En valuering av et utviklingsarbeid i Re kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En valuering av et utviklingsarbeid i Re kommune"

Transkript

1 Er AI og ART smart? En valuering av et utviklingsarbeid i Re kommune Eksamensoppgave ved AI studiet ved Høgskolen i Buskerud 12/13, Skrevet av Vidar Bugge Hansen, Elisabeth S. Paulsen, Wenche Veum Bue, Marit Flatø og Monica H. Fjeld

2 Innhold 1. Definisjon Innledning Disposisjon av oppgaven Re kommune SmART oppvekst Discovery - Teorier som smart oppvekst er basert på Appreciative inquiry (AI) Sosialkonstruksjonismen Positiv psykologi Aksjonsforskning Hva er ART - Aggression Replacement Training (ART) Designe - smart oppvekst Prosjektet smart oppvekst i Re har vokst fram over tid Visjonen/drømmen og mål for SmART oppvekst Hvorfor AI og ART Implementering eller improvisering Delivery - Hva har vi gjort i smart oppvekst Fagsamlinger for SFO ansatte, fagarbeidere og assistenter i skolen. Etter vår mening er Hva sier ansatte i Re kommune om smart oppvekst? Om undersøkelsen Reliabilitet Utvalget Relevans Smart oppvekst skaper optimisme og glede i arbeidet Effekt på barn og unges hverdag SmART oppvekst som en lærende organisasjon Lært lurt og veien videre Litteraturliste

3 1. Definisjon 1.1 Innledning Høsten 12 startet 8 ansatte fra Re kommune opp på AI Appreciative Inquiry studiet ved Høgskolen i Buskerud. Dette var ett av flere tiltak for prosjektet SmART oppvekst i Re kommune. Siden AI- studiet inngår som et av tiltakene ved prosjektet smart oppvekt, og vi i 12 har som mål å valuere prosjektet og fordi vi har et behov for å forstå og utvikle teorigrunnlaget i smart oppvekst, valgte 5 av oss å bruke gruppeeksamen som del av det valueringsarbeidet kommunen allikevel skulle gjennomføre. Forfattere av denne oppgaven er: Vidar Bugge Hansen prosjektleder for SmART oppvekst, Wenche Bue rektor ved Røråstoppen skole, Marit Flatø rektor ved Ramnes skole, Monica Holtan Fjeld mestringsentreprenør i ved prosjektet og barnvernkonsulent og Elisabeth S. Paulsen virksomhetsleder for tjenester til Barn og Unge. 1.2 Disposisjon av oppgaven Vi vil i kapitel 1. kort gi en presentasjon av Re kommune og SmART oppvekst. Deretter blir leserne presentert for vårt forskningsspørsmål. I kapitel 2 vil vi kort beskrive ulike teorier som ligger til grunn for SmART oppvekst. I kapitel 3 presenterer vi designet for SmART oppvekst. For å gi leserne en kort bakgrunn for prosjektet SmART oppvekst har vi valgt å trekke ut visjonen eller drømmen til prosjektet, hovedmål og effektmål. SmART oppvekst er et stort prosjekt som berører hele kommunen på alle nivå. I kapitel 4 vil vi se nærmere på prosjektet SmART oppvekst med litt historikk og dagens tiltak. I kapitel 5 gjennomgår vi spørreundersøkelsen om SmART oppvekst. I kapitel 6 ser vi på hva vi har lært, hva var lurt og veien videre. 1.3 Re kommune Re kommune ligger i hjertet av Vestfold og er et resultat av en kommunesammenslåing i 2 av Våle og Ramnes. Kommunen har i dag rett under innbyggere og er en av landets største landbrukskommuner. Kommunens visjon er Ny og varm. Visjonen har skapt noen humrende bemerkninger om når den er gammel og kald, og nettopp dette ledet til et større arbeid med å finne frem til kommunens verdier både for tjenester og ledelse. Nettopp viljen til å se på kommunale tjenester på nye måter har vært et viktig grunnlag for at det gjennom de siste årene har vært gjort mye utviklingsarbeid i Re kommune. Det har vært et godt utgangspunkt for å starte med et banebrytende helhetlig og tverrfaglig utviklingsarbeid som prosjektet SmART oppvekst er. 3

4 1.4 SmART oppvekst SmART oppvekst er et unikt og innovativt prosjekt i Re kommune. Prosjektet ble vedtatt av kommunestyret i 11 og prosjektperioden er fra 11 til 16. Ved å kombinere AI og ART har vi utviklet en ny helhetlig metode for å jobbe både forebyggende og inkluderende med barn og unge og deres oppvekstmiljø i Re kommune. I en hver organisasjon og i ethvert menneske finnes det både styrker og utfordringer. Styrketenkingen som ligger i AI har en utrolig stor kraft, men det kan også være behov for å trene på det som er av utfordringer for å kunne ta sine styrker i bruk. Relasjoner er svært viktig for oss alle. For å etablere relasjoner og bygge gode sosiale miljøer trenger en sosial kompetanse. Det å kunne etablere og vedlikeholde gode relasjoner til andre mennesker er en viktig del av det å lykkes og trives innen positiv psykologi. Andre mennesker er den beste motgift mot nedturer i livet og den beste enkeltmedisin for pålitelige oppturer. (Seligman, 11). Larvik kommune og etter hvert Re kommune satser tungt på ART for å trene sosial kompetanse i barnehager og skoler. En utfordring var å få de ansatte til å ta på seg de rette brillene som ser barns gode adferd og forsterker den. Fokuset lå fortsatt i for stor grad på den negative adferden. Både i Larvik og Re ble det satt i verk ulike tiltak for at ansatte systematisk skulle se og forsterke positiv adferd. Det ble brukt ytre forsterkning i form av Bra kort, Pogs, avkryssing på lister og lignende. Det ble gjort for at alle barn jevnt og trutt skulle sees og deres positive handlinger forsterkes. Slike ordninger opplevde mange ble kunstige og lett kunne missbrukes av både barn og voksne. Når vi ble kjent med AI så vi at her lå det anerkjennende fokuset som vi hadde lett etter. Vi trengte ikke systemer for å anerkjenne, men hele tankesettet som fremmer anerkjennelse. En måte flere praktiserer dette på i Re er å kjøre AI prosess med klassen der målet er å lage optimalt gode klassemiljøer. På tiltakssiden i veikartet bruker en ART for å trene på klassens utvalgte ferdigheter, for eksempel si hyggelige ting til hverandre eller be alle inn i leken osv. Samme måten kan det også jobbes ut i fra individuelle veikart. I sitt veikart kan det handle om relasjoner til andre, venner, foreldre, kjæreste el. Vi trenger så å øve ferdigheter for å bygge disse gode relasjonene. Vi vet også at aggresjon er en meget viktig barriere for å etablere gode relasjoner. Aggressive personer skaper frykt som igjen hindrer relasjonsbygging. Sinnekontrollprogrammet i ART har for mange vært til meget god hjelp. Den moralske delen av ART sammenfaller mye med AI med fokus på karaktertrekk og dilemmadiskusjoner. Definisjonen av SmART oppvekst er: SmART oppvekst er en anerkjennende grunnholdning og fokus på styrker kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse. 4

5 Vårt forskningsspørsmål er derfor: Er AI og ART smart? En valuering av SmART oppvekst i Re kommune. 2. Discovery - Teorier som SmART oppvekst er basert på 2.1 Appreciative inquiry (AI) Appreciative Inquiry (AI) er mer enn en metode. Det er en filosofi, en måte å forstå organisasjoner, mennesker og verden. Appreciative betyr å vurdere, skatte og verdsette (Hauger m.fl. 9), men også å bli bevisst. Inquiry betyr å undersøke og oppdage både det som er og det som kunne vært. Det er en offensiv måte å se verden på til forskjell fra defensive tenking som gjerne har identifisert problemer for så å lete etter beste løsning på problemet. I AI starter en med å utforske potensialet hos den enkelte for så å utløse drømmer og deling av beste praksis med hverandre. Målet med en AIprosess er å få fram det beste hos alle i hele organisasjonen, og da må man starte på mikronivå (Hauger m.fl. 9). I AI er involvering av alle parter sentralt. Det betyr at alle involverte bør være deltagere i en AI prosess for å få optimale resultater. Ved å involvere alle på strukturerte måter sikrer man en demokratisk prosess på en unik måte. 5 D modellen er helt sentral i AI. 1) Første fasen er definisjonsfasen, og handler om å ha et positivt fokus for endringsarbeidet. Fokusspørsmål lages og man arbeider med tilrettelegging for bred medvirkning fra de ulike berørte. 2) Neste fase er oppdagelsesfasen/undersøkelsesfasen. Det vesentlige i denne fasen er utforsking av den positive kjerne (Hauger m.fl. 9). Man ønsker å finne ut når organisasjonen fungerer på sitt beste. Her finner man organisasjonens styrker og livgivende faktorer. 3) Drømmefasen går ut på å finne organisasjonens beste muligheter. Hvordan ser fremtiden ut? Målet er å skape forestilling om hvordan fremtiden kan se ut. Vi vet at mennesker og menneskelige systemer beveger seg i retning av det de fokuserer på. 4) Designfasen benyttes til å lage strukturer for arbeidet mot å oppnå drømmen. Dette kan gjøres i form av bla. veikart. 5

6 5) Siste fase er realiseringsfasen. Hva er det første skritt? Hvordan man kan videreføre de arbeidsmåter som gir energi og skaper optimisme til nye oppgaver. AI er tuftet på sosialkonstruksjonismen og positiv psykologi. 2.2 Sosialkonstruksjonismen Sosialkonstruksjonismen tok oppgjør med naturvitenskapens beskrivelse og forståelse av verden og introduserte i stedet ideen om at verden ikke kan forstås og begripes objektivt, men er et produkt av den kultur vi lever i. En som fikk stor betydning for utviklingen av AI var Kenneth Gergen og hans vektlegging av språket som en aktiv og medskapende faktor i forståelsen av sosiale systemer. 2.3 Positiv psykologi Positiv psykologi er et vitenskapelig studium av menneskelig trivsel. Det er utviklet ulike metoder som kan hjelpe oss på veien til å fungere mer optimalt. Tradisjonell psykologi har hovedsaklig hatt fokus på problemer og det unormale. Positiv psykologi har fokus på det gode liv. Følelsene er sentrale fordi de er et barometer for hvordan du har det, et slags overvåkingssystem og indre rettssystem som regulerer adferd. B. Fredrickson er opptatt av positive følelsers betydning. Hun sier at en av effektene av positive følelser er at vi utvikler våre evner bedre. Positive følelser har en sterk innvirkning på kognitive aktiviteter, en blir mer nysgjerrig, interessert, kreativ og aktiv. Hun sier også at positive følelser har en ressursbyggende funksjon. Desto bedre vi har det som menneske, desto større motstand har vi mot problemer og utfordringer livet gir (resiliens). Forskningen innen positiv psykologi fokuserer i hovedsak på tre viktige områder 1) Hvordan vi håndterer subjektive opplevelser i fortid, nåtid og fremtid. 2) Individuelle styrker. 3) Positive institusjoner og positive organisasjoner. 2.4 Aksjonsforskning Aksjonsforskningen er en del av den konstruktive samfunnsvitenskapen som er opptatt av å forbedre samfunnet og ikke bare forstå det. Cooperrider og Srivastva skriver at aksjonsforskningen har potensialet til å bli for det postmoderne samfunnet det som scientific management har vært for industrisamfunnet. Aksjonsforskningen finner en plass i et samfunn som ikke lenger er preget av absolutte sannheter, der hvor religion, myter og dogmer ikke kan forklare verden. Man prater ikke lenger om praksis og teori i dualistiske termer. Aksjonsforskning/aksjonslæring er et demokratiprosjekt. Alle får være aktive i diskusjoner når beslutninger som berører dem skal tas. På den måten er det mer sannsynlig at de finner nye veier og at beslutningen får bred støtte og dermed slipper kontroll. Siden forskning har strenge krav til innsamling av data, analyse og dokumentasjon, kan det være fruktbart å bruke aksjonslæring som term når vi snakker om å forske på eget virke. 6

7 2.5 Hva er ART - Aggression Replacement Training (ART) ART er et program for trening av sosial kompetanse. Det er et multimodalt program som retter seg mot handling (sosiale ferdigheter), følelse (sinnekontrolltrening) og tanke (moralsk resonnering), og er utviklet i USA av Arnold Goldstein, Barry Glick og John Gibbs (1998-). Sosial ferdighetstrening består av sosiale ferdigheter for barnehage, 6 ferdigheter for barneskolen og 5 ferdigheter for ungdomsskole/videregående og voksne. Sinnekontrolltreningsprogrammet ble først utviklet av Eva Feindler, og er et program som fokuserer på 3 forhold: 1) fysiologiske responser identifisere eksterne sinneutløsere, sine egne sinnesignaler og ta i bruk teknikker for å dempe sinnet sitt. 2) kognitive prosesser hjelpe deltagerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre, og erstatte disse med mer normalisert situasjonsforståelse. 3) adferdsmessige responser etablere nye prososiale ferdigheter som kan erstatte tidligere handlingsmønstre. Moralsk resonnering er verdikomponenten, og tar utgangspunkt i å bevisstgjøre positive karakteregenskaper. Dette gjøres via Sara Salmon (8) sine 15 karakteregenskaper. John Gibbs (1988) har i hovedsak utviklet et program med dilemmadiskusjoner. Han har tatt utgangspunkt i arbeidene til Piaget og Kolberg. Gjennom dilemmadiskusjoner kan en bevege seg mot mer modne standpunkt. ART-programmet er basert på sosial læringsteori der Deltagerne observerer kompetente modeller som demonstrer relevante, interessante og nyttige ferdigheter. Rollespiller ferdigheter og utprøver ferdighetene i egen hverdag. Får konstruktiv, adferdsspesifikk feedback fra trenere og medelever i ART økten og fra foreldre og andre medlemmer av elevens sosiale nettverk. 3. Designe - SmART oppvekst 3.1 Prosjektet SmART oppvekst i Re har vokst fram over tid. Med bakgrunn i en økning i antall barn med behov for avlastning, ungdom med utfordringer, stor økning på barnevernstiltak i kommunen og en pressa kommune økonomi, reiste det seg et behov for å jobbe mer systematisk med forebyggende tiltak satt i helhetlig system. Dette er ikke kun et Re fenomen. Vi leser i NOU9:8 (Kompetanseutvikling i barnevernet, Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning), står det blant annet at En del trekk ved det postmoderne samfunnet har stor relevans for å forstå barn og ungdoms situasjon. Dette 7

8 er både et mangfoldig samfunn, et samfunn som gir nye muligheter for den enkelte, samtidig som det er et risikosamfunn. Det er preget av svake tradisjonsbindinger, av individualisering, skiftende relasjoner og få stabile holdepunkter. Det kan også pekes på at det postmoderne samfunnet kjennetegnes av sekularisering, sosial og kulturell fristilling, institusjonalisering og en dramatisk endring når det gjelder digital kommunikasjon. Sekulariseringstendensen ytrer seg ved at verdier, normer, ideologiske og religiøse spørsmål settes under åpen debatt. Det som før var noen faste holdepunkter fremstår nå som relativt og individuelt. Verdiene har et stykke på vei blitt et spørsmål om den enkeltes valg. (NOU 9: 8, kap.6-3) Frønes (6) siteres i NOU9:8: Konsekvensene er et småbarnsliv i barnehagen og en markant forlengelse av skolelivet der skolen nå dekker store deler av barne- og ungdomsalderen. Til tross for legitime politiske mål, har det vist seg at denne omfattende «pedagogiske plikttjenesten» har kontroversielle konsekvenser ikke minst ved at den skranken unge menneske må over for å komme inn i samfunnet har blitt høyere og høyere. For mange unge mennesker kan skolen og de formelle kvalifikasjonskravene bli en risikofaktor, især for dem som opplever skolen som belastende og lite meningsfull. I moderne sosiologi refereres det her til sosialiseringsrisiko. Dette er bakteppe for at kommunens ART og AI arbeid går fra å være et pedagogisk prosjekt i skoler og barnehager til å bli et helhetlig prosjekt som involverer både barnehage, skole, PPT, barnevern, helsetjenester, foresatte og barn og unges fritidsarena. Prosjektet ble opprettet i og fikk navnet SmART oppvekst. Ideen om AI som tilnærming i den form vi lærer om på studiet, tar form i Re kommune første gang i 5 i forbindelse med utarbeidelse av en visjon for en av kommunens barneskoler. Med i dette arbeidet var Sareptas med Bjørn Hauger. Det ble da også opprettet en kjernegruppe ved skolen. Smått om senn har dette arbeidet spredd seg til flere og flere virksomheter som har opprettet kjernegrupper og gått i gang med å lede AI prosesser. 3.2 Visjonen/drømmen og mål for SmART oppvekst Vinteren /11 oppretter rådmann en arbeidsgruppe som får i mandat å videreutvikle og sette sammen et helhetlig tverrfaglig prosjekt som tar utgangspunkt i arbeidet som er gjort med AI og ART i kommunen. Det ble ansatt en prosjektleder i, først som del av utviklingsarbeidet med AI/ART i skoler og barnehager, men fra 11 ble stillingen utvidet til %. Våren 11 er en prosjektbeskrivelse på plass som vedtas både av rådmannens ledergruppe og kommunestyret. Kommunens ønsker var forebyggende innsats og inkluderende tiltak. Gjennom bruk av AI så ble følgende visjonen eller drømmen for smart oppvekst og mål og effektmål: 8

9 Drømmen: I Re er det positive og robuste barn, unge og voksne Hovedmål Barn og unge møter voksne med felles grunnholdning som ser barn og unges styrker og talenter og hjelper de til å utvikle disse. Effektmål Barn og unge har god sosial kompetanse Barn og unge mestrer utdanningsløpet Hindrer sosial ulikhet i helse 3.3 Hvorfor AI og ART ART og AI fungerer etter vår mening meget godt sammen og er glimrende i forhold til å utvikle sosial kompetanse og et optimistisk tankesett med fokus på det livgivende og velfungerende. ART sin metodiske tilnærming sammen med verdier og tankesett fra AI har vært grunnlaget for tanken om å utvikle en egen metode/tankesett i Re kommune som vi betegner SmART. Utgangspunktet for SmART oppvekst var at vi så at AI og ART har flere likheter og komplimenterer hverandre på flere punkter. Av likheter finner vi: begge ser etter det som er velfungerende og forsterker dette signalstyrkene i AI (24) og de 15 karakteregenskapene i ART at begge har sterkt fokus på at språket og kommunikasjonen er grunnlaget for videre vekst at begge fokuserer på betydningen av gode relasjoner, gjennom anerkjennelse og ferdighetstrening at begge setter fokus på betydningen av å være gode rollemodeller 9

10 På disse områdene komplimenterer de hverandre: både ART og AI er opptatt av de gode historiene, men i AI legger man mer vekt på å undersøke årsakene til suksessene for å kunne forstå og lære av dem ART har en styrke i å dele opp adferd i adferdspesifikke delferdigheter. Dette gjør det enklere å lykkes i ferdighetstreningen ART har en meget god metode for å øve på de ulike ferdighetene AI har bred involvering som hovedprinsipp. Denne medvirkning er avgjørende for resultatet. AI komplimenterer ART i det å skape drømmer og bilder for fremtiden. Har man et bilde av hvor godt det kan gå med en øker sjansen for at en vil lykkes. AI vektlegger språkets betydning. AI har en styrke i å se på utvikling som en prosess. ART og AI komplimenterer hverandre også godt i implementeringsarbeidet: Opplæringen retter seg inn mot ulike nivåer i en virksomhet. AI skoleringen foregår først blant lederne og i kjernegruppa. ART retter seg rett mot de som skal praktisere med barn og unge. AI og ART treffer også litt ulike mennesketyper. Noen liker å kjøre prosesser og jobbe målbevisst og tålmodig over tid. Andre liker å få håndfaste opplegg som kan praktiseres umiddelbart. Når skoleringen engasjerer ansatte på ulike nivåer og ulike mennesketyper er vår opplevelse at dette gir en god synergier. 3.4 Implementering eller improvisering For å lykkes med prosjektarbeid er det beskrevet mye om strategier for implementering. Hauger m.fl. (9) beskriver at endringsprosesser i organisasjoner som ikke tar i bruk forutbestemte arbeidsmetoder ofte er de beste. SmART oppvekst må vi si er en god kombinasjon av ansatte som absolutt spiller hverandre gode og lager nye spennende toner for å holde musikk metaforen, men også er et systematisk arbeid med strategisk tiltak for å trekke med alle fra barna til politikerne. Tiltak som en prosjektstruktur, forankring i politisks ledelse, forankring hos virksomhetslederne i kommunen, strategiske planer og møteplasser har vært viktig for SmART oppvekst er der det er i dag.

11 4. Delivery - Hva har vi gjort i SmART oppvekst. SmART oppvekst er et stort og helhetlig prosjekt som omfatter og berører alle i kommunen som jobber med barn og unge. De ulike tiltakene i prosjektet bærer preg av dette ved at det gjøres mange ting på ulike nivå og arenaer i kommunen. Det er her vi ser at dette arbeidet har blitt noe mer enn ART og AI. SmART oppvekst er en ny metode som er i utvikling i kommunen. Det arbeidet som er gjort i Re kommune er stort og meget omfattende og krever en del plass. Vi mener at nettopp omfanget av alle tiltak som er gjort er vesentlig for at prosjektet har blitt som det er i dag. De evalueringer og valueringer som er gjort i prosjektet viser oss at barn lykkes i større grad og at ansatte opplever mer optimisme og glede i arbeidet. Derfor tar vi en gjennomgang av de tiltak som er gjort i prosjektet. GruppeART. Kommunen har utdannet to ART instruktører fra Diakonhjemmet Høgskole i Rogaland, 6 studiepoeng. Disse står for skolering av ART trenere i kommunen med kurs over 6 dager. For sertifisering skal deltageren gjennomføre timers ART gruppe med barn i barnehagen, elever i skolen eller familier i familieart med veiledning. Ulike kartlegginger og evalueringer skal gjennomføres og en sluttrapport skal skrives. Siden 5 har Re i gjennomsnitt holdt et kurs i året med mellom og deltagere. Andre kommuner har også kjøpt en del plasser. Pr. januar 13 har Re nå 85 godkjente ART trenere og 7 familieart trenere. Gruppe ART på barnehager og skoler gjennomføres med to og to trenere som holder et timers ART kurs for barn og unge. Årlig er det ca slike kurs i gang hvor mellom 15 og 18 barn og unge deltar. Ca 75 % av 5 åringene får et slikt kurs før de starter på skolen. ART trenerne samles hvert halvår for å holde ferdighetene oppe. Dette er for at strukturen i programmet skal følges og for å inspirere og lære av hverandre. Forskning viser at dette programmet kun har effekt når man er tro til programmet. Klasse/avdelingsART. I mange klasser og avdelinger i barnehagene kjøres det sosial ferdighetstrening og moralsk resonneringstrening. En forutsetning for å få dette til er skolering. Prosjektleder har deltatt på øving i alle personalgrupper, men topp motiverte ART trenere på hver arbeidsplass er det viktigste. Dette gjør at veien til å få hjelp i det daglige vært kort og det er noen på enhver arbeidsplass som har holdt tråden og står for de små dryppene og tilrettelegginga. FamilieART. Basert på kurset i ART er det også utdannet 7 familieart trenere. Dette er et tverrfaglig team med helsesøster, barnevern, skole, barnehage og Aktiv i Re. Oppdatering og skolering er også her sentralt. Derfor møtes trenerne til øving og samarbeid en dag i halvåret. Etter snart to års drift er gruppe nummer fem ved avslutning. Det innebærer at 17 barn og unge med sine familier har deltatt. Deltagerne er i aldersgruppen 6 13 år. Treninga foregår i familiegrupper på 3 6 familier med 3 11

12 trenere over 9 kvelder. Kursets mål er at barnets nærpersoner skal hjelpe barnet til å utvikle sin sosiale kompetanse. Til det øves det på ulike samspillsituasjoner i og utenfor hjemmet. Denne aldersgruppen er valgt for å kunne jobbe forebyggende. Tilbakemeldingene fra både voksne og barn har vært meget positive. I starten av hver kurskveld lager Sanitetskvinnene i kommunen middag til kursdeltakerne. Lederskolering i ART. For at lederne i Re skulle få innblikk i ART ble det vinteren arrangert 2 dagers praktisk ART kurs. Rådmannens ledergruppe stilte opp sammen med samtlige virksomhetsledere, styrere i barnehagene og inspektørene i skolen. Totalt 32 deltagere reiste bort og fikk mange erfaringer med ART. ART trenerne merket etter denne samlingen en mye større forståelse for hvor viktig, omfattende og krevende programmet er. Styrkebasert utvikling av virksomhetene ved Appreciative Inquiry. AI har hatt en litt annen implementeringsstrategi. Her har det i større grad vært satset på lederne. I starten ble det trent og øvd i mange lederfora. Lederne deltok i tur og orden på Lentsareptas lederkurs i AI og flere og flere ledere tar nå utdanningen i AI på Høgskolen i Buskerud. Det er lederne som leder møter og kjører prosesser på hver enkelt virksomhet. For å kunne gjøre dette på en god måte er det en forutsetning at de har egne erfaringer. AI brukes i større og større grad ut i klasserommet, i barnehagen og i individuelle samtaler. Kjernegrupper: Bred deltagelse er en viktig forutsetning for å få effekt av AI prosesser. For å få til dette er det opprettet kjernegrupper på alle skoler. Prosjektleder deltar i disse møtene og hjelper til med å lede AI prosesser. En av kjernegruppas oppgaver er å kjøre prosesser med hele personalgruppa. Ved behov deltar også prosjektleder noe i disse samlingene. På alle skoler kjøres det nå AI prosesser på ulike nivåer. Hege T. Amundsen, har tatt masteroppgave ved høyskolen i Vestfold, Læring i organisasjoner: Kjernegruppemedlemmers læring av organisasjonsutviklingsmetodikken Appreciative Inquiry. Hun har intervjuet kjernegruppemedlemmer ved tre skoler i Re. Noen av hennes konklusjoner er: Veiledning er viktig for indirekte læring. Pådriverrolla gjør at AI hele tiden blir satt på dagsorden og ikke blir glemt. Faglig dyktig veiledning oppleves som en viktig faktor for å bli motivert for å kjøre prosesser. Gruppemedlemmene må øve, enten gjennom å delta i AI prosesser eller aller helst å lede de selv. Kjernegruppemøtene bør rigges på en slik måte at deltagerne øver og eller planlegger gjennomføring av personalmøter. Neste kjernegruppe valuer og planlegger nye. Fagsamlinger for SFO ansatte, fagarbeidere og assistenter i skolen. Etter vår mening er denne gruppen ansatte meget viktige støttespillere i barnas sosiale utvikling. De er nære når barnet enten lykkes eller misslykkes i samspill med andre barn. Vi opplever at denne gruppen ansatte i alt for stor grad er overlatt til seg selv og får alt for lite faglig påfyll. Vi samler alle ansatte i SFO 2 ganger i 12

13 halvåret med 3 timers varighet. Temaet er relasjonen mellom voksen - barn. John Hattie (9) Visible learning sier i sin store forskning: En avgjørende faktor for at elever trives og lærer i skolen er gode relasjoner mellom elev og lærer. Thomas Nordahl og forskergruppen om læringsmiljøet (9) satte opp en tipunktsliste med samme utgangspunkt. Relasjonen mellom lærer og elev står høyt oppe. I veilederen som følger med er følgende tre områder vektlagt for å skape denne gode relasjonen 1) vise interesse for eleven, 2) tillit og 3) ros, støtte og anerkjennelse. I samlingene har vi brukt styrketreet og veikart. Hver personalgruppe har laget sin drøm for relasjonen voksen/barn og en har lagt en strukturert plan for å jobbe mot drømmen. Samlingen starter med en positiv valuering av eget arbeid. Så har vi erfaringsdeling i par med en fra en annen arbeidsplass. Avslutningsvis planlegger personalgruppa videre delmål, feiring osv. Det henger drømmer og veikart oppe i alle SFO lokaler. Noen har også begynt å ta metodikken i bruk i barnemøter. Styrernettverk Styrerne i samtlige barnehager (8 stk, kommunale og private) fungerer som en felles kjernegruppe. Styrernettverket øver og trener sammen på AI prosesser og går så tilbake til egen arbeidsplass og praktiserer. Tre virksomhetsledere og prosjektleder forbereder nettverksmøtene både når det gjelder innhold, metoder og ledelse. Dette er gjennomført i drøye to år med meget positiv respons. Storsamlinger barnehageansatte. 2 ganger har styrernettverket planlagt og gjennomført storsamling med alle ansatte i barnehagene, ca 15. AI prosesser er kjørt rundt temaet ART. Det ligger en enorm kraft i at alle samles og kan drøfte samme tema og hente ut og valuere de beste erfaringene. Tverrfaglig samarbeid. FamilieART ( se 4.3) er det første tverrfaglige prosjekt med utspring i smart oppvekst. Høsten 12 ble det gjennomført en tverrfaglig AI prosess med tema: Optimalt tverrfaglig samarbeid. Deltagere var Barn og unge, helsestasjonen, barnevern, familiesenteret og PPT. Første delmål/prosjekt i prosessen er å lage en plan for å hjelpe foreldre å utvikle sin relasjonskompetanse til barnet. Det settes ned en tverrfaglig gruppe som skal legge en plan for hvordan alle som gir foreldre råd kan jobbe styrkebasert. Foreldrene er i kontakt med svært mange kommunalt ansatte fra før fødsel til ferdig skolegang. Tenk hva det kan gjøre for hvert enkelt barn hvis alle ansatte tenker og opptrer styrkebasert. Arbeidet starter januar 13. Nytilsatte og andre interesserte. For å gi nytilsatte innføring i smart oppvekst arrangeres det kurs for nytilsatte eller ansatte som vil vite mer. Kurset er over en dag og holdes to ganger hvert år. Til nå har det vært to samlinger med til sammen 65 deltakere. 13

14 Metodeheftet SmART oppvekst. Prosjektgruppa har utviklet et metodehefte som angir hvordan ART skal drives i grupper og på avdeling/klassenivå. Det er også valgt ut tre AI metoder. Det er styrketreet for individuelle samtaler og grupper. Videre veikart individuelle samtaler og grupper og til slutt verdisirkelen. Dette er gjort for å trygge ansatte når de vil forsøke seg. Det er ikke ment for å begrense de som kan og vil mye mer (se vedlegg 3). Personlige styrker - styrkebasert arbeid på individnivå. En del ansatte har nå i individuelle samtaler begynt å bruke styrketreet og veikart etter inspirasjon fra Arbeidsinstituttet i Buskerud. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som innen utgangen av mai 13 skal avholde første kurs i individuelle samtaler med AI spørsmål for ansatte i Re kommune. Skal vi bli gode må vi øve og det mye. Arbeidsgruppa er godt i gang med planlegging av dette kurset. Karakteregenskaper eller signaturstyrker. Trivsel, positive følelser og det å lykkes står sentralt når vi jobber mot visjonen robuste barn, unge og voksne. Vi har alle gode og dårlige egenskaper. Fokus på styrker virker som buffere på framtidig motgang. I ART er det 15 karakteregenskaper (mot, omsorg, integritet, selvtillit, ærlighet, hjelpsomhet, målrett, samarbeid, ansvarsbevissthet, humanisme, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet). Re kommune har fått en profesjonell illustratør til å tegne en god illustrasjon til hver av disse egenskapene. Disse henger nå oppe i så godt som alle klasserom og avdelinger i barnehagene. Målet med dette er at ansatte og barn, unge skal få et felles språk om disse karakteregenskapene inn i fag og i daglige situasjoner. 14

15 Til hjelp her er det laget en bok eller et undervisningsopplegg med 5 sosiale historier. En historie leses og så skal barn og unge finne ut hvilke karakteregenskaper personene i historien brukte. På denne måten får man et felles språk om karakteregenskapene i daglige gjøremål. Når dette felles språket er etablert kan barn og unge identifisere sine egne styrker. De kan også identifisere andre barn i barnehagen eller i klassen sine beste egenskaper. Bok nummer to er klar i løpet av våren 13. I den nye boken vil flere metoder for hvordan dette arbeidet kan drives videre bli presentert. Det er svært mange ansatte i barnehager og skolen som deltar med masse kreativitet i dette utviklingsarbeidet. Dette arbeidet er så vidt startet. Det ligger et kjempestort potensial dette styrkefokuset når det gjelder å utløse energi, pågangsmot, indre motivasjon og derigjennom utvikle mer robuste barn, unge og voksne. Faglig inspirasjon. Bjørn Hauger fra Lent har hatt fellessamlinger om AI to hele dager i året over flere år. Samlingene har vært en meget nyttig inspirasjonskilde for oss alle og oppslutningen om disse dagene har bare økt etter hvert. Som tidligere nevnt har ledere deltatt på lederopplæringen til Lent og nå høyskoleutdanningen. Det er nødvendig med ny input og inspirasjonen for å komme videre. Nå planlegger vi videre samarbeid både med Lent, Arbeidsinstituttet i Buskerud, ART senteret ved Diakonhjemmet Høgskole, Larvik-, Stokke-, Holmestrand- og Andebu kommune. Evalueringsdesign. Re kommune er opptatt av å lære underveis. Det er utarbeidet en egen evalueringsdesign for prosjektet av Ole Grejs som er ansatt i rådmannens stab som leder for Trygge lokalsamfunn og folkehelsekoordinator med fagbakgrunn som sosiolog. Han har også utarbeidet spørreundersøkelsen som benyttes i denne oppgaven. Det legges opp til en løpende evaluering på en slik måte at evalueringen underveis skal gi innsikt slik at tiltak og innsats kan justeres etter behov for å nå de målene som er satt (følgeevaluering). Det er både kvalitativ og kvantitativ tilnærming til evalueringen. I samarbeid med Høyskolen i Vestfold og Universitet i Tromsø ønsker vi å se hvilke resultater som oppnås. Masterstudenter foretar undersøkelser innenfor utvalgte områder og en vil studere tilgjengelig statistikk som prøveresultater, rusundersøkelser, frafall videregående, kriminalstatistikk, elevundersøkelser, foreldreundersøkelser el. 15

16 5. Hva sier ansatte i Re kommune om SmART oppvekst? 5.1 Om undersøkelsen Som del av SmART oppvekst ble det i november 12 foretatt en spørreundersøkelse blant alle ansatte innen barnehager, skoler, PPT og virksomhetene Barn og unge i kommunen. Undersøkelsen er en del av den systematiske evalueringen som gjøres i prosjektet. Hensikten med spørreundersøkelsen var å gjøre opp status i utviklingsarbeidet med smart oppvekst, og for å hente inn råd om hvordan prosjektet legger opp det videre arbeidet. Spørreundersøkelsen er utformet som positive påstander og er utarbeidet av sosiolog Ole Grejs, som er folkehelsekoordinator og koordinator for Trygge lokalsamfunn i kommunen. Spørreundersøkelsen består av 16 spørsmål der respondentene ble bedt om å vekte påstander som er positivt utformet. Respondentene blir bedt om å skalere fra 1 til 5 ut fra hvilke erfaringer de har med arbeidet med Art og AI. (vedlegg 2) Etter tilbakemeldinger fra en del respondenter ser vi at undersøkelsen kan tolkes som om svaralternativ 3 er en midtkategori, mens hensikten var å vekte fra 1-5 noe som er forklart i starten av undersøkelsen. Vi ser at dette kan misforstås, så i vårt arbeid med å tolke undersøkelsen så tolker vi svaralternativ 3 som verken enig eller uenig. Ved en eventuell senere undersøkelse, kan det være aktuelt å benytte andre former for alternativer, som for eksempel skala fra 1 til 5, der man markerer hvor enig/uenig man er. I denne analysen har vi slått sammen svaralternativ 1 og 2, samt 4 og 5. Dette da vi tolker disse som to ytterpunkter i spørsmålene. Vi ser at for mange respondenter kan alternativ 3 fungerer i denne undersøkelsen som en midtkategori. Denne kan mange ha brukt der hvor spørsmålene ikke er relevante for respondentene. Det kan være at noen respondenter er nyansatte og ikke kjenner metoden godt nok, eller at man har for lite opplæring eller kurs til å føle seg trygg på metoden. Denne kan også indikere at respondentene mener situasjonen er uendret eller lik som før SmART oppvekst ble introdusert. Utgangspunktet for undersøkelsen var å se i hvilken grad ansatte opplevde positiv endring. 5.2 Reliabilitet Praktisk er denne undersøkelsen delt ut til virksomhetslederne. Hvordan disse videreformidler skjemaene til sine ansatte og tilrettelegger for besvarelse, er av betydning for resultatet. Deretter skal besvarelsene legges inn i et system, og her er det muligheter for feiltolkninger og feiltelling. Som prosjekt har SmART oppvekst blitt implementert ulikt i de ulike virksomhetene. Dette er et utviklingsarbeid, noe som vil si at noen har jobbet med denne metoden over lang tid, og dermed kjenner den godt, mens andre så vidt har begynt. Dette vil det empiriske grunnlaget bære preg av. 16

17 5.3 Utvalget Utvalget består av 291 ansatte. Det er ansatte av begge kjønn, men med stor overvekt av kvinner. Svarprosenten er 69 %, dvs. 2 besvarelser. Disse fordeler seg på 34 % fra skole, 57 % fra barnehage, og 9 % fra PPT og Barn og unge. 6 virksomheter har over 7 % svarprosent, og 2 barnehager har nærmere % svarprosent. 5.4 Relevans I en analyse er det vesentlig å stille seg spørsmålet om hvorvidt det empiriske materialet egner seg til å svare på vårt fokusspørsmål. Som et eksempel, kan vi ta for oss spørsmål 12, der det spørres om man opplever at smart oppvekst generelt har positiv effekt på barn og unges hverdag. Her har 82 % svart at de er litt eller helt enig i dette, og ingen er helt uenig. I dette kan man forske litt videre, og forsøke å finne årsaker til denne enigheten. Noe av årsaken kan ligge i at kommunen har jobbet lenge med gruppeart, og etter hvert også familieart. Gjennom disse ulike arbeidsmåter, har man fått et felles språk og økt sosial kompetanse. Når man også etter hvert har implementert AI som tankesett i organisasjonen, ser man at dette felles språket nå bærer preg av anerkjennelse og at man ser hverandres og egne styrker i større grad enn før. Kenneth Gergen (11) sier at vi konstruerer verden når vi kommuniserer og er i relasjon med andre mennesker. Språket vi bruker, spørsmålene vi stiller, bestemmer hvilke svar vi får og hva slags verden vi skaper. Gjennom både praktisk trening på sosiale ferdigheter og gjennom å bli møtt/møte andre med anerkjennelse og respekt, vil det være sannsynlig at det vil gi smitteeffekt. Dette kan være i form av bedre relasjoner mellom lærer og elev, mer positivt syn på hverdagen og optimisme for fremtiden. Dette vil kunne gi barn og unge en hverdag preget av mestring, pågangsmot og engasjement. Dette er i tråd med hva man ønsker i prosjektet SmART oppvekst, der kommunens visjon om trygge og robuste barn står i fokus. 5.5 Smart oppvekst skaper optimisme og glede i arbeidet Gjennomgående er det veldig positive resultater i undersøkelsen. Antallet som svarer alternativ 1 eller 2 (altså helt eller litt uenig) er svært lav i undersøkelsen. Både erfaring og forskning viser oss at det er vanskelig å implementere nye metoder inn i en organisasjon. SmART oppvekst introduserer ansatte for flere nye metoder og tankesett. Hauger m.fl. (9) viser til at å omstille tankesettet fra å være problemfokusert til å være styrkeorientert er krevende og tar lang tid. Det innebærer ikke bare endring av fokus, men også en endring av en bedriftskultur og en samfunnsoppfatning. 17

18 65 % av respondentene gir uttrykk for at de føler større engasjement i sitt arbeid etter innføring av SmART oppvekst (vedlegg 2, sp.1). Vi tolker at årsaken til det gode resultatet kan være de ulike metodene innefor AI tankesettet er med på å skape og utviklet en mer anerkjennende måte å opptre på både gjennom språk og atferd. Videre tolker at noen av årsakene til dette resultatet er at implementeringsarbeidet som er gjort i kommunen ser ut til å fungere. Flere føler seg trygge i anvendelsen og opplever effekt. 1: Jeg opplever at SmART oppvekst har bidratt til at vi har mer optimisme og glede i arbeidet nå enn tidligere! Dette vises både mellom de ansatte, mellom ansatte og barna og mellom barna. Det første prinsippet innenfor AI tankesettet handler om det konstruksjonistiske prinsippet som viser til at det språket vi bruker skaper den verden vi lever i. Og med det simultane prinsipp at ved å undersøke det velfungerende skapes endring. Gjennom ART arbeidet i kommunen så trenes det på ulike sosiale ferdigheter. Gjennom dette arbeidet opplever vi at de ansatte er mer bevist sin rolle som gode rollemodeller for eksempel ved å lytte, hilse på hverandre, gi kompliment mv. Sentralt i 5 D modellen finner vi bred medvirkning. I kommunen jobbes det med ulike faglige- og sosiale prosesser som ledes ved at de ansatte og barna tenker individuelt, drøfter i små gruppe og så i plenum (IGP). Et annet viktig prinsipp i AI er prinsippet om helhet. Helhet får fram det beste i mennesker. Og skaper felles retning, kreativitet og virkelyst blant mennesker og i organisasjoner % mener at man har fått et mer positivt fremtidsbilde på skoler og barnehager(vedlegg 2,sp.8). Når vi da vet at mennesker ofte beveger seg i retning av de fremtidsbilder man har, vil dette medvirke til motivasjon for arbeidet fremover. Forskning sier også at positive forventninger til fremtiden påvirker hvordan vi har det her og nå (Seligman 11). Dette er det antesipatoriske prinsipp innenfor AI som handler om å skape bilder for fremtiden. 66 % mener at vi nå er mer nytenkende og åpne i forhold til det vi jobber med enn før oppstart av SmART oppvekst (vedlegg 2,sp. 7). 18

19 5.6 Effekt på barn og unges hverdag Undersøkelsen viser at 78% er litt eller helt enig i at SmART oppvekst har positiv innvirkning på barn og unge som sliter og har ulike utfordringer. Videre så sier 44% at de elevene som sliter mest har bedre måloppnåelse i fagene. Det synes som SmART oppvekst har en positiv effekt på de elevene som sliter mest. I forhold til faglig utvikling så sier 53% at de er hverken enig eller uenig i utsagnet. Dette samstemmer med prosjektets målsettinger som har hatt hovedfokus på sosial kompetanse. 13. Jeg opplever at SmART oppvekst har positiv innvirkning på barn/unge som sliter og har ulike utfordringer? (Ansatte i barnehage svarer som ansatt i barnehage og ut fra barna der. Ansatte i skolen ut fra barn og unge i skolen) Hele 7 % mener at elevene har økt sin sosiale kompetanse og klarer seg bedre i skolens settinger nå enn tidligere. Når elevene øker sin sosiale kompetanse så har dette en positiv innvirkning på klasse- og læringsmiljø for både elever og lærere. Kommunen har jobbet lite med SmART oppvekst direkte knytta mot fag, men har foreløpig hatt mest fokus på sosial kompetanse. Dette underbygges godt i undersøkelsen. Vi lykkes veldig godt med det vi satser på, i denne sammenheng elever som av mange ulike grunner sliter med seg selv og på skolen. Kommunen ønsker fremover å ta i bruk AI perspektivet i det faglige arbeidet. En måte å gjøre dette på er bla å forske på de beste læringsopplevelsene og sammen lage plan for økt læring. Som en del av evalueringsarbeidet er det lagt opp til også å se på andre relevante statistikker for kommunen. Dette har vi enda ikke startet på men vi ser at kommunen etter å ha hatt en stor økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernet over de siste årene så har antallet gått ned i 11 og 12 fra 168 i til 1 i 12. Det har vært jobbet godt barnevernsfaglig i Re kommune i mange år som er en av grunnene til at det har vært mange meldinger, dette sammen med det forebyggende arbeidet i SmART oppvekst mener vi er av betydning for nedgangen. I landet for øvrig har det en økning på 7 % fra til 11. Vi ser også en nedgang i antall barn som har vedtak på spesialundervisning i kommunen, de hvor landet for øvrig øker. 5.7 SmART oppvekst som en lærende organisasjon Spørsmål 9 i undersøkelsen omhandler tre områder, som går på kompetanse og anvendelse av de to tenkesettene, både hver for seg, og sammen. Her ser man at det er flere som føler seg trygge på anvendelsen og kompetansen av ART enn av AI. Dette har ført og fremst en sammenheng med at kommunen har utdannet 85 ART trenere samt at kommunen har holdt på lengre med ART enn AI

20 Senge sier: Det er en illusjon å tro at verden består av adskilte og usammenhengende krefter. Når vi gir slipp på denne illusjonen kan vi bygge "lærende organisasjoner", organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap.(senge 1999:9) Videre sier Senge: De organisasjoner som skal lykkes i fremtiden, må være organisasjoner som oppdager hvordan de skal vekke til live menneskers motivasjon og fremme deres evne til å lære på alle nivå i organisasjonen.(senge 1999:) I vår undersøkelse viser at 69 % mener de er blitt flinkere til å lære av hverandre. Mye av AI arbeidet har foregått ved at vi har foretatt miniintervjuer hvor de beste erfaringer blir hentet frem og analysert. Dette er det poetiske prinsippet i AI der vi forteller hverandre de gode historiene og det simultane prinsipp hvor vi undersøker og samtidig forandrer ved å rette oppmerksomheten mot historien. Dette skjer på alle arenaer i kommunen i arbeid med barn og unge. Dette er med på å bygge opp under den lærende organisasjonen da man deler mer og samarbeider mer. 6. Lært lurt og veien videre SmART oppvekst skaper nye muligheter. Når vi oppsummerer resultatene i undersøkelsen, ser vi at majoriteten av respondentene er positive til arbeidet med SmART oppvekst. Vi opplever en positiv effekt individuelt hos de ansatte, mellom lærer og elev, i grupper, i klasserom og avdelinger og blant personalgrupper. Vi finner at ART er mer implementert hos ansatte, noe som stemmer godt overens med at dette er en metode kommunen har arbeidet med over lang tid, og som er mer tydelig pedagogisk modell. Mens AI er et tankesett. ART har et mer strengt strukturert opplæringssystem. Kommunens opplæringsstrategi i AI har ikke vært like strukturert som for ART. Vi finner at både voksne og barn utvikler gode sosiale ferdigheter via SmART oppvekst. De barna som sliter mest synes å ha spesielt god effekt av SmART oppvekst. Når vi ser på andre statistikker som eks. nasjonale prøver så finner vi ikke igjen de gode resultatene som vi ser vi denne undersøkelsen. Vi ser muligheten for at en vei videre vil være å jobbe like strategisk med tilnærming til faglig utvikling på samme måte som det har vært jobbet med utvikling av sosial kompetanse. Kommunens visjon for prosjektet er å skape positive og robuste barn og voksne. Implementering av nye programmer er krevende og tar tid. I et samfunn med stor grad av sekularisering er det behov for å skape klare sosiale forventninger gjennom karakteregenskaper og gjennom sosiale ferdigheter. I en tid hvor helse og sosialapparatet er sterkt presset er det er behov for å gjøre innbyggerne i stand til å

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Av: Iren Heggedal Preus. Henrik Kopstad Arnesen. Elisabeth Leirdal Lislebø. Prosjektoppgave AI emne 1 2015/2016 Side 1

Av: Iren Heggedal Preus. Henrik Kopstad Arnesen. Elisabeth Leirdal Lislebø. Prosjektoppgave AI emne 1 2015/2016 Side 1 HVORDAN KAN VI SAMMEN UTVIKLE SAMARBEIDET MELLOM SKOLENE OG AKTIV I RE TIL ET EKSEPSJONELT GODT TILBUD SOM STYRKER DELTAKERNE OG BIDRAR TIL LÆRING OG UTVIKLING FOR STORE OG SMÅ? Av: Iren Heggedal Preus

Detaljer

Forebyggende prosjekt i Re kommune Metodebeskrivelser ART og AI

Forebyggende prosjekt i Re kommune Metodebeskrivelser ART og AI RE KOMMUNE Forebyggende prosjekt i Re kommune Metodebeskrivelser ART og AI Metodehefte smart oppvekst Re kommune mai 2012 Side 1 Re kommune Forord Hva er smart SmART oppvekst er et tverrfaglig prosjekt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent) Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om

Detaljer

Appericiative Inquiry og styrkebaserte tilnærminger i læring- og utviklingsarbeid

Appericiative Inquiry og styrkebaserte tilnærminger i læring- og utviklingsarbeid Innledning Vi er en gruppe på tre styrere i Re kommune som jobber i kommunale barnehager og som har valgt å se nærmere på barn og ansattes styrker som felles utgangspunkt i vårt. Bakgrunnen for dette er

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

EKSTRAORDINÆR GOD KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGER, SKOLER OG PPT I RE KOMMUNE

EKSTRAORDINÆR GOD KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGER, SKOLER OG PPT I RE KOMMUNE EN RAPPORT OM EKSTRAORDINÆR GOD KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGER, SKOLER OG PPT I RE KOMMUNE LEVERT AV ANNE GRY KALDAGER, UNNI BU, LIV SIGSTAD, NINA HENRIKSEN 12.1.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kodal skole

Nyhetsbrev fra Kodal skole September 2013 Nyhetsbrev fra Kodal skole Velkommen til skoleåret 2013 2014. I år er vi 170 elever ved skolen. Vi er glad for at så mange ønsker å gå på Kodal skole! Vi har en tydelig visjon om å være

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

FOKUS PÅ STYRKER I UNGDOMSSKOLEN

FOKUS PÅ STYRKER I UNGDOMSSKOLEN FOKUS PÅ STYRKER I UNGDOMSSKOLEN UNGDOMMENS STEMME: HVA SKJER NÅR UNGDOM BLIR BEVISST SINE STYRKER OG TAR DE I BRUK? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD AI EMNE 1 FELTARBEID. SKREVET AV MONA KNIPPEN JAHRE

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 Å jobbe for at alle ungdommer mestrer sitt liv og trives med den de er b e rg ART Berggata bofellesskap Stavern bofellesskap Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 1) Innledning

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet. OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v psykologi, Apprecia:ve Inquiry AI og Aggression Replacement

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac!

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac! P R O V E N C E P R O G R A M M E T Aspire gjennomfører kurs og treningsprogram du ikke finner maken til. Våre program er gjennomprøvde, enkelte kurs har hatt flere hundre deltakere. PROVENCEPROGRAMMET

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid

Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid Arbeidsinstituttet Buskerud Senter for styrkebasert arbeid Agenda Organisering, målgruppe og resultater Hvordan jobbe med offensivt tenkesett? Anerkjennende elevsamtaler, veikart. Hva er Arbeidsinstituttet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Drømmeklassen. Kan ART og AI forsterke hverandre i klassemiljøutviklingen?

Drømmeklassen. Kan ART og AI forsterke hverandre i klassemiljøutviklingen? Drømmeklassen. Kan ART og AI forsterke hverandre i klassemiljøutviklingen? Vidar Bugge-Hansen Bacheloroppgave i Trening av sosial kompetanse ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland Veileder Frode Svartdal

Detaljer

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 1 Styrers forord Styrers forord Alle barnehager skal lage sin egen årsplan. Årsplanen har ulike funksjoner, forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010 Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE?

HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE? HVORDAN BYGGE EN LÆRINGSKULTUR DER ALLE KAN TA UT SITT BESTE OG OPPNÅ RESULTATER EN IKKE TRODDE VAR MULIG? HAR VI RÅD TIL Å LA VÆRE? Ingebjørg Mæland 15. januar 2016 Tusen takk for invitasjonen Læring

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer