Rasmus får smertebehandling

Transkript

1 Rasmus får smertebehandling Et undervisningsopplegg for barn om smerter og smertelindring Kari Sørensen, smertesykepleier april 2007 Rikshospitalet Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF avdeling Gaustad Barnas sykehus; 2006; barn <15år Dvs. ca 1/ dagbeh

2 Bakgrunn Redsel og utrygghet forsterker smerteopplevelse (Kain & Caldwell-Andrews, 2005) Konkret informasjon og forutsigbarhet gir trygghet Sykepleiere ga uttrykk for at det kunne være vanskelig å gi informasjon som barn forstår holde på oppmerksomheten Bygger på Rasmus på Riksen og Rasmus får CVK Hensikten med undervisningsopplegget Konkret informasjon som kan brukes i alle aldersgrupper Sikre at barn får mest mulig lik informasjon om smertebehandling Gi mulighet for gjenkjenning i en situasjon barnet ikke tidligere har vært Gi mulighet for bearbeiding av opplevelser i forbindelse med smerte

3 Bivirkning ; tips til sykepleiere om f.eks avledning i kombinasjon med Emla Når emlakremen virker, får Rasmus en liten plastslange inn i en blodåre. Plastslangen kalles veneflon. Rasmus sitter på fanget til pappa. En av sykepleierne blåser såpebobler mens Rasmus får veneflon. Pappa prøver å fange boblene. Tror du pappa n til Rasmus greier å fange noen av såpeboblene? Innhold Perm med bilder av Rasmus i ulike situasjoner, med enkel tekst under hvert blide Tøymusa Rasmus i full størrelse på alle avdelinger som har barn Brosjyrer som kan leses av større barn og foreldrene Barn og smerter generelt om smerte og smertelindring Barn og smerter - informasjon om smertepumper

4 Resultater Spørreskjema til alle sykepleiere ved 2 avdelinger (BK 3 og Barneorto) etter 6md 15/42 sykepleiere hadde ikke brukt permen ennå men ville bruke den når det ble aktuelt Bildene passer bra (alder 4 10), men også større barn liker å bla i den Gjenkjenner Rasmus i avdelingene (trygghet) Fin måte å komme i dialog med barnet Permen brukes til preoperativ informasjon om postoperativ smerte- og smertebehandling Noen eksempler på situasjoner Fin å bruke for å informere om selvrapportering på Smerteskala Rasmus har fortsatt vondt i kroppen. Men hvordan skal han greie å fortelle sykepleieren om disse vonde smertene? Hun viser ham en linjal med bilder av ansikter på. Pappa og Rasmus ser på. Sykepleieren forteller at Rasmus kan peke på det ansiktet som passer best til hvordan har det. Rasmus ser lenge på ansiktene. Hvordan tror du Rasmus fant fram til akkurat det ansiktet han pekte på?

5 Faces Pain Scale Revised - Anisktssmerteskala Epiduralanalgesi kan være vanskelig å forklare for barn blir forståelig gjennom Rasmus Rasmus får et lite, mykt plastrør nederst i ryggen sin. Det heter epidural. Rasmus kjenner ingenting når legen legger inn det myke plastrøret. Da sover han i narkose. Sykepleieren plastrer røret langs ryggen sånn at det ikke skal skli ut. Gjennom dette plastrøret kan han få medisin mot smertene. Hva tror du Rasmus drømmer om?

6 Rasmus som en god isbryter Sykepleieren må teste om medisinen virker som den skal. Da bruker hun is fordi det er kaldt. Isen kjennes ikke kald ut der epiduralen virker. Da vet sykepleieren at medisinen virker som den skal. Hvilken is tror du hun bruker? Barn liker Rasmus en kjent og kjær figur som de ser overalt Foreldre får informasjon selv og kan være med å forklare og vise sitt barn

7 Noe sykepleierne savnet? Bilde der Rasmus får stikkpille Bilde av Rasmus med perifere nerveblokader (PNB) Noe som straks ble laget Oppsummering Bildene passer til formålet Gjenkjennelse Rasmus er overalt på Riksen En fin måte å komme i dialog med barn Større barn liker å se på permen alene kan spørre etterpå Tar tid å få nye rutiner i system må følges opp Planlegger en ny evaluering i juni 2007 Nytt informasjonsmateriell under utarbeidelse; Rasmus får narkose, Rasmus på Voksentoppen

8 De som har vært med: Prosjektgruppe: Anne Cecilie Strand og Kari Sørensen (smertesykepleiere/intensivsykepleier e) Lise Tuset Gustad (fag-og forskningssykepleier) Susanne Bengtsson (Barnesykepleier) Ragnhild Hals (Barnesykepleier) Tekst: Merete Holmsen (Spesialpedagog) Veiledere: Gunnvald Kvarstein (seksjonsoverlege smerteseksjonen) Øyvind Skraastad (barneanestesilege) Brith Klæboe Ramberg (Psykolog) Foto; Bente Devik og Eldri Jørgensen ;