Masteroppgave i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI
|
|
- Torje Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Masteroppgave i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI Lønn og pensjonsopptjening i mindre norske AS -En studie om det faktiske lønnsnivået og kjennetegn ved de selskapene hvor leder tar ut lønn som representerer full pensjonsopptjening fra folketrygden Eksamenskode og navn: GRA Masteroppgave i regnskap og revisjon Innleveringsdato: Veileder: Erlend Kvaal Studiested: Handelshøyskolen BI Oslo
2 Forord Denne oppgaven er skrevet i forbindelse med avslutningen av vår mastergrad i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI. Arbeidet har vært både utfordrende og spennende. Ved innlevering av denne oppgaven avsluttes fem år med studier. Vi har begge arbeidet noen år mellom bachelor- og masterstudiet, og overgangen fra arbeid tilbake til studier har vært veldig interessant. Disse to siste årene på Handelshøyskolen BI har tilført oss mye nyttig kunnskap som vi vil få bruk for i fremtiden. Som avsluttende studie valgte vi temaet pensjon og lønnsuttak. Et tema som ikke nødvendigvis interesser alle, men som vedrører alle. Oppgaven har vært under kontinuerlig veiledning av førsteamanuensis Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI, og vi ønsker å takke for oppmuntring og god veiledning. Stor takk rettes også til Anthon Andreassen og Bjørn Erik Sættem i Storebrand som har hjulpet oss med nyttig informasjon underveis og tilgang til simuleringsmodellen som har vært viktig for våre beregninger. Oslo, 28. august 2013 Alexander Bronken Magnus Hagen Side i
3 Sammendrag Bakgrunnen for oppgaven er en artikkel i Aftenposten i september Denne fremla et resultat fra en undersøkelse som viste at en stor andel ledere i norske selskap tar ut for lav lønn, og dermed lurer seg selv med hensyn til pensjonsopptjening. Studiens formål er å foreta beregninger av disse pensjonstapene, og undersøke kjennetegn ved de selskapene der leder tar ut lønn over/under det lønnsnivået som representerer full pensjonsopptjening fra folketrygden (7,1 G). Studien er gjennomført ved å undersøke sekundærdata som er innhentet fra en database som benyttes ved Handelshøyskolen BI, CCGR. Databasen inneholder opplysninger fra samtlige registrerte norske AS pr Vi har begrenset vår populasjon til å omfatte selskap hvor daglig leder har myndighet til å styre sin egen lønn, og hvor det er et visst nivå på aktiviteten i selskapet. Vår studie viser at så mange som 74,3 % av lederne i vår populasjon tar ut lønn som er lavere enn 7,1 G. For enkelte av lederne som tar ut lav eller ingen lønn kan dette føre til et pensjonstap på så mye som kr i årlig utbetaling fra folketrygden, og kr i årlig utbetaling fra obligatorisk tjenestepensjon (ved standard, flat 2 % ordning). Beregningene er basert på forenklende forutsetninger og må kun ses på som estimater. Vi har videre analysert resultatene i en regresjonsanalyse. Denne analysen viser at det er visse kjennetegn ved de selskapene der leder tar ut lønn over 7,1 G. Lederne i disse selskapene er oftere menn, og økende alder øker sannsynligheten for at lønnsuttaket er over 7,1 G. Videre er disse selskapene lønnsomme, de tar ut utbytte i tillegg til lønn, og de er oftere beliggende i Oslo/Akershus enn i resten av landet. Side ii
4 Innholdsfortegnelse FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLDSFORTEGNELSE... III TABELLOVERSIKT... VI FIGUROVERSIKT... VI 1.0 INNLEDNING TEMA OG UTGANGSPUNKT FOR PROBLEMSTILLING PROBLEMSTILLING GJENNOMFØRING AV STUDIEN AVGRENSNING AV OPPGAVEN PENSJONSGIVENDE INNTEKT GRUNNBELØPET FRA FOLKETRYGDEN (G) TEORIDEL ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN De nye reglene TJENESTEPENSJON I PRIVAT SEKTOR Innskuddsbasert tjenestepensjon Ytelsesbasert tjenestepensjon SAMMENLIGNBARE STUDIER Forskningsstiftelsen Fafo (Fafo) Opinion Perduco Trygve Gulbrandsen Norsk Ledelsesbarometer Lønnsforskjeller mellom kjønn Lønnsomhet og lønn METODE FORSKNINGSPROSESSEN Forberedelse Forskningsdesign Datainnsamling Databaser Reliabilitet Validitet Side iii
5 3.2 UTVALG/POPULASJON Utvalgskriterier Antall eiere Antall personlige eiere Daglig leder innehar eierposisjon Daglig leders fødselsår Salgsinntekter Reliabilitetskontroll av datagrunnlag PRESENTASJON AV VARIABLER SOM VIL BLI BENYTTET I REGRESJONSMODELLEN Avhengig variabel lederlønninger Uavhengige variabler Driftsresultat/Årsresultat selskapets lønnsomhet Salgsinntekter selskapets størrelse Leders kjønn Antall ansatte Leders fødselsår Utbytte Beliggenhet UNDERSØKELSEN AVGRENSNING AV POPULASJONEN Reliabilitetskontroll av populasjonen Redigering av innsamlede data Endelig populasjon ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN Lederlønn over/under 7,1 G Lederlønn - intervaller Fordeling av lønnsintervallene på alderstrinn Estimering av fremtidig pensjonsytelse for de ulike inntekts- og aldersintervallene Simuleringsmodellen Beregning av alderspensjon for inntekts- og aldersintervallene Sammenligne resultatet av den deskriptive analysen med beregningene av pensjonsopptjening OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Estimering av fremtidig pensjonsytelse fra tjenestepensjonsordningen Beregningsmodellen for OTP Beregning av fremtidig utbetaling fra innskuddsbasert OTP SAMLET PENSJONSTAP Kan pensjonstapene presenteres så svart/hvitt? KJENNETEGN VED DE SELSKAPENE DER LEDER TAR UT LØNN OVER 7,1 G Beskrivelse av variablene Krysstabeller Lønnsomhet Salgsinntekter - størrelse Side iv
6 Kjønn Leders alder Utbytte Beliggenhet Oppsummering av krysstabeller Regresjonsmodellen Multikollinearitet Regresjonsanalyse Hypotesetesting Lønnsomhet Salgsinntekter - størrelse Kjønn leder Leders alder Har utbytte Beliggenhet KONKLUSJONER ET BLIKK I KRYSTALLKULEN KRITISKE BLIKK STUDIENS BETYDNING LITTERATURLISTE VEDLEGG 1 - AVISARTIKKEL VEDLEGG 2 - PROGRAMVARE VEDLEGG 3 - VALIDITETSKONTROLL VEDLEGG 4 - PENSJONSBEREGNINGER VEDLEGG 5 PENSJONSBEREGNINGER, OTP Side v
7 Tabelloversikt Tabell 3.1 Oversikt over variablene i regresjonsanalysen Tabell 4.1 Oversikt over endelig populasjon Tabell 4.2 Fordeling av variabelen lederlønn Tabell 4.3 Endelig fordeling av den avhengige variabelen lederlønn Tabell 4.4 Oversikt over antall ledere med lønn under/over 7,1 G Tabell 4.5 Oversikt over antall ledere innenfor hvert lønnsintervall Tabell 4.6 Fordeling på inntekts- og aldersintervaller Tabell 4.7 Pensjonsopptjening fra folketrygden fordelt på lønns- og aldersintervaller Tabell 4.8 Forventet langsiktig realavkastning for globale obligasjoner, eiendom og aksjer Tabell 4.9 Estimert utbetaling fra innskuddsbasert OTP i første pensjonsår Tabell 4.10 Illustrasjon av lønn vs. utbytte Tabell 4.11 Enhetenes fordeling på hver enkelt variabel Tabell 4.12 Lederlønn mot avkastning fordelt på intervaller Tabell 4.13 Lederlønn mot salgsinntekt fordelt på intervaller Tabell 4.14 Lederlønn mot kjønn Tabell 4.15 Lederlønn mot leders fødselsår fordelt på intervaller Tabell 4.16 Lederlønn mot utbytte Tabell 4.17 Lederlønn mot beliggenhet Tabell 4.18 Korrelasjon mellom de uavhengige variablene Tabell 4.19 Regresjonsanalyse Figuroversikt Figur 3.1 Oversikt over forskningsprosessen Side vi
8 1.0 Innledning Hovedtema for denne masteroppgaven er pensjon. Pensjon oppfattes av mange som et kjedelig og uinteressant tema. Det er imidlertid et tema som vedrører alle, og det har blitt et stadig større fokus på pensjonssparing i media. Pensjon er således et tema som bør oppta de fleste. Vår oppfatning er imidlertid at det er mange yrkesaktive som ikke vet hvordan pensjonsopptjeningen foregår. I Norge ble det i 2010/2011 foretatt endringer i det norske pensjonssystemet. Endringene gikk i hovedsak på opptjeningsgrunnlaget for pensjon og tidspunkt for utbetaling, og arbeid i kombinasjon med utbetaling av pensjon. Høsten 2012 leste vi en artikkel i Aftenposten angående lederlønn i norske små og mellomstore bedrifter. Artikkelen presenterer en undersøkelse for Storebran utført av Opinion Perduco (OP). Denne viser at mange norske næringsdrivende tar ut for lav lønn, og dermed mister pensjonsopptjening i folketrygden. Artikkelen er gjengitt i vedlegg 1. Denne artikkelen i tillegg til de ovennevnte regelendringene inspirerte oss til vårt tema for valget av denne studien. Vi ønsker å se på enkelte lederes lønnsuttak og hvordan dette lønnsuttaket påvirker pensjonsopptjeningen. 1.1 Tema og utgangspunkt for problemstilling Gjennom jobbene våre som revisorer har vi ofte fått spørsmål angående uttak av lønn sett opp mot uttak av utbytte fra eiere/ledere i mindre selskaper. I de aller fleste tilfeller har spørsmålet vært dreiet mot skattebesparelse; hvilket alternativ lønner seg dersom jeg vil betale minst mulig i skatt? Sjelden virker det som om de som stiller dette spørsmålet tenker på pensjonsopptjening. Eventuelt spart skatt for eier/leder og sparte kostnader for selskapet ved å ta ut utbytte fremfor lønn, bør veies opp mot tapt pensjonsopptjening. 1.2 Problemstilling Tar ledere i norske selskap med kun én eier ut for lav lønn i forhold til full pensjonsopptjening? Hvor store pensjonsopptjeningstap kan dette lave lønnsuttaket i så fall føre til? Hvilke kjennetegn/egenskaper ser man hos de Side 1
9 selskapene hvor leder tar ut lønn som ligger nær eller over optimalt lønnsuttak sett opp mot full pensjonsopptjening? 1.3 Gjennomføring av studien Med utgangspunkt i OPs undersøkelse ønsker vi å foreta en beslektet undersøkelse som retter seg mot pensjonsgivende lønnsuttak. Vi ønsker å sammenligne norske lederes lønnsuttak med optimalt lønnsuttak i forhold til full opptjening av aldersbestemt pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Vi ønsker å se hvordan de faktiske forholdene er og undersøke hva som kjennetegner de selskapene hvor leder tar ut lønn som representerer full pensjonsopptjening fra folketrygden. Vi ønsker å gjennomføre følgende: 1. Foreta beregninger av pensjonsopptjening fra folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon for ulike lønnsintervaller. 2. Foreta en frekvensanalyse av den endelige populasjonen vår for å danne et bilde av hvilke lønnsintervaller lederne i populasjonen ligger i, og hvor mye de eventuelt taper i pensjonsopptjening. 3. Foreta en regresjonsanalyse hvor vi ser på hva som kjennetegner de selskapene hvor leder tar ut lønn som representerer full pensjonsopptjening fra folketrygden. 1.4 Avgrensning av oppgaven Problemstillingen vil etter vår mening være mest aktuell for selskap med én eier og hvor eier innehar en lederposisjon i selskapet. Eierne utgjør generalforsamlingen og velger styre, jf. aksjeloven (asl.) 5-1 og 6-1. Styret velger i sin tur daglig leder og daglig leders lønn, jf. asl Det er derfor i hovedsak i slike selskaper lederen vil ha myndighet og mulighet til å styre sin egen lønn. 1.5 Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt er inntekt som etter folketrygdloven gir rett til opptjening og fremtidig utbetaling av pensjon. Av folketrygdloven (ftrl.) 3-15 følger det at personinntekt etter skatteloven (sktl.) 12-2 er pensjonsgivende. Personinntekt omfatter blant annet fordel vunnet ved arbeid etter sktl Øvrige opptjeningsmuligheter anses ikke relevant for oppgaven da vi kun skal kontrollere Side 2
10 lønnsuttak fra selskapet. Av sktl følger det at ytelser som utgiftsgodtgjørelse, naturalytelser og aksjeopsjoner etter sktl til 5-14 er med i den pensjonsgivende inntekten. Disse ulike godtgjørelsene må derfor legges til den rene lønnsinntekten for å komme frem til arbeidstakerenes pensjonsgivende inntekt. Det er fastsatt beløpsgrenser for hvor stor del av inntekten som gir pensjonsopptjening. Beløpsgrensen for 2010 er 7,1 G og er nærmere omtalt i studiens teoridel. 1.6 Grunnbeløpet fra folketrygden (G) Grunnbeløpet (G) er en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på ytelser etter folketrygdloven, jf. ftrl Dette beløpet reguleres årlig. Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år. Pr. 1. mai 2010 er G fastsatt til kr Teoridel Vi vil i dette kapittelet gi en kort presentasjon av de gjeldende regler for pensjonsopptjening som kan være aktuelle for lederne i vårt utvalg. Dette for å gi leseren et innblikk i de reglene som benyttes for å estimere fremtidig pensjonsopptjening senere i studien (kapittel 4). Det norske pensjonssystemet kan grovt deles inn i tre grupper: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon, og privat pensjonssparing 1. Vi vil i de neste avsnittene redegjøre for alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Privat sparing er individuelt, og det vil være vanskelig å predikere de ulike ledernes incentiver og aktiviteter på dette området. Vi går derfor ikke nærmere inn på privat sparing. Når det gjelder tjenestepensjon er det noe ulike ordninger i det offentlige og i det private. Vi vil ikke gå nærmere inn på offentlig tjenestepensjon, da våre undersøkelser kun omfatter private selskap. AFP (Avtalefestet pensjon) er en form for tjenestepensjon som man kan ha rett på dersom bedriften har tariffavtale og AFP-ordning inngår i tariffavtalen. Tariffavtaler gjelder kun på 1 Regjeringen 2013 (1) Side 3
11 arbeidsplasser hvor en gruppe arbeidstakere er organisert 2. Vi har begrenset vår populasjon til kun å gjelde selskap med én personlig eier. Dette tilsier i stor grad små selskap. Tariffavtaler er lite utbredt i disse selskapene. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på avtalefestet pensjon (AFP). Til slutt i kapittelet vil vi redegjøre for tidligere studier som omhandler temaer som kan sees i sammenheng med vår problemstilling. 2.1 Alderspensjon fra folketrygden I 2011 gjennomgikk det norske pensjonssystemet en reform. På grunn av økende andel av eldre og høyere gjennomsnittlige pensjonsutbetalinger måtte det gamle pensjonssystemet endres. Det er forventet at antall yrkesaktive per pensjonist vil være om lag 1,6 i Til sammenligning var samme forholdstall 3,9 i , da folketrygden ble opprettet. Det gamle pensjonssystemet ville dermed ikke vært bærekraftig over tid. Utover dette ønsket regjeringen en ny alderspensjonsordning som er bygget på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide 4. Dette løses ved at det innføres en ordning med fleksibelt uttak av pensjon. Man kan velge å ta ut pensjon allerede fra 62 års alder, og samtidig jobbe fullt frem til man er 75 år gammel, uten at dette påvirker pensjonsutbetalingene. I våre beregninger av fremtidig pensjon (som blir presentert i kapittel 4) har vi ikke hensyntatt en eventuell splitt mellom arbeid og uttak av pensjon mellom fylte 62 år og 75 år. Dette er individuelle valg som avhenger av hvor mye pensjon man har tilgjengelig, lønnsuttak før og etter pensjonering, pensjonsuttak under arbeidstiden etc. Denne ytelsen vil derfor være umulig for oss å predikere. Våre beregninger tar utgangspunkt i pensjoneringstidspunkt ved 67 års alder. I forbindelse med overgangen til ny reform har regjeringen bestemt at de nye opptjeningsreglene skal gjelde fullt ut for personer som er født i 1963 eller senere. Personer som er født i årene vil få beregnet sin pensjon med forholdsmessige andeler fra gammel og ny alderspensjon. For personer født før 1954 vil de gamle reglene gjelde fullt ut 3. De nye opptjeningsreglene skal gjelde fra og med Fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av 2 AFP-ordningen Storebrand 2013 (1) 4 Finansdepartementet 2009 Side 4
12 pensjoner iverksettes fra og med Levealdersjustering får virkning for pensjoner som tas ut fra På bakgrunn av at personer født i 1963 eller senere vil få opptjent sin pensjon utelukkende på bakgrunn av det nye opptjeningssystemet, vil vi begrense vårt utvalg av bedriftsledere til denne aldersgruppen. Dette er for å forenkle analysene av studiene. Denne begrensningen vil gi alle bedriftsledere i utvalget likt sammenligningsgrunnlag i forbindelse med estimering av fremtidig pensjonsopptjening fordi de har like forutsetninger for hvordan pensjonen opptjenes. Disse estimatene vil vi presentere i kapittel 4. Ytterligere begrunnelse for utvalg av bedriftsledere vil bli presentert i kapittel 3. Vi vil ikke gå nærmere inn på detaljene i det gamle opptjeningssystemet da vi som nevnt ovenfor konsentrerer oss om ledere født i 1963 eller senere De nye reglene Det nye pensjonssystemet bygger på følgende tre grunnprinsipper 6 : Fleksibilitet for når man kan ta ut pensjon mellom 62 og 75 år. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis i fri kombinasjon med videre arbeid og ytterligere pensjonsopptjening. Dette gjør det enklere for eldre arbeidstakere å jobbe redusert og ta ut litt pensjon. Alleårsopptjening medfører at alle år i jobb teller likt for pensjonsopptjening og bidrar til at det lønner seg å jobbe lenger. Levealdersjustering betyr at yngre arbeidstakere må jobbe lenger for å få samme pensjon som eldre arbeidstakere, forutsatt at levealderen i befolkningen øker. Selve opptjeningen av pensjon er fastsatt i ftrl ,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til et tak på 7,1 G gir pensjonsrettigheter. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres videre opp til en samlet pensjonsbeholdning som benyttes til å beregne den enkeltes årlige pensjonsrettighet. Det skjer ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som fastsettes for hvert årskull. Etter 5 Regjeringen 2013 (2) 6 Storebrand 2013 (2) Side 5
13 ftrl fastsettes dette tallet på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut ifra gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet. Med tidlig uttak vil følgelig den årlige pensjonen bli lavere da det er en gitt pott til utbetaling. På den annen side har man større mulighet til å få større utbytte av pensjonen sin om døden skulle inntre før forventet. På lik linje med de gamle reglene har de nye reglene også bestemmelser som sikrer at alle vil motta noe pensjon. Etter de gamle reglene ble denne ytelsen kalt grunnpensjon. Den nye betegnelsen for denne ordningen er garantipensjon. Etter ftrl fastsettes garantipensjonen med en ordinær eller høy sats. Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle som får uførepensjon eller alderspensjon, eller som har en årlig inntekt (inkludert kapitalinntekt) som er større enn 2 G. De som ikke omfattes av disse reglene vil motta garantipensjon med høy sats. Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i statsråd, og skal reguleres årlig i samsvar med lønnsutviklingen. Garantipensjon vil først kunne bli utbetalt i 2016 når personer født i 1954 fyller 62. I perioden fram til denne datoen gjelder de gamle reglene. Ftrl stiller krav om at mottaker av garantipensjon har minimum 3 års medlemskap i folketrygden. For maksimum utbetaling av garantipensjon kreves 40 års medlemskap. 2.2 Tjenestepensjon i privat sektor Arbeidsgiver skal sikre arbeidstakers pensjon utover de ytelsene arbeidstakeren har rett på fra folketrygden. Fra 1. januar 2006 skal i prinsippet alle arbeidstakere i både offentlig og privat sektor være omfattet av en tjenestepensjonsordning 7. Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar Denne skal sikre at arbeidsgivere i privat sektor som oppfyller kriteriene for etablering av OTP-ordningen, jf. OTP-loven 1, gjennomfører dette. Arbeidsgiver kan velge å opprette en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte Innskuddsbasert tjenestepensjon Innskuddsbasert tjenestepensjon ble lansert i En innskuddsbasert ordning 7 Regjeringen 2013 (3) Side 6
14 går ut på at arbeidsgiver årlig innbetaler en prosentandel av arbeidstakers lønn til en egen pensjonskasse for pensjonsordningen. Alternativt til en pensjonsforvalter som har ansvar for å forvalte innskuddet frem til utbetaling. Innskuddet dekkes altså av arbeidsgiver, og oppleves ikke som et lønnstrekk for arbeidstaker. Dersom pensjonsbeholdningen plasseres i et fond avhenger avkastningen av valgt risikoprofil. Risikoprofilen kan bestemmes av arbeidstaker eller av arbeidsgiver. Det stilles i OTP-loven 4, jf. Forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold 3-2, krav til at arbeidsgiver skal gjøre et innskudd som minimum tilsvarer 2 prosent av arbeidstakers lønn. Dersom arbeidstaker har lønn under 1 G skal det ikke gjøres innskudd. Det gjøres heller ikke innskudd for andel av lønn som overstiger 12 G. Maksimalt kan det gjøres et innskudd på 5 prosent for lønn mellom 1 G og 6 G, og 8 prosent for lønn mellom 6 G og 12 G. I de fleste tilfeller er utbetaling av innskuddspensjon tidsbegrenset, normalt år, og den totale pensjonsutbetalingen vil avhenge av det årlige innskuddet som er avtalt, antall innskudd, avkastningen på pensjonsbeholdningen og antall år med uttak Ytelsesbasert tjenestepensjon Ytelsesbasert tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler en fremtidig pensjonsutbetaling, hvor kombinasjonen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra arbeidsgiver skal utgjøre en prosentandel av lønnen arbeidstaker hadde ved pensjonstidspunktet. Det vanlige er at denne andelen utgjør ca prosent 9. I en ytelsesbasert pensjonsordning er ytelsen altså bestemt på forhånd, mens premien som innbetales av arbeidsgiver avhenger av alder og kjønn. På denne måten påvirkes ikke fremtidig utbetaling til arbeidstaker av hvordan den enkelte har investert midlene. I privat sektor blir tjenestepensjon aldri samordnet med ytelsen fra folketrygden som kommer til utbetaling ved pensjonsalder. Både innskudds- og ytelsesbasert tjenestepensjon i privat sektor går derfor som nettopensjonsordninger 10. Dette innebærer at den ytelsesbaserte pensjonsordningen ikke kan garantere at den faktiske samlede pensjonsytelsen, inkludert folketrygden, nøyaktig vil tilsvare den ytelsen som er 8 Norsk Pensjon Storebrand 2013 (3) 10 Finans Norge 2010 Side 7
15 fremlagt i pensjonsplanen (eksempelvis 66% av sluttlønn). Pensjonsordningen legger til grunn en beregnet folketrygd på det tidspunktet den ansatte meldes inn i ordningen. Ettersom ordningen ikke samordnes med folketrygden, vil den faktiske ytelsen fra folketrygden, og dermed den totale pensjonsytelsen, kunne avvike fra beregnet ytelse ved pensjonstidspunkt Sammenlignbare studier Det har vært vanskelig å få tilgang til undersøkelser som tar for seg lønnsuttak sett opp mot pensjonsopptjening, og da spesielt opp mot et lønnsnivå på 7,1 G ettersom dette er norske regler. Vår studie fokuserer på pensjonsopptjening etter det norske systemet, og utenlandske studier er derfor lite relevante. Vi har derimot fått tilgang til et fåtall undersøkelser som fokuserer på de ulike pensjonsordningene i ulike norske bedrifter, og dessuten et antall undersøkelser som fokuserer på hvilke faktorer som kan påvirke lønnsuttaket til bedriftens leder. De utenlandske studiene vi refererer til har i stor grad utgangspunkt i børsnoterte selskap. Disse selskapene har ikke nødvendigvis de samme karaktertrekkene som de norske selskapene i vår populasjon. Studiene er likevel gjennomgått og presentert for å gi et bredere grunnlag for våre hypoteser. Vi vil i de neste avsnittene kort presentere funnene fra disse studiene Forskningsstiftelsen Fafo (Fafo) Fafo, med Geir Veland i spissen, har i 2007/2008 på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) gjennomført en undersøkelse angående tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Undersøkelsen ble gjennomført blant annet for å kunne si noe om fordelingen og utbredelsen av tjenestepensjonsordninger i norske bedrifter i privat sektor etter at OTP-loven trådte i kraft i Resultatet av undersøkelsen viser at det er overvekt av innskuddsbaserte ordninger i norske bedrifter. I det totale utvalget på bedrifter har 50,4 % en ren innskuddsordning, mens 34,6 % har en ren ytelsesordning. De øvrige 15 % har kombinerte eller parallelle ordninger. I våre videre undersøkelser vil det, som vi har nevnt ovenfor, være mest aktuelt å plukke ut selskap med én eier, hvor eier også innehar lederposisjon. Det vil være nærliggende å tro at slike selskap har relativt få ansatte. Dersom vi går tilbake til 11 Finansdepartementet 2009 Side 8
16 undersøkelsen utført av Fafo viser denne at i et utvalg på 410 bedrifter med antall ansatte mellom 0 og 9 har 56,3 % etablert en ren innskuddsordning, mens 31,1 % har etablert en ren ytelsesordning 12. Dette gir oss indikasjoner på at innskuddsordningen er den mest utbredte innenfor vår populasjon Opinion Perduco Som nevnt innledningsvis ble vi trigget til å gjennomføre en studie av lederlønn sett opp mot pensjonsopptjening etter at vi leste undersøkelsen Undersøkelse om pensjon som OP gjennomførte for Storebrand i april Undersøkelsen er gjennomført i selskap med mindre enn 100 ansatte, og utvalget er foretatt med grunnlag i et webpanel som er rekruttert gjennom Norges næringslivsundersøkelser - NNU - uten noen form for siling. Det endelige antallet respondenter omfatter 861 norske selskap. Av disse er 684 selskap med 1 til 19 ansatte, som er nærmest den målgruppen vår studie omfatter. Hovedfokuset i OPs undersøkelse er ledernes erfaringer med og syn på pensjonsog forsikringsordninger. Dette favner litt bredere enn den innfallsvinkelen vi har valgt, men det er flere av områdene i undersøkelsen som er interessante i forhold til det vi skal studere. Undersøkelsen viser blant annet at 64,5 % av selskapene i utvalget med 1 til 19 ansatte har en ren innskuddsbasert pensjonsordning. Dette støtter oppunder funnene i undersøkelsen utført av Veland og Fafo i Videre viser undersøkelsen at 64,5 % i det samme utvalget har en innskuddsordning med standard minimumssats på 2 % innskudd av bruttolønn. Respondentene i OPs undersøkelse ble spurt om de kjenner til folketrygdens øvre grense for hvor mye årlig bruttolønn som er pensjonsgivende. Kun 28 % visste (eller gjettet seg frem til) at dette er 7,1 G (kr da undersøkelsen ble gjennomført i april 2012). Videre viser undersøkelsen at 40 % av respondentene mener de tar ut lønn som ligger lavere enn oppfattet markedslønn 13. På bakgrunn av dette konkluderes det i Aftenpostens artikkel, med grunnlag i en kommentar fra Storebrand, at mange av næringslivets ledere lurer seg selv i forhold til pensjonsopptjening ved å begrense lønnsuttaket for å unngå høy skatt. 12 Fafo/Veland Opinion Perduco 2012 Side 9
17 2.3.3 Trygve Gulbrandsen Trygve Gulbrandsen foretok i 2001 en studie av lønnsuttak foretatt av ledere i norske selskap hvor lederen også innehar en vesentlig eierandel. Med vesentlig menes en så stor eierandel at lederen selv har myndighet til å styre sitt eget lønnsuttak og eventuelt uttak av utbytte. Disse lederne ble i studien betegnet eierledere. Gulbrandsen søkte å finne hvilke faktorer som påvirker lønnsuttaket til lederne i utvalget. Dataene i studien ble samlet inn med bakgrunn i et representativt utvalg av bedrifter med minst 10 ansatte som er medlem av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Det endelige utvalget bestod av 600 bedrifter. I forbindelse med studien ble det utformet ni hypoteser om forholdet mellom eierleders lønn og ulike bakenforliggende faktorer. Spesielt tre av disse hypotesene er interessante sett opp mot andre del av vår problemstilling: Jo større overskudd en bedrift har, desto større utbytte og desto høyere lønn for eierlederen Jo høyere egenkapitalandel i en bedrift, desto større utbytte betales ut til eiere og desto høyere lønn har eierlederen I selskaper som betaler ut mye utbytte er eierlederens lønn lavere enn i selskaper som betaler ut mindre i utbytte Gulbrandsens undersøkelser viser at det innenfor hans utvalg ikke kan påvises signifikant sammenheng mellom lønnsuttak og noen av de bakenforliggende faktorene. Den eneste av disse tre hypotesene som blir bekreftet er sammenhengen mellom egenkapital og utbytte. Større egenkapital medfører i signifikant grad større utbytte i følge undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer Norsk Ledelsesbarometer er en årlig undersøkelse som utføres blant medlemmene i organisasjonen Lederne. I følge nettsidene til organisasjonen er Lederne en frittstående, partipolitisk uavhengig organisasjon for ledere med lederansvar, teknisk og merkantilt ansatte. Undersøkelsen blir utført av De Facto 14 Gulbrandsen 2001 Side 10
18 kunnskapssenter og ble sendt ut på e-post til organisasjonenes medlemmer i I dette året deltok medlemmer. I del 1 av undersøkelsen er det gjort analyser av lønnsnivået. Denne delen er besvart av medlemmer og er delt opp i 7 ulike kapitler; lønnsnivå blant lederne, lønnsutvikling fra 2009 til 2010, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, regionale lønnsforskjeller, bakgrunn for lønnsforskjeller, hvor fornøyde lederne er med lønnen og noen spørsmål om overtid. Nedenfor vil vi kun kommentere opplysninger og funn som er relevante for vår studie, og vi vil således ikke kommentere de kapitlene som omhandler lønnsutvikling fra 2009 til 2010, hvor tilfredse lederne er med lønnen og det som gjelder overtid. Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige lederlønnen blant medlemmene som har besvart er kr Ved å korrigere for olje- og gassektoren, som antas å ha vesentlige høyere lønninger, blir gjennomsnittet kr De ulike lederlønningene er videre fordelt på kjønn og en kan se at kvinners gjennomsnittlige årslønn justert for olje og gass er kr mens menn har en gjennomsnittlig årslønn på kr Den gjennomsnittlige kvinnelige lederen tjener med andre ord cirka 87 % av det en mannlig leder gjør. Denne informasjonen gir oss en forventning om at vi vil påvise at kjønn har innvirkning på lønnsuttaket også i vår studie. Videre viser undersøkelsen at lokalisasjon kan ha en innvirkning på arbeidstakerens lønn. Særlig skiller Oslo, Sogn og Fjordane, Rogaland, Hordaland og Akershus seg ut, med lederlønninger som ligger godt over gjennomsnittet på kr I kapittel 5 i undersøkelsen er det gjort betraktninger om bakgrunnen for lønnsforskjellene, og forskjellene er forsøkt forklart med utdanningsnivå, antall ansatte i bedriften og ansiennitet på lederen. Vi har ikke tilgang til leders ansiennitet og utdanningsnivå i vår studie, og går ikke nærmere inn på hvordan dette påvirker lønnen blant lederne i undersøkelsen. Vi merker oss imidlertid at lederens lønninger ser ut til å øke med antall ansatte Norsk Ledelsesbarometer 2011 Side 11
19 2.3.5 Lønnsforskjeller mellom kjønn Martin Bugeja, Zoltan P. Matolcsy og Helen Spiropoulos publiserte i 2012 en artikkel om lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige CEO (daglig leder), Is there a gender gap in CEO compensation? 16. Studien omfatter 291 amerikanske selskap i perioden fra 1998 til Studien refererer til en rapport fra 2012 fra Joint Economic Comittee of the US Congress som viser at kvinnelige arbeidstakere i snitt tjener 77 % av det mannlige arbeidstakere tjener, og at kvinner på managernivå i snitt tjener 81% av det menn på managernivå gjør. Videre refererer studien til tidligere undersøkelser utført av Veito og Kahn (2012), Munoz-Bullon (2010), Bell (2005) og Bertrand og Hallock (2001), som alle konkluderer med at det foreligger lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige arbeidstakere på ledelsesnivå. Studien til Bugeja et al. fra 2012 konkluderer imidlertid med at de på bakgrunn av undersøkelser i de 291 selskapene ikke kan se signifikant sammenheng mellom kjønn og lønn for CEO. Andre faktorer, som selskapets størrelse og lønnsomhet, er da hensyntatt Lønnsomhet og lønn Neslihan Ozkan har i 2011 publisert en artikkel i European Financial Management som tar for seg sammenhengen mellom selskapets prestasjoner og daglig leders lønn, CEO Compensation and Firm Performance: an Empirical Investigation of UK Panel Data 17. Studien baserer seg på opplysninger fra 390 selskap i Storbritannia i perioden fra 1999 til Som bakgrunn for studien er det referert til sammenlignbare studier som er utført i USA. Et eksempel er en eldre undersøkelse utført av Murphy i 1999, som konkluderer med at lønn for CEO i USA på 90-tallet i snitt steg med ca. 26 % når avkastningen på selskapets aksjer steg med 10 %. Ozkans undersøkelser av de 390 britiske selskapene viser også en positiv sammenheng mellom lønn til CEO og selskapets prestasjon, men denne sammenhengen er ikke like tydelig. Studien konkluderer med en gjennomsnittlig lønn-prestasjon elastisitet på 0,075 for lønnsutbetalinger, og 0,095 for totale utbetalinger (inkludert opsjoner etc.). Elastisitet på 0,075 innebærer at lønn til CEO øker med 7,5 % når avkastning på selskapets aksjer stiger med 10 %. 16 Bugeja, Matolcsy, Spiropoulos Ozkan 2011 Side 12
20 3.0 Metode Vi vil i dette kapittelet gi leseren en oversikt over hvilke faser som må gjennomgås i en forskningsprosess og hvilke avgjørelser som må tas for at forskningen skal kunne gi et så riktig bilde som mulig av virkeligheten. Vi starter med et forsøk på å definere hva som ligger i begrepene metode og forskning. Forskning er å skaffe til veie ny viten gjennom en forskningsprosess som består av systematisk undersøkelse og testbarhet av konklusjoner 18. Et spesielt kjennetegn ved både forskning og vitenskap er at det brukes systematiske fremgangsmåter for å avdekke fakta eller sannhet 19. Dette er bare to av mange definisjoner av begrepet forskning. Det er ikke mulig å ta en avgjørelse knyttet til et vesentlig problem uten å gå grundig inn i problemstillingen og samle inn relevant informasjon. Informasjonen som samles inn må deretter analyseres slik at den kan benyttes til å foreta en riktig beslutning 20. Hensikten og drivkraften bak forskning antas altså å være ønsket om ny kunnskap. For å kunne samle inn korrekt og relevant informasjon er forskeren derfor avhengig av å utforme en plan for forskningsprosessen - en metode. Metode kan dermed sies å være fremgangsmåten man benytter for å komme frem til ny kunnskap, og er en forutsetning for å utføre forskningsarbeid. 3.1 Forskningsprosessen Forskningsprosessen kan deles inn i ni steg Valg av forskningsemne 2. Forskningsproblem presentasjon av problemstilling 3. Forskningsdesign 4. Måling 5. Data 6. Utvalg 7. Analyse 8. Rapportering 9. Handling 18 Kvaal 2012 (1) 19 Johannessen, Tufte og Veiden 2006, Ghauri og Grønhaug 2010, 22 Side 13
Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre
ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning
DetaljerPensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP
Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerDet norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015
Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -
DetaljerTillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring
Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerKvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver
Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter
DetaljerPensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår
Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerDisposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)
Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler
DetaljerHun taper stort på å jobbe etter 67
Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler
DetaljerNye pensjonsordninger i privat sektor
Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige
DetaljerValg av fremtidig pensjonsordning
Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerUførepensjon eller AFP?
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder
DetaljerPensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom
Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger
DetaljerAlderspensjon fra folketrygden
Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerINDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank
INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen
DetaljerETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerUtviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
Detaljerom ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar
Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
Detaljer2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:
KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med
DetaljerInformasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal
Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -
DetaljerKonsekvenser av pensjonsreformen
Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //
DetaljerModalen kommune 16. juni 2008
Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening
DetaljerVed tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.
Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)
DetaljerPensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng
Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon
DetaljerNY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019
NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor
DetaljerPensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon
Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge
Detaljervedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)
Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerPensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet
DetaljerSeniorplanlegging i bedrifter i privat sektor
Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat
DetaljerUSIKKER FREMTID MED FRIPOLISER
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for
DetaljerPensjon fra første krone
28.09.2018 Pensjon fra første krone Endringene i representantforslaget, Dokument 8:218 S (2017-2018), vil forbedre opptjeningsreglene for innskuddspensjon i privat sektor og sikre at pensjon opptjenes
DetaljerAon Offentlig tjenestepensjon
Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger
DetaljerPensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.
Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon
DetaljerMEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund
MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet
DetaljerSammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon
NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...
Detaljeralders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper
alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon
DetaljerTjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS
Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre
DetaljerNytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering
Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består
DetaljerPENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?
PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som
DetaljerHvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?
Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerUføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat
Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for
DetaljerFra tidligpensjon til tilleggspensjon?
Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Notat, Stein Stugu, De Facto, mai 2011 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor er nå to fundamentalt forskjellige pensjonssystem. Mens AFP i offentlig
DetaljerHovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II
Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar
DetaljerPensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
DetaljerNoen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor
Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner
DetaljerAvtale om ny AFP-ordning
Bilag til overenskomsten Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lennsoppgj0ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter
DetaljerDet norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14
Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden
DetaljerDet er klokt å tenke pensjon 1963
nær NAV alderspensjon 62 pensjonsalder 60 særaldersgrense nøktern 65 nyttig folketrygden AFP uførepensjon aldersgrense Det er klokt å tenke pensjon Informasjon for deg som er født 1963 eller senere Din
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerBesl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)
Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer
DetaljerFolketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008
Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle
DetaljerValg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune
Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken
DetaljerPensjonsreformen, hva og hvorfor
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerStatus for den norske pensjonsreformen
NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005
DetaljerPENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken
PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens
DetaljerNy AFP. Alexander Henriksen
Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens
DetaljerFORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL I OG FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL II
FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL I OG FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL II Mange synspunkt AFP er en del av det norske tariff-baserte arbeidsmarkedet Partene bestemmer! Fordelene som følger med jobben
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerPensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS
Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerLov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) DATO: LOV-2009-06-05-32 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 6 s 823 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER:
DetaljerNy pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013
Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret
DetaljerForeningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005
Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerDu kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig
Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger
DetaljerPensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23
Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat
DetaljerF r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m
F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge
DetaljerPensjon til offentlig ansatte
Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerFleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver
Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver og Fleksibelt pensjonsuttak Fra 1. januar 2011 fikk ansatte mulighet til fleksibelt pensjons Ansatte kan kombinere arbeid og pensjon
DetaljerMeld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
Meld. St. 43 (2012 2013) Melding til Stortinget Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Tilråding fra Arbeidsdepartementet 21. juni 2013, godkjent i statsråd
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerTILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON
08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden
DetaljerHøringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 09.01.2019 Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerAlderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11
Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100
DetaljerPensjon etter privatisering
Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir
DetaljerStatus for pensjonsreformen
Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?
DetaljerEr det fortsatt mulig med ytelsesordninger?
Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen 25.04.2013 Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1 Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
Detaljertjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.
VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt
Detaljer