Booppfølging av pasienter med dobbeldiagnose. Booppfølging av pasienter med dobbeldiagnose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Booppfølging av pasienter med dobbeldiagnose. Booppfølging av pasienter med dobbeldiagnose"

Transkript

1 Christine Frantzen Eli M Nielsen Karagøz Christine Frantzen Eli M Nielsen Karagøz MIN BOLIG - MITT HJEM Booppfølging av pasienter med dobbeldiagnose PROSJEKTRAPPORT MIN BOLIG - MITT HJEM Booppfølging av pasienter med dobbeldiagnose PROSJEKTRAPPORT Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS, TEDD og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, ByBo. Med støtte fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri RKDD, Sykehuset Innlandet HF og fra Husbanken, Region Øst. Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS, TEDD og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, ByBo. Med støtte fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri RKDD, Sykehuset Innlandet HF og fra Husbanken, Region Øst. 1

2 Denne rapporten er utgitt av Diakonhjemmet sykehus, DPS Vinderen Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) Postboks 85 Vinderen N-0319 Oslo Elektronisk distribusjon: - Diakonhjemmet sykehus AS - Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo - Husbanken og databasen Bibsys - Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose Forside: Kunst på Murvegg-Døren ut. Se s.76. Bakside: Maleri av Marianne Thoresen Fjeld Trykkeri: Hustrykkeriet Diakonhjemmet Opphavsrettigheter Forfatterne har opphavsrettigheter til denne rapporten. Nedlasting til privat bruk er tillatt. Nedlasting til faglig bruk er tillatt såfremt det ved bruk henvises til kilde etter vanlige regler. Mangfoldiggjøring og videresalg av deler eller hele rapporten er ikke tillatt uten avtale med forfatteren eller Diakonhjemmet sykehus AS. 2

3 FORORD Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. (Kommunal- og regionaldepartementet, 2011) De fleste borgere som blir pasienter har en bolig. Pasientene i denne rapporten har det i hovedsak ikke. Dersom pasientene har det, mangler de gjerne tilpasset oppfølging, som for denne pasientgruppen er nødvendig for å opprettholde boforholdet. Dermed står leieforholdet stadig i fare for å falle bort. I denne rapporten oppsummerer vi erfaringer fra tre års arbeid i perioden i prosjektet Min bolig - Mitt hjem, vurdert fra spesialisthelsetjenestens side, som har tatt samhandlingsbrillene på. Rapporten beskriver muligheter og utfordringer i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten (her: psykisk helsevern) og bydeler i Oslo, omkring bosetting av ti hjemløse pasienter med dobbeldiagnose; alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, hvorav flere med svært lavt funksjonsnivå. I rapporten omtaler vi eksempler på gode samhandlingserfaringer mellom spesialisthelsetjeneste og bydel, samtidig som vi identifiserer utfordringer i samhandlingen på individ- og systemnivå. Prosjektet understreker behovet for tett og fleksibel samhandling mellom bydel både før, under og etter et behandlingsopphold. Et viktig funn er at en tett kontakt med spesialisthelsetjenesten er en forutsetning for at bydelene skal lykkes i å bosette personer med så lavt funksjonsnivå. De fleste av pasientene med dobbeldiagnose vil ikke kunne nyttiggjøre seg bolig og booppfølgingstjenester og andre ambulante tjenester fra bydel og DPS uten en robust og fleksibel sengepost i ryggen. Samhandlingsreformens intensjon er at befolkningen skal motta "Rett behandling - på rett sted - til rett tid" (St.meld. nr. 47 ( ), 2009, s.1). Dette krever tettere samhandling mellom forvaltningsnivåene kommune og stat, og det krever at den som skal motta behandlingen har et sted å bo. Uten varig bolig med riktig tilpasset oppfølging til personer med dobbeldiagnose, vil vi ikke nå samhandlingsreformens intensjoner. De fleste av pasientene i denne undersøkelsen har vært hjemløse i mange år, uten fast bolig (u.f.b.). De har levd en omflakkende tilværelse med opphold hos venner, på gata, hos familie, i midlertidige boligtiltak eller i rehabiliterings- og behandlingsinstitusjoner og lignende. I tillegg - og samtidig med sin bostedsløshet - har de i lange perioder vært svært plaget av psykiske og somatiske lidelser og av skadelig rusmiddelbruk. 3

4 Rom for alle en boligpolitikk for framtiden (Kommunal- og regionaldepartementet, 2011) er ute på høring idet denne rapporten avsluttes. Prosjektets erfaringer har bidratt aktivt til Diakonhjemmet sykehus sin høringsuttalelse. I utredningen oppsummeres det bl.a.: Det er god samfunnsøkonomi å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve er verdig liv. Det skal være rom for alle. (Kap 2.1, s.15). TAKK - Takk til Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose og Husbanken, Region Øst, for økonomisk støtte og faglige innspill til dette prosjektet. - Takk til våre samarbeidspartnere i bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern; deres engasjement merkes i innsatsen som utføres i forhold til hver enkelt bruker. - Takk til prosjektets referansegruppe for engasjement og nyttig innspill underveis. Gruppen har hatt bestått av: Karin Gulliksen, Ullern sosialtjeneste, Ane Stabel, Vestre Aker sosialtjeneste, Jan Erik Hermansen, Frogner sosialsenter, Per Erik Hammerstad og nå avdøde Stein Rønnow, DPS Vinderen, Oddrun Remvik, Kirkens Bymisjon Oslo, Kari Elisabeth Fjærli, Rusmiddeletaten Oslo kommune, Reidar Holst Christensen, Bydel St.Hanshaugen, Sentrumsavdelingen, Anne-Grethe Skjerve, Rådet for psykisk helse og Grete Abel Løvmo, brukerrepresentant. - Takk til prosjektets styringsgruppe for mange utfordrende diskusjoner og faglige funderinger: Tove Korneliussen og Marit Nybø i Kirkens Bymisjon og Grete Larsen, TEDD. Forskningsansvarlig prosjektleder har vært Torkil Berge: Spesielt takk for faglig veiledning, varmt engasjement og stor tålmodighet. - Takk til prosjektmedarbeidere / boutviklingskonsulentene Siv Kløvfjell og Christine Frantzen for stort engasjement og dyktig innsats. Spesielt varm takk til våre ti informanter som raust har tillatt at akkurat deres erfaringer og deres historie kan bli brukt for å synliggjøre mulighetene og utfordringene i arbeidet med bosetting og booppfølging for denne brukergruppa. Oslo, juni/november Eli Margrete Nielsen Karagøz Prosjektleder 4

5 INNHOLD FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN Innledning ByBo TEDD ORGANISERING Min bolig Mitt hjem Målgruppe Prosjektets mål Prosjektets relevans Tidsperiode og ansatte Samarbeidspartnere Styringsgruppe og referansegruppe METODE Deltakende observasjon Intervju av informanter Fokusgruppeintervjuer Intervjuer og samtaler med ressurspersoner RESULTATER AV BOSETTINGSARBEIDET Varig bolig eiet eller leiet Bo- og rehabiliteringsinstitusjon

6 5.3 Fortsatt hjemløs u.f.b KRITISKE FAKTORER I BOSETTINGSARBEIDET INDIVID Generell kunnskap - individuell kjennskap Diagnose, hva innebærer det? Ruslidelse Rusmidlene Alvorlig psykisk lidelse Kognitiv funksjon Forstyrret døgnrytme Relasjoner Oppsummering BOLIG, BOLIGVIRKEMIDLER OG OPPFØLGING Er ordinære boligsosiale virkemidler virksomme for pasientene i prosjektet? Privat leie med sosial garanti Kommunal leiebolig Husbankens virkemidler Boligpriser i Oslo vest Differensierte tilbud - funksjonelle boligløsninger PASIENTENE OG BOLIGENE Normaliseringsmodellen Kjedemodellen Ikke bare varig bolig, men varig tilpasset bolig De mest sårbare av de sårbare

7 9.5 Oppsummering HJELPERNE Fleksibel pasient-hjelper-relasjon Kollegial fleksibilitet Fleksibilitet på systemnivå "Samsnakking" - å være der alle de andre er Aktiviteter Informasjon og informasjonsansvar Kognitiv svikt i praktisk hverdag Gradvis utskriving fra sykehus til bolig Reinnleggelser Ansvarsgrupper og Individuell plan (IP) Boliggruppe som arbeidsverktøy? Kompetanse RAMMER Varig bolig Hjem på anbud Bolig som forebygging Uhåndterlige hindringer i lovverkets gråsoner KONKLUSJON ETTERORD - Og hva skjedde senere? LITTERATUR VEDLEGG Kunst på murvegg

8 1 SAMMENDRAG Prosjektet Min bolig - Mitt hjem har dokumentert ti pasientforløp for personer med dobbeldiagnose, dvs. alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, ved utskriving fra døgnbehandling til varig bolig i perioden Prosjektet er et samarbeid mellom Bymisjonens boligsatsing - By Bo, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) ved DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus i Oslo. I rapporten omtales eksempler på gode samhandlingserfaringer mellom spesialisthelsetjeneste og bydel. Videre identifiseres utfordringer i samhandlingen på individ- og systemnivå. Prosjektet understreker et behov for tett og fleksibel samhandling mellom kommune/bydel både før, under og etter et behandlingsopphold. Sengeplasser som kan supplere og understøtte polikliniske/ambulante tjenester, er en nødvendig forutsetning for å oppnå Samhandlingsreformens intensjoner. Målsetting og målgruppe Hovedmålet med prosjektet var etablering og oppfølging i varig bolig for personer med dobbeldiagnose. Man ønsket å finne kritiske faktorer ved boligetablering og peke på virksomme arbeidsmetoder for å styrke det boligsosiale samhandlingsarbeidet for denne pasientgruppen. Prosjektet har stor relevans i forhold til målgruppen i det to tredjedeler av pasientene på TEDD er hjemløse, uten fast bolig (u.f.b.). Informantene i prosjektet ble rekruttert mens de var innlagt som pasienter ved TEDD. De fleste hadde vært hjemløse i mange år, uten fast bolig. De hadde levd en omflakkende tilværelse med opphold hos venner, på gata, hos familie, i midlertidige boligtiltak eller i rehabiliterings- og behandlingsinstitusjoner og lignende. I tillegg - og samtidig med sin bostedsløshet - hadde de i lange perioder vært svært plaget av psykiske og somatiske lidelser, og av skadelig rusmiddelbruk. Metode Det har vært samarbeidet tett med pasientenes bydeler; Frogner, Ullern og Vestre Aker. Prosjektets medarbeidere har i noen av sakene jobbet aktivt deltakende i bosettingsarbeidet. I andre saker har man benyttet seg av metoden deltakende observasjon. I prosjektets sluttfase ble det foretatt intervjuer og samtaler med noen av prosjektets informanter og med ressurspersoner innenfor boligsosialt arbeid og samhandling. I tillegg ble det holdt tre fokusgruppeintervjuer. 8

9 Resultater Av de ti informantene var seks etablert i egen "varig" bolig (eiet eller leiet) ved prosjektets avslutning. Av de fire uten fast bolig hadde tre personer opphold i ulike bo- og rehabiliteringsinstitusjoner. En var fortsatt uten bolig og innlagt i psykiatrisk sykehus i påvente av en løsning på boligspørsmålet. Utfordringene omkring denne pasientens bosetting er grundig beskrevet og belyser mange generelle dilemmaer i dette arbeidet. Pasienthistoriene illustrerer arbeidet gjennom hele rapporten. Kritiske faktorer i bosettingsarbeidet Prosjektet har identifisert fire kritiske hovedfaktorer: Individ, bolig, hjelperne og rammene. Individ Pasientene i prosjektet Min Bolig - Mitt Hjem har en kombinasjon av lidelser som gjør dem svært sårbare. Atferdsavvik gjør personer med dobbeldiagnose til lite attraktive leieboere. Opphopingen av lidelser og de sosiale følgene gjør også hjelper- og behandlerrollen ytterst krevende. Kunnskap om atferd som en følge av lidelsene og av funksjonsnedsettelsene, og kunnskap om hvilke tiltak som kan kompensere for slik atferd, er det generelle bakteppet vi trenger for å tilrettelegge den individuelle bistanden den enkelte har behov for i boligen. I planleggingen av tilpasset bolig er kunnskap om hva alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse kan innebære for funksjon i dagliglivet, et nyttig redskap. Den generelle kunnskapen bistår hjelperne i å identifisere pasientens spesielle vansker, men også vedkommendes spesielle styrke. Blant de ti pasientene i prosjektet finner vi stor variasjon i kognitiv funksjonsevne. Eksekutivfunksjoner betyr evne til å lære noe nytt, huske det som er lært, forutse konsekvenser, planlegge og agere ut fra det som er planlagt. Psykoselidelser, depresjon og skader fra overdoser kan føre til problemer med dette. Det å bo selvstendig og klare seg selv krever rimelig gode eksekutivfunksjoner. Vi ser at behovet for tett og hyppig oppfølging i bosituasjonen øker med skadeomfanget. Flere av pasientene har forstyrret døgnrytme, noe som påvirker hans eller hennes muligheter til et aktivt liv på dagtid. Bolig og oppfølging I Oslo er det mangel på kommunale boliger, spesielt i de tre vestlige bydelene. Dette er en stor utfordring for personer med dobbeltdiagnose. Privat leie blir sjelden en løsning for personer i denne pasientgruppen. De fleste personene faller utenfor de statlige og kommunale støtteordingene til å eie egen bolig; startlån og boligtilskudd. Inntekter som sosialhjelp og midlertidige trygdeytelser hindrer lånefinansiering som krever stabile inntekter. 9

10 Privatgjeld, som konsekvens av rusmiddelproblemer, kan også være en hindring. For å få innvilget startlån, kreves det at boligen skal være rimelig i forhold til prisnivået der man bor. Prisnivået i Oslo vest er høyt og låntakere med tilhørighet i Diakonhjemmet sektor, må ved kjøp flytte til andre kanter av byen for å oppfylle kravet om rimelig prisnivå. Ved flytting ut av bydel til annen sykehussektor, vil det kjente tjenesteapparatet falle bort. Dette er spesielt utfordrende for personer med dobbeldiagnose som ofte er svært sårbare for endringer. Vi ser behov for et sterkere fokus på individuelle behov og individuelle løsninger. Boligvirkemidlene kan på denne måten bli virksomme for flere, også i vår målgruppe. Rapporten omtaler ulike boligløsninger basert på leiekontrakt og samarbeidsavtale om oppfølging. Målet med alle tiltakene er å gi leietakerne et varig og riktig tilpasset sted å bo uten krav om rusfrihet. Dette er i tråd med modellen Fast bolig først. Oppfølgingsbehovene er ikke konstante verken i tid eller omfang. Variasjonen i boligtyper sammen med individuell variasjon i oppfølging gir det vi velger å kalle funksjonelle boligløsninger. Det er ikke bare en bolig, det er en bolig som fungerer for den som skal bo der. Pasientene og boligene Boligløsningene i dette prosjektet kan plasseres i to teoretiske modeller: I den såkalte normaliseringsmodellen er målet innflytting i bolig med en gang. Dette er en modell hvor støttetjenester og metoder for booppfølging skal bidra til at brukeren skal kunne opprettholde boforholdet. Den andre, kjedemodellen, har også etablering i egen bolig som endelig mål, men opererer med overgangsfaser mellom for eksempel lavterskelhus, institusjon og vanlig bolig. Tanken er at en kjede av overgangstilbud og hjelpetiltak skal bryte den onde sirkelen personen befinner seg i. Seks av pasientene i vårt prosjekt bor i løsninger som samsvarer med normaliseringsmodellen. Tre informanter oppholder seg i løsninger nærmere kjedemodellen, mens en fremdeles er bostedsløs. Rapporten beskriver nærmere hvordan løsningene fungerer for den enkelte. Alle informantene mottar oppfølging i boligen. Hvilken type booppfølging varierer. Vi erfarer at jo bedre lidelsene lar seg kontrollere og jo høyere funksjonsnivået er, desto mindre ressursskrevende oppfølging skal til. Personer med store relasjonsvansker foretrekker bolig med ansatte, det samme gjør personer som er sterkt preget av sin psykiske lidelse og i tillegg har et lavt funksjonsnivå. Prosjektets erfaringer viser at for de som aller mest trenger samhandling, har det vært vanskeligst å få på plass gode boligløsninger. Det denne forholdsvis begrensede gruppen trenger av tilsyn og omsorg, minner om det man fant i de nå nedlagte psykiatriske sykehjemmene. Forskjellen er at disse trenger en husleiekontrakt og 10

11 toleranse for bruk av rusmidler. Det finnes ikke kommunale boligtiltak i Oslo for denne omsorgskrevende gruppen. Bolig med tjenester kan kjøpes av private aktører, men bydelenes budsjetter dekker kun utgifter til noen få personer, langt færre enn det behovet tilsier. Forlengede sykehusopphold og stadig nye midlertidige botiltak eller rehabiliteringsinstitusjoner i kjede blir dermed "løsningen for psykiatriske pasienter med og uten ruslidelse. Hjelperne Fleksibilitet synes å være viktigste nøkkel mellom pasient og hjelper, mellom kollegaer og mellom ansatte og systemet de er ansatt i. Jo dårligere funksjon pasienten har, desto større fleksibilitet synes påkrevet for å få til en god boligløsning. I disse sakene er det også utvist høy grad av fleksibilitet på systemnivå. Økonomisk og organisatorisk har bolig, bydel og spesialisthelsetjeneste tøyet de rammer som vanligvis gjelder. Det er behov for god informasjonsflyt mellom de ulike instansene og hjelperne. Bydelenes erfaringer er viktige bidrag til utredninger, og til behandlings- og oppfølgingsplaner. Spesielt er det i denne sammenhengen nyttig med kunnskap om pasientens bolighistorie. Taushetsplikt på tvers av nivåer og avdelinger har ikke vært til nevneverdig hinder for samarbeid i prosjektet. Pasientene har i hovedsak vært inneforstått med hjelpernes behov for informasjonsflyt og gitt samtykke til at opplysninger deles. Utredning av kognitive funksjoner gjøres i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å forstå hva man kan og ikke kan forvente av pasienten, og hva som kan gjøres av oppfølging i boligen for å kompensere for svikten i ferdigheter. Dette kan være et godt redskap for bydelens søknadskontor når de skal vurdere søknad om oppfølging og hjelpemidler Personer i bydelen som skal vurdere behov for oppfølging etter utskriving, må inn i samarbeidet mye tidligere enn i dag. Personlig kjennskap til pasienten øker forståelsen for kompleksiteten og gjør det enklere å ta gode avgjørelser før pasienten etableres i boligen. Under behandlingens gang på sykehuset bør bydelens ulike oppfølgingstjenester jevnlig informeres og innkalles til møter, slik at de tidlig kan begynne å planlegge oppfølgingstiltak. Sykehuspersonalet kan innkalle sentrale hjelpere til boligarbeidsgruppe like etter pasientens innleggelse for å arbeide frem et felles skriftlig forslag til boligløsning. Ved å møtes jevnlig med dette som fokus vil fagfolkene kunne komme til en enighet om bolig og oppfølging før det krevende overføringsarbeidet fra sykehus til bolig skal finne sted. For de fleste pasientene i prosjektet har gradvis utskriving til bolig vært nødvendig for å få en god overgang. Bydelen har da i en periode betalt for leilighet og oppfølgingstjenester mens 11

12 pasienten fortsatt er innlagt i sykehus, og pasienten beholder sykehusplassen og får behandling og oppfølging mens han/hun gradvis er mer og mer i boligene. Dermed kan "rett behandling på riktig sted til riktig tid" noen ganger bety at det riktige stedet er på to steder til samme tid. Flere av pasientene i prosjektet har også hatt avtale om reinnleggelse på TEDD ved behov. De aller fleste personene med dobbeldiagnose har behov for koordinerte og sammensatte tjenester. Erfaringene våre er at mange ikke har (oppdatert) Individuell plan (IP) ved innleggelsen, og IP skrives eller oppdateres under innleggelsen. Vi ser behov for å styrke kommunens plikt til å utarbeide og oppdatere IP, være koordinator og følge opp brukerens behov. En plikt til å begrunne vedtak opp mot pasientens IP, ville kunne være et skritt på veien mot å styrke pasientens rettigheter til tjenester som er forankret i Individuell plan. Pasientene i prosjektet ønsker informasjon om bolig og boligvirkemidler. De etterlyser bedre kunnskap om dette i feltet. Prosjektet har benyttet ulike tiltak for kompetanseheving og kompetanseutveksling: Videreutdanning i boligsosialt arbeid, felles seminarer for ansatte i bydelene, TEDD og i booppfølgingstjenester, gjensidig hospitering samt undervisning fra ansatte på TEDD til ansatte i bolig. Opplæring til personer som skal følge pasientene utenfor sykehusets vegger, ivaretar samhandlingsreformens krav til "rett behandling - på rett sted - til rett tid". Det er et ledelsesansvar både i bydel og i DPS å prioritere dette, og det krever samhandling også på ledelsesnivå. Rammer Stabilitet og varighet i bosituasjonen kombinert med individuelt tilpasset oppfølging, er nøkler til funksjonelle boligløsninger. Ytre forhold som ikke har med fagfolkenes samarbeidsvilje å gjøre, skaper hindringer for stabilitet og tilrettelagt oppfølging. Dette gjelder spesielt i de mest samhandlingskrevende sakene. Rapporten peker på noen av disse strukturelle hindringene. Varig bolig En eiet bolig er det som kommer nærmest betegnelsen varig bolig. Ikke mange personer med dobbeldiagnose oppnår dette. Privat leie er ofte ikke varig. Kommunal utleiebolig gir tidsbestemte leiekontrakter, i Oslo vanligvis tre til fem år. Fornyelse av kontrakten avhenger av hvordan tidligere leieforhold er forvaltet, og mislighold av husleie og bråk forkommer ofte som hindringer. Pasientene i vår målgruppe blir i mangel eller påvente av varig bolig, gjerne tilbudt (gjentatte) opphold i rehabiliteringsinstitusjoner eller lavterskel boligtiltak. Dette er ofte billigere for bydelene, men gir ingen stabil og varig bosituasjon. 12

13 Bolig med husleiekontrakt og tilknyttet individuelt tilpasset oppfølging fungerer godt. Det er i hovedsak ideelle organisasjoner som drifter slike boligløsninger i Oslo. Oppfølgingen oppleves kostbar for bydelene. Likevel velger bydelene å benytte tiltakene i noen tilfeller, i hovedsak fordi dette gir den fleksible tilpassingen som er nødvendig. Krav til anbudsutsetting av private oppfølgingstjenester over en viss sum, er et hinder for stabilitet, trygghet og varighet i bosituasjonen. Det er personer med store omsorgsbehov som bor i denne typen boligtiltak. Anbudssystemet virker negativt på brukermedvirkning, og vi ser også at taushetspliktens regler tøyes i slike saker. Det finnes muligheter for unntak i Oslo kommunes anskaffelsesreglement, men det skal det mye til før unntakene benyttes. Bydelenes økonomi er en utfordring som i mange saker hemmer gode løsninger. I prosjektet har vi registrert en del spenning knyttet til hvem som, i et system med knappe ressurser, har myndighet til å definere pasientenes behov. Det har oppstått konflikter mellom ansatte i spesialisthelsetjenesten og deres oppfatning av hva som kan godtas som "forsvarlig behandling", og bydelens ansatte i oppfatning av hva som kan godtas som "godt nok". Dette har gitt store utfordringer i det konkrete samarbeidet i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter. Konklusjon Bosetting av personer med dobbeldiagnose (alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse) krever god kompetanse og stor fleksibilitet i alle deler av hjelpeapparatet. Et viktig funn er at en tett kontakt med spesialisthelsetjenesten er en forutsetning for at kommunen / bydelene skal lykkes i å bosette personer med så lavt funksjonsnivå. Informantene i dette prosjektet, og de fleste av TEDD s pasienter, vil ikke kunne nyttiggjøre seg bolig- og booppfølgingstjenester og andre ambulante tjenester fra bydel og DPS, uten en robust og fleksibel sengepost i ryggen. For personer med dobbeldiagnose er det overordnet viktig at de får en stabil, varig og trygg bosituasjon. De trenger bolig før, under og etter behandlings- og rehabiliteringsopphold. Metodikken Fast bolig først (Housing first) er etter våre erfaringer det som best ivaretar behovene til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. 13

14 2 BAKGRUNN 2.1 Innledning Min bolig Mitt hjem er et samarbeidsprosjekt mellom Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vinderen, Diakonhjemmet sykehus AS i Oslo og Bymisjonens boligsatsning - ByBo, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Prosjektet har samarbeidet med bydelene i Diakonhjemmets sektor (Frogner, Vestre Aker og Ullern) om bosetting av den enkelte pasient. I hovedsak har dette vært samarbeid med sosialtjenesten, bestiller- eller søknadskontoret, hjemmetjenestene og andre aktuelle oppfølgingstjenester på førstelinjenivå. Prosjektet har systematisert erfaringene med bosetting av ti bostedsløse pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse som var innlagt på TEDD i perioden De fleste pasientene hadde vært hjemløse i mange år, uten fast bolig (u.f.b.), og levd en omflakkende tilværelse med opphold hos venner, på gata, hos familie, i midlertidige boligtiltak eller i rehabiliterings- og behandlingsinstitusjoner og lignende. I tillegg - og samtidig med sin bostedsløshet - har de i lange perioder vært svært plaget av psykiske og somatiske lidelser, og av skadelig rusmiddelmisbruk. Prosjektet har hatt forankring i to ulike fagmiljøer, nemlig Bymisjonens boligsatsning ByBo; et fagmiljø med lang erfaring i å etablere bolig med individuelt tilpasset oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet, mange av disse med dobbeldiagnosedobbeltdiagnose; og Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), ved DPS Vinderen; et nyetablert fagmiljø innen psykisk helsevern med spesialkompetanse i utredning og behandling av personer med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. Informantene i prosjektet ble rekruttert mens de var innlagt som pasienter ved TEDD. Dette samarbeidsprosjektet ble planlagt i forbindelse med utredningen av det nye behandlingstilbudet TEDD. Man antok at et prosjektsamarbeid med ByBo ville styrke arbeidet med å skaffe bolig til pasientene i etterkant av en utredning og behandling på TEDD. Det var et felles engasjement omkring disse personenes totale livssituasjon. I samtalene mellom daværende leder ved H7, et kortidstilbud til rusmiddelmisbrukere innen Kirkens Bymisjon, og påtroppende leder for TEDD, var det en erkjennelse av at den nye behandlingsenheten nok ville få mange pasienter fra gata og fra midlertidige botilbud. 14

15 Fra ByBos side handlet det om at man ønsket et samarbeid med spesialisthelsetjenesten omkring personer som allerede hadde oppfølgingstjenester fra ByBo. Erfaringer så langt hadde vist at beboerne ikke fikk tilstrekkelig hjelp fra psykisk helsevern. Man opplevde at akuttavdelingene skrev ut disse pasientene etter svært kort tid uten at man hadde fått gjennomført en grundig og helhetlig vurdering og/eller tilrettelegging for videre behandling innen psykisk helsevern. Man savnet forutsigbare samarbeidsrelasjoner. I tillegg mente man at det ville være i begge organisasjoners interesse å samarbeide for å utvikle kompetanse i arbeidet med personer med dobbeldiagnose i de sårbare overgangene mellom behandling i spesialisthelsetjenesten og boligtilbud. Innenfor arbeid med bostedsløse hadde man avdekket manglende kunnskap om og forståelse for brukernes liv og hvilken bosituasjon som kan være egnet for den enkelte ut fra hans eller hennes problemer og ressurser. I rapporten På randen av å bo var det blitt påpekt svikt og store mangler i hjelpeapparatet: Arbeid med boligsituasjonen står ikke høyt nok på dagsorden verken i behandlingsapparatet eller sosialtjenesten. Aktuelle etater og virksomheter opererer gjerne med ulike tilnærminger og mangler ofte gode rutiner for samarbeid og koordinering. (Taksdal, Breivik, Ludviksen og Ravneberg, 2006, s. IX) I prosjektet Min bolig Mitt hjem ønsket man å finne kritiske faktorer ved boligetablering av pasienter med dobbeldiagnose, og å peke på virksomme arbeidsmetoder for å styrke det boligsosiale samhandlingsarbeidet for denne pasientgruppen. 2.2 ByBo Bymisjonens boligsatsing - ByBo er Kirkens Bymisjons virksomhet for drift og utvikling av tilbud på det boligsosiale området. Stiftelsen Kirkens Bymisjonen Oslo (SKBO) har lang erfaring fra arbeid med personer med rusavhengighet og psykisk lidelse, og har i en tiårsperiode jobbet aktivt med utvikling og etablering av nye boligtilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet. ByBo kan tilby disse et fleksibelt oppfølgingsopplegg i nært samarbeid med sosialtjenesten, hvor målet er tilbakeføring til bydelens ordinære oppfølgingstjenester når beboer er stabilisert med nødvendig oppfølging. Oppfølgingen kan da ivaretas fra bydel eller videre fra ByBo på bestilling fra bydel. 15

16 ByBo drifter boliger og oppfølgingstjenester på ulike adresser i Oslo. ByBo leier ut boliger på vanlig måte, hvor leietaker inngår leiekontrakt og betaler husleie og utleieforholdet reguleres av en ordinær leiekontrakt. I tillegg tilbys det oppfølging for personer som bor i egen leilighet eller kommunal bolig. Det inngås en avtale med sosialtjenesten om kjøp av oppfølgingstjenester og det lages det en samarbeidsavtale med beboer. Oppfølgingen er forankret i et bredt sosialfaglig fellesskap, og skal være et supplement til ordinære kommunale tjenester. Det samarbeides med beboer og sosialtjeneste om å utarbeide et individuelt tilpasset opplegg, som i utgangspunktet skal ha et langsiktig perspektiv (minst 1 år), være basert på frivillighet og ha et minimum på 20 timers oppfølging pr. måned. Oppfølgingstjenestene varierer i innhold og omfang og finansieres av leietakers bydel gjennom vedtak fra bydelenes bestillerkontor eller NAV. ByBos tilbud fungerer som et hjelpemiddel for å skaffe seg bolig, men også som et viktig bidrag for at de samme menneskene skal være i stand til å beholde boligen sin. Mange har liten erfaring i å bo på egen hånd, og trenger praktisk hjelp til innflytting, bistand for å etablere seg i nærmiljøet og til å finne alternative sosiale miljøer. Alle trenger å avklare sin økonomiske situasjon og sitt forhold til en rekke offentlige instanser. Mange trenger praktisk hjelp til renhold, møblering og vedlikehold. Disse beboerne vil ha et oppfølgingsbehov som ofte overstiger kapasiteten til den enkelte bydels hjemmetjeneste eller sosialtjeneste. For noen gjelder dette i en etableringsfase, mens det for andre vil gjelde over tid. Med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet er det foretatt en evaluering av booppfølgingstjenesten i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, i rapporten Rom for refleksjon (Ravneberg og Breivik, 2008). Fast bolig først ( Housing first ) ByBos boligmodell tar utgangspunkt i modellen Fast bolig først, eller "Housing first", som ble utviklet ved Pathways til Housing i New York for å ivareta bolig- og behandlingsbehov for en gruppe kronisk bostedsløse personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer (Tsembers, Gulgur og Nakae, 2004). Erfaringer fra ByBo med denne boligmodellen er beskrevet i et intervju med beboer og bo-oppfølger i tidsskriftet Fontene: «Housing first» Intelligent liv bak fire vegger (Viggen, 2011). Utviklingsarbeid ByBo er i tillegg engasjert i videre boligsatsing og arbeider aktivt med undervisning, idèutvikling, politisk påvirkning og prosjektering av nye tilbud. ByBo har med støtte fra 16

17 Husbanken etablert et femårig utviklingsprogram der målet er å utvikle tiltak og metoder slik at enkeltpersoner og grupper kan få tilbud om adekvate og tilrettelagte boliger og tjenester. Utviklingsprogrammet omfatter arbeid på følgende områder: - Utvikling og iverksetting av boligtilbud for mennesker som har behov for tilrettelagt bolig og oppfølgingstjenester. - Utvikling av metodikk for etablering og oppfølging. - Utvikling av modeller for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommune/stat som kan forebygge og bekjempe bostedsløshet. - Kompetanseheving og -spredning på bakgrunn av resultater fra arbeidet ut mot kommuner og andre sentrale aktører. ByBos deltakelse i prosjektet Min bolig Mitt hjem er en del av dette utviklingsarbeidet. 2.3 TEDD Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) er en del av Distriktspsykiatriske senter (DPS) Vinderen, Diakonhjemmet sykehus i Oslo. DPS Vinderen har sektoransvar for innbyggerne i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker i Oslo kommune. TEDD ble opprettet i 2007 etter en bred og grundig behovsvurdering hvor både kommunalt hjelpeapparat og spesialisthelsetjenesten var involvert. Det var en tydelig etterspørsel etter psykiatrisk utredning og behandling til personer med dobbeldiagnose, dvs. alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. TEDD ble etablert innenfor DPS Vinderen, med nærhet til sykehusets tjenester og tjenestene i bydelene. Den er en robust enhet med solid psykiatrisk og rusfaglig kompetanse og med faglige rammer for virksomheten som inkluderer godkjenning for tvungent psykisk helsevern. Enheten er godkjent for spesialistutdanning i psykiatri for leger og psykologer. Enheten har 12 sengeplasser inkludert en kriseseng/skjermingsplass. Populasjon og hjelpebehov Det er dessverre slik at de dobbeldiagnosepasientene som har de mest omfattende behovene, i mange tilfeller ikke får den helsehjelpen de trenger. Sosial- og helsedirektoratet har rapportert at målgruppens omfang er størst i de store byene. Oslo skiller seg her klart ut med en forekomst på 2,9 pr.1000 innbyggere, småkommuner har en forekomst på 0,3, mens 17

18 andre storbyer og kommuner med mer enn innbyggere har en forekomst på 0,55 pr innbyggere (Huus, Storm Olsen og Herheim, 2008). Oslo kommune, Rusmiddeletaten, er i sin behovsvurdering for årene særlig opptatt av at brukere med sammensatte og omfattende hjelpebehov dobbeldiagnoser representerer en stadig større utfordring for det kommunale hjelpeapparat (Rusmiddeletaten, 2011). Sammensatte lidelser og svekket livskvalitet TEDD har hatt mange pasienter som i årevis ikke har fått adekvat utredning eller behandling for sine rusmiddelproblemer og psykiske og somatiske lidelser, nettopp fordi deres sammensatte problematikk har medført at de ikke er i stand til å nyttiggjøre seg de vanlige tjenestene og/eller fordi de av ulike grunner blir avvist når de søker hjelp. De fleste er marginaliserte og fattige, flere mottar kun økonomisk sosialhjelp, de øvrige har lave trygdeytelser. Mange har mistet tillit til hjelpe- og behandlingsapparatet, og de unngår så langt de kan kontakt med psykisk helsevern. Andre har hatt gjentatte (akutt-)innleggelser, ofte på tvang, uten at dette har ført til etterfølgende poliklinisk oppfølging. De har ofte omfattende og utilstrekkelig behandlede somatiske sykdommer. Evidensbasert behandling Behandlingen er evidensbasert etter inspirasjon fra Danmark, Italia og USA. Enheten driver integrert behandling med motiverende intervju, kognitiv miljøterapi og psykosebehandling i kombinasjon med somatisk behandling, aktivt psykososialt arbeid og fysisk aktivitet. Fagmiljøet ved TEDD er anerkjent innen dobbeldiagnosebehandling i Norge. Dette kom til uttrykk i 2010, da enhetens leder ble tildelt "Godt gjort"-prisen av Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri (RKDD). I begrunnelsen heter det bl.a.: "TEDD er blitt et forbilde for andre fagmiljøer i forhold til fagutvikling og behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse." (Kvaal, 2010). Forskere ved Diakonhjemmets høyskole har fulgt utviklingen av TEDD siden etableringen, og resultatene fra første fase i denne følgeforskningen ble offentliggjort i februar 2011 (Sverdrup, Borge, Angell og Fyrand, 2011). Behandlingsopphold TEDD tar imot pasienter både på frivillig grunnlag og på tvang etter Psykisk helsevernloven (1999) og oppholdene varierer fra to uker til seks måneder, noen ganger mer. Målet for de kortvarige oppholdene er skadereduksjon, forebygging av funksjonsfall og motivering for endring og behandling. Utrednings- og behandlingsoppholdene på 3 6 måneder tilbys 18

19 pasienter som ikke tidligere har vært tilfredsstillende utredet, eller som trenger ny utredning. Utredningen ender i en plan for videre rehabilitering og behandling. For å sikre at tiltakene settes i verk etter utskriving kreves et nært samarbeid med hjelpapparatet i bydelene. Dette samhandlingsarbeidet er ikke minst viktig fordi forskning på området viser at det først og fremst er tiltak utenfor institusjon som virker endringsskapende for mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (Mueser, Noordsy, Drake og Fox, 2006, og Randby, 2010). Sammensatte og helhetlige tjenester TEDDs erfaringer viser at det er avgjørende nødvendig at disse pasientene utredes og behandles innenfor rammen av en sengepost, for deretter å fortsette videre behandling i et samspill mellom polikliniske og ambulante tjenester, ofte kombinert med nødvendige, men ofte kortvarige døgnopphold (Larsen og Berge, 2011). De fleste pasienter med dobbeldiagnose vil ikke kunne nyttiggjøre seg de vanlig ambulante tjenestene (bydel og DPS) uten en sengepost "i ryggen". TEDDs konsept med døgnbasert utredning og behandling med muligheter for planlagte reinnleggelser for å forhindre store kriser, er en forutsetning for at mange av disse skal kunne nyttiggjøre seg polikliniske og ambulante tjenester og et tilpasset omsorgsnivå innenfor rammen av førstelinjens tjenestetilbud, og for at førstelinjen skal lykkes med det kompliserte arbeidet de utfører. En viktig del av arbeidet er å bidra til at pasientene blir utskrevet på en måte som omfatter en oppfølging som pasienten kan nyttiggjøre seg. Dette har medført tett samhandling med ulike aktører i førstelinjetjenesten og i spesialisthelsetjenesten i Oslo for nettopp å bidra til et helhetlig og forsvarlig behandlings- og omsorgstilbud for disse menneskene. Hva med bolig? En registrering av pasientene på TEDD det første driftsåret viste at ved inntak til behandlingen var omlag to tredeler av pasientene hjemløse (u.f.b.) og hadde vært det over år (Karagøz, 2010). Fra august 2007 til september 2008 ble det registrert 51 behandlingsopphold for til sammen 34 personer innlagt ved TEDD. Ved bruk av Pasient klientkartleggingsskjema 1 ble pasientenes boligsituasjon de siste 4 uker før inntak kartlagt. Oppsummert hadde om lag en tredel av pasientene egen bolig, knapt en tredel ble overført fra annen institusjon uten å ha annen bolig og en tredel av pasientene var helt uten bolig. To tredeler av pasientene (25 av 34 pasienter) hadde altså ikke egen bolig før innleggelsen. For de av pasientene som hadde egen bolig, var problemer med å opprettholde boforholdet en 1 Nasjonalt pasient-/klientkartleggingssystem for rusmiddelmisbrukere 19

20 del av bakgrunnen for innleggelsen. Noen pasienter mistet, eller sto i fare for å miste boligen sin kort tid før inntak i behandlingen. To personer mistet boligen mellom første og andre opphold på TEDD. To personer fikk ny eiet eller leiet bolig i løpet av oppholdet. Pasienter med alvorlig psykoselidelse tåler i mindre grad rusmidler enn personer som ikke har denne typen lidelse (Randby, 2010). Den mest alvorlige konsekvensen er at rusmiddelbruken av organiske årsaker kan utløse psykotiske tilbakefall. I tillegg vet vi at personer med schizofrenilidelse er svært sårbare for stress. Et liv som bostedsløs i rusmiljøene er definitivt preget av stress og utrygghet. Psykosesymptomer og symptomer som følger av andre psykiske og somatiske lidelser, kan dempes ved tilpasset og stabil medisinsk behandling, også når man bruker rusmidler. Ved å dempe psykosesymptomene gis pasienten mulighet til å arbeide for å få bedre kontroll over sitt bruk av rusmidler. Dette er vanskelig å gjennomføre uten stabil bosituasjon og stabile hjelperelasjoner. Fra spesialisthelsetjenestens side er det svært uheldig å skrive ut ferdig utredede og behandlede pasienter til bostedsløshet og utilstrekkelig oppfølging. Det fører til at pasientenes forbruk av sykehustjenester øker i form av hyppigere akuttinnleggelser og flere liggedøgn. Helsetjenestene blir mer fragmenterte og mindre koordinerte, stikk i strid med samhandlingsreformens intensjon. Prosjektet Min bolig - Mitt hjem utforsker hvordan vi i samarbeid med bydeler og boligtilbud kan gjøre noe med dette. 20

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Elisabeth Franzen, Geiranger Housing First «Det handler om å snu det vi vanligvis gjør på hode» Marcus Knutagård Et sted å bo er en menneskerett

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Prosjekt Housing First Trondheim Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Bakgrunn for prosjektet Utvikle nye virksomme metoder for å bosette langvarig bostedløse

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for Integrert dobbeldiagnose behandling ved Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) 1 Hva er TEDD? Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose Sengepost 12 senger

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon. Rapport fra arbeidsgruppe. Innledning. Bakgrunn. Arbeidsgruppen har bestått av:

Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon. Rapport fra arbeidsgruppe. Innledning. Bakgrunn. Arbeidsgruppen har bestått av: Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon Rapport fra arbeidsgruppe Innledning Arbeidsgruppen har bestått av: Ken Roger Dalen, NAV Katrine Christiansen, NAV John Dutton, Boligtjenesten Monica

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram 1 Historikk Bygger på Sam Tsemberis sin modell «Pathway to housing» Startet i New York i 1992 Tilnærming til varig bostedsløse med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus Motvekt til tradisjonell

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Hovedutfordringer og virkemidler for et godt psykisk helsearbeid. Konkrete tiltak, samhandling, struktur og betydning av intern organisering av psykisk helse

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering, MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet året rundt Mest utsatt: Rus og alvorlig psykisk lidelse Uten bostedstilhørighet

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Drifts- og samarbeidsavtale

Drifts- og samarbeidsavtale 4 Okr LLH Ark;vsak: Drifts- og samarbeidsavtale mellom Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF om kjøp av rehabiliteringsplasser 4 Tinn kommune SykehusetTelemark Denne avtalen er inngått mellom Tinn Kommune

Detaljer