01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, januar :2005 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Rogaland - åpen, energisk, nyskapende side 3 Samlet vurdering Side 4 Foreløpig høy vekst i norsk og internasjonal økonomi side 6 Offentlig virksomhet venter økte investeringer side 8 Flere ledige stillinger og færre arbeidsledige side 10 Ung på arbeidsmarkedet side 12 Energi side 14 Mekanisk- og metallindustri side 16 Øvrig industri side 18 Bygg og anlegg side 20 Primærnæringene side 22 Transport og kommunikasjon side 24 Privat personlig tjenesteyting side 26 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting side 28 Varehandel side 30 Hotell- og restaurantvirksomhet side 32 Kildehenvisninger side 34 Rogaland - åpen, energisk, nyskapende Et samarbeidsprosjekt Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er første rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil Terje Vareberg Administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Rogaland bidra til økt innsikt og forståelse av utviklingen i næringsliv og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland Det er også en målsetting at rapporten skal kunne benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Forskjellen på en krise og en mulighet kan være hvor hurtig du ser den. Det gjelder for alle nivå; myndigheter, politikere og bedriftsledere. I Konjunkturbarometeret er vi derfor mest opptatt av framtiden. I likhet med 2004 ser også 2005 ut til å bli et tilfredsstillende år for næringslivet i Rogaland. I statsbudsjettet for 2005 viser regjeringen vilje til å stimulere noen av våre sterkeste næringsklynger, bl.a. petroleumssektoren og maritim industri. Viljen til å satse på innovasjon og nyskaping er også blitt tydeligere. Det er lagt til rette for å få etablert et såkornfond. Og fra årsskiftet er Universitetet i Stavanger en realitet. Alt dette og mer til - sammen med generelt tilfredsstillende konjunkturutsikter - er med og underbygger optimismen som også er reflektert i bedriftsledernes trendbeskrivelser av Det er når det går som best at det er på det farligste, og i et lengre perspektiv er det ingen tvil om at vi i Rogaland står overfor store nærings- og sysselsettingsmessige utfordringer. Flere av våre tradisjonelt sterke næringsklynger er under stadig større press. Derfor er det gledelig å registrere det sterke engasjementet vi finner hos fylkets politikere, offentlig forvaltning og næringslivet for å etablere en omforenet regionalt forankret næringspolitisk plattform. Samarbeid, dugnadsog entreprenørskapsånd er sentrale stikkord når en skal forklare hvorfor Telemarkforskning i en næringsanalyse kåret Stavanger-regionen (Hå, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Time) til norgesmester i næringsutvikling for Næringspolitikken skal sikre at vi og våre barn har inntekter å leve av i årene som kommer. Den handler om mennesker - mennesker med idéer og gjennomføringsevne som preger sine lokalsamfunn, skaper arbeidsplasser - og sprer framtidstro. Vekst genereres ikke ovenfra. Den mobiliseres nedenfra. Næringspolitisk utvikling foregår ute på hver enkelt bedrift og andre steder der kloke hoder møtes og gjør seg tanker om hvordan kan vi gjøre ting bedre. Det er god næringspolitikk å ta utgangspunkt i naturgitte, kompetansemessige og andre fortrinn en region måtte ha, og utvikle disse til verdiskaping og velfungerende lokalsamfunn. Dette gjelder byen like mye som utkantområder. I hele Europa er det en tydelig trend at regioner utgjør baser for økonomisk utvikling. Gjennom nye partnerskap mellom myndigheter, bedrifter, høyskoler, universitet og forskning brukes regionale fortrinn for å oppnå økt vekst. Dette må vi få til også i Norge. Vi må bort fra dagens sentralstyrte sektororienterte politikk. Vi trenger regionale nivå med større politisk makt og legitimitet enn fylkeskommunen som bør avvikles i sin nåværende form. Fylkesmannens rolle må også reduseres. Mange forhold gjør det naturlig å se på Vest-Norge som en egen regional enhet med ansvar for næringspolitikk, infrastrukturutvikling, kultur, utdanning og miljø. De fire Vestfylkene har mange likhetstrekk. Det gjelder næringsstruktur og den historiske og kulturelle tilknytning hvor språk, dialekt og holdninger knytter sterkere bånd langs en nord-sør akse enn en vest-øst akse. Infrastrukturbeslutninger som gjøres i dag og i tiden framover, bør uansett politisk ordning legge til grunn et utviklingsperspektiv knyttet til region Vest-Norge, heller enn et perspektiv knyttet isolert til det enkelte fylke, eller den enkelte kommune. En videreutvikling av næringsstrukturen i region Vest-Norge og dermed i Rogaland, skjer best hånd i hånd med en målrettet og koordinert utbygging av infrastrukturen. Vi har mye å vinne på å være bedre politisk koordinert i de fire fylkene. Distriktskommisjonen foreslår en sterk regional næringspolitikk gjennom desentralisering av makt til et nytt regionalt nivå. Det er et forslag som synes både riktig og framtidsrettet. Stavanger, Bjørn M. Stangeland Regiondirektør NHO Rogaland 2 3

3 Samlet vurdering Store deler av næringslivet i Rogaland venter økt lønnsomhet og flere ansatte i Resultatene fra bedriftsundersøkelsen tyder imidlertid på at det kan bli reduserte investeringer i næringslivet i Unntatt er oljeinvesteringene som vil øke betydelig i året som kommer. Det ventes også økte investeringer innen offentlig virksomhet, hvorav en vesentlig del er bompengefinansierte samferdselsprosjekter. Arbeidsmarkedet er inne i en positiv utvikling med synkende ledighet. Det ventes at sysselsettingen vil øke også i Stigende ledighet blant unge med høyere utdanning er imidlertid en utfordring. Veksten i norsk økonomi kraftig opp Veksten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg kraftig opp i løpet av det siste året. USA, Kina og Japan leder an i den positive utviklingen. Det er likevel knyttet en viss usikkerhet til effekten av høy oljepris og svakere dollar på verdenshandelen. De fleste norske eksportnæringer har hatt vekst i Årsakene er høye råvarepriser, svakere krone og bedring for internasjonal økonomi. Sysselsettingen har imidlertid ikke økt i samme takt som økonomien. Bedre arbeidsmarked I konjunkturbarometeret sommeren 2004 ble det vist klare tegn til at bedriftene ventet bemanningsøkninger innen flere næringer. Disse signalene ble ytterligere forsterket i barometeret som ble gitt ut høsten Nå viser tall fra Aetat at arbeidsmarkedet er inne i en positiv utvikling. Det er økende etterspørsel etter arbeidskraft. I perioden januar - november 2004 gikk tilgangen på ledige stillinger opp med 13 prosent sammenlignet med samme periode i Størst var økningen innen industriarbeid, bygge- og anleggsarbeid, ingeniørfag og merkantile yrker. Ved utgangen av november 2004 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er færre enn på samme tid i fjor og utgjør 4,1 prosent av arbeidsstyrken. Korrigert for normal sesongvariasjon er arbeidsledigheten, inkludert deltakere på arbeidsmarkedstiltak, redusert med to prosent de siste tre månedene. Økende ledighet blant unge med høyere utdannelse Det har vært en økning i ledigheten på over 30 prosent fra november 2003 til november 2004 blant personer med over fire år på høyskole/universitet. Dette er en oppsiktsvekkende og bekymringsfull utvikling som har forsterket seg de seneste månedene. Mange av de arbeidsledige med høyere utdanning er yngre nyutdannede personer som mangler relevant erfaring. Ledigheten er imidlertid fortsatt høyest blant personer med lavere utdanning. Fortsatt økt etterspørsel etter arbeidskraft Det ventes en positiv utvikling i sysselsettingen innenfor store deler av næringslivet. Det er ingen næringer hvor det ventes reduksjoner av betydning. Situasjonen er dermed markert forskjellig fra forrige årsskifte da det kun var tjenesteytende næringer som ventet flere ansatte. På samme måte som i tidligere konjunkturbarometre ventes fortsatt stor vekst i sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting. Dette er bedrifter som leverer tjenester til næringslivet og offentlig sektor, og som dermed nyter godt av den generelt positive utviklingen. Mange bedrifter i næringen er dessuten oljerelaterte og får positiv effekt av de høye oljeinvesteringene. I tidligere barometre har det kommet stadig sterkere signaler om positive framtidsutsikter fra hotell- og restaurantbransjen, uten at dette har gitt seg utslag i forventninger om flere ansatte. Nå kommer det relativt tydelige signaler om at det også forventes bemanningsøkninger innen denne bransjen. Bedre markedsutsikter Store deler av næringslivet i Rogaland venter positiv markedsutvikling i Størst er optimismen innen oljebransjen og bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting hvor over 60 prosent av bedriftene venter at markedet vil utvikle seg positivt i Innen alle næringene er det et kun et lite mindretall som venter at markedet vil utvikle seg negativt. Økt lønnsomhet I de fleste næringene rapporterer over halvparten av bedriftene om en positiv lønnsomhetsutvikling fra 2003 til Det er særlig innenfor hotell- og restaurantbransjen, energi og mekanisk industri og prosessindustrien at lønnsomheten har økt. Rundt halvparten av bedriftene i de fleste bransjene venter også bedret lønnsomhet fra 2004 til Flest bedrifter som venter positiv utvikling i lønnsomheten finner man innen hotellog restaurantbransjen og innenfor mekanisk industri og prosessindustrien, hvor om lag 60 prosent venter en positiv utvikling i lønnsomheten. Dette har nok sammenheng med at disse næringene har hatt forholdsvis lav lønnsomhet over flere år. Potensialet for forbedring er dermed stort. Størst nøkternhet i forventningene om lønnsomhetsutviklingen fra 2004 til Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning Mekanisk og prosessindustri Øvrig industri Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Offentlig forvaltning Privat personlig tjenesteyting Offentlig personlig tjenesteyting Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Varehandel Bedriftenes forventninger med hensyn til utviklingen i antall ansatte ett år fram i tid i de tre siste bedriftsundersøkelsene Hotell- og restaurantvirksomhet * * Catering- og kantinevirksomhet holdes utenfor Nedgang Uendret Økning 2005 finner man innen energi og innenfor bygg og anlegg. Oljeselskapene har nytt godt av rekordhøy oljepris i 2004, mens oljeserviceselskapene har nytt godt av høy aktivitet hos oljeselskapene i flere år. Også bygg- og Konjunkturbarometer Juni 2004 Konjunkturbarometer Oktober 2004 Konjunkturbarometer Årskiftet 2004/ 2005 anleggsbransjen har hatt gode tider gjennom flere år som følge av høy byggeaktivitet. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at potensialet for bedring av lønnsomheten vurderes som begrenset i disse bransjene. Reduserte investeringer utenom olje Næringslivet i Rogaland vil nyte godt av rekordhøye investeringer innen oljevirksomheten i Det har vært ventet økte investeringer i næringslivet. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen tyder imidlertid på at det innenfor flere næringer kan bli reduserte investeringene i 2005 snarere enn økning. For flere bransjer er bedriftenes samlede planlagte investeringer i 2005 lavere enn bedriftenes investerte beløp i Det er normalt at bedriftenes investeringer varierer en del fra år til år. Store investeringer ett år medfører som regel at investeringsbehovet reduseres de påfølgende årene. Innenfor flere næringer er det imidlertid forholdsvis store andeler som venter nedgang. Både innen transport og kommunikasjon og bygg og anlegg er det flere bedrifter som venter reduserte investeringer enn som venter økning. Innen mekanisk industri og metallvare og energi har mellom 15 og 20 prosent av bedriftene investert i utlandet. Innen bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, transport og kommunikasjon og øvrig industri er andelen mellom ti og 15 prosent. I de øvrige næringene har færre enn ti prosent av bedriftene investert i utlandet. Blant bedriftene som har investert i utlandet innen mekanisk industri og metallvare og energi oppgir om lag 40 prosent at investeringene øker sterkere i utlandet enn i Norge. Økte investeringer innenfor offentlig virksomhet Offentlige virksomheter i Rogaland planlegger å investere for i størrelsesorden 15 milliarder kroner de neste fire årene. Statens investeringer i Rogaland forventes å øke noe i de nærmeste årene, mens kommunale investeringer vil avta. Statens investeringer er knyttet til større veiprosjekter der ikke alle prosjekter er endelig vedtatt. Utfordring til næringslivet Som nevnt innledningsvis er det en økende ledighet blant unge med høyere utdanning, selv om arbeidsmarkedet som sådan er inne i en positiv utvikling. Unge mennesker får dermed ikke ta i bruk utdanningen som de har investert betydelige ressurser i. Samtidig får samfunnet ikke ta del i den ungdommelige entusiasmen, nytenkningen og faglige oppdateringen som disse menneskene representerer. Vår region trenger nytenkning og nyskapning i årene framover. Rekruttering av nyutdannede bør vurderes som et viktig første skritt på veien. 4 5

4 Foreløpig høy vekst i norsk og internasjonal økonomi Veksten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg kraftig opp i løpet av det siste året. USA, Kina og Japan leder an i den positive utviklingen. Det blir likevel mer usikkerhet knyttet til effekten av høy oljepris og svakere dollar på verdenshandelen. De fleste norske eksportnæringer har opplevd etterlengtet vekst i Årsakene er høye råvarepriser, svakere krone og bedring for internasjonal økonomi. Sysselsettingen har hittil ikke økt i samme takt som økonomien. Flere melder seg på arbeidsmarkedet slik at ledigheten i prosent går sakte ned. Sysselsettingsveksten kommer som regel senere i konjunkturoppgangen. Derfor bør vi være meget forsiktig med å bruke finanspolitikken mer aktivt for å stimulere norsk økonomi i Vi er sakte, men sikkert på vei mot et strammere arbeidsmarked og lavere ledighet til tross for større usikkerhet internasjonalt. Usikkerhet om den internasjonale oppgangen fortsetter i 2005 Høy vekst i USA i 2004 følger av stimulanse fra lav rente og ekspansive offentlige budsjetter. Flere faktorer indikerer at de internasjonale konjunkturene snur i løpet av Store underskudd på offentlige budsjetter og høy gjeld i både husholdningssektoren og utenriksøkonomien tilsier en betydelig tilstramning i amerikansk økonomi etter et valgår. Vekstimpulsene fra de større asiatiske land vil også kunne bli markert svakere neste år. De største Euro-økonomiene vokser foreløpig moderat, men kan komme opp i to prosent årlig vekst. For norsk eksport har økningen i råvareprisene vært enda viktigere enn volumveksten. Norge ser ut til å bedre bytteforholdet kraftig i år. Prisene på olje, gass og aluminium samt fiskeprodukter har steget som følge av sterk etterspørsel fra USA og Kina. Dermed vil mange eksportbedrifter øke sin lønnsomhet gjennom året. Økt industriproduksjon internasjonalt også i 2005 Industriproduksjon Euroland -0,5 0,4 2,1 2,5 Tyskland -1,2 0,1 2,6 2,5 USA -0,6 0,3 4,8 4,8 Japan -1,3 3,3 6,5 2,7 Sverige 0,3 2,1 6,1-5,3 Årlig vekst i prosent. Kilde: Prognose Consensus Economics sept 2004 En vedvarende høy oljepris i det siste gir en ekstra usikkerhet til oppgangen i internasjonal økonomi. Selv om dette er positivt for oljefondet og deler av norsk industri, vil en klar negativ effekt på våre handelspartnere etter hvert gi lavere etterspørsel for våre eksportnæringer totalt. Fortsatt høy vekst i norsk økonomi Veksten i norsk økonomi er nå betydelig sterkere enn den var for et år siden. Den sterke veksten i husholdningenes kjøpekraft og meget lave lånekostnader har ført til betydelig vekst i privat forbruk og boligbygging. Mens veksten i bruttonasjonalproduktet for fastlands- Norge økte med en halv prosent i fjor anslår vi at veksten i år blir i overkant av tre og en halv prosent. Det er flere forhold som tyder på at vekstbanen for norsk økonomi fortsatt vil være tiltagende inn i Sterk vekst i vareimporten (for både konsum og innsatsvarer) og i boligbyggingen i tredje kvartal betyr at den innenlandske etterspørselen kan komme til å bli vesentlig sterkere i den kommende 12 måneders perioden. Også veksten i sysselsettingen og økt realverdi på boligformuen bidrar til forbedret kjøpekraft i husholdningssektoren samlet. Lave inflasjonstall gir rom for fortsatt lav rente enda noen tid. Den svært lave inflasjonen tilsier at renten ligger lavt i lang tid hvis ikke finanspolitikken blir for ekspensiv i Norges Bank har nå et klart fokus på at kronen ikke skal styrkes betydelig som følge av pengepolitikken. For september viser -tallene at inflasjonen gikk noe mer opp enn månedene før, men årsveksten er likevel fortsatt på lave 0,5 prosent (KPI JAE). Inflasjonsmålet er 2,5 prosent på 1-3 års sikt. Nedgangen stopper for industrien For konkurranseutsatt industri er en svakere krone (ca 8,20 mot euro) enn for et år siden en positiv konsekvens av rentenedgang til nivå med Euroland. Rentedifferansen har gått ned fra over 4 prosent til rundt null på halvannet år. Det er et problem at kronen har variert så mye de siste 3 årene, og bedriftene er usikre på hvilken kronekurs de skal planlegge ut ifra fremover. Eksporten fortsetter å vokse (i verdi) med ca 12 prosent for tradisjonelle varer i årets 8 første måneder. Dette er positive signaler for industrien, men er relatert til økt kapasitet for metall - og petrokjemisk industri. I år har også industriproduksjonen tatt seg noe opp igjen etter flere år med nedgang. Industrisysselsettingen ble redusert med personer fra 2. kvartal 2003 til samme kvartal i år. Nivået fra 1. til 2. kvartal økte svakt med 500 personer til drøyt sysselsatte (ifølge s nasjonalregnskap). Oljeinvesteringene øker, mens fastlandsinvesteringene er moderate Basert på den høye oljeprisen har oljeselskapene sett på sine tidligere prosjekter med nye øyne. Dermed øker leteaktivitet og investeringer knyttet til oljesektoren igjen. Både 2004 og 2005 vil vi oppleve relativt høye oljeinvesteringer, og for 2005 totalt kan vi nærme oss mrd kroner. anslår veksten i år til over 12 prosent i sine ferske prognoser. Dette kan dra med seg andre investeringer i tilknyttede tjenestebedrifter og underleverandører. For fastlandsøkonomien er investeringene begynt å stige etter fire år med nedgang. I 2. kvartal var veksten på nesten 4 prosent. Etter flere år med svak lønnsomhet i bedriftene vil det ta tid før realinvesteringene vil vokse tilnærmet som i forrige oppgangskonjunktur. Den markerte bedringen i lønnsomheten i 2004 kan gi økte investeringer i enkelte næringer allerede. Konkurranseutsatt sektor vil imidlertid fortsatt fokusere på økte investeringer i utlandet Sysselsettingen øker - ledigheten sakte ned På arbeidsmarkedet ser vi endelig en positiv utvikling. Samlet sysselsetting økte med over personer fra 1. til 2. kvartal i år. Nedgangen i industrisysselsettingen fortsetter, men stoppet opp i 2. kvartal på Det er 5300 færre ledige siden september i fjor. Av reduksjonen i ledige er ca 3600 knyttet til industrien samt bygg og anlegg. Tjenestesektoren opplever som ventet høyest sysselsettingsvekst. Den svake lønnsomheten i 2002 og i starten av 2003 har tvunget bedriftene til produktivitetstiltak som gir færre ansettelser. Det er mange unge som har forlenget utdannelsen. Ny optimisme øker dermed arbeidstilbudet samtidig med sysselsettingen, og det gir mindre reduksjon i ledigheten. 6 7

5 Offentlig virksomhet venter økte investeringer Offentlige virksomheter i Rogaland planlegger å investere for i størrelsesorden 15 milliarder kroner de neste fire årene. Statens investeringer i Rogaland kan forventes å øke noe i de nærmeste årene, mens kommunale investeringer vil avta. Statens investeringer er knyttet til større veiprosjekter der ikke alle prosjekter er endelig vedtatt. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av offentlige investeringsplaner i Rogaland i perioden Materialet omfatter kommuner, fylkeskommunen, kommunale foretak og fylkeskommunale foretak, statsforetak, interkommunale selskap samt statlig virksomhet. Kommuneundersøkelsen omfatter 15 kommuner som representerer vel 80 prosent av innbyggerne i fylket. Mange statlige virksomheter er forespurt. En del av disse har imidlertid ikke investeringer på eget budsjett. Viktigst er derfor at det foreligger data fra Statsbygg, Statens vegvesen og Forsvarsbygg. For å få en mest mulig komplett oversikt, har vi supplert med opplysninger fra 2003 for enkelte virksomheter som svarte i fjor. Samlet gir undersøkelsen en god oversikt over det offentliges investeringsplaner de kommende årene. Omfanget av offentlige investeringer bestemmes ved budsjettbehandlingen for de enkelte år, i dette tilfellet budsjettåret Undersøkelsen er i hovedsak gjennomført før den endelige politiske behandlingen var avklart og bygger på administrasjonens anslag. For kommunene er grunnlaget for de kommende årene økonomi- og handlingsplanene. For statlig virksomhet har de lokale enhetene mer usikre overslag. Økte investeringer de nærmeste årene I alt er det planer om investeringer på i størrelsesorden 15,5 mrd kroner i perioden 2005 til Det tas sikte på en økning i investeringsnivået fra 3,8 mrd kroner i 2005 til 4,3 mrd kroner i For 2008 ser det ut til at planene medfører redusert investeringsnivå. Det er særlig Statens andel av investeringene som øker, mens kommuners og fylkeskommunens investeringsplaner avtar både i størrelse og som andel av de totale investeringene. Investeringer til samferdselsformål utgjør en voksende andel I gjennomsnitt er det planer om årlige investeringer i størrelsesorden 1,1 mrd kroner til samferdsel. I beløpet inngår jernbaneverkets investeringsplaner til infrastruktur. Statens vegvesen opplyser at de i årene framover har planer om ordinære veginvesteringer i riks- og fylkesveger på ca 250 millioner kroner. I tillegg kommer betydelige veginvesteringer finansiert med bompenger bl. a. på Nord-Jæren, T-forbindelsen, Finnfast og Ryfast. I offentlig administrasjon og forvaltning inngår forsvarets investeringer i Rogaland. Forsvarets investeringsplaner er gradvis blitt redusert. I forhold til fjorårets planer utgjør reduksjonen nesten 100 millioner kroner per år. Flere av prosjektene er utsatt på ubestemt tid. Investeringer til helse- og sosialformål er ca 0,9 mrd kroner i kommune- sektoren. I tillegg er det forutsatt foreløpig nær 2,5 mrd til utbygging i sykehussektoren. Disse anslagene er høyst usikre og må betraktes som søknader fra helseforetakene mer enn som vedtatte planer. I 2005 forventes vel halvparten av investeringene brukt til bygninger. Deretter faller andelen til noe over 30 prosent i Samtidig stiger andelen som er planlagt brukt til gater, veier og parker. Inventar og utstyr utgjør om lag millioner kroner per år - om lag 10 prosent av totale investeringer. Investeringer i bygninger, veger og annen infrastruktur er den type investeringer som medfører størst lokale- og regionale ringvirkninger. Ved investeringer i inventar og utstyr blir de lokale ringvirkningene mindre. Kommunale investeringer avtar Det er mottatt data fra 15 kommuner som representerer 82 prosent av innbyggerne - i fjor var det tilsvarende tallet 95 prosent. For å få en best mulig oversikt, er manglende svar erstattet med data fra 2003 for noen kommuner. Figuren er representativ for utviklingen i det kommunale investeringsnivået. Fallende kommunale investeringer Fra et nivå (regnskap) på 2,6 mrd kroner i 2001 ser nivået ut til å avta til 1,5 mrd i Sammenholdt med 2003 undersøkelsen var det et tilsvarende fall i de mest langsiktige investeringsplanene. For det samme utvalget av kommuner faller nivået for investeringer. Jo lenger fram i tid en planlegger for, jo lavere ser budsjettet ut til å bli. Samtidig øker gjerne budsjettet for et bestemt år etter hvert som budsjettåret nærmer seg. Det er derfor grunn til å anta at budsjettnivået vil holde seg på et noe jevnere nivå enn hva som går fram av undersøkelsen. Undervisningssektoren utgjør en betydelig andel av de kommunale investeringer. Av dette er fylkeskommunens planer for nye videregående skoler viktig. Fortsatt vil antall ungdommer i alderen 16 til 19 år vokse i en slik takt at det vil bli behov for å øke antall elevplasser i videregående skole. I perioden har fylkeskommunen planer om investeringer på nær én mrd kroner. Full barnehagedekning krever nye barnehager Ved utgangen av september 2004 var det ca 2500 barn i 'barnehagekø' i Rogaland. Utbygging for å gi plass til disse barna, krever et sted mellom 400 og 500 millioner kroner i investeringer. Dersom flere ønsker heltidsplasser blir utbyggingsbehovet enda større. De kommunale barnehageplanene for 2005 til 2008 summeres til 160 millioner kroner. Dette tilsvarer om lag en tredel av investeringsbehovet. Kommunene forutsetter at barnehageutbygging skal foregå i privat regi, men at kommunene garanterer for private utbyggeres låneopptak. Kommuner med sterk vekst i innbyggertall investerer mest Investeringsplanene varierer sterkt mellom kommunene. Nivået varierer fra 1200 kroner pr innbygger per år og opp til over 6000 kroner pr innbygger pr år. De store og mellomstore kommunene har høyere investeringsnivå per innbygger enn små kommuner. Kommuner med sterk befolkningsvekst investerer noe mer per innbygger enn kommuner med lavere vekst. 8 9

6 Flere ledige stillinger og færre arbeidsledige Tallene for november viser at antall arbeidsledige i Rogaland er redusert i forhold til samme måned i fjor. Sesongjustert ledighet i fylket (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre måneder redusert med 2 prosent. Akkumulert har tilgangen av ledige stillinger i fylket ved utgangen av november økt med 13 prosent i forhold til samme periode i fjor. I forhold til november 2003 er reduksjonen i arbeidsledigheten fortsatt størst innen industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid. Vi ser også reduksjon innen ingeniørfaglige yrker. Ledigheten har økt noe innen helse, pleie og omsorg, mens det fremdeles er mindre endringer innen andre yrkesgrupper. I november var det størst økning i tilgangen av ledige stillinger innen ingeniørfag, industriarbeid, administrativt og humanistisk arbeid og merkantile yrker. Færre uten arbeid Ved utgangen av november var personer, eller 3,4 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon på 993 personer i forhold til samme måned i fjor personer deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en marginal reduksjon i forhold til november Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av november personer, som utgjør 4,1 prosent av arbeidsstyrken. Det er færre personer enn det var for ett år siden. Når vi korrigerer for normal sesongvariasjon viser våre beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkedstiltak, de siste tre måneder er redusert med 2 prosent. Bruttoledigheten i landet var i november personer, som utgjør 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på personer sammenlignet med november Kommune Samme ledighetsnivå i nord og sør Regionalt er det omtrent like høy arbeidsledighet i nord- og sørfylket. Gjennom mange år har det vært høyere ledighet i nordfylket enn i sørfylket. Nedgangen i nordfylket skyldes særlig god aktivitet innen bygg og anlegg og industri, bl.a. i tilknytning til utbyggingen på Kårstø, og etter hvert også positive ringvirkninger innen andre bransjer. Helt ledige fordelt etter kommune. November Antall helt ledige kvinner Antall helt ledige menn Antall helt ledige totalt I prosent av arb. styrken Endring fra forrige mnd. Endring fra ett år tidl. Antall arbeids søkere i tiltak I prosent av arb. styrken Aetat Stavanger Stavanger ,4 % ,8 % Randaberg ,3 % ,6 % Finnøy ,1 % ,1 % Rennesøy ,5 % ,3 % Kvitsøy ,5 % ,0 % Sola ,3 % ,4 % Aetat Sandnes Sandnes ,8 % ,6 % Gjesdal ,5 % ,6 % Aetat Bryne Time ,4 % ,4 % Hå ,1 % ,4 % Klepp ,6 % ,4 % Aetat Egersund Eigersund ,5 % ,7 % Sokndal ,3 % ,3 % Lund ,7 % ,8 % Bjerkreim ,9 % ,4 % Aetat Jørpeland Forsand ,5 % ,6 % Hjelmeland ,3 % ,5 % Strand ,4 % ,8 % Aetat Sauda Sauda ,6 % ,7 % Suldal ,5 % ,4 % Aetat Haugesund Haugesund ,0 % ,3 % Utsira ,8 % ,8 % Vindafjord ,6 % ,6 % Tysvær ,2 % ,0 % Ølen ,2 % ,4 % Sveio (Hordaland) ,1 % ,9 % Aetat Kopervik Karmøy ,0 % ,1 % Bokn ,1 % ,5 % Byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av november har Haugesund fortsatt høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 5,3 prosent, fulgt av Stavanger med 5,2 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket. Flere ledige stillinger Akkumulert hittil i år er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i Det var størst økning i tilgangen innen industriarbeid (66 prosent), bygge- og anleggsarbeid (48 prosent), ingeniørfag (33 prosent), merkantile yrker (32 prosent) og administrativt og humanistisk arbeid (21 prosent). Vi registrerte en reduksjon på 18 prosent i tilgangen av ledige stillinger innen helse-, pleie- og omsorgsyrker. Redusert langtidsledighet I november var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 250 personer (11 prosent) sammenlignet med november Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. November I alt Brutto arbeidsledighet Antall Østfold ,7 % % Akershus ,1 % % Oslo ,5 % % Hedmark ,7 % % Oppland ,2 % % Buskerud ,7 % 45 1 % Vestfold ,3 % % Telemark ,7 % % Aust-Agder ,6 % % Vest-Agder ,5 % % Rogaland ,1 % % Hordaland ,3 % % Sogn og Fjordane ,0 % 3 0 % Møre og Romsdal ,4 % % Sør-Trøndelag ,7 % 42 1 % Nord-Trøndelag ,6 % % Nordland ,1 % % Troms ,3 % 57 2 % Finnmark ,4 % 23 1 % Riket ,3 % % Færre ledige innen industrien Det var 29 prosent færre arbeidsledige med yrkesønske innen industriarbeid ved utgangen av november sammenlignet med samme tid i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt størst nedgang, fulgt av bygge- og anleggsarbeid der antall ledige er redusert med 22 prosent i samme periode. Fordelt på konkrete yrker ser vi størst reduksjon i antall blant sveisere, elektrikere, platearbeidere, stillasbyggere, hjelpearbeidere i industrien, industrimekanikere, rørleggere, maskinarbeidere og forskalingssnekkere. Rogaland litt under landsgjennomsnittet Ved utgangen av november gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) opp i Oppland, Buskerud og de fem nordligste fylkene sammenlignet med samme måned i fjor. Ledigheten var på samme tid omtrent uforandret i Hedmark og Sogn og Fjordane, mens ledigheten i de øvrige fylkene er redusert. Oppland har hatt størst relativ økning i ledigheten det siste året (8 prosent), mens Vest-Agder har hatt størst relativ reduksjon (17 prosent). Målt i antall hadde Oslo og Rogaland i november størst nedgang i bruttoledigheten siden november i fjor. I prosent av arbeidsstyrken ser vi høyest andel ledige i Finnmark (6,4 prosent). Lavest ledighet finner vi i Sogn og Fjordane med 3,0 prosent ledige. Rogaland har et ledighetsnivå på 4,1 prosent. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av november på 4,3 prosent. Økende ledighet blant unge med høyere utdannelse I perioden fra november 2003 til november i 2004 gikk antall helt ledige menn i fylket ned med 19 prosent, mens tilsvarende nedgang for kvinner Brutto arbeidsledighet Prosent av arbeidstyrken Endring fra samme måned i fjor Antall Endring fra samme måned i fjor Prosent bare var tre prosent. Hovedårsaken er fortsatt at etterspørselen etter arbeidskraft i denne perioden har vært størst innen særlig ingeniørfag og industriarbeid, som er kjent som typisk mannsdominerte yrkesgrupper. Blant menn går antall helt ledige ned i alle aldersgruppene - minst i aldersgruppen år. Blant kvinner har det også vært nedgang i ledigheten i de fleste aldersgruppene. Mest i aldersgruppen under 19 år og forholdsvis små endringer i de øvrige aldersgruppene. Ved utgangen av november 2004 sammenlignet med november 2003 gikk arbeidsledigheten i Rogaland ned for personer innen alle utdanningsgruppene unntatt de med høyere utdanning (høyskole/universitet). Blant personer med over fire år på høyskole/universitet gikk antall helt ledige opp med over 30 prosent i fylket. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling som har forsterket seg de seneste månedene. Mange av de arbeidsledige med høyere utdanning er yngre nyutdannede personer som mangler relevant erfaring

7 Spesialtema: Ung på arbeidsmarkedet Med utgangspunkt i det som er presentert i denne utgaven av Konjunkturbarometeret, har vi funnet grunn til å se litt nærmere på hvordan situasjonen er for yngre arbeidstakere på arbeidsmarkedet. Hvordan er det egentlig å være ung i dagens arbeidsmarked? Er det lett eller vanskelig å få jobb? Er arbeidsmarkedet i Rogaland spesielt? Høyere ledighet blant unge enn blant eldre I november var snaut personer registrert som helt arbeidsledige i Norge. Sett i forhold til arbeidsstyrken utgjorde arbeidsledigheten 3,5 prosent. For alle aldersgruppene over 40 år var ledigheten 2,8 prosent eller lavere. Også for aldersgruppen år er ledigheten lav, mens ledigheten i aldersgruppene fra år er dobbelt så stor. Det er aldersgruppen år som har høyest ledighet på 6,1 prosent, mens ledigheten i aldersgruppen år var på 5,3 prosent. Til sammen er en tredjedel av de ledige yngre enn 30 år. Imidlertid er den gjennomsnittlige ledighetsperioden vesentlig kortere blant ungdom i forhold til andre aldersgrupper. Arbeidsmarkedet i Rogaland skiller seg ikke vesentlig fra landet for øvrig. Nærmere personer var registrert helt ledige i november. Andelen ledige yngre enn 30 år utgjør ca. 36 prosent, altså noe høyere andel enn landsgjennomsnittet. I den aller yngste aldersgruppen er ledigheten meget lav, noe som skyldes bl.a. et nært samarbeid mellom de videregående skolenes oppfølgingstjeneste og Aetat. Det kan se ut til at ledigheten i aldersgruppen år også er lavere i Rogaland enn for landet generelt, mens det i aldersgruppen år er litt høyere ledighet. Selv om arbeidsmarkedet splittes i kvinner og menn forblir strukturen uendret - ledigheten er høyere blant yngre enn blant eldre. Både i landet totalt og i Rogaland er imidlertid ledigheten for kvinner høyere blant de eldre unge. Ledigheten blant kvinner i aldersgruppen år er høyere enn i aldersgruppen år. Ledigheten blant menn i 20-årene er forskjellig fra ledigheten blant yngre kvinner. I aldersgruppen år var ledigheten 7,4 prosent for hele landet, mens ledigheten i denne aldersgruppen var noe lavere i Rogaland med 6,7 prosent. For aldersgruppen år, utgjør de registrerte ledige 5,5 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten blant unge arbeidstakere kan være noe høyere enn det som registreres hos Aetat. Unge nyutdannede har ofte ikke rett til dagpenger og dermed ikke noe økonomisk incentiv til å registrere seg som arbeidsledig. For å få et tilbud om arbeidstrening gjennom et arbeidsmarkedstiltak er det imidlertid viktig at de unge raskt melder seg som aktive arbeidssøkere. Økt ledighet blant høyere utdannede Ledigheten i Rogaland har ved utgangen av november i gjennomsnitt blitt redusert med 5 prosent i forhold til samme periode i fjor. Ledigheten har gått ned i alle grupper som har et utdanningsnivå til og med fullført videregående skole. Denne gruppen utgjør 77 prosent av de ledige. Nedgangen har vært særlig stor blant menn. Dette har sammenheng med bedringen på arbeidsmarkedet for yrker i industri, bygg og anlegg. Ledigheten for personer med inntil fire år på universitet eller høyskole som høyeste utdanning har økt med åtte prosent. Som andel av alle ledige utgjorde disse personene en relativt liten andel av alle registrerte ledige, nemlig 16 prosent. Ledigheten blant personer med fire år eller mer på høyskole eller universitet utgjør fem prosent av alle ledige, men ledigheten i denne gruppen har økt med 23 prosent i gjennomsnitt for perioden frem til november sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen i ledigheten blant høyere utdannet arbeidskraft har vært særlig stor for kvinner (29 prosent). Årsaken til økt ledighet blant personer med høyere utdanning skyldes til en viss grad lavere etterspørsel etter arbeidskraft fra offentlig sektor. Stram kommuneøkonomi og betydelige omstillinger både i statlig og kommunal sektor har bidratt til at det ikke ansettes nye arbeidstakere i samme takt som tidligere. Til tross for at det i løpet av det siste året har vært en økning i ledigheten blant personer med høyere utdanning, er det likevel slik at antall ledige synker med økende utdanningsnivå. I de tre utdanningsgruppene der videregående utdanning er høyeste fullførte utdanning er ledigheten høyere enn 3,6 prosent. I utdanningsgruppene med universitets- eller høyskoleutdanning er om lag 2 prosent ledige. Det vil si at arbeidsledigheten fortsatt er størst for grupper med lavere urdanning. Utsikter til økt sysselsetting De generelle utsiktene på arbeidsmarkedet er positive for i år og for Arbeidsledigheten (AKU-ledighet) vil trolig gå ned fra 4,5 prosent til fire prosent i 2005 ifølge NHOs halvårsrapport fra november Sysselsettingen anslås å øke med 0,5 prosent i 2004 og 1,5 prosent i I privat sektor er det innenfor tjenestebedrifter, byggenæringen og hotellene det ventes sterkest vekst i sysselsettingen fremover. I industrien forventes det redusert sysselsetting. Ifølge arbeidskraft statistikken er det en sysselsettingsvekst i offentlig sektor innen helse- og omsorgssektoren og innen undervisningssektoren. Ifølge NHOs prognose vil denne trenden trolig fortsette i En utfordring Selv om arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken er lavere for de med høy utdannelse, er det likevel en utfordring at ledigheten i denne spesielle målgruppen øker i en situasjon der ledigheten blant de med lavere utdanning reduseres. Situasjonen forsterkes av at mange som ikke får jobb i rimelig samsvar til utdannelsen ofte tar seg annet arbeid. Dette medfører at de fortrenger annen arbeidskraft fra disse jobbene. Det innebærer videre at vi får betydelige mørketall ettersom en person som er i arbeid, uansett om jobben passer til utdannelsen eller ikke, faller utenom statistikken for arbeidsledighet og dessuten de kvalifiseringstiltak som Aetat kan tilby. Noe av årsaken til situasjonen er nevnt ovenfor, nemlig nedbemanning og ansettelsesstopp i offentlig sektor, som tradisjonelt har tiltrukket seg og gitt verdifull yrkeserfaring til mange nyutdannede i arbeidslivet. En annen årsak er at lav etterspørsel og forholdsvis høy ledighet generelt gjennom mange år har medført at de nyutdannede i stor grad er blitt fortrengt av mer erfaren arbeidskraft i forhold til de få stillingene som er blitt utlyst. Uansett årsak er dette en situasjon som Aetat vil være oppmerksom på så langt tilgjengelige ressurser muliggjør dette i Imidlertid er det viktig at også næringslivet innen privat sektor tar ansvar i sin rekruttering. Etterspørselen etter arbeidskraft er nå i ferd med å ta seg opp innen flere bransjer, og da bør det være mulig å utvikle og gjennomføre programmer for å lære opp flere unge nyutdannede - dvs. rett og slett ta inn flere unge med liten eller ingen yrkeserfaring i bedriften og sørge for at de får den erfaring de har behov for. Sett i større perspektiv, så trenger vår region en betydelig tilgang av nytenkning og nyskaping i årene fremover. En måte å oppnå dette på er nettopp å rekruttere unge medarbeidere i bedriften, og på den måten kanskje løse to utfordringer på en gang

8 Energi: Høye oljeinvesteringer i 2005 Investeringene på norsk sokkel i 2005 ser ut til å komme opp på nesten samme nivå som i rekordåret Olje- og energidepartementet har oppjustert prognosene til 80 milliarder kroner. Dette sørger for høy aktivitet i det oljerelaterte næringslivet i fylket. For å øke kraftproduksjonen i Norge ønsker myndighetene å stimulere til økt utbygging av småkraftverk. Det finnes et stort potensial for utbygging i Rogalands kraftkommuner. Det er rundt sysselsatte innen oljeutvinning og bergverksdrift i Rogaland. Innen kraft- og vannforsyning er det sysselsatte. Dette er omtrent samme nivå som året før. Investeringsprognosene oppjusteres Investeringene på norsk sokkel i 2004 ser ut til å komme opp i 70 milliarder kroner, 13 prosent høyere enn året før. Som følge av blant annet store enkeltprosjekter som Snøhvit og Ormen Lange venter Oljedirektoratet en betydelig økning i investeringene i Investeringene kan nærme seg 80 milliarder kroner, betydelig høyere enn tidligere antatt. Vi nærmer oss altså det rekordhøye investeringsnivået fra Flere mindre felt under utbygging, samt en mengde prosjekter for å øke utvinningen fra eksisterende felt sørger også for økte investeringer. I 2006 og 2007 ventes investeringene å falle betydelig. Ny konsesjonstildeling I oktober 2004 inviterte Olje- og energidepartementet 35 oljeselskap til å nominere blokker til den 19. konsesjonstildelingen. Utlysningsrunden vil foregå før sommeren 2005, og tildeling av nye utvinningstillatelser er planlagt første kvartal I desember 2004 tilbød myndighetene 21 selskaper totalt 28 nye utvinningstillatelser i modne områder av norsk sokkel. Utvinningstillatelsene vil i følge OLFs administrerende direktør Per Terje Vold gi ny aktivitet i disse områdene, og sikre at ressursene nær eksisterende infrastruktur blir utnyttet så godt som mulig. Flere ansatte innen oljeutvinning i 2005 Den siste bedriftsundersøkelsen som omfatter 34 selskaper innen denne næringen tyder på at vi vil se en økning i antall ansatte i Nesten 60 prosent av selskapene har planer om å øke bemanningen. Samlet ventes økningen å bli på nesten to prosent. For et år siden var prognosene uendret sysselsetting det neste året. Næringens signaler er nå noe mer optimistiske. Forskjellig utvalg kan påvirke resultatene i de to undersøkelsene. I 2006 venter nesten halvparten av selskapene en ytterligere vekst i sysselsettingen. Få venter nedgang. Utvalget venter at omsetningen i 2005 vil bli redusert med rundt ti prosent. Investeringene ventes imidlertid å øke med seks prosent. Kraftunderskudd i Norge I følge Statkraft er det et kraftunderskudd i Norge som kommer til å øke i årene fremover. Produksjonsveksten har vært svært liten de siste 15 årene og i et normalår importerer Norge kraft. Økt kraftforbruk i våre naboland vil redusere muligheten for norsk import. Det er svært lite ny vannkraft under utbygging i Norge, og det har vist seg svært vanskelig politisk og økonomisk å gjennomføre store prosjekter. Saudautbyggingen er et eksempel på dette. Det er imidlertid et stor potensial for småkraftutbygging i hele landet. Stort potensial for små kraftverk Regjeringen har kommet med sterke signaler om at det bør bygges ut flere små kraftverk for å øke den samlede kraftproduksjonen i landet. På bakgrunn av dette har NVE gjennomført en ressurskartlegging for å avdekke hvilket potensial små kraftverk kan utløse. Denne kartleggingen som ble publisert like før jul viser at det i Rogaland er et potensial på rundt GWh. Størst er potensialet i kraftkommunene Suldal (550 GWh), Hjelmeland (200 GWh), Sauda (260 GWh) og Forsand (240 GWh). Kartleggingen har tatt hensyn til verneområder og potensialet er beregnet med utgangspunkt i vannmengde og fall. For å stimulere til økt utbygging har NVE gjennomført en rekke seminarer i løpet av NVEs mål er å veilede de som vil etablere vannkraft i distriktene slik at man satser på å utvikle de prosjektene som er best egnet, både med tanke på miljøet og økonomisk gevinst. Med små kraftverk menes kraftverk som er mindre enn ti MW. Flere planer om vindmøller I følge NVE har vi i dag to anlegg for vindmøller i Rogaland, et stort på Høg- Jæren og et lite på Utsira. Det er tre aktører som har sendt inn melding om bygging av nye vindmøller. Disse meldingene er nå til behandling hos NVE. RES Skandinavien AB ønsker å bygge et anlegg med en effekt på 40 MW på Årvikfjellet i Tysvær, Norsk Hydro ASA har planer om et anlegg på Karmøy med en effekt på 70 MW, mens Fred. Olsen Renewables AS har planer om vindmøller på Gravdal i Bjerkreim med en effekt på 50 MW. Gass gir muligheter Av de ulike alternativene for kraftforsyning i Norge er det, i følge administrerende direktør Ole Enger i Elkem, bare gasskraftverk som vil være lønnsomt uten direkte støtteordninger. Potensialet ved utbygging av gasskraft er 14 TWh for verk som har konsesjon, Stabilt aktivitetsnivå i 2005 Jorunn Sætre, administrerende direktør, Halliburton og gjennomsnittlig kostpris vil være øre per kilowattime, avhengig av gasspris og CO2-avgifter. Dette kom frem på Vestlandskonferansen som Sparebanken Vest arrangerte i november. Beredskapsmessig har også gasskraft et fortrinn, da både vann- og vindkraft er væravhengig. Hjemfallsutvalgets innstilling Hjemfallsutvalget overleverte i november 2004 sin innstilling til Oljeog energidepartementet. Flertallet i utvalget foreslår en hjemfallsordning som skal gjelde for private og offentlig eide kraftverk. Forslaget innebærer at 2/3 av verdiene overføres vederlagsfritt til staten etter 75 år. Lyses konsernsjef Eimund Nygaard hevder det blir meningsløst hvis staten overtar kraftverk de aldri har eid gratis - og deretter selge dem videre til høystbydende. Konflikten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund fikk store konsekvenser for vår næring høsten Året lå i utgangspunktet an til å bli bra, men streiken gjorde at vi fikk svikt i omsetning og resultat. Streiken har i tillegg bidratt til å svekke norsk sokkels renomè i utlandet. Mye indikerer at aktiviteten innen boring og brønnvedlikehold på norsk sokkel vil bli høy også i Antall tilgjengelige flyttbare boreinnretninger vil imidlertid begrense veksten. Vi har i stor grad langsiktige kontrakter og venter derfor ikke store endringer verken i omsetning eller lønnsomhet ligger an til å bli noe bedre enn Vi venter at antall ansatte, som i dag er på rundt 1.200, vil forbli uendret det neste året

9 Mekanisk- og metallvareindustri: Vekst innen mekanisk og nedgang innen metallvareindustri Ledigheten innen mekanisk- og metallvareindustri fortsetter å synke. Den siste bedriftsundersøkelsen tyder på at vi får en vekst i sysselsetting og omsetning innen mekanisk i Denne delen av næringen signaliserer også en sterk økning i investeringene. Prognosene for metallvareindustri er betydelig dårligere. Her ventes en nedgang både i sysselsetting og omsetning. Ledigheten betydelig ned Mekanisk- og metallvareindustri sysselsatte ved starten av personer i Rogaland. Av disse var sysselsatt i mekanisk industri (produksjon av maskiner og utstyr) og innen produksjon av metallvarer. Over halvparten av industrisysselsettingen i fylket er innen mekanisk- og metallvareindustri. Tall fra Aetat viser at ledigheten fortsetter å synke. I november 2004 var det 140 ledige sveisere og 70 ledige platearbeidere i Rogaland. Dette er henholdsvis 40 og 60 prosent færre enn samme måned året før. Vekst i sysselsettingen Resultatene fra den siste bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene innen mekanisk- og metallvareproduksjon nå venter en svak positiv sysselsettingsutvikling. Veksten ventes å bli på nesten en prosent. Som ved høst-undersøkelsen ventes fremdeles nedgang innen metallvareproduksjon, og Hydro Aluminiums planer som rasjonalisering slår sterkt ut. Samlet ventes en nedgang i sysselsettingen innen metallvareproduksjon på tre prosent. Innen mekanisk industri ventes en vekst på i underkant av to prosent. Undersøkelsen omfatter 41 bedrifter innen mekanisk- og 27 bedrifter innen metallvareproduksjon. Utvalget har en samlet omsetning på 26 milliarder kroner. En sammenligning av resultatene fra de siste fire undersøkelsene viser at bransjens forventninger til sysselsettingsutviklingen har variert gjennom året. Deler av bransjen har gjennomført omfattende nedbemanning, som har slått sterkt ut. På samme tid i fjor var bedriftenes prognoser en nedgang i løpet av 2004 på nesten fire prosent. Det samlede bildet er altså betydelig mer positivt på tampen av Bedriftenes vurdering av 2006 tyder på en økning i sysselsettingen innen mekanisk industri mens det innen metallvareproduksjon ventes stabilisering. Vekst innen mekanisk industri Økt aktivitet i Nordsjøen sørger for gode tider for det oljerelaterte næringslivet i Rogaland. Dette er noe av grunnen til at halvparten av bedriftene innen mekanisk industri vurderer markedsutsiktene for 2005 som gode. Resten av bedriftene betegner utsiktene som middels. 70 prosent av bedriftene venter økt omsetning i 2005 sammenlignet med Samlet venter utvalget en omsetningsøkning på nesten ni prosent. Det er her regionale forskjeller. Bedriftene i Nord-fylket venter en betydelig mindre vekst enn bedriftene på Nord-Jæren. Det er imidlertid liten forskjell mellom landbasert- og oljerelatert industri. Trenden som vi har sett tidligere, hvor omsetningen ventes å øke betydelig mer enn sysselsettingen, ser vi også ved den siste undersøkelsen. Bedriftene er relativt optimistiske med hensyn til prosent venter økt omsetning, mens de resterende venter undret nivå på omsetningen. Dette bildet er likt både for mekanisk- og metallvareindustrien. Økte investeringer innen mekanisk Med hensyn til investeringer skiller resultatene fra denne undersøkelsen seg fra de tidligere undersøkelsene. En betydelig høyere andel av bedriftene innen mekanisk industri planlegger å øke investeringene i Andelen er på nesten 50 prosent. Samlet venter næringen en økning på nesten 30 prosent. Dette er dobbelt så høyt som ved forrige årsskifte. Nedgang innen metallvareproduksjon Innen metallvareproduksjon vurderes markedsutsiktene i 2005 som dårligere enn innen mekanisk industri. Bare en tredjedel av bedriftene vurderer utsiktene som gode. Resten vurderer utsiktene som middels. Flere opplever at enkelte av de store kundene har flyttet deler av produksjonen utenlands, noe som skaper uforutsigbarhet og redusert omsetning. 30 prosent av bedriftene innen metallvareindustri venter nedgang i omsetningen i Samlet venter utvalget en nedgang på mellom to og tre prosent. Også her er det regionale forskjeller. Bedriftene i Nord-fylket venter en mindre nedgang i omsetningen enn bedriftene på Nord-Jæren. Stabile investeringer innen metallvareproduksjon Rundt 30 prosent av bedriftene innen metallvareproduksjon venter økte investeringer i Samlet venter bedriftene en nedgang i investeringene på rundt en prosent. Ved forrige årsskiftet var prognosene en nedgang på tre prosent. Bedre lønnsomhet Tall fra Brønnøysund viser at 25 prosent av bedriftene innen mekanisk- og metallvareindustri i Rogaland hadde et negativt driftsresultat i Nesten Godt rustet for fremtiden Bernt Jarle Dolmen, informasjonssjef, Eramet Norway 30 prosent hadde en driftsmargin på ti prosent eller mer. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen tyder på at næringen har hatt økt lønnsomhet i Hele 60 prosent av bedriftene rapporterer om bedre lønnsomhet i 2004 enn i En like høy andel venter også resultatforbedring i Andelen er høyest for de bedriftene som i liten grad er relatert til olje- og gassvirksomheten. Vi er inne i en svært bra periode nå og resultatene i 2004 blir historisk gode. Dette skyldes dels en svært god markedssituasjon drevet av stor etterspørsel fra Kina, og dels at det har skjedd en omstrukturering av produksjonsaktiviteten i Europa. Kapasiteten er nå mer tilpasset en normal markedssituasjon. Eramet Norway har i tillegg hatt en kraftig produktivitetsvekst den siste tiden. Dette gjør at vi er godt rustet for fremtiden. De siste årene har vi hatt investeringer på rundt 100 millioner kroner per år. Investeringene vil øke i årene som kommer og store deler av disse vil skje i Sauda. På lenger sikt er de største utfordringene knyttet til kraftsituasjonen. Vi trenger en rask avklaring på situasjonen etter

10 Øvrig industri: Sysselsettingsveksten lar vente på seg Store deler av industrien venter fortsatt vekst i omsetningen i 2005, mens sysselsettingen ventes å bli stabil. Høy byggeaktivitet sørger for gode tider innen trevareproduksjon, som venter økning både i omsetning og sysselsetting i Innen nærings- og nytelsesmiddelindustri og grafisk industri ventes også vekst i omsetningen, men en svak nedgang i sysselsettingen. Flere ledige innen grafisk og trevare Det er rundt sysselsatte innen øvrig industri i Rogaland. Øvrig industri omfatter nærings- og nytelsesmiddelindustri, trelast og trevareproduksjon, produksjon av tekstil og lærvare, grafisk industri, petroleum og kjemisk produksjon og annen industriproduksjon. Størst er sysselsettingen innen nærings- og nytelsesmiddelindustri (5.200 sysselsatte) og grafisk industri (2.040 sysselsatte). Det er relativt lav ledighet i yrker relatert til øvrig industri. Høyest er antallet innen næringsmiddelindustri. Ledigheten innen slakting og fiskeforedling i oktober 2004 er imidlertid redusert med 30 prosent sammenlignet med oktober Innen grafisk er antall ledige i samme tidsrom økt med over 30 prosent. Også innen trevare er ledigheten økt. Stabil sysselsetting i 2005 Den siste bedriftsundersøkelsen bekrefter bildet fra de foregående undersøkelsene, og tyder på at det ikke kan forventes merkbar vekst i industrisysselsettingen i Prognosene tyder på en beskjeden vekst på 0,5 prosent. Den siste undersøkelsen omfatter 130 bedrifter med en samlet omsetning på vel 18 milliarder kroner og nesten ansatte. De fleste delene av industrien venter forsiktig nedgang i sysselsettingen, mens det innen trevare- og tekstilvareindustri ventes vekst. Også i 2006 venter bedriftene stabil sysselsetting. To tredjedeler venter uendret nivå, mens 15 prosent venter flere ansatte. Forsiktig vekst innen nærings- og nytelsesmiddelindustri Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien venter flertallet økt omsetning i De 35 bedriftene som er med i den siste undersøkelsen venter en omsetningsvekst på 3,5 prosent i Dette er begrunnet i at det private konsumet i 2005 ventes å øke. Andelen bedrifter som vurderer markedsutsiktene i 2005 som gode er imidlertid lavere i nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn i resten av industrien. Hele 70 prosent betegner markedsutsiktene som middels. Flere er usikre med hensyn til konsekvensene av WTO-avtalen. Investeringene ventes å synke i Dette skyldes ikke bare lav investeringsvilje, men også at flere av bedriftene har gjennomført til dels store investeringer i Samlet ventes investeringene å bli redusert med over 30 prosent. Tall fra Brønnøysund viser at i 2003 hadde 20 prosent av bedriftene innen nærings- og nytelsesmiddelindustri i Rogaland et negativt driftsresultat. En nesten like stor andel hadde en driftsmargin på over ti prosent. Resultatene fra bedriftsundersøkelsene viser at rundt 20 prosent av bedriftene hadde en negativ resultatutvikling i 2004, mens nesten 50 prosent hadde positiv utvikling. Utsiktene for 2005 er at rundt 40 prosent venter bedret resultat, mens halvparten venter ingen endring. Optimisme innen trevareindustri Den siste bedriftsundersøkelsen tyder på stor optimisme innen trevareproduksjon. Næringen nyter godt av høy byggeaktivitet innenlands, og i tillegg har flere lykkes på det europeiske markedet. Over halvparten av de 20 bedriftene som er med i undersøkelsen vurderer markedsutsiktene i 2005 som gode, mens resten betegner utsiktene som middels. Flere oppgir at det er troen på et fortsatt lavt rentenivå som er årsaken til optimismen. Hele 85 prosent av bedriftene venter økt omsetning i 2005, og samlet ventes en økningen på ti prosent. På lenger sikt ventes et mer stabilt nivå. Utvalget omsetter for til sammen 1,4 milliarder kroner. Den forventede veksten ventes å gi seg utslag i økte investeringer. Over halvparten har planer om å øke investeringene. Samlet ventes investeringene å øke med 15 prosent. I 2006 venter bedriftene en svakere investeringsvekst. Tall fra Brønnøysund viser at 20 prosent av bedriftene innen trevareindustri i Rogaland hadde negativt resultat i En like stor andel hadde driftsresultat på over ti prosent. Nesten halvparten av bedriftene som er med i undersøkelsen oppgir at lønnsomheten er økt fra 2003 til prosent hadde en svekkelse av resultatet. Ingen venter redusert lønnsomhet i 2005, men over halvparten venter bedre lønnsomhet. Dobling av investeringene innen grafisk industri Innen grafisk industri vurderer rundt 40 prosent av de 30 bedriftene som er med i undersøkelsen, markedsutsiktene i 2005 som gode. Bedret privat økonomi og økt lønnsomhet i næringslivet gir økt oppdragsmengde for de grafiske bedriftene. Hele 70 prosent venter at omsetningen skal gå opp i Samlet ventes veksten å bli på 2,5 prosent. I 2006 ventes ytterligere økning. Mye tyder på at investeringene innen grafisk industri vil øke i Nesten halvparten av bedriftene venter økte investeringer. Samlet sett venter Dollarkursen slår negativt ut Ernst Andreas Eik, Simrad, Egersund bedriftene at investeringsnivået vil bli mer en doblet. I 2006 ventes stabile investeringer. I 2003 opplevde flere av de grafisk bedriftene svikt i inntjeningen, og i følge Brønnøysund fikk 30 prosent av bedriftene i Rogaland negativt driftsresultat. Rundt 20 prosent hadde en driftsmarging på mer enn ti prosent. Nesten 60 prosent av bedriftene som er med i den siste bedriftsundersøkelsen oppgir at resultatet i 2004 er bedre enn året før. Over 60 prosent venter resultatforbedring også i Nye permitteringsregler Budsjettforliket medfører endringer av permitteringsreglene fra nyttår. Arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer reduseres fra ti til fem dager og permittering i 42 uker videreføres til 1. juli Simrad, som er en del av Kongsberg-gruppen, er en av verdens største produsenter av marin elektronikk for lystbåter, fiskebåter og mindre kommersielle fartøy. Lav dollarkurs i 2004 gjorde at året ble noe svakere enn forventet. Vi venter at aktiviteten i 2005 vil bli omtrent på nivå som Simrad har rundt 125 ansatte i Egersund. Noen av disse har vært permittert høsten 2004, men alle vil være tilbake i jobb i begynnelsen av januar. Permitteringene skyltes dels lavere ordremengde og dels sesongvariasjon. De viktigste utfordringene for oss i 2005 vil være knyttet til utviklingen i dollarkursen, å finne arbeidstidsordninger som gir jevnere belastning over året og å øke salget ved å vinne markedsandeler. Markedet ventes ikke å endre seg nevneverdig i Innen fiskebåter vil trolig markedet være svakt også det neste året

11 Bygg og anlegg: Stabilt innen bygg og anlegg Den høye igangsettingen av nye boliger fortsetter. Per tredje kvartal 2004 var det igangsatt ti prosent flere boliger i Rogaland enn året før. Også øvrig byggeaktivitet har tatt seg opp. Økningen har vært på rundt 20 prosent sammenlignet med året før. I 2005 ventes bygge- og anleggsaktiviteten å stabilisere seg på et høyt nivå. Bygge- og anleggsnæringen sysselsatte ved inngangen til 2004 rundt personer i Rogaland. Dette er uendret siden året før. Per november 2004 var det vel 500 bygge- og anleggsarbeidere helt ledige eller på tiltak. Dette er 15 prosent færre enn i november Boligbyggingen holder seg høy I løpet av de tre første kvartalene i 2004 er det bygget nesten boliger i Rogaland. Dette er vel 200 flere boliger enn samme periode i Til forskjell fra 2003 startet 2004 med lavere boligbygging. Byggeaktiviteten tok seg imidlertid kraftig opp i 2. kvartal, for så å synke litt i 3. kvartal. Det er her snakk om en normal sesongvariasjon. I 3. kvartal 2004 ble det igangsatt rundt 780 boliger, 50 prosent flere enn samme periode i I oktober 2004 ble det igangsatt hele 357 boliger i Rogaland, mer enn dobbelt så mange som i oktober Som nevnt i forrige konjunkturbarometer ligger Stavanger og Rogaland høyt når det gjelder boligbygging. Dersom en holder de planlagte prosjektene opp mot forventet befolkningsvekst på Nord-Jæren, er det en fare for at vi på lenger sikt får flere boliger enn vi trenger. Omsetningen øker I løpet av de åtte første månedene av 2004 omsatte bygge- og anleggsnæringen i Rogaland for over 9,2 milliarder kroner. Dette er nesten en milliard høyere enn tilsvarende periode i Økning innen næringsbygg I løpet av de tre første kvartalene i 2004 ble det igangsatt kvadratmeter (kvm) til annet formål enn bolig. Av dette var en tredjedel innen landbruk. Det ble igangsatt kvm innen industri, kvm innen handel, kvm innen undervisning, helse, sosial og annen personlig tjenesteyting. Inngangsettingen de tre første kvartalene i 2004, er over 20 prosent høyere enn samme periode i Størst absolutt og prosentvis økning finner vi innen industri og landbruk. Sysselsettingen flater ut Den siste bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene innen bygg og anlegg venter en svak vekst i sysselsettingen i Undersøkelsen omfatter 116 bedrifter i Rogaland med en samlet omsetning på seks milliarder kroner. Bedriftenes vekstprognose har vært svakt synkende ved de siste tre undersøkelsene, noe som tyder på at aktivitetsnivået innen bransjen ventes å stabilisere seg. I november anslo bedriftene at sysselsettingsveksten det neste året vil ligge på vel en prosent. De største entreprenørene venter en svak nedgang i antall ansatte. Dersom en sammenligner med forventningene som bedriftene hadde for ett år siden ser vi at optimismen er noe større nå. Når det gjelder forventninger om sysselsettingsutvikling i 2006 venter nær 80 prosent av bedriftene stabil utvikling. Et fåtall venter nedgang. Størst prosentvis vekst i sysselsettingen ventes i Ryfylke, mens svakest vekst ventes i Nordfylket. Omsetningsvekst Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at halvparten av bedriftene vurderer markedsutsiktene i 2005 som gode. Den andre halvparten vurderer utsiktene som middels. Bedriftene venter fortsatt høy boligbygging i året som kommer, særlig leiligheter. Det ventes fortsatt høy anleggsaktivitet. Flere veiprosjekter og legging av gassrør og bredbånd bidrar til dette. I Ryfylke er det store forventninger knyttet til Sauda-utbyggingen. Omsetningen ventes å øke noe mer enn sysselsettingen. Nesten 60 prosent av bedriftene som er med i undersøkelsen venter økt omsetning i Samlet venter utvalget en omsetningsvekst på 1,6 prosent. Det er svært få som venter redusert omsetning i I 2006 venter 30 prosent økt omsetning, mens 60 prosent venter stabilitet. Mye tyder på at bransjens investeringer vil gå betydelig ned i prosent av bedriftene venter en nedgang, og samlet venter utvalget en nedgang på nesten 14 prosent. For 2006 ventes investeringene i stor grad å bli på nivå med God lønnsomhet 40 prosent av bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen venter et bedre driftsresultat i 2005 enn i Nesten halvparten oppgir at resultatet for 2004 er bedre enn året før. Tall fra Brønnøysund viser at bygg- og anleggsnæringen i Rogaland hadde et godt år også i Av de 660 bedriftene som er registrert hadde over 30 prosent en driftsmargin på ti prosent eller mer. 15 prosent hadde et negativt driftsresultat. Vellykkede prosjekter i Stavanger De tre siste årene er det blitt bygget åtte boliger per innbyggere i Stavanger. Til sammenligning var antallet fire boliger per Mer bevegelse i markedet for næringsbygg Rune Hognestad, distriktssjef, Skanska innbyggere i Bergen i samme periode. Asplan Viak har på oppdrag av Husbanken nylig gjennomført en studie hvor en har sammenlignet boligbyggingen i transformasjonsområder; områder som tidligere har vært brukt til industri, lager, kaier og lignende, i Stavanger og Bergen. Rapporten konkluderer med at transformasjonsprosessen i Stavanger har vært effektiv, noe som har resultert i store prosjekter som Urban Sjøfront, Hinna Park og Bjergsted. Dette skyldes at det har vært politisk vilje til å nytte virkemidler som utbyggingsavtaler, aktiv tomtepolitikk, organisering og økonomiske midler blir et svært godt år for distriktskontoret i Stavanger. Både omsetningen og resultatet blir høyere enn noen gang før. Ordresituasjonen er svært god og bedre enn på samme tid i fjor. Vi tror at boligbyggingen vil holde seg på et høyt nivå også i Det skjer en sentralisering og etterspørselen etter sentrumsnære leiligheter er stor. De unge representerer en stadig større kundegrupper. Den siste tiden har vi også sett mer bevegelse i markedet for private næringsbygg. Dette markedet har ligget nede i lang tid. Selv om det fremdeles er mange kontorlokaler ledig, er det økt etterspørsel etter nye bygg i Stavanger- og Forusområdet

12 Primærnæringene: Svekket driftsgrunnlag for trålerflåten Det ble lagt ned vel 100 gårdsbruk i Rogaland siste året. Størst var nedgangen i Nordfylket. Det går mot et nytt svakt år for trålerflåten i fylket som opplever et svekket driftsgrunnlag som følge av begrensninger på viktige fiskearter. Havbruksnæringen kan bli utsatt for nye handelshindringer på EU markedet og det er stor usikkerhet om konsekvensene av avviklingen av fôrkvoten fra 1. januar LANDBRUK Det er om lag sysselsatte innen landbruket i Rogaland. Rogaland er det største produksjonsfylket i landet innenfor en rekke områder som for eksempel storfekjøtt, svin, melkeproduksjon og egg. Vel 100 færre gårdsbruk i år Vel 100 gårdsbruk ble lagt ned i Rogaland i løpet av siste året. I sommer søkte bønder i Rogaland om produksjonstilskudd. Det er 115 færre enn i fjor, - en nedgang på vel to prosent. På landsbasis var nedgangen på vel fire prosent. Jordbruksareal i drift holdt seg forholdsvis stabilt. I Rogaland var nedgangen størst i Nordfylket med 3,2 prosent siste året, etterfulgt av Ryfylke med en nedgang på 2,2 prosent. Nedgangen var mindre på Jæren og i Dalane med henholdsvis 1,7 prosent og 1,5 prosent. Reduserte inntekter Driftsgranskninger utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at bøndenes inntekter gikk ned med tre prosent per årsverk fra 2002 til Nettoinntekten per bruk gikk ned med fire prosent på Jæren, mens den økte med tre prosent i øvrige deler av fylket. Nedgangen på Jæren skyldes i stor grad redusert overskudd i jordbruket, mens økte lønnsinntekter og overskudd fra annen næringsvirksomhet bidro til økte inntekter andre steder. På Jæren kommer 44 prosent av totalinntektene fra andre kilder enn gårdsdriften, mens andelen er 62 prosent i resten av Rogaland. FISKERI Omtrent 550 personer har fiske som hovedyrke i Rogaland. Første halvår 2004 ble det ilandført tonn fisk og skalldyr til en verdi av 458 millioner kroner. Svakt år i ble nok et svakt år for trålerne i Rogaland, som dermed har hatt to svake år på rad. Gode priser på pelagiske fiskesorter, som sild og makrell, bidro imidlertid positivt mot slutten av året. 22 Frykter for havfiskemiljøet i fylket Ressursfordelingsutvalget i Norges Fiskarlag la nylig fram et forslag om at industritrålerflåten skulle slås sammen med ringnotflåten. Hovedkonsentrasjonen av denne flåtegruppen er i Austevoll og på Sunnmøre, og det er svært få ringnotfartøy i Rogaland. Hvis forlaget hadde blitt vedtatt, ville det betydd oppkjøp av trålerflåten og stor fare å miste havfiskemiljøet i Rogaland, sier Valter Rasmussen, styreformann i Sør-Norges Trålerlag. - Etter to svake år ville industritrålerne vært et lett bytte for kjøpesterke ringnoteiere. Forslaget ble til slutt ikke vedtatt, men Rasmussen syns forslaget gir sterke signaler om skremmende intensjoner fra Norges fiskarlag sin side. Svekket driftsgrunnlag Det er innført begrensninger i fisket etter noen av de viktigste fiskersortene for trålerflåten, som Tobis og Øyepål. Det er derfor avgjørende at trålerflåten får kvoter på andre fiskearter som er tilstrekkelige for å sikre driftsgrunnlaget i følge Rasmussen. Kolmule, som er hovedfisket for industritrålerflåten, er nå i ferd med å bli overtatt av ringnotflåten. Norges Fiskarlag har foreslått en fordeling av den nasjonale kvoten på kolmule med 82,3 prosent til ringnotflåten og 18,7 prosent til industritrålflåten. Det er fiskerministeren som skal ta den endelige avgjørelsen. Bedre i 2005 Gode priser på sild innbærer sannsynligvis en god start på 2005, i følge Rasmussen. -Dessuten vil det fortsatt være fritt fiske etter kolmule en stund fremover ser derfor ut til å bli et bedre år enn de to foregående årene. FISKEOPPDRETT Havbruksnæringen sysselsetter omtrent 500 personer i Rogaland. Det er 67 lakse- og ørretkonsesjoner i fylket og slaktevolumet var tonn laks og ørret (rund vekt) i Svak prisutvikling i andre halvår 2004 Prisene på laks har i løpet av 2004 svingt fra ca. 23 kroner per kilo ned mot kroner per kilo. Første halvår i 2004 var forholdsvis bra, med gode priser spesielt i perioden fra april til juni, mens andre halvår har hatt en dårlig prisutvikling frem til november. Hans Inge Algrøy, regionsjef i Fiskeriog havbruksnæringens landsforening (FHL) Havbruk, regner med at et flertall av oppdretterne vil gå i pluss i Økt eksport i 2004 I perioden januar-oktober 2004 ble det eksportert norsk laks til en verdi på 8,9 milliarder kroner. Dette var 10,5 prosent høyere enn samme periode i Gjennomsnittsprisen for fersk laks økte med åtte prosent til 22,66 per kilo. Jan Soppeland, administrerende direktør, Blue Planet AS Frykter konsekvensene av fjernet fôrkvote Ordningen med fôrkvoter som produksjonsregulering for norsk laks avvikles med virkning fra 1. januar I næringen er det stor usikkerhet om hvilke konsekvenser dette kan få og det diskuteres om det bør arbeides for en ny regulering for å holde produksjonen stabil. Mange frykter at den nye ordningen med maksimal tillatt biomasse per konsesjon skal føre til økt produksjon. I næringen antar man at det under gitte forutsetninger er mulig å øke produksjonen med om lag 30 prosent med den nye ordningen i forhold til dagens produksjon. Fortsatt usikkert om EU-markedet Handelshindringer i EU-markedet anses som den største utfordringen for næringen. I desember 2004 var det stor usikkerhet om utfallet av EUs behandling av Storbritannias og Irlands krav om innføring av handelshindringer. Skal bli havbruksverdenes viktigste møtested Blue Planet omtales av mange som en "ny" oljemesse der oljå er byttet ut med fornybare ressurser fra havet. Første store arrangement planlegges til forsommeren Vi har tre uttalte mål. Vi skal skape havbruksverdenens viktigste møtested i Stavanger. Vi skal etablere nettverk for å bedre informasjonsflyten mellom ulike kompetansemiljøer og støtte oppbyggingen av studietilbud knyttet til sjømat. Og så skal vi bidra til etablering av finansvirksomhet med fokus på akvakultur. Blue Planet er et gigantisk dugnadsprosjekt. Initiativet kommer fra vår region, og hadde vært umulig å realisere uten satsingsvilje hos aktører med lokal forankring. Samtidig vil vi samspille med andre for å skape et globalt utstillingsvindu blant annet for norsk havbrukskompetanse. Den kan ha minst like stort verdiskapingspotensiale som fisken vi eksporterer. 23

13 Transport og kommunikasjon: Økende optimisme i en næring preget av sterk konkurranse Bedriftene forventer vekst i sysselsetting og omsetning i året som kommer. Investeringene ser ut til å falle. Optimismen synes å gjelde alle typer transport. Innen kommunikasjon er bildet blandet. Næringen omfatter transport, post og distribusjon, telekommunikasjon og tjenester i tilknytning til disse næringene slik som lager, spedisjon og reisebyråer. I overkant av personer er sysselsatte innen transport og kommunikasjon i landet. I Rogaland er sysselsettingen om lag personer. Om lag 80 prosent av disse er sysselsatte innen transportnæringen. Den langsiktige utviklingen er negativ i Norge som helhet. I Rogaland har utviklingen vært stabil eller noe økende for transportnæringen de siste 1-2 årene. Kommunikasjonsnæringen har vært i nedgang i Rogaland, og denne utviklingen har vært ledet an av Posten. Posten har de senere årene gjennomført mange store organisasjonsmessige endringer for å tilpasse seg en ny virkelighet med økende konkurranse. Transportbransjen - et speilbilde av temperaturen i næringslivet Aktiviteten innen godstransporten er nært knyttet til aktivitetsnivået innen industrien. Lave renter og stabil og moderat valutakurs har bidratt til bedret konkurranseevne for norske eksportbedrifter sammenliknet med situasjonen tidligere på 2000-tallet har vært preget av store investeringer på norsk sokkel, og store deler av disse investeringene har kommet norske bedrifter til gode. Ikke minst har deler av shippingbransjen nytt godt av dette. Godstransportører i Rogaland forventer fortsatt gode tider i 2005 i følge den siste bedriftsundersøkelsen. Flymarkedet på opptur Flybransjen, som har hatt en solid nedtur internasjonalt, har vist en solid forbedring i Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Fra januar til og med oktober 2004 var det en passasjervekst på 5,3 prosent på Sola lufthavn i forhold til samme periode året før. Lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen på Sola forventer vekst i passasjerantallet neste år. Dette synet deles av administrerende direktør Inge Sundfør i Coastair. Coastair er et flyselskap i vekst som har sitt hovedkontor på Haugesund lufthavn, Helganes. Sundfør i Coastair tror markedet neste år vil ha en viss vekst, så framt oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Coastair planlegger å ansette 3-4 nye piloter i tillegg til dagens team på om lag 25 piloter. Selskapet vil også ansette et par nye flyteknikere. Sundfør fremhever beliggenheten på Haugesund lufthavn som ideell i forhold til selskapets profil med mange forretningsreiser og charterturer. Positive forventninger Bedriftsundersøkelsen viser at optimismen er økende i sektoren, om enn på et moderat nivå. I forhold til de tre foregående bedriftsundersøkelsene er dagens undersøkelse den klart mest positive med hensyn til sysselsettingsvekst. 49 transportbedrifter har svart på undersøkelsen. Kommunikasjonsbedrifter er begrenset dekket i undersøkelsen med kun 7 bedrifter og dette dekker ikke næringslivet tilfredsstillende. Det presenteres dermed ikke egne tall for kommunikasjonsbedriftene. Bedriftsundersøkelsen gir et generelt positivt bilde av bransjen. Sysselsettingen blant bedriftene som har svart forventes å stige med 2,3 prosent i Vel 40 prosent av transportbedriftene forventer bemanningsøkninger i 2005, mens om lag like stor andel forventer stabil sysselsetting. I 2006 ventes stabil sysselsetting. Over 60 prosent forventer uendret sysselsetting i Bedriftsundersøkelsen inneholder svar fra bedrifter innen luft, veg, bane og sjø, og både persontransport og godstransport. Det ventes jevnt over omsetningsvekst for de aller fleste bedrifter i alle segmenter. Omsetningen forventes å øke med om lag 10 prosent i Halvparten av bedriftene forventer at omsetningen vil stige også i Bare fire prosent venter redusert omsetning i Investeringslysten kan synes å være avtakende. Dette er et gjennomgående trekk ved bedriftsundersøkelsen. Dette kan skyldes at en del bedrifter har gjort seg ferdig med store investeringer, ettersom renten har vært på et historisk lavt nivå over lengre tid. Gassferger til Rogaland Fjord1-gruppen vant nylig anbudskonkurransen om Boknafjordforbindelsen og selskapet skal overta aktiviteten i Strekningene vil trafikkeres med gassferger. HSD har vunnet anbudskonkurranser andre steder i landet. Det synes som om offentlige anbudskonkurranser leder til økt geografisk spredning av selskapenes aktivitet. Strengere håndheving av størrelsesbegrensninger På slutten av 2004 startet en aksjon fra vegvesenets side i samarbeid med politiet for strengere håndheving av høydebegrensningene på kjøretøy som passerer tunnelene på E134 over Haukeli. Denne strekningen er av avgjørende betydning for mange handels- og industribedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland. Størrelsesbegrensningene har ikke blitt fulgt av mange godstransportører, fordi flere typer standard pakkeenheter kan lastes tre i høyden dersom bilene kan bygges 4,1-4,3 meter høye. Transportører som har fulgt regelverket ser positivt på at det nå blir rettferdig konkurranse i markedet, mens transportselskaper som har en vognpark med for høye trailere, vil få merkostnader med å tilpasse vognparken. Den viktige Karmøybrua, som er eneste fergefrie fastlandsforbindelse fra det store industrimiljøet på Karmøy, har også 4 meter som maksimal tillatt kjøretøyhøyde. Også her har det vært kontroller. Det er dialog mellom vegmyndighetene og transportnæringen for å finne løsninger på problemene. Midlertidige ordninger er etablert, men problemene er ikke løst. Økt kapasitet på terminalen og færre problemer ved dårlig vær Leif Anker Lorentzen, Lufthavnsjef, Sola lufthavn Vi utvider og forbedrer terminalbygningen i disse dager og dette vil føre til bedre flyt i terminalen for passasjerene. I 2006 vil flyplassen oppgraderes til kategori 2 - lavsiktsinnflyging. Dette vil høyne punktligheten ved flyplassen da flyene kan lande i dårligere vær. Vi jobber med å utvikle den kommersielle delen av selskapet, slik at vi unngår å måtte øke avgiftene. Vi ønsker å heve andelen kommersielle inntekter til 50 prosent. Kommersielle inntekter kommer først og fremst fra parkering, kiosk og restaurant og fra duty free. Vi forholder oss til det avkastningskravet som fastlegges i stortinget, samtidig som vi er bevisst det samfunnsansvaret som følger av å være et monopol

14 Privat personlig tjenesteyting: Stabil sysselsetting Det ventes en svak økning i omsetning, men stabil sysselsetting i næringen. Markedsutsiktene er gode. Størst vekst ventes innen helse- og sosialtjenester. Det er stabil utvikling blant frisører, helse- og solstudier og andre som tilbyr tjenester rettet mot private forbrukere. Dette kapitlet omfatter privat virksomhet innenfor helse og omsorg, undervisning og barnehager og annen personlig tjenesteyting. Næringen er relativt bredt sammensatt og omfatter eksempelvis frisører, helse- og solstudioer, renovasjon, begravelsesbyråer, interesseorganisasjoner, fritidsvirksomhet og kulturelle institusjoner. I Rogaland er snaut personer sysselsatte innen privat personlig tjenesteyting. I overkant av 50 prosent jobber innen helse og sosialtjenester. I perioden økte sysselsettingen i denne næringen med 24 prosent i Rogaland. Innen helse og sosial var det en økning på 33 prosent i denne perioden. Synkende ledighet Tall fra Aetat viser en fallende trend i ledigheten i sektoren siden sommeren Ledigheten var da på det høyeste nivået på mer enn ett år. Tallene omfatter både offentlig og privat tjenesteyting. Det var registrert om lag ledige i yrker relatert til privat tjenesteyting ved utgangen av november Størst ledighet finner vi blant barne- og omsorgsarbeidere, annet pleiepersonell, servitører, kokker og grunnskolelærere. Forventer stabil sysselsetting Bedriftsundersøkelsen omfatter 67 bedrifter som samlet sysselsetter personer. Av disse utgjør helse og sosialtjenester 22 bedrifter, undervisning 12 bedrifter og andre tjenester 30 bedrifter. Bedriftsundersøkelsen viser at det forventes om lag uendret sysselsetting. Om lag en fjerdedel av bedriftene forventer sysselsettingsvekst, mens 15 prosent venter nedgang. Det vil si at nesten 60 prosent av bedriftene forventer uendret sysselsetting. Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen om lag uendret sysselsetting i året som kommer. Uendret sysselsetting vil være et trendskifte i forhold til den utviklingen som har vært de senere årene, dersom en ser sektoren under ett. Veksten har imidlertid i stor grad kommet innen helse og sosialsektoren, mens undervisning og andre personlige og sosiale tjenester har hatt svakt 26 negativ utvikling fra utgangen av 2002 til utgangen av Tre av fire bedrifter forventer stabil sysselsetting i Hver annen bedrift rapporterer at markedsutsiktene for 2005 er gode. I underkant av halvparten av bedriftene forventer bedret driftsresultat fra 2004 til Tilsvarende mange bedrifter forventer uendret driftsresultat. Reduserte investeringer Det er like mange bedrifter som forventer nedgang som økning i investeringene neste år. Om lag 40 prosent av bedriftene forventer stabile investeringer neste år. For ett år siden viste bedriftsundersøkelsen et forventet fall i investeringene på 8 prosent. I den siste bedriftsundersøkelsen er forventet utvikling i investeringene et fall på om lag 40 prosent. Den kraftigste nedgangen i investeringene er forventet innenfor helse og omsorg. Utsiktene for 2006 med hensyn til investeringer er stabile. 70 prosent av bedriftene forventer stabilt investeringsnivå, mens 20 prosent forventer økte investeringer. Økt omsetning Bedriftene i utvalget venter en økning i omsetningen på 1,5 prosent i forhold til prosent av bedriftene forventer økt omsetning. Dette er lavere enn i bedriftsundersøkelsen som ble gjort for ett år siden. Da var forventet vekst i omsetningen 6,5 prosent. Likevel er andelen som forventer økt omsetning større nå. Stort marked for undervisning Private undervisningsinstitusjoner gir mange ulike undervisningstilbud. Det internasjonale miljøet som finnes i Stavangerdistriktet som følge av oljeaktiviteten fører til særlige behov for ulike typer undervisningstilbud. Barnehager Private barnehager har hatt økonomiske problemer i kjølvannet av stortingsvedtaket om maksimalpris på barnehageplasser, sier Bjørn Kato Winther i Private barnehagers landsforening (PBL). - Flere viktige endringer i finansieringen av barnehager vil komme i I forslag til statsbudsjett for 2005 redegjør departementet for at det vil sende på høring forslag til endring av forskriften om likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Det foreslås at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning, skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 prosent av hva tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Endringene forutsettes å tre i kraft fra 1. august Dette innebærer økt press på kommunene for å sikre økonomien i private barnehager. Winther påpeker at for områder som Jæren med mange barn som har barnehageplass i nabokommunen er det spesielle utfordringer i forhold til ulik praksis i ulike kommuner. Vi satser på å vokse internasjonalt Ole Imsland, daglig leder i RKK Vi har rundt 300 årsverk fordelt på deltidsansatte timelærere. Vi er etablert internasjonalt og har 11 prosjekter gående rettet mot EU. Vi leverer undervisningstilbud på alle nivå fra grunnskole til spesialisert fagutdanning. 90 prosent av vår aktivitet er rettet mot privat næringsliv. Vi forventer en jevn økning nasjonalt og en større vekst internasjonalt. Det er spesielt innen petroleum og akvakultur at vi oppnår internasjonale kontrakter. Vi ønsker å bli med norske bedrifter ut og være medspillere for norske bedrifter på et internasjonalt marked gjennom kompetanseheving i Norge og hos bedriftenes samarbeidspartnere i utlandet. Lokalt setter vi stor pris på det gode nettverket som er etablert gjennom samarbeid som ARNE, Blue Planet med flere. 27 Størst andel private barnehager i Rogaland finner vi i Haugesund. Der var tre av fire barnehager private i Også Lund og Sokndal hadde stor andel private barnehager. Åtte Rogalandskommuner hadde bare offentlige barnehager i En utredning gjort av Asplan Viak for Barne- og familiedepartementet, som ble publisert høsten 2004, viser at Rogaland er blant fylkene med lengst ventelister på barnehageplasser. Rapporten viser at barnehagereformen har økt andelen heltids barnehageplasser betydelig. Dermed har aktiviteten i norske barnehager økt mer i omfang enn tilfanget av nye barnehagebarn og barnehageplasser tilsier. Dette fordi mange av de som hadde redusert plass nå har økt til full plass.

15 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting: Fortsatt gode tider Bedriftene i næringsgruppen venter fortsatt vekst. To av tre bedrifter venter bedret marked i Mest optimistiske er bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting. Her ventes sterk vekst både i omsetning og sysselsetting. Bedriftene innen bank og finans venter sterk vekst i omsetningen, men moderat økning i sysselsettingen. Sektoren omfatter finansielle tjenester som fondsforvaltning, forsikring og banker. Næringsgruppen sysselsetter om lag personer i Rogaland. Bank og finans sysselsetter personer, mens om lag sysselsettes innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Ledigheten er stabilt lav med unntak av IKT-sektoren. BANK, FINANS OG FORSIKRING Solid i finansiell sektor Svarmaterialet fra bedriftsundersøkelsen innen bank, finans og forsikring omfatter 17 bedrifter. Materialet er derfor noe tynt, med en overvekt av banker. Respondentene representerer til sammen om lag ansatte. Det forventes flere ansatte i 2005 i forhold til Den forventede veksten er på 1,3 prosent. Om lag 30 prosent av bedriftene forventer å øke bemanningen i Seks av ti forventer uendret sysselsetting. Utsiktene for 2006 oppgis å være stabile med hensyn til sysselsetting. Over 60 prosent av bedriftene venter samme sysselsetting i 2006 som i prosent av bedriftene innen næringen forventer økt omsetning i 2005 sammenliknet med Blant de som har svart på undersøkelsen ventes en samlet omsetningsvekst på i underkant av ti prosent. Utviklingen i 2006 forventes fortsatt positiv. Fall i investeringene Bedriftsundersøkelsen viser at det forventes en kraftig reduksjon i investeringer i driftsmidler i Det ser ut til at flere bedrifter allerede har gjennomført større investeringer og at 2005 blir et hvileår før det eventuelt blir behov for nye investeringer. Tallmaterialet er i sterk grad påvirket av en virksomhet som har store reduksjoner i investeringene. Resten av utvalget venter stabile investeringer i Private pensjonsordninger øker i omfang Forventninger om endringer i folketrygden har rettet fokus mot privat pensjonssparing. Pensjonsutvalget, som la fram sin innstilling i 2004, var tydelige på at et er behov for endringer i pensjonssystemet og folketrygden. Større finansinstitusjoner posisjonerer seg nå i forhold til nye markeder og utvikler nå pensjonsspareprodukter både for å dekke institusjoners og privatpersoners behov. EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Stabilt marked for næringseiendom Eiendomsdrift omfatter forvaltning av eiendom og utleie. Markedet for næringseiendom synes å holde seg stabilt. Boligmarkedet er også stabilt. Prisveksten fortsetter i Rogaland og veksten ligger på landsgjennomsnittet. Størst er prisveksten i Rogaland utenfor Stavanger og Sandnes. Forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bedrifter som leverer en lang rekke tjenester til næringslivet og til offentlig sektor. Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen omfatter 70 bedrifter med samlet omsetning på om lag 2,4 milliarder kroner. Utvalget representerer om lag 13 prosent av de sysselsatte innenfor næringsgruppen. Bedriftene i utvalget venter en samlet økning i sysselsettingen i 2005 på 5,3 prosent i forhold til Nesten 60 prosent av utvalget forventer økt sysselsetting, mens seks prosent venter nedgang. Fire av ti bedrifter forventer mer enn ti prosent økning i sysselsettingen i Det er i stor grad mindre bedrifter som oppgir så kraftig vekst. Når det gjelder utsiktene til 2006 oppgir 60 prosent av bedriftene uendret sysselsetting i forhold til 2005, mens 40 prosent forventer fortsatt oppgang. Sterk omsetningsvekst 80 prosent av bedriftene forventer økt omsetning i 2005 sammenliknet med Gjennomsnittlig omsetningsvekst i utvalget, basert på oppgitt omsetning i 2004 og forventet omsetning i 2005 er 13 prosent. Det forventes videre oppgang i omsetningen i 2006 av om lag halve utvalget. 45 prosent forventer samme nivå på omsetningen i 2006 som i Investeringer i driftsmidler forventes å falle med om lag 27 prosent i 2005 sammenliknet med En bedrift slår betydelig ut i materialet. Ser en bort fra denne bedriften rapporterer utvalget en forventet økning i investeringene på om lag 11 prosent. En tredjedel forventer økte investeringer og nesten 50 prosent forventer stabile investeringer i I underkant av 80 prosent av bedriftene forventer at investeringene i 2006 vil ligge på 2005-nivå. Venter bedret lønnsomhet Over 40 prosent av bedriftene oppgir å ha bedret driftsresultatet fra 2003 til 2004,mens 46 prosent opplevde uendret driftsresultat. Fra 2004 til 2005 forventer halvparten av bedriftene forbedret driftsresultat, mens i overkant av 40 prosent ikke forventer endring. Denne bransjen opplever jevnt over 2004 ble et godt år Harald Espedal, adm.dir. SKAGEN Fondene, Stavanger gode tider. Dette illustreres i figuren under. Det er ingen endring i forventingene nå og høsten Forventningene til markedsutsiktene i 2005 er like for henholdsvis bank og finans og for forretningsmessig tjenesteyting og eiendom. Om lag to av tre forventer bedret marked i 2005 sammenliknet med Et fåtall venter forverring i markedet. SKAGEN Fondene har i dag 51 ansatte - 37 i Rogaland og 14 personer fordelt på Oslo, Ålesund og Sverige ble et veldig godt år for oss. Vi har levert god avkastning i fondene våre og hatt en veldig god tegningssituasjon med en nettotegning på 4 milliarder kroner. Våre kunder er jevnt fordelt mellom institusjonelle kunder, velstående privatpersoner og sparemarkedet. Vi ser en økende konkurranse fra andre spareformer som eksempelvis eiendom. Utviklingen i 2005 påvirkes av aksjemarkedet og vår evne til å forvalte godt. Vi håper å lykkes med ekspansjonen i Sverige. Videre er utviklingen innen pensjonssparing interessant for oss

16 Varehandel: Forventer fortsatt gode markedsutsikter og omsetningsvekst Varehandelen i Rogaland vurderer markedsutsiktene som gode og venter økt omsetning, men svak vekst i sysselsettingen. Det er færre virksomheter som venter økt sysselsetting nå enn tidligere. I 2004 var det engrohandelen og motorkjøretøytjenester som hadde størst omsetningsvekst. Det er denne delen av varehandelen som også venter størst vekst til neste år. Kjøpesentrene økte markedsandelen innen detaljhandelen første halvår innen varehandelen venter økt omsetning i Omtrent samme andel venter stabil utvikling i Også på dette spørsmålet er det engrosvirksomhetene, og spesielt de med størst oljeavhengighet, som er mest optimistiske. Stabil ledighet blant butikkmedarbeidere Varehandelen i Rogaland sysselsetter omtrent personer. Detaljhandelen står for av arbeidsplassene, agentur- og engrohandel for arbeidsplasser og motorkjøretøytjenester for arbeidsplasser. Antall arbeidsledige butikkmedarbeidere i fylket høsten 2004 lå omtrent på samme nivå som høsten Det var omlag 630 ledigmeldte butikkmedarbeidere ved utgangen av november Salg av biler og bensin øker mest Den største omsetningsveksten første halvår 2004 kom innen salg av motorkjøretøyer og drivstoff, samt reparasjoner og vedlikehold av motorkjøretøyer. Innenfor denne delen av varehandelen økte omsetningen med 15,7 prosent. På landsbasis var økningen 13,5 prosent. Bare Buskerud hadde sterkere omsetningsvekst enn Rogaland første halvår Varegruppen, som også omtales som motorkjøretøytjenester, hadde en omsetning på 5,4 milliarder kroner i Rogaland først halvår i Omsetningstallene gjenspeiles i statistikken over solgte personbiler. Fra januar til november 2004 ble det solgt personbiler i Rogaland. Dette var en økning på 28 prosent sammenlignet med samme periode i På landsbasis økte salget av personbiler med 23,5 prosent i perioden januar-oktober i 2004 sammenlignet med i Bare Akershus hadde sterkere vekst enn Rogaland i antall solgte biler i perioden. Sterk økning i engroshandel Engroshandelen i Rogaland omsatte for 13,7 milliarder første halvår Dette var en økning på 10,9 prosent sammenlignet med samme periode i På landsbasis var økningen 8,8 prosent. Økt detaljhandel Første halvår 2004 omsatte detaljhandelen i Rogaland for nesten 10,4 milliarder kroner. Dette var en økning på 5,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På landsbasis økte detaljomsetningen med 6,4 prosent i samme periode. Økt markedsandel for kjøpesentrene Kjøpesentrene sto for en tredjedel av omsetningen i Rogaland i Første halvår i år økte omsetningen i de største kjøpesentrene med 7,2 prosent. Veksten var dermed sterkere en den generelle omsetningsøkningen i fylket. Forventer svak vekst i sysselsettingen Den siste bedriftsundersøkelsen viser at virksomhetene innen varehandelen i Rogaland venter en svak vekst i sysselsettingen i Veksten ventes å bli på i overkant av en halv prosent. Forventet vekst er dermed svakere enn i vår- og høstundersøkelsen i 2004, men litt høyere enn i undersøkelsen som ble gjennomført for ett år siden. Det er også en lavere andel av bedriftene som venter flere ansatte enn tidligere. I høstundersøkelsen ventet en tredjedel flere ansatte, mens det nå er en fjerdedel som venter økning. Det er særlig virksomhetene innenfor motorkjøretøytjenester som venter økt bemanning. Det er ingen forskjeller av betydning i svarene fra virksomheter i Nord-Rogaland og på Jæren. Små virksomheter ser imidlertid ut til å være mer optimistiske enn store. Undersøkelsen omfatter 78 bedrifter i Rogaland med til sammen ansatte og en samlet omsetning på nesten seks milliarder kroner. 31 av svarene kommer fra virksomheter innen salg av motorkjøretøyer og bensin, samt vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer (motorkjøretøytjenester). 28 kommer fra virksomheter innenfor engroshandel, mens 18 kommer fra virksomheter innenfor butikkhandel. Ni virksomheter oppgir at de er sterkt avhengige av oljevirksomheten. Når det gjelder utsiktene for 2006 venter 75 prosent stabil sysselsetting, mens resten venter økning. Det er innenfor engroshandelen man finner størst optimisme med hensyn til bemanningsøkning på noe sikt. Forventer gode markedsutsikter og økt omsetning Over 40 prosent av virksomhetene vurderer markedsutsiktene i 2005 som gode, mens over halvparten vurderer utsiktene som middels. Det er ingen nevneverdige forskjeller i svarene fra virksomheter i Nord-Rogaland og på Jæren. To tredeler av virksomhetene venter økt omsetning. Samlet sett venter virksomhetene i undersøkelsen en omsetningsøkning på i overkant av 7,5 prosent. Sterkest vekst ventes innen engroshandel og motorkjøretøytjenester. Spesielt virksomheter som er avhengige av aktiviteten i oljevirksomheten venter sterk omsetningsøkning. Snaut halvparten av virksomhetene Vil forbedre sentrum Hanne Berentzen, styreleder av Byen, Stavanger Reduserte investeringer i 2005 Bedriftene i undersøkelsen investerte for nesten 700 millioner kroner i Omtrent 30 prosent venter økte investeringer i 2005 og samme andel venter nedgang. De samlede investeringsplanene blant virksomhetene i utvalget summerer seg imidlertid til en reduksjon på i overkant av 15 prosent. Bedret lønnsomhet Over halvparten av virksomhetene i undersøkelsen fikk en resultatforbedring fra 2003 til 2004, mens omtrent 30 prosent hadde en stabil resultatutvikling. Nesten halvparten venter en positiv resultatutvikling fra 2004 til 2005, mens over 40 prosent venter en stabil utvikling. Det er særlig engrosvirksomhetene som venter en positiv utvikling. Stavanger sentrum har en bra utvikling innen for handel. Omsetningen øker og det er få ledige lokaler. Det er per i dag større etterspørsel enn utbud. Derimot er flere andreetasje lokaler ledige. Utfordringen er å tilrettelegge for disse, blant annet med flere parkeringsplasser. Urbaniseringen og kafékulturen gjør at det blir stadig mer populært med kontorlokaler i sentrum. Vi jobber systematisk og langsiktig med å forbedre sentrum. Vi ønsker blant annet å øke tilgjengeligheten samtidig som vi vil ivareta de intime sonene. Målsettingen er å utvikle sentrum i tråd med brukernes ønsker og behov

17 Hotell- og restaurantvirksomhet: Mot bedre tider og økt sysselsetting Hotell- og restaurantbransjen har vært gjennom flere vanskelige år og slitt med lav lønnsomhet. Til tross for utfordringer med røykeloven er det mye som tyder på at bransjen er inne i en positiv utvikling. Nå ser det også ut som at den positive utviklingen kan komme til å slå ut i flere arbeidsplasser. Hotellovernattingene i Haugesund øker langt sterkere enn gjennomsnittet i fylket. For fylket samlet sett er utviklingen svakere enn resten av landet. Færre ledige Hotell- og restaurantbransjen sysselsetter omtrent personer i Rogaland. To tredeler av de sysselsatte i næringen er kvinner. Antall arbeidsledige hovmestere, servitører og barkeepere i perioden september - november 2004 er redusert med 12 prosent sammenlignet med samme periode i Antall arbeidsledige kokker er redusert med 20 prosent i samme periode. Stort potensial Rogaland preges av storslått natur og de norske fjordene ble nylig kåret til verdens beste uberørte reisemål av National Geographic. Reiselivet er en betydelig næring med et stort internasjonalt potensial, men den er fragmentert og i sterk grad konjunkturutsatt. Koordinering, kompetanseheving og kvalitetssikring er nøkkelord for videre utvikling. Flere hotellovernattinger hittil i år De ti første månedene i 2004 økte antall overnattinger ved hoteller og andre overnattingsbedrifter i Rogaland med 3,3 prosent sammenlignet med samme periode i På landsbasis var økningen 4,7 prosent. I Rogaland var det store forskjeller i utviklingen mellom de ulike segmentene. Overnattinger knyttet til kurs og konferanser hadde den desidert største økningen med nesten 19 prosent. Deretter fulgte yrkestrafikken med en økning på i overkant av fem prosent, mens overnattinger knyttet til ferie og fritid gikk ned med nesten ni prosent. Overnattingsstatistikk for Stavanger og Haugesund for perioden januar - oktober 2004 viser at det er forholdsvis store forskjeller i utviklingen innad i fylket. I Haugesund økte antall overnattinger med nesten ni prosent, mens økningen i Stavanger var på i overkant av to prosent. Hotellene i Rogaland hadde en samlet losjiomsetning på 430 millioner kroner fra januar til oktober i Dette var en økning på i overkant av fire prosent sammenlignet med samme periode i Forventer vekst i sysselsettingen Den siste bedriftsundersøkelsen viser at virksomhetene innen hotell- og restaurantbransjen i Rogaland venter økt sysselsetting i Bedriftene i undersøkelsen venter en samlet vekst på 2,5 prosent. Dette er noe høyere enn i forrige undersøkelse og marker høyere enn i undersøkelsen på samme tid i fjor. 25 prosent av bedriftene venter flere ansatte, mens i overkant av 60 prosent venter stabil sysselsetting. Svarene fra hotellene og fra restaurantbransjen er i stor grad sammenfallende. Det kan se ut som at hotell- og serveringsbedriftene i Nord-Rogaland er mer optimistiske med hensyn til utvikling i bemanningen enn bedriftene på Jæren. Bedriftsundersøkelsen omfatter 36 bedrifter i Rogaland med til sammen ansatte og en samlet omsetning på 880 millioner kroner. Mange deltidsansatte i bransjen forklarer den forholdsvis lave omsetningen per ansatt. Svarene fordeler seg på 21 restauranter og kafeer og 15 hoteller. Når det gjelder utviklingstrend for sysselsettingen i 2006 venter hotellene i større grad stabilitet enn restaurantene og kafeene. Samlet sett venter to tredjedeler av bedriftene en stabil utvikling, mens over 20 prosent venter at antall ansatte kommer til å øke. Forventer økt omsetning To tredjedeler av bedriftene venter økt omsetning i Samlet sett ventes en omsetningsvekst på nesten ni prosent. Andelen som venter vekst er like stor både blant hotellene og blant restaurantene og kafeene. Det kan imidlertid se ut som at kafeene og restaurantene venter at veksten skal bli sterkere enn det hotellene gjør. I overkant av 40 prosent venter økende omsetning i Hotellene og restaurantene svarer imidlertid forskjellig på dette spørsmålet. Over 60 prosent av hotellene venter økt omsetning i 2006, mens andelen blant restaurantene og kafeene er i overkant av 30 prosent. Blant restaurantene venter om lag 15 prosent nedgang i 2006, mens ingen hoteller venter nedgang. Reduserte investeringer Bedriftene i undersøkelsen investerte for nesten 37 millioner kroner i Omtrent 30 prosent venter økte investeringer i 2005 og samme andel venter nedgang. De samlede investeringsplanene blant bedriftene i utvalget summerer seg imidlertid til en reduksjon på om lag 20 prosent. Reduksjonen er i samme størrelsesorden blant både hoteller og restauranter. Nesten halvparten venter stabile investeringer i Andelen som venter økning og reduksjon er begge 25 prosent. Bedret lønnsomhet 70 prosent av hotellene og halvparten av restaurantene og kafeene i undersøkelsen hadde en positiv lønnsomhetsutvikling i fra 2003 til Blant restaurantene og kafeene hadde nesten På vei opp fra bølgedalen 30 prosent en negativ utvikling i lønnsomheten. Også når det gjelder utsiktene framover er det også vesentlige forskjeller i svarene mellom hotellene på den ene siden og restaurantene, kaféene og pubene på den andre. Over 70 prosent av hotellene venter en positiv resultatutvikling fra 2004 til 2005, mens snaut halvparten av restaurantene, kaféene og pubene gjør det samme. I sistnevnte gruppe venter 20 prosent negativ utvikling i lønnsomheten, mens alle hotellene venter stabil eller positiv utvikling. Bjørn Gerry Viksund, daglig leder Inventum Gruppen, Haugesund Restaurantbransjen i Haugesund har den siste tiden stått overfor store utfordringer som følge av flere nye restauranter i sentrum og nærområdet. I tillegg har vi fått røykeloven ble derfor et tøft år med nedgang både i omsetning og sysselsatte. Lønnsomheten er redusert sammenlignet med tidligere år. Ryan air sine internasjonale flygninger har dessuten medført at folk i økende grad spanderer på seg en weekend til London i stedet for å gå ut på byen. Nå merker vi imidlertid at vi er på god vei opp fra bølgedalen. Det er positivt for bransjen vår at stadig flere flytter inn mot sentrum. Opparbeidelsen av kaipromenaden i byen forventes også å gi økt aktivitet for vår næring. Inventum Gruppen har ca. 230 hel- og deltidsansatte og omfatter 12 spisesteder, puber, barer og nattklubber

18 Kildehenvisninger Konjunkturbarometeret finner du også på Foreløpig høy vekst i norsk og internasjonal økonomi Skrevet av NHO Offentlig virksomhet venter økte investeringer Undersøkelse blant offentlige virksomheter for Konjunkturbarometeret Flere ledige stillinger og færre arbeidsledige Skrevet av Aetat Stavanger, hovedkontor for Rogaland Ung på arbeidsmarkedet Skrevet av styringsgruppen for Konjunkturbarometeret Energi: Aetat Bedriftsundersøkelse nov/des 2004 Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Ole Enger i Elkem Olje- og energidepartementet (OED) Statkraft Mekanisk- og metallindustri: Aetat Bedriftsundersøkelse nov/des 2004 Øvrig industri: Aetat Bedriftsundersøkelse nov/des 2004 Bygg og anlegg: Aetat Husbanken/Asplan Viak Bedriftsundersøkelsen nov/des 2004 Primærnæringene: FHL - Laksefakta/ / fiskeridirektoratet Statens Landbruksforvaltning Transport og kommunikasjon: Aetat Avinor Bedriftsundersøkelsen nov/ des 2004 Bergens tidende Coastair Fjord1 Haugesunds avis Jernbaneverket Privat personlig tjenesteyting: Aetat Bedriftsundersøkelsen nov/ des 2004 Private barnehagers landsforbund Rogaland Kurs- og Kompetansesenter Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting: Bedriftsundersøkelsen nov/ des 2004 Brønnøysundregisteret SKAGEN-fondene SR-Bank Union norsk næringsmegling as Varehandel: Aetat Bedriftsundersøkelsen nov/ des 2004 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) Hotell og restaurantvirksomhet: Aetat Bedriftsundersøkelse nov/ des 2004 Haugesund Byutvikling Region Stavanger BA, Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren Ansvarlige utgivere Aetat SpareBank 1 SR-Bank NHO Rogaland Rogaland fylkeskommune ARNE-prosjektet Innovasjon Norge Rogaland LO Rogaland Utarbeidet av Asplan Viak ved Cand.polit Lise Haaland Eriksen, Siv.øk. Sven Haugberg, Cand.polit Bjørnar Andreas Kvinge og Cand.merc Ola Saua Førland, med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe Svein Arild Holmen, Svein Fjellheim, Bjørn M. Stangeland, Karl Bøe Skogen, Helge Ims, Birte Wereide, Einar Talgø, Erik Lindboe, Victoria Hartland Gramstad. Redaksjonen avsluttet 23 desember Utgivelsesdato 6 januar Foto Total E&P Norge, side 15 Dale, Bjørn Eivind Årtun, side 19 og 27 Hellvik Hus, side 21 Fredrik Refvem, side 31 Figgjo, side 33 Design og produksjon Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Bryne Offset 34

19 Rogaland fylkeskommune

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Rogaland, oktober 2004

Rogaland, oktober 2004 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober 2004 02:2004

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Utarbeidet av Asplan Viak

Utarbeidet av Asplan Viak Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, juni 24 Utarbeidet

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer