Vennesla kommune Årsrapport 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vennesla kommune Årsrapport 2011"

Transkript

1 Vennesla kommune Årsrapport 2011

2 Årsrapport 2011 Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER DRIFTSREGNSKAPET Hovedoversikt driftsregnskapet Netto driftsresultat utvikling Pensjon Inntekts- og utgiftsutvikling INVESTERINGSREGNSKAPET KOMMUNEKASSENS FINANSIELLE STILLING Likviditet Kommunens fondskapital Kommunens gjeldsbelastning FINANSFORVALTNING Langsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer Gjeldsforvaltning DEL 3 BEFOLKNING FOLKETALLSUTVIKLING BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGER TATT I BRUK DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD ADMINISTRATIV HOVEDSTRUKTUR SYKEFRAVÆR LIKESTILLING DEL 5 - VIRKSOMHETSSTYRING VIRKSOMHETSSTYRING I VENNESLA MEDARBEIDERUNDERSØKELSENE Resultater for kommunen samlet Resultater for det enkelte tjenesteområde BRUKERUNDERSØKELSER Helse og omsorgstjenestene Oppvekst LÆRINGSRESULTATER DEL 6 - RESULTATVURDERING/ AVVIKSANALYSE POLITISK STYRING OG KONTROLLENHETER RÅDMANNEN ORGANISASJONSSEKSJONEN ØKONOMISEKSJONEN SEKSJON FOR OPPVEKST SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR HELSE OG OMSORG SERVICETORGET PLAN OG UTBYGGING KVARSTEIN SKOLE HUNSFOSS SKOLE MOSEIDMOEN SKOLE VENNESLA SKOLE SAMKOM SKOLE EIKELAND SKOLE Årsrapport 2011 Side 3

4 SKARPENGLAND SKOLE VENNESLA UNGDOMSSKOLE VENNESLA VOKSENOPPLÆRINGSSENTER KULTURSKOLEN SOLSLETTA BARNEHAGE KLOKKERSTUA BARNEHAGE SMÅÅSANE BARNEHAGE ENHET FOR BARN OG FAMILIE ENHET FOR ARBEID, AKTIVITET OG FRITID HOVEDKJØKKENET VENNESLAHEIMEN OMSORGSSENTER HÆGELANDSHEIMEN OMSORGSSENTER ENHET FOR HJEMMETJENESTE OG REHABILITERING ENHET FOR PSYKISK HELSE NAV VENNESLA ENHET FOR PARK OG IDRETT ENHET FOR TEKNISK FORVALTNING Selvkostanalyse ENHET FOR BYGGFORVALTNING Årsrapport 2011 Side 4

5 DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Kommunens økonomi er ved årsskiftet under god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2011 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 12,4 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er høyere frie inntekter fra staten, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter innen barnehagesektoren og høyere refusjon og gebyrinntekter. Vennesla kommune har i 2011 et netto driftsresultat på ca. 39,1 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på ca. 4,9 %. Hvis vi korrigerer for momskompensasjon på investeringer har vi et netto driftsresultat på ca. 21,9 mill. kr. Og en resultatgrad på ca. 2,7 %. I forhold til regnskap for 2010 er dette en forbedring på ca. 5,1 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er i løpet av 2011 redusert fra ca. 78 % til ca. 74 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2011 styrket med ca. 4,6 mill. kr. Ved årsskiftet har kommunen ca. 22,5 mill. kr. på generelt disposisjonsfond og ca. 7,4 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Dette er positivt og helt nødvendig i forhold til de betydelige utfordringer kommunen står overfor når vedtatt økonomiplan skal realiseres de neste 4-5 årene. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må gjennomgående karakteriseres som svært tilfredsstillende i de fleste enheter. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 3,2 mill. kr. Dette utgjør ca. 0,5 % i forhold til kommunens totale rammer. Vennesla kommune er en livskraftig kommune i sterk utvikling. Folketallet har i løpet av 2011 økt med 1,86 % til Kommunen er blant de kommuner i landsdelen som har sterkest befolkningsvekst. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2011 bidrar positivt til dette. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Svein Skisland Rådmann Årsrapport 2011 Side 5

6 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER I denne delen av årsmeldingen gis en kortfattet presentasjon av kommunens økonomiske nøkkeltall for 2011 og en analyse av vår finansielle stilling ved årsskiftet. En har lagt vekt på å fremstille denne delen så enkelt og lettfattelig som mulig, og kun konsentrert seg om noen enkelte sentrale begreper Driftsregnskapet Hovedoversikt driftsregnskapet (tall i hele 1000 kr.) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik: Skatt på inntekt og formue Andre direkte eller indirekte skatter Rammetilskudd Eiendomsskatt Øvrige statstilskudd m.v Konsesjonskraft Momskompensasjon fra investeringer Øvrige driftsinntekter, eks. renter Sum driftsinntekter, eks. renter Driftsutgifter, eks. renter og avskr Avskrivinger Sum driftsutgifter, eks. renter Brutto driftsresultat Renteinntekter/utbytte Urealisert gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter Urealisert tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.transaksjoner Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetning til fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsrapport 2011 Side 6

7 Tallene som står i budsjettkolonnen er budsjett inkludert endringer som er vedtatt i løpet av året. De obligatoriske hovedoversiktene i regnskapsheftet viser både opprinnelig og korrigert budsjett. Når det gjelder de frie inntektene, dvs. rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (ekskl. naturressursskatt) har vi fått ca. 3,5 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes høyere skatteinngang nasjonalt enn forutsatt i prognosene. Skatteinngangen i kommunen ble lavere enn budsjettert, og vi fikk en nedgang fra 2010 på 7,6 %. På grunn av den høye skatteinngangen i landet og inntektsutjevningen mellom kommunene fikk vi likevel en økning i de frie inntektene i forhold til budsjettet. Regnskapet viser 2,4 mill. kroner høyere momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Disse inntektene bestemmes utfra nivået på investeringsutgiftene. I følge regnskapsreglene skal minst 40 % av disse inntektene overføres til investeringsregnskapet. Vi ser av tabellen at øvrige driftsinntekter er betydelig høyere enn budsjettert. Dette skyldes flere forhold, bl.a. syke- og fødselspenger (ca. 24,5 mill. kr.), momskompensasjon-drift (ca. 7,2 mill. kr.), refusjon for gjesteelever i grunnskolen og for barn i barnehager (ca. 4,4 mill.), refusjon til voksenopplæringa (ca. 2,3 mill. kr). I tillegg er det ført ca. 7,8 mill. kroner i husleieinntekter. Årsaken til dette er at kommunen fakturerer husleie for boligstiftelsen, men videresender disse inntektene til boligstiftelsen. Nettoen for kommunen blir dermed null, og vil ikke påvirke det regnskapsmessige resultatet. Dette blir gjort for å få momskompensasjon på utgiftene til leilighetene. Fylkesskattekontoret har godkjent denne ordningen. Økningen i øvrige driftsinntekter skyldes også at andre mottatte tilskudd og refusjoner er større enn budsjettert. Disse merinntektene vil i all hovedsak også medføre utgifter utover budsjettet. Dette ser vi også av tabellen ovenfor. Som nevnt ovenfor kan det meste av økningen i driftsutgifter knyttes til økningen i driftsinntekter. Eks. økte vikarutgifter som følge av syke- og fødselspermisjon, utgifter til private barnehager, og momsutgifter. Se for øvrig resultatenhetenes redegjørelse for ytterligere kommentarer. Kommunens pensjonskostnader ble ca. 2,3 mill. kr. lavere enn budsjettert. Det var prognoser fra pensjonsselskapene som ble lagt til grunn i budsjettet. Kommunen budsjetterer ikke med avskrivinger. Grunnen til det er at disse ikke har resultateffekt. Avskrivingene har likevel innvirkning på brutto driftsresultat. Kommunens netto finansutgifter er ca. 4,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak lavere urealisert avkastning på finanskapitalen enn budsjettert. Renter på den andelen av finanskapitalen vi har hatt i bankinnskudd er inkludert i regnskapsførte renteinntekter. Total svikt i avkastning på finanskapitalen utgjør dermed ca. 3,8 mill. kroner. Beløpet er dekket av bufferfondet. Netto driftsresultat er det beløp kommunen sitter igjen med når den ordinære driften og rente- og avdragsutgifter er betalt. Dette er det beløpet kommunen kan disponere til egenkapital ved investeringer eller avsetninger. I forhold til budsjettert netto driftsresultat viser regnskapet et positivt avvik på ca. 12,8 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. økte frie inntekter, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter til private barnehager enn forventet, samt overskudd på selvkostområdene (vann, avløp og renovasjon). Selvkostområdene er omtalt spesielt under enhet for teknisk forvaltning. Etter finansiering av utgifter i investeringsregnskapet, samt avsetninger og bruk av avsetninger står vi igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt regnskapsresultat) på ca. 12,4 mill. kr. Dette beløpet kan disponeres i Årsrapport 2011 Side 7

8 Oppsummert kan en si at det reelle regnskapsmessige mindreforbruket i hovedsak skyldes høyere frie inntekter, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter til barnehagesektoren og høyere refusjon og gebyrinntekter enn forutsatt Netto driftsresultat utvikling. (Tall i hele 1000 kr.) Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag, inkl. utbytte Avskrivinger Netto driftsresultat Resultatgrad 4,55-0,14 3,18 3,97 4,91 Netto driftsresultat har økt med ca. 9,5 mill. kr. fra 2010 til Denne økningen skyldes bl.a. gjennomførte innsparings- og effektiviseringstiltak i organisasjonen, beregnet til ca. 2,5 mill. kr. I tillegg skyldes det lavere netto utgifter til gjestebarn i grunnskolen (1,7 mill.) og høyere inntekter fra momskompensasjon fra investeringer (4,4 mill.) enn i Endringen i netto renter og avdrag skyldes nedgang i avkastning på finanskapitalen. Begrepet resultatgrad viser netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Altså hvor stor del av kommunens inntekter som kan brukes til investeringer og avsetninger. Gjennomsnittlig resultatgrad i Vest-Agder var i 2010 ca. 2,6 % mens tilsvarende tall for hele landet var 2,1 %. Sentrale myndigheter legger til grunn at kommunenes resultatgrad ikke bør være svakere enn 3 %. Fra og med 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Dette vil påvirke netto driftsresultat. Tar vi hensyn til momskompensasjonen blir netto driftsresultat som følger: (Tall i hele 1000 kr.) Netto driftsresultat Momskomp. fra investeringer Netto dr.res. korrigert for mva.komp Resultatgrad korrigert for mva.komp. 4,18-1,61 2,08 2,26 2,75 Vi ser at kommunens resultatgrad har variert noe de siste årene. Det dårlige resultatet i 2008 skyldes negativ finansavkastning som følge av finanskrisa. Dette snudde i 2009, og vi har hatt et forholdsvis stabilt og tilfredsstillende netto driftsresultat og resultatgrad de siste tre årene. Kommunen har en del midler på disposisjonsfond, og kan derfor tåle noen uforutsette forhold i driftseller investeringsregnskapet. Urolighetene i finansmarkedet i 2008 og i 2011 har vist hvor avhengig kommunen er av slik bufferkapital, og rådmannen mener at vi fremover må sørge for at det er tilstrekkelige midler på slikt fond Pensjon Etter 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjon og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i Årsrapport 2011 Side 8

9 driftsregnskapet med tilbakeføring igjen neste år eller over de neste 15 årene. Vennesla kommune har valgt å tilbakeføre premieavviket over de neste 15 år. Dette regelverket ble innført i Når reglene ble innført var tanken at kommunens premieavvik skulle bli negativt et år, og positivt et annet år, slik at det akkumulerte premieavviket ville ligge på ca. null. Disse forutsetningene har ikke slått til og siden ordningen ble innført har kommunens kostnader i regnskapet vært svært mye lavere enn det som faktisk er innbetalt i premie til pensjonsleverandørene. Ved utgangen av 2011 er Vennesla kommunes akkumulerte premieavvik (KLP og SPK) på ca. 18,8 mill. kroner. Prognosene fra KLP og Statens pensjonskasse (SPK) viser at kommunens premieavvik vil øke med 14,5 mill. kr. i Dette er meget bekymringsfullt, og kommunen burde hatt tilsvarende beløp avsatt på et eget pensjonsfond. Regnskapet fra 2011 viser et negativt premieavvik (dvs. utgiftsført i regnskapet) fra SPK, og positivt (inntektsført i regnskapet) fra KLP. Nettoen var kun ca. kr ,-, og effekten av dette regelverket på regnskapsresultatet i 2011 er dermed minimal. Vi vil i løpet av året legge frem en egen sak der denne problemstillingen blir belyst Inntekts- og utgiftsutvikling. I tabellen nedenfor har en vist prosentvis vekst i inntekter og utgifter de siste årene Skatt og rammetilskudd 5,22 6,60 10,06 18,85 23,46 Øvrige driftsinntekter 14,89 15,26 9,55 1,79-16,89 Driftsinntekter totalt 8,98 10,14 9,84 5,34 6,81 Driftsutgifter (eks. avskrivinger) 7,08 13,13 11,56 2,08 5,16 Den kraftige økningen i frie inntekter, og reduksjon i øvrige driftsinntekter fra 2010 til 2011skyldes i hovedsak innlemming av barnehagetilskuddene i rammetilskuddet. Vi ser av tabellen at kommunens inntekter har økt mer enn utgiftene de siste årene. Dette er meget positivt, og hovedårsaken er fokus på effektivisering og innsparing. Årsrapport 2011 Side 9

10 2.2. Investeringsregnskapet 2011 Beløp i 1000 kr. Regnskap 2011 Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Bet. avdrag på formidlingslån / ekstraord. avdrag Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 0 0 Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstert finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert 0 0 Av totalt finansieringsbehov er ca. 37,6 % finansiert ved hjelp av lånemidler. Tilsvarende tall i 2010 var 57,9 %. Hovedårsaken til denne nedgangen er at Øvrebøhallen finansieres ved forsikringsutbetaling og momskompensasjon. Ellers må det bemerkes at flere av investeringsprosjektene går over flere år, og at en derfor ikke automatisk kan sammenligne budsjett og regnskap for 2011 isolert sett. Det er budsjettert med utgifter til en del prosjekt som ikke er ferdigstilt i 2011, blant annet: forprosjekt jernbanebro, Åsvegen ventilasjon, Vennesla skole nødlys, Vennesla omsorgssenter sandsilo, Hægeland forprosjekt, omsorgsbolig demente forprosjekt, Skarpengland skole SD-anlegg rus/psykiatriboliger Se for øvrig egen note til regnskapet. Regnskapet viser følgende prosjekt med overskudd i forhold til regulert budsjett: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Biler og maskiner, teknisk 48 Sum 48 Årsrapport 2011 Side 10

11 I 2011 ble det skiftet ut en traktorgraver. Denne var rimeligere enn budsjettert, og prosjektet viser et overskudd på kr ,-. I forhold til regulert budsjett viser investeringsregnskapet følgende prosjekt med reell 1 overskridelse: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Diverse vann og avløpsprosjekt Moseidmoen skole 493 Nytt felt, Lomtjønn 18 Sum Regnskapet viser et overforbruk på diverse vann og avløpsprosjekt på nesten 8,1 mill. kroner. Av dette skyldes ca. 3,9 mill. forsert fremdrift på prosjekter. Dette beløpet foreslås dermed dekket inn ved reduksjon av budsjettet for Den reelle overskridelsen på VA-prosjektene skyldes: pumpehavari på Heisel. VA-anlegg i Lyngvegen og Ringvegen. Det var flere feil på nettet, og bl.a. kloakk fra blokka rant i elva. VA-anlegg på Snømyr. Her var det behov for mer sprengningsarbeid enn forutsatt. Merforbruket på Moseidmoen skole skyldes i all hovedsak tre forhold. Større utgifter ved boring av grunnvannsbrønner enn budsjettert. Noe større utgifter til tilbakeføring av uteområder. Prosjektet inkluderte rehabilitering av store deler av gammel bygningsmasse. Dette var noe mer omfattende enn forventet. Utgiftene til nytt felt på Lomtjønn er som følge av en avtale om at kommunen skal dekke 1/3 av utgiftene til opparbeidelse av Lomtjønnvegen (sak 57/09 i plan- og økonomiutvalget). Det har kommet noen nye krav etter at denne avtalen ble gjort, og prosjektet viser derfor en overskridelse på kr , Kommunekassens finansielle stilling. I dette kapitlet har en valgt å fokusere på tre begreper; likviditet, kommunens fondskapital og gjeldsbelastningen Likviditet Likviditetsgrad 1 er et uttrykk for kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgraden bør være større enn 1,5. Ved beregning av likviditetsgraden er det tatt hensyn til premieavvik på pensjon og kommunens finanskapital. På grunn av tidsforskyvning av investeringsprosjektene vil omløpsmidlene til enhver tid inneholde noen midler som gjelder ubrukte lånemidler. Siden disse midlene skal brukes til allerede vedtatte investeringsprosjekter vil det være mest riktig å trekke disse ut av beregningene når kommunens evne til å dekke betalingsforpliktelsene skal vurderes. Tabellen nedenfor viser likviditetsgraden med og uten å ta hensyn til ubrukte lånemidler Likviditetsgrad 1,28 1,25 1,08 1,32 1,21 Likviditetsgrad ekskl. ubrukte lån 0,93 0,80 0,81 0,94 0,97 1 Med reell overskridelse menes overskridelse som ikke skyldes forskyvning i framdriften i prosjektet. Årsrapport 2011 Side 11

12 Vi ser av dette at kommunens likviditet er dårligere enn anbefalt, og vi bør jobbe for å bedre likviditeten i årene som kommer Kommunens fondskapital (Tall i hele 1000 kr.) Utvikl. Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond = SUM Kommunens fondskapital kan i hovedsak deles inn i fire. Bundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte statstilskudd til investeringsformål. Ubundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som kan disponeres fritt til investeringsformål av kommunen. Bundne driftsfond midler avsatt i driftsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte øremerkede statstilskudd og gaver til særskilte formål. Disposisjonsfond midler avsatt i driftsregnskapet som kan disponeres fritt av kommunen. Av tabellen over ser vi at det har vært en økning i avsatte midler fra 2010 til Økningen i bundne investeringsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. I 2011 har vi satt av netto avdragsinntekter fra formidlingslånene på fond. Tidligere år har vi brukt slike midler til ekstraordinær nedbetaling av lån. Regnskapsforskriften åpner for muligheten til å sette av midlene på fond til bruk i år der kommunen får netto avdragsutgifter. Reduksjonen i de ubundne investeringsfondene skyldes i hovedsak bruk av det generelle ubundne investeringsfondet i forbindelse med byggingen av Hægeland oppvekstsenter. Beholdningen på dette fondet er ca. 4,9 mill. kr. pr De ubundne investeringsfondene inkluderer avsatte midler fra aksjesalget i Agder Energi AS. Økningen i bundne driftsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. Eks. tilskudd til etablering av ungdomsteam på NAV, tilskudd til forebyggende arbeid blant unge mødre, midler fra Agder Energi AS til tiltak langs Venneslafjorden og boligtilskudd fra Husbanken. Økningen i disposisjonsfond skyldes avsetning til verdireguleringsfond for å opprettholde realverdien på finanskapitalen, generelt disposisjonsfond samt avsetning av enkelte enheters overskudd fra I tillegg skyldes økningen i disposisjonsfond overføring av midler fra 2011 til Dette gjelder 1 mill. kr. til konsulentbistand i diverse planarbeid, utg. til politikeropplæring og konsulentarbeid i forhold til effektivisering av organisasjonen. Disse avsetningene er gjort i henhold til 2. tertialrapport. På grunn av dårlig finansavkastning har vi brukt ca. 3,8 mill. kroner av bufferfondet. Pr er beholdningen på bufferfondet ca. 7,45 mill. kroner. Dette er lavere enn hovedregelen i kommunens finansreglement, som sier 2 ganger en budsjettert normalavkastning, dvs. ca. 11 mill. kroner. Ut fra dette bør vi sette av en del det regnskapsmessige underforbruket i 2011 til dette fondet. Årsrapport 2011 Side 12

13 På det generelle disposisjonsfondet er pr ca. 27,5 mill. kroner. Av dette er ca. 5 mill. kr. vedtatt brukt til å finansiere investeringer, men på grunn av tidsforskyvning er ikke dette brukt i Ubrukte midler på fondet er dermed ca. 22,5 mill. kroner, og etter rådmannens oppfatning er dette en tilfredsstillende beholdning på det generelle fondet. I tillegg har enkelte enheter disposisjonsfond som kan benyttes til å dekke uforutsette hendelser eller ekstraordinære utgifter Kommunens gjeldsbelastning. I løpet av regnskapsåret 2011 har kommunen hatt følgende utvikling i gjeldsbelastningen: 2010 Lånegjeld pr Betalt avdrag Nye låneopptak = Lånegjeld pr Lån til videre utlån = Nettogjeld (investeringslån) Vi ser av ovennevnte tabell at kommunens lånegjeld har økt det siste året. Investeringslån pr var ca. 522,8 mill. kroner. Økningen i 2011 har dermed vært ca. 7,2 mill. kroner på disse lånene. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeldsbelastning i prosent av driftsinntektene. Her ser vi at gjelden har økt forholdsvis mindre enn kommunens driftsinntekter. Dette betyr at kommunen har en mindre andel av driftsinntektene bundet opp mot tilbakebetaling av lån Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. ekskl. form.lån 73,19 67,34 70,08 66,51 Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. inkl. formidlingslån 80,63 74,93 77,87 73,97 Lånegjeld pr. innbygger, ekskl. form.lån Gjennomsnittet i Vest-Agder, inkludert formidlingslån var i 2010 på ca. 96,3 % og i landet på ca. 78,4 %. Ut fra dette ser vi at kommunen hadde lavere lånegjeld enn gjennomsnittet i Vest-Agder, og omtrent som landsgjennomsnittet pr Lånegjeld pr. innbygger er hentet fra kostra-rapporteringen. Det er her tatt hensyn til ubrukte lånemidler og lån til videre utlån. I 2010 var gjennomsnittet i Vest-Agder kr ,- og kr ,- i landet. Ifølge vedtatt økonomiplan forventer vi at gjeldsgraden øker til ca. 76 % i Vi ser da bort fra formidlingslån. Dette betyr at kommunen blir mer sårbar i forhold til svingninger i rentemarkedet, og som nevnt tidligere mener rådmannen at kommunen er helt avhengig av å ha midler på fond til å dekke uforutsette svingninger i økonomien Finansforvaltning I henhold til kommunens økonomireglement skal administrasjonen orientere kommunestyret om status på finansplasseringene til kommunen. Økonomireglementet skiller mellom kortsiktig- og langsiktig kapital. Den kortsiktige kapitalen består av midler som trengs til den daglige driften av kommunen samt midler som man har anledning til å plassere på et kortsiktig tidsperspektiv (inntil 1 år). Den langsiktige kapitalen består av midler som Årsrapport 2011 Side 13

14 kommunen har anledning til å plassere på et lengre tidsperspektiv. I tillegg til rådgiving fra Nordea, som er kommunens hovedbankforbindelse, har kommunen i 2011 hatt avtale om rådgiving vedrørende forvaltning av de langsiktige midlene med Grieg Investor (første halvår) og Gabler Wassum (andre halvår). Vennesla kommune har samarbeid om finansforvaltning med Songdalen, Søgne og Birkenes kommuner. Kommunens finansreglement ble oppdatert våren Langsiktige plasseringer Status pr var som følger: Aktivaklasse Fordeling Strategi Frihetsgrader Markedsverdi Avkastning Ref. indeks Diff. Aksjefond 23,6 % 25,0 % 15 % - 35 % ,30 % -15,50 % -7,80 % Obligasjonsfond 60,7 % 65,0 % 40 % - 75 % ,10 % 13,90 % -0,80 % Pengem.fond / bankinnsk. 15,8 % 10,0 % 0 % - 45 % ,70 % 2,40 % 1,30 % 100,0 % 100,0 % ,30 % 2,90 % -1,60 % 2011 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. En konsekvens av turbulensen i finansmarkedene og forventninger om lavere fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene har falt. Ved inngangen til 2011 var det forventninger om at renten skulle videre oppover. I stedet har vi sett at de lange rentene har falt betydelig i løpet av året. Fallet i de lange rentene førte til en svært hyggelig avkastning i norske statsobligasjoner. Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her hjemme. Norges Bank satte derfor ned styringsrenten til 1,75 % i desember for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst. Som man ser av tabellen over hadde kommunen en avkastning på 1,3 % på de langsiktige plasseringene i Dette var 1,6 % -poeng lavere enn referanseindeksen. Referanseindeksen gir uttrykk for en gjennomsnittsavkastning i markedet. Det er aksjefondene og de globale obligasjonsfondene som har hatt lavere avkastning enn referansen Dette skyldes turbulensen i Europa, som er nevnt ovenfor. Porteføljen pr var ca. 138,2 mill. kroner, dette gir en økning på ca. 1,6 mill. siden Dette er 3,9 mill. kr. mindre enn forutsatt i budsjettet. I henhold til kommunens økonomireglement er denne mindreinntekten dekket av bufferfondet. Porteføljen skal i følge finansreglementet stresstestes med følgende parametere: + 2 %-poeng skift i rentekurven 20 % fall i globale aksjer 30 % fall i norske aksjer 10 % styrking av norske kroner Forutsatt dagens allokering vil en slik «worst-case situasjon» føre til et totalt verdifall på 16,3 mill. kr. Med allokering lik strategien er det potensielle verdifallet 17,3 mill. kr. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. Bufferfondets beholdning er pr ca. 7,4 mill. kr. Dette betyr at et i en slik situasjon må 8,9 mill. kr. dekkes av andre midler. Kommunens generelle disposisjonsfond vil kunne dekke dette, og det trenger dermed ikke gå direkte utover kommunens drift. Rådmannen er derfor av den oppfatning at kommunen har evne til å bære risikoen som finansreglementet gir. Til tross for dette vil rådmannen sterkt anbefale at det settes av midler til bufferfondet i forbindelse med disponering av regnskapsresultatet for 2011 slik at dette dekker minst to ganger årlig budsjettert normalavkastning (jfr. kommunens finansreglement) Kortsiktige plasseringer Kommunens kortsiktige midler er pr plassert i følgende bankinnskudd: Årsrapport 2011 Side 14

15 Produkt Bank Beløp Vilkår Binding Bankinnskudd Sparebanken pluss ,65 % Nei Bankinnskudd Sparebanken Sør ,75 % Nei Bankinnskudd Nordea øvrige dr.midler 3 mnd Nibor Bankavtale Vedtatt finansreglement åpner for at all ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål er plassert i bankinnskudd. Nibor er renten som bankene bruker når de låner penger seg i mellom. Pr var 3 mnd. Nibor 2,89 % Gjeldsforvaltning Status pr var som følger: Oversikt låneportefølje: Opptak av lån Utestående pr. Utestående pr Avdrag Renter og avdrag: Lånetype Aktuelt beløp Swap Korrigert fordeling Andel Fast % Flytende % Sum % Portefølje sammenlignet med strategi: Strategi Portefølje Status Durasjon 1-5 år 2,70 år ok Gjenstående løpetid 18,24 år ok Andel fast rente maks 70 % 62 % ok Andel flytende rente min 25 % 38 % ok Gjennomsnittsrente 4,22 % Markedsrente med lik durasjon som porteføljen 2,76 % 3- mnd nibor 2,89 % Endringer i porteføljen siden : Opptak av lån Investeringslån 20Kommunalbanken Opptak av lån Startlån 2011 Husbanken Når man tar hensyn til rentebytteavtalene (swapavtalene) er gjeldsporteføljens andel med fast- og flytende rente henholdsvis 62 og 38 %. Pr var denne fordelingen henholdsvis 77 og 23 %. Årsaken til økningen i flytende rente er at låneopptaket i 2011 ble gjort på flytende rente, samt at avtale om fast rente på et lån gikk ut i løpet av året. Fordelingen mellom fast og flytende rente er i tråd med finansreglementet. Årsrapport 2011 Side 15

16 I følge finansreglementet skal porteføljens gjennomsnittlige bindingstid (durasjon) være mellom 1 og 5 år. Pr er denne 2,70 år, og er dermed i henhold til reglementet. Pr var porteføljens durasjon 2,75 år. Porteføljens gjenstående løpetid er 18,24 år. Porteføljens gjennomsnittlige rente er på 4,22 %. Pr var denne 4,42 %. Porteføljens rente er noe høyere enn referanserenten som er på 2,76 %. Forutsatt lik durasjon som kommunens portefølje, indikerer dette at kommunen har noe dårligere rentebetingelser på sine lån. Dette skyldes bl.a. at de bundne rentene har høyere rente enn det markedet tilsa pr De lange rentene har falt betydelig i løpet av Det er kun i de tilfeller at man har hele porteføljen på flytende rente at det blir riktig å bruke nibor som referanserente. Vennesla kommune har gjort et strategisk valg som innebærer at en stor del av porteføljen til enhver tid skal være sikret med fast rente. Strategien vil over tid koste mer enn flytende rente, men vil samtidig være mer forutsigbar. Det var budsjettert med et opptak av startlån på 10 mill. kr. i Behovet for midler var mindre enn forventet, og det ble dermed bare tatt opp 5 mill. kr. i løpet av året. I følge finansforskriften skal kommunen vurdere hvilken betydning vesentlige endringer i markedet har for kommunen. For gjeldsporteføljen er det de løpende renteutgiftene og hvordan renteendringer påvirker kommunens renteutgifter som er av betydning. For å få en god oversikt over dette har vi sett på hvilken effekt 1 %-poeng renteøkning vil gi. En slik økning vil medføre ca. 2,3 mill. kroner i økte renteutgifter det første året. Det er den faktiske låneporteføljen pr som er lagt til grunn i beregningene, og det er ikke tatt hensyn til opptak av lån i Årsrapport 2011 Side 16

17 DEL 3 BEFOLKNING 3.1. Folketallsutvikling I nylig vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. Siste år økte folketallet med ca.1,85 %. Veksten kommer både ved tilflytting og fødsler Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Flyttinger Årstall Innbyggertall Folketilvekst Født Død Netto Inn ut Netto pr Kilde: SSB Årsrapport 2011 Side 17

18 3.3. Boliger tatt i bruk Boligbyggingen har hatt vist en jevn øning de siste årene, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i I 2011 ser vi igjen en økning. Årstall Antall boenheter tatt i bruk Årsrapport 2011 Side 18

19 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD 4.1 Administrativ hovedstruktur Kommunens administrasjon er organisert etter resultatenhetsmodellen. Det medfører at det er to ledelsesnivå i kommunen: Et strategisk nivå som består av rådmann, økonomisjef, organisasjonssjef og tre kommunalsjefer på områdene samfunnsutvikling, oppvekst, samt helse- og omsorg. Driftsnivået består av de ulike resultatenheter. Rådmannens lederteam skal bistå rådmannen i utvikling og samordning av enhetene, samt ivareta oppgaver innfor samfunnsutvikling. En resultatenhet er en selvstendig og avgrenset enhet hvor det er tydelig hvilke rammer (både for økonomi og tjenesteområde) den jobber innenfor. Det er per resultatenheter. For at organisasjonen skal fungere optimalt, er det etablert sterke og gode støttetjenester. Vennesla Kommune har ca ansatte fordelt på 769 årsverk. (PAI-statistikken fra KS for 2010). 4.2 Sykefravær Sykefraværet i Vennesla kommune viser for 2011 et fravær på 7,7 %. Totalfraværet i 2010 var på 7,4 mot 7,3 % i 2009 og 7,9 % i Vi ser altså en liten økning fra Det at sykefraværet viser en liten økning er svært beklagelig sett i lys av vår store innsats på området. Vi skal likevel glede oss over at tallene ligger godt under gjennomsnitt for primærkommunene. Dette tallet viser et sykefravær på 9,4 %. Vennesla har tidligere hatt en nedgang i fraværet i en periode hvor kommunesektoren generelt har hatt en oppgang i fraværet. Tall fra KS sentralt viser at kommunesektoren generelt (inkl. fylkeskommunene) har et relativt stabilt fravær de siste to årene. 9,2 % i 2010 og 9,1 % i (4.kv kv 2011) Vennesla kommune har satt som en målsetning at sykefraværet samlet sett skal under 6 %. Denne målsettingen jobber vi fortsatt ut i fra, og vil fortsatt iverksette tiltak innen de enheter som har de største utfordringene. Vi har utarbeidet egen handlingsplan for reduksjon av sykefravær. I forbindelse med iverksetting av system for virksomhetsstyring vil vi starte et arbeid med en differensiering av sykefraværet på de ulike sektorene i kommunen. 4.3 Likestilling I rådmannens ledergruppe er 4 av 6 kvinner og blant kommunens 26 enhetsledere er det 12 kvinner og 14 menn. Av totalt 32 ledere er det 16 menn og 16 kvinner. (pr ) Vennesla kommune har gjennom flere år arbeidet aktivt for å bidra til økt likestilling mellom kjønnene. Det er da svært gledelig at vi nå har oppnådd full likestilling blant kommunens ledere. Vi har nå 50 % ledere av hvert kjønn når vi ser rådmannens ledergruppe og enhetslederne under ett. Årsrapport 2011 Side 19

20 Vennesla Kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning både med hensyn til kjønn og etnisk bakgrunn. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn, totalt og fordelt på yrkesgrupper. Kommunens tiltak for å bedre likestilling er bl.a.: Ansette søker fra det kjønn som er underrepresentert, under ellers like forhold. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er kvinne. Arbeide etter hovedavtalen 17 om likestilling. I forbindelse med lønnsforhandlinger er man bevisst på likestillingsaspektet. Dersom det til en ledig stilling er søkere med ikke vestlig bakgrunn som fyller de formelle kvalifikasjonskrav skal disse innkalles til intervju Gjennom IA-avtalen arbeider vi for å kunne tilrettelegge stillinger for personer med ulike funksjonshemminger. Årsrapport 2011 Side 20

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget vedleggshefte. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget vedleggshefte. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: 10.05.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 DEL 3 BEFOLKNING... 19 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD...

DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 DEL 3 BEFOLKNING... 19 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD... Årsrapport 2009 Side 2 Årsrapport 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 2.1. DRIFTSREGNSKAPET 2009...7 2.1.1. Hovedoversikt driftsregnskapet...7

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

V E N N E S L A K O M M U N E

V E N N E S L A K O M M U N E V E N N E S L A K O M M U N E Økonomiseksjonen Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, 09.11.2015 15/01122-10 / 210 2. tertialrapport

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

VEDLEGG 3. Forslag til budsjett 2017 og økonomiplan

VEDLEGG 3. Forslag til budsjett 2017 og økonomiplan VEDLEGG 3. Forslag til budsjett og økonomiplan -20 fra FRP, H, V og PDK BUDSJETTSKJEMA 1A RÅDMANNENS FORSLAG PARTIFORSLAG Bud. Bud.2018 Bud.2019 Bud. Bud. Bud. 2018 Bud. 2019 Bud. Kommentar 1 Skatt på

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Etter behandlingen av sakene vil det bli avholdt årlig medarbeidersamtale mellom plan- og økonomiutvalget og rådmannen.

Etter behandlingen av sakene vil det bli avholdt årlig medarbeidersamtale mellom plan- og økonomiutvalget og rådmannen. VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 12.06.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Saksframlegg. Finansforvaltning i Søgne kommune - Årsrapport for 2013

Saksframlegg. Finansforvaltning i Søgne kommune - Årsrapport for 2013 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/863-14851/2014 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 29.04.2014 Saksframlegg Finansforvaltning i Søgne kommune - Årsrapport for 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/14

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018. Presentasjon av rådmannens forslag 06.11.14

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018. Presentasjon av rådmannens forslag 06.11.14 Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Presentasjon av rådmannens forslag 06.11.14 Budsjettdokumentet Forslag til vedtak. Økonomiske hovedlinjer. Kobling mot kommuneplanen tiltak. Økonomisk driftsramme 2015-2018.

Detaljer

â Høgskolen i Hedmark

â Høgskolen i Hedmark 19 /22% es â Høgskolen i Hedmark Campus Rena Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: Eksamenstid: 8. juni 215 O9.-13. Sensurfrist: 29.juni 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kompendium «Regnskap

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret Kvinesdal kommune Finansrapportering 1. tertial 2015 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 200 2012/393 8507/2015 Ove Ege Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet 19.05.2015 Kommunestyret 27.05.2015

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET. Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 ANSKAFFELSER

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer