Sosialfaglig kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosialfaglig kompetanse"

Transkript

1 Sosialfaglig kompetanse Rapport fra arbeidsgruppen ved Diakonhjemmet Høgskole, UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse i BSV- utdanningene Laila Luteberget (leder), Terje Bruvik, Bjørg Fossestøl, Anita Gjermestad, Ingvild Huse, Aud Skjørestad, Anna Sabina Soggiu.

2 Innledning Bachelorgradsutdanning i sosialt arbeid tilbys ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo og bachelorgradsutdanning i vernepleie ved Diakonhjemmet Høgskole i Sandnes. Møtene i arbeidsgruppen har av den grunn vært avholdt via videokonferanse. Arbeidsgruppen har hatt fem møter. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av diskusjoner i arbeidsgruppen rundt de fem hovedtemaene som arbeidsgruppen er bedt å arbeide med. Mellom møtene har deltakerne i arbeidsgruppen initiert til diskusjon i staben ved de respektive utdanningsprogrammene, høgskolens fou-utvalg og de praksismiljøene som har vært representert i arbeidsgruppen. Rapporten er ført i pennen av Bjørg Fossestøl og Laila Luteberget. De øvrige deltakerne i arbeidsgruppen har bidratt med konstruktive innspill til teksten og stiller seg bak rapportens innhold. Rapportens innhold følger de fem hovedtemaene, og i samme rekkefølge, slik de er beskrevet i mandatet til de lokale arbeidsgruppene. Arbeidsgruppe ved Diakonhjemmet Høgskole har hatt følgende medlemmer: Laila Luteberget er vernepleier og har ledet arbeidet i arbeidsgruppen. Hun er ansatt som førstelektor og studieleder ved vernepleierutdanningen, Institutt for vernepleie og ergoterapi. Terje Bruvik har representert studentene i arbeidsgruppen. Han avsluttet vernepleierstudiet ved Diakonhjemmet Høgskole våren Arbeider nå ved Funkishuset, som er et lavterskeltilbud for rusavhengige i Sandnes kommune. Bjørg Fossestøl er sosionom og ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Anita Gjermestad er vernepleier og ansatt som førsteamanuensis ved vernepleierutdanningen, Institutt for vernepleie og ergoterapi. Ingvild Huse, er sosionom. Hun er ansatt som høyskolelektor og studieleder ved sosialt arbeid, deltidstudiet, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Anna Sabina Soggiu er sosionom og prosjektleder ved NAV Grünerløkka sosialtjeneste, Oslo Aud Skjørestad er vernepleier og avdelingsleder ved mestringssenteret i Sandnes kommune. Sandnes / Oslo For arbeidsgruppen, Laila Luteberget 2

3 Hovedtema 1. Profesjonsutdanningenes selvforståelse som sosialfaglig utdanning Gi en kort beskrivelse av hva vernepleierutdanningen og sosionomutdanningen ved Diakonhjemmet høgskole «oppfatter som den profesjonsfaglige essensen i sitt bidrag til utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse». Selvforståelsen i sosionom- og vernepleierutdanningene, med hensyn til hva som er betydningsfullt å lære studentene, er nært knyttet til selvforståelsen i profesjonene som helhet. Vi forstår en profesjon som en sammenslutning bestående av de profesjonelle utøverne, utdanningen og forskningen, en alminnelig inndeling når profesjoner beskrives. Nedenfor redegjør vi først kort for hvordan vi forstår begrepet profesjonell selvforståelse, deretter ser vi på hvordan de to utdanninger bidrar «profesjonsspesifikt» til utvikling av studentenes sosialfaglig kompetanse (for begrepet sosialfaglig kompetanse, se hovedtema 2). Det finnes flere identiteter eller selvforståelser innenfor både vernepleie og sosialt arbeid, men det er allikevel mulig å peke både på fellestrekk og særtrekk i de to fagenes selvforståelse. Vernepleie og sosialt arbeid er historisk knyttet til ulike praksisfelter. Man kan imidlertid som et fellestrekk si at deler av kunnskapsgrunnlaget i de praktiske profesjonene er kontekstuelt betinget, kunnskapen ligger så å si i praksisfeltene. Selvforståelsen i profesjonene springer til en viss grad ut av den kunnskap og kompetanse som har sin base nettopp i disse ulike praksisfelter/kontekster, og av teori som har relevans nettopp for disse felter. Det ulike kunnskapstilfanget er én grunn til at fagene atskiller seg fra hverandre med hensyn til selvforståelse. En profesjonell selvforståelse er knyttet til den faglige forståelse og dannelse som den enkelte profesjon er bærer av over tid, som tradisjon. De kollektive innsikter som er utviklet i profesjonene virker inn på hvordan konkrete arbeidsoppgaver løses i praksis. Det handler både om teoretisk ervervet kunnskap, tradisjoner og erfaringer som ikke er nedtegnet og om kunnskap som utvikles i møtene mellom helse/sosialarbeider og bruker. Profesjonenes og utdanningenes felles utfordring er derfor både å ivareta den kollektive kompetansen som er tilknyttet visse praksisfelt, og å bidra til at kompetansen utvikles og fornyes og kan komme til anvendelse i nye praksisfelter. For selv om deler av kunnskapen har kontekstuell karakter, så forandrer praksisfeltene seg. Det har skjedd mange forandringer de senere årene i så måte. Sist, men ikke minst, handler kunnskapsarbeidet i profesjonene om å utvikle kompetanse og kunnskap gjennom forskning. Profesjonsdannelse i våre utdanninger omfatter altså et bredt kunnskapsgrunnlag, evne til kritisk refleksjon og etikk. Å bli dugande dannet som vernepleier eller sosionom har som overordnet perspektiv 3

4 å utdanne yrkesutøvere med god dømmekraft. Vi vil nedenfor kort beskrive sosialt arbeid og vernepleie ut fra noen hovedtrekk: Sosialt arbeid: Beskrivelsen av sosialt arbeid nedenfor, knytter seg opp til det som historisk sett har vært kjernen i sosialt arbeid og det som vanligvis defineres som sosialt arbeid: Profesjonelt sosialt arbeid har til hensikt å begrense, overvinne og forebygge sosiale problemer og å bedre brukernes livskvalitet og levekår. Fagutøvelsen vektlegger relasjonskompetanse og bygger på systematiske metoder. Fagutøvelsen er fundert på verdiene i menneskerettighetene (brukermedvirkning og empowerment), og retter seg mot individer, grupper, organisasjon- og samfunnsnivå (Slettebø 2008). Profesjonelt sosialt arbeid kjennetegnes av at det er relasjonelt, kontekstuelt, helhetlig, målrettet og systematisk på alle de ulike nivåer yrkesutøvelsen er rettet mot; individ, gruppe, organisasjons- og samfunnsnivå. Den sosialfaglige kompetansen er praktisk og det handler om å samhandle og skape en arbeidsallianse med brukere om felles mål for endring. Vernepleiefaglig arbeid: Den profesjonelle vernepleier befinner seg i et spenningsfelt mellom en orientering mot helse på den ene siden og mot sosial/samfunnsmessig problematikk på den andre siden. Vernepleie handler om hvordan den sosialfaglige kompetansen inngår i det vernepleiefaglige analytiske blikk for hva som er handlingen man bør foreta. Vernepleieren tar med seg helsefagforståelser inn i sosialfaglige problemstillinger og sosialfaglige forståelser inn i helsefaglig relaterte problemstillinger. Vernepleiens kjerneoppgaver er ofte knyttet til arbeid med mennesker som har nedsatte funksjonsvansker, medfødte eller ervervede. Vernepleierens forståelse og fortolkning av menneskets kroppslige kommunikasjon, ut over talen, er av avgjørende betydning. Profesjonelt vernepleierfaglig arbeid er kjennetegnet av kritisk tenkning om det å leve med - bli tilskrevet en identitet som annerledes. Kunnskaper, ferdigheter og kompetanse vil på den ene siden handle om rehabiliterings- /habiliteringsarbeid og grunnleggende omsorg og pleie. På den andre siden handler det om et sosialfaglig blikk for menneskets mulighet til endring og vekst og bedring av brukernes livskvalitet og levekår. Sosionomer og vernepleiere er profesjonelle som ikke har høg sosial status. Brukergruppene man er opptatt av i de to profesjoner får i utgangspunktet ikke mye oppmerksomhet, verken fra media eller fra forskningsmiljøer. Et fellestrekk er altså at det faglige arbeidet forutsetter en villighet hos yrkesutøveren til en form for solidaritet eller andreorientering med 4

5 brukerne. Betydningen av helse- og sosialarbeideres engasjement, deres villighet til å gå inn i arbeidet og den moralske motivasjon som arbeidet krever, tematiseres i liten grad i det offentlige rom. Imidlertid er denne tatt-for-gitt-holdningen betenkelig. Det er ikke hvem som helst som har engasjement og villighet til å arbeide med mennesker som på ulike måter kan være ekskluderte, utstøtte etc.. Som utdanninger anser vi at vi har et ansvar for å ivareta, vektlegge og bidra til utvikling av dette engasjementet. En form for tilhørighet til det fellesskap eller den form for kollektiv som en profesjon utgjør, vil i beste fall kunne bidra til bevissthet om eget faglig/etisk ansvar. Profesjonsetikken kan rettferdiggjøre etiske handlinger til brukernes beste, handlinger som dreier seg om det som strekker seg ut over organisasjonsmessig lojalitet, ansettelsesinstrukser, organisasjonsmessige rutiner, prosedyrer etc.. Det er av stor betydning at yrkesutøverne utvikler en selvforståelse som er knyttet til betydningen av livskvalitet og verdighet for mennesker i marginaliserte posisjoner i samfunnet. Det handler om å oppøve en evne til faglig skjønn og dømmekraft i forhold til utsatte grupper. I dette ligger innbakt en moralsk/etisk komponent som man ikke kommer utenom. Nettopp av slike grunner er det å bidra til å bygge en sterk og trygg faglig selvforståelse/identitet hos yrkesutøverne en sentral utfordring i utdanningene. Denne er imidlertid knyttet til ulike kontekstuelle utfordringer, og dermed blir selvforståelsen forskjellig, tross grunnleggende felleselementer. I våre utdanninger er utviklingen av en trygg faglig identitet noe av det vi ønsker å stimulere til, og det kan godt beskrives som utdanningenes bidrag til en profesjonsfaglig essens eller kjerne. Et fellestrekk for BSV-utdanningene er at de alle er opptatt av betydningen av yrkesutøverens egen bevissthet om at den faglige innsikt bør bygge på et etisk fundament. Kjernebegreper i sosialt arbeid er for eksempel knyttet til brukerens rettigheter og til en «andreorientering», det handler om helhetsforståelse, å være der klienten er, møte brukeren på brukerens premisser etc.. De konkrete etiske utfordringer vil imidlertid kunne være svært ulike i de tre fagfeltene. For vernepleiere som arbeider hjemme hos psykisk utviklingshemmede vil for eksempel de etiske utfordringer kunne handle om å forholde seg til beboere med manglende språk eller manglende innsikt i hverdagslivets utfordringer når det gjelder renslighet, seksualitet etc.. I velferdsorganisasjoner som Nav eller barneverntjenesten vil de etiske utfordringer kunne handle om å skulle møte mennesker som er krenket og har behov for hjelp, samtidig som hjelpen som gis er begrenset til helt bestemte, administrative og lovmessige rammebetingelser. Refleksjoner om makt og maktutøvelse vil ut fra dette kunne få svært forskjellig utforming. 5

6 Hovedtema 2: Etterspørselen etter «sosialfaglig kompetanse» og tverrfaglig samarbeid Hva mener arbeidsgruppen ligger i begrepet «sosialfaglig kompetanse»? Vi forstår det slik at det overordnede UHR-prosjektet har som utgangspunkt at en definisjon av sosialfaglig kompetanse bør være slik at den omfatter de sosialfaglige felleselementer i dagens tre hovedutdanninger. Arbeidsgruppen, i samråd med våre to utdanninger i sosialt arbeid og vernepleie, ser dette som et egnet utgangspunkt for en diskusjon om felleselementer i disse profesjonene. Nedenfor redegjør vi først for vår forståelse av begrepet sosialfaglig kompetanse, og i neste punkt drøftes dette begrepet opp mot sosialt arbeid og vernepleie. Det sentrale begrepet å gripe fatt i, er sosial. Formålet med profesjonelt sosialfaglig arbeid basert på sosialfaglig kompetanse, er å bidra til å fremme den enkeltes muligheter til utvikling og samhandling. Samtidig er profesjonene representanter for samfunnets maktutøvelse og behov for kontroll med uønsket aktivitet og handlinger, som for eksempel omsorgssvikt. Den sosialfaglige kompetansen utøves innenfor slike rammer, men en hovedutfordring er nettopp å vurdere om det er rammene som burde endres, og ikke individet. Sosialt arbeid er kanskje den profesjonen av de tre som sterkest har knyttet sin virksomhet til det sosiale, historisk sett. Faget vektlegger at det retter seg ikke bare mot individer, men også grupper og organisasjons- og samfunnsnivå. Et hovedtema er knyttet til forholdet mellom de strukturelle, samfunnsmessige betingelser, individet/gruppa og yrkesutøvernes utfordringer ut fra dette. Med bevisstheten om betydningen av det sosiale som ramme, vil vi nedenfor beskrive utøvelsen av den sosialfaglige kompetansen noe mer i detalj. Man kan si at sosialfaglig kompetanse handler om å ha oppøvd en evne til faglig skjønn og dømmekraft i konkrete situasjoner i arbeid med mennesker. Yrkesutøverne skal gjøre noe, de handler, noen ganger befinner de seg i en handlingstvang. Det vil si at de må foreta seg noe raskt, gitt situasjonen de er i og brukernes behov. Dømmekraften er «et meget sammensatt og komplisert, for ikke å si avansert fenomen», skriver Svein-Aage Christoffersen i boka Profesjonsetikk (2005, s. 82). Den som skal utøve dømmekraft trenger kunnskap, og kunnskapskildene er mange. Det handler om teoretisk kunnskap, om menneskesyn, forbilder, erfaringer, yrkespraksis, lovverk, rutiner m.fl. (Christoffersen 2005, s. 74). Disse former for kunnskap er alle kilder til dømmekraft og yrkesutøveren må i sitt arbeid avveie og overveie de ulike faktorer i forhold til hverandre. I tillegg er skjønnsutøvelsen i BSV-profesjonene ofte knyttet til komplekse etiske avveininger i de ulike praksiser. Den etiske problematikken er da gjerne innbakt eller innvevd i uoversiktlige situasjoner, i rammeverk, i praktiske handlinger og i relasjoner knyttet til 6

7 konkrete brukere. Maktdimensjonen er så godt som alltid til stede i møtet med brukerne. Dette krever selvinnsikt hos sosialarbeiderne, altså også kunnskap om hvem jeg er, og hvorfor jeg mener noe er faglig rett og riktig. Sarah Banks peker på betydningen av at sosialarbeidere gis rom og tid til praktisk resonnering, ethics work, hvis de skal kunne finne balansen mellom det personlige engasjement og ivaretakelse av institusjonens krav til etterrettelighet (new accountability) (Banks, 2012, s. 1). Det vil si at sosialfaglig kompetanse krever tid, ettertanke og refleksjon hvis den skal kunne vokse. Ut fra ovennevnte beskrivelse inngår sosialfaglig kompetanse både i sosialt arbeid, barnevernfaglig arbeid og vernepleiefaglig arbeid som et fellestrekk. For våre utdanninger er det av essensiell betydning at studentene utvikler en selvforståelse og etisk innsikt som er knyttet til betydningen av livskvalitet og verdighet for brukere som til dels befinner seg i vanskelige posisjoner i samfunnet. Hvordan mener gruppen begrepet «sosialfaglig kompetanse» står i forhold til andre begreper som er i bruk, som sosialt arbeid, barnevernfaglig arbeid og vernepleiefaglig arbeid? De tidligere ulike beskrivelsene av sosialt arbeid og vernepleie illustrerer kompleksiteten i profesjonsfeltene. Et fellestrekk for BSV-profesjonene er imidlertid at anvendelsen av sosialfaglig kompetanse er av praktisk og handlingsmessig art. Dette gjelder enten det handler om sosialt arbeid, barnevernfaglig arbeid og vernepleiefaglig arbeid. Dette kan i blant føre til at forholdet mellom teori og praksis byr på utfordringer. Samtidig er det en grunn til at nettopp disse profesjoner i årtier har kjempet for bedret tilgang til og muligheter til forskning og teoretisk aktivitet. Fagene har vendt seg mot den vitenskapelige virksomhet nettopp fordi de har behov for og trenger systematisk og teoretisk gjennomarbeidet kunnskap for å kunne løse de faglige oppgaver. Vitenskapsfilosofi har de siste år tematisert forholdet mellom teori og praksis på nye måter (Bernstein 1987). Dette har åpnet for at tidligere ikke-akademiske disipliner forholder seg til allmennvitenskapelige normer og problemstillinger, selv om fagenes utvikling bygger på samfunnsmessige utfordringer og ikke har utviklet seg alene gjennom vitenskapelig/teoretiske diskusjoner. I helse- og sosialfagsprofesjonene har dette medført større bevissthet om kompleksiteten også ved anvendelsen av vitenskapelig, teoretisk kunnskap. Når sentrale, men mer abstrakte teoretiske kompetanser skal utfoldes i praksis, må disse kompetanser så å si filtreres gjennom etiske avveininger og beslutninger som yrkesutøveren selv må foreta og er forpliktet til å foreta, som oftest der og da i den konkrete situasjonen. 7

8 Med dette utgangspunktet er det mulig å beskrive forholdet mellom begrepet sosialfaglig kompetanse og de mer tradisjonstunge begrepene sosialt arbeid og vernepleiefaglig arbeid på følgende måte: Den sosialfaglige kompetansen inngår i det situative og analytiske blikk for hva som er handlingen man bør foreta og faktisk foretar. Dette gjelder enten man er sosionom eller vernepleier. Ut fra forskjelligheten i fagene vil imidlertid den sosialfaglige kompetansen utfolde seg på forskjellig måte i sosialt arbeid og i vernepleien. Kildene til kunnskap vil være forskjellige, det gjelder både de teoretiske/ forskningsmessige innfallsvinkler, den erfaringskunnskap som ligger i de ulike kontekster og i den profesjonstradisjon man tilhører. Oppmerksomheten vil rettes mot ulike sider til saken, ikke minst gjelder det nettopp blikket for «det sosiale». Hva er felles og hva skiller mellom disse begrepene, med hensyn til å bidra til å svare på etterspørselen etter mer sosialfaglig kompetanse? Det foreligger en etterspørsel etter mer sosialfaglig kompetanse. Vår beskrivelse av den sosialfaglige kompetansen innebærer at denne kommer til uttrykk så vel i praktisk sosialt arbeid som i praktisk vernepleie, altså i den konkrete faglige yrkesutøvelsen i svært forskjellige praksiser og kontekster. Vår utforming av begrepet peker på noen grunnleggende likhetstrekk mellom BSV-utdanningene, mellom fagene og deres (iblant felles) oppgaver. Likhetstrekkene vil kunne bidra til å styrke fagenes fellesskap og samarbeid, og dette vil også kunne være en fordel i forhold til å imøtekomme etterspørselen etter mer sosialfaglig kompetanse. Men også forskjellen mellom fagene kan være av verdi når det gjelder å svare på etterspørselen. Møtet mellom yrkesutøvere med ulik utdanning og erfaring i samme praksis, kan utvide forståelsen, tilnærmingsmåtene og tilbudet i praksisen. Varierte kompetanser utfyller hverandre. De nevnte begrepenes forskjellighet eller likhet er med andre ord ikke av avgjørende betydning hva angår etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse, slik vi ser det. Mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid etterspørres i alle deler av helse- og velferdstjenestene, også fra profesjonsorganisasjonene. Hvilke muligheter ser utdanningene til å svare bedre på dette gjennom samarbeid om innhold og organisering av de tre utdanningene? Vi vil nedenfor redegjøre nærmere for det samarbeid om innhold og organisering som allerede foreligger på Diakonhjemmet, og redegjøre for de planer vi har for framtiden. Først ønsker vi imidlertid å peke på betydningen av fellesskap mellom yrkesutøvere, mer generelt. Fellesskapet mellom yrkesutøvere som skal løse vanskelige oppgaver kan neppe overvurderes. Selv om sosialfaglig kompetanse og utøvelse av dømmekraft er knyttet til den 8

9 den enkelte yrkesutøver, så utvikles dette i et fellesskap. Denne kompetansen av faglig/etisk karakter må faktisk utvikles i brytning med andre. Det er viktig å få kritiske innspill. Hvordan forstår andre situasjonen, problemet? Hvis ikke slike refleksjoner forekommer i fellesskapet, kan både refleksjoner og handlinger bli private, og det er betenkelig. Refleksjoner i det faglige fellesskap er avgjørende for selvforståelse og identitet. Kunsten er å finne nyansene. Tørre å stå for en forskjell. I arbeid med mennesker vil det alltid måtte være et element av usikkerhet, og denne kan være smertefull. Refleksjon i fellesskap er også en måte å holde ut på, takle kompleksiteten som de sosialfaglige feltene representerer. En åpenhet mellom yrkesutøvere bygger imidlertid på en trygg fagidentitet. Derfor er det å bidra til å bygge en sterk og trygg faglig selvforståelse/identitet hos yrkesutøverne en helt sentral utfordring i BSV-utdanningene. Helt konkret har vi de senere år på Diakonhjemmet arbeidet med å utvikle et gjennomgående stolpeemne for alle studenter på våre ulike utdanninger i helse- og sosialfagene. Det heter Verdier og relasjoner i profesjonell praksis og er et gjennomgående emne fra bachelornivå til PhD-grad. Det vil på bachelornivå, si: Vernepleie, sosialt arbeid og sykepleie. På masternivå: Sosialt arbeid i partnerskap (for de tre BSV-utdanningene), verdibasert ledelse, helsetjenester for eldre, familieterapi og diakoni. På PhD-nivå: Diakoni og verdier i profesjonell praksis. Fra og med våren 2014 vil det bli undervist i stolpeemnet i fellesskap, på alle nivåer. Emneplanene er vedtatt, og for øyeblikket forberedes klasseromundervisning, e- læringssekvenser og andre pedagogiske opplegg i fellesskap mellom de ulike instituttene. Et annet felles opplegg som har fungert godt med hensyn til tverrprofesjonelt samkvem har vært felles praksisoppsummering etter endt praksis andre studieår for vernepleiere- og ergoterapistudenter. Gjennom digitale praksisfortellinger har studentene reflektert over sine erfaringer fra tverrprofesjonelt samarbeid i praksis. Dette har bidratt til at ulike fag deler erfaringer etter praksis. Her ser vi flere muligheter til videreutvikling. Diakonhjemmet har også gode erfaringer fra samarbeid mellom ulike fag i tilknytning til internasjonalt arbeid, blant annet utvekslingsprogrammer med universitetet i Betlehem, utenlandspraksiser for studenter, osv.. Slike praksisperioder i utlandet bidrar til fellesskap. Dette arbeidet vil vi videreutvikle på ulike måter, men det krever evaluering og gjennomgang av dette omfattende prosjektet, før vi går videre i ytterligere prosjekter. 9

10 Hovedtema 3: Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Hvilke av læringsutbyttebeskrivelsene som nå er i bruk ved hver av utdanningene, mener arbeidsgruppen er særlig relevant for utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse ved hver av utdanningene? Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de generelle læringsutbytteformuleringene som beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal ha utviklet gjennom hele utdanningsforløpet. Det er utarbeidet flere konkrete læringsutbytteformuleringer under de enkelte emnebeskrivelsene i fagplanene. Analyse av formulerte læringsutbytter på emnenivå har vi ikke gjort, da dette ville bli for omfattende. De generelle læringsutbyttebeskrivelsene et uttrykk for den sosialfaglige kompetanse i begge utdanningene. Samtidig har vernepleiere en samla helse- og sosialfaglig kompetanse, og vernepleiere analyserer hvilke handlinger man bør gjøre ut fra en slik samla helse- og sosialfaglig forståelse. Dette har vi gitt en nærmere forklaring på i drøfting av vernepleierens identitet/selvforståelse på s.4 i rapporten. Vi har opplevd det noe problematisk å se på læringsutbytteformuleringene løsrevet fra den teksten som gir referanser til kunnskapsområder som læringsutbytte må sees i forhold til. Læringsutbyttene må leses i sammenheng med beskrivelsen av studiet i fagplanen. Vi har derfor tatt med en kort tekst om studiet fra våre fagplaner i denne gjennomgangen nedenfor. Presentasjon av læringsutbyttebeskrivelser i fagplan for sosialt arbeid og vernepleie: Sosialt arbeid Bachelor i sosialt arbeid utdanner sosionomer som viser respekt for menneskeverdet og ydmykhet for menneskers livssituasjon. Sosialt arbeid er et selvstendig fag som fokuserer på praktisk handling. Sosionomene bistår og samarbeider med mennesker som er kommet i en vanskelig livssituasjon. Vi ønsker at våre studenter skal være opptatt av brukermedvirkning og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper og frivillige på tvers av kulturer, livssyn og fagtradisjoner. I sosionomutdanningen kombineres faget sosialt arbeid med en rekke andre fag. Slik må det være når faget skal være anvendelig i forhold til mennesker i ulike livssituasjoner og sosiale omgivelser. Samfunnsfag, psykologi, juridiske emner og etikk er spesielt vektlagt. Læringsutbytte Formålet med studiet er å utdanne personer som kan imøtekomme behovet for kunnskap innen sosialt arbeids fagområde og som viser evne til å integrere verdier og holdninger, 10

11 kunnskaper og ferdigheter, teori og praksis i utøvelsen av sosialt arbeid. Læringsutbytte defineres som de kunnskaper, ferdigheter og annen generell kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter fullført utdanning. Gjennom arbeidet med bachelorstudiet skal studenten etter endt utdanning: ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor sosialt arbeid i ulike organisasjoner kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sosialt arbeid og kunne oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ha kunnskap om sosialt arbeids og diakoniens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kunne reflektere over egen faglig yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at dette belyser en problemstilling ha utviklet informasjonskompetanse og beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre ulike arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske krav og etiske dokumenter og prinsipper kunne formidle fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser Det er utformet forventet læringsutbytte for hvert av emnene som inngår i studiet, og disse konkretiserer, utfyller og underbygger de som her er nevnt. Vernepleierutdanningen Vernepleierens hovedoppgave er å bidra til at mennesker med ulike utfordringer oppnår god livskvalitet. Vernepleieren sin helsefaglige- og sosialfaglige kompetanse gir muligheter for jobb innenfor flere tjenesteområder. Som vernepleierstudent lærer du å møte mennesker med respekt og empati. Du lærer hvordan du skal kommunisere og samhandle med brukere, pårørende, samarbeidspartnere og andre fagfolk. Vernepleierens særlige kompetanse er knyttet til profesjonelt miljøarbeid, der det legges til rette for endring og vekst. 11

12 Studiet bygger på fire overordnede fagområder som fører til en bred helse og sosialfaglig kompetanse. Vernepleierens særlige kompetanse er innenfor profesjonelt miljøarbeid. Denne kompetansen oppnås ved å lære om menneskelig endring og vekst, og betydningen av de ulike sidene ved menneskets omgivelser. Læringsutbytte I løpet av studiet skal en kandidat med fullført bachelor i vernepleie ved Diakonhjemmet Høgskole ha opparbeidet seg de kvalifikasjonene som sikrer yrkesutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for vernepleierfaglig kompetanse. Etter endt bachelorutdanning skal kandidaten ha tilegnet seg kjernekompetanse innen områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet nedenfor: Kunnskaper Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor vernepleierens fagområde. Har kunnskap om helse- og sosialfaglige grunnlagsproblemer og ivaretakelse av livsverdier for brukere. Har bred kunnskap om utvikling i menneskets livsløp, ulike funksjonshemminger, psykisk lidelse og somatiske sykdom og konsekvenser av dette i miljø- og velferdsarbeid. Har kunnskap om kultur, religion og livssyn og praktiske fremgangsmåter i et flerkulturelt, fler-religiøst og livssynsmessig mangfoldig samfunn. Ferdigheter Kan identifisere ressurser og begrensninger i kommunikasjon med brukere/pårørende og kan planlegge, gjennomføre, dokumentere, og kvalitetssikre metodisk miljøarbeid med fokus på egenmestring, livskvalitet og selvbestemmelse. Kan gi grunnleggende pleie og omsorg og utføre forsvarlig medikamenthåndtering. Kan kartlegge livssituasjonen til brukere i en individuell og samfunnsmessig kontekst, og fungere som aktør i samarbeid med hjelpeapparat og sivilsamfunn. Kan utføre saksbehandling ut fra forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk. Kan forebygge og håndtere konflikter av ulik art Kan vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og se sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og livs-situasjonen til den enkelte bruker. Generell kompetanse Kan møte brukere med empati, respekt og ut fra prinsipper om likeverd og medvirkning. Har innsikt i helse- og sosialt arbeid, og velferdssamfunnets ideologi og politiske virkemidler. 12

13 Kan identifisere etiske dilemma og begrunne profesjonelle valg ut fra faglig og etisk innsikt. Kan utforske faglige problemstillinger på en kritisk reflekterende måte og samarbeide med ulike yrkesgrupper med utgangspunkt i den enkelte brukers interesser. Hvordan står disse utvalgte læringsutbyttebeskrivelsene per utdanningstype i forhold til hverandre i form og innhold? Innhold: Fagplanen for sosialt arbeid anvender ikke begrepet sosialfaglig i læringsutbyttebeskrivelsene, men bruker begrepet sosialt arbeid gjennomgående. Fagplan for vernepleie anvender begrepene helse- og sosialfaglig, og bruker begrepet miljøarbeid om vernepleiernes metodiske kompetanse. Form: Fagplanene beskriver områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Fagplan til vernepleierutdanningen har kategorisert læringsutbyttebeskrivelsene i disse tre områdene. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplan for sosialt arbeid omfatter alle områder, men er ikke inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Hva av disse læringsutbyttebeskrivelsene synes å være av felles / av tverrfaglig relevans, og hva er særegent profesjonsfaglig? Læringsutbyttebeskrivelser i våre fagplaner av felles/tverrfaglig relevans refererer til en etisk kompetanse/dømmekraft og etiske forventninger som knyttes til yrkesutøvelsen. Andre felles områder er: Kunnskap om grunnlagsproblemer, kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid på området, kunne anvende kunnskap på aktuelle problemstillinger /utfordringer i yrkesutøvelsen, formidling. Stikkord som kjennetegner profesjonsfaglige læringsutbyttebeskrivelser i fagplan for sosialt arbeid er: kunnskap om sosialt arbeid, kunne utveksle erfaring med andre og utvikle god praksis, nytenkning og innovasjon innen sosial arbeid. I fagplan for vernepleie er det formulert profesjonsfaglige læringsutbyttebeskrivelser som: ivaretakelse av livsverdier, menneskets utvikling, funksjonshemning, psykisk helse, somatisk helse, konflikthåndtering, samfunnskunnskap Har arbeidsgruppen forslag til nye eller omformulerte læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for de tre utdanningsprogrammene? Ved utgangen av 2012 sluttførte vi arbeidet med å formulere læringsutbytteformuleringer i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttebeskrivelsene i de to fagplanene er derfor nylig gjennomgått og bearbeidet. I disse dager er vi mest opptatt av å finne gode 13

14 sammenhenger mellom læringsutbytteformuleringer, innhold i undervisning, pensum og vurderingsordninger. Hovedtema 4: Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige området Hvordan forstår deltakerne «robust», og hva mener arbeidsgruppen er suksesskriteriene for mer robuste fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet? Robusthet i fag- og forskningsmiljø innen det sosialfaglige området må først og fremst knyttes til bredde, dybde og stabilitet i både utdanning og forskning innen høyskolens samlede utdanningsområder. Det at høyskolen har gjennomgående studieløp fra bachelor til PhD innen det sosialfaglige området er et viktig kriterium for robusthet i så vel fagmiljø som forskning. Utvikling av, og fokus på forskningsbasert undervisning knyttet til Diakonhjemmets diakonale profil er viktig. Samtidig som det er viktig å ha gode læringsmiljø for studentene og sikre et godt rekrutteringsgrunnlag for utdanningene. For Diakonhjemmet som en privat høyskole handler robusthet om tydelighet i formidlingen av hva som er høyskolens sin profil innen det sosialfaglige utdanningsområdet. Denne profilen retter seg særlig mot områdene livssyn og innovasjon- og fagutvikling sammen med brukere og profesjonsutøvere. Når det gjelder suksesskriterier anser Diakonhjemmet høgskole at robusthet i fag- og forskningsmiljø innen det sosialfaglige utdanningsområdet i stor grad handler om å være en kritisk røst i både utdanning og forskning. I dette arbeidet har høgskolen erfart at det å lytte til ikke-offentlige aktører har stor verdi. Disse aktørene har lettere for å forholde seg kritisk til både profesjonsutøvelse og forskning. Videre anser Diakonhjemmet høgskole at forskning hvor brukere og frivillige organisasjoner er representert, er viktig i utviklingen av det sosialfaglige området. Forskningssirkler kan være et eksempel på det. 14

15 Kan representantene for utdanningene og praksisfeltet i arbeidsgruppen enes om en prioritert liste over tiltak som vil ha avgjørende betydning for arbeidet med å styrke utdanningens sosialfaglige kvalitet og relevans? Vi vil foreslå følgende liste over tiltak: 1. Det er avgjørende å bidra til kunnskapsbasert praksis i samarbeid med praksisfeltet og brukere, ved å samarbeide om fagutvikling og evaluering av tjenestetilbud. 2. Departementet etablerer et finansieringssystem som dekker de faktiske kostnader når det gjelder praksisoppfølging og annen ferdighetstrening i begge studiene (vernepleiere er i dag i kategori E og sosialt arbeid i kategori F). Praksis og ferdighetstrening er en viktig dannelsesarena i profesjonsutdanningene. Det krever tett oppfølging av studenter for å utvikle nødvendig kritisk tenkning i møte med komplekse utfordringer i praktisk sosialfaglig arbeid. 3. Det etableres et utvida samarbeid med praksisfeltet om studentveiledning og utvikling av kriterier for vurdering av praktisk dyktighet. 4. Et gjennomgående studieforløp (bachelor, master phd.). 5. Utvikle forskningsmiljø som inviterer og motiverer til studentinvolvering. 6. Utvikle modeller og egnede metodiske tilnærminger i forskning, sammen med det sosialfaglige praksisfeltet og brukere av sosialfaglige tjenester. Hovedtema 5: Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå. 10 år fra nå: hva mener arbeidsgruppen bør kjennetegne en god sosionom, vernepleier en god sosialarbeider? En god sosionom kjennetegnes av bevissthet og kunnskap knyttet til å forstå mennesket i samspill med samfunnet. Profesjonelt sosialt arbeid handler om å bedre brukernes livskvalitet og levekår. Sosionomen arbeider lokalsamfunnsbyggende og anvender sin kompetanse på gruppe-, organisasjons- og samfunnsnivå, så vel som på individnivå. En god vernepleier bør kjennetegnes av å ha et helsefremmende 1 perspektiv på yrkesutøvelsen og være deltakende i folks hverdagsliv 2. Det gjelder både i forhold til enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn, unge som eldre. Med bakgrunn i politiske signal om mer samarbeid i praksis bør en god sosialarbeider kjennetegnes ved at det sosialfaglige har fått større plass i folkehelsearbeidet. 1 Begrepet helsefremmende tar opp i seg perspektiver på sosialfaglig arbeid som: salutogense, empowerment, brukermedvirkning, likeverd og rettferdighet, deltakelse og inkludering (Polen m.fl 2000) 2 I følge WHO (1986) skapes helse der folk «learn, work, play and love». 15

16 Folkehelsearbeidet, slik vi ser det, skjer der folk lever og oppholder seg. For eksempel vet vi i at den eldre delen av befolkningen øker. Det fordrer større innsats i folkehelsearbeidet rettet mot eldre. Sosialarbeidere er, i et slikt fremtidsbilde, også viktige bidragsytere for en verdig alderdom. Referanser: Banks, S. (2012). Negotiating personal engagement and professional accountability: professional wisdom and ethics work. European Journal of Social Work, doi: / Bernstein, R. (1987). Bortom objektivism och relativism. Vetenskap, hermeneutik och praxis. Göteborg: Röda Bokförlaget. Christoffersen, S. A. (2005). Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. Poland, B.D., Green, L.W. & Rootman, I. (2000).: Setting for health promotion: linking theory and practice. Thousand Oaks California: Sage Publications. Slettebø, T. (2008). Foreldres medbestemmelse i barnevernet: en studie av foreldres erfaringer med individuell og kollektiv medvirkning. (Doktoravhandling). Trondheim: Norges naturvitenskapelige universitet. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, arbeid og helsevitenskap. World Health Organization. Ottawa Charter for Health Promotion. An Internal Conference on Health Promotion, November WHO Regional Office for Europe. Copenhagen: WHO,

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17 550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet)

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) UHR-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) Rapport til Universitets- og høgskolerådet fra regional arbeidsgruppe ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Regodkjenning Ergoterapispesialist

Regodkjenning Ergoterapispesialist Regodkjenning Ergoterapispesialist 2014 Innhold Innledning... 3 Oversikt over Ergoterapeutene syv spesialistområder:... 3 Faglig forsvarlighet... 4 2. Kriterier for regodkjenning av ergoterapispesialist...

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus 3 JULY, 2015 2nd joint Nordic Conference in Helsinki, Finland, Courage in Social work Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus Åse Broman Førstelektor/Associate

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse

Sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse En analyse av arbeidsrapporter fra BSVutdanningene Erik Christopher Gundersen Høgskolen i Oslo og Akershus Småskrift 2014 nr 2 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer