Kjø bransjen 3. Flere nye møre muskler oppdaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 3. Flere nye møre muskler oppdaget"

Transkript

1 Kjø bransjen F Skjeggerød blir EMV-leverandør av halal-kjøtt Horns Slakteri øker mest på slakt intervjuet: Sverre Leiro «Vilt» på Øre Vilt Flere nye møre muskler oppdaget

2 _sg_Kjottbransjen.indd Sikker mobil hverdag med abonnement og tjenester fra Foto: Getty Images Trond er i Tromsø og mobilen er i Tønsberg. Det kunne vært krise. Trond glemte mobilen på kontoret da han hastet av gårde til flyplassen. Men Trond smiler likevel. MobilData har 50 forhandlere over hele landet selvsagt også i Tromsø. Tronds nummer overføres til en låne telefon, og vips så er han operativ igjen. Sånn er det å være kunde hos MobilData. MOBILT BREDBÅND FRI BRUK: Surf med PC eller mobil til en fast og forutsigbar pris overalt der Telenor har dekning! BEDRIFT PROFF FRA TELENOR: Abonnement med lave minuttpriser hele døgnet. Gratis minuttpris til kolleger! SONY ERICSSON XPERIA X10I: Android-telefon med topp kombinasjon av forretningsog underholdningsfunksjoner. Norsk Kjøtthandel har gode avtaler med MobilData og Telenor både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd. Finn din nærmeste forhandler på mobildata.no Sony Ericsson Xperia X10i 8 megapiksler! KONTAKTPERSONER MOBILDATA: Jan Erik Garberg, tlf Cedric Guttormsen, tlf KONTAKTPERSON TELENOR: Kaare Høiland KLART DET VIRKER

3 nyheter Smedstuen i solid framgang Matbørsen i kompaniskap med Norsk Polar Stabile tall for skitne slaktedyr Rema bytter fra Leiv Vidar til Finsbråten Økt omsetningsavgift på egg Kun Fatland Oslo kan få eksportere til Russland Overproduksjon av økologisk melk og kjøtt 20 millioner i overskudd for Furuseth Blodrøde Norsvin-tall i 2009 reportasjer innhold Skjeggerød blir storprodusent av Halal-produkter Håndverksbedrifter sliter med engros- og cateringsalget Fraktordningen for slakt under lupen Horn s slakteri økte mest i fjor Samarbeid avgjørende for å balansere reinkjøttmarkedet intervjuet: Konsernsjef Sverre Leiro, NorgesGruppen Andelen møre deler i stofeslaktet kan fordobles Kjøttbransjen på Alimentaria-messen i Barcelona «Ville» tilstander på Øre Vilt De fleste Magnussen-egg fra frittgående høner neste år faglig: Biogene aminer i spekepølser Klart for KLF-open Kjøttoptimisme i Russland fast stoff Leder-kommentaren Gjeste-kommentaren KLF-nytt Produktnytt Litt om mangt 26 forsiden: Kokk Øyvind Hjelle med et knippe nyoppdagede møre muskler fra for- og bakpart på storfe. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Interessant Afrika-satsning Nortura har vært på «innkjøpstur» i Afrika. Ikke afrikansk elfenben eller andre eksotiske effekter. Nei, Norges kjøttgigant (målt i markedsandel på råvarer og totalomsetning) har handlet aksjer. Aksjer i et namibisk slakteri. Pussig nok ikke et slakteri i det namibiske kjøttsamvirket, men et privat slakteri som driver i sterk konkurranse med samvirket i dette afrikanske landet. Denne slakteribedriften, Witvley Meat, er av ulike årsaker kommet på kant med sine opprinnelige norske samarbeidspartnere, (Fatland Gruppen og Brødr. Michelsen, og forsøker å reorganisere virksomheten ved hjelp av friske Nortura-millioner. Målet er selvsagt økt eksport av storfekjøtt til Norge. Det er opplagt knyttet store forventninger til dette samarbeidet på namibisk side. Styreformannen har i namibiske medier karakterisert Nortura nærmest som en livredder sendt fra oven og forventningene til økt eksport til det attraktive norske kjøttmarkedet er skyhøye. At Nortura i tillegg til aksjekjøpet også har lovt sine namibiske samarbeidspartnere millionhjelp til opprustning av anlegget legger ingen demper på optimismen i Witvley Meat. Og optimisme kan saktens behøves. Witvley Meat er i en nokså skral økonomisk forfatning. At selskapet maktet å konkurrere med de to etablerte namibiske eksportselskapene om Norges-importen nyttårsaften 2009, skyldes i hovedsak drahjelp fra et nederlandsk selskap som har hånd om distribusjon og forflytting av kjøttvarer fra Afrika til Norge. Spørsmålet mange stiller seg er hvordan Nortura kan ta seg råd til en slik investering i tider der økonomien ikke akkurat kan sies å være bunnsolid. Men det er glimt av håp i den forbindelse. Nortura får etter alt å dømme et rungende ja fra eierne til å være med og styrke egenkapitalen i selskapet når saken kommer opp på årsmøtet senere i år. Signaler fra kretsmøtene rundt om i landet er i den anledning nokså entydige. Å investere kroner med 6 prosent rente i egen bedrift synes med andre ord å være greit for brorparten av Nortura-produsentene her i landet. Nortura skal bidra med rundt 15 millioner kroner i forbindelse med opprustning og utvidelser av anlegget i Afrika. Da er det betryggende å få inn frisk kapital fra norske bønder. Det er selvsagt Nortura-ledelsen svært tilfreds med. Minst like fornøyd er opplagt ledelsen i Norturas nye samarbeidspartner i Afrika. For i tillegg til at Nortura bruker millioner kroner på å kjøpe seg inn på eiersiden i slakteriet, skal altså Nortura bidra med rundt 15 millioner kroner i forbindelse med opprustning og utvidelser av anlegget i Afrika. Da er det betryggende å få inn frisk kapital fra norske bønder. For ved hjelp av denne kapitalen kan det namibiske selskapet stå bedre rustet til å eksportere mer storfekjøtt til Norge. Mon tro om Nortura-produsentene er like tilfredse med akkurat det? Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon: assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: klf media Per A. Sleipnes mobiltelefon:

5 Fagdager 2010 i hygienekontroll og mikrobiologiske hurtigmetoder mai 2010 Managing Cleaning. The importance of validating, monitoring and verifying cleaning programmes. Rapid methods in Food Microbiology. Future Trends. Validation and implementation Konvensjonelle og innovative metoder for mikrobiologiske analyser. Professor Chris Griffith Cardiff University M.sc Michael Brodsky AOAC Professor Beth Ann C. Dodson, KSU Få med deg disse samt en rekke andre foredrag For tredje gang i Norge arrangerer 3M Norge, avd. Food Diagnostics et 2 dagers moderne seminar om mikrobiologiske hurtigmetoder for matsikkerhet og kvalitetsarbeid i næringsmiddelindustrien. Seminaret er egnet for bedriftsledelsen, kvalitetsledere og laboratoriepersonell. Det er valgfritt om man skal delta en eller to dager. Arrangementet finner sted i 3Ms lokaler i Hvamveien 6 på Skjetten. Se for en komplett programoversikt og påmeldingsskjema, eller kontakt oss på telefon /82 og

6 gjestekommentaren 2010 et spennende og begivenhetsrikt år Av Arne L. Haugen (Ap), medlem av Stortingets næringskomite Vi som er opptatt av landbruks- og matpolitikk er inne i et spennende og begivenhetsrikt år. Ikke mange politikkområder får større fokus i løpet av I løpet av året skal vi ha en gjennomgang av maktforholdene innenfor matvarekjedene. Utredning skal være ferdig i løpet av høsten. Men det helt store, slik jeg ser det, er at vi nå lager ei ny stortingsmelding om landbruks og matpolitikken. Fra jord til bord. Et viktig poeng med meldinga, er å ta inn over seg sammenhengen mellom prisdannelsen for bondens arbeid som råvareprodusent, og næringsmiddelindustriens evne til å betale for disse råvarene. Jeg ser det slik at bønder og industri er i et skjebnefellesskap, i et gjensidig avhengighetsforhold, som det er viktig at vi vier stor oppmerksomhet. Å finne den riktige balansen her, det vil i betydelig grad være avgjørende for om vi får til en god politikk framover. For ei stortingsmelding skal peke framover, helst langt framover, og den bør samle brei tilslutning i Stortinget. Det må ikke bli slik at landbruks- og matpolitikken endres dramatisk ved hvert regjeringsskifte eller etter hvert valg. Dette stiller store krav til alle oss som er aktører på de forskjellige faglige og politiske arenaene. Kåre Gjønnes laget ei stortingsmelding for sin tid, da han startet som landbruksminister for år siden. Og den har dannet grunnlaget for politikken fram til i dag. Vi bør minst ha disse ambisjonene når vi lager ei ny melding. Den må peke framover, til tross for at mangt og mye i de internasjonale rammebetingelsene er uavklart og usikkert. Men retningen tror jeg det går an å se. Før jul behandlet vi i Stortinget ei annen meget viktig melding fra Landbruks og matdepartementet, St.meld. nr.39, «Klimautfordringene Landbruket en del av løsningen». Ei melding som fikk brei tilslutning i Stortinget, og som vil bli retningsgivende for politikkutviklinga både når det gjelder arealpolitikken, skogpolitikken, hvordan vi behandler dyrkajorda vår osv. Opplysende og lærerik lesning, som jeg anbefaler på det varmeste. Den forsterket i hvert fall min forståelse av at det er viktig at vi tar vare på dyrkajorda vår, produksjonsgrunnlaget. Bare tre prosent av landarealet vårt er dyrka, og all den gode jorda er dyrka, vi har ikke noe potensial å erstatte god dyrkajord med. Det er en viktig erkjennelse. Som leseren vil skjønne er jeg sterkt opptatt med landbruks- og matpolitikk for tiden. Men, så er jo dette også et særdeles viktig politikkområde. Det har vært en tendens til at dette har vært arenaen for de spesielt interesserte og involverte. Jeg håper at vi sammen nå, dette året, kan starte en offensiv for å få et bredere engasjement og interesse for disse politikkområdene. Jeg ønsker oss alle lykke til! Bønder og industri er i et skjebnefellesskap, i et gjensidig avhengighetsforhold, som det er viktig at vi vier stor oppmerksomhet. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg Nina Melandsø Telefon:

7 nyheter Smedstuen med solid start på 2010 DAL: Det lå etter første halvår i fjor an til å gå mot et underskudd på seks millioner kroner for Smedstuen, men en fantastisk «høst-innspurt» bidro til at bedriften gikk i pluss året sett under ett. Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Av Per A. Sleipnes Tatt i betraktning av at Dal-bedriften investerte 60 millioner kroner i nytt topp moderne anlegg i 2008 og at finanskrisen slo inn for fullt på starten av fjoråret, er overskudd for 2009 en sterk prestasjon. Og med tanke på 2010 ser det meste lyst ut, fastslår Terje Sandholtbråten (bildet). Bedriften ligger i øyeblikket foran budsjett både hva salg og resultat angår. Tøft fjorår Ja, nå kan vi endelig få glede av storinvesteringen vi gjorde for snaut to år siden. I kjølvannet av denne investeringen, visste vi at fjoråret ville bli tøft, men det ble nok enda mer krevende enn vi forutså. Men i denne bransjen er det jo tradisjonelt slik at årets ni første måneder kan være elendige, mens de avsluttende tre månedene retter opp mye av begredeligheten. Dette fikk vi i sannhet merke i fjor, sier Sandholtbråten. Godt «brand» Bedriften omsatte for 259 millioner kroner i fjor, mot 234 millioner kroner i Første halvår var så begredelig at det ble utarbeidet nytt budsjett og permitteringer ble vurdert. Men da året var omme viste det seg at bedriften klarte det opprinnelge budsjettet med brukbar margin Hva gikk galt første halvår? Enkelt og greit vårt salg til industrikunder. Storfekjøttsorteringer hopet seg opp på lager og vi fikk ikke den pris vi ønsket ute i markedet. Dagligvaremarkedet var det derimot ingen ting å si på. Her opplevde vi god etterspørsel på alle våre produkter. Vi registrerer klart at Smedstuen-merket har satt seg og at det har utviklet seg til å bli et godt «brand» elg Hvor viktig blir satsingen på vilt i årene som kommer? Litt vanskelig å si sikkert. Vi fikk inn 1200 elg i fjor og det var i meste laget. Foredling av rein og elg står for beskjedne 10 prosent av omsetning. Vårt viktigste spor med tanke på inntjening er enda mer egenbruk av det råstoff vi skjærer. Det vil si økt foredlingsgrad. Vi tjener ikke penger på å skjære storfe for så å selge sorteringene på billigsalg. Verdiøkningen kommer ved å bruke mer av dette råstoffet på vår egen moderne stekelinje, påpeker Sandholtbråten. Av de 60 millioner kronene som nyanlegget kostet, ble 40 millioner kroner finansiert over driften og resten via lån. Smedstuen eies 100 prosent av Smedstuen Eiendom, som igjen eies av ekteparet Sandholtbråten og sønnene Lars og Anders. Begge to er for øvrig sentrale i virksomheten på hver sin måte. Lars som ITsjef og Anders som økonomiansvarlig for bedriften. Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX CMI_alt_2.indd :11:33

8 nyheter Matbørsen rundet 400 mill. kr. i fjor Matbørsen i Stokke i Vestfold fortsetter å vokse, selv om veksten i fjor ble noe lavere enn forventet. Omsetningen økte fra 355 millioner kroner i 2008 til 400 millioner i fjor. Men hva som er viktigere: resultatgraden er på 10 prosent sterkt i kjøttbransjesammenheng. Og nå går selskapet i kompaniskap med Norsk Polar om distribusjon Tøff konkurranse I år er salgsmålene til Jan Erik Henriksen &. Co. i Matbørsen enda tøffere. 475 millioner omsatte kroner ved årsslutt er budsjettmålet. Og selv om Henriksen ser på inneværende år som et krevende år med tøff konkurranse, tror han at målene vil bli nådd. Her er det bare å gå på med krum hals. Vi vil satse enda mer på storhusholdning i år og dette håper vi å få uttelling på både i form av økt salg og resultatforbedring. Men konkurransen er beintøff og det gjelder særlig ute i dagligvaremarkedet. Vårt svar på denne konkurransen er å utvikle nye produktløsninger. Innovasjon er nemlig nøkkelen om man vil unngå stagnasjon, forklarer Henriksen. Han mener det er for mange av det han kaller sutrekopper i bransjen. Det klages for mye rundt om i bedriftene er Henriksens poeng. Med ferdige middagsretter har Matbørsen fått enda et ben å stå på, fastslår daglig leder Jan Erik Henriksen. 40 millioner Det nytter ikke å klage på dagligvarekjedene på grunn av tøffere tider. Disse må også forholde seg til et «kaldt klima» på konkurransefronten. I fjor innfridde vi ikke salgsmålene våre, men vi oppnådde samme resultat. Det vil si rundt 40 millioner kroner før skatt. Det skulle vel tyde på at vi gjør en god del riktig sier Henriksen. Og en av disse riktige «tingene» er opplagt satsingen på ferdige middagsretter til Norges- Gruppen. «Fersk ferdig»- konseptet har bl.a. bidratt til at Fjordlands andel i dette markedet har gått ned i Matbørsens omsetning har i snitt økt med 20 prosent hvert år siden etableringen i Stokke for ni år siden. Nær 800 butikker med ferskvareavdeling står på kundelista. Men nå skal det også satses på storhusholdning. Norsk Polar og Matbørsen har inngått et nært samarbeid rundt ferdige måltidsløsninger til storhusholdning. En spennende satsing som garantert vil prege Menyene i serveringsmarkedet. Direktør Stian Dyre Hansen i Norsk Polar er tilfreds med samarbeidsavtalen som nå er inngått. Vi regner naturlig nok med en fin vekst som følge av at vi nå får topp måltidsløsninger i vårt sortiment, sier Hansen. Matbørsens produkter holder en høy håndverksmessig kvalitet, og vil bli godt mottatt ute hos kundene. Norsk Polar kan nå tilby et totalkonsept på ferdige måltider og tilbehørsprodukter som både vil øke lønnsomheten hos kundene, og gi kokkene på spisestedene muligheten til å bruke tiden sin på kreativitet. Antallet skitne slaktedyr stabilt Det er ingen endring i antallet slaktedyr som fikk trekk fordi de var skitne. Til sammen storfe fikk trekk fordi de var for skitne i Dette tilsvarer 4,0 prosent av alle slaktede storfe, og utgjør minimale endringer fra Som tidligere år, er nesten halvparten av storfe som havner i kategorien for mest skitten (kategori 2) kalver, kviger, kuer og kastrater. Disse er det med enkle midler mulig å klippe, gjerne flere ganger i sesongen. Dette kan spare bonden for trekket på 900 kr i slakteoppgjøret. I tillegg er det viktig at dyra ligger tørt. Rikelig bruk av strø er der en viktig faktor, men også det generelle klimaet i fjøset, fôrsammensetningen og oppstallingsforholdene er viktig. Totalt tapte norske bønder 7,3 millioner kroner på å levere for skitne storfe til slakting i Tilbakemeldinger fra garverier tyder på at flere dyr har stått med mye møkk på lår og buk i perioder av livet. Dette gir skader på huden som ikke synes før den er garvet. Andelen huder med skittskader er økende. Det samme viser en årlig undersøkelse av 200 storfehuder i regi av Animalia som har pågått i over 10 år. Nødslaktordningen strammes inn Det nye hygieneregelverket viderefører nødslaktordningen i en innstrammet versjon. Mattilsynet har derfor utarbeidet en retningslinje for nødslakt og bedømmelse av nødslakt. 6 Retningslinjene inneholder en gjennomgang og utdyping av de nye bestemmelsene og en liste over noen aktuelle tilfeller av hendelser og sykdom med rettledning, slik at de nye bestemmelsene skal bli mer konkrete. Retningslinjen henvender seg til praktiserende veterinærer og til tilsynsveterinærer i Mattilsynet. Innstrammingen i nødslaktordningen vil føre til at det blir en økning av dyr som ikke kan leveres til slakting. Da er det viktig å ivareta det dyrevelferdsmessige, for at slike dyr ikke skal bli liggende å lide. Derfor må det etableres ordninger og systemer som håndterer de tilfellene som ikke skal bli til folkemat.

9 nyheter Rema bytter fra Leiv Vidar til Finsbråten Rema 1000 har bestemt seg for å bytte pølseleverandør fra Leiv Vidar til Finsbråten. For Leiv Vidar utgjør pølsesalget til Rema rundt 23 prosent av totalomsetningen av pølser. Det vil si rundt 800 tonn pølser. Hvor mye av dette kvantumet Finsbråten får, har ikke salgsdirektør Svein Dystvold (bildet) i øyeblikket helt oversikt over. Det er selvsagt svært gledelig at våre pølser etter hvert er på plass i Remas butikkhyller. Det er fire fem år siden sist. Vi har gjennom en lengre periode hatt for lite volum i anlegget og pølse-avtalen med Rema hjelper godt på i den sammenheng. Dette er et veldig spennende samarbeid som vi selvsagt ser fram til, sier Dystvold. På Hønefoss er ikke stemningen like god. Og nytilsatt adm. direktør Tore Tveit innrømmer at dette var den verst tenkelige start for han. Jeg må vel innrømme at dette kom noe overraskende på oss. Vi har hatt Rema som kunde i dagligvaremarkedet siden 2003 og samarbeidet har gått utmerket på alle måter. Jeg føler meg overbevist om at dette ikke handler om kvalitet, service eller leveringsdyktighet. Og like klart er det at vi hele tiden må være forberedt på at kunder kommer og går. Det har vi etter hvert får god erfaring med. Vi ser derfor framover, både med tanke på nye produkter/konsepter og nye samarbeidspartnere, sier Tveit. Økt omsetnings avgift på egg Satsen for omsetningsavgift på egg settes fra 1. april opp fra 70 øre per kg til 1,10 kr per kg. Bakgrunnen er situasjonen i markedet. Markedssituasjonen for egg har vært vanskelig etter nyttår. Det er prognosert med et overskudd av egg på 2100 tonn i 2010, samtidig som det lå 700 tonn på lager ved inngangen til Bakgrunnen for overskuddet er omstillingen til nye innredninger i forbindelse med at de gamle bursystemene blir ulovlige fra Eggprodusenter som bygger om til godkjente innredninger øker stort sett opp til konsesjonsgrensa på 7500 høner, samtidig som produsenter som planlegger å slutte med egg finner det lønnsomt å produsere i gamle bur så lenge det er tillatt. Omsetningsrådet har derfor godkjent ekstraordinære tiltak for å bedre markedssituasjonen. Med bakgrunn i de økte kostnadene til regulering blir omsetningsavgiften på egg satt opp fra 70 øre per kg til 1,10 kroner per kg fra 1. april. Omsetningsavgiften er en avgift som legges på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme omsetningen. Omsetningsavgiften blir innbetalt av bøndene ved levering av produktene. Avgiften går inn i fondet for omsetningsavgift og blir brukt til finansiering av markedsregulering, faglige tiltak og opplysningsarbeid. illustrasjonsfoto: henrik lehnerer Robot-pakking som kan øke din inntjening Møt oss på IFFA Hall 8 stand J96-K90-K98 Intelligent robotpakking av ferske og frosne produkter direkte i pakkemaskin med: Individuell pakkemønster til eksakt antall stk med variabel eller fastvekt. Hastighet tilpasses ditt behov med x-antall armer. Vi analyserer uforpliktende din oppgave og synliggjør gevinstpotensiale og den kan være stor. Marel Food Systems Vestvollveien 10, P.B Skedsmokorset Kontakt: eller RETURN ON INNOVATION 7

10 nyheter 8 Fatland Oslo kan få eksportere til Russland Som eneste kjøttbedrift her i landet er Fatland Oslo av russiske veterinærmyndigheter gitt mulighet til å eksportere kjøttprodukter til Russland. Bedriften fikk riktignok syv merknader, men disse vil i praksis være enkle å rette opp med tanke på eksport. Det var i november i fjor at russiske veterinærmyndigheter sammen med Mattilsynet gjennomførte inspeksjoner på 21 norske kjøttbedrifter og kjøle/ fryselager. I slutten av mars fikk norske myndigheter skriftlig tilbakemelding etter inspeksjonen. Her ble det opplyst at ingen fikk selge kjøtt før påpekte mangler ble rettet opp. Av de 21 besøkte kjøttvirkomhetene var det kun seks som ble godkjent for eksport, forutsatt at manglene ble utbedret. Fem av disse var fryselagre og ett kyllingslakteri. Fatland Oslo var eneste rødt kjøtt slakteri. Gjennom denne inspeksjonen og resultatene av den har vi fått bekreftelse på at det arbeid vi har lagt ned i forbindelse med kvalitetsforbedring har ført fram. Det dreide seg om syv merknader og det krever ingen investeringer fra vår side for å imøtekomme disse. Toppen en uke vil det ta for oss å være klare for eksport til Russland, fastslår daglig leder Per Øvrebø (bildet) ved Fatland Oslo. Bedriften har i rundt 20 år eksportert «billige» produkter fra slaktevirksomheten til Russland. Særlig storfelever har vært viktig. Men i september 2008 ble eksporten stoppet ettersom Russland den gang ikke lenger godkjente rutiner ved norske slakteribedrifter. Inspeksjonen nå i mars var ment å skulle lette på disse restriksjonene. Men er det ikke litt forunderlig at dere kan få tillatelse til eksport med kun få merknader, mens søsterbedriften på Jæren ikke får denne adgangen? Jo, vi er litt forundret over det. Våre kvalitets- og hygienerutiner er like så dette skjønner vi egentlig lite av, sier Øvrebø som nevner at en av merknadene gikk på at operatørene i slakteriet ikke brukte verneutstyr i forbindelse med håndtering av SRM-avfall. Norske slakteier er ikke pålagt av Mattilsynet å benytte slikt verneutstyr og det har jo heller intet hygieneaspekt ved seg. Disse slakteriene og fryselagrene ble inspisert i mars: Nortura Rudshøgda Nortura Gol Nortura Forus Nortura Egersund Nortura Sandeid Fatland Jæren Nortura Steinkjer Nortura Førde Fatland Ølen Fatland Oslo Haugesund Kjølelager Frigoscandia Malvik Fryselager Sveum Fryseri Lensvik Havnelager Nortura Rakkestad Nortura Hærland Rudskogen Fryseterminal Overproduksjon av økologisk melk og kjøtt Det siste året har Tine og Nortura tapt 30 millioner kroner på økologisk melk og kjøtt. Den gledelige veksten i antall økologiske produsenter de siste par årene har gitt en volumøkning på kjøtt og melk som markedet foreløpig ikke har tatt unna. Både Nortura og Tine har iverksatt tiltak for å redusere mottatt mengde. Oikos hadde møte med Tine sist uke og drøftet tiltak. Reidar Andestad (bildet), daglig leder i Oikos Økologisk Norge håper den økologiske handelen vil ta seg opp i løpet av året. Han påpeker at det økologiske markedet i Norge var annerledes for et par år siden, og at det nå foregår en overproduksjon av økologiske varer. Oikos ber om økt markedsføring av de økologiske produktene og har kritisert Tine for taushet på dette området. Vi etterlyser også på nye volumprodukter som økologisk Biola, fløte og brunost. Vi er optimistiske med tanke på at økologisk handel vil ta seg opp i løpet av året, sier Andestad til Oikos Økologisk Norge. Nok en gang viser vi nye revolusjonerende produkter på IFFA World Pac International AG Hall 4.1, Stand C, 10 AVO-Werke Hall 4.1, Stand C, 71 Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf illustrasjonsfoto: jules kitano

11 nyheter Furuseth med 20 millioner i overskudd Furuseth oppnådde et resultat før skall på 20,4 millioner kroner i fjor. Det er en forbedring på syv millioner kroner i forhold til året før. Alle piler peker oppover for slakteribedriften på Dal i Akershus. Omsetningen i fjor endte på 615 millioner kroner mot 580 millioner kroner i 2008, og slaktevolumet økte med 500 tonn og nærmere seg tonn. Dette gjør at Dal-slakteriet passerer Nortura Sarpsborg på rankinglista over landets 10 største slakterier. Furuseth er nå landets sjette største slakteri målt i volum. Daglig leder Thor Martin Furuseth (bildet) er naturlig nok svært tilfreds med utviklingen. Vi har hatt et jevnt tilsig av produsenter og det har gitt oss økt volum. Jeg vil også peker på våre ansatte på alle nivå som gjør en veldig god jobb. Noe av forklaringen på våre resultat er nok at vi skjærer alt det vi slakter. På den måten oppnår vi en stor grad av «foredling» selv om vi ikke har noen regulær produksjon av kjøttprodukter. Full kontroll på skjæringen bidrar til at vi klarer å få til relativt gode marginer, sier Furuseth. Han trekker også fram, samarbeidet med Nordfjord Kjøtt. Det går bl.a. ut på at en hel del produkter blir produsert/pakket på Dal med Nordfjord-emballasje. Påden måten slipper man å slakte kjøttet fra Akershus til Vestlandet med tanke på pakking og klargjøring for markedet. Slakteriet er i disse dager i ferd med å planlegge en større utvidelse. Omfanget av dette har ikke Thor Martin Furuseth full oversikt over nå så tidlig i prosessen. Blodrøde 2009-tall i Norsvin Norsvin på Hamar fikk et underskudd i driften på hele 11, 6 millioner kroner i fjor. Det er en økning på rundt 10 millioner kroner fra året før. Morselskapet som utgjør den norske virksomheten, gikk med vel fem millioner kroner i over. skudd, mens den internasjonale satsingen tapte penger. Den eneste utenlandske virksomheten som bidro med overskudd, var samarbeidet med Svenska Avlspoolen AB. Her var over. skuddet på kroner. Det største tapet har vært på investeringene i USA. Marinader fra ABC gir deg smaken av Afrika Vår marinadeleverandør, Gewürzmüller, har laget et afrikansk marinadesortiment i anledning fotball-vm. Oljemarinadene er laget av førsteklasses vegetabilsk olje smakssatt med krydder og urter av høyeste kvalitet. Marinader som Sotho, Jabula, Peri Peri og Chakalaka gir deg smaken av afrikansk kjøkken og kan brukes på alle typer kjøtt. Nyt Ditt Afrika! Arne B. Corneliussen Oslo, Norge Faks Gewürzmüller GmbH Korntal-Münchingen, Tyskland +49 (0) 7150/ Faks +49 (0) 7150/

12 tematittel halal inn Skjeggerød blir storprodusent av Halal-produkter OSLO: Et partnerskap mellom Skjeggerød og salgs- og distribusjonsfirmaet Al Salam skal sørge for at produksjon og omsetning av Halalkjøtt her i landet nå kommer i ordnede former. Vi snakker årlig om rundt 500 tonn halal-produkter pluss helslakt og avtalen bidrar til å forbedre tilgjengeligheten for dette kjøttet over hele landet. Av Per A. Sleipnes 10 Skjeggerød er avtalepartner, men samtlige Fatland-anlegg er nå sertifisert til å levere halalslakt. Dette slaktet blir så foredlet til ulike kjøttprodukter og deretter solgt under merkevaren Al Salam. Skjeggerød vil således bli en EMVleverandør av halal-kjøtt og kjøttprodukter her i landet og vil kunne få hånd om all produksjon av dette kjøttet. Det er prosjektleder Lillann Samuelsen svært tilfreds med. varemerke: Halal-sertifisert kjøtt vil få landsdekkende distribusjon under varemerket Al-Salam. ordnede former: Lillann Samuelsen og Alexander Mousavi er begge glade for at produksjon og omsetning av halal-kjøtt nå kommer i ordnede former. Tilgjengelighet og tillit Vi har arbeidet intenst i to måneder med å få på plass denne avtalen og nå er den landet. Halal-markedet på kjøtt her i landet har vært svært uoversiktlig og mange forbrukere rundt om i Norge har vært nødt til å reise til Oslo for å få tilgang til dette kjøttet. Nå blir det en radikal endring på dette. Og stikkordene er tilgjengelighet og tillit. Samarbeidet bidrar til å hindre ulovlig slakting, ulovlig import og smugling av halalvarer, samt forbedre matsikkerheten i hele verdikjeden, sier Samuelsen. Islamsk Råd Også Alexander Mousavi i Al Salam er tilfreds med det som nå har skjedd. Han regner med at rundt muslimer i Norge er bevisste forbrukere av halal-kjøtt, men at dobbelt så mange vil benytte dette kjøttet om tilgjengeligheten er tilstede. Og bare for å ha nevnt det: I fjor ble det produsert og omsatt 10 tonn pinnekjøtt basert på halal-slakt her i landet. Og mens finanskrisen bidro til redusert omsetning av kjøtt generelt her i landet, økte salget av halal-kjøtt. Al Salam har en uttalt målsetting om å dekke behovet for halal-produkter i hele landet, og har en utøvende avtale med Islamsk Råd Norge (IRN). Varemerket Al-Salam er et naturlig og viktig skritt for å oppnå tilgjengelighet av halal-produkter, sier Mousavi. Ordnede former Hvordan ser du for deg distribusjonen av dette kjøttet? Vi snakker om distribusjon både til dagligvarebutikker og storhusholdningskjeder. Hvem som får denne oppgaven, er foreløpig ikke avklart. Men jeg vil tro at med et såpass stort marked, vil det være interessant for mange kjeder å komme på banen. Det betyr at innvandrere nå kan nyte hamburgere og pølser basert på Halal-kjøtt? Helt korrekt, og jeg vet at dette har vært et savn for mange muslimer i Norge. Muslimer er tradisjonelt store forbrukere av kjøtt og 60 prosent av hverdagsforbruket er storfekjøtt. Derfor er det på høy tid at denne kjøttomsetningen kommer i ordnede former. Sertifiseringsordning Fatland Skjeggerød gruppen og IRN har gjennom separat avtale forpliktet seg til at alle varer som slaktes, skjæres og foredles av halal-slaktet råvare i Fatlands produksjonsbedrifter skal være sertifisert av en godkjenningsordning styrt av IRN. Alle forhold rundt slaktingen er i tråd med Mattilsynets regelverk. Godkjenningsordningen er etablert for å ivareta sluttkundens tillit til at varene er ekte halal-slakt.

13 håndverk Håndverksbedriftene sliter med engros- og cateringsalget OSLO/ÅLESUND: Hole Kjøtt i Ålesund oppnådde et driftsresultat på 6,9 prosent i fjor og det er desidert best av bedriftene i Angus-alliansen. Av en omsetning på vel 11,5 millioner kroner, fikk bedriften et driftsresultat på kroner. Av Per A. Sleipnes Salget i denne bedriften økte ikke spesielt mye fra 2008 til Det var arbeidet med å redusere faste kostnader som bidro til de gode 2009-tallene. Vi var i fjor svært påpasselige med å begrense bruken av innleid arbeidskraft. I tillegg gikk vi gjennom våre priskalkyler og fikk vel som en følge av denne gjennomgangen mer «riktige priser» på våre produkter i butikk. Generelt kan jeg vel si at vi i fjor var mer beviste på det aller meste ettersom vi var klar over at vi neppe kunne regne med særlig økt salg i vår butikk, sier daglig leder Oddbjørn Hole. Finanskrisen Men det er dessverre ikke alle bedriftene som har hatt en like fin utvikling som Hole. Ser vi på gruppen som helhet, ble driftsresultatet redusert med 2,6 prosent i fjor. Også omsetningsmessig ble 2009 et magrere år for våre håndverksbedrifter. I gjennomsnitt er nedgangen i omsetningen på 4,5 prosent noe som trolig er et resultat av finanskrisen siden nedgangen er størst i de bedriftene som har satset mest på engrosvirksomhet og catering. Gaupset Ser vi på enkeltbedrifter i tillegg til Hole Kjøtt, opplevde Thoresen Slakterforretning i Steinkjer sitt beste driftsresultat i fjor med kroner av en omsetning på vel åtte millioner. Det er en driftsmargin på 4,7 prosent. Tilsvarende margin i 2008 var 0,8 prosent. Bedriften opplevde dessuten en salgsøkning på 8,8 prosent. Gaupset i Kristiansund oppnådde et driftsresultat på kroner av en omsetning på 13,2 millioner. Det er 5,6 prosent mot 4,7 prosent året før. Håland Kjøtt En bedrift som Alf Strøm-Larsen måtte i fjor konstatere at en kontinuerlig økning i salget de seks syv siste årene stanset i Nedgangen er kommet på engrossalget, men Oslo-bedriften opprettholder omsetning i butikk. Bedriften er til tross for resultatnedgangen solid med et driftsresultat er på 5,0 prosent og derfor fortsatt lokomotivet innenfor Angus-gruppen. Håland Kjøtt måtte i 2008 bokføre et driftsresultat i minus. I fjor ble det pluss selv om omsetningen ble redusert med tre millioner kroner. Men på kostnadssiden har bedriften tydelig gjort en god jobb. Kostnadene ble nemlig redusert med nær en million kroner i fjor i forhold til Utfordringer Annis Pølsemakeri satte i fjor ny tilfreds: Oddbjørn Hole har all grunn til å være tilfreds med utviklingen i bedriften i omsetningsrekord med vel 11,6 millioner kroner. Driftsresultatet ble dog noe lavere i fjor, selv om resultatmarginen (6,8 prosent) fortsatt er blant de aller beste i Angusfamilien. Hvilke utfordringer står Angus-bedriftene overfor i 2010? Utfordringene i 2010 er varierende innenfor de ulike bedriftene. Økt omsetning blir en utfordring samtidig som det må fokuseres på økt effektivitet. For enkelte kan dette bety dette reduksjon i lønnskostnadene. I forbindelse med en samling i begynnelsen av februar ble det utarbeidet handlingsplaner for hver av de bedriftene som var tilstede. Planene skal utarbeides mer detaljert i den enkelte bedrift, og resultatene følges opp i plenum etter at resultatene for 1. halvår er kjent. Dette arbeidet følger malen som ble innarbeidet da gruppen deltok i Innovasjon Norges FRAM-program for noen år tilbake, sier bedriftsrådgiver Bjørn Bentzen som har fulgt Angus-bedriftene svært tett de siste årene. 11

14 produktnytt nyheter Møt oss på IFFA hall 8 E 31 hall 8 E 30/32 transport Fraktordningen for slakt må målrettes bedre OSLO: Tilskudd i forbindelse med inntransport av slaktedyr til landets slakterier må gjøres mer målrettet. Det mener en arbeidsgruppe som nylig la fram en rapport som partene i vårens jordbruksoppgjør har fått seg forelagt. Gruppen foreslår at tilskuddsberettiget transportdistanse endres ved at «nullsonen», avstanden det ikke gis tilskudd til regnet fra slakterianleggene, økes fra 10 til 50 km. 12 hall 8 h 96 hall 8 c 20 Samlet årlig innfraktkostnad av slaktedyr her i landet ligger på rundt 315 millioner kroner. De offentlige bevilgningen til innfrakttilskudd slakt er i år på 72,4 mill. kroner. Differansen dekkes ved at slakteriene krever en fast stoppavgift ved henting av dyr til slakt og at slakteriene gjennomfører trekk i avregningspris til produsent. Dette trekket per kg er normalt ikke geografisk differensiert og virker dermed utjevnende mellom produsenter. Partsammensatt gruppe Det var med basis i jordbruksavtalen for at det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede innfrakttilskudd slakt til årets jordbruksforhandlinger. Gruppen har hatt representasjon fra KLF, Nortura, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Finansdepartementet (FIN), Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), og fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), som også ledet arbeidet. Utgangspunkt for utredningen er gjennomgang av behovet for utjevning av innfraktkostnadene. Utredningen omfatter dessuten miljømessige sider ved tilskuddet. Arbeidsgruppen har også vurdert alternative former for finansiering av fraktordningen for slakt. Skuffende Målet om å utjevne innfraktkostnader for å sikre at bønder som driver langt fra slakteriene er konkurransedyktige som leverandører, er vi helt enige i. Den foreslåtte løsningen fremstår derimot bare som et innpill for å få det til å se ut som om det er behov for mer penger til innfraktsordningen. Det er skuffende og uklokt at rapporten legger opp til å redusere slakterienes mulighet til å konkurrere om leveransene fra bøndene som ligger middels langt fra et slakteri. I dag hentes knapt 55 prosent av slaktet i sonene 50 til 150 km. Ved å bruke avstand til nærmeste slakteri vil volumet utgjøre ca 43 prosent av alt slakt. Dersom slakterienes konkurranse om bøndene reduseres kan det redusere prisen til bonden. Og slakteriene vil få økt mellomtransport for å fylle opp bilen, mener adm. direktør i KLF Dag Henning Reksnes. Utkonkurrert At store og små slakterier skal håndteres ulikt i ordningen har han heller ikke sans for.

15 transport Reksnes mener det er flere problemer med dette. Det ene er at satsene fort kan bli så lave at de mindre slakteriene blir utkonkurrert i sitt eget nærområde. Men ikke minst oppstår det problemer i tilknytning til at slakterier har volumendringer som vekselvis gjør at de er over og under den aktuelle grensen. Konklusjonen er at forslaget verken er godt for bøndene, konkurransen eller miljøet, og det løser ikke kostnadsutfordringen med de lange transportene på en effektiv måte, sier Reksnes. Enkle justeringer Han mener videre at det ikke er behov for å tilføre innfraktsordningen mer midler med valgte modell. Tilførsel av mer penger vil raskt medføre at innfraktsatsene vil gi mer enn100 prosent dekning av kostnaden. Gjennom utvidelsens av 0-sonen og innføring av nærmeste slakteri som beregningsgrunnlag vil slaktevolumet som er berettiget innfraktstilskudd synke dramatisk. Slakterienes kostnader ved såkalt «konkurransetransport» skal ikke kompenseres. Med dagens 72,4 millioner kroner i ordningen kan det settes tilskuddsatser som gir tilnærmet 100 prosent kostnadsdekning på transport som er tilskuddberettiget, påpeker KLF-direktøren. Han mener enkle justeringer av dagens ordning ville vært både mer målrettet og kostnadseffektivt for å illustrasjonsfoto: marek slusarczyk (vei) / ståle edstrøm redusere kostnadsulempene til bønder langt fra slakteriene. Ett kosteffektivt alternativ til ferdiglagde skåler. Multivacs spesial dyptrekkere kombinerer effektiviteten til dyptrekkere med det unike utseende til ferdiglagde skåler: med rullekanten eller leppen - Lip. LipForm pakkene ser nøyaktig ut som ferdigeproduserte skåler. Attraktive som ferdiglagde skåler, men mye mer økonomisk Lagring og stabling av skåler er eliminert Enklere håndtering og plassbesparende Dyptrekkere og skålpakkere - LipFORM gir deg fordelene fra begge. HUSK - du kan se det på IFFA Hall 6.0 Stand B30/C Mail: 13 LipForm A5.indd :14:34

16 slakteri Lofoten-slakteri økte mest i 2009 OSLO/LEKNES: Frittstående slakterier her i landet økte sin slaktetonnasje med fire prosent i fjor, mens tilsvarende tonnasje i samvirkeslakteriene ble redusert med tre prosent. Og Horns Slakteri er «vinneren på privat side om vi legger prosentvis økning i slaktingen til grunn. Av Per A. Sleipnes i rute: Vi hadde en litt svak utvikling i 2007 og 2008, men nå er vi der vi skal være, sier daglig leder Arild Horn (innfelt) i Horns Slakteri på Leknes i Lofoten. Dette slakteriet økte sin tonnasje med hele 17 prosent i fjor. Mens Lofoten-slakteriet i 2008 slaktet vel 1874 tonn, lå denne slaktemengden på drøyt 2191 tonn i fjor. En økning på hele 317 tonn. Og i løpet av året vil slakteriet passere 2600 tonn slakt, fastslår daglig leder Arild Horn. Nå er vi tilbake på 2006-nivå. Vi hadde en litt svak utvikling i 2007 og 2008, men nå er vi der vi skal være. Selvsagt har uroen her i nord på samvirkesiden med nedleggelsen i Sortland, spilt en rolle gjennom det faktum at vi har fått, mange nye produsenter som tidligere leverte til kjøttsamvirket. Men vi har entusiastiske og stabile leverandører. Vi har kapasitet til å slakte mye mer og nå utvider vi fjøs og kjølekapasiteten ytterligere, sier Horn. Luftslott Hva tenker du rundt det som nå skjer på Sortland med planleggingen av et nytt slakteri på tuftene av det nedlagte Nortura-slakteriet? Et gedigent luftslott. Vi har i dag overkapasitet på slakting og da blir det helt feil å øke denne kapasiteten gjennom nyetablering. De som sysler med planer for nytt slakteri på Sortland må stikke fingeren i jorda å innse hva ting koster. En hudavtrekker vil for eksempel alene beløpe seg til nær en million kroner. Og har man avsetning på dette slaktet? Stikkordene er kvantum, kapital og avsetning. Spørsmålene er mange og jeg tror ikke de som jobber for dette slakteriet helt vet hva det innebærer å satse på nytt på Sortland, sier Arild Horn. Økning i Stavanger Ser vi på utviklingen i slaktingen for øvrig, viser det seg at kun Nortura-slakeriene i Stavanger og på Otta opplevde økning i slaktingen i fjor. Bjerka-slakteriet på Helgeland hadde riktignok en kraftig økning om vi kun legger tall til grunn, men her skal vi være oppmerksomme på at tonnasjen på Bjerka omfatter nedlagte slakterier i Mosjøen, Brønnøysund og Bodø. I tiden som har gått etter at Helgeland Samvirkeslakteri kom på banen, har nemlig tilførslene til Norturas nye anlegg på Bjerka i Hemnes gått betydelig ned. Helgeland Samvirkeslakteri slaktet i fjor nær 323 tonn. Ole Ringdal Verdt å merke seg ellers er at samtlige private slakterier økte sin tonnasje i fjor. Horn er allerede nevnt. Nordfjord Kjøtt Slakt økte med 13 prosent, Slakthuset Eidsmo Dullum økte med 11 prosent og Prima Jæren Slakt opplevde en økning på ni prosent. Også flere av de private slakteriene som slakter under 1000 tonn opplevde økning. Jens Eide økte med seks prosent, Ole Ringdal økte med fire prosent og Helle Slakteri med en prosent. Både Ytre Nordmøre Slakteri og Froland Slakteri fikk en kraftig tilbakegang i slaktingen. Det samme gjorde flere av gårds- og nisjeslakteriene her i landet. Mindre slakt i 2009 Hva hvitt kjøtt angår ser vi mye av den samme utviklingen. Landets største fjørfeslakteri, Nortura Rakkestad, fikk redusert sin tonnasje med 16 prosent fra tonn i 2008 til tonn i fjor. Elverum-anlegget økte imidlertid sin slakting, men det hindret ikke klar markedsmessig tilbakegang i fjørfeslaktingen på samvirkesiden. På privat side økte Norsk Kylling på Støren sin tonnasje med hele 26 prosent fra drøyt tonn til nær tonn kylling. Det ble slaktet til sammen vel tonn kjøtt her i landet i fjor. Da er både hvitt og rødt kjøtt inkludert. Det er en prosent eller vel 3750 tonn mindre enn året før. Slakteutviklingen de siste to årene slakteri Nortura, Rudshøgda Nortura, Forus Nortura, Steinkjer Nortura, Tønsberg Fatland Jæren Furuseth Nortura, Sarpsborg Nortura, Bjerka Fatland, Oslo Fatland, Ølen Nortura, Førde Nortura, Sandeid Nortura, Egersund Nortura, Fosen Nortura, Namsos Nortura, Ålesund Prima Slakt Midt-NorgeSlakteri, Levanger Nortura, Otta Nortura, Målselv Nortura, Gol Nordfjord Kjøtt Slakt Slakthuset Eidsmo-Dullum Nortura, Oppdal Nortura, Sortland Horns Slakteri Røros Slakteri

17 klipp ut! Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / : E-post: BWLs samling av leverandører er enestående. Både i omfang, kompetanse og internasjonal aner kjennelse. Våre kunder får tilgang til de beste produsenter av maskiner og utstyr. De beste av de beste Kun de beste er gode nok. Vi anser ikke salget for avsluttet så lenge kunden har utstyr fra våre leverandører! Møt BWL Maskin på årets IFFA mai 2010 Technology meats Business Frankfurt am Main Møt BWL Maskin på verdens største og mest betydningsfulle messe innenfor prosess og utstyr for kjøttindustrien. Møt våre bransjeledende, internasjonale leverandører! Ta kontakt med oss for billetter, avtale om møte, etc.: / tlf: Hall 9.0/9.1 Stekelinjer og formemaskiner Stand 9.1. E14 Lakesprøyter og salteutstyr Stand 9.0. B Maskiner for spekeskinkeproduksjon Stand 9.0. F81 Hall 6.0 Veiesystemer Stand 6.0. C90 Pakkelinjer Stand 6.0. B31 Hall 8.0 Hakker, kverner og blandere Stand 8.0. A05 og A06 Vaskemaskiner Stand 8.0. F68 Frossenkjøtthuggere Stand 8.0. F59 Prosessmaskiner Stand 8.0. A25 Klipemaskiner Stand 8.0. B92 Vemag Maschinenbau: Pølsestoppere og porsjoneringsutstyr Vemag Anlagenbau: Røk- og klimaanlegg Stand 8.0. B68 Finn ut mer på

18 Reinsdyrmarkedet Samarbeid og riktige priser avgjørende i reinkjøttmarkedet OSLO: Samarbeid, pasjon for produktene og riktige priser. Det er tre forutsetninger for å få skikk på salget av reinsdyrkjøtt her i landet. Av Per A. Sleipnes Daglig leder Arnstein Stensaas i Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros er klar på hva som må til for å få reinsdyrkjøtt ut til det norske folk. Og i motsetning til andre bedrifter lenger nord i landet, har Stensaas til nå ikke hatt nevneverdige problemer med avsetningen på dette kjøttet. Pasjon viktig Forutsetningen for å lykkes er fornuftig og målrettet distribusjon. Vi har knyttet til oss to store distributører som tar seg av våre ferske reinsdyrprodukter. Det er firmaet W. Køltzow i Oslo og Helgøe Matsenter i Stavanger. De gjør en fantastisk jobb og har den pasjonen og ståpå-viljen som skal til å få ut dette kjøttet til forbrukeren. Samtidig har disse to aktørene både distribusjons- og grossistansvar. Ved å samarbeide tett med slike aktører, unngår vi fordyrende mellomledd og prisen ut til kunde blir derfor «riktig», sier Arnstein Stensaas. Han deltok nylig på et presseseminar i OFKregi der poenget var å gi reinsdyrkjøtt den oppmerksomhet det fortjener. På dette seminaret distribusjon viktig: Forutsetningen for å lykkes er fornuftig og målrettet distribusjon, påpeker daglig leder Arnstein Stensaas ved Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros. var også landbruks- og matminister Lars Peder Brekk tilstede og det samme var lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund. Begge slo et slag for dette kjøttets fortreffelighet, men på samme måte som Stensaa poengterte de at utfordringene er mange. Nærhet til markedet Er den geografiske nærheten til markedet avgjørende? Geografi og nærhet til markedene er selvsagt viktige faktorer, men ikke avgjørende. Min klare oppfatning er at de 8 10 bedriftene her i landet som slakter, markedsfører og selger reinsdyrkjøtt til nå har samarbeidet for lite. Det har vært mye innbyrdes kamp om kundene og det nytter ikke i et så begrenset marked som det norske. Ting må koordineres bedre mellom 16

19 Reinsdyrmarkedet aktørene og det tror jeg er en nøkkel til salgsframgang, sier Stensaas. Han er nøye med å presisere viktigheten av jevnt trykk når det gjelder markedsføring av reinsdyrkjøtt. For mye skippertak Vi må bort fra den tradisjonelle skippertaksmentaliteten når det gjelder markedsføring. Det har gått for mye i rykk og napp i forbindelse med promotering av dette flotte kjøttet. Det nytter ikke med annonsekampanjer og reklame kun når salget går trått, mener Stensaas. Det slaktes totalt drøyt 1800 tonn rein her i landet årlig. Stensaas står for vel 400 av disse tonnene. Det vil si omlag rein. Stensaas foredler alt selv ved anlegget på Røros og i tillegg tar slakteriet inn rundt 1000 elg og noe hjort fra Vestlandet for stykking. I tillegg til det ferske reinsdyrkjøttet som går til Køltzow og Helgøe, har Stensaas leveringsavtale med Nortura som tar imot rundt 110 tonn frosset reinsdyrkjøtt. Røros-bedriften omsetter årlig for 45 millioner kroner og produserer mellom 20 og 25 ulike produkter av rein. Desidert størst på reinslakt og foredling av reinsdyrkjøtt her i landet er Åge Pedersen i Finnmark. Dette firmaet er forøvrig markedsleder på reinskav som er det klart største enkeltprodukt av rein. Nye produkter Arnstein Stensaas er også opptatt av at prisen ikke blir for høy. Reinkjøtt er en eksklusiv vare og prisen bør selvsagt være deretter, men næringa må vise måtehold og signalisere at prisen nå skal være stabil. Dagens pris er til å leve med, men ytterligere prisøkninger på fem ti kroner i året vil føre til berg av kjøtt på lager. Dessuten må vi kanskje finne bedre produkter av de dårlig betalte delene på reinen, som for eksempel småkjøttet. Vi må utvikle nye produkter som gir en bedre pris, sier Arnstein Stensaas. For dårlige på markedsføring Unikt kjøtt med historie på kjøpet OSLO: Gjennomsnittsnordmannen spiser mer enn seks kilo lammekjøtt i året. Den samme nordmannen spiser bare 250 gram reinkjøtt i løpet av samme periode. Da skulle det bare mangle at kjøttet er eksklusivt. Reinkjøtt er en krysning mellom gourmetmat og det rene, enkle norske. Det gjør kjøttet unikt, du har alltid en god historie å servere, sier markedssjef i Opplysningskontoret for kjøtt, Even Nordahl (bildet). Han var vert da OFK inviterte til presseseminar med reinsdyrkjøtt på menyen. Her fikk pressen også forsøke seg på egenhånd med tilberedning av mat basert på reinsdyrkjøtt. OSLO: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (bildet) tror at langsiktig og målrettet markedsføringsarbeid er det som skal til for å få opp salget av reinsdyrkjøtt. Får vi kjøttet ut i butikkene og klarer vi å presentere kjøttet på en god måte for forbrukeren, vil det være et godt marked. I dag er vi for dårlig med markedsføring og for dårlig med distribusjon, sier Brekk. Ministeren som titulerte seg som «reindriftsminister», tror at særegenheten må frem i lyset. Det er ingen andre produkter som har så gode historier rundt seg. Det bildet vi har av reindrifta, samenes livsvilkår og utnyttelse av marginale ressurser på vidda, er en god og salgbar historie som vi må formidle, sa Brekk. 17

20 intervjuet Leiro vil ha færre kjøttbedrifter OSLO: De største private kjøttbedriftene må slå seg sammen for å stå rustet til å møte globale konkurrenter. Det mener den største kjøttkjøperen i landet; NorgesGruppens konsernsjef Sverre Leiro. Færre lommebøker og mindre egeninteresse, er Leiros resept for kjøttbransjen. Av Georg Mathisen Konkurranse fra globale kjøttkonsern. Færre og større nasjonale kjøttbedrifter. Flere nisjeprodusenter og lokale produkter. Et landbruk der de forskjellige produksjonene konsentreres til de stedene i landet som er best egnet. Slik ser Sverre Leiro for seg fremtiden for den som vil overleve på kjøttproduksjon. Han går hardt ut mot eiere som bare tenker kortsiktig på egen lommebok. på sine egne lommebøker! Ingen forskjell Sverre Leiro ser ikke hvorfor det skal være så stor forskjell på samvirke og privateide bedrifter i kjøttbransjen. Se på Danmark der er det ingen forskjell i det hele tatt! Det som gjør at vi tenker forskjellig i Norge, er den tilleggsoperasjonen som Nortura har fått med å være markedsregulator, sier han, men mener den jobben burde vært lagt til noen helt andre. For eksempel Statens landbruksforvaltning. Leiro synes samarbeidet mellom Norges- Gruppen og Nortura fungerer utmerket, og beveger seg i riktig retning og er også fornøyd med samarbeidet med de private leverandørene. Problemene ligger mer på den andre siden i verdikjeden, der samvirket har pålagt seg selv Den private kjøttindustrien må begynne å arbeide med strukturering, og ikke bare sitte en fraktutjevningsordning og en mottaksplikt som gjør at det må legges slakterier på steder der det rent bedriftsøkonomisk ikke burde vært noe slakteri. Ustrukturert Kjøttbransjen fremstår i mine øyne som for ustrukturert. Den er fortsatt for fragmentert. Fra vårt ståsted hadde vi ønsket at større, private bedrifter hadde funnet hverandre gjennom felles lommebøker, sier Sverre Leiro. Sjefen i NorgesGruppen ønsker seg ikke konkurranse bare for å utfordre Nortura, men også med tanke på det åpnere markedet som han regner med at kommer. Da må effektiviteten og konkurransedyktigheten skjerpes ytterligere, sier han. At de globale aktørene kommer til Norge, er han nemlig ikke i tvil om: Enten man vil eller ikke, kommer det til å bli økt handel mellom landene, og tollbarrierene kommer til å bygges ned. Da synes NorgesGruppen det gjelder å være føre var med tanke på å strukturere seg. Den muligheten har den private kjøttindustrien nå, men da må den begynne å arbeide med det, og ikke bare sitte på sine egne lommebøker! 18 slå sammen: NorgesGruppen selger kjøtt fra et stort antall private kjøttbedrifter. Konsernsjef Sverre Leiro oppfordrer bransjen til å tenke mindre på hver enkelts lommebok på kort sikt, og slå seg sammen for å klare konkurransen mot Nortura og de internasjonale kjøttkonsernene.

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Kampen om kundene i dagligvarehandelen blir stadig tøffere Forbrukertrender vi må tilfredsstille:

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001 Expert Eilag ASA 1. kvartal 2001 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Resultatregnskap 1 Kv. 1 Kv. Akk Akk Akk 2001 2000 2001 2000 1999 1 127 939 906 057 Driftsinnte kter 1 127 939 906 057 800

Detaljer

Utfordringer i eplemarkedet

Utfordringer i eplemarkedet Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruksutvikling av frukt og grønt Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruket har økt i 10 år Kilde: SSB/SLF/NFGF Norge har hatt en vekts i forbruket på både frukt

Detaljer

MATSENTRAL SA. Informasjonsmøte 07-02-2013. Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no

MATSENTRAL SA. Informasjonsmøte 07-02-2013. Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no MATSENTRAL SA Informasjonsmøte 07-02-2013 Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no HYPOTESE Det finnes i dag matsentraler i 36 land, deriblant i 15 europeiske land og i

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen?

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen? NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014 Hva skjer med pelsdyrnæringen? JORDBRUKS- FORHANDLINGENE Brudd i jordbruksforhandlingene og et høyt spenningsnivå i norsk landbruk om dagen er spennende også

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Presentasjon for eierskiftealliansen tirsdag 21.april 2015 Hamar. Trygve Stølan 20% eier og daglig leder

Presentasjon for eierskiftealliansen tirsdag 21.april 2015 Hamar. Trygve Stølan 20% eier og daglig leder Presentasjon for eierskiftealliansen tirsdag 21.april 2015 Hamar Trygve Stølan 20% eier og daglig leder A/S Jømna Brug Produserer spesial dører og vanlige dører til skoler, barnehaver, sykehus, offentlige

Detaljer

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter STOLT HISTORIE STERK UTVIKLING STORE MULIGHETER 28. august 2014 Audun Løhre Daglig Leder Dette er Gausdal Landhandleri i dag Dombås

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn *

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn * SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET KJØTTETS TILSTAND 212 SAMMENDRAG Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i løpet av 211. Per 31/12 211 var

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En sjømann går i land 1,5 årsverk

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Hvebergsmoen Potetpakkeri AS - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Vi må ha mål med det vi gjør. VÅR VISJON Hvebergsmoen Potetpakkeri AS skal gjennom høy kvalitet og fornyelse

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911 1 Økt salg og god kostnadskontroll styrket resultatet for første kvartal En styrket merkevareportefølje gjennom vekst, nylanseringer, bedret driftsmargin som følge av kostnadsreduksjoner og positive engangseffekter

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer