Studentboligene. Kartlegging, oppfølging og dokumentasjon av en. a Oslo 29 oktober 2009 Jonn Eggerud Sjef Kvalitet, sikkerhet, teknikk

Transkript

1 Studentboligene Kartlegging, oppfølging og dokumentasjon av en Operasjonell e Risiko og Sårbarhetsanalyse. a Oslo 29 oktober 2009 Jonn Eggerud Sjef Kvalitet, sikkerhet, teknikk

2 Studentsamskipnaden i Oslo- Rammevilkår En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested Samskipnadslovens 4: Utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø Opprettet ved egen lov i selvstendig rettssubjekt og er et særlovsselskap sse s SiOs visjon Vi skal gjøre det enkelt og utviklende å være student i Vi skal gjøre det enkelt og utviklende å være student i Oslo

3 Studentboligenes visjon Vi skal ha det mest attraktive bo- tilbudet t for studenter t ved læresteder tilknyttet SiO studentboliger Pr juni 2009 har SiO 5939 utleieenheter på 13 studenthus og studentbyer i Oslo. Vi har 2 hovedkategorier av boliger; hybler og leiligheter. Bjølsen studentby byggeår 2002/2003 Bjølsen studentby, byggeår 2002/2003, 1062 utleieenheter Fagtidskriftet Byggeindustrien kåret Bjølsen Studentby til Årets bygg i 2004.

4 Grünerløkka studenthus - Siloen, byggeår 2001, 225 utleieenheter. Fikk Oslo kommunes pris for god by-arkitektur i 2002 Fra De eldste husene i Sogn studentby var deltagerlandsby under OL i Oslo i 1952, og siden tatt i bruk som studentboliger Sogn studentby. Byggeår , 1377 utleieenheter, 132 familieleiligheter

5 Kringsjå studentby, byggeår utleieenheter og er SiOs største studentby Fjellbirkeland studentby, byggeår 1990, 462 utleieenheter, 8 enkeltstående hus Bjerke studenthus, byggeår Pilestredet 1973, 259 utleienheter studenthus,, byggeår 1979, 133 utleieenheter Tullinløkka Studenthus, byggeår 1935, studentboliger fra 1997, 103 utleieenheter

6 Vestgrensa studentby, byggeår 1999, 235 utleieenheter Ullevål Studentby, byggeår 1952, studentboliger fra utleieenheter Enerhaugen Studenthus, byggeår familieleiligheter Pilestredet Park studenthus, byggeår 2006, 129 utleieenheter Det byøkologiske prosjektet Pilestredet Park, som Pilestredet Park studenthus er en del av, fikk Statens Byggeskikkpris i 2007

7 Studenterhuset Schultz' gate Ligger på Majorstua i Oslo og er et av de eldste studenthus th i landet. Byggeår Huset har 52 utleieenheter t OROS Hva er en OROS? - Et verktøy for kartlegging g og analyse a av virksomhetens risiko og sårbarhetsområder. - OROS ble gjennomført i godt samarbeid med de ansatte i Studentboligene (SB). - Analysen ble lagt til grunn for SB sitt videre arbeid med risikoområder og dimensjonering av beredskapsorganisasjon og planverket for dette.

8 Fremgangsmåte - SB valgte å fokusere på de områder som eget personell e anså som potensielle e e risikoområder relatert til virksomhetens drift. - Kartlegging g av risikoområder ble gjennomført ved at arbeidsgrupper sammensatt på tvers av avdelinger og funksjoner jobbet fram en grovanalyse. GROVANALYSE - Grovanalysen tok sikte på å identifisere forskjellige analyseobjekter og potensielle uønskede hendelser - Grovanalysen resulterte i grupper av av objekter eller hendelser med tilnærmet likt risiko- potensiale. - Eksempel analyseobjekter: Lavblokker, høyblokker, utleielokaler, fyrrom tavlerom, heiser, verksteder - Eksempel potensielle uønskede hendelser: Branntilløp, brann, dødsfall, drap, ran, seksuelle overgrep, trusler, strømbrudd, teknisk svikt.

9 Hendelsesgruppering - Etter idedugnaden og grovanalysen ble potensielle e e hendelser samlet i grupper. - Følgende grupperinger ble valgt: Branntilløp (tilløp av mindre branner som ikke kan slukkes av eget personell) Brann (større) Vold og trusler (seksuelle overgrep, rasisme, ran, fysisk vold, Medisinske tilfeller (skade på personell, ulykker etc.) Dødsfall (drap, selvdrap, akutte dødsfall) Teknisk svikt (strømbrudd, heiser, maskiner, fyrrom, fjernvarme) Konsekvenser, sannsynlighet og vurderinger - Risikobegrepet: Et uttrykk for en antagelse om hvor stor sannsynlighet det er for at en hendelse skal inntreffe og hvilke konsekvenser denne har for virksomheten. Risiko- sannsynlighet konsekvens. Sannsynlighet ble vurdert ut fra følgende kriterier: Lite sannsynlig (sjeldnere enn hvert 10 år), mindre sannsynlig, sannsynlig, meget sannsynlig og svært sannsynlig at hendelsen skal inntreffe (10 hendelser pr. år eller oftere).

10 Konsekvenser, sannsynlighet og vurderinger Konsekvensvurderinger: Konsekvenser ved uønskede hendelser ble definert på følgende måte: (både eget personell og leietakere) - Ufarlig (ikke personskade) -Farlig g( (mindre personskade) - Kritisk (betydelig personskade) - Meget kritisk (død eller varig men) - Katastrofalt (mer enn 3 døde) Konsekvensene ble vurdert opp mot: - Eget personell og SB sine leietakere - Miljøkonsekvenser - Materielle verdier, økonomisk tap eller omdømme. RESULTATER AV OROS I STUDENTBOLIGENE Risikovurdering ved uønskede hendelser: - Risiko for uønskede hendelser med eget personell svært lave. (virksomhetens egenart) - Risiko for uønskede hendelser mot miljø er svært lave. (virksomhetens egenart) - Risiko for uønskede hendelser for leietakere er større (BRANNTILLØP OG BRANN)

11 KONKLUSJONER Konklusjoner Basert på gjennomført OROS fremkom følgende konklusjoner kl : Hovedutfordringen i forbindelse med 2. linje beredskap vil være informasjon, personell- håndtering og logistikk ute på hendelsesstedet. I forbindelse med evakuering vil det være et stort antall personer å ivareta på kort sikt. I forbindelse med at hele bygninger kan bli ubeboelige vil det kunne være et stort antall personer som er uten bolig. ANBEFALINGER ANBEFALINGER Basert på analysen a og de opplysninger som fremkom under arbeidet ble følgende iverksatt: Etablerte prosedyrer, rutiner og kompetanse for å redusere risiko for personskader på eget personell og leietakere der risiko er høyest. Etablerte en 1 og 2 linje beredskap med eget personell. Dvs. en beredskapsorganisasjon.

12 Veien videre Etablerte en beredskapsledelse med 1 og 2 linje beredskap. eds Startet arbeidet med den uønskede hendelsen som det med størst sannsynlighet vil inntreffe i SB BRANNTILLØP OG BRANN 1.Brannforbyggende arbeid 2.Branndokumentasjon 3.Evne til å håndtere en brann i en boligblokk 1. BRANNFOREBYGGENE ARBEID Gjennomgang av rutiner for sjekk av rømningsveier, egenkontroll av branntekniske anlegg Gjennomgang av avtaler med serviceleverandører på bl.a brannalarmsentraler, slukkemidler og ledelys. l Kontaktet OBRE for et tettere samarbeid. Ansatte HMS Ingeniør med hovedfokus brann Iverksatte opplæring og kursing av egne ansatte, slukkekurs, livreddende førstehjelp, varme arbeider, gjennomgang med leverandører på brannsentraler etc. Klar definisjon av brannansvarlig og brannkoordinatorer rollene og deres oppgaver og plikter. Kontroll og eventuell supplering av slukkeutstyr etter behov. Definering av serietiltak innenfor brann med påfølgende avviksrapportering. Tuning av brannalarmanlegg for uønskede alarmer. Safty at Home ved innflytting.

13 2. BRANNDOKUMENTASJON SB har startet med å etablere en Brannbok på web. Redefinering i av OBRE sin Innsatsplan på samtlige studentbyer tb og hus. Rapportering og avviksbehandling av avvik som genereres fra serietiltak knyttet til brannforebyggende tiltak. Gjennomgang med OBRE: - En kontaktperson. - Gjennomgang av nøkkelsafer. - Utarbeidelse av Innsatsplaner - Definisjon av møteplasser ved evakuering - Særskilte brannobjekt. - Kvalitetssikring av brannbok på web - Oppfølging og samarbeid på unødige brannalarmer - Generell bistand og spørsmålsavklaringer. 3. Evnen til å håndtere en brann i en boligblokk Beredskapsplan med definerte roller i 1 og 2 linje beredskap. Varslingsplan ved hendelser. Fullskala og Tabel Top øvelser hver annet år. Vi skal klare å ta vare på leietakere, sikre verdier, håndtere pårørende og sikre omdømme ved riktig pressehåndtering Vi skal gjøre alt vi kan for å ivareta sikkerhet. Dette har alltid første prioritet.