Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det."

Transkript

1

2

3 2 Forord SINTEF har på oppdrag for Per Johan Rauø programvareutvikling deltatt på testingen av og leseforståelse hos tre grupper lesere som har deltatt i utprøvingen av treningsprogrammet Pageturner. Testingen har skjedd i perioden januar til april Den har vært gjennomført i Kristiansand for en gruppe med elever i videregående opplæring ved Kvadraturen skolesenter, i Oslo ved Diakonhjemmet høgskole for en gruppe av studenter ved avdeling for sosialt arbeid og i Oslo i Aschehoug forlags lokaler for en gruppe av voksne i arbeidslivet. Aschehoug forlag har stått for rekrutteringen av testgruppene, i samarbeid med Per Johan Rauø programvareutvikling. Kvadraturen skolesenter, Diakonhjemmet høgskole og Aschehoug har stilt velvillig opp til testingen. Per Johan Rauø fra Per Johan Rauø programvareutvikling og Bjørn Gunnar Saltnes fra Aschehoug forlag har i tillegg til Halvdan Haugsbakken, Arne L. Bygdås og Thomas Dahl fra SINTEF, vært til stede på testingene. En stor takk til alle personene som velvillig har stilt opp for å gjennomføre treningsopplegget og testene. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det. Trondheim Juni 2010 Thomas Dahl Prosjektleder

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Om treningsopplegget Om trenings- og testgruppene Om testene og gjennomføringen av dem Begrepsbruk Datagrunnlag Resultater Lesehastighet Leseforståelse Sammenligning med andre testresultater Noen tolkninger av resultatene Konklusjon... 12

5 4 1 Innledning Det har vært gjennomført lesetrening med programmet Pageturner utviklet av Per Johan Rauø programvareutvikling for tre grupper forskjellige lesere: En gruppe elever ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand (videregående skole) En gruppe studenter ved Diakonhjemmets høgskole i Oslo En gruppe voksne i arbeid i Oslo Totalt har det deltatt 94 personer i treningsopplegget. Det har vært gjennomført testing av og leseforståelse før, under og i etterkant av treningen. SINTEF har vært til stede sammen med alle tre gruppene på testdagene og verifisert selve testingen samt at vi har gjennomført en analyse av testresultatene. 2 Om treningsopplegget Personene som har deltatt i treningsopplegget med Pageturner har gjennomført en 15 minutters trening på PC hver dag over en periode på tre uker. Pageturner er et internettprodukt. SINTEF har ikke hatt noe med utforming av dataprogrammet som brukes i treningen å gjøre, heller ikke selve treningsopplegget. Pageturner trener øynenes bevegelse og bevegelsesmønster. Opplegget virker dermed på oss til å være i hovedsak en trening av motorikk og innøvelse av ny motorikk i leseprosessen. Personene har gjennomført treningen på individuell basis. Man må imidlertid ha fullført ei treningsøkt for å komme til neste, og man må ha gjennomført alle treningsøktene mellom testene for å kunne få gjennomføre testene. Gjennom deltakelse i testene har vi observert at samtlige personer har gjennomført de treningsopplegg man må ha gjennomført for å kunne testes. Det kan derfor med rimelig sikkerhet antas at de personer som vi har testet har gjennomført lesetreningen. 3 Om trenings- og testgruppene 94 personer har vært rekruttert til lesetrening og -testing. Lesergruppene har vært rekruttert i et samarbeid mellom Per Johan Rauø programvareutvikling og Aschehoug forlag. Disse personene fordeler seg i tre forskjellige grupper. I tabellen nedenfor finner vi en oversikt over trenings- og testgruppene.

6 5 Tabell 1: Oversikt over testgruppene og oppstart av tester Testgruppe Antall testpersoner Start av trening og første test Navn på testgruppe Elever ved Kvadraturen januar 2010 A skolesenter Studenter ved mars 2010 B Diakonhjemmet høgskole Voksne i arbeid mars 2010 C 4 Om testene og gjennomføringen av dem Testingen har bestått i at elevene først leser gjennom en tekst på 1500 ord som gjøres tilgjengelig gjennom programmet Pageturner etter at man har gjennomført et bestemt antall treningsøkter. Første testen gjennomføres før man har startet treningen. Testpersonene leser teksten på PCskjerm, og klikker på en stoppknapp når teksten er gjennomlest. På denne måten registreres en. Registreringen blir lagret i en database. Etter å ha registrert, lukkes teksten og blir ikke tilgjengelig lenger. Testpersonene får så seks spørsmål knyttet til teksten, hver med fire svaralternativer ( multiple choice ). Her krysser testpersonene av på det svaret de mener er riktig. Når alle seks svarene er besvart, lagres resultatene i databasen. Denne delen av testen gir et mål på leseforståelsen. Vi har fått tilsendt testloggene fra databasen gjennom Aschehoug, som administrerer databasen for Pageturner. Spørsmålene med svaralternativene har vært utformet av Svein Magne Sirnes på oppdrag for Aschehoug. 1 Det er valgt å ha fire svaralternativer til hvert spørsmål for å minimalisere effekten av gjetting. SINTEF har ikke vært involvert i utformingen av testene. Vi forutsetter at det arbeidet som er lagt ned i utformingen av testene gjør at testene gir et godt bilde på leseforståelsen. I tillegg har vi gjennom analysen av svarene på spørsmålene ikke sett systematiske skjevheter i besvarelsene; det er ikke noen spørsmål eller spørsmålssett som peker seg ut med større forskjeller i rette svar enn de øvrige spørsmålene. Spørsmålene synes dermed å gi et konsistent bilde av leseforståelsen hos elevene på det nivået spørsmålene representerer. Tekstene har vært hentet fra samme bok for å oppnå mest mulig likhet i vanskelighetsgrad gjennom testene. Det har totalt vært gjennomført fem tester for alle deltakerne. Første test har vært gjennomført ved oppstart av treningsopplegget. Test to har vært gjennomført etter ei uke med lesetrening, test tre etter to uker, test fire etter tre uker mens test fem har vært gjennomført én måned etter avslutningen av treningsperioden. Test fire er gjennomført ved avslutningen av den tre uker lange treningsøkten. I figuren nedenfor finner vi en skjematisk oversikt over hvordan testene har vært gjennomført. 1 Sirnes har jobbet mye med flervalgsoppgaver og har publisert en lærebok om temaet. Se Svein Magne Sirnes, Flervalgsoppgaver - konstruksjon og analyse, Bergen: Fagbokforl., 2005.

7 6 Figur 1: Tidsskjema for gjennomføring av treningen og testene Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 Start trening 7 dager 14 dager 21 dager 51 dager Tid Slutt trening 5 Begrepsbruk Lesing er en sammensatt ferdighet som kan forstås på ulike måter, men det er vanlig å se på leseprosessen som et produkt av avkoding og forståelse. Vanlig begrepsbruk innenfor forskningslitteraturen er at en bruker begrepet avkoding når man viser til de ferdigheter og kunnskaper leseren benytter til å omgjøre det som er skrevet (de grafiske tegnene) til korresponderende språklige lyder. Avkoding blir ofte omtalt som den tekniske siden ved leseferdigheten. Leseforståelse omfatter de språklig-kognitive prosesser som gjør det mulig for leseren å få tak i meningsinnholdet i en tekst. 2 Utdanningsdirektoratet har i utformingen av nasjonale prøver i lesing skilt mellom tre ulike aspekter av leseforståelse, nemlig å finne informasjon i teksten, å tolke og forstå teksten og å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. 3 Gjennom testingen har vi målt og evnen til å svare på noen spørsmål knyttet til teksten. Vi bruker betegnelsen leseforståelse som betegnelse på det vi måler gjennom spørsmålene. Spørsmålene viser om eleven har fått med seg det som ble lest og klarer å gjengi innholdet. Lesehastighet i seg selv sier ikke noe om leseforståelsen; man kan lese hurtig uten å forstå hva man leser. Men den er et mål på evne til avkoding, eller rettere: hvor hurtig eleven er i stand til å avkode. Både og leseforståelse er dermed komponenter i leseferdigheten til eleven, men det utgjør to forskjellige typer ferdigheter. Vi kan ikke her gå inn på en nærmere begrepsavklaring, men det er opplagt at de to ferdighetene spiller på forskjellige evner. Lesehastighet viser evnen til avkoding. Avkodingen vil både inneholde en motorisk komponent (evnen til å la øyet oppfatte teksten) og en kognitiv (evnen til å omgjøre de grafiske tegnene til lyder). Leseforståelsen vil være mer avhengig av de kognitive ferdighetene til eleven og har ikke en motorisk komponent. Enkelt sagt kan vi si at en viser tydeligst den motoriske siden av lesingen, mens leseforståelsen viser den kognitive. 2 Trond Buland, Thomas Dahl og Liv Finbak, Et ord sier mer enn tusen bilder: Evaluering av tiltaksplanen "Gi rom for lesing!", Delrapport 1, Trondheim: SINTEF, 2005, s

8 7 6 Datagrunnlag I tabellen nedenfor har vi laget en oversikt over hvor mange som har fullført de enkelte testene innenfor hver gruppe. Tabell 2: Oversikt over antall fullførte tester Testgruppe Totalt antall Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 testpersoner A B C Totalt Lesehastigheten måles ved at testpersonen trykker på en stoppknapp etter å ha lest igjennom teksten. Ved verifisering av testingen til gruppe A så vi at det var to personer som ikke trykket på denne knappen etter å ha lest igjennom teksten. Dette vises i dataene ved at det er to personer med meget lav på test 1 (henholdsvis 4 og 13 ord i minuttet). Disse to testdataene er fjernet fra datagrunnlaget og teller ikke med i utregningen og analysen av dataene. Dette betyr at vi for test 1 bare har data fra 48 personer i testgruppe A, og totalt data fra 75 personer. Vi ser at det er betydelig færre som har gjennomført testen mot slutten enn de som var med fra starten. Dette reiser spørsmålet om det er noen systematiske forskjeller mellom de som har besvart og de som ikke har besvart. Vi har gjennomført en analyse av testresultatene hvor vi har utelatt de som ikke har gjennomført test 5. Denne analysen viser en noe bedre utvikling av en (en økning på 2,41 ganger mellom test 1 og test 4) enn dersom vi tar med alle testresultatene i analysen (da er økningen på 2,33 ganger). Antakelig gjør frafallet at vi får en noe dårligere utvikling av en enn om vi ikke hadde hatt det observerte frafallet. En statistisk analyse av testresultatene viser videre en signifikant sammenheng mellom hva man presterte under test 1 og om man har gjennomført test 5. Sammenhengen er negativ. Det betyr at det i hovedsak er de som har gode resultater i utgangspunktet som har falt fra. Som vi skal se nedenfor, så har utviklingen av en hos gruppen av de som hadde høy ved test 1, ikke vært like god som for de øvrige gruppene. Dette forklarer hvorfor vi får en noe dårligere utvikling av en når vi tar med alle resultater. Vi kan derfor konkludere med at dersom alle personene som gjennomførte test 1 hadde fullført trenings- og testopplegget, hadde vi fått bedre testresultater enn de vi faktisk har fått.

9 8 7 Resultater 7.1 Lesehastighet I tabellen nedenfor har vi angitt utviklingen av en for samtlige testgrupper til sammen. Tabell 3: Utvikling av Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 N Gjennomsnittlig 190,6 284,1 357,0 443,9 415,8 Standardavvik 56,7 83,9 128,4 142,3 126,5 Tabellen ovenfor viser at en er over fordoblet (2,3 ganger) i gjennomsnitt gjennom testperioden, fra 190,6 ord i minuttet i test 1 til 443,9 ord i minuttet i test 4, som markerer slutten på treningsperioden. Fra test 4 til test 5 ser vi en liten nedgang i en, men den utgjør ikke mer enn 7 %. Det er ingen signifikante forskjeller mellom de tre testgruppene i målet på, unntatt ved test 5. Tabellen ovenfor viser også at standardavviket har økt gjennom testene. Dette betyr at det har blitt større spredning i resultatene hos testpersonene. En korrelasjonsanalyse viser at det er en signifikant sammenheng mellom resultatene i de forskjellige testene. Dette betyr at de som i utgangspunktet har en høy, vil tilhøre gruppen av de med høy i de øvrige testene. Spørsmålet vi da kan reise er hvordan utviklingen har vært i forhold til en målt ved test 1. For å svare på dette spørsmålet har vi delt testgruppen i tre etter hvor hurtig de leste før de gikk i gang med treningen. Vi har en gruppe som hadde en på mindre enn 160 ord i minuttet under test 1, en gruppe på mellom 160 og 200 og ei gruppe på over 200 ord i minuttet. Den gjennomsnittlige en for disse tre gruppene er vist i tabellen nedenfor.

10 9 Tabell 4: Gjennomsnittlig i forhold til ved test 1 Lesehastighetsgruppe Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 Lesehastighet < 160 N ved test 1 Gjennomsnittlig 124,5 228,8 297,6 381,7 354,8 Lesehastighet 160 N og < 200 ved test 1 Gjennomsnittlig 177,5 288,0 352,6 447,2 428,4 Lesehastighet > 200 N ved test 1 Gjennomsnittlig 249,5 337,0 428,9 525,4 477,9 Tabellen ovenfor viser at en for den gruppen med lavest i utgangspunktet (<160 ord pr. minutt), har hatt en økning fra 124,5 til 381,7 ord pr. minutt i gjennomsnitt, fra test 1 til test 4. Det utgjør en økning på 3,07 ganger. Økningen for den mellomste gruppen ( 160 og < 200 ord pr. minutt) har økt 2,52 ganger, mens den for gruppen med den høyeste en ved test 1 har økt 2,11 ganger. Det er dermed den gruppen som presterte dårligst ved oppstart som har hatt best utbytte av treningen. Som nevnt ovenfor er det ingen signifikante forskjeller mellom de tre testgruppene, bortsett fra når det gjelder ved test 5. Tabellen nedenfor viser utvikling av gjennomsnittlig for de tre testgruppene. Tabell 5: Gjennomsnittlig i de tre testgruppene Testgruppe Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 A N Gjennomsnittlig 183,5 277,1 377,7 445,3 397,8 B N Gjennomsnittlig 183,3 303,7 329,4 449,3 436,5 C N Gjennomsnittlig 209,9 278,0 299,3 420,7 455,1 Vi ser av tabellen ovenfor at for testgruppe C (voksne i arbeidslivet) har vi en økning i mellom test 4 og test 5. Dette forklarer den signifikante forskjellen mellom gruppene. Hvorfor vi har denne økningen, har vi ikke noen forklaring på. Gruppen er liten, så tilfeldigheter kan spille inn. Det kan også være at denne gruppen har trengt mer tid på å få inn leseteknikken som treningen skal gi, og at vi først ser utslag av dette en stund etter at testene er over.

11 10 Tallene når det gjelder utviklingen av mellom de forskjellige gruppene viser at opphør av trening ikke nødvendigvis betyr nedgang i. Som tilfellet er ved gruppe C, så kan den faktisk øke etter at treningen er avsluttet. 7.2 Leseforståelse Hvordan forholder det seg med leseforståelsen? Nedenfor har vi angitt resultatene fra testene når det gjelder leseforståelse. Tabell 6: Målt leseforståelse i testene (0 = ingen rette, 6 = alt rett) Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 N Leseforståelse 3,4 2,3 4,3 4,5 4,2 Standardavvik 1,30 1,22 1,34 1,16 1,35 Tabellen ovenfor viser at leseforståelsen har gått ned mellom test 1 og test 2, men så tatt seg opp i de øvrige testene. Resultatene er bedre for test 3, 4 og 5 enn for test 1. Dette tyder på at i en innkjøringsfase går den økte en utover forståelsen, men over tid kommer leseforståelsen etter. Man kan sogar si at treningen ser ut til å bedre leseforståelsen. Mens det er sammenheng mellom en gjennom alle testene, ser vi en sammenheng når det gjelder leseforståelsen først etter test 3. Mellom de tre siste testene er det en signifikant sammenheng. Dette indikerer at det etter hvert opparbeides en leseforståelse som holder seg noenlunde konstant etter at den er opparbeidet. Vi ser av tabellen ovenfor at det er lite variasjon i standardavviket mellom testene. Dette betyr at det er den samme spredningen av resultater gjennom alle testene. Det er ikke slik at noen gruppe utvikler en bedre leseforståelse enn andre. Vi har sett nærmere på sammenhengen mellom og leseforståelse. En korrelasjonsanalyse viser at det ikke er sammenheng mellom disse to variablene. Dette betyr at det finnes både god og dårlig forståelse blant både raske og langsomme lesere. Derimot ser vi en sammenheng når det gjelder endring i og leseforståelse. De som i størst grad har økt en, har i mindre grad utviklet leseforståelsen. Det å øke en mye kan dermed gå på bekostning av forståelsen. Men samlet for hele testgruppen ser vi at leseforståelsen har økt, så økningen i hastigheten for gruppen samlet har ikke gått på bekostning av leseforståelsen. Mens det ikke var noen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt, bortsett fra ved test 5, ser vi en signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder leseforståelse ved flere av testene. I tabellen nedenfor har vi angitt gjennomsnittlig leseforståelse i forhold til gruppene.

12 11 Tabell 7: Gjennomsnittlig leseforståelse i forhold til testgruppe Testgruppe Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 A N Gjennomsnittlig 3,3 2,2 3,9 4,1 4,1 leseforståelse B N Gjennomsnittlig 3,6 2,2 4,6 4,9 4,1 leseforståelse C N Gjennomsnittlig leseforståelse 3,3 3,6 5,6 6,0 5,3 Tabellen ovenfor viser at testgruppe C (testpersonene fra arbeidslivet) ikke har en nedgang i leseforståelsen mellom test 1 og test 2, og at de har betraktelig bedre resultater på de tre siste testene enn de to øvrige gruppene. Testgruppe B (høgskolestudentene) har også bedre resultater på test 3 og test 4 enn testgruppe A. Vi har ingen forklaringer på denne forskjellen. Det kan være at alder og dermed erfaring med lesing har betydning. Det kan også være at den lille forskjellen vi kan observere mellom gruppene når det gjelder utvikling av, har betydning. Gruppe C har mindre økning i enn de øvrige gruppene. Dette med erfaringen gjør kanskje at de leser mer bevisst på å få med seg innholdet i teksten enn de øvrige gruppene. 8 Sammenligning med andre testresultater Denne testingen har vært gjennomført ved at teksten har vært lest på skjerm og ved at spørsmålene knyttet til teksten har vært besvart elektronisk. Vi gjennomførte vinteren/våren 2008 en tilsvarende testing av 104 ungdomsskoleelever. 4 Her ble teksten lest på papir og svarene på spørsmålene var også papirbasert. Resultatene fra testingen av ungdomsskoleelevene viser de samme trekkene som vi ser nå under denne testingen. Da var økningen i 2,26 ganger gjennom testperioden og med en liten nedgang ved testen én måned etter avsluttet treningsopplegg. Testingen da viste også en nedgang i leseforståelsen ved andre test, men dette tok seg opp i de påfølgende testene. Leseforståelsen ble imidlertid ikke høyere enn hva den hadde vært ved første gangs testing (før lesetrening), slik vi har sett at den har blitt her. 9 Noen tolkninger av resultatene Vi har sett at en har økt betraktelig gjennom treningsperioden, og at denne økningen har holdt seg en god stund etter at treningen er avsluttet. Vi har også sett at det målet vi har på leseforståelse har gått opp etter at det gikk ned i starten av treningsperioden. Forutsatt at vi med målet på leseforståelse har et mål som er sammenlignbart fra test til test, ser treningen ut til både å høyne en og leseforståelsen. Hvordan kan vi tolke dette? At en øker, innebærer at avkodingen av teksten skjer hurtigere. I og med at vi ikke ser noen radikal endring i negativ retning på målene på leseforståelse, må vi anta at avkodingen 4 Thomas Dahl, Trening for utvikling av leseferdigheter. Analyse av testresultater i forbindelse med treningsopplegg, Trondheim: SINTEF, 2008 (fortrolig rapport).

13 12 ikke blir dårligere. Utfordringen for å øke en ligger dermed ikke på det kognitive, men i det motoriske. Når øyet blir trent til å bevege seg hurtigere og i et mønster som fremmer lesingen, økes en uten at det går ut over selve avkodingen. I en startfase, før man har vent seg til den nye måten å bevege øyet på og før øyet har blitt trent til en slik lesing, ser den hurtige lesingen til å gå utover forståelsen. Man leser uten å forstå eller få med seg hva man leser. Etter hvert kommer imidlertid forståelsen etter. Dette tyder på at lesingen blir mer automatisert og ikke krever ressurser som går utover forståelsen. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi ser en bedring av leseforståelsen over tid. Når lesingen automatiseres, frigjøres det ressurser til forståelsen. Nyere forskning har vist at øyets evne til bevegelse har konsekvenser for læreferdigheter generelt. 5 Det virker som om treningen med Pageturner nettopp bidrar til å trene evnen til å bevege øyet. Dette har da ikke bare innvirkning på selve en, men på leseferdigheten i sin helhet. 10 Konklusjon Trening med programmet Pageturner innebærer en trening av øyets motorikk og innøvelse av nye øyemotoriske mønstre i leseprosessen. Denne treningen ser ut til å utvikle i første rekke en og også til en viss grad leseferdigheter. Gjennom trening med programmet øker en betraktelig. Vi ser samtidig at leseforståelsen øker, etter en liten nedgang i starten av treningen. Vi har testet tre forskjellige grupper mennesker: Elever ved videregående opplæring, studenter ved høyere utdanning og voksne i arbeidslivet. Det er ingen signifikante forskjeller mellom disse gruppene når det gjelder utviklingen av en. Når det gjelder leseforståelse, ser vi derimot en bedre utvikling hos gruppen av voksne i arbeidslivet enn hos de øvrige to gruppene. Vi har tredelt testgruppen i en gruppe med høy ved oppstart, en med middels og en med lav. Det er gruppen med lavest som har hatt best utvikling av en gjennom testen. Programmet fungerer dermed best på denne gruppen. Dette kan forklares med at de med høy ikke har samme potensial for å utvikle en som de øvrige (selv om vi også i denne gruppen ser en betydelig økning). Testene viser at økt etter hvert ikke innvirker på leseforståelsen. Det går med andre ord an å lese hurtig uten at man mister forståelsen, og man kan øke en betraktelig uten at man mister forståelsen. Vi ser til og med at treningen ser ut til å øke en samtidig som forståelsen øker. Vi tolker dette med at den tekniske siden av lesingen gjennom treningen i større grad blir automatisert og at man trenger å bruke mindre ressurser på selve avkodingen av teksten. Det synes som dette gir mer ressurser til forståelsen, slik at leseferdighetene samlet sett kommer styrket ut gjennom treningen. 5 H. Sigmundsson, S. K. Anholt og J. B. Talcott, Are poor mathematics skills associated with visual deficits in temporal processing?, Neuroscience Letters, vol. 469, nr. 2, 2010.

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Elektronisk førstehjelpsprøve - brukerveileder

Elektronisk førstehjelpsprøve - brukerveileder Elektronisk førstehjelpsprøve - brukerveileder Du trenger ikke å være innlogget på Korsveien for å få tilgang til e-læringsportalen. Klikk deg inn på www.rodekors.no. Velg deretter «Ressurser og kurs»

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Lese og skrive i matematikkfaget

Lese og skrive i matematikkfaget Lese og skrive i matematikkfaget Noles-samling, Oslo, oktober 2011 Elin Reikerås Fokus på Hvordan inngår lesing og skriving i matematikkfaget? Ulike tekster og elevens læring Gjennom dette gi ideer til

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Funksjonskravene er delt opp i to deler, krav til spillsekvens og generelle funksjonskrav.

Funksjonskravene er delt opp i to deler, krav til spillsekvens og generelle funksjonskrav. Kravspesifikasjon I dette kapittelet foreligger kravspesifikasjonen som ble utformet tidlig i prosjektprosessen. Dette er den opprinnelige kravspesifikasjonen. Det har igjennom prosjektprosessen vært naturlig

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming. cand.paed.spec.

På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming. cand.paed.spec. På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming Jon Ottersen spesialpedagog cand.paed.spec. Katja Maria Grill psykologspesialist Overordnet fokus: Kan kognitiv trening

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2012 Trondheim 15. november 2012 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET... 5 OPPSUMMERING...

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Rapport: Individuell opplæring i og tilpasning av ørepropper

Rapport: Individuell opplæring i og tilpasning av ørepropper Rapport: Individuell opplæring i og tilpasning av ørepropper Februar 2012 Beyond expectations Bakgrunn Støy er for mange yrkesgrupper og disipliner en stor utfordring i arbeidshverdagen. For å beskytte

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

OKOK. 2012 DataPower Learning AS Brukerveiledning 1

OKOK. 2012 DataPower Learning AS Brukerveiledning 1 OKOK 2012 DataPower Learning AS Brukerveiledning 1 Oppstart av kurs Etter pålogging i DataPower Learning Online vises en oversikt over de kursene du har tilgang til. Etter hvert som du starter kursene

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen. Ferdigheter og øvelser Dette oppsettet kan brukes både for noenlunde kartlegging av elevenes forståelse og kompetanse og som suksessive øvelser. Ved å starte øvelse 1 og arbeide seg nedover (krysse av

Detaljer

Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no

Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no Ny, effektiv innføring i norsk for minoritetsspråklige Fullstendig intuitivt i bruk alle øvelser

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON 2014 Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

MINNELEK. Av LäraMera Program AB, Kognitiva Kompaniet og Leripa AB. Kristina Grundström, illustratør. Bodil Vatle, førskolelærer

MINNELEK. Av LäraMera Program AB, Kognitiva Kompaniet og Leripa AB. Kristina Grundström, illustratør. Bodil Vatle, førskolelærer MINNELEK Av LäraMera Program AB, Kognitiva Kompaniet og Leripa AB Psykologisk rådgiver Idé og programinnhold Pedagogikk og manus Grafikk Programutvikling Norsk stemme Norsk versjon Anna Karin Backman,

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet Alle masteroppgaver - også de som ikke skal gjøres offentlig

Detaljer