Omsorgsplan for Sandnes kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorgsplan for Sandnes kommune 2012-2030"

Transkript

1 MODIG ROMSLIG SUNN Den gode og aktive omsorg Omsorgsplan for Sandnes kommune Sandnes - i sentrum for fremtiden

2 Innhold 1 Innledning Statlige mål og styringssignal Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Intensjonene i lovene Kvalitetsforskrift Handlingsplan for eldreomsorgen (Stortingsmelding 50, ) Framtidens omsorgsutfordinger (Stortingsmelding 25, ) Samhandlingsreformen forebygge mer, reparere mindre Verdighetsgarantien Omsorgstrappen Dagens tjenestetilbud Organisering Tjenestetilbud status Eldresenter og frivillighetssentral Trygghetsalarm Hjemmetjenester Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn Legetjenester Fysio- og ergoterapi Servicebolig Heldøgnsomsorg for eldre Bokollektiv Bofellesskap Privatdrevne bokollektiv/bofellesskap Sykehjem Oversikt over plasser med heldøgnsomsorg Boliger for personer med funksjonsnedsettelser Endringer i demografi Befolkningsframskriving Befolkningsutvikling for aldersgruppa år og over 80 år Framskriving av behov og tiltak Utviklingstrender Organisering og ledelse Medarbeidere og kompetansebehov Sosial deltagelse, kultur og aktivitet Frivillige ressurser Eldre- og seniorsenter Trygghetsalarm Frisklivssentral Hverdagsrehablitering Besøksteam Velferdsteknologi Hjemmetjenester

3 Heldøgnsplasser Behov for heildøgnsplasser dekningsgrad Korttidsplasser Vedtatte prosjekter Sandnes helsesenter Øyeblikkelig hjelp, døgntilbud Nytt bo- og aktivitetssenter Sykehjemsplasser i utlandet Sykehjemsleger Brukerundersøkelser Demensomsorg Innledning Bakgrunn Ulike demenslidelser Forekomst Status Diagnostisering Dagaktivitetstilbud- det manglende mellomledd i omsorgstjenesten Botilbud tilpasset personer med demens Økt kunnskap og kompetanse Målsetting Strategi Diagnostisering Dagaktivitetstilbud Avlastning Kompetanse og kunnskap Teknologi i demensomsorgen Avslutning Tiltaksliste... 27

4 1 Innledning Sandnes kommune har utarbeidet flere handlingsplaner for eldreomsorg, blant annet Godt å bli gammel i Sandnes ble behandlet i bystyret i august Denne planen bygger på Omsorgsplan for Sandnes kommune , bystyrebehandlet i desember Det som tidligere ofte ble karakterisert som eldreomsorg omfatter i dag også mange yngre brukere slik at omsorgsplane kalles Den god og aktive omsorg. Planen omfatter tjenester som i hovedsak ytes av omsorgsdistriktene. Tjenester gitt av Mestringsenheten gitt til brukere med rus og psykiske problemer er ikke omfattet av planen. Behovet for boliger til personer med psykisk utviklingshemming er kort omtalt, det vises til boligsosial handlingsplan. Alle tjenestemottakere har uavhengig av alder, kjønn, boligsituasjon og årsak til hjelpebehov rett til individuelt tilpassede tjenester. Kommunen har ansvaret for at tjenestene er faglig forsvarlige og er tilstrekkelig dimensjonerte. Pleie- og omsorgstjenesten er en kompleks og mangfoldig tjeneste som skal ivareta behov fra de enkleste forebyggende tiltak i hverdagen til omfattende helse- og omsorgstilbud hele døgnet. Sandnes kommune har siden slutten av 1980 åra satset på hjemmebasert omsorg og i mindre grad på institusjoner. Med lav institusjonsdekning må den hjemmebaserte omsorgen være god for å ivareta befolkningen sine behov. Tiden er nå moden for å satse sterkere på heldøgnsomsorg i tillegg til styrking av hjemmetjenestene for å møte kommende behov på grunn av befolkningsøkning generelt og økningen i antall eldre spesielt. Det er likevel en uttalt målsetting at hjemmetjenesten skal være så god at de som ønsker det skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. I planen blir det pekt på behov og ulike tiltak. Tiltakene er ikke finansiert. Rådmannen vil måtte komme tilbake til prioriteringer og finansiering i kommende økonomiplaner. Kapittel 2 omhandler statlige mål og styringssignal. Sandnes kommune sin utledning av kvalitetsforskriften følger som vedlegg. Kapittel 3 beskriver omsorgstrappens ulike nivå av tjenester. Kapittel 4 innholder en beskrivelse av organisering og de ulike deltjenestene. Kapittel 5 viser de demografiske endringene i årene fremover. Kapittel 6 er framskriving av behov og nye tiltak. Kapittel 7 omhandler demens spesielt. Kapittel 8 oppsummerer tiltak og satsingsområdet tabellarisk. 3

5 2 Statlige mål og styringssignal Her presenteres de sentrale statlige styringsdokumentene som legger føringer for omsorgstjenestens organisering, tjenesteutforming og tildeling. Listen er ikke uttømmende og tjenesten må forholde seg til annet regelverk også, for eksempel internkontrollforskriften, helsepersonelloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven med mer. 2.1 Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettighetsloven Retten til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. I 2-1 a er retten til tjenester beskrevet: Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp frå kommunen. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud. Den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester skal ha de opplysninger som trengs for å ivareta sin rett Helse- og omsorgstjenesteloven Fra 1. januar 2012 er lovgrunnlaget for tjenestene hjemlet i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel sier at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient og brukergrupper. Kommunens ansvar innbærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten. Begrepet sørge for pålegger kommunen å gjøre tjenestene tilgjengelig for de som har rett til tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven. 3-2 beskriver de tjenester kommunen skal tilby for å oppfylle ansvaret etter 3-1. For denne planens målgrupper gjelder det i hovedsak punkt 5 sosial, psykosial og medisinsk hablilitering og rehabilitering og punkt 6 som omhandler andre helse- og omsorgstjenester som helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, plass i institusjon og sykehjem samt avlastningstiltak. Det er ikke fastsatt en entydig nasjonal minstestandard eller minstenorm for hva tjenestene skal inneholde. Innbyggerne har krav på forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette innbærer at tjenestene skal være helhetlige og koordinerte, tjenestetilbudet skal være verdig, personell skal være i stand til å overholde lovpålagte plikter og ha tilstrekkelig kompetanse. ( 4-1) Kommunen er også pålagt å oppfylle krav i en egen kvalitetsforskrift (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene). 2.2 Intensjonene i lovene En vesentlig intensjon i lovverket er blant annet en garanti for nødvendig helsehjelp og kravet til individualitet i vurdering og tildeling av bistand. Hjelpen skal innrettes slik at den bygger opp om under enkeltmenneskers mulighet til å mestre eget liv. 4

6 Når det gjelder tildeling av langtidsplass er det ikke krav om en beskrivelse av tjenesteinnholdet. Loven krever bare et enkeltvedtak på tildeling av plass. Tjenestebeskrivelser og annet informasjonsmateriell gir mer utfyllende beskrivelser tjenesten. I veileder for Saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorstjenester 1 heter det bl.a.: Individualisering i type tjenester og tiltak, tjenestene skal ikke gis som gruppetilbud (for eksempel til eldre). Tjenestene til innbyggere med sammensatte behov skal være samordnet og helhetlige. Individuell plan er ett av flere redskaper for å sikre helhet i tilbudet. For å bygge opp under selvstendighetsaspektet, skal tjenesten fokusere på den enkeltes evne til å mestre, samtidig som tjenesten skal gi trygghet for nødvendig hjelp, tilsyn og pleie. For mye hjelp er like ille som for lite hjelp. Måten vi bor og mottar tjenester på virker selvsagt sterkt inn på opplevelsen av selvstendighet, normalitet og verdighet. Nybygde sykehjem ivaretar kravet til bokvalitet på en bedre måte enn de tidligere bygde sykehjemmene. En kvalifisert forvaltning som ivaretar kravet til innbyggerens rettssikkerhet ved vurdering av tjenestebehov og som utøver faglig skjønn i saksbehandlingen. 2.3 Kvalitetsforskrift Kvalitetsforskriften (Forskrift av om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene) fremhever viktige verdier slik at personer som er avhengige av kommunale tjenester, skal ha selvstendig styring av eget liv. Dette gjelder blant annet: tjenestemottaker får dekket sosiale behov, skal ha samvær med andre, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet ut fra egne ønske og forutsetninger. ro og skjermet privatliv. rimelig grad av valgfrihet av mat, og et variert og helsefremmende kosthold. livs- og døgnrytmen skal være normal, uønsket sengeopphold skal unngås. tilrettelagte tilbud for demente. alle som har langtidsopphold skal få tilbud om eget rom. I forbindelse med konkurranseutsetting av drift av Byhagen bo- og aktivitetssenter vedtok bystyret 2. mars 2003 detaljerte kvalitetskrav for kommunens sykehjem som ble utledet av kvalitetsforskriften. Detaljering av kravene finnes i vedlegg Handlingsplan for eldreomsorgen (Stortingsmelding 50, ) Meldingen skisserte en 4- årig handlingsplan med satsing på hjemmetjenestene, økt satsing på omsorgsboliger og med flere plasser med heldøgns pleie- og omsorg. Videre satte meldingen et veiledende måltall for antallet plasser med heldøgns pleie- og omsorg i egnet bolig. Dette ble uttrykt slik: Ut fra en vurdering av vitenskapelige undersøkelser og faglige analyser, er det for planperioden lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende til ca 25 % av befolkningen 80 år og eldre. Denne dekningsgraden kan oppfattes som et uttrykk for hva som er en tilfredsstillende behovsdekning på landsbasis under forutsetning av godt utbygde hjemmetjenester. Stortingsmelding 50 hadde et 4-årig planfokus. Anslaget bygger på at det vil være en hovedvekt av eldre med behov, samt at enkelte under 80 år også vil ha behov for heldøgnsplass. Videre ble det tatt høyde for at 1 Sosial- og helsedirektoratet

7 måltallet skulle omfatte korttidsopphold, en mindre reduksjon av liggetiden på sykehus og en økning i enpersonshusholdninger. Antall plasser med heldøgnsomsorg må være dimensjonert slik at det blir kort ventetid for å få tildelt plass når en person er vurdert til å ha behov. Antall plasser kan ikke dimensjoneres for alltid kunne ta toppene av antall godkjente søknader. Søknadsmengden er ikke konstant og ledige plasser er også varierende. 2.5 Framtidens omsorgsutfordinger (Stortingsmelding 25, ) Regjeringen la høsten 2006 frem en stortingsmelding om framtidens omsorgsutfordringer: mestring, muligheter og mening. Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjementet fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Utfordringene vil først og fremst være knyttet til: 1) Nye brukergrupper Sterk vekst i yngre brukere med nedsett funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. 2) Aldring Behovsvekst som følge av et økende antall eldre krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi til å møte og mestre alderdommen. 3) Knapphet på omsorgsytere Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen, skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten og forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. 4) Medisinsk oppfølging Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for kooordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 5) Aktiv omsorg De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil. 6

8 Strategiene Regjeringens hovedstrategi for å møte morgendagens omsorgsutfordringer er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet. Regjeringen har på denne bakgrunn utformet en Omsorgsplan med disse fem langsiktige strategiene: kapasitetsvekst og kompetanseheving samhandling og medisinsk oppfølging planlegging, forsking og kvalitetsutvikling aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold partnerskap med familie og lokalsamfunn 2.6 Samhandlingsreformen forebygge mer, reparere mindre Samhandlingsreformen ble presentert i Stortingsmelding 47 ( ) der utfordringene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste var i fokus. Utfordringene ble sett både i et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Samhandling er et stikkord som går igjen i meldingen. Meldingen skisserte 3 hovedutfordringer i årene fremover: 1) Pasientene sine behov for koordinerte tjenester blir ikke godt nok besvart tjenestene er fragmenterte. Brukere kan ha behov for tjenester fra både kommune og helseforetak. Innsatsen blir ikke alltid koordinert og har ikke alltid samme målsetting. 2) Tjenestene er preget av for liten innsats på å begrense og forebygge sykdom. Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og komplikasjoner fremfor tilbud om å mestre og å redusere kronisk sykdomsutvikling. Forebygging og tidlig innsats blir taperne i kampen mot de mer spesialiserte tjenestene. 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsutvikling gir utfordringer som vil kunne true samfunnet sin økonomiske bæreevne. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst og vil utgjøre store behov i fremtiden. Meldingen skisserer 5 hovedgrep som skal være med å sikre at helse- og omsorgstjenesten skal svare på befolkningens behov samt de samfunnsøkonomiske utfordringene. Særlig to hovedgrep vil ha innvirkning for kommunene nemlig framtidig kommunerolle og etablering av økonomiske insentiv. De andre hovedgrepene er klarere pasientrolle, utvikling av spesialisthelsetjenesten og tydeligere prioriteringer. Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helstetjeneste i størst mulig grad skal løses i kommunene. Dette gjelder bl.a. forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging. Et eksempel er at kommunene skal ta et større ansvar for behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse. 7

9 Med samhandlingsreformen ble det innført to økonomiske incentiv som skal stimulere kommunene til blant annet forebygging av sykdom. Betalingsplikten for utskrivingsklare pasienter ble fra 1. januar 2012 endret til at kommunene skal betale fra første dag spesialisthelsetjenesten finner at en somatisk pasient er utskrivingsklar. Samtidig ble det innført en ordning om medfinansiering av medisinske behandlinger på sykehus. 2.7 Verdighetsgarantien I tillegg til Kvalitetsforskriften ble det i 2010 vedtatt en forskrift for en verdig eldreomsorg 2 - den såkalte verdighetsgarantien. Forskriftens formål er å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull eldreomsorg. Forskriften gjelder omsorg som ytes i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og får anvendelse uavhengig hvor tjenesten ytes. Verdigrunnlaget er at tjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle rettigheter. Tjenestetilbudene skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå dette skal tjenestetilbudet ivareta følgende hensyn: En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. Lindrende behandling og en verdig død. Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom. 3 Omsorgstrappen En av de mest sentrale målsettingene for omsorgstjenesten er at ingen skal bli fratatt oppgaver som de kan utføre selv og at hjelpen skal gis på så lavt nivå som mulig. Dette prinsippet blir ofte kalt LEON (laveste effektive omsorgsnivå). Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen har en ambisjon om at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at hethetlig pasientforløp i størst mulig grad ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Tjenestetilbudet blir ofte inndelt i en omsorgstrapp med ulike nivå. Det første nivået handler om tilrettelegging i hverdagen som kan aktivisere og forebygge hjelpebehov hos den enkelte. Eksempler på dette er råd og rettledning, ulike 2 Forskrift om en verdig eldreomsorg av 12. november

10 informasjonstiltak, aktivitetstilbud, frisklivssentral, frivillig arbeid, eldresenter, trygghetsalarm og lignende. Dette er en type tjenester som i stor grad fordrer individuelt initiativ og aktivitet. Formålet er at det skal fungere forebyggende for både den mentale og fysiske helsen. Bevaring og forbedring av helse og egen mestringsevne er sentralt for dette nivået av omsorgstrappen. Tjenestene på laveste nivå er rettet mot alle grader av omsorgsbehov, og er også for de med omfattende behov for tjenster. Andre nivå i omsorgstrappen er mer formaliserte og tilrettelagte tjenester for hjemmeboende. Eksempler på tjenester som hører til dette nivået er ergo- og fysioterapi, hjemmesykepleie og praktisk bistand, dagaktivitetstilbud m.m. Tredje nivå i omsorgstrappen er rettet mot personer med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Dette gjeld tilbud på sykehjem og i omsorgsbolig med heldøgnsbemanning. Korttidsopphold i institusjon og døgnrehabilitering hører også til på dette nivået. 4 Dagens tjenestetilbud I dette kapittelet blir dagens tjenestetilbud kort beskrevet. Dagens organisering blir også omtalt. Hvordan omsorgstjenesten er organisert blir omtalt innledningsvis. Psykisk helse blir ikke omtalt i og med at området har egne planer. 4.1 Organisering Sandnes kommune er delt i 5 omsorgsdistrikt. Inndelingen er hovedsakelig basert på bydelsgrenser. Distriktene er egne resultatenheter og skal tilby alle typer omsorgstjenester. Distriktene behandler alle søknader om timebaserte tjenester som hjemmesykepleie, praktisk bistand, omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personlig assistanse) til voksne, samt trygghetsalarmer. I tillegg yter distriktene heldøgnstjenester som innvilges av et bydekkende tildelingskontor. Distriktene gjør en faglig vurdering av søkers behov og om personen fyller krav i lov og vedtatte kriterie for tildeling av hjelp, før tjenester blir tildelt. Fysio- og ergoterapitenesten er organisert i en egen resultatenhet. Tjenester gis til alle aldersgrupper med hovedvekt på barn og eldre. Tjenestene ytes i nært samarbeid med omsorgstjenestene. Resultatenheten har også ansvar for drift av Riskatun rehabiliteringssenter som har dagrehabilitering og 20 sykehjemsplasser med hovedvekt på rehabilitering. Enheten har også ansvar for drift av kommunalt hjelpemiddellager og alarmsentral. Private fysioterapeuter som får kommunalt driftstilskudd har hovedvekt på pasienter i aldersgruppen år. Det er nylig vedtatt en virksomhetsplan for fysio- og ergoterapitjenesten med prioriteringsnøkler for tjenesten. Virksomhetsplanen beskriver tjenestene med mål og prioriteringsnøkler. Samordningstjenesten har mennesker med psykisk utviklingshemming og fysiske funksjonsvansker som målgruppe. De har blant annet ansvar for saksbehandling og tjenestetildeling av privat avlastning, opphold i avlastningsbolig, støtte- og fritidskontakt, dagaktivitetsplasser og omsorgslønn til barn. Samordningstjenesten har også ansvar for kartlegging og vurdering av kandidater til boliger for funksjonshemmede samt overordnet ansvar for individuelle planer. Samordningstjenesten har ansvar for tildeling av heldøgnsplasser i bo- og aktivitetssenter samt serviceboliger. 9

11 4.2 Tjenestetilbud status Eldresenter og frivillighetssentral Det er 6 private og 2 kommunale eldresenter i Sandnes. Kommunen gir tilskudd til drift av de private basert på stillinger på det enkelte senter. Eldresentrene driver et viktig arbeid med tanke på forebyggelse av helsesvikt og isolasjon. Det er stor spennvidde i arrangement litteraturgrupper, turer, kurs, foredrag, dansekvelder osv. Det er også mulighet å kjøpe middag, enklere retter til å spise på senteret eller ta med hjem. To eldresenter leverer middagsmat hjem (2 dager i uken hver) til personer som ikke er i stand til eller ikke vil benytte senteret. Eldresentrene har mange frivillige som stiller opp og gjør en stor innsats. Frivillighetssentralen gir tilbud til mange omsorgstrengende personer. Mange pensjonister er engasjert der og deltar aktivt med å hjelpe andre. Dette er også et godt helsefremmende tiltak Trygghetsalarm Kommunen disponerer omtrent 800 trygghetsalarmer. Alarmer tildeles personer som har behov for å tilkalle hjelp på kort varsel og vanskelig kan benytta andre måter å oppnå kontakt på. Alarm tildeles ikke i stedet for andre helse- og omsorgstjenester, men som et supplement til andre kommunale tjenester. Gjennom bruk av alarmen vil den enkelte få kontakt med vakthavende hjemmesykepleier. Alarm gir brukeren økt trygghet og kan hjelpe enkelte til å bo lenger i eget hjem. Det bør alltid være ledige alarmer på lager Hjemmetjenester Hjemmetjenestene er fundamentet i både eldreomsorgen og omsorgen for yngre personer. Hjemmetjenesten skal ivareta personer med både små og store omsorgsbehov og gi brukeren trygghet og nødvendig hjelp og støtte. Tjenestene må derfor legges til rette for brukere med ulike hjelpebehov fra litt praktisk hjelp til tilnærmet døgnkontinuerlig tilsyn og hjelp. Det å kunne veksle fra marginale til tyngre behov og flere typer enkelttjenester gjør at hjemmetjenesten arbeider fleksibelt. Det er en nasjonal trend at hjemmetjenester som har blitt regnet som eldreomsorg, har fått stadig flere yngre brukere med store omsorgsbehov. Hjemmetjenestene består av: Hjemmsykepleie. Etter loven har en person krav på nødvendig helsehjelp i den kommunen vedkommende bor eller oppholder seg i. Typiske oppgaver for hjemmesykepleien er hjelp til personlig stell, sår og medikamenthåndtering. Det er ingen aldersgrenser for tjenesten og i de siste 10 år har andelen av brukerne under pensjonsalder økt fra 6,3 prosent til 33,9 prosent som vist i tabellen under år 6,3 11,3 33, år 8,6 14,2 19,7 80 år og eldre 85,1 74,5 36,3 Sum Kilde: uttrekk fra fagprogrammet Profil Praktisk bistand: Dette omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell og det som omtales som personrettet praktisk bistand og annen hjelp til alle dagliglivets gjøremål i hjemmet og i 10

12 tilknytning til husholdningen. Eksempler på dette er innkjøp av varer, hjelp til mat, rengjøring av bolig og klær. Det er et formål å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet og tjenesten skal hvis det er hensiktsmessig, også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål. I den gamle sosialtjenesteloven var vilkåret for å ha rett på tjenester at en må være helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. For å ha rett på tjenesten må en være avhengig av andres hjelp. Når praktisk bistand blir gitt til mennesker med psykisk utviklingshemming kalles det miljøarbeidertjeneste. Miljøarbeidertjenesten inneholder større element av opplæring og rettledning enn bare praktisk arbeid. Det tas egenbetaling for praktisk bistand til daglige gjøremål (hjemmehjelp), men ikke for miljøarbeidertjenesten. Den praktiske bistanden har også vist en dreining mot at en større andel av brukerne er yngre. Utviklingen av praktisk bistand daglige gjøremål (hjemmehjelp) de siste ti årene er vist i tabellen under: år 4, , år 6,7 10, år og eldre 88,8 66,4 60,1 Sum 99,8 99,9 100 Kilde: uttrekk fra fagprogrammet Profil Samtidig som denne dreiningen med en større andel av brukerne er yngre har det vært en dreining fra lette brukere til brukere med større omsorgsbehov som trenger hjemmesykepleie eller kombinasjon av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette har vært en nødvendig endring for å kunne gi hjelp til de med størst behov. Brukerne sitt bistandsbehov blir rapportert inn ved en såkalt IPLOS 3 skår. Av brukere av hjemmetjenester i aldersgruppen 0-66 år har 26 prosent omfattende bistandsbehov og 40 prosent middels til stort bistandsbehov. For brukere over 67 år har 19 prosent omfattende bistandsbehov og 39 prosent middels til stort bistandsbehov. Dette er over snittet for ASSSkommunene Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn BPA er en alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand og opplæring på der brukeren selv har egne, faste assistenter som vedkommende selv har arbeidslederansvaret for. Sandnes kommune har for tiden 21 brukere (inkludert barn) av ordningen med totalt ca 700 timer hjelp pr uke innvilget. Tjenesten har gitt mange brukere høyere livskvalitet. Flere av brukerne har behov for andre tjenester i tillegg til BPA, for eksempel hjemmesykepleie. Omsorgslønn blir gitt der pårørende sin pleie- og omsorg blir vurdert til å være svært tyngende og best for brukeren. Private omsorgspersoner utfører mye ulønnet hjelp, pleie og tilsyn. For pårørende med tunge omsorgsoppgavene er omsorgslønn en ordning som stimulerer til at de kan holde fram med omsorgen. Det er 101brukere (inkludert barn) for tiden med ca 1000 timer hjelp pr uke. Utfordringen for kommunen er at finansiering av både BPA og omsorgslønn skjer innen ordinært driftsbudsjett. 3 Individbasert pleie- og omsorgs statistikk 11

13 Bruker har ikke ubetinget rett på disse to ordningene, men de har rett på tjenester for å dekke et omsorgsbehov Legetjenester Sykehjemslegen ble tidligere kalt tilsynslege. Begrepsendringen illustrerer en vesentlig endring av forståelsen av legens rolle i sykehjemmene. Legen skal ikke lengre bare være en som kommer på tilsyn. Sykehjemslegen skal utgjøre en del av sykehjemmets faglige team som medisinsk rådgiver for lederen med særskilt ansvar for medisinske rutiner og kliniske vurderinger ved alvorlige sykdomsforløp og ved tap av samtykkekompetanse. Det er ikke knyttet fast lege til de boformene som er organisert som omsorgsbolig (bokollektiv/bofellesskap og boliger for personer med funksjonsnedsettelser). Når en fastlege har ledige plasser på sin liste kan en anmode beboere i omsorgsboliger til å bytte lege slik at flest mulig av beboerne i en enhet har samme fastlege. Det er fra fagfolkene som arbeider i omsorgsboligene ytret ønske om at en lege blir knyttet til den enkelte enhet. Dette vil gi et kvalitativt bedre tilbud og kommunikasjonen og samhandlingen mellom partene vil forenkles. Kommunene rapporterer i KOSTRA legetimer pr beboer i sykehjem. 0,60 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ ,40 0,35 0,40 0,37 0,25 0,40 0,57 0,49 0,32 0, ,45 0,35 0,43 0,35 0,33 0,42 0,56 0,52 0,35 0, ,46 0,36 0,42 0,50 0,38 0,47 0,59 0,47 0,35 0,50 Sandnes ligger rett over gjennomsnittet sammenlignet med kommunene i ASSS nettverket. Tidsrammen omfatter både den tid legen er tilgjengelig på avdelingen, forberedelsestid og tid for eventuell kontakt på andre tidspunkt Fysio- og ergoterapi Resultatenheten fysio- og ergoterapi skal bidra til å fremme helse, forebygge helseproblem og gi innbyggere med nedsatt funksjon hjelp til å utnytte ressursene sine. Fysio- og ergoterapeuter arbeider i tett samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten. Det er en stor fordel at denne tjenesten har lokaler ute på det enkelte bo- og aktivitetssenter. Dagens bemanning er klart mindre enn sammenlignbare kommuner. 12

14 4.2.7 Servicebolig Sandnes kommune satset fra slutten av 1980-tallet på bygging av leiligheter med livsløpsstandard, med et privatareal på minimum 55 m 2. Det er ikke fellesareal knyttet til serviceboligene, men de er vanligvis plassert like ved et bo- og aktivitetssenter. Serviceboligene blir tildelt personer med en helsesvekkelse som kan benytte en lettstelt bolig. Det må søkes om timebaserte tjenester og behovet blir individuelt vurdert. Det finnes både kommunale og private serviceboliger samt borettslag der det betales innskudd. I forbindelse med en tidligere omsorgsplan, Godt å bli gammel i Sandnes (Bsak 72/05) ble det vedtatt at det ikke skulle satses på denne typen boliger fordi markedet tilbyr mange lettstelte leiligheter med universell utforming. Tabellen under viser antall serviceboliger, både kommunale, private og i borettslag: Serviceboliger Omsorg nord Lura bo- og aktivitetssenter 10 1 Omsorg sør Austrått bo- og aktivitetssenter 20 Omsorg øst Rovik bo- og aktivitetssenter 12 Riska bo- og aktivitetssenter 12 Omsorg vest Åse bo- og aktivitetssenter 15 2 Omsorg sentrum Trones bolig- og eldresenter 40 Private Huset Vårt 23 Sum Firkanten borettslag 2. Åseheimen borettslag Heldøgnsomsorg for eldre I Sandnes blir det gitt heldøgnsomsorg både i omsorgsboliger (bokollektiv og bofellesskap) og i institusjon (sykehjemsplasser). Forskjellen er i hovedsak lovverket som regulerer brukerbetaling, oppfølging av sykehjemslege og det stilles ulike krav til vedtak om tjenester. I en omsorgsbolig inngår beboer et leieforhold og betaler husleie. Det er tilbud om kjøp av alle måltid, dette tilbudet benyttes av alle beboerne for tiden. Beboer bruker egen fastlege og betaler dette selv. I en omsorgsbolig fattes det individuelle vedtak om hjemmesykepleie og praktisk bistand etter behov. På institusjon er brukerbetalingen styrt av statlig forskrift vederlagsforskriften der betalingen er avhengig av inntekt og inkluderer opphold, legetilsyn, medisin og kost. Det fattes ikke vedtak om individuelle tjenester med vedtak om opphold. Alle bo- og aktivitetssentre har alle 3 typer av heldøgnsomsorg. Dette gir en god fleksibilitet og stor grad av brukertilpassing fordi brukerbehov styrer hvilken type plass en bruker blir tildelt Bokollektiv Bokollektiv er et botilbud som i første rekke er beregnet for personer med demenssykdom. Bokollektivene består vanligvis av 7 leiligheter/hybler med et privatareal på ca 30 m 2 samlet i en gruppe med store fellesareal (kjøkken, spiseplass og oppholdsrom). Kollektivene har fast personale knyttet til den enkelte enheten. Ideen er at et bokollektiv skal ligne på sitt eget hjem 13

15 med et privat areal som den enkelte møblerer selv. Dette gir en stor grad av trygghet for både beboer og deres pårørende. Sandnes har gode erfaringer med bokollektiv for demente. På grunn av at det er små enheter og den enkelte har egne møbler er det lettere for den demente å orientere seg og kjenne seg igjen. Beboeren bruker sin egen fastlege, dette er en stor utfordring for personalet fordi det er mange leger å forholde seg til Bofellesskap Bofellesskapene ligner bokollektivene, men privatarealet er noe større. Målgruppen er helsesvake eldre, inkludert demente. Det er knyttet fast bemanning på døgnbasis til bofelleskapene Privatdrevne bokollektiv/bofellesskap Stiftelsen Sandnes gamlehjem driver Bo- og servicesenteret i Huset Vårt (bofellesskap) og Stiftelsen Riska bofellesskap driver et bofellesskap med tilskudd fra kommunen. Disse har en dårligere bemanning om natten, og Bo- og servicesenteret har fast tilsyn fra kommunens nattpatrulje. Riska bofellesskap har oppgradert natt bemanningen det siste året. Dette gjør at en må ta hensyn til at beboer ikke kan være for omsorgstrengende ved tildeling av plass. Hjemmetjenestene må gi ekstra hjelp i perioder Sykehjem Sykehjemstilbudet retter seg mot den mest pleietrengende og sykeste gruppen, fortrinnsvis eldre personer. Beboer disponerer rom og bad på omtrent 25 m 2. Det er lite plass til egne møbler. Avdelingene har fellesareal. Legebehovet blir dekket av sykehjemslege. Beboer betaler vederlag etter statlig forskrift, vederlaget er avhengig av inntekten. Formue inngår ikke i vederlagsgrunnlaget. Vederlaget dekker kost, medisin, pleie og omsorg, lege og selve oppholdet. Beboer betaler selv for klær og annet personlig forbruk. Sykehjemsplassene i Sandnes er bygde etter 1984 med unntak av Åse bo- og aktivitetssenter som er eldre, men det ble totalrenovert for noen år siden. Rovik bo- og aktivitetssenter er i dag eldst med 3 store sykehjemsavdelinger. Riskatun rehabiliteringssenter åpnet i mai 2007 med 15 plasser. Dette er senere utvidet til 20 plasser ved å omgjøre 5 enkeltrom til dobbeltrom. Riskatun har kun korttidsplasser med hovedvekt på rehabilitering. På sykehjemsavdelingene er det både korttidsopphold og langtidsopphold. Korttidsopphold blir benyttet der en bruker trenger et tidsavgrenset opphold pga rehabilitering, vurdering av helsetilstand, kriser i hjemmet og i livets siste fase. Det er avdelinger som er spesielt beregnet for å ta imot personer som trenger skjerming på grunn av kognitiv svikt. En avdeling har spesiell kompetanse på eldre med psykisk lidelse i tillegg til somatiske utfordringer. En enhet har spesiell kompetanse på lindrende behandling. Denne spesialiseringen av avdelinger har ført til et kvalitetsmessig bedre tilbud i og med at personalet opparbeider seg spesialkompetanse på feltet og tilbudet for bruker blir mer målrettet. IPLOS måling viser at 90 prosent av beboere med langtidsopphold i sykehjem har omfattende bistandsbehov og resten har middels til stort bistandsbehov. Andelen av de med omfattende bistandsbehov varierer fra 72 til 92 prosent i ASSS kommunene. 14

16 Oversikt over plasser med heldøgnsomsorg I tillegg til Riskatun rehabiliteringssenter har kommunen 8 senter. Sentrene har et differensiert tilbud med sykehjemsplasser, bokollektiv og bofellesskap samt serviceboliger. Flere av sentrene har dagaktivitetsplasser. Hjemmetjenestene har sine baser i de ulike bo- og aktivitetssentrene. Tabellen under viser plasser med heldøgnsomsorg som inngår i beregningsgrunnlaget for dekningsgrad pr oktober I tabellen er det inntatt omgjøring av leiligheter til to sykehjemsplasser og utvidelse på Riskatun og på Byhagen bo- og aktivitetssenter. Sykehjemsplasser Bofellesskap Bokollektiv Omsorg nord Lura bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser 33 6 Plasser for demente Omsorg sør Austrått bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser 9 7 Plasser for demente 7 7 Lunde bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser Plasser for demente 7 Omsorg øst Rovik bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser 22 7 Plasser for demente 34 7 Riska bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser 10 Plasser for demente 7 Omsorg vest Åse bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser 60 9 Plasser for demente 26 Omsorg sentrum Byhagen bo- og aktivitetssenter Somatiske plasser 32 6 Plasser for demente 14 Trones bolig- og eldresenter Somatiske plasser 11 Plasser for demente Riskatun rehabiliteringssenter 20 Sandnes helsesenter avd 12 Stavanger Kjøp i andre kommuner 6 Private Riska bofellesskap 15 Huset Vårt 6 Sum somatiske plasser Sum plasser for demente Sum

17 Ved utgangen av 2012 har Sandnes kommune 452 plasser med heldøgnsomsorg med hovedmålgruppe eldre. Plassene er fordelte med 135 plasser for personer med demenssykdom og 317 somatiske plasser. Andelen som har langtidsopphold har gått ned fra 93,6 prosent av 132 plasser i 2002 til 81,8 prosent av 180 plasser i I tillegg til de 452 heldøgnsplassene er det 10 plasser i omsorg nord og 7 i omsorg sør for yngre fysisk funksjonshemmede Boliger for personer med funksjonsnedsettelser Boligbehovet for personer med psykisk utviklingshemming og andre fysiske funksjonsnedsettelser er omhandlet i boligsosial handlingsplan og faller utenfor denne planen. Personer med lettere/moderat grad av psykisk utviklingshemming kan ofte bo i egen bolig og da få timebasert hjelp i form av miljøarbeidertjeneste. Slike tjenester ytes enten fra hjemmetjenestene eller at personell som arbeider i døgnbemannet bolig gir timebaserte tjenester til personer som bor i nærheten. 5 Endringer i demografi Forventet levealder i Norge har økt med nesten en generasjon i løpet av de siste 100 år. På begynnelsen av 1900 tallet fikk mange 65-åringer omsorg av sine barn. I dag gir mange 65- åringer omsorg til sine foreldre. Det at vi lever lengre er en konsekvens av den generelle fremgangen i samfunnet samt på det medisinske fagområdet. Eldre pasienter utgjør i dag en stor og hjelpetrengende gruppe i kommunens omsorgstjeneste. Ingenting tyder på at dette vil endre seg. En nyfødt jente kan i dag forvente å leve til hun er vel 83 år og en nyfødt gutt til han er nesten 79 år. De som opplever sin 70 års dag, har enda bedre prognoser for et langt liv. Derfor blir det helt sentralt for dimensjonering av tjenester å ha oversikt over endringer i byens befolkningsutvikling. Selv om det tradisjonelt er personer i aldersgruppen over 80 år som etterspør mest omsorgstjenester vil stadig flere personer både over og under 67 år som er brukere av omsorgstjenestene. På landsbasis blir det rapportert om at det blir stadig flere yngre tjenestemottakere. Dette er samme trend som i Sandnes. 5.1 Befolkningsframskriving Folketallet i Sandnes er i sterk vekst og har vært i sterk vekst i mange år. Økonomiplan legger til grunn en befolkningsvekst fra innbyggere til den Legger en SSB sin prognose med høy vekst til grunn vil innbyggertallet bli i 2020 og passere i Befolkningsutvikling for aldersgruppa år og over 80 år SSB sin fremskriving av befolkningsutviklingen for aldersgruppene år og 80 år og eldre ser slik ut: 16

18 år år år Basert på alternativ HHHH, høy vekst Som figuren over viser er det ventet en fordobling av antall yngre pensjonister de neste 20 årene. Antall 80 åringer og eldre vil også bli nær fordoblet. Økningen vil bli spesielt stor etter Framskriving av behov og tiltak 6.1 Utviklingstrender Helse- og omsorgstjenesten vil i fremtiden møte tjenestemottakere som vil bestemme selv og som er vant til å stille krav. Morgendagens eldre vil legge mer vekt på individuelle verdier, opplevelser og prestasjoner enn på kollektive verdier. Dette vil påvirke forventningene til helse- og omsorgstjenesten både når det gjelder faglig innhold, grad av individualitet, tjenestenivå og innenfor hvilken arena tjenester skal ytes. Utvikling av medisinsk teknologi og spesialisthelsetjenestens behandlingsevne fører til at stadig flere overlever ulykker og akutt sykdom. Resultatet kan bli at flere yngre innbyggere enn i dag vil ha et livslangt behov for kommunale tjenester. Det er også viktig å være klar over at matematisk fremskriving av behov bygd på utviklingen av aldersammensetning og folketall har visse usikkerhetsmomenter. Det skjer parallelt en rivende utvikling i den generelle helsetilstanden, behandlingsmuligheter og teknologiske muligheter. 6.2 Organisering og ledelse Organisering og ledelse må bidra til kvalitet i møtet med bruker. Kvalitet i tjenesten skapes der hvor møtet med den enkelte bruker skjer. Omsorgstjenestens fremste suksessfaktor er det som går under betegnelsen en nærværende og verdsettende leder en personalleder som i det daglige ser den enkelte medarbeider og sørger for en åpen og direkte samhandling medarbeidere mellom. Den gode lederen gir direkte og umiddelbare tilbakemeldinger til enkeltmedarbeideren både innen fag, etikk, holdninger og gir oppfølging. Felles mål, rutiner og arbeidsorganisering må forankres i gruppen. Det er avgjørende med en god og nær ledelse for å fremme gode holdninger på arbeidsplassen. 6.3 Medarbeidere og kompetansebehov Det er en stor utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i denne sektoren. Tjenesten har i de senere årene opplevd at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Eksempler på dette er at kommunen har respiratorpasienter, brukere som får intravenøs ernæring, dialyse utføres i hjemmet samt at medikamenter som før kun ble gitt på sykehus nå også blir administrert i kommunen. Det er en sammenheng mellom tjenestekvalitet og tjenesteyterne sin kompetanse, jf. Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell Rekruttering for betre kvalitet. 17

19 Personellsituasjonen er preget av at mange personer arbeider i deltidsstillinger og at det fremdeles er ufaglærte ansatte. For å bevare og utvikle god kvalitet på tjenestene vil det være en viktig oppgave å arbeide for større stabilitet og en mer forutsigbar personellsituasjon i årene som kommer. I medarbeidersamtaler kartlegges det om ansatte ønsker større stillingsbrøk. Det søkes å legge til rette for dette ved å kombinere arbeid på flere enheter og å tilby stilling i distriktenes vikarpool. Omsorgstjenesten er avhengig av både generell omsorgskompetanse og mer spesiell kompetanse rettet mot ulike sykdomstilstander. Kommunen har i de senere årene mottatt midler gjennom Kompetanseløftet 2015 for å støtte ufaglærte til å ta fagutdanning og annen kompetansegivende videreutdanning innen kreftomsorg, psykisk helse, eldreomsorg, rehabilitering. Det er etablert en ordning med hospitering på Stavanger Universitetssjukehus. Både ansatte i kommunene kan be om hospitering i spesialisthelsetjenesten samt at ansatte fra sykehuset hospiterer i kommunen. Resultatenhetene beskriver sine behov i årlige kompetanseplaner. Disse bygger på både utvikling innen tjenester og behov som kommer fram under medarbeidersamtaler. 6.4 Sosial deltagelse, kultur og aktivitet En forutsetning for ivaretagelse av helse er at fysisk, psykisk og sosiale grunnleggende behov er dekket. Mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap, kultur og aktivitet blir også regnet som grunnleggende behov og dette skal ifølge forskrifter tilbys tjenestemottakere. Deltagelse i kulturaktiviteter gir trivsel og livslyst, uansett alder og førlighet. Mange vil ha behov for spesiell tilrettelegging av tilbudet. Kommunen tilbyr arrangement i regi av Den kulturelle spaserstokken. Dette tilbudet er et profesjonelt tilbud av høy kvalitet. Ellers blir det arrangert ulike kulturelle og religiøse aktiviteter både i fellesrom og i den enkelte boenhet i bo- og aktivitetssentrene. Dette utføres av kommunalt ansatte og frivillige organisasjoner. Det vil i fremtiden måtte legges godt til rette for at frivillige aktører kan og ønsker å tilby sine tjenester til kommunen. Kulturvert eller tilsvarende ordninger er at dedikerte personer har ansvar for å planlegge samt tilrettelegge for kulturtilbud på bo- og aktivitetssentrene. Å ha pådrivere i enhetene er en suksessfaktor for å lykkes i å oppnå deltagelse og gode opplevelser. 6.5 Frivillige ressurser Norske kommuner har i varierende grad lagt til rette for og lyktes med å spille på lag med familie, nære pårørende og andre frivillige ressurser i lokalsamfunnet. Det må bygges opp under opprettholdelse av brukerens nettverk og kontakt med pårørende. Dette virker forebyggende og avlastende. Erfaringen er at innslaget av frivillige ressurser er mest markant innen heldøgnsomsorgen, Frivillig innsats blir gitt av både enkeltpersoner, organisasjoner, lag og foreninger. Samarbeid med for eksempel skoler, barnehager, bibliotek og menigheter er også med på å formidle sosial aktivitet og kulturopplevelser. Både Frivillighetssentralen og organisasjoner som Røde Kors er viktige bidragsytere. God og systematisk samarbeid med frivillige samt god oppfølging av de frivillige ressursene er nødvendig for å gi anerkjennelse og motivasjon for sitt arbeid. 18

20 Det er en målsetting at flest mulig av innbyggerne skal oppleve å ha et godt liv og bo i eget hjem lengst mulig tross i svekket helse og behov for tjenester. Det må derfor satses på forebygging og tjenester som kan gis i eget hjem. All innsats som kan hindre eller utsette behovet for døgnbaserte tjenester er derfor et viktig innsatsområde. 6.6 Eldre- og seniorsenter Eldre- og seniorsentrene utfører en viktig helsefremmende innsats med ulike aktivitets- og kulturelle tilbud, samt muligheter for kjøp av varm og kald mat. Dette tilbudet må opprettholdes og utvikles videre. 6.7 Trygghetsalarm Trygghetsalarm bør tildeles uten venteliste til de som har blitt vurdert til å ha behov. Det må vurderes å utvide alarmtjenesten til å innebære en trygghetspakke i tråd med intensjonene i NOU 2011:11 4. Dette vil gi et differensiert tilbud og bidra til at bruker kan bli mer trygg og selvstendig i dagliglivet. 6.8 Frisklivssentral Frisklivssentralen i Sandnes ble opprettet høsten 2012 med to årsverk. Den skal ha fokus på områder som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, mental helse og alkohol og rus. Frisklivssentralen skal utvikles til å være et kompetansesenter for endring av levevaner bl.a. ved å arbeide for varig endring av levevaner hos mennesker som har utviklet eller har økt risiko for å utvikle livsstilsrelatert sykdom. Sentralen skal også medvirke til økt kompetanse om endring av levevaner hos helse- og omsorgspersonell. Sentralen bør gradvis opptrappes de nærmeste årene for å kunne håndtere en utvidelse av aktiviteter. Frisklivssentralen skal flyttes til Sandnes helsesenter i Hverdagsrehablitering Hverdagsrebilitering bygger på prinsipper om å gi tidlig innsats fremfor sen innsats, å oppspore i stedet for å behandle, å rehabilitere i stedet for å kompensere samt å motivere til å ta grep i eget liv. Metoden går kort fortalt ut på å trene personer med et potensiale til å bli mer selvhjulpne. Treningen foregår i eget hjem og tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser, ønsker og muligheter. I praksis skal personer som søker om tjenester vurderes av et tverrfaglig team som målrettet gir mye bistand i starten med en gradvis nedtrapping. Systematisk hverdagsrehabilitering starter opp årsskiftet 2012/13 og en mulig opptrapping må vurderes i de nærmeste årene Besøksteam Tidlig intervensjon og forebygging er en måte å oppnå at brukere blir mindre avhengig av hjelp. Fra 2013 opprettes et besøksteam som skal ta kontakt med alle 75 åringer og tilby et hjemmebesøk. Besøket skal være ressursorientert med fokus på helse, kosthold, aktivitet, nettverk, sosial deltagelse, transport og bolig med mer. Samtalen skal ta utgangspunkt i det den eldre er opptatt av og informasjon som presenteres tilpasses dette. 4 Innovasjon i omsorg 19

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYTT BO- OG AKTIVITETSSENTER

BYGGEPROGRAM FOR NYTT BO- OG AKTIVITETSSENTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001296 : E: H22 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 14.02.2012 Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.03.2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2011/7459-3 Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Verdighetsgarantien Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Rådmannens

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune.

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Informasjonen er utarbeidet ved Tjenestekontoret desember 2011 og revidert desember 2014. Trygghetsalarm I Porsgrunn

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem Serviceerklæring -Opphold i sykehjem Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vårt slagord - ett gir ekstra VÅLER KOMMUNE Overordnet mål Du skal oppleve respekt, trygghet, og omsorg. Du skal oppleve

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

TJENESTEKRITERIER HELSE OG OMSORG Kommunestyret januar 2013

TJENESTEKRITERIER HELSE OG OMSORG Kommunestyret januar 2013 TJENESTEKRITERIER HELSE OG OMSORG Kommunestyret januar 2013 1 FORORD OMSORG, TRYGGHET, ANSVARLIGGJØRING OG MESTRING Etter en bred administrativ og faglig prosess kan vi nå legge fram en samlet oversikt

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset. 03.05.2011 kl. 10.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset. 03.05.2011 kl. 10.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset 03.05.2011 kl. 10.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Samfunnsviternes innspill til Akademikernes høringssvar Bakgrunn I St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer