Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane. plan for vidare arbeid med avtalar mellom kommunane og Helse Førde HF

Transkript

1 SOGN OG FJORDANE Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane plan for vidare arbeid med avtalar mellom kommunane og Helse Førde HF

2 Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane plan for vidare arbeid med avtalar mellom kommunane og Helse Førde HF Bakgrunn Etter ny lov om helse- og omsorgstenester 6 (jfr og lov om spesialisthelsetenester 2-1e)) er det obligatorisk for kommunane og helseføretaket å inngå samarbeidsavtalar med eit visst minimumsinnhald. Dette minimumsinnhaldet går fram av 6, 2 i lova. Utover dette står partane fritt til å inngå ytterlegare avtalar. Av ny rammeavtale mellom kommunane og Helse Førde HF, pkt 4, går det fram på kva område ein tek sikte på avtalar i tillegg til dei som går fram av minimumskrava i helse- og omsorgstenestelova. For nokre av dei obligatoriske avtalane har Helse- og omsorgsdepartementet sett som frist for avtaleinngåing. For dei resterande er fristen sett til Partane tek i lag sikte på å avklare korleis dei ulike avtaleområda skal prioriterast. Kommunane v/ks, Helse Førde og brukarutvalet v/representanten i avtaleutvalet har utarbeidd denne felles planen for korleis det vidare arbeidet med avtalar skal organiserast og gjennomførast. Det er kort tid til utarbeiding av relativt mange avtalar. Oversyn over aktuelle avtalar Tabellen nedanfor syner alle aktuelle avtalar ut frå helse- og omsorgstenestelova og ny rammeavtale mellom partane. I.h.t. min.krav i helse- og omsorgstenestelova Område Frist Område 1. Partane sitt ansvar for helse- og omsorgstenester Lindrande behandling 2. Pasientar med behov for koordinerte tenester Smittevern 3. Retningsliner for innleggjing i sjukehus Psykisk helse 4. Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp Rus 5. Retningsliner for utskrivingsklare pasientar Pasienttransport 6. Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Legemiddelhandtering og legemiddelbruk 7. Forsking, utdanning, praksis og læretid Lærings- og meistringstilbod 8. Svangerskaps-/barseloms.tenester, følgjeteneste Gjensidig hospiteringsordning 9. IKT Oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp 10. Førebyggjing Beredskap og planar for den akuttmedisinske kjeda For områda er det ikkje på same måten lovkrav om samarbeidsavtalar, men det er og element i lovverket som tilseier behov for avtale på desse områda. Avtaleutvalet ser behov for slike avtalar. Døme på dette kan vere smittevern, der forskrift om smittevern i helsetenesta seier at spesialisthelsetenesta skal tilby kommunane bistand dersom dei ønskjer det. Det vil då i så fall følgje eit behov for avtale knytt til dette. På fleire av områda nemnde i tabellen har ein og avtalar og ordningar frå før. I desse tilfella er tanken at det skal arbeidast med ein vidareutvikla/revidert versjon av avtalen.

3 Med omsyn til avtalar med frist , er status slik: Ein har kome til semje om at gjeldande delavtale om rutinar for tilvising og utskriving kan vidareførast inntil vidare når det gjeld tilvising («innleggelse i sjukehus»). Det same gjeld avtalen om utskrivingsrutinar på områda rus/psykisk helse. I høve til beredskap, har ein vidare vorte samde om å innta ein intensjonavtale i rammeavtalen, som eit utgangspunkt for vidare utvikling av samhandlinga på dette området. Ein har då stått att med tre aktuelle område for nye delavtalar: Delavtale om partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Delavtale om retningsliner for samarbeid om utskrivingsklare pasientar som vert vurdert å ha behov for kommunale tenester etter utskriving frå spesialisthelsetenesta - somatikk Delavtale om den akuttmedisinske kjeda Tabellen nedanfor oppsummerer status i høve område der fristen for å inngå avtalar var sett til Avtale 1. Partane sitt ansvar for helse- og omsorgstenester 3. Retningsliner for innleggjing i inst. i spesialisthelsetenesta 5. Retningsliner for utskrivingsklare pasientar 11. Beredskap og planar for den akuttmedisinske kjeda Status Endeleg framlegg sendt partane den Vidarefører tidlegare avtale inntil vidare Vidarefører gjeldande avtale i høve psykisk helse/rus. Endeleg framlegg somatikk sendt partane Avtale om beredskap innteken i rammeavtalen pkt 5. Endeleg framlegg til delavtale om akuttmedisinsk kjede sendt partane Dei nye avtalane som er utarbeidde er godkjende av Helse Førde. Mange kommunar, men ikkje alle, har gjennomført kommunestyrehandsaming av avtalane pr Organisering av arbeidet Etter ny rammeavtale er det fagrådet som på vegner av koordineringsrådet skal syte for gjennomføring av naudsynte prosessar i samband med utarbeiding av framlegg til delavtalar og prosedyrar, m.a. oppnemning av aktuelle kliniske arbeidsgrupper. Men det skal no utnemnast eit nytt fagråd, sidan det er føresett at fagrådet skal ha ei meir tverrfagleg samansetjing. Det nye fagrådet vil truleg ikkje vere oppnemnt før i mars/april. Det vert såleis tilrådd ei anna organisering av arbeidet med avtalar som har frist I staden for at ein oppnemner eigne arbeidsgrupper for kvar avtale, vil det vere ei føremon med ei fast gruppe som koordinerer arbeidet med alle avtalane. Dette gjer det enklare å syte for naudsynt kommunikasjon mellom partane og internt hos partane i tillegg til å sikre ein heilskap i arbeidet. Dersom ein baserer seg på det tidlegare oppnemnde avtaleutvalet, vil ein

4 ivareta dei ovannemnde omsyna. I tillegg vil ein ha løyst brukarrepresentasjonen, og ein har ei etablert ordning med sekretariat. Partane har såleis gitt avtaleutvalet i oppdrag å organisere eit arbeid med å utarbeide framlegg til delavtalar som bør ligge føre til juni Avtaleutvalet må trekke inn relevant kompetanse etter behov og opprette eigne arbeidsgrupper der det er behov for det. Sekretariatet vil delta i alle møte og støtte arbeidet. Avtaleutvalet er samansett slik: Ørjan Raknes Forthun, rådmann Eid kommune/rådmannsutvalet (KS) - leiar Kjell Idar Dvergsdal, helse-og sosialsjef Gaular kommune (KS) Jan Ove Tryti, kommuneoverlege/praksiskonsulent Sogndal kommune (KS/Helse Førde) Hans-Johan Breidablik, fagdirektør (Helse Førde) Vidar Roseth, samhandlingssjef (Helse Førde) Svein Lundevall, brukarrepresentant (brukarutvalet i Helse Førde) Dagleg leiar Jan Ryste ved KS-kontoret i fylket deltek i møta i arbeidsgruppa og deler sekretærfunksjonen med Vidar Roseth. Arbeid med avtalar etter føreset ein vert styrt av fagrådet. Prioritering og framdriftsplan Tidsfaktoren tilseier at det dette halvåret vil vere vanskeleg å prioritere ferdigstilling av fleire avtalar enn dei obligatoriske avtalane der departementet har fastsett fristen til Ein tek difor sikte på ferdigstilling av dei øvrige avtalane (inkl. ny avtale om tilvising/innlegging og vidare oppfølgjing i høve områda beredskap og den akuttmedisinske kjeda) i løpet av det neste året frå Det bør vurderast om nokre av dei planlagde delavtalane er overlappande på ein slik måte at arbeidet kan slåast saman til ein avtale. Dette kan t.d. synast aktuelt for avtalane «pasientar med behov for koordinerte tenester» og «oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp». Framdriftsplan: Aktivitet/resultat Frist Plan for arbeidet fastsett Arbeidet oppstarta, meir detaljert framdriftsplan utarbeidd inkl møteplan Felles mal for avtalane avklara Kommunikasjonsplan fastsett Informasjon til partane Framlegg til avtale nr 6, 7 og Framlegg til avtale nr 2, 4, 8 og Handsaming av avtale nr 6, 7 og 9 hos partane Handsaming av avtale nr 2, 4, 8 og 10 hos partane Nærare plan for arbeid med resterande avtalar fastsett av fagrådet Utarbeiding av øvrige avtalar (nr 3 og 12-20, samt nærare avtale om beredskap og akuttmedisinsk kjede)

5 Vedlegg nærare om dei ulike områda med krav om avtalar Avtaleområde nr 2 Retningsliner for samarbeid i tilknyting til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Dette avtaleområdet er i denne planen samanfatta til: «Pasientar med behov for koordinerte tenester». Dette vil i stor grad dreie seg om pasientar og brukarar som har rett til individuell plan, koordinator og tenester frå koordinerande eining, jf helse- og omsorgstenestelova kap. 7. I.h.t. nasjonal rettleiar bør avtalen omtale: Informasjonsutveksling og dialog i samband med innlegging, opphald og utskriving for pasientar med behov som strekker seg ut over ordinære rutinar for inn- og utskriving, herunder rutinar for å ivareta mindreårige barn som pårørande. Rutinar for samhandling med fastlegen og korleis praksiskonsulentane kan nyttast for å systematisere samarbeidet. Samarbeid mellom koordinerande eining for habilitering og rehabilitering i høvesvis kommune og helseføretak. Ambulant verksemd knytt til brukarar med langvarig behov for spesialisert behandling. Ansvar for individuell plan, herunder melding frå spesialisthelsetenesta til koordinerande eining i kommunen og utpeiking av koordinator. Habiliterings-/rehabiliteringstilbod, herunder tilrettelegging av hjelpemiddel og læringsog meistringstilbod, m.m. Korleis og når ein skal nytte regelverket om tilbakehald utan eige samtykke overfor personar med rusmiddelproblem og andre pasientar der bruk av tvang kan vere aktuelt. Særleg relevante føresegner: Forskrift om fastlegeordning i kommunane Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om individuell plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgjevinga

6 Avtaleområde nr 4 Kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp etter helse- og omsorgstenestelova 3-5, tredje ledd Dette avtaleområdet er i denne planen samanfatta til: «Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp». Som eit ledd i samhandlingsreforma blir kommunane sitt ansvar for øyeblikkeleg hjelp utvida til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp frå Plikta følgjer av lova 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkeleg hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasientar som kommunen sjølv kan utgreie, behandle eller yte omsorg til, vil i hovudsak vere pasientar med kjente sjukdomar, som ved forverring av sin tilstand kan få ei behandling som er kjent og avtalt på førehand. Sjå nærare omtale i punkt 4.1 i nasjonal rettleiar. Det er den medisinskfaglege vurderinga som avgjer kva helsehjelp ein pasient skal ha og kor denne helsehjelpa skal ytast. Det må gjerast ei vurdering av om pasienten treng øyeblikkeleg hjelp, om kommunen har eit relevant tilbod og føresetnader for å yte hjelpa, eller om pasienten må tilvisast vidare. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarleg behandling i kommunen, skal pasienten tilvisast vidare til spesialisthelsetenesta. Det er normalt fastlegen, sjukeheimslegen eller legevaktslegen som gjer den konkrete vurderinga av kor pasienten bør få si behandling. Kommunen står fritt i korleis den vel å organisere øyeblikkeleg hjelp-tilbodet. Krav til forsvarlege tenester inneber at sjukehuset ikkje kan redusere sine tilbod før tilsvarande tilbod i kommunen er etablert. Samarbeidsavtalen skal omtale når kommunen starter opp sitt tilbud. I rettleiar av mars 2012 er det peikt på at avtalane bør innehalde: Korleis ein vil sikre naudsynt kompetanse Støttefunksjonar og utstyrsbehov Lokalisering Korleis sikre kontinuitet i tilbodet fram til etablering Kommunikasjonsplan Opplegg for evaluering

7 Avtaleområde nr 6 Retningsliner for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglege nettverk og hospitering Dette avtaleområdet er i denne planen samanfatta til: «Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling». I den nasjonale rettleiaren er det peikt på at gjensidig kunnskapsoverføring, dialog og informasjonsutveksling er sentrale samhandlingselement og heilt avgjerande for å sikre gode tenester og pasientforløp. Spesialisthelsetenesten har også ei lovpålagt rettleiingsplikt overfor kommunane, jf 6-3 i spesialisthelsetenestelova. I.h.t. nasjonal rettleiar bør avtalen omtale: Korleis informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring knytt til innleggingar, utskrivingar, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar i spesialisthelsetenesta er sikra. Korleis begge partar bidreg til kompetanseheving og kunnskapsoverføring, t.d. gjennom faglege nettverk, hospiteringsordningar, felles møteplassar og bruk av ambulerande team og praksiskonsulentordninga. Korleis begge partar bidreg til evaluering og kvalitetsutvikling av tenestene. Rutinar for tilbakemeldingar og avviksrapportering er ein viktig del av dette. Informasjon og dialog om endringar i driftsforhold og planar for partanes si framtidige verksemd.

8 Avtaleområde nr 7 Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtalen skal legge til rette for at det blir utvikla felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, og forsking og innovasjon som understøtter intensjonane i samhandlingsreforma. Nytt i helse- og omsorgstenesteloven 8-3 er at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Medverknadsansvaret inneber ikkje at kommunane sjølve skal initiere eller finansiere forsking. Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeide ein strategi for samhandlingsforsking som vil konkretisere kva medverknadsansvaret inneber. Kommunane har plikt til å medverke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder vidare- og etterutdanning. Ansvaret og medverknaden til helse- og omsorgstenesta er knytt til praksisdelen av aktuelle utdanningar. Samarbeid mellom arbeidslivet og utdannings- og forskingsinstitusjonar er viktig for å oppnå mange av måla med samhandlingsreforma. Ein avtale mellom kommunen og helseføretak kan ikkje binde opp aktiviteten eller verksemda ved utdannings- og forskingsinstitusjonane. Nasjonal rettleiar peiker på at det heller ikkje synest føremålstenleg å inkludere t.d. universitet, høgskular eller vidaregåande opplæring i samarbeidsavtalane mellom kommunane og helseføretaka, ettersom desse avtalene har eit langt breiare verkeområde som ikkje er relevant for desse institusjonane. Samarbeidsavtalen bør difor vise til eventuelle separate samarbeidsavtalar mellom kommuner, helseføretak og relevante opplærings-, utdannings- og forskingsinstitusjonar. I.h.t. nasjonal rettleiar bør avtalen omtale: Etablering av forskarnettverk/samarbeidsfora for forsking og eventuelt innovasjon mellom aktuelle aktørar. Oppgåve- og ansvarsfordeling for eventuelle felles forskingsprosjekt. System for rapportering, formidling og implementering av forskingsresultat og ny kunnskap. Korleis utdanningsbehovet i kommunen og i spesialisthelsetenesta kan sjåast i samanheng, herunder særleg følgje og sikre at behovet for samhandling blir vektlagt i utdanninga. Praksisplassar og praksisopplæring til studentar frå ulike utdanningstypar, inkludert samarbeid med definerte utdanningsinstitusjonar. Utdanningstilbod som felles etterutdanning, internopplæring og tilbod til lærlingar.

9 Avtaleområde nr 8 Samarbeid om jordmortenester Dette avtaleområdet har i denne planen fått nemninga: «Svangerskaps-, fødsels-, barselomsorgstenester og følgjeteneste». Denne avtalen bør i.h.t. nasjonal rettleiar understøtte intensjonane i samhandlingsreforma og Stortingsmelding nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, samt Helsedirektoratet sine tilrådingar i rettleiaren Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (2010). Her blir kravet til kvalitet på områda innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga omtalt. I.h.t. nasjonal rettleiar bør avtalen omtale: Korleis tilrådingane i Kvalitetskrav til fødselsomsorgen skal innfriast. Korleis tverrfagleg samarbeid og utveksling av informasjon mellom nivåa skal ivaretakast. Korleis utviklinga av ei desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels og barselomsorg skal gjennomførast. Følgetjenesta, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste. Samarbeidsarenaer. Helse Vest har utarbeidd ein mal for avtale om følgjeteneste. Det er sett i gang arbeid med å vurdere nye tilbod i samband med endring av fødetilbodet i Nordfjord og indre Sogn, og prinsipp og retningsliner som blir avklara i dette arbeidet bør vurderast i tilknyting til ein meir generell avtale.

10 Avtaleområde nr 9 Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Dette avtaleområdet er i denne planen samanfatta til: «IKT». Samarbeid om IKT-løysingar og utviklinga av IKT-system lokalt er svært viktig for å få til god samhandling. Enkel og rask tilgang til påliteleg pasientinformasjon kan sikrast ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldingar mellom partane. Partane bør legge til rette for og følgje opp at informasjonsutveksling føregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslinga bør omfatte alle relevante partar, inkludert fastlege, fysioterapi, pleie- og omsorgstenester, habilitering og rehabilitering, private spesialistar og apotek. Vidare blir det i nasjonal rettleiar peikt på at det er utarbeidd rettleiande retningsliner av KITH for bruk av pleie- og omsorgsmeldingar (ELIN-k meldingar). Det blir tilrådd at ein legg desse retningslinene til grunn for lokale samhandlingsrutinar, aspx I.h.t. nasjonal rettleiar bør avtalen omtale: Forventning til elektronisk kommunikasjon og telemedisinske løysingar, inkludert bruk av videokonferansar. Organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling. Høve til bruk av telestudio og korleis telemedisin og telestudio blir nytta til rettleiing og konsultasjonar mellom aktuelle fagmiljø. Framdrifta for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standardar og bruk av Norsk Helsenett. Melding og håndtering av avvik. Rutinar for responstid. Rutinar for drift, forvaltning, oppgradering, prioritering ved implementering av nye løysingar og endringsønskje. Særleg relevante føresegner: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetenesta sin kommunikasjonsberedskap. Norsk pasientregisterforskrifta, NPR. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysningar i Norsk pasientregister

11 Avtaleområde nr 10 Samarbeid om førebyggjing For å møte helse- og omsorgsutfordringane i framtida er det m.a. behov for større innsats for å førebyggje og fremme helse. Avtalane skal difor omfatte samarbeid om førebyggjande tiltak. I.h.t. nasjonal rettleiar bør avtalen omtale: Kva førebyggjande område det er aktuelt å samarbeide om og ansvars- og oppgåvefordelinga på desse områda. Lærings og meistringsarenaer. Helseovervakning, herunder analyse av helsetilstanden til innbyggjarane og påverknadsfaktorar. Råd og hjelp i høve miljø- og grupperetta tiltak, herunder hjelp ved miljøhendingar med helsemessige konsekvensar. Samhandling i smittevern og beredskapsarbeid med kommunesektoren er ein del av dette. Særleg relevante føresegner: Lov om folkehelsearbeid Forskrift om fastlegeordning i kommunene Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om miljøretta helsevern Forskrift om krav til beredskapsplanleggjing og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap

12 Vedlegg detaljert framdriftsplan Aktivitet/resultat Frist Møte i avtaleutvalet Arbeidet oppstarta, meir detaljert framdriftsplan utarbeidd inkl møteplan Plan for arbeidet fastsett Felles mal for avtalane avklara Kommunikasjonsplan fastsett Informasjon til partane Møte i avtaleutvalet Supplerande medlemar i høve avtalane avklara Møte i avtaleutvalet Framlegg til avtale nr 6, 7 og Møte i avtaleutvalet Møte i avtaleutvalet Framlegg til avtale nr 2, 4, 8 og Handsaming av avtale nr 6, 7 og 9 hos partane Handsaming av avtale nr 2, 4, 8 og 10 hos partane Nærare plan for arbeid med resterande avtalar fastsett av fagrådet Utarbeiding av øvrige avtalar (nr 3 og 12-20, samt nærare avtale om beredskap og akuttmedisinsk kjede)