Sosialforsk. Årsberetning 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosialforsk. Årsberetning 2009"

Transkript

1 Sosialforsk Årsberetning 2009

2 SOSIALFORSK 2010 Innholdet i denne årsberetningen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Den er lagt ut på internett for lesing på skjerm og/eller utskrift av et eksemplar til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. SOSIALFORSK Høgskolen i Oslo Avdeling for samfunnsfag Postboks 4 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35 Tlf Foto: Forside/ foto: Kai Gjelseth Øvrige: Privat, HiOs korttjeneste, Inger-Lise Stjernholm Fehn og Kaarina Ritson Redigering og layout: Kaarina Ritson og Kristin Prøitz Narum Trykk: Mona Andersen, SAM hustrykkeri

3 INNHOLD OM SOSIALFORSK... 4 ANSATTE VED SOSIALFORSK... 6 FORSKNINGSPROSJEKTER... 8 Høgskole- og universitetssosialkontor, HUSK Osloregionen... 8 A. Husk tiltakskjeden!... 9 B. Ung i jobb... 9 C. Bydel Bjerke (Oslo kommune) D. Sagene sosialtjeneste (Oslo kommune) E. HUSK helseavklaring F. Partnerskap og empowerment i praksis Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barns deltakelse A1. Barns deltakelse i barnevernet A2. Oppfølging av 85 ungdommer med alvorlige atferdsvansker: En reanalyse av det empiriske materialet A3. Barn i barnevernssaker med foreldrekonflikter: Deltakelsesmuligheter og utviklingsbetingelser (ph.d.-prosjekt) B. Barn med fysisk funksjonsnedsettelse: Overgang fra barnehage til skole C. Om å være med der ting skjer: Unge jenter og gutter med fysisk funksjonsnedsettelse D. Omsorg i overgang (ph.d.-prosjekt) Hvordan utfordrer mangfoldssamfunnet de sosialfaglige utdanningene? Hjelpetiltak i barnevernet og effekten av dem Førtidspensjonering: bokprosjekt Døvblindfødtes livssituasjon (ph.d.-prosjekt) En kartlegging av opplæringstilbud om barnekonvensjonen i aktuelle utdanninger Italia. Stat, samfunn og velferd Likemannsarbeidet en institusjon. Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner: utforming og utfordringer Parents' Coping Practices (ph.d. project) Registrering som overgrep? IPLOS-konflikten Undergraves arbeidsviljen av velferdsstaten? Variations in migratory life courses and transnational family relations: the experiences of elderly migrants (ph.d. project) NYE PROSJEKTER Fortellinger om barns deltakelse - en analyse av saksdokumenter i barnevernet (ph.d.-prosjekt) Livsløp, marginalitet og foreldreskap (ph.d.-prosjekt) GRUPPE FOR INKLUDERENDE VELFERD (GIV) Aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom økt sosial kapital Att møta globaliseringen: utbildning, aktivering og social exkludering i Norden En effekt- og prosessevaluering av helhetlig oppfølging av brukere i kvalifiseringsprogrammet (HPMT) (Samarbeid mellom GIV/HUSK) Funksjonsevnestudien Health, social position and labour market participation (ph.d. project) Inntektsulikhet og dødelighet NORDCORP: Youth Trajectories: A Longitudinal Study of Risk Factors for Marginalisation in Finland, Norway and Sweden Reorganizing the specialist health services: what are the individual consequences for the employees? A scoping review on return to work strategies Velferdsstaten sett nedenfra Velferdsstat og integrasjon: Etniske minoritetskvinners kvalifisering til arbeid (ph.d.-prosjekt) NYE PROSJEKTER 2010 (GIV) Eldre med minoritetsbakgrunn og det sivile samfunn: Mening i og forutsetninger for deltakelse Inequalities in health-related exclusion from the labour market in different welfare states does the Nordic model make a difference? Lokale velferdssystemer og sosial sammenhengskraft i europeiske storbyer Marginaliserte grupper, helse og sosial inklusjon (ph.d.-prosjekt)... 56

4 PUBLIKASJONER OG FORMIDLING Vitenskapelige antologier, monografier og lærebøker Del av bok eller rapport Rapporter Tidsskriftspublikasjoner Konferansebidrag, foredrag og faglig presentasjon Mediebidrag NETTVERK OG UTENLANDSOPPHOLD... 71

5 OM SOSIALFORSK SOSIALFORSK er en integrert del av Avdeling for samfunnsfag (SAM) ved Høgskolen i Oslo. Avdelingen er bredt faglig sammensatt, med bachelorgrader i sosialt arbeid, barnevernspedagogikk, velferdsfag, offentlig styring og økonomi. Avdelingen tilbyr flere mastergrader: Master i familiebehandling, Master i sosialt arbeid, Master Programme in International Social Welfare and Health Policy, Master i styring og ledelse og ny Master i økonomi og administrasjon. Avdelingen har søkt om nytt ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk som nå er under behandling i NOKUT. I 2009 har SOSIALFORSK hatt 30 medarbeidere, hvor 13 har førstekompetanse, herav tre med professorkompetanse. Fra høsten 2010 er 14 ph.d-stipendiater ansatt ved SOSIALFORSK. Det er et nært samarbeid mellom Sosialforsk og utdanningene ved avdelingen. Forskere ved Sosialforsk har oppgaver med undervisning og veiledning på utdanningene, mens undervisningspersonalet er engasjert i forskningsprosjekter ved Sosialforsk. Forskning ble fra 2008 et prioritert område ved Høgskolen i Oslo. Satsingsområdene ved Avdeling for samfunnsfag er: 1. Sosialt arbeid og sosialpolitikk og 2. Styring, organisasjon og ledelse i velferdssektoren. SOSIALFORSK har siden begynnelsen i 1988 utviklet et solid forskningsmiljø på flere felter/temaer knyttet til satsingsområdene: Velferd, medborgerskap og sivilt samfunn Fattigdom, arbeidsløshet og sosial eksklusjon Barn, familie og hverdagsliv Tjenester ved barnevern og sosialkontor, nå også NAV Innvandring og det flerkulturelle samfunn Brukermedvirkning Funksjonshemmede og funksjonshemmedes organisasjoner Forskningsleder Sissel Seim SOSIALFORSK har i sin vitenskapelige produksjon satt fokus på utsatte grupper i samfunnet. Forskningsvirksomheten er organisert i tre store forskningsgrupper, som omfatter flere delprosjekter og stipendiatprosjekter. I tillegg er det en rekke enkeltstående prosjekter og stipendiatprosjekter. Gruppe for inkluderende velferd (GIV) har siden 2002 levert viktige bidrag til forståelse av fattigdom og marginalisering i Norge ved dynamiske analyser av sosial eksklusjon, fattigdom og sosialpolitikk, og forsøk med implementering og effektevaluering av tiltak. Forskningsgruppen Snakk med oss! Profesjonsutøvelse og barns deltagelse som kom i gang i 2007 omfatter flere delprosjekter i samarbeid med forskere ved Avdeling for helsefag (HF) og Avdeling for sykepleierutdanning (SU). Prosjektet arbeider ut fra aksjonsforskningstilnærming der ansatte i praksisfeltet og brukere inngår som deltakere. 4

6 Forskningsgruppen Høgskole- og universitets- sosialkontor (HUSK) ble etablert i 2006, og er en stor satsning med en rekke mindre prosjekter i samarbeid mellom forskere, utdanning, brukere og praksisfelt. Spesielt for dette prosjektet er at brukere er aktivt trukket inn som deltagere i prosjektet, og at det er nært samarbeid med brukerorganisasjoner. SOSIALFORSK finansieres av både interne og eksterne midler. Ekstern finansiering kommer i første rekke fra offentlige myndigheter (departementer og direktorater), Norges forskningsråd og Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. SOSIALFORSK har vært en aktiv samarbeidspartner i forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd (HOV) ved Høgskolen i Oslo, og har en sentral posisjon innenfor avdelingens og høgskolens forskningsstrategi. For mer informasjon om Sosialforsk og prosjektene besøk Oslo, juni 2010 Sissel Seim Forskningsleder 5

7 ANSATTE VED SOSIALFORSK I løpet av 2009 har 29 personer vært ansatt ved SOSIALFORSK. Av de ansatte har 13 førstekompetanse, hvorav 3 med professorkompetanse, 8 er dr. gradsstipendiater. Våren 2010 er det tilsatt 4 stipendiater, mens 3 stipendiatstillinger er under tilsetting. Abdi Ali Gele Ariana Guilherme Fernandes Amilcar Moreira Asbjørn Johannessen Bennedichte C. Rappana Olsen Bente Puntervold Bø Carolina Ohls Emad al-rozzi Heidi Woll Helle Cathrine Hansen Inger Helen Rambøl Kaspersen Ira Malmberg-Heimonen Ivan Harsløf Jill Terserus Kaarina Ritson Kari Sjøhelle Jevne Kjetil van der Wel Knut Halvorsen Kristin Prøitz Narum Marianne Rugkåsa Marith Markussen Simon Innvær Sindre Bangstad Sidsel Natland Sissel Johansen Sissel Seim Steinar Stjernø Therese Saltkjel Thomas Lorentzen Yngvil Beyer Vit. ass., Master, International Public Health (GIV) Ph.d.-stipendiat, Master i internasjonal sosial- og helsepolitikk (Reassess) (GIV) Post.doc., ph.d. i sosialpolitikk (Reassess) (GIV) FoU-koordinator, førstelektor, Cand. Sociol. Førsteamanuensis, Mag. Art. Professor, Dr.Philos. Vit.ass., Master i internasjonal sosial- og helsepolitikk Ph.d.-stipendiat, Master i spesialpedagogikk Høgskolelektor, ph.d.-stipendiat Vit. ass., Master i internasjonal sosial og helsepolitikk, (GIV) Konsulent (30% HUSK), Bachelor i sosialt arbeid Førsteamanuensis, Dr.polit, (GIV) Førsteamanuensis, ph.d., (GIV) Førstekonsulent, Master i internasjonal sosial- og helsepolitikk (GIV) Førstekonsulent, Master (tverrfaglig) (GIV) Ph.d.-stipendiat, Cand. polit. Ph.d.-stipendiat, Cand. polit. (GIV/HOV) Professor, Dr.Philos. Førstekonsulent, Master (tverrfaglig) Ph.d.-stipendiat, Cand. polit. (GIV) Ph.d.-stipendiat Cand. polit.(sosiologi) Førsteamanuensis. Dr. polit. (GIV) Førsteamanuensis, Dr. polit. Forsker II, Dr.art. (GIV/HUSK) Ph.d.-stipendiat, Cand. Polit, (GIV) Forskningsleder, førsteamanuensis, ph.d. Professor, Mag. art. (statsvitenskap), (GIV) Vit. ass., Master i sosialt arbeid (GIV/HUSK) Forsker II, ph.d. (GIV) Førstekonsulent, Master (medievitenskap) 6

8 I tillegg har følgende personer vært knyttet til prosjekter ved Sosialforsk: Snakk med oss! Profesjonsutøvelse og barns deltakelse: Liv Mette Gulbrandsen, Oddbjørg Skjær Ulvik, Ingeborg Marie Helgeland, Karin Haarberg Aas, Pernille Stornæss Skotte (SAM), Sølvi Helseth (SU - Avdeling for sykepleierutdanning, HiO), Ingvil Øien, Bjørg Fallang, Sigrid Østensjø, Mona Asbjørnslett, Kari Opsahl, Wenche Bekken (HF Avdeling for helsefag, HiO) HUSK: Inger Rambøl Kaspersen, Elisabeth Brodtkorb og Tor Slettebø, Elsa Døhlie, Katrine Woll, Gurid Aga Askeland, Lene Østby, Asbjørn Kaasa (DIASOS Diakonhjemmet Høgskole), Bente Wilmar (UiO), Jan Fook (University of Southampton, UK), Hilde Dalen, Tom Byberg Torstensen og Erik Bjerke (KREM - Kreativt og mangfoldig arbeidsliv), Vanja Dietrichson (KREM/Velferdsalliansen), Jan-Eirik Vestnes (Mølla kompetansesenter/bærum kommune), Ingrid Ailin Strømme (Oslo kommune, bydel St. Hanshaugen), Kirsten Rytter, Ann Kristin Tveøy (Oslo kommune, bydel Sagene), Ragnhild Hansen, Pål Brevik, Monica Kjørstad, Anne-Lise Stubberud, Gunilla Johansson, Inger-Lise Stjernholm Fehn, Sigrun Hoel (SAM). Maja Rasmusssen, Silja Skaar Qvist (Ung i Jobb, Bærum kommune) GIV: Espen Dahl (HOV Helse, Omsorg, Velferd, HiO), Lars Inge Terum (SPS Senter for profesjonsstudier), Ivar Lødemel, Elisabeth Gording Stang, Sigrun Hoel (SAM), Tone Rustøen, Borghild Løyland (SU), Astrid Bergland (HF), Astrid Wahl (UiO Universitetet I Oslo), Jon Ivar Elstad (NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), Dag Hofoss (Akershus universitetssykehus), Pasi Moisio, Timo Kauppinen (STAKES - National Research and Development Centre for Welfare and Health), Tapio Salonen, Anna Angelin (Research Group on Activation Policy and Social Exclusion (RAPSE), University of Växjö). Mangfoldssamfunnet og de sosialfaglige utdanningene (Interkult): Helga Johannesdottir, Anders Bjørnsen, Signe Ylvisaker, Vigdis Madsen, Frank Meyer (SAM) Andre prosjekter: Elisabeth Larsen, May-Britt Solem (SAM) Nye medarbeidere våren 2010: Pernille Stornæss Skotte Ph.d.-stipendiat, Cand. Polit i sosiologi Mari Dalen Herland Ph.d.-stipendiat, Master i sosialt arbeid Monika Rosten Ph.d.-stipendiat, Master i sosialantropologi (tiltrer ) Therese Saltkjel Ph.d.-stipendiat, Master i sosialt arbeid (GIV) Hege Larsen Vit. ass. Master i internasjonal sosial- og helsepolitikk Trine Stavik Vit. ass. Cand. Polit. i sosiologi 7

9 FORSKNINGSPROSJEKTER Høgskole- og universitetssosialkontor, HUSK Osloregionen Prosjekleder: Asbjørn Johannessen Prosjektmedarbeidere ansatt i HUSK: Jan Fook, Inger Rambøl Kaspersen og Sidsel Therese Natland Prosjektmedarbeidere ved SAM: Ragnhild Hansen, Monica Kjørstad, Anne-Lise Stubberud, Gunilla Johansson, Inger-Lise Stjernholm Fehn og Sigrun Hoel Finansiering: Arbeids- og velferdsdirektoratet og deltakende aktører Varighet: Kontakt: HUSK er et forsøk for å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/nav. HUSK har tre strategiske mål: 1. Fremme strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom sosialtjeneste, forskning, utdanning og brukere. 2. Styrke praksisbasert forskning. 3. Styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse. HUSK Osloregionen er ett av i alt fire regionale HUSK-prosjekter, og er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag, Diakonhjemmet Høgskole, Avdeling for sosionomutdanning, Oslo kommune ved bydelene Bjerke, Sagene og St. Hanshaugen, Bærum kommune, Velferdsalliansen, brobyggerorganisasjonen KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv) og lokale brukere. Vårt HUSK har særlig arbeidet for å få til et likeverdig partnerskap. Alle partene er representert i alle formelle organer (blant annet styringsgruppe og referansegruppe), og deltar i alle HUSK-aktivitetene (blant annet temadag om likverdig partnerskap, skriveseminarer og workshoper om forskning i sosialt arbeid). Vår erfaring er at det tar tid og det er krevende å få til likverdig partnerskap (i den grad vi har greid å få det til). Forskningen i HUSK er en vekselvirkning mellom involvert deltakelse og distansert observasjon og analyse, noe som gjør at den blir mindre distansert og mer sosialt forpliktende. Å trekke inn dem som forskningen angår allerede fra begynnelsen av, bidrar til å få mer omfattende kunnskap om det fenomenet som skal undersøkes. Det kan også være med på å utvikle mer relevante problemstillinger og hensiktsmessige metodevalg. I flere av prosjektene har brukere vært engasjert som medforskere. 8

10 I den tiden som er igjen i HUSK er det en sentral utfordring å kunne anvende erfaringene i praksisfeltet. Hvordan erfaringene i HUSK kan gjøres interessante og relevante for praksis? Hvordan blir kunnskapene kjent og brukt i sosialtjenesten? Delprosjektene HUSK Osloregionen besto i 2009 av seks delprosjekter: A. Husk tiltakskjeden! Prosjektmedarbeidere: Ragnhild Hansen, Vanja Dietrichson og Leni Hemminghytt Rønbeck Varighet: Kontakt: HUSK tiltakskjeden i Bærum har som mål å styrke tiltakskjeden ved koordinert, tverrfaglig og individuelt tilpasset tilbud og kunnskapsbasert utviklingsarbeid i sosialtjenesten. Dette er et samarbeid mellom sosialtjenesten i Bærum, KREM, lokale brukere og Høgskolen i Oslo. I 2009 ble to brukere prosjektledere. Alle partnerne er med i prosjektgruppen, som særlig har hatt fokus på likeverdig samarbeid, og at partenes kompetanse skal benyttes for å oppnå de ønskede resultater. Brukere har hatt en sentral rolle ved gjennomføring av to dialogseminarer i 2009: Ett for praktikere, og ett som var felles for både praktikere og brukere. Hensikten er å bygge bro mellom brukere og praktikere for blant annet å komme frem til konkrete tiltak for bedrede tjenester. B. Ung i jobb Prosjektmedarbeidere: Asbjørn Johannessen, Jan-Erik Vestnes, Maja Rasmussen og Silja Skaar Qvist Varighet: Kontakt: Ung i jobb i Bærum skal gi ungdommer som dropper ut av skolen muligheten til å skaffe seg jobberfaring. Ung i Jobb tilbyr tett oppfølging mot jobb eller tilbake til skole. Dette er et samarbeid mellom Bærum kommune, Mølla kompetansesener og Høgskolen i Oslo. 9

11 Etter to års drift har prosjektet registrert over 210 ungdommer som trengte hjelp, og av disse var 82 prosent i jobb, skole eller annen aktivitet, cirka et halvt år etter at de avsluttet sin kontakt med Ung i jobb. C. Bydel Bjerke (Oslo kommune) Prosjektmedarbeidere: Gurid Aga Askeland, Asbjørn Kaasa, Katrine Woll, Lene Østby, Elisabeth Brodtkorb, Tor Slettebø og Elsa Døhlie Varighet: Kontakt: Elsa Døhlie, Bydel Bjerke fokuserer på bolig, arbeid og deltakelse blant familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Brukermedvirkning står sentralt. Dette er et samarbeid mellom Bydel Bjerke, lokale brukere og Diakonhjemmets Høgskole. I 2009 ble det arrangert tre brukermøter, som er en møteplass for alle aktørene i HUSK. Dette er en arena der undervisningspersonale og studenter får direkte kontakt med problemstillinger mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn står overfor i Norge og i sine møter med NAV. Sammen med Diakonhjemmet Høgskole har bydelen utviklet kurset DELTA (Dialog. Engasjement. Læring. Trivsel. Aksept). Både studenter og brukere deltar på kurset, der hensikten er å skape et læringsmiljø der studenter og lærere får direkte tilgang til kunnskap fra brukeres møte med den norske velferdsstaten. D. Sagene sosialtjeneste (Oslo kommune) Prosjektmedarbeidere: Anne-Lise Stubberud, Gunilla Johansson, Inger-Lise Stjernholm Fehn, Sigrun Hoel, Kirsten Rytter, Ann-Kristin Tveøy og Tom Byberg Torstensen Varighet: Kontakt: Sagene sosialtjeneste er en samarbeidsarena for kunnskapsutvikling, brukermedvirkning og undervisning, og har fokus på oppfølgingsarbeid i forhold til kvalifisering, attføring og rehabilitering av arbeidsledige og yrkeshemmede sosialhjelpsmottakere. Det er et samarbeid mellom Bydel Sagene, KREM og Høgskolen i Oslo. Høyskoleklinikk i sosialt arbeid er et undervisnings- og praksissenter for sosialt arbeid i sosialtjenesten for å heve kompetansen til ledere, ansatte, lærere, studenter og brukere. 10

12 HUSK var i 2009 involvert i prosjektet Oppfølging av langtidssosialhjelpsmottakere med store og uavklarte helse- og rusrelaterte utfordringer. Hensikten er å kartlegge langtidsmottakeres helseutfordringer, som følges opp med tiltak og trygdeavklaring. E. HUSK helseavklaring Prosjektmedarbeidere: Monica Kjørstad, Ingrid Ailin Strømme, Sigurd Røeggen, Tronn Jensen, Bente Wilmar, Sissel Seim, Marit Jørstad og Leni Hemminghytt Rønbeck. Varighet: Kontakt: Prosjektet skal bidra til raskere og bedre helseavklaring for langtidsmottakere av sosialhjelp, psykisk og fysisk helse samt funksjonsevne. Det er et samarbeid mellom Bydel St.Hanshaugen, Høgskolen i Oslo og KREM. Det er gjennomført intervjuer med 24 langtidsmottakere av sosialhjelp over 45 år som ikke har trygderettigheter og som vurderes for kvalifiseringsprogram, samt 13 ansatte og en bydelslege og en fastlege. Prosjektet ble avsluttet i F. Partnerskap og empowerment i praksis. Prosjektmedarbeidere: Hilde Dalen, Erik Bjerke, Vanja Dietrichson, Leni Hemminghytt Rønbeck, Tom Byberg Torstensen Varighet: Kontakt: Hilde Dalen, Dette er et prosjekt i regi av KREM. Målet er å styrke, myndiggjøre/selvstendiggjøre og dyktiggjøre brukere. Dette er et samarbeid mellom KREM, Høgskolen i Oslo, Diakonhjemmet Høgskole, Bærum kommune og Bydel Sagene (Oslo kommune). KREM har særlig arbeidet for å få på plass samarbeidsavtaler mellom partnerne. KREM er sterkt involvert i de fleste aktivitetene/delprosjektene, og er viktig for å binde sammen HUSK Osloregionen. KREM bidrar særlig til å utvikle nye samarbeidsformer, samt å utvikle strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom sosialkontortjeneste, forskning, utdanning og brukere. I 2009 har KREM gjennomført flere seminarer i Tyrkia: Endringsmetodekurs for brukere og saksbehandlere, prosesseminar og internt strategiseminar. 11

13 KREM har vært et sentralt element i utviklingen av studieplan og studieopplegg for Brobyggerstudiet ved Diakonhjemmet Høgskole. Besøk Publisering fra HUSK Brodtkorb, Elisabeth og Tor Slettebø En ny vei til arbeid? Kronikk Klassekampen, 5.3. Empowerment i praksis i HUSK Tiltakskjeden Bærum Prosjektrapport i bachelor i sosialt arbeid 2. studieår. Oslo: Høgskolen i Oslo. Slettebø, Tor, Elisabeth Brodtkorb, Vanja Dietrichson og Kim Lyhne KREMs kurs i endringsmetode. Beskrivelse og evaluering. Diakonhjemmet Høgskole, rapport nr Østby, Lene og Elisabeth Brodtkorb Boligproblemer for innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn. Sosialtjenestens problemforståelse, tiltaksrepertoar og muligheter. Diakonhjemmet Høgskole Rapport nr Formidling Erik Bjerke og Odd Dick Bela. Dialogseminarer som ledd i evaluering av praksis. Nordisk HUSKkonferanse, Høgskolen i Oslo, juni 2009 Erik Bjerke og Asbjørn Johannessen. Dialogkonferanser med brukere og ansatte for å evaluere en sosialtjeneste. Evalueringen er initiert av brukere, og gjennomført av brukere, forskere og praktikere. Konferanse i regi av forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd ved HiO, Kongsberg, november, 2009 Jan Fook. What do we mean with practice research, and is this a relevant concept? Nordisk HUSK-konferanse, Høgskolen i Oslo, juni, 2009 John Lundstøl. Seminarrekke i regi av HUSK Osloregionen: Praktisk kunnskap gyldig kunnskap. Om skjønnsutøvelse og reflekterende dømmekraft. Høgskolen i Oslo, 24. september og 22. oktober, 2008, og 28. januar, 11. mars, 22. oktober og 19. november 2009 Katrine Woll. Presentasjon av forprosjekt for boligsosialt arbeid. Intervju av brukere; intervju av ansatte. Dialogkonferanse om bolig og deltakelse, bydel Bjerke, Oslo kommune, 27. januar 2009 Lene Østbyø. Presentasjon av forprosjekt for boligsosialt arbeid. Intervju av ansatte. Dialogkonferanse om bolig og deltakelse, bydel Bjerke, Oslo kommune, 27. januar 2009 Leni Hemminghytt Rønbeck. Samarbeidet og likeverdsbegrepet i HUSK fra brukerperspektiv. Nordisk HUSK-konferanse, Høgskolen i Oslo, juni, Line Garnes. Undersøkelse om brukertilfredshet, foretatt av studenter ved Diakonhjemmet. Dialogkonferanse om bolig og deltakelse, bydel Bjerke, Oslo kommune 27. januar 2009 Mai-Britt Belgum, Teresa Rehbinder og Ragnhild Hansen. Dialogseminarer som ledd i evaluering av praksis. Nordisk HUSK-konferanse, Oslo, juni,

14 Monica Kjørstad. Praksisnær og anvendt forskning. Et eksempel fra HUSK-prosjektet Fokus på bedre helse for langtidsbrukere av sosialkontor. Gjesteforelesning ved Masterprogrammet i tverrfaglig helsearbeid, Høgskolen i Oslo, 16. mars 2009 Rebecca B. Espevold, Kristine Litland, Torvald Øien og Nabil Hibout. Gjennomføring av åpne brukermøter i bydelen. Dialogkonferanse om bolig og deltakelse, bydel Bjerke, Oslo kommune 27. januar 2009 Sidsel Natland og Inger Rambøl Kaspersen. Etikk i sosialtjenesten etiske utfordringer i sosialtjenesten sett fra sosialarbeidere, studenter, ledere og brukere. Nordisk HUSKkonferanse, Høgskolen i Oslo, juni,

15 Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barns deltakelse Prosjektleder: Liv Mette Gulbrandsen (SAM) Prosjektmedarbeidere ved HiO: Mona Asbjørnslett, Bjørg Fallang, Kari Opsahl, Ingvil Øien, Sigrid Østensjø (HF), Sølvi Helseth, Nina Misvær (SU), Ingeborg Marie Helgeland, Bennedichte Olsen, Sissel Seim, Oddbjørg Skjær Ulvik, Karin Haarberg Aas, Emad Al-Rozzi, Pernille Stornæss Skotte (SAM) Finansiering: Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo Varighet: Kontakt: Dette er et avdelingsovergripende prosjekt forankret i HiOs forskningsprogram for Helse, Omsorg og Velferd (HOV). Designet er basert på deltakende aksjonsforskning, og prosjektet utvikles i nært samarbeid med de involverte praksisfeltene, det vil si deres profesjonelle utøvere og involverte barn/unge og deres foresatte/familier. Prosjektets overordnede problemstilling er: Hvordan kan profesjonell praksis med barn formes slik at den styrker barnets muligheter til å være en aktiv sosial deltaker i sitt hverdagsliv? Med utgangspunkt i ulike profesjoner innen habiliterings- og barnevernfeltet tar prosjektet sikte på å utvikle praksisformer som fremmer barns aktive deltakelse og innflytelse. Prosjektet vil bidra til å bringe nyere faglige forståelser av jenter og gutter i ulike aldersgrupper og med ulik sosial og kulturell bakgrunn mer aktivt inn i profesjonelle virksomheter. Prosjektet rommer pr fire delprosjekter: A (herunder A1, A2 og A3), B, C og D. 14

16 A1. Barns deltakelse i barnevernet Prosjektmedarbeidere: Liv Mette Gulbrandsen, Sissel Seim, Oddbjørg Skjær Ulvik og Karin Haarberg Aas Varighet: Kontakt: Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om barns deltakelse i barnevernet, og om hvordan slik deltakelse bedre kan ivaretas ved nye arbeidsformer. En rekke studier de siste årene konkluderer med at barn som har kontakt med barnevernet i liten grad snakkes med, og at deres muligheter til deltakelse i egen sak er begrenset. Det er derfor nødvendig å skaffe kunnskap om hva som hindrer mer inkluderende og utviklingsfremmende praksiser og om hvordan slike praksiser kan utvikles. Både juridiske prinsipper om barns rettigheter, og nyere utviklingspsykologi og barneforskning gir grunnlag for å utvikle barnevernspraksiser som i større grad enn i dag inkluderer barna i prosessene. Forskningsinteressen for barns deltakelse har dermed flere begrunnelser. En demokratisk begrunnelse er at barn på linje med borgere generelt skal ha medvirkning og innflytelse på avgjørelser om egen livssituasjon. En kunnskapsmessig begrunnelse for en slik forskningsinteresse er at partikulær kunnskap om det enkelte barnet og hans eller hennes forståelse av egen situasjon, er en forutsetning for utviklingsfremmende praksiser og utforming av differensierte og tilpassede tiltak. I dette delprosjektet benyttes både individuelle, kvalitative intervjuer med saksbehandlere, barn og foreldre/foresatte, fokusgruppeintervjuer samt deltakende observasjoner i barnevernets virksomheter. Det er gjennomført halvårlige fagseminarer med de involverte barneverntjenestene. Pågående masterprosjekt knyttet til delprosjekt A Bull, Ingrid Randen (Master i sosialt arbeid, HiO) Publisering Ulvik, O. S. (2009). Barns rett til deltakelse teoretiske og praktiske utfordringer i profesjonelle hjelperes samarbeid med barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, vol Formidling Aas, Karin Haarberg; Gulbrandsen, Liv Mette; Ulvik, Oddbjørg Skjær; Seim, Sissel; Jevne, Kari Sjøhelle. "Snakk med oss" - Et aksjonsforskningsprosjekt om barnevern og barns deltakelse. Nordisk barnevernkongress; september

17 Gulbrandsen, Liv Mette. Hvordan får valg av kontekstuelle og teoretiske perspektiver betydning for hvordan forskeren arbeider med intervju med barn og unge? Ph.d.- seminar, Norges idrettshøgskole. 15. september 2009 Gulbrandsen, Liv Mette. The text, the told and the telling: Professional practice and children's participation in child supporting systems in a contemporary welfare state. Kristeva-dagene; september 2009 Gulbrandsen, Liv Mette; Ulvik, Oddbjørg Skjær. Developmental psychology and child welfare services - how can culturally sensitive practices be developed? The 11th European Congress of Psychology; juli 2009 Seim, Sissel. Muligheten til å medvirke i eget liv. Seminar: Staten som omsorgsgiver Dekkes barn og ungdoms behov? 9. oktober 2009 Seim, Sissel. Betydning av sted for barns deltakelse i barnevernet. Forskningskonferanse. Barns deltakelse; januar 2009 Seim, Sissel. Brukermedvirkning for barn- og unge: Hvilke utfordringer står vi ovenfor? Kvalitetskonferansen 2009: Hvilke utfordringer står vi overfor? mars 2009 Ulvik, Oddbjørg Skjær; Rønning, Bente; Blindheim, Signe."Snakk med oss" Hverdagslivsforankrede samtaler med barn i barnevernet. Nordisk barnevernkongress; januar 2009 A2. Oppfølging av 85 ungdommer med alvorlige atferdsvansker: En reanalyse av det empiriske materialet. Prosjektmedarbeider: Ingeborg Marie Helgeland Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Tema for delprosjekt A2 har vært hvordan ungdom med alvorlige atferdsvansker har opplevd deltakelse og medvirkning i skolens og barnevernets beslutninger. Hvordan vurderte de dette den gang de var ungdommer? Hvordan vurderer de det som 30-åringer? Prosjektet Oppfølging av 85 ungdommer med alvorlige atferdsvansker (Helgeland 2006) har hatt som hovedmål å studere livsløpet til 85 ungdommer med alvorlige atferdsvansker. De er blitt intervjuet da de var 15, 20 og 30 år gamle. De var alle registrert i ett barnevernprosjekt Alternativ til fengsling av ungdom, og fikk ulike former for tiltak. I sin reanalyse av intervjumaterialet fra denne undersøkelsen har Helgeland stilt følgende analytiske spørsmål: På hvilken måte har ungdommene opplevd at barnevernet har tatt hensyn til deres meninger? Hva mente de om dette den gang de var unge og hvilke oppfatninger har de om sin deltakelse i barnevernet etter at de er blitt voksne? Analysen viser at barnevernet av og til må skjære igjennom og være formyndere, for å beskytte ungdommene mot en fremtid i rus- og kriminalitetsmiljøet, og på den måten 16

18 gjennomføre tvangstiltak uten at de unge er enige. Det viser seg også at med den riktige hjelpen går det ofte bra, at ungdommene tilpasser seg, får en ordnet tilværelse og muligheten til å komme gradvis inn i et positivt spor. Dette skjer ved å bli deltakere i et fellesskap, for eksempel et forsterket fosterhjem eller et ruskollektiv, og etter utflytning kunne være en del av et sosialt nettverk med gode modeller og relasjoner. Det viser seg også at ungdommene selv berømmer formynderskapet i ettertid. Som voksne framhever de nødvendigheten av både formynderskap og deltakelse, støtte og omsorg under oppveksten. Publisering Helgeland, Ingeborg Marie (2009), Ungdom med alvorlige atferdsvansker - deltakelse og formynderskap i barnevernet. Tidsskrift for velferdsforskning 2009; Volum 12.(1) s Helgeland, Ingeborg Marie. Ungdom i alvorlig trøbbel. Veier til forandring. Universitetsforlaget 2009 (ISBN ) 170 s. Helgeland, Ingeborg Marie. Ungdom med alvorlige atferdsvansker - deltakelse og formynderskap i barnevernet. Tidsskrift for velferdsforskning 2009; Volum 12.(1) s Helgeland, Ingeborg Marie. What works? A 15-year follow-up study of 85 young people with behavioral problems. Children and youth services review 2009 Formidling Helgeland, Ingeborg Marie. Hva gir en sjanse til resosialisering? Ungdom i alvorlig trøbbel. Fagseminar; 22. oktober 2009 A3. Barn i barnevernssaker med foreldrekonflikter: Deltakelsesmuligheter og utviklingsbetingelser (ph.d.-prosjekt) Prosjektmedarbeider: Kari Sjøhelle Jevne Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Fokus for delprosjekt A3 er barnevernets arbeid med saker der en sentral bekymring for barnet er knyttet til konflikter mellom foreldre som ikke bor sammen. Dette kan være saker i barnevernet der bostedsforelderen har mistanke om overgrep under samvær, samværsforelders bekymring for den omsorg barnet får hos bostedsforelder, eller saker der konfliktnivået mellom foreldre er så høyt at det i seg selv utgjør en bekymring for barnet. Slike saker betegnes ofte som gråsonesaker mellom barnevernsloven og barneloven. Et slikt utvalg kan være spesielt interessant å studere med tanke på hvordan barna involveres i et samarbeid med barnevernet og hvordan barnevernets praksis begrunnes. 17

19 Sentrale forskningsspørsmål er: Hvordan beskriver og begrunner barnevernet sine profesjonelle praksiser overfor disse barna? Hvordan legges det til rette for barns deltakelse og hvordan begrunnes deltakelse, eventuelt mangel på deltakelse? Hvordan forstår barnet sine muligheter for å være aktiv deltaker i sitt hverdagsliv generelt og i forhold til barnevernet spesielt? Metode Dette er et kvalitativt forskningsprosjekt. For å belyse forskningsspørsmålene gjøres kvalitative intervjuer med saksbehandlere i det kommunale barnevernet. Det gjøres også kvalitative intervjuer med barn og foreldre som er i kontakt med barnevernet fordi konflikter mellom foreldre er en sentral bekymring for barnet. Formidling Jevne, Kari Sjøhelle (2009). Child participation in Norwegian child welfare services challenges and possibilities. The 11th European Congress of Psychology; juli Jevne, Kari Sjøhelle (2009). "Snakk med oss" - Et aksjonsforskningsprosjekt om barnevern og barns deltakelse. Nordisk barnevernkongress; Presentasjon sammen med andre deltakere i delprosjekt A. September 2009 Jevne, Kari Sjøhelle (2009). Barnekonvensjonens artikkel 12: Barns rett til deltakelse. Press Redd Barnas seminar om barnekonvensjonen; November 2009 B. Barn med fysisk funksjonsnedsettelse: Overgang fra barnehage til skole Prosjektmedarbeidere: Bjørg Fallang, Sigrid Østensjø, Ingvil Øien Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Målet med delprosjekt B er å utvikle kunnskap om funksjonshemmede barns deltagelse i eget hverdagsliv knyttet til overgangen mellom barnehage og skole, og å utforske hvordan profesjonell praksis kan formes slik at den styrker disse barnas deltagelse i skolehverdagen. Prosjektet begynte våren 2008 med en bredt anlagt datainnsamling knyttet til seks barn. Våren 2009 ble utvalget utvidet med 3 barn. Vår og høst 2008 og våren 2009 ble det gjennomført deltakende observasjon i barnehage og skole. Barna ble intervjuet med utgangspunkt i bilder fra skolehverdagen tatt av observatørene. Det er samlet inn dokumenter som angår barnas overgang fra barnehage til skole. Dokumentene omfatter skolenes rutiner for overgangen, referat fra samarbeidsmøter barnehage skole, foreldre skole, individuelle opplæringsplaner, sakkyndig uttalelser mv. Datainnsamlingen avsluttes våren

20 Som en første del av aksjonen, ble det i 2009 arrangert dialogseminarer med henholdsvis pedagogisk personell fra barnas barnehage og skole, fysioterapeuter og ergoterapeuter og foreldre. Ut fra deltakernes erfaringer knyttet til overgangen barnehage skole, ble spørsmålet Hvordan skape deltakelsesmuligheter i skolehverdagen?, diskutert. Våren 2010 planlegges det å invitere 12 av deltakerne i prosjektet til 2 dagers dialogseminar. Seminaret vil være en fortsettelse av aksjonen som er knyttet til å utvikle arbeidsformer som kan støtte opp under funksjonshemmede barn sin deltakelse i skolehverdagen. Våre foreløpige analyser av observasjon av barna i skolehverdagen og samtaler med barna, foreldre, terapeuter og pedagoger, vil bli presentert og danne utgangspunkt for diskusjonene om arbeidsformer. Formidling Øien, Ingvil (2009). Å snakke med barn. Forelesning, Videreutdanning i fysioterapi for barn, Østensjø, Sigrid (2009) Deltagelse i hverdagslivet. Forelesning, Videreutdanning i fysioterapi for barn Østensjø, Sigrid (2009). Deltagelse i overgang fra barnehage til skole. Forelesning, Masterstudium i rehabilitering, fordypning barn Østensjø, Sigrid (2009). Ulike perspektiver på barns deltagelse. Vitenskapelig foredrag, Habiliteringsavdelingen: Sykehuset Buskerud HF. Østensjø, Sigrid. Barn som deltakere. Deltakelse som begrep og fenomen. Buskerud Intensive Program: Fagdag for foreldre og fagfolk; 11. juni 2009 Fallang, Bjørg (2009). Å snakke med barn. Vitenskapelig foredrag, Norsk Fysioterapeut Forbund, Årsmøteseminar for barne- og ungdomsfysioterapeuter. Fallang Bjørg og Ingvil Øien (2009). Fysioterapi som læringssituasjoner begrunnelser, utfordringer, handlinger. Vitenskapelig foredrag, Høstseminar for barnefysioterapeuter i Oslo. Fallang, Bjørg, Ingvil Øien og Sigrid Østensjø (2009). Erfaringer fra intervjuer/interaksjoner med barn med CP i overgangen mellom barnehage og skole. Vitenskapelig foredrag, Forskningsnettverket Researching Children s Participation. C. Om å være med der ting skjer: Unge jenter og gutter med fysisk funksjonsnedsettelse Prosjektmedarbeidere: Sølvi Helset, Bennedichte C. R. Olsen, Kari Opsahl og Mona Asbjørnslett. Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Tema for dette prosjektet er barn med fysiske funksjonshemminger, sosial deltakelse i eget hverdagsliv og med spesielt fokus på skolen. Prosjektet fokuserer på hvordan ulike former 19

21 for samhandling med profesjonsutøvere i skolen kan bidra til sosial deltakelse. Målgruppen er ungdom med fysisk funksjonshemming og som befinner seg i overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Hovedmålet for prosjektet er å frembringe kunnskap om barns sosiale deltakelse i eget hverdagsliv og å finne samhandlingsmåter i skolehverdagen som kan fremme sosial deltakelse for barn og unge med fysiske funksjonshemminger. Metode Livsformintervjuer, temabaserte intervjuer og observasjoner med og av barn og ungdom, pårørende, lærere og assistenter. Delprosjektet har to kull med barne-/ungdomsinformanter som følges fra sin siste vår på barneskolen og gjennom det første året på ungdomsskolen med tre intervjuer av hvert barn. Det første kullet begynte i 8. klasse høsten 2009 og er intervjuet to ganger. Lærere og foreldre tilknyttet første informantkull er også intervjuet. Formidling Asbjørnslett, Mona. Barn med funksjonshemninger og deltakelse. NAV konferanse, oppvekst, lek og læring; 27. oktober 2009 Asbjørnslett, Mona. Utestengt fra å delta. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) 2009 D. Omsorg i overgang (ph.d.-prosjekt) Omsorg som praktisert, forstått og opplevd av profesjonsutøver og av barna som bor i omsorgsentre for enslige, mindreårige asylsøkere Prosjektmedarbeider: Emad Al-Rozzi Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse I dette ph.d.-prosjektet skal norske omsorgsentre som er utformet for å gi omsorg til enslige asylsøkere under 15 år utforskes. Barnevernstjenestene i Norge har fått ansvaret for en ny og svært sårbar gruppe barn og unge. Omsorgsentrene er forpliktet til å gi enslige, mindreårige asylsøkere trygge omgivelser, forsvarlig behandling, skolegang og nødvendig medisinsk og psykososial behandling (Barn, ungdom -og familieetaten BUF, 2009). Siden organiseringen av tilbudet i omsorgsentrene er relativt nytt, finnes det foreløpig lite systematisert kunnskap om virksomheten og arbeidsformer som egner seg for ivaretakelse av de aktuelle barna. Det analytiske fokuset for denne studien er todelt. For det første blir organisering og forståelser av omsorgspraksiser ved omsorgssentrene utforsket, og for det andre studeres erfaringene til barna som bor i disse sentrene og deres deltakelse i den daglige omsorgspraksisen. Et kjennetegn ved situasjonen og omsorgen for mindreårige asylsøkere i 20

22 omsorgsenter, er dens midlertidig karakter: barnas botid i omsorgsenteret skal etter planen være mindre enn ett år. Metode for datainnsamling A) Observasjon av hverdagslivet på omsorgsenteret. B) Kvalitative intervjuer med profesjonsutøvere på omsorgsentrene, verger og andre som har med barna å gjøre. C) Tre runder med kvalitative intervjuer med barna (når de kommer til Norge, midt i deres opphold på omsorgsentrene og i slutten av oppholdet på omsorgsentrene). D) Analyse av saksdokumenter. Pågående masterprosjekter knyttet til delprosjekt D Ilstad, Janne (under arbeid). En dekonstruktiv lesning av tekster av ulike sjangre som omhandler aldersundersøkelsene av enslige mindreårige asylsøkere. MSA/HiO Legard, Ingunn (under arbeid). Hva slags betydning har sosialarbeideres forståelse av alder i dagliglivets omsorgspraksiser ved omsorgsentre for enslige, mindreårige asylsøkere? MSA/HiO Østereng, Marita (under arbeid). Forståelser og forhandlinger av kjønn på omsorgssenter. En studie av enslige mindreårige asylsøker jenter og deres omsorgsarbeidere. MSA/HiO. Formidling Al-Rozzi, Emad (2009). A Research Project on Care provided at care centers for unaccompanied minor asylum seekers in Norway. Innledning, debattmøte på Litteraturhuset, Oslo, 29.november 2009 Al-Rozzi, Emad og Liv Mette Gulbrandsen (2009). Care in transition: Care as practiced, understood and experienced by professionals and by children who reside in Care Centers for unaccompanied, minor asylum seekers. Nordic Congress on Child Welfare. Bergen, september

23 Hvordan utfordrer mangfoldssamfunnet de sosialfaglige utdanningene? Prosjektleder: Bente Puntervold Bø Prosjektmedarbeidere: Helga Johannesdottir, Anders Bjørnsen, Signe Ylvisaker, Vigdis Madsen, Frank Meyer (SAM) Finansiering: Interkultprogrammet ved HiO og FoU-andel i stilling Varighet: fra august 2008 til juni 2009 Kontakt: Prosjektbeskrivelse Prosjektet dreier seg om faglige utfordringer, dilemmaer og kompetansebehov for sosial- og barnevernsarbeidere i møtet med minoritetsklienter og etnisk mangfold. Bakgrunn Økt innvandring til Norge gjennom de siste 30 årene har ført til nye faglige utfordringer for profesjonsutøvere og utdanningsinstitusjonene innen sosialt arbeid og barnevernsarbeid. Utdanningene må være oppdatert på hva praksisfeltet i dag opplever som de største utfordringene og de vanskeligste sakene på dette området for å kunne tilby studentene en utdanning som svarer til de kompetansebehov som sakene i praksisfeltet reiser. Prosjektdeltakerne er lærere ved barnevernspedagogutdanningen, sosionomutdanningen, velferdsfag og offentlig styring, pluss forskningsenheten Sosialforsk. Gjennom tre delprosjekter har vi kartlagt: Problemstilling(er) 1) Hvilke faglige utfordringer møter sosialarbeidere i arbeidet med minoriteter og etnisk mangfold? 2) Svarer innholdet i profesjonsutdanningene til de faglige utfordringene som praksisfeltet representerer? 3) Hvilke prinsipielle spørsmål representerer de vanskelige sakene? Mål for prosjektet Innhente kunnskaper om faglige utfordringer og kompetansebehov i arbeidet med minoriteter for å kvalifisere studentene bedre til en yrkespraksis i et flerkulturelt samfunn. Metode Fokusgruppeintervjuer og innholdsanalyse/tekstanalyse Foreløpige resultater De største utfordringene i det flerkulturelle sosiale arbeidet: - Ulikheter i referanserammer, verdioppfatninger og kulturelle koder - Språkproblemer og tolkeproblematikk - Helseproblemer som det ikke gis tilstrekkelig behandling for - Tjenester og tiltak som ikke er tilpasset minoritetsklientenes situasjon Publisering Sammendragsrapport sendt til Interkultprogrammet, Høgskolen i Oslo Følgende fagartikler er under utarbeiding og vil bli publisert i tidskrifter og antologier i 2010 (arbeidstitler): 22

24 Signe Ylvisaker: Sosialarbeiderrollen og arbeidet med innvandrere og flyktninger Helga Johannesdottir: Et flerkulturelt samfunn: Nye utfordringer for utdanningene Bente Puntervod Bø: Kulturmøter i sosialt arbeid Frank Meyer: Minoritetsarbeid og sosialkontorets organisatoriske rammer Anders Bjørnsen: Samtaler ved hjelp av tolk Formidling: Bø, Bente Puntervold. Cultural Diversity and the Challenges for the Social Service Professions. Metropolis konferanse; september 2009, København Bø, Bente Puntervold. Diskursen om det flerkulturelle. Fagdag SAM; 18. juni 2009, Oslo Bø, Bente Puntervold. Immigration and the welfare State: Challenges for the Social Service Professions. Nordisk konferanse Migrasjon og velferdsstaten; juni 2009, Reykjavik Bø, Bente Puntervold. Sosialarbeidererfaringer og flerkulturell kompetanse. Forsknigsseminar; 15. desember 2009, Høgskolen i Finnmark Hjelpetiltak i barnevernet og effekten av dem Prosjektleder: Elisabeth Larsen Finansiering: Høgskolen i Oslo Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Prosjektet er en brukerorientert evalueringsstudie av to typer hjelpetiltak i det kommunale barnevernet, støttekontakt og besøkshjem. Bakgrunn Støttekontakt- og besøkshjemstiltak er mye brukt, og lite utforsket både i Norge og andre land. Særlig har barns egne erfaringer kommet lite frem. Studien legger til grunn et mestrings- og kompetanseperspektiv. Problemstilling(er) Hva opplever foreldrene som støttende, eventuelt belastende når barna får støttekontakt eller besøkshjem fra barnevernet og hvordan blir foreldrenes opplevelse av mestring påvirket? Hvilke erfaringer har barna med å delta i disse tiltakene? Skjer det en utvikling med barns sosiale kompetanse og psykiske helse, samt foreldrenes opplevelse av mestring og interpersonlige sosiale støtte i løpet av ca. ett år med tiltak? Mål for prosjektet Formålet med studien er å forstå erfaringer til barn og foreldre som bruker disse tiltakene og forklare noen mulige virkninger av hjelpetiltakene. 23

25 Metode Metodene som benyttes er kvalitative intervjuer med barn og foreldre, samt en klinisk kasusstudie over ca. ett år med både kvantitative og kvalitative data benyttes. Foreløpige resultater Foreldrene opplever bedre mestring ved at barna får tilgang til utviklende samvær og aktiviteter i fritiden, noe de ellers ikke ville ha fått. Å få informasjon fra hjelperne om hvordan barnet fungerer i tiltaket gir en følelse av fellesskap i oppdrageroppgavene. Noen av foreldrene synes at den samlede hjelpen til familiene fra det øvrige hjelpeapparatet er fragmentert og uforståelig. Publisering Larsen, Elisabeth. Foreldreskap med offentlig sosial støtte. Tidsskrift for velferdsforskning (2009), vol. 12 (2), s Larsen, Elisabeth. Støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet foreldre opplever bedre mestring. Fritidforalle.no. Nettsideartikkel. Formidling Larsen, Elisabeth. Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus. Vitenskapelig foredrag ved den 7. nasjonale konferansen Fri tid for alle! arrangert av Sosial- og helsedirektoratet og Høgskolen i Bergen 11. mai 2009 Larsen, Elisabeth. Beskyttelse som kan skade, Kronikk i Dagsavisen 9. desember 2009 Førtidspensjonering: bokprosjekt Prosjektleder: Knut Halvorsen Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Bokprosjekt om årsaker, konsekvenser og mestring av førtidspensjonering. Rådgivning om en skal velge å førtidspensjonere seg, hvordan planlegge for pensjonstilværelsen, hvordan leve det gode liv som førtidspensjonist. Boken bygger på en gjennomgang av nasjonale og internasjonale studier av erfaringer med førtidspensjonering, relevant lovgivning og policydokumenter. Boken med tittel Førtidspensjon valget er ditt, blir publisert av Universitetsforlaget, Oslo i Formidling Halvorsen, Knut. Debatt om arbeidsmoral. Dagsnytt 18/NRK 2 [Radio] Halvorsen, Knut. Hva kan vi lære av 1930-årenes arbeidsløshetsforskning? Marienthalstudien nok en gang : en kommentar til Pål Veidens bokessay: Marienthalstudien. Tidsskrift for velferdsforskning 2009 ;Volum 12.(2) s Halvorsen, Knut. Ikke tenkt positivt. Dagbladet 2009 Halvorsen, Knut. Krisepakke for arbeidsløse. Dagbladet 2009 Halvorsen, Knut; van der Wel, Kjetil A.; Dahl, Espen. Oljeglatt synsing. Dagbladet

26 van der Wel, Kjetil A.; Dahl, Espen; Halvorsen, Knut. Folk vil helst jobbe. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) 2009 Halvorsen, Knut. Intervju på HiO-nytt om jul og ensomhet: Døvblindfødtes livssituasjon (ph.d.-prosjekt) Prosjektleder: Heidi Woll Samarbeidspartnere: Foreldreforeningen for døvblinde Veiledere: Eva-Signe Falkenberg (hovedveileder, UiO), Arvid Heiberg (veileder, Rikshospitalet HF) og Eli Raanes (biveileder, Høgskolen i Sør- Trøndelag) Finansiering: Hovedfinansiering fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering Varighet: Kontakt: Prosjektbeskrivelse Studien har fokus på bo- og tjenestetilbudene mennesker med medfødt døvblindhet mottar. I 2003 var det i Norge registrert 488 døvblinde. Når en person er døvblind, er syn og hørsel så mye nedsatt at den alminnelige funksjonsevnen blir alvorlig redusert. Når syn og hørsel er sterkt nedsatt allerede ved fødselen, eller tidlige leveår, vil personen bli omtalt som døvblindfødt. I gruppen på 488 døvblinde, var 97 personer registrert som døvblindfødte. Dette er gruppen denne studien retter oppmerksomheten mot. Det foreligger ingen kartlegging av tilbudet og kvaliteten på tjenestene. Kunnskap om døvblindfødtes tjenestetilbud er nødvendig for å få et generelt bilde av hvilke forhold de lever under. Denne studien er derfor innledet med en kartlegging av sentrale sider ved bo- og tjenestetilbudet. Konsekvensene av medfødt døvblindhet er kompleks og alvorlig for den det rammer. Medfødt døvblindhet medfører spesiell sårbarhet i forhold til å utvikle og oppleve sammenheng og mening i samspillet med andre mennesker og det å utvikle forståelse for sine omgivelser. Kombinasjonen av sansetapene reduserer også gjensidig mulighetene for å utnytte eventuelle syns- og hørselsrester. Det må derfor tilrettelegges spesielt for at mennesker med medfødt døvblindhet skal oppnå sentrale menneskelige funksjoner. Samfunnets perspektiv for tilrettelegging for denne gruppen har også betydning for funksjonsoppnåelsen. Filosofen Martha Nussbaums liste over sentrale menneskelige funksjoner er anlagt som teoretisk perspektiv for å belyse dette. Problemstillinger Følgende problemstillinger er utformet: 1. Hvilke tjenestetilbud får noen mennesker som har medfødt døvblindhet? 2. Hvordan er oppnåelsen av noen sentrale menneskelige funksjoner? 3. Hvordan påvirker ulike tilretteleggingsperspektiv funksjonsoppnåelsen? Mål for prosjektet Målet med dette arbeidet har vært å få belyst omfanget av tjenestetilbud som mennesker med medfødt døvblindhet får, i hvilken grad de oppnår noen sentrale menneskelige funksjoner og hvordan ulike tilretteleggingsperspektiv påvirker funksjonsoppnåelsen. Det er 25

27 et mål for prosjektet å beskrive miljømessige og faglige rammebetingelser som bør være til stede for at mennesker med medfødt døvblindhet skal ha gode utviklingsmuligheter over livsløpet. Prosjektets langsiktige siktemål er å kunne påpeke eventuelle mangler ved dagens tilbud, så vel som å dokumentere gode tilbud. Dette kan på sikt bidra til en bedret situasjon for mennesker med medfødt døvblindhet. Metode Studien inkluderer ulike design og instrumenter. Dette fordi det ikke er enkelt å fange opp de opplevelsene mennesker med medfødt døvblindhet har, og for å sikre påliteligheten på dataene som samles inn. Det er gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse, intervju, foksugruppeintervju, innhenting av skriftlig dokumentasjon, føring av prosessdagbok, prosessreferater, observasjon og samspill med mennesker med medfødt døvblindhet. Formidling Woll, Heidi. Døvblindfødtes sosiale rettigheter i et mestrings- og rettferdighetsperspektiv. Faglig forum; Høgskolen i Oslo 17. september 2009 Woll, Heidi. Noen historiske trekk ved døvetolk- og døvblindetolkyrkets fremvekst i Norge. NAVs nasjonale tolkesamling; Lillestrøm 11. september 2009 Woll, Heidi. Normative begrunnelser og kommunalt selvstyre sin innvirkning på døvblindfødtes bo- og tjenestetilbud. Høgskolen i Oslo, internt seminar i Budapest, 13. mai 2009 Engerdal flinkest med døvblinde Intervju med Heidi Woll, ved journalist Randi Undseth avisen Østlendingen 5. september 2009 En kartlegging av opplæringstilbud om barnekonvensjonen i aktuelle utdanninger Prosjektleder: Simon Innvær Prosjektmedarbeidere: Elisabeth Gording Stang, Carolina Ohls, Sigrun Hoel Finansiering: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Varighet: 6 mnd 2009 Kontakt: Prosjektbeskrivelse Denne rapporten kartlegger opplæringstilbudene om barnekonvensjonen i undervisningsåret ved følgende utdanninger: Videregående opplæring innenfor barne- og ungdomsarbeiderfag, førskolelærer, allmennlærer, sykepleier, sosialt arbeid, politi, barnevern, helsesøster, medisin, juss og psykologi (profesjonsstudiet). Formål Rapporten omhandler barnekonvensjonen og formålet er tredelt: 26

28 - Å kartlegge opplæringstilbudene som gjelder obligatorisk pensum, rammeplaner og undervisning - Å vurdere behovet for opplæring og undervisning - Å foreslå nye opplæringstiltak Metode Utvalget består av de utdanningene som vi antok i størst grad arbeider med barn og ungdommer i et praksisfelt hvor det er viktig å være fortrolige med konvensjonens prinsipper og hovedinnhold. Studien kartlegger utdanninger på fire nivå; en utdanning fra videregående utdanning, fem fireårige høgskoleutdanninger, en spesialutdanning og tre seksårige universitetsutdanninger. Totalt har vi undersøkt det obligatoriske pensum ved 22 utdanninger. Resultater Noen utdanningssteder, spesielt innenfor barnevern og sosialt arbeid, men også førskolelærer, politi og juss, tilbyr et obligatorisk pensum der barnekonvensjonen er både omtalt og problematisert. Innenfor utdanningene for sykepleie, allmennlærer, videregående barne- og ungdomsarbeiderfag og helsesøster, er barnekonvensjonen omtalt, men tekstene problematiserer og vurderer ikke barnekonvensjonen i forhold til det aktuelle faget. Utdanningene innenfor medisin og psykologi verken omtaler eller problematiserer barnekonvensjonen i sitt obligatoriske pensum. Av om lag 100 vurderte tekster, så var det 14 tekster som både omtalte og problematiserte barnekonvensjonen. Behovet for opplæring og undervisning Utgangspunktet er at barnekonvensjonens artikkel 4 forplikter Norge til å treffe de tiltak som kreves for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i konvensjonen. For å få dette til, er kunnskap om barnekonvensjonen hos de yrkesgrupper som er i kontakt med barn en viktig forutsetning. Det er myndighetene som er forpliktet etter barnekonvensjonen, men samarbeidet med andre instanser er viktig og nødvendig. Dette gjelder i stor grad frivillige organisasjoner som for eksempel Redd Barna, Barneombudet og Norsk Senter for Menneskerettigheter og Universitetene. Gjennom sin kampanje Vennligst forstyrr! bidrar Redd Barna til at barnekonvensjonens bestemmelser om vern mot vold og overgrep kommer på dagsorden både politisk, i mediene og på grunnskolenivå. Forslag til tiltak Mange utdanninger bruker sannsynligvis ikke opplæringstiltak som allerede eksisterer. Det er derfor viktig å gjøre utdanningene oppmerksomme på allerede eksisterende opplæringstiltak, for eksempel frivillige organisasjoner som kan trekkes inn for å dekke opplæringsbehov. I tillegg til å legge til rette for å bruke de faktisk eksisterende opplæringstilbudene, så foreslår vi et nytt opplæringstilbud som er basert på nettstedet regjeringen.no. En problembasert læringsmetodikk vil legge til rette for at studentene gjennom kritisk refleksjon kobler nettstedets informasjon med pensumlitteratur, forskning og annen informasjon. Den enkle tilgangen til internett ved utdanningene medvirker til at viktig informasjon er lett tilgjengelig 27

29 uten ekstra kostnader. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lovverk, og hvis utdanningene bruker regjeringen.no til å problematisere barnekonvensjonens stilling innenfor eget fag, så vil studentene samtidig kunne lære mye om hva som kreves av utredninger og overvåking av en konvensjon som er gjeldende norsk lov. Publisering: HiO-rapport 2009 nr 20 Italia. Stat, samfunn og velferd Prosjektleder: Steinar Stjernø Finansiering: Egen FoU-tid, 50 prosent seniorstipend, kompetansemidler og småforskmidler Varighet: Kontakt Prosjektbeskrivelse Prosjektet analyserer framveksten av italiensk velferdspolitikk og samspillet mellom det sivile samfunn og frivillig sektor, statlig velferdspolitikk, forholdet mellom arbeidsmarkeds, familieog inntektssikringspolitikk gjennom italiensk historie fra samlingen i 1861 til i dag. Publisering: Arbeidet bør resultere i en bok og en eller to tidsskriftsartikler. Formidling: Foredrag om italiensk velferdspolitikk på Velferdsforum ved UiB i Elementer fra arbeidet formidles også gjennom kurset i sosial- og velferdspolitikk på mastergraden i sosialt arbeid. Likemannsarbeidet en institusjon. Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner: utforming og utfordringer Prosjektleder: Bennedichte C. Rappana Olsen Prosjektmedarbeidere: Rådgiver Åsta Tale Strand, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Finansiering: Stiftelsen Helse- og Rehabilitering Varighet: 2009 Kontakt: Prosjektbeskrivelse Prosjektet retter oppmerksomheten mot likemannsarbeidet i funksjonshemmedes organisasjoner. Likemannsarbeidet er en arena for erfaringsutveksling, hvor den egenbaserte 28

30 kunnskapen er grunnlaget for organisert støtte og hjelp til funksjonshemma og deres pårørende. Hvilke former for likemannsarbeid er det tale om, og hvilken status har dette arbeidet i organisasjonene? I likemannsarbeidet vil representanter for organisasjonene på ulike måter bli kjent med de utfordringer mennesker med funksjonsnedsettelser står overfor på det personlige plan, og i forhold til det norske velferdsapparatet. Skjer det en systematisering av den kunnskapen som produseres i likemannsfeltet, og hvilke organisatoriske knutepunkt er utviklet for eventuelt å ivareta den kunnskapen som likemennene sitter med? Bakgrunn Det organiserte likemannsarbeidet har fått en framtredende plass i funksjonshemmedes organisasjoner. Telefontjeneste, informasjonsarbeid og rådgivning, ledsagertjeneste, likemannsarbeid via internett og ikke minst besøkstjenester er sentrale tilbud. Tidligere vurderinger av likemannsarbeidet (Olsen 1993, 1994) har vist at dette har vært et viktig tilbud for dem det har nådd ut til. Det er imidlertid mange år siden det sist ble foretatt en systematisk kartlegging av likemannsarbeidets omfang og innretning. Mål for prosjektet og prosjektets problemstillinger Prosjektet hadde et todelt siktemål. Vi skulle for det første få fram likemannsarbeidets omfang, utforminger og utfordringer. Det andre siktemålet var å få kunnskap om hvordan organisasjonene sikret at kunnskapen som utvikles i likemannsfeltet også kommer andre deler av organisasjonen til gode. Metode Foreliggende materiale fra Sosial- og helsedirektoratet, arbeidsseminar med likemannsansvarlige i organisasjonene, fokusintervju og personlige intervju. Gjennomgang av organisasjonstidsskriftene for året Resultater 1. Likemannsarbeidet er en sentral del av virksomheten i det store flertallet av organisasjonene. Likemannsmidlene har utvidet mulighetene til et organisert arbeid hvor hjelp, støtte og veiledning kan være sentrale bestanddeler. Det pekes på utfordringer i å få folk med i det frivillige organisasjonsarbeidet, også i deler av likemannsarbeidet er det rekrutteringsproblemer. Bør en mer åpen rekrutteringspolitikk vurderes for å sikre tilgang på likemenn? 2. Selve begrepet likemannsarbeid volder fortsatt bry i enkelte organisasjoner. Å skille mellom organisert likemannsarbeid og de likemannsinspirerte oppgaver som det finnes mange av i en organisasjon, byr på problemer. Det er fortsatt likemenn som mener at alt organisasjonen gjør for medlemmene er å forstå som likemannsarbeid. 3. Det er til samme tid gjennomgående stor enighet om at likemannen er viktig og at vedkommende trenger skolering, og med få unntak legges det opp til kurs, enten i organisasjonenes egen regi eller i regi av andre organisasjoner. Hvilken funksjon likemannen skal ha i det organiserte likemannsarbeidet er ikke alltid tydelig. 4. Medlemsbladene har vært i sterk utvikling de siste 10 åra, og er verdifull lesning for å få et bilde av organisasjonens anliggende. Svært mange medlemsblad gir verdifull informasjon om medisiner, og fokus rettes i stor grad også mot forskning i Norge og internasjonalt. I presentasjonen av interessepolitiske spørsmål, er 29

31 behandlingspolitikk det som er mest framtredende. En gjennomgang av medlemsbladene for året 2008 gjør det tydelig hvilket diagnostisk mangfold som er å finne i funksjonshemmedes organisasjoner. 5. Mens medlemsbladene med noen unntak gir en oversikt over organisasjonenes styrer, kontaktpersoner og likemenn, er den øvrige markedsføringa av likemannsarbeidet relativ beskjeden. Markedsføringa på organisasjonenes hjemmeside er bare unntaksvis mer enn en oppstilling av navna til likemennene. Organisasjonene må antas å ha et stort ubenyttet potensial i å markedsføre likemannsarbeidet. 6. Likemannsarbeidets utforming styres av organisasjonenes samla ressurser, det vil si tilgangen på økonomiske midler, og tilgangen på frivillige. Likemannsarbeidet er nok i dag mer tilbudsstyrt enn behovsstyrt. Det kan også skyldes at kunnskapen om medlemmenes ulike behov er for lite systematisert i mange organisasjoner. 7. Kunnskapen som produseres i likemannsfeltet blir kun unntaksvis systematisert. Overføring av likemannskunnskap til andre organisasjonsfelt skjer uten systematikk. Flere erfarne likemenn har oppdrag som brukerrepresentanter, og lokalt er mange av likemennene også aktivt med i lokallagsstyrene. Dette endrer likevel ikke på et bilde av manglende systematikk og begrenset interesse for likemannsfeltet som produsent av viktig kunnskap. Publisering: Bennedichte C. Rappana Olsen og Åsta Tale Strand: Likemannsarbeidet i funksjonshemmedes organisasjoner. Utforminger og utfordringer. HiO-rapport 2009 nr 21 Formidling: Informasjonsmøter i en rekke av de deltakende organisasjonene, foredrag og innledninger i tilknytning til seminarer i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Parents' Coping Practices (ph.d. project) Parents' Experiences in Families from demanding Parenting Situations to less Demanding Situations. An Exploratory Study with Mixed Methods design Project manager: May-Britt Solem (ph.d.-student) Duration: Contact: Research questions 1. To assess the reliability of the Nijmegen Child-rearing Situation Questionnaire (NCSQ section one subscales), to explore the suggested factor structure for the items of the NCSQ section one, and to assess the dimensionality of the parenting stress subscales by analyzing different factor models for the sum scores for each subscale (addressed in paper 1). 2. To compare the differences between parents experiences of coping in families from demanding parenting situations to less demanding situations on parenting stress, social 30

32 support, parents coping resources and coping strategies. To compare predictors of parenting stress focusing on family demographics, child characteristics and parental resources and strategies (addressed in paper 2). 3. To go a step further by approaching the question of parent-child interaction more as varied and illuminate avoidance strategies in ordinary families as well as families with problems in this situated comprehensive perspective (addressed in paper 3) Participants in the study The participants were 193 families with boys ranging from 6 to 13 years old. The clinical group consisted of 64 families recruited from 7 child and adolescent clinical psychiatric units, in Oslo and surrounding eastern counties, where the children were referred for neuropsychological examination because of behavior problems. A total of 129 families were included in the comparison group, but one parent had to be excluded because of too many missing in the answers of the NSCQ questionnaire. They were recruited from twelve schools through their children, where six boys in each class from grades 1 to 7 were randomly selected from the class lists. All parents filled out questionnaires regarding social support, sense of coherence and coping practices. In addition all parents were interviewed about everyday life in the family. Publications Solem, M. B., Christophersen, K. A. & Wels, P. (2009). A Norwegian validity study of parenting stress measured by the Nijmegen Child-Rearing Situation Questionnaire section one. Scandinavian Journal of Caring Sciences,: /j Registrering som overgrep? IPLOS-konflikten Prosjektleder: Per Koren Solvang (HF) Prosjektmedarbeidere: Astrid Bergland, Halvor Hanisch og Aleksandra Bartoszko (HF), Heidi Woll (SAM) Dette forskningsprosjektet er et delprosjekt som inngår i hovedprosjektet Rehabilitering som konflikt, ved Avdeling for helsefag og forskningsprogrammet HOV. Finansiering: Norges forskningsråd. Varighet: Kontakt: Problemstilling I 2006 ble det i Norge satt i gang et tiltak for registrering av pleie- og omsorgsbehov, IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Det er et nasjonalt register som baserer seg på registreringer av individuelle tjenestemottageres hjelpebehov utført i den enkelte kommune. Opplysningene brukes også i den kommunale forvaltning (ShDir 2007). Ordningen har møtt motstand hos funksjonshemmede. Den har vært påpekt som ydmykende og krenkende. Dels har selve praksisen for registrering blitt oppfattet som krenkende og dels har hele det overvåkende blikket til ordningen blitt utfordret. Et påtrengende spørsmål er hvilke allmenne normer funksjonshemmede viser til i sin argumentasjon, og tilsvarende, hvilke hensyn av prinsipiell karakter er det som myndighetene legger til grunn for innføringen av IPLOS? 31

33 Tentativt analytisk perspektiv Kontroversen rundt IPLOS plasserer seg i et klassisk spenningsfelt i relasjonen mellom funksjonshemmede og forvaltningen. Filosofen Avishai Margalits beskriver byråkratiet som et irriterende system som må til for å virkeliggjøre idealer som rettferdig og fordeling av goder. Byråkratiet handler på en mekanisk måte, med mål om å være nøytralt i forhold til individene, noe som i sitt vesen er potensielt ydmykende for mennesket. Filosofen Jürgen Habermas beskriver dette møtet mellom byråkratiet og mennesket som et møte mellom systemverden og livsverden, der det kritiske perspektivet hos Habermas har vært at i det moderne samfunnet tenderer systemverden til å kolonialisere livsverden. Disse perspektivene brukes til å belyse de ulike konfliktene i dette spenningsfeltet. Metodisk design Det har vært gjennomført en dokumentanalyse av diskusjonen i en tidsavgrenset periode i tidsskrift, offentlige dokumenter, web-sider, og analytisk gjennomgang av et fjernsynsprogram, der IPLOS-konflikten var i fokus. Gjennomført i 2009 Analysen av de ulike innleggene i media er gjennomført, og utkast til en artikkel er klargjort med tanke på publisering i Undergraves arbeidsviljen av velferdsstaten? Prosjektleder: Knut Halvorsen Varighet: Prosjektbeskrivelse På basis av ISSP 1989, 1997 og 2005 undersøkes endringer i befolkningens arbeidsinvolvering. Analysene tar sikte på å studere endringer i, og spesielt om det har skjedd noen polarisering i arbeidsverdier mellom yrkesaktive og personer utenfor arbeidsstyrken. Analysemetoder er befolkningen gjennom kohortanalyse og regresjonsanalyse. Foreløpige resultater Planlagt artikkel. 32

34 Variations in migratory life courses and transnational family relations: the experiences of elderly migrants (ph.d. project) Project manager: Marith Kristin Gullbekk Markussen Duration: (The total duration of the project is 4 years, but it has been prolonged due to maternity leave) Contact: Project description The over-all purpose of this project is to explore the diverse aging experiences of older migrants. The research focus is two-fold; to explore the migratory variations on successful aging, and to investigate what strategies elderly migrants employ in order to age well in the receiving country. Moreover, family relations in a transnational context, and how elderly migrants maintain them, will be explored. Research questions How do variations in migratory life courses, including the reason for migration, a person s age at the point of migration, and residence time in the receiving country, influence on the aging experiences of older migrants and on the strategies they employ in order to age well? How do older migrants maintain international family relations in a transnational context? What strategies do they employ, and which challenges do they face, in maintaining transnational family relations? Method This is a qualitative study which will employ individual in-depth interviews and focus-group interviews with older migrants from Somalia and Pakistan to gather empirical data, combined with participant observation. Results Ten individual in-depth interviews and one focus-group interview with elderly migrants have been conducted so far. The project is now at the stage of analyzing the empirical data that have been obtained, and the final step of the fieldwork is to conduct about more interviews. Dissemination The ph.d. dissertation will be based on three articles. 33

Sosialforsk. Årsberetning 2010

Sosialforsk. Årsberetning 2010 Sosialforsk Årsberetning 2010 SOSIALFORSK 2011 Innholdet i denne årsberetningen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Den er lagt ut på internett for lesing på skjerm og/eller utskrift av et eksemplar

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) vil gratulere Manuela Ramin-Osmundsen med utnevnelsen som barne- og likestillingsminister. Det er gledelig

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten

Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Nordisk barnevernkongress 2015 Åbo, Finland 26-28/8 Viktoria Skoog, Helene Brändström, Guro O.Sandsengen, Stine Nordås og Tor Slettebø

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker:

Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker: Mai 2009 Ja, takk! Vi vil gjerne bestille følgende bøker: Ant Forfatter Tittel Pris Lindboe Barnevernloven Kr. 199,00 Øvreeide Samtaler med barn Kr. 349,00 Hærem mfl Barnevernets undersøkelse Kr. 269,00

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene

Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene Oslo kommune Bydel Sagene NAV Sosialtjenesten Seminar om utdanning, Oslo Kommune og Helsam Erfaringer og muligheter for forsknings- og utdanningssamarbeid - med utgangspunkt i erfaringer fra NAV Sagene

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi?

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi? Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi? Hilde Eide Professor, Studieleder Fakultet for Helsevitenskap Fagdag om velferdsteknologi 15.5 2013 VITENSENTERET helse og teknologi INNHOLD:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus 3 JULY, 2015 2nd joint Nordic Conference in Helsinki, Finland, Courage in Social work Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus Åse Broman Førstelektor/Associate

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med

Detaljer

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosiale mål Bolig for velferd 2014-2020 Mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret og Bærum Kommune inviterer til Heldags seminar Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig 26. september 2013 Union scene, Drammen Kl. 08.30 15.30 Program Kl. 08.30

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer