at spørsmålet om Timeekspressen kommer opp som en del av en større diskusjon når Eikesundsambandet er ferdig. Timeekspressen er del av en helhet, ikke en enkeltsak. Gagnat har mer tro på såkalt matetrafikk, mindre busslinjer tilsluttet en hovedlinje, enn to linjer. Hun understreker riktignok at betraktningene hennes rundt Timeekspressen kommer på stående fot og ikke er noe hun har arbeidet med eller satt seg grundig inn i. Randi Walderhaug Frisvoll (KrF) er nestleder i utvalget, men KrF-politikeren er ganske ny i denne posisjonen. Jeg er rimelig fersk som nestleder og har ikke satt meg inn i saken. Men generelt ønsker jeg et best mulig kollektivtilbud for alle i fylket. Det kan altså virke som om det i hvert fall ikke er noe entydig ønske om omlegning av dagens busslinje. Dermed ser det ut til at kampen om linja til Ålesund fortsatt er åpen og at det ikke finnes konkrete planer for å legge om dagens linje. Det er lovende for voldinger, ørstinger og særlig vartdalinger, som frykter for kollektivtilbudet sitt. Ansvar for rassikringsprosjekt ANITA LIEN lanita@hivolda.no Tidligere ordfører i Volda Ragnhild Aarflot Kalland, som i høst ble kalt inn til Stortinget på kort varsel, har blitt tildelt vervet som saksordfører i transport- og kommunikasjonskomiteen. Dette er en del av statsbudsjettet, og jeg har ansvaret for å skrive om to prosjektposter, om rassikring og riksveiferjer, forteller Aarflot Kalland. Foreløpig pågår det intern saksbehandling, og det er uvisst hvor lenge Volda-ordføreren blir sittende på Stortinget. - På dette tidspunktet forholder jeg meg til fristen som er satt for den interne saksbehandlingen. Når prosjektet skal være klart og offentliggjort, har jeg ikke fått noen oversikt over, sier Ragnhild Aarflot Kalland til Næravisa. Ragnhild Aarflot Kalland er på Stortinget. (Foto: Arkiv) Ny varaordførar Fungerande ordførar i Volda kommune, Arild Iversen, seier at mykje tyder på at Ragnhild Aarflot Kalland vert sittande på Stortinget i ei lengre periode. Dermed er det han som blir ordførar, medan varaordførarposten står open. Det er ingen automatikk i kven som skal bli ny varaordførar. Iversen seier at kommunestyret håpar å få plass ny varaordførar innan neste styremøte som er den 22. november, men ingenting er sikkert ennå. Det er fleirtalet i kommunestyret som avgjer kven som skal bli ny varaordførar.

5 Næravisa fredag 16. november Tiden flyr på Hovden Utbedringen på Ørsta/Volda Lufthamn Hovden skulle etter planen vært ferdig 1. oktober i år. Etter flere utsettelser er fristen fra Luftfartstilsynet flyttet til januar neste år. HEGE VARSI varsih@hivolda.no Oppussingsarbeidet som for tiden foregår på Ørsta/Volda Lufthamn Hovden, kom i gang i juni i år etter krav fra Luftfartstilsynet om en utbedring av flyplassens sikkerhetssoner og lysanlegg. I tillegg til dette skal man planere og utforme terrenget utenfor rullebanen. Det skal også settes opp gjerder rundt store deler av flyplassen. Flyplassen skal være bortimot lukket, og det er en av tingene vi jobber for fullt med nå, sier Edvard Solheim, anleggsleder i firmaet K. A. Aurstad AS som har ansvaret for utbedringen. Lev i troen Fristen som først ble gitt for dette arbeidet var 1. oktober. Deretter fikk entreprenørfirmaet utvidet fristen med fire uker en frist som gikk ut for litt over to uker siden. Nyeste dato på plakaten er 4. desember, men heller ikke denne fristen ser ut til å være absolutt. 4. desember er den offisielle overleveringsdatoen og vi prøver selvfølgelig å få unna arbeidet til da, men vi har en slags Færre folk i Ørsta - 95 flyttet i fjor Lang behandlingstid på regulering av tomter og for lite folk i teknisk etat, kan være årsak til nedgang i folketallet i Ørsta sist år. MONA N. STENSVOLD stensvol@hivolda.no Nylig kom fylkesstatistikken for Møre og Romsdal som viser at folketallet i Ørsta har sunket med nittifem innbyggere i forhold til tallene fra året før. Det er ingen stor forskjell målt i prosent, men det gjør likevel kommunen til en av de med dårligst utvikling i fylket. Volda har til sammenligning fått fem færre innbyggere siden forrige statistikk. Og landsgjennomsnittet SNART FERDIG: Edvard Solheim tror arbeidet med å utbedre flyplassens sikkerhetssoner og lysanlegg vil være ferdig i løpet av desember måned. Foto: Anita Lien uskrevet avtale om at vi får ut desember måned på å gjøre oss helt ferdige, sier anleggsleder Solheim. Ingen garanti Luftfartstilsynet har gitt lufthamnsjef Arne Ullaland en frist til 1. januar 2008 på å få arbeidet gjort, men han kan fremdeles ikke garantere at arbeidet faktisk vil være ferdig til da. Ullaland mener også at K. A. Aurstad virker litt vel optimistiske. De kan leve i troen på at de klarer å bli ferdige til 4. desember, men sannheten er nok at det fremdeles vil stå igjen en del når januar kommer, sier Ullaland. viser en oppgang i folketallet på 0,9 prosent. Savner effektivitet Formannskapsmedlem i Ørsta kommune, Hans Olav Myklebust (Frp), mener en av hovedgrunnene til at ikke flere velger å bosette seg i kommunen er mangel på nok regulerte boligtomter. Næringslivet går godt, og vi har behov for arbeidskraft, men kommunen må bli flinkere til å regulere attraktive og mange nok tomter. Det er pågang etter tomter og folk som vil bygge, men ting har tatt tid. Ikke raskt nok Lufthamnsjefen mener at K. A. Aurstad AS må ta sin del av skylden for at tidsfristen nå er satt til nyåret. Entreprenørene har rett og slett ikke jobbet raskt nok, uttaler Ullaland. Anleggslederen for entreprenørene mener derimot at det er Ørsta kommune som er grunnen til de stadige utsettelsene. Han mener at kommunens behandling av saken har vært altfor treg. Solheim påpeker at mens rammetillatelsen for utbedringen ble gitt nesten med det samme, måtte de vente en stund på selve tillatelsen til å starte arbeidet. Mangler folk Leder for Næringskontoret i Ørsta, Martin Foldal, deler Myklebust sitt syn på tomteproblematikken. For å trekke til seg flere innbyggere må det bli mer effektivitet i reguleringen av bostedsareal, sier han. Foldal mener årsaken til dette ligger hos teknisk etat i kommunen. Det er for liten kapasitet og for få ansatte med tanke på den økte aktiviteten. Det er ikke flere ansatte i etaten i dag enn det var på 1980-tallet. Vi skulle egentlig starte arbeidet 15. mai i år, men fikk ikke gå i gang før 11. juni. Det førte igjen til at vi kom for sent ut med bestillingene våre. På denne måten fikk underleverandørene våre store problemer med å produsere alt innen tidsfristen, sier Solheim. Solheim sier likevel at samarbeidet mellom Avinor, som eier og driver flyplassen, og K. A. Aurstad AS har vært godt, på tross av de mange utsettelsene. Avinor har vært greie og sett litt mellom fingrene når det gjelder disse fristene, og har alt i alt vært en veldig positiv byggherre. Flere satsingsområder Til tross for utviklingen mener forsker Finn Ove Båtevik ved Møreforsking Volda at situasjonen er langt fra kritisk. Det er klart det kan være ille for Ørsta. Men det er ikke noe dramatisk som har skjedd over natten, sier han. At folketallet går litt ned skyldes ikke at kommunene gjorde noe feil i fjor. Det vi i dag ser er følgene av at det var lave fødselstall på syttiog åttitallet. Forskeren tror et mulig tiltak for å øke flyttingen til Ørsta og Volda kan være å fokusere på andre positive sider ved kommunene enn hva som finnes på arbeidsmarkedet. Hus og kultur Både Martin Foldal og Hans Olav Myklebust legger likevel vekt på at endringen i folketallet ikke er drastisk. Det vil være variasjoner fra år til år, sier Myklebust. Innbyggertallet har vært veldig stabilt de siste årene. Han tror derfor ikke at fjorårets nedgang er del av en ny trend. Det er ingen stor nedgang, men man må ikke lene seg tilbake og ikke tenke på tiltak for å hindre utviklingen, mener sjefen for Næringskontoret. Lang åpningskø Det hadde samla seg lang kø foran døra til den nye Elkjøpbutikken i Hovdebygda rett før den åpna klokka 7 torsdag morgen. Butikken er et av de største elektromarkedene på Nord-Vestlandet. En av kundene var Lina Auflem fra Ørsta. Hun kjøpte en vaskemaskin til dattera, og var en av de aller første til å passere kassa. Jeg synes det flott at det har kommet en så stor elektrobutikk til Hovdebygda. Jeg er lei av å reise til Moa, sier Auflem. At butikken havna mellom Volda og Ørsta synes hun bare var kjekt. Det er så mange butikker i Ørsta sentrum nå uansett, og det er jo ikke så langt å kjøre, sier Auflem. Voldning ny sjef i Utdanningsforbundet Cathrin Sætre (39) fra Volda blir ny sekretariatsjef i Utdanningsforbundet fra 4. februar Hun blir da leder for 220 personer i sekretariatet, og alle ansatte i fylkes- og lokallagene. Sætre er utdanna jurist, og har siden 2005 jobbet i Kunnskapsdepartementet. Hun etterfølger Hugo Hallum som sekretariatsjef. Vil ha Hovden som Nordfjord-flyplass Redaktør Bengt Flaten i nordfjordavisa Fjordingen skriv på leiarplass at ein bør droppe planar om ny flyplass i Nordfjord. Ørsta Volda Lufthamn Hovden er eit langt betre alternativ og når Eiksundsambandet opnar kan over menneske når Ørsta Volda lufthamn ferjefritt på under ein time, understrekar han. Egil Olsen-støtte på Facebook Ørsta-artisten Egil Olsen har fått sin egen støttegruppe på nettstedet Facebook etter at han ble frastjålet konsertutstyr, klær og kroner i kontanter. Støttegruppa oppfordrer nå folk til å gi 100 kroner hver, slik at Olsen kan få seg nytt utstyr og kan fortsette sin norgesturné. Olsen sier til NRK at han så langt har fått inn litt over 4000 kroner, og påpeker at mange fans har vært svært rause.

6 6 Næravisa fredag 16. november 2007 Vil ha TVNorge tilbake TVSunnmøre har sagt opp avtalen med TV- Norge og slutta frå 1. november å sende programma deira. Dette har sett sinna i kok hos fleire trufaste TV-sjåarar. JOHAN MELLE johan_melle@hotmail.com No skulle eg eigentleg ha sett Åndenes makt, sukkar Ingrid Greni medan ho blar gjennom dei få kanalane ho får inn på hybelen sin. Ingrid, som er student ved Høgskulen i Volda, er berre ein av mange som er rasande fordi dei ikkje lenger får sett TVNorge sine sendingar. Det er blitt ein radikal forskjel i TVSunnmøre sitt sendeskjema etter 1. november. Før hadde dei lokale sendingar 25 minutt per dag, medan resten var TVNorgeprogram. I dag produserer TVSunnmøre daglege sendingar på éin time. Nye sendinger starter kvar dag klokka og går i loop, som betyr at den same timelange sendinga sendast i 24 timer før det kjem ei ny sending. Det var derfor ei lite hyggjeleg overrasking som venta Ingrid Greni då ho sette seg ned foran TV en den 1. november. Eg forstod ingenting då eg vart møtt av ei lokalsending, seier ho. Eg forstår ikkje vitsen. Dei sender jo berre same sendinga heile dagen! Administrativ leiar i TV- Sunnmøre, Bente Haltbakk, fortel at dei har sagt opp avtalen Fiskerot i Rotevatnet Ørretbestanden i Rotevatnet har blitt så stor at det går utover størrelse og kvalitet på fisken. Effektiv kultivering og manglende fiske har skapt en kraftig ørretstamme, men få tiltak er satt i gang for å forvalte den. KRISTIN BØE boeek@hivolda.no For å forbedre kvaliteten kreves det kunnskap og interesse over tid, noe det er for lite av i dag, forteller Roger Nedreklepp, i Vilt- og Innlandsfiskenemnda. Dette er synd fordi Rotevatnet har stort potensial som fiskevann. Det ligger en mulig inntekt i salg av fiskekort hvis kvaliteten på fisken forbedres. Per i dag er det Volda Jeger- og Sportsfiskerlag som har det uskrevne ansvaret for kultivering og tilrettelegging av vassdraget Leder for fiskegruppa, Knut Magne Årseth forteller at det kan være behov for en driftsplan med en konkret ansvarsfordeling for å bedre forholdene i vassdraget. I dag er det bare ren entusiasme som holder forvaltningen SLUTT: Det er ikkje råd å sjå TVNorge med analog antenne lenger. med TVNorge for å kunne bruke heile sendeflata si til lokal-tv. Vi viser sendingane våre i loop slik at sjåarane skal kan sjå lokale sendingar når som helst på døgnet og når det måtte passe dei, forklarer ho. Haltbakk er fornøgd med at dei har fått utvida sendingane frå 25 minutt til ein time, og håper sjåarane vil finne dette TV-tilbodet betre enn det dei hadde med TVNorge. Ikkje imponerte Voldingen Ante Lundberg er ikkje enig i at det nye TV-tilbodet er bra, men han har ikkje noko imot lokalstoff i seg sjølv. Slikt stoff kan vere veldig interessant, men det er langt betre kvalitet på distriktssendingane til NRK, meiner Ante. TVSunnmøre sine sendingar er uengasjerande og inneheld oppe, forteller han. Manglende interesse Roger Nedreklepp sier at en forvaltningsplan kan være en god løsning for å fordele ansvar, men at dette ikke har blitt tatt opp i nemnda til nå. Dette skyldes nok en generell manglende interesse for innlandsfiske og Rotevatnet som en fiskeressurs i kommunen, forteller han. Det er grunneierne som har delt bruksrett på vannet, men det er ikke satt noe forbud for stangfiske for lokalbefolkningen. Allikevel er det hovedsakelig medlemmer av Volda jeger- og sportfiskelag som benytter seg av denne muligheten. Det faller seg derfor naturlig at det er laget selv som gjør en innsats for å holde en sunn fiskebestand, altfor mykje Ålesundsstoff. Han trur heller ikkje at strategien om å sende i loop vil skaffe fleire sjåarar. Det var nok lettare for TV- Sunnmøre å trekkje sjåarar til sendingane sine medan dei sendte TVNorge sine program, meiner Ante. Då blei det lett til at ein satt og såg lokalsendingane medan ein venta på nesteprogram. Både Ante og Ingrid meiner at TVSunnmøre bør finne på noko betre enn å sende éin time i loop heile døgnet, men det er ingen planar om å utvide sendingane. Med dei ressursene vi har i dag er dette det vi har planer om å produsere, forklarer Bente Haltbakk. Slutt på analogsendingar Dagleg leiar i Euronics, Hans ROTEVATNET: Mye fisk, men lite fiske. sier Årseth. Må redusere bestanden For å hindre parasittveksten og å bedre fiskens vekstvilkår, er det nødvendig å redusere bestanden av småørret. Vilt- og Innlandsfiskenemnda har tidligere utvidet retten til garnfiske i vannet, men til nå har ikke interessen for dette vært stor nok til å gjøre noe betydelig innhogg i fiskestammen. En grunn kan Illustrasjon: Johan Melle Kvammen, fortel at det har vore mange innom butikken og spurt om korleis dei kan ta inn TVNorge. Det mest populære alternativet er Riks-TV, ei digital mottakarboks som du kan ta inn TV-Norge og dei andre største kanalane med for ein fast månadspris. Kvammen fortel at salet av Riks-TV har gått som varmt kveitebrød dei siste dagane, og han reknar med å selge ennå meir. I 2010 stenger dei analoge antennesendingane og innan den tid må alle ha gått over til digital-tv, men Kvammen meiner det først er no folk har begynt å tenke på dette. Forøvrig er det ikkje berre sunnmøringane som mister TV- Norge. Bente Haltbakk fortel at TVNorge om kort tid vil forsvinne frå alle lokal-tv-stasjonane i Noreg. Foto:Kristin Bøe være at småørret med mark i kjøttet ikke er en særlig attraktiv trofé- eller matfisk. Fylkesmannen gir tilskudd til forvaltning og bedre utnyttelse av fiskeressurser til lokale lag og kommunetiltak, men dette krever en ferdig driftsplan. Nedreklepp mener det er grunneierne selv som må ta initiativ til en slik plan, spørsmålet er om det finnes interesse, tid og kapasitet nok. ØYRAELVA: Vill og vakker, men nesten fisketom. Foto: Dag Slettebø Katastrofal sesong i Øyraelva Laks- og sjøaurefisket i Øyraelva i år var katastrofalt dårleg. Leiar i Fiskegruppa i Volda Jeger- og Sportsfiskarlag, Knut Magne Årseth, fortel at den totale fangsten av både laks og sjøaure var på knappe 30 kg. Årset meiner ein driftsplan er det einaste som kan redde elva. DAG SLETTEBØ sledag@hivolda.no Ein må tilbake til 1997 for å finne dårlegare fangstresultat enn i år. Den gongen vart det ikkje tatt ein einaste fisk gjennom heile sesongen, fortel Årseth, som er ansvarleg for innrapportering av fangst til fylkesmannen. Han peikar på sesongen i 1999 som eit høgdepunkt. Det året vart det landa fleire hundre kilo laks i den vesle elva. Mellom 1999 og 2007 har fangsten variert litt, men med ein generell nedgang. Den same utviklinga gjeld for heile Møre og Romsdal. Stusseleg stamfiske Også stamfisket i Øyraelva var dårleg i år. Det vart tatt ein del laks, men berre éin hofisk. Den skal no strykast for rogn på klekkeriet i kjellaren på Volda ungdomsskule. Driftsplan naudsynt Årseth etterlyser ein driftsplan for elva. Ein slik plan vil dra grunnlinjene for den vidare kultiveringa, og truleg innebere krav om fiskekort og skriftleg fangstrapportering. For å søkje støtte frå fylkesmannen si tilskotsordning til fiskeformål, må driftsplan framleggjast. Om den ikkje kjem i gang, fryktar Årset at den anadrome fisken kan vere utrydda frå Øyraelva om få år.

7 Næravisa fredag 16. november Skaper større åpenhet Snart kan du sjekke på nettet hvilke andre interesser de folkevalgte og ansatte i Volda kommune har. Innen nyttår vil de fleste være å finne i det nye Styrevervregisteret. JULIE STRAND OFFERDAL offerdal@hivolda.no På nettadressen styrevervregisteret.no kan alle som vil gå inn og se hvilke andre verv og økonomiske interesser ordførere, avdelingsledere og lokalpolitikere har. Registeret er opprettet av Kommunenes Sentralforbund og åpnet i vår. Hensikten er å skape åpenhet rundt hvilke roller de ansatte og folkevalgte i kommunen har, og dermed unngå mistanke om dobbeltroller og inhabilitet. Det er frivillig for kommunens ansatte og folkevalgte å registrere seg. Gi litt tid Til nå er det over 200 kommuner som har åpnet for registrering, forteller pressekontakt i Styrevervregisteret, Hanne Lyngstad Solberg. Men registreringen går tregt, i hele Møre og Romsdal er det foreløpig bare to personer som står oppført. I og med at det nettopp har vært kommunevalg, må vi gi lokalpolitikerne litt tid til å få informasjonen de trenger for å registrere seg, sier Solberg. Vi har fått signaler fra mange kommuner om at registreringen vil skje innen nyttår. Volda i gang I Volda kommune er registreringen av ansatte og folkevalgte under arbeid. Vi har laget retningslinjer for hvordan registreringen skal foregå og hva som skal føres opp, sier rådgiver i næringsavdelingen Per Ernst Lundberg. I første omgang gjelder dette de folkevalgte, kommunens avdelingsledere og de kommunale saksbehandlerne med rett til å ta avgjørelser. Retningslinjene skal vurderes på kommunestyremøtet den 22. november, og registreringen vil trolig komme i gang raskt etterpå. Målet er at alle som gir sitt samtykke skal være registrert innen 31. desember, forteller Lundberg. Bare positivt Selv om dette er en frivillig ordning, regner han med at de fleste vil registrere seg. Jeg har ikke fått noen indikasjoner på noe annet. Selv ser jeg bare positive ting ved dette. I små bygder som denne har vi lite å skjule, sier Lundberg. Viktig med åpenhet Kultur- og næringssjef Gunnar Andenes har allerede registrert seg, som den eneste i Volda kommune. Jeg gjorde det med en gang jeg fikk høre om registeret, forteller han. Det er viktig med åpenhet rundt roller for å unngå lojalitetskonflikter. De mest garvede lokalpolitikerne i Volda kan jo ha ulike verv, det kan være bra med et verktøy for å holde styr på det, sier Andenes. Tregt i Ørsta Ørsta har foreløpig ingen personer registrert i styrevervregisteret. Saken har heller ikke vært oppe i kommunestyret, ifølge avdelingsleder i sentraladministrasjonen, Asbjørn Moltudal. POSITIV: Snart kan du gå inn på nettet og se hvilke andre styreverv og private interesser Per Ernst Lundberg og de andre i Volda kommune har. Det syns han er bare fint. Foto: Julie Offerdal Når du nevner det, så har jeg hørt om registeret. Det er mulig dette er mitt ansvar, men jeg kan ikke finne noe i saksdokumentene våre, sier Moltudal, og fastslår at det dermed er lite sannsynlig at det kommer noe vedtak i Ørsta om registrering før nyttår. SNART TILBAKE: Gunnar Andenes lover at biblioteket kommer sterkt tilbake over nyttår. Foto: Ingvild R. Ødegaard Fortsatt stengte bibliotekdører Da folkebiblioteket i Volda stengte dørene på ubestemt tid i mai, ble leseglade voldinger henvist til Ørsta. Et halvt år senere er situasjonen uendret, og ett bibliotek skal fremdeles dekke behovene til to kommuner. INGVILD RINDAHL ØDEGAARD oingvild@hivolda.no Ting har ikke endret seg siden mai, nei, sier Gunnar Andenes, kultur- og næringssjef i Volda kommune. Ombygging og utflytting ligger til grunn for at dørene har vært stengt i så mange måneder. Biblioteket i sin opprinnelige form eksisterer ikke per i dag, men vi har en liten filial på Omsorgssenteret hvor brukerne våre kan fjernlåne bøker, forteller Andenes. I tillegg har kommunen arrangert en gratis tur til Ørsta med minibuss for de som ikke kjører selv. Januar? Hvorfor tar det så lang tid? På grunn av ombyggingen er vi avhengige av anleggsbransjen, som er en travel bransje. Vi har ikke fastsatt en åpningsdato ennå, men satser på å åpne dørene for folk i januar. Ingen belastning Biblioteksjef i Ørsta, Birgit Barstad Sørheim, kan fortelle at de har merket stengingen, men at det ikke har vært noen belastning for dem. Vi har hatt flere voldinger enn normalt det siste halve året, men det har ikke vært noe økt trykk. Det er nok ikke alle som orker å ta turen hit kun for å låne bøker. Hva synes du om at Volda kommune faktisk bryter bibliotekloven? Det er en lei situasjon som ingen ønsker å havne i, men vi må jo bare gjøre det beste ut av det, sier Sørheim.

8 Dei etterl 8 Næravisa fredag 16. november 2007 Kamil Vavrousek mista sin barndomskamerat i snømassane. No har han berre skia hans igjen. ANDERS MYKLEBUST myklea@hivolda.no Søndag 4. mars 2007: Kamil Vavrousek (22) og Franta (21) er på topptur til Sylvkallen ved Standal. Dei to tsjekkiske barndomskameratane har i to år planlagt å gå på toppturar saman på Sunnmøre. Kamil er student i Volda, og endeleg har Franta tatt turen frå Tsjekkia for å kome på besøk. Dette er femte skitur på seks dagar. Bak seg har dei flotte turar, til Fingeren, Kolåstinden, Vallahornet og Blåtinden. Kolåstinden baud på nysnø. Fingeren kledde seg i pudder og blå himmel. I dag er vêret varmare og det er vind. Himmelen vekslar mellom sol og sky. På toppen bryt sola fram, men føret er isete. Vind frå Hjørundfjorden har gitt snøen eit lag isskare. Dei to kameratane startar nedkøyringa. Etter eit lite stykke bryt dei av frå den vanlege ruta og køyrer lenger inn på fjellryggen. Der er snøen betre. I botnen av fjellsida må dei skjære tilbake til den vanlege ruta. Lyset har blitt flatt og det er vanskeleg å få eit inntrykk av terrenget. Franta vil køyre først og sklir på tvers ned den bratte hellinga. Da går skredet. Det skjer utan lyd. Heile flaket lausnar. Kamil ropar for å advare Franta. Han snur seg, men det er for seint. Heile grunnen under Franta har lausna og han blir ført over ein kant. Bruddkanten er berre to meter frå der eg står. Eg tenkjer nokre få sekund, så køyrer eg ei rett linje ned. Eg ser ingen ting, og brått svevar eg i lause lufta før eg landar på ryggen. Liggjande ser eg opp i himmelen for å sjå om det kjem eit skred til, men berre nokre snøballar rullar over kanten. Treng hjelp 20 meter lenger nede finn Kamil staven til Franta stikkande opp av snøen. Kamil prøver å bruke ei ski til å grave seg ned til stave. Snøen er våt og tung. Etter fem minutt forstår eg at eg ikkje klarer å grave han fram åleine. Fram til det føler eg at alt har skjedd veldig fort. Brått svevar eg i lause lufta før eg landar på ryggen Tre meter Dei neste timane fram til kameraten blir funnen, er dei mest intense Kamil har opplevd i sitt liv. Han får ringt etter hjelp, og hjelpemannskap kjem etterkvart på plass. Franta blir til slutt funnen på tre meter djup. Truleg døydde han med ein gong av det sju meter høge fallet og trykket av snømassane som fall over han. Skredet var omtrent 200 meter breitt, 100 meter langt og hadde ein tjukknad på 50 centimeter. Det utgjer omtrent 3000 tonn snø. Vi hadde snakka om faren for skred Snakka om skred No er det over åtte månadar sidan den ulykksalige hendinga. Vi sit på hybelen til Kamil, som fortel villig om ulykka. Intervjuet gjeng føre seg på norsk, noko tsjekkaren beherskar godt etter fire år i Norge. Vi hadde snakka om faren for skred. Før Franta kom, snakka vi om tryggleiken. Han var meir redd en meg. Kva tenkjer du om at de ikkje hadde med spade, søkestang skredsøker? Det var ein stor feil. Men Franta visste om det, visste at eg SKREDULYKKE: Kamil Vavrousek har fortsatt skia som barndomsvennen brukte. Kameraten omkom då

9 Næravisa fredag 16. november atne skia Eg har blitt meir oppmerksam på farlege grenser. Viss eg køyrer fort i bilen, så tenkjer eg at no må eg roe ned. ikkje brukte det når eg stod på ski. Redningsmannskapet sa han uansett ville omkome. Men no skal eg kjøpe redningsutstyr. - Var de uforsiktige eller hadde de uflaks? Eg har tenkt over det 1000 gonger. Vi valte å gjere nok farleg, og det skjedde ei ulykke. Samtidig så lever mange heilt ufarlege liv, men likevel er uheldige. Eg tenkjer at vi som har så mykje, vi må utfordre livet. Men folk som opplev svolt eller krig, treng ikkje utfordre livet meir enn kva situasjonen deira er. Meir forsiktig Den unge tsjekkaren fortel om at han og Franta dei siste åra hadde funne si interesse. Når du er 14 år, så ombestemmer du deg heile tida for kva som er viktig. Ei veke er du oppteken av capsar, neste veke ei jente. Vi var blitt meir vaksne og hadde i fleire år vore inne på eit emne, nemleg fjellet. Viss ein elskar fjellet og dør der, så er det kanskje ein bra plass å døy. Franta var veldig veldig glad i fjellet. Kjem du til å stå meir på ski? Ja. Eg vil ha det artig med ski, men roe ned mengda. Eg og Franta åt frukost, stakk rett på ski og var der heile dagen, kom heim igjen og sov. Slik var det kvar dag. Kamil trur han og kjem til å vere meir forsiktig. Viss han må velje mellom å køyre ei linje som er bra men farleg, og ei sikker men kjedelegare linje, så vil tsjekkaren velje det sikre alternativet. Eg har blitt meir oppmerksam på farlege grenser. Viss eg køyrer fort i bilen, så tenkjer eg at no må eg roe ned. Er livet mykje annleis no etter ulykka? Eg prøver å tenkje framover. Ikkje gløyme det som skjedde, men samtidig ikkje leve i det som var. han vart tatt i skred då dei var på veg ned Sylvkallen i Ørsta. Foto: Anders Myklebust

10 10 Næravisa fredag 16. november 2007 Hjartevarme frå Hjartekråa I desse dagar er det duka for utstilling i Kornberghuset i Volda sentrum. Utstilligslokalet går under namnet Hjartekråa. Arrangørane er Gnisten dagsenter, og med seg på laget er fleire kunstnarar. Brukarane frå Gnisten stiller ut keramikk som dei har laga. ISELIN N. ØVRELID oevrelid@hivolda.no Gnisten dagsenter er eit tilbod for dei som slit psykisk. Der kan dei møte andre som er i liknande situasjonar og dele erfaringar. Her får dei også ta del i ulike aktivitetar. Hjartekråa er ein del av eit større prosjekt der brukarane på sikt skal utvikle kompetanse innan keramisk arbeid. Brukarane får dessutan byggje nettverk og skape større openheit om psykiske vanskar. Guri Nevstad Vatne som er prosjektleiar fortel at dei brukte nesten to år på å fikse kjellaren på Gnisten, og at det til slutt vart ein keramikkverkstad. Brukarane av Gnisten får gjennom Hjartekråa knyte kontaktar med ulike kunstnarar og dette betyr svært mykje for dei, seier ho. Kunstnarane som stiller ut denne gongen er Aina Molskred Kragset, Marit Sundgot Molskred og Laila Kvalsund Solhaug. Kjekt og lærerikt Liv og Heidi er to av brukarane på Gnisten. Dei tykkjer at å få arbeide på Hjartekråa er veldig kjekt og lærerikt. Vi vert tryggare på oss sjølve, og når vi meistrar oppgåvene så gir dette oss sjølvsagt betre sjølvkjensle. Dessutan er det jo ekstra artig når nokon kjem innom og kjøper noko av det vi har laga. Det gir oss på ein måte eit kick. Inspirasjon Heidi seier ho hentar mykje inspirasjon frå andre utstillingar og messer. Når vi får fare på turar saman får vi også mykje inspirasjon. Det er veldig lærerikt. Så har vi også keramikaren vår Rolf Vatn. Han er ein kompetent fagperson som har lært oss mykje. Det han gjer smittar over på oss. Det viser kanskje att på mange av produkta våre, fortel ho. Hjartet er til dømes ein ting som ein ser mykje av på keramikkprodukta. Liv tykkjer dei har fått mykje gode responsar frå dei som har vore innom. Dei seier det er mykje fint her i butikken. Guri Nevstad Vatne meiner at det mest positive må SATSAR PÅ MANGE BESØKANDE: F.v. Guri Nevstad Vatne saman med Liv og Heidi som er to av brukarane på møtestaden Gnisten. Dei håpar at mange stikk innom Hjartekråa. Foto: Iselin N. Øvrelid likevel vere når brukarane får positive tilbakemeldingar frå kunstnarar som kjem innom. Nyttig Liv og Heidi er begge einige om at tilbodet der dei får stille ut produkta og selje dei, er ein fin Slik unngår du vinterdepresjonen Gruar du deg til vinteren kjem for fullt? Eller kjenner du nokon som gjer det? Kanskje er du ein av dei som plagast med vinterdepresjonar. Tov Are Lia som er spesialist i psykiatri ved sjukehuset i Volda fortel korleis du skal unngå plagene. ISELIN N. ØVRELID oevrelid@hivolda.no Månadene oktober til og med desember er den mørkaste tida i året. For mange er denne perioden prega av depresjonar og angst, først og fremst på grunn av at dagane vert fortare mørke. Spesialist i psykiatri ved sjukehuset i Volda, Tov Are Lia, fortel at mykje lys er ei svært viktig kjelde for å unngå å verte råka av ein vinterdepresjon. Ver aktiv, gå ut når det er lyst, spis sunt og pass på å ikkje snu døgnrytmen. Legg deg til rett tid og ikkje sov utover heile dagen. Stikkordet her er måtehald. Gjer sjanse til å gjere noko nyttig. Vi kjem oss ut og slepp å sitje inne i ein sofa og drikke kaffi, ler Heidi. Liv fortel at det har vore ein del folk innom butikken den siste veka, men dei vil gjerne ha meir besøk. også ting du likar på fritida som gir deg glede og energi. Det er viktig å få positive impulsar, seier han. SAD Seasonal Affective Disorder er det som vi på norsk kallar vinterdepresjon. Karakteristisk for lidinga er depresjonar som stadig kjem att, og som tek til då året er på sitt mørkaste. Mange slit ofte med depresjonar heilt fram til mars. Dei som lid av vinterdepresjon har ofte ein tendens til å sove lenger om morgonen, kjenner eit auka behov for søtsaker og opplever å ha auka appetitt. Ein folkesjukdom Angst og depresjonar har vorte karakterisert som ein folkesjukdom. Tov Are Lia seier seg ikkje ueinig i det. Ja, når veldig mange menneske har desse plagene kan vi kalle det ein folkesjukdom, men det må vere ein omfattande sjukdom med store konsekvensar. Alle kan verte deprimerte dersom presset vert stort nok. Framtida For dei som enno ikkje har vore innom utstillinga er det framleis mogeleg fram til laurdag 24. november. Vi har ope alle dagar bortsett frå søndagar fortel Heidi og Liv. Brukarane er fast bestemte på at Hjartekråa skal Fleire unge vert råka Stadig fleire unge vert råka av angst og depresjonar. Lia meiner at auka tempo i kvardagen kan vere ein grunn til det. Presset og forventingane ein har til seg sjølv er kanskje større enn tidlegare. Kanskje er ein også meir oppteken av å vere vellukka. Ulike aktivitetar som ein prøver å nå over ein kvardag vert stadig fleire. Fjernsyn, data, spel, sport osv. Korleis støtte Korleis kan ein støtte familie og vener som fortel at dei slit med angst og depresjonar? Det viktigaste må vere å snakke med dei og lytte til dei. Det er ikkje alltid så lurt å gi mange råd, men ver til stades og ikkje ver redd, seier han. Det er viktig å hugse på at ein depresjon kan vise seg på andre måtar enn at ein er trist og lei. Det kan vere veldig individuelt korleis ein taklar problem. Behandling Lia har ein spesiell lyslampe på kontorpulten sin. Ein halv time vidareførast etter prosjektslutt. På dagsenteret er det folk frå alle samfunnslag og i alle aldrar, og når dei får ta del i meiningsfulle aktivitetar som Hjartekråa gir dette personleg utvikling, avsluttar Guri Nevstad Vatne. PASS PÅ: Det er viktig å få nok lys i dei mørkaste månandene, seier Tov Are Lia som er spesialist i psykiatri. Foto: Iselin N. Øvrelid med lysbehandling om morgonen verkar bra på mange pasientar, seier han. Lia understrekar også at den kjende lykkepilla som er ein type medisin mot depresjon ikkje gjer deg lykkelig slik som du kanskje trur. Ingen vert lykkelig av lykkepiller, avsluttar han.

11 Næravisa fredag 16. november Skiller seg vertikalt ut Volda er en tradisjonell vestlandsk bygd, hvor de fleste hus har liggende panel, men det er faktisk en god del hus i Volda som bryter med denne gamle vestlandstradisjonen. Disse husene har noe så østlandsk som stående panel. TORSTEIN S. THRONDSEN throndse@hivolda.no Volda er et sted som er preget av hus med liggende panel. Allikevel er det hus som skiller seg ut. Noen steder skiller de seg ikke ut en gang. Hus med stående panel står samlet i gater som Nytun rett bak Høgskulen i Volda. Røysbakken 26B er et av husene med stående kledning som derimot er omringet av hus med liggende panel. Aldri tenkt på Huset som ligger mellom Eurospar og ungdomskolen er presset inn i et hjørne av de andre husene, men saken er at eieren, Jon Steinsvik (72), aldri har gitt det stående panelet en tanke. Dette var ikke noe jeg la merke til da jeg ble vist tegningene fra arkitekten da huset ble bygd i 1981 Dårlig laftetømmer Årsaken til at det hovedsakelig er liggende panel på husene i Volda er gammel. Arkitekt Bjarne Sørheim opplyser at det er konstruksjonen bak selve panelet, bæresystemet, som er årsaken. Bæresystemet er annerledes på Vestlandet enn i østligere deler av landet, hvor godt laftetømmer førte til at man kunne sette opp panelet stående. På Vestlandet har man aldri hatt like godt laftetømmer. Derfor hadde man vertikale støtter som støttet opp veggen. Da var det mye lettere å feste liggende panel på disse støttene enn å legge på stående panel. LIGGENDE PANEL: I Halkjelsgata nede i Volda sentrum har de fleste trehus liggende panel. Foto: Torstein S. Throndsen STÅENDE PANEL: Huset til Jon Steinsvik i Røysbakken er et av husene i Volda som har stående panel. Til forskjell til de fleste andre hus i Volda. Foto: Torstein S. Throndsen Fuktskader Utskiftning ved fuktskader har dessuten vist seg som en fordel ved liggende panel. Det fuktige klimaet i Volda sørger ofte for fuktskader. Fuktskadene forplanter seg nedenifra og oppover i panelet. Når skaden først er skjedd, behøver man ved liggende panel bare å skifte ut de få panelborda som er skadet, istedenfor hele panelet på huset hvis det hadde vært stående. For Jon Steinsvik har dette derimot ikke vært noe problem. Jeg har aldri skiftet ut panelet. Oljebeisen har holdt godt nok. Jeg har bare beiset huset to ganger siden Vakkert med stående Bjarne Sørheim sier at mesteparten av husene han har tegnet i Volda har stående panel. Det gjør han vel vitende om at han bryter med vestlandsk tradisjon. Etter å ha jobbet over 33 år i Trøndelag, hvor det for det meste er stående kledning, synes jeg at stående gir mer karakter i strukturen til et hus enn hva liggende kledning gjør. Det gir en vakker struktur hvor lys, farger og skygger kommer fram på en god måte. Sørheim legger til at han ikke ser noe problem med å bryte den vestlandske tradisjonen med liggende panel, spesielt med tanke på at flere store og offentlige bygg i Volda har stående panel. Filmklubben flyr atter en gang En ny filmklubb er i ferd med å reise seg. Bra film skal få Volda på kino. JON ROBIN HALLE halle@hivolda.no Volda og Ørsta filmklubb ga seg høsten Det har også eksistert en annen filmklubb i Volda, Volum filmklubb. Men også den stanset opp. Nå er planlegningen av en ny filmklubb i full gang. Arbeidet, som ble startet opp av Trygve Nielsen for tre-fire uker siden, er godt i gang. Interessen hittil har vært stor og mange har skrevet seg på mailing-lista, sier Stein- Christian Fagerbakken og Frode Munkhaugen, medlemmer av det foreløpige styret. Åpent og variert Filmklubb og lignende tilbud i Volda har tradisjonelt trukket til seg mest studenter, men styremedlemmene understreker at alle filminteresserte i Voldaområdet er mer enn velkomne som medlemmer. Prisen på medlemskap kommer antagelig til å ligge på 70 kroner per semester og 40 kroner per filmvisning. Stedet blir Volda Filmteater. Hva slags filmer som vil bli vist er uklart, men klubben satser på et variert program og håper å kunne vise filmer folk ikke har sett. Medlemmene vil også få et ord med i laget. Det mangler ikke på ambisjoner. Vi går for 3000 medlemmer, erklærer Munkhaugen. Jeg er strålende fornøyd hvis vi får 500 medlemmer, svarer OPTIMISTISKE: Fagerbakken og Munkhaugen håper på stor oppslutning. Foto: T.S.Throndsen Fagerbakken. Én film i uka Fagerbakken og Munkhaugen mener at gamle Volda og Ørsta Filmklubb hadde en litt kjedelig og smal profil og de selv vil ikke gå i samme fella. Planen er å starte opp filmvisning så fort som mulig rett over jul. Målet er å vise én film i uka. I mellomtiden oppfordrer guttene alle interesserte til å ta kontakt på ludoking@gmail.com, det trengs både medlemmer og folk i styret. Kom på den første visningen i januar, det er 70 prosent sjanse for at Leonardo di Caprio kommer, lover Frode Munkhaugen. Den som kommer, får se...

12 12 Næravisa fredag 16. november 2007 Forberedt til tide Julehandelen når nye høyder. Ferske prognoser fra Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) anslår at vi aldri har handlet for mer enn vi kommer til å gjøre i desember i år. Handelsstanden i Ørsta og Volda bekrefter inntrykket og butikkene fyller opp varelagrene til jul. EIRIK RØE roeeirik@hivolda.no KRISTINE N. SKEIDE skeidek@hivolda.no redusert handelslekkasjen til Moa. Castberg vedgår at dette har ført til færre folk i gågata, men hevder samtidig at noen butikker også kan fortelle om blomstring i handelen. Han informerer videre at Amfisenteret vil holde åpent fra i desember. For første gang vil det også bli holdt søndagsåpent helga før jul, noe som ikke vil være tilfelle i Volda. Tror du Amfi-senteret vil tape på at Volda får vinmonopol på plass til jul? Nei, jeg ser ingen grunn til at det skal skje. Jeg mener det er litt for enkelt å peke på polet som en enkeltstående årsak til at voldinger kommer hit for å handle. ENGASJERT: Det er viktig å ivareta Volda som handelssenter, mener leder i handelsforeningen, Sissel Andenes. Foto: Eirik Røe Tallene viser at folk i Møre og Romsdal i gjennomsnitt vil bruke 3000 kroner på årets julehandel. Det er over prognosene på landsbasis og en økning på 7,4 prosent i forhold til fjoråret. Utvidet åpningstid er et viktig tiltak for at handelsnæringen skal få størst mulig utbytte av kjøpeiveren. Når jeg snakker for handelsstanden har jeg ett stort ønske, nemlig at alle butikkene i Volda og Ørsta har en felles åpningstid som kundene kan forholde seg til. Det sier leder i Volda handelsforening, Sissel Andenes. I Volda prøver vi så godt det lar seg gjøre å koordinere åpningstidene blant medlemmene i handelsforeningen. Dette er imidlertid ikke alltid like enkelt. Vi har over 40 medlemmer som representerer ulike bransjer. Utvidede åpningstider koster penger og ikke minst krefter, men det er viktig at alle jobber med samme mål for øye Andenes innrømmer at handels- standen i Volda fikk merke økt konkurranse fra Ørsta under fjorårets julehandel. Det har også preget helgehandelen, og ført til noe tap i den totale omsetningen. Nå håper hun derimot at åpningen av Vinmonopolet vil bidra til gledelige salgstall i årets julemåned. Det er viktig at voldingene ivaretar Volda som handels- senter, og vi skal gjøre det vi kan for å gi kundene et best mulig i tilbud i førjulstida. Til kundene kan jeg si at mer handel gir større og bedre utvalg. Høy omsetning Sven Castberg var tidligere leder for sentrumsforeningen i Ørsta. Han sitter nå i markedsrådet for Amfi-senteret, som huser flesteparten av de tidligere sentrumsbutikkene. Castberg tror på en økning i den totale omsetningen, og spår at desember neppe blir noe unntak. Amfi-senteret og Ørsta Torg utgjør til sammen et rikt handelstilbud, og har definitivt Stor vekst i detaljhandelen HSH forventer gjennomgående sterk vekst i detaljhandelen i forbindelse med årets julehandel. Spesielt gjelder dette handel med sportsutstyr, hvor det forventes en omsetningsvekst på 14 prosent i forhold til Monica Hjellen Haugland hos Sport1 i Volda kan fortelle at butikken selger spesielt mye ski og annet vintersportsutstyr på denne tiden av året. Hun sier også at Sport1 ikke har merket så mye av den økte konkurransen, og peker på servicetilbudet som en viktig årsak til dette. Også butikkhandel med bøker og papir vil ifølge prognosen oppleve stor vekst i desemberomsetningen. Sven Castberg eier i tilegg leketøysforretning og bokhandel på Amfi-senteret. Han er langt fra overrasket. Jeg overdriver ikke når jeg anslår at en tredjedel av totalomsetningen på Libris dekkes av de fem siste ukene i året. Mitt inntrykk er at kundene de siste ukene før jul ikke tenker pris i det hele tatt. JU(BE)L I DESEMBER: Sven Castberg har store forventninger til årets julehandel på Amfi-senteret. Foto: Kristine N. Skeide TIDLIG JUL: I butikken Fryd på Amfi-senteret er jula allerede godt i gang. Dekorasjoner og julepynt er også å finne rundt om i senteret forøvrig. Foto: Kristine N. Skeide

13 Næravisa fredag 16. november nes julehandel Jul i tide og utide På kjøpesenteret Amfi i Ørsta er juledekoren allerede på plass. I Volda lar julepynten vente på seg. Tradisjonen tro må voldingene vente på jul til siste helgen i november. Jula kommer stadig tidligere. Allerede i månedsskiftet september/oktober var julegodt og marsipangriser på plass i butikkene. Det er ikke bare julegodteriet som kommer tidlig, også julepynt og julegaver finner plass i butikkene flere uker før julemåneden. Mandarinar til jol? DAG SLETTEBØ sledag@hivolda.no -Mandarinar får du ikkje tak i her, seier butikksjef på Eurospar Volda, Preben Wilhelmsen. Men klementinar bugnar det av i fruktdisken hans. Også på Coop Mega står det fulle kasser med klementinar, medan mandarinane ikkje er råd å finne. Årsaka er at importen av mandarinar til Noreg tok slutt for omlag 20 år sidan. Disponent i Bama Ålesund, Kristian Ekornås, fortel at dei ikkje leverer mandarinar til nokon av sine kundar, men det går an å spesialbestille mandarinar privat gjennom Bama, forsikrar han. Det var i 1902 at ein prest frå Amfi-senteret i Ørsta feiret ett års jubileum i starten av november og valgte allerede da å sette i gang med juledekorasjonene. I Volda har det vært vanlig å vente med den store markedsføringen av julen til slutten av november. Sissel Andenes tror ikke kundene har behov for jul i november, slik vi kan se i de store byene. Her får hun støtte fra ansatte i sentrumsbutikkene i Volda, som mener julen kommer tidlig nok. Det er tradisjon at det virkelige startskuddet for julesalget går etter at julegrana er tent, sier daglig leder hos Euronics, Hans Kvammen. Algerie, Pierre Clément, klarte å krysse mandarinen med ei frukt som heiter pomerans og skapte dermed klementinen. Då klementinen kom til Noreg i 1963, vart den raskt populær og pressa etterkvart mandarinen ut av marknaden. Hovudårsaka til at klementinen slo så bra an i Noreg er at den er stort sett steinfri. Julefryd I interiørbutikken Fryd på Amfi er butikken pyntet til jul. Både nisser, engler, lys og julekuler har funnet sin plass i hyllene. Sortimentet er kjedestyrt og nå før jul er vel omtrent 70 prosent av alle varene våre juledekorasjoner og julegaver, forteller Robert Seibt i butikken. Meningene om den stadig tidligere julemarkedsføringen er delte blant folk flest. På et bord ved sentrets bakeri sitter en gjeng eldre damer og nyter formiddagskaffen. Alle er de enige om at jula kommer alt for tidlig, og at butikkene bør vente til tidligst første desember. Mannen på nabobordet er ikke like kritisk og mener butikkene får styre dette selv. Planlegger jul i april Her er julehandelen allerede godt i gang. Folk er ute i god tid med kjøp av julevarene, konstaterer butikk sjef for begge Rema-butikkene i Volda, Birger Løken. Han tenkte på jul allerede i april da årets julevarer ble bestilt. Nå fyller Løken butikkene på Spinneriet og Rotset med både svineribbe, pinnekjøtt og lutefisk til sultne voldinger. KLEMENTINAR fyller opp fruktdisken i jola, mandarinar må spesialbestillast. Foto: Dag Slettebø

14 14 Næravisa fredag 16. november Eliteserien er målet Line Sørensen Hagen (16) blir omtalt som ett av de største håndballtalentene i sin årsklasse i region Midt-Norge. Nå har hun kuttet ut fotballen for å satse alt på håndball. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Målet er å se hvor langt jeg kan nå, og komme så langt som mulig. Jeg vil drive med håndball så lenge jeg kan, og håper å få spille i eliteserien etter hvert. Landslaget er en fjern drøm, forteller Volda/Ørsta-spiller Line Sørensen Hagen, som allerede nå har målene for framtiden klare. TALENT: Line Sørensen Hagen blir omtalt som ett av de største håndballtalentene i region Midt-Norge. Målet for framtiden er å få spille i eliteserien. Foto: Anita Haugland Multitalent Medspillere beskriver håndballjenta som et multitalent. Idrettskarrieren startet på fotballbanen, og en god del timer i langrennssporet har det også blitt. Dette er det imidlertid slutt på nå. Framover er det kun håndballen som teller for den aktive Volda-jenta, som til daglig går første året på allmennfaglinja ved Volda videregående skole. Line Sørensen Hagen er usikker på tidspunktet for sitt første kast på håndballbanen, men siden starten har det gått jevnt oppover for det unge talentet. Tar all tid Line spiller på hele tre lag, og sju treninger i uken og reising halve landet rundt på kamper i helgene, er dermed hverdagen for den ivrige venstrebacken. I tillegg har hun flere ganger blitt tatt ut på regionale landslagssamlinger. Jeg har nettopp sluttet å spille fotball, så nå er det håndball året rundt. Det er stort sett bare det jeg har tid til, sier det ambisiøse talentet. Med Jenter 16 spiller jeg i regionserien og interregionserien. Jenter 18 spiller også i regionserien i sin klasse, og damelaget spiller i tredje divisjon. Derfor blir det ofte turer til både Oslo, Bergen og Trondheim for å spille kamper, sier Sørensen Hagen til Næravisa. Landslaget er drømmen Et veldig godt miljø med mange gode venninner, er en av grunnene til at Line har valgt å satse for fullt på håndballen. Flere av vennene mine spiller også håndball, og det er veldig kjekt. Nå har vi også fått ny trener på damelaget, Vaso Kujacic, som er veldig flink. I tillegg har vi et samarbeid med Tertnes eliteserielag, som gjør at deres trener, Lars Riis Ellingsen, kommer og trener oss en gang i måneden, forteller hun. Om et par år må Volda/Ørsta håndball sannsynligvis klare seg uten Sørensen Hagen. Da er hun ferdig med videregående, og klar for å prøve seg på nye håndballbaner. Jeg har har ikke noe favorittlag i eliteserien som jeg ønsker å spille på mer enn noe annet. Men når jeg er ferdig med videregående håper jeg å kunne flytte til enten Oslo eller Bergen og finne meg et lag å spille på der. Uansett hvor jeg havner, skal jeg i alle fall fortsette å spille håndball, avslutter Line Sørensen Hagen. Fotball og spa med de store gutta I forrige uke var keepertalentet Ørjan Håskjold Nyland sammen med Rosenborg på treningsopphold i Valencia, i forbindelse med Champions League. ANITA HAUGLAND hauglana@hivolda.no I følge voldingen har han fått gode tilbakemeldinger fra både spillere og trenere. Gutta i nord tok ham godt imot i spillergruppen. Jeg har hatt det veldig i fint, det har vært en utrolig fin opplevelse, sier en begeistret Ørjan. Fine dager Vi startet dagene med frokost klokka 0900, og deretter var det trening, forteller stortalentet. Videre var det lunsj før enda en treningsøkt stod for tur. Etter middag klokka var det fritt fram til å ta spa, spille golf og tennis, eller andre ting de hadde lyst til. Nivået på treningene var jamt over litt bedre enn treningene på Hødd, men det sier seg nesten selv, konkluderer unggutten. Beste minne 17-åringen fikk også sitte på benken da Rosenborg spilte mot Valencia på storslåtte Mestalla stadion. Det var gøy å se at Rosenborg rett og slett rundspilte motstanderne, forteller keepertalentet. I følge han selv var dette det største minne fra hele oppholdet. RBK eller Hødd? Verken Nyland eller trener for Hødd, Sture Fladmark, vil si noe mer konkret om kontrakt med Rosenborg eller Hødd. Tidligere i høst var han og trente med RBK, og da fikk Ørjan beskjed om at de ville se videre. Det har de gjort nå, men vi har ikke hørt noe mer, forteller Fladmark. Hødd er nå i forhandlinger med både Nyland og Kim Deinoff. Vebjørn Skeide har allerede signert som keeper for klubben. Konklusjonen er at keeperspørsmålet i dag er åpent, sier Hødd-treneren. Jordnær Selv om fotballspilleren nå har fått gode erfaringer sammen med de store, er han fortsatt fornuftig. På spørsmål om han skal fortsette skolegangen dersom turen går til Trondheim, er han ikke sein om å svare: Jeg må gå på skole, ellers har jeg ingenting å falle tilbake til om jeg skulle bli skadet o.l. TRENINGSOPPHOLD: Ørjan H. Nyland fikk en flott uke sammen med Rosenborg i Valencia. Foto: Anita Haugland

15 Næravisa fredag 16. november Ubeskrevet trenerblad Hovdebygdas a-lag i fotball satser friskt og uortodokst når de ansetter 25-åringen Jo Harald Grimstad som trener. Han er uten tidligere trenerutdannelse eller erfaring, men er et velkjent ansikt i voldafotballen. PER STRAUME straume@hivolda.no Grimstad har ikke skrevet under på kontrakten som har en varighet på ett år enda, men han har gitt et muntlig ja til styret i Hovdebygda fotball. Sportslig leder Svein Sæbønes meddelte Næravisa at det kun er formaliteter som gjenstår, og at Grimstad vil undertegne i løpet av de neste dagene. Naturlig ledertype Jeg ser virkelig fram til å ta fatt på denne oppgaven, og tror det kan bli et interessant og lærerikt år. Det at jeg aldri har trent et lag før og er i mangel av offisiell trener utdannelse tror jeg ikke skal by på store problemer. For meg faller det naturlig å ta styringen i ulike sammenhenger når jeg er blant folk, lederrollen er en rolle jeg føler meg komfortabel i. Det er egenskaper som jeg vil dra nytte av i trenergjerningen, sier Grimstad. FERSK TRENER: Jo Harald Grimstad er en ferskis innen trenerrollen. Nå skal han lede Hovdebygdas a-lag. Kjent i miljøet Den nye treneren i Hovdebygda er ikke ukjent med klubben og a- laget. I 2002 meldte han overgang til klubben og spilte der helt til han høsten samme år flyttet til Trondheim for å studere. Der ble han i fem år, men i sommerferiene har han vært hjemme og bidratt på banen for a-laget. På grunn av et skademareritt har Grimstad imidlertid kun bidratt med 25 kamper i den røde trøya. I sommer flyttet han hjem igjen til Volda, men er fremdeles plaget med en skade som gjør det uaktuelt for han å snøre på seg fotballskoene og løpe ut på Hovdebygda stadion på en god stund. Når jeg er i den situasjonen at jeg ikke kan bidra ute på banen, setter jeg stor pris på at jeg får gi mitt bidrag fra sidelinjen. Derfor var det utrolig smigrende å få forespørselen fra styret om trenerjobben, medgir Grimstad. Fotballfaglig innsikt Da Næravisa snakket med sportslig leder Svein Sæbønes kunne han fortelle at de er tilfredse med å ha avklart trenerspørsmålet i god tid før neste sesong, og at de er veldig fornøyde med den løsningen de har fått til. Jo Harald har vært en del av fotballmiljøet i bygda i flere år, og vi vet at han er godt likt. Det er også en fordel at han kjenner en god del av spillerne fra før, og nyter respekt i spillergruppen. Tatt det i betraktning ser vi ingen problemer med å la en såpass ung mann få et slikt ansvar, sier Sæbønes. Videre Foto: Per Straume mener han at Grimstad er kvalifisert for oppgaven gjennom den fotballfaglige innsikten han sitter inne med. Hovdebygda har de siste årene slitt med en tynn spillerstall og til tider dårlig treningsoppmøte. Dette er en trend Jo Harald Grimstad nå vil snu. Jeg ønsker å skape entusiasme rundt laget, og få på plass en bred spillerstall slik at vi kan hevde oss i 5. divisjon. Og lykkes jeg med det kan man aldri utelukke opprykk, avslutter Grimstad. Lokale kunstentusiastar på Sanitetshuset Kvar måndagskveld samlar ein gjeng kunstinteresserte voldingar og ørstingar seg i Sanitetshuset i Volda for å dyrke hobbyen sin: måling. Til saman utgjer dei Fargeklatten måleklubb. JOHAN MELLE johan_melle@hotmail.com Klokka seks måndagskveld møter dei lokale amtørkunstnarane opp med penslar og lerret på slep, men startar ikkje å rigge opp målesakene riktig enno. Ikveld tek økta til i sofakroken. Det er månadsmøte, og då set gjengen seg ned i stua for å diskutere diverse saker over ein kopp kaffe og litt kake. Ein klubb i vekst Klubben har blomstra sidan han starta opp hausten Den gongen var det fem medlemmar - idag er det tretten. Ei av dei som har vore med sidan starten er Gunn-Tove Strømmen. - Eg var utruleg lykkeleg over å bli invitert med, fortel klubbveteranen, som har interessert seg for måling i ei årrekkje. Ho synest biletkunst opnar for nye og spennande måtar å uttrykkje seg på. - Med eit bilete kan ein uttrykkje ting ein ikkje kan seie, meiner ho. - Dei som ser biletet står òg fritt til å sjølv oppleve kva biletet seier. Gunn-Tove stortrivest og synest det er fin kjemi mellom alle saman, sjølv om kjønnsfordelinga er littegrann skeiv. - Her er mest damer, men det er vel typisk for dei fleste måleklubbar, ler ho. - Men vi er likevel ganske heldige som har såpass mange mannfolk som vi har. Eg trur fordelinga er betre her enn fleire andre stader. Ikkje berre fjell og elgar Inne på måleromma er resten av gjengen i full sving. Og det er slett ikkje berre fjell og elgar det går i her. - Elg i solnedgang? Ånei! Her er det nok litt forskjellig, smiler Sonja Skjønberg. Alle har kvar sin eigendommelege stil, men det er éin ting som går igjen hos mange av målarane: natur. - Ja, det er mykje naturmotiv her, men alle har også sine svært ulike tolkingar av naturen, meiner Ivar Ulvestad. Han er det ferskaste medlemmet i klubben. Opprinneleg er han frå Volda, men har budd i Oslo i 35 år før han nyleg valde å flytte tilbake. - Eg vart svært godt motteken av alle saman, seier han. - Det er flott med ein plass du kan gå for å drive med det som er lidenskapen din. Gode på tilbakemeldingar - Kva syns de? spør Sonja, og held opp biletet sitt. Dei andre studerer det ferske verket med interesserte blikk. - Eg trur kanskje du kan forandre litt på bakgrunnsfargen. Han er litt for lik forgrunnen, meinar Ivar. Sonja nikkar. - Dette må eg prøve ut, seier ho. Etter ei kort stund er ho ferdig og held opp måleriet for ei ny evaluering. Dei andre smiler. Dette syns dei vart mykje betre. - Vi er veldig flinke til å rose og oppmuntre kvarandre her, forklarer Ivar. Han meiner at å vise kvarandre bileta sine og kome med tilbakemeldingar er noko av det som gjer klubben så bra. Men Ivar er klar på at klubbfellene legg meir vekt på oppmuntrande og konstruktive tilbakemeldingar enn streng kritikk. MÅLEGLADE: Sonja Skjønberg og Geir Grimstad Foto: Johan Melle Snart utstillingsklare For tida er det utstilling som står i hovudet på dei fleste av klubbmedlemmane. 1. og 2. desember skal dei nemleg ha ei fellesutstilling på Bjørdal Bil saman med Maskerade, måleklubben i Ørsta. Klubbens leiar, Jann Gjerde, understreker at sjølv om det er ei salsutstilling er hovudmotivet først og fremst å få vise fram det dei har laga. - Vi er jo amatørar alle saman, men det er likevel fint å føle at vi utviklar oss og dette vil vi også få vise fram, forklarer Jann. Han legg likevel ikkje skjul på at det er godt både for motivasjon og sjølvtillit å få selgt eit bilete. - Felles for alle i klubben er at vi brenn for kunst. Ikkje berre i den forstand at vi likar å måle, men at vi også er genuint interesserte i biletkunst, avsluttar han.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er tilbake i februar Edle dråper Mot helg Har du noen gang tenkt på hvilket ord det kan være som de fleste i verden forstår? I det minste i den vestlige verden da. Skulle jeg tatt en tipp, ville forslaget falt på alkohol. (Legg gjerne til en kong foran hvis du vil). Ta en smak på det ordet, bokstavelig talt. Det er rett og slett kun alkohol som kunne hatt et navn som alkohol. Det samme gjelder forresten med ordet sæd. HER ER N Det som er pussig, er at alkohol er så mye mer enn det man finner på utvalgte flasker i utvalgte butikker. For å si det på den vanskelige, kjemiske måten: Alkoholer er fellesbetegnelsen for stoffer som har en hydroksylgruppe som er bundet kovalent til et karbonatom. Enkelt og greit. Og alle navn som slutter på ol, indikerer at her har vi med en alkohol å gjøre. Kolesterol, metanol, monopol og etanol. Merk at det her er kun sistnevnte som bør konsumeres. (Selv om ikke det alltid er tilfelle her til lands). Uansett, det drikkes nesten mer alkohol enn vann i dagens globaliserte og miljøskada verden. Det er rart hvordan blandinga av sukker, gjær og vann har blitt så umåtelig populær, og da særlig blant den yngre garde som til vanlig har det med å være svært kresne på hva de putter i munnen. Men alkoholen glir jaggu glatt ned. Og her skiller kongeriket Norge seg ut i den store sammenhengen. Franskmenn tar et glass vin til maten, tyskerne drikker mengder øl, men blir aldri beruset og muslimene er totalt avholds. Nordmenn derimot skal drikke fort og mye, og helst ha nok påfyll ved siden av stolen så de har råd til å søle litt. Selvfølgelig måtte staten ta affære for å hindre at vi ikke gikk helt tomt for gjær her i landet. Egne alkoholsjapper med begrensa åpningstid, strenge smugleregler og pledd til å trekke over ølen på Rimi ble en nødvendighet. Vi er så glad i alkoholen vår, men vil helst vise til omverdenen at vi egentlig ikke har så mye til overs for den allikevel. Nordmenn vil nok alltid forbli nordmenn uansett hvor mye eller hvor lite alkohol vi får servert. Som en gammel klassekamerat av meg en gang uttalte da han fikk vite at alle alkoholer ender på ol: Oi, jeg visste ikke at også Solo havna i den kategorien. Simen Sveen FØRSTE HYLLE PÅ PLASS: Montør Jan Ove Hogrenning innreder det nye Vinmonopolet i Volda. Foto: Simen Sveen Fra denne hylla på Volda-polet på Spinneriet kan du snart plukke fram akevitten til julekvelden. SIMEN SVEEN sveen@hivolda.no Montør Jan Ove Hogrenning har tatt turen helt fra Stryn for å få de første hyllene på plass i Vinmonopolets lokaler på Spinneriet i Volda. I de neste to ukene skal butikken fylles med alt fra reoler, handlekurver og alkohol, for 29. november må alt være på plass til den store åpninga. Om to uker må butikken være ferdig innreda, så man må bare stå på. Jeg skal heldigvis bare være her i dag, sier Hogrenning. Bedre sent enn aldri Polet skulle nemlig først komme før sommeren, men så ble det utsatt til før jul. Brikkene har omsider falt på plass, og så godt som et år etter at Vinmonopolet flytta fra Hovdebygda til Ørsta, er Volda-polet snart klar til åpning. Pressesjef i Vinmonopolet, Halvor Bing Lorentzen, forklarer at det vanligvis tar litt tid fra en butikk er vedtatt bygd til den faktisk står klar til åpning. Alt må jo gå sin gang i byråkratiet. Det er noen søknader som må behandles og lokaler som må sjekkes, sier han. Et politisk krav For å komme i pluss må Vinmonopolet i snitt selge rundt liter alkohol i året. Det vil si rundt 1000 liter hver uke. Men den nyansatte butikksjefen har trolig ikke noe å frykte. Voldingene Næravisa har vært i kontakt med sier de ser fram eget pol, så de slipper å reise til Ørsta hver gang de skal handle inn til en stemningsfull aften. Det er et politisk signal at det ønskes flere vinmonopol her i landet, og det forsøker vi å gjøre noe med, sier Bing Lorentzen. Først og fremst dreier det seg om tretten nye pol som alle åpner innen utgangen av I neste omgang skal det etableres ni minipol i En av disse filialene vil komme i Vanylven. Helseminister Sylvia Brustad ønsker en økning, så du skal ikke se bort i fra at det kommer enda flere polutsalg rundt om på Sunnmøre i tida framover, sier Bing Lorentzen. Det lyktes ikke Næravisa å komme i kontakt med butikksjefen for det nye Vinmonopolet.??? Hva synes du om at Vinmonopolet nå kommer til Volda? Marte Ronold (20) Da slipper jeg å dra til Ørsta. Også det hadde jo vært kjekt om det kom flere folk til Spinneriet i Volda. Ola Rangsæter (40) Det var på tide. Et vinmonopol er noe som hører med. Polet er jo eneste grunnen til at jeg drar til Ørsta for å handle. Linda Ruud (35) Det har egentlig ikke så mye å si om polet er i Ørsta, Volda eller begge steder. Jeg er der ikke så ofte uansett. Jens Kristian Wicklund (20) Det er veldig kjekt. Da slipper jeg å måtte dra til Ørsta, så dette blir virkelig fint.