Handlingsprogram Vedteke av Kommunestyret

Transkript

1 Handlingsprogram Vedteke av Kommunestyret

2 Politisk prioriterte mål i perioden Sikra gjennomføring av nytt Sotrasamband, og vegsambanda Sotra nord og Sotra sør. 2. Leggja til rette for utvikling av kommunal infrastruktur, for ein stor del i samarbeid med fylkeskommunen, vegvesenet og FjellVAR og med bruk av eigedomsskatt som del av finansieringa. Eit slikt prosjekt vil vera vegutbetring frå Møvik til Eide. 3. I vår kommune blir det fleire eldre og pleietrengjande i åra som kjem. Vi satsar sterkt på bygging og drift av lokalmedisinsk senter som del av den framtidsretta helse- og omsorgssektoren. Det er grunnleggande viktig at Fjell kommune har dei best kvalifiserte arbeidstakarane til å utføre denne viktige jobben. I 2017 skal det leggast fram sak som synleggjer mogeligheitene for auka rekruttering av dyktige sjukepleiarar. 4. Styringa av kommunen skal baserast på ein balansert og veldriven økonomi. 5. Vidareutvikla samarbeidet med næringsaktørar, skapa tryggleik for eksisterande arbeidsplassar og leggja til rette for nye etableringar. Arbeide for at det skapast fleire lærlingplassar i kommunen og næringslivet. Ved nye offentlege kontraktar skal bedrifter som har lærlingar føretrekkjast. 6. Vidareutvikla gode løysingar for busetting, integrering og sysselsetting av flyktningar i fjellsamfunnet. 7. Sikra god rekruttering og god kompetanse i kommunen ved å leggja til rette for fleire heiltidsstillingar og auke grunnbemanninga, i første omgang innan omsorgssektoren. 8. I Fjell kommune skal det vere sterkt fokus på å redusere sjukefråvær. Det skal i løpet av 2017 leggast fram sak som synleggjer forholdet mellom auke i grunnbemanninga, vikarbruk og redusert sjukefråvær, i første gong innanfor omsorgssektoren. 9. Sikra trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, der kunnskap, kultur og utvikling står sentralt. Vidare mobilisera befolkninga til å engasjere seg i frivillig arbeid, og vidareutvikla samarbeidet med frivillige lag og organisasjonar. 10. Sikra at elevar oppnår forventa kompetanse i dei grunnleggjande ferdigheitene lesing, skriving og rekning. 11. Samfunnet blir meir og meir komplekst, noko som set nye krav til dei tenestene Fjell kommune skal yte innbuarane. Fjell er langt framme i arbeidet med samordning og ser at vi er på rett veg med eit slikt fokus. Første halvår 2017 skal det i samarbeid mellom Sosial-, Helse- og Oppvekstsjefen fremjast sak om "Handlingsplan for betre samordning mellom tenestene i høve til å avdekkje og hjelpe barn og deira pårørande i akutte omsorgssituasjonar". 2

3 Innleiing Kommuneplanen skal ha ein handlingsdel som viser korleis vedtekne planar skal følgjast opp med tiltak. Kravet om handlingsdel er nedfelt i 11-1 og 11-4 i plan- og bygningslova. Det er vanleg å slå saman kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplanen. I Fjell kommune vert også planstrategien rullert årleg, saman med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett. Handlingsprogrammet viser kommunen sine prioriteringar av ressursar, planleggings- og samarbeidsoppgåver, og konkretiserer tiltaka som kommunen skal arbeida med i løpet av dei komande fire budsjettåra. Rådmannen rapporterer på status på tiltaka i handlingsprogrammet i årsmeldinga. Handlingsprogram viser kva administrative tiltak som skal prioriterast i perioden. Det er til saman 83 tiltak i programmet. Tiltaka er delt inn i ni samfunnstema: Samfunnsutvikling Administrasjons- og organisasjonsutvikling Samferdsle Eigedomsforvalting Helse, sosial og omsorg Barnehage og skule Miljø, klima og beredskap Informasjonsteknologi Kultur og friluftsliv 2

4 Samfunnsutvikling 1. Følgja opp politiske vedtak om kommunereformen. 2. Fremja ny politisk sak om framtidige modellar for utbyggingsavtalar. 3. Vurdera Fjell kommune si etablering i Ågotnes og Straume sentrum, mellom anna ved å leggja til rette for utvikling av offentlege tilbod og ikkje-kommersielle møteplassar i den nye byen. 4. Følgja opp Byregionsprogrammet (Byreg) i samarbeid med Os, Lindås og Meland. 5. Vera ein aktiv tilretteleggjar for utvikling av gode by- og stadskvalitetar. 6. Utarbeida samarbeidsavtale med Fjell bustadstifting, i tett dialog med stiftinga. 7. Gjennomgå arbeidsprosessar i organisasjonen, med tanke på effektivisering, automatisering og kvalitetsheving. 8. Lage "Sentrumsvedtekter" for Straume og Ågotnes. 9. Openheit. Administrasjonen vert bedt om å legge fram ei sak med alternativ til korleis styrke openheita rundt kommunestyremøta, t.d. ved å sjå på høva til direkte videooverføring av møta. 10. Starte arbeidet med Miljøgata på Straume, t.d overgang knytt til allmenninga. 11. For å sikre at pasientar og besøkjande til Helsesenteret og Bu- og Servicesenteret kan parkere og møte til avtalt tid, skal det kartleggjast og eventuelt innførast avgiftsparkering ved Helsesenteret, parkeringshuset og ved Rådhuset. Ved innføring avgiftsparkering vil det bli fri parkering i to timar mot gyldig kvittering. 12. Kartleggje og planleggje samanhengande gong- og sykkelveg i Fjell kommune, særleg i Straume-området og tilkomstvegane til Straume. Administrasjons- og organisasjonsutvikling 13. Førebu og følja opp kommunesamanslåing i regionen, med tanke på økonomiske og organisatoriske følgjer. 14. Gjennomføra brukarundersøkingar annakvart år som ein del av kvalitetsutvikling i tenestene. 15. Forsterka samarbeidsprosjekt om førebyggjande helsetiltak for medarbeidarar i kommunen. 16. Fremja ny politisk sak om strategi for handtering av ulovlege tiltak etter plan- og bygningslova. 0

5 17. Implementering av 10 Faktor ny medarbeidarundersøking i Fjell Samferdsle 18. Fjell kommune skal bidra aktivt til realisering av vegsystema nord/sør. 19. Sikra samanhengande turveg på Ågotnes. 20. Starte arbeidet med Miljøgata på Straume, t.d overgang knytt til allmenninga. 21. Utbetre Fylkesvegane i kommunen i samarbeid med Statens Vegvesen. 22. For å sikre at pasientar og besøkjande til Helsesenteret og Bu- og Servicesenteret kan parkere og møte til avtalt tid, skal det kartleggjast og eventuelt innførast avgiftsparkering ved Helsesenteret, parkeringshuset og ved Rådhuset. Ved innføring avgiftsparkering vil det bli fri parkering i to timar mot gyldig kvittering. 23. Kartleggje og planleggje samanhengande gong- og sykkelveg i Fjell kommune, særleg i Straume-området og tilkomstvegane til Straume. Eigedomsforvalting 24. Leggja fram politiske saker der ein drøftar etterbruk, eventuelt sal, av Ekerhovd skule, Fjell skule, Kårtveit skule, og Misje skule. 25. Planlegging og gradvis gjennomføring av standardheving for dei eldre kommunale barnehagane, Ulveset, Bildøy, Tussatjødna og Straume. Eiga årleg fordelingssak vert fremja. 26. Etablera parkavdeling med ansvar for drift, vedlikehald og utvikling av offentlege uteområde. 27. Setja i gang med samarbeidsprosjekt med Enova om fornybar energi på Bildøy barnehage, Fjell ungdomskule og Bildøyhallen. 28. Starte opp forprosjekt for å utbetre Bjorøy og Skålvik skular. 29. Etablera parkeringsplassar på Skålevik skule, Fjell festning ved Fv 555 og Fv206 ved Stølane (parkeringsplass for tur til Pyttane). 30. På sikt gjennomføra ein gradvis auke i postane for uføresett og planlagt vedlikehald av bygg. 31. Fjerne asbest frå skulane. 32. Ferdigstille plan for friluft og idrett på Ågotnes. 33. Utbetre og ruste opp helseinstitusjonane våre. 34. Ruste opp Ågotnes helsehus for bruk til nye aktivitetar som ungdomsklubb. 1

6 35. Rehabilitere/ruste opp uteområde barnehagar/skular. 36. Kommunen skal sjå til at alle offentlige bygg har universell utforming som tek vare på ulik funksjonsnedsetjing. Helse, sosial og omsorg 37. Realisera planen for nytt lokalmedisinsk senter. 38. Planleggja og byggja bustader for personar med store oppfølgingsbehov knytt til rus og psykiatri. 39. Utgreia behov for interkommunalt samarbeid/bustader, for menneske med særlege behov knytt til psykisk helse. 40. Framskaffa sju husvære i bufellesskap for menneske med psykisk liding, i tillegg til vidare utbygging som skildra i kommunedelplan for bustadutvikling. 41. Leggja til rette og sikra bufellesskap med døgnbemanning for unge/vaksne med nedsett funksjonsevne/menneske med utviklingshemming. 42. Etablera fleire omsorgsplassar med heildøgnsbemanning ved Kvednatunet. 43. Etablera akuttplassar for ungdom som ikkje kan bu heime. 44. I løpet av første halvår legge fram sak om utvikling av demenseiningane våre med utgangspunkt i erfaringane frå prosjekta i Nederland og Oslo kommune. 45. Etablera eit døgnope aksjonssenter lokalisert i Lokalmedisinsk senter. Aksjonssenteret skal vera ein mottakssentral for tryggleiksalarmar og anna velferdsteknologi, og svara og vidareformidla telefonar frå innbyggjarane i kommunen. Aksjonssenteret skal aktivisera eit breitt nettverk av aktørar, både offentlege, private, pårørande, vener og frivillige, som kan aksjonera for å møta både akutte og langsiktige behov. 46. Etablera oppfylging i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) 47. Samarbeid med NAV, næringsliv og andre om alternative arbeidsplassar for menneske med utviklingshemming og menneske med nedsett funksjonsevne. 48. Etablera oppsøkande verksemd for alle innbyggjarar over 75 år for tidleg identifisering av behov, og rettleiing om tiltak. 49. Vidareutvikla «Muligheten» og andre aktivitetsretta tiltak, for å følgja opp aktivitetsplikt for sosialhjelp. 50. Vidareutvikla introduksjonsprogrammet, for å få flyktningar i arbeid tidlegast mogleg. 51. Etablera bustadmodell for vanskelegstilte (frå leige til eige), med gradvis overgang frå å leiga til å eiga bustaden. 2

7 52. Etablere forpliktande "Serviceavtale" i helse- og omsorgssektoren. 53. Etablera Friskliv Fjell som fast tiltak i nært samarbeid med interkommunalt frisklivog meistringssenter. 54. Etablera øyeblikkelig hjelp senger for rus/psykiatri 55. Utgreia behov for meir fleksible og tilpassa transportordningar for seniorar 56. Etablere ungdomsteam i NAV 57. Etablera marknadsteam i NAV med fokus på arbeid og kontakt ut mot næringslivet. Barnehage og skule 58. Utvikla systematiske språk og leseaktivitetar i barnehagen. Prosjekt i samarbeid med Lesesenteret v/ Universitetet i Stavanger. 59. Oppgradera leikeplassane i kommunale barnehagar. 60. Implementera prosjektet «Trygg i Fjell» i barnehagar og skular. Intensivera tiltak for å førebyggja, avdekkja og handtera mobbing (inkludert digital mobbing), krenkande åtferd og utestenging av barn og ungdom. 61. Forsterka samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv, for å betra læringsutbytte og motverka fråfallet i utdanningsløpet. Implementera «Framtidsskulen i Fjell», eit prosjekt i tråd med nasjonal satsing for den framtidige skulen. 62. Auka bruk av digital undervisningsform i skulane, med særleg vekt på bruk av nettbrett i skulen. 63. Gjennomføra forskingsprosjekt for å styrka laget rundt eleven. Miljøterapeutar i skulen, samhandling med Sintef Styrking av skulehelsetenesta i samarbeid med NIFU Stolt av eige språk (nynorsk prosjekt) i samarbeid med UIB 64. Setje inn ekstra tiltak til dei barneskulane som treng støtte for å betre læringsresultata. Miljø, klima og beredskap 65. Gjennomføra løysing for naudstraum i prioriterte område. 66. Sikring av demningane i Storavatnet, Knarrevik 67. Utarbeide felles beredskapsplan for å handtere livstruande valdsepisodar i skular og barnehagar. 3

8 68. Vidareføra energieffektiviserings-prosjekt i dei offentlege bygningane. 69. Setje i verk sykkelfremjande tiltak som t.d. sykkelhus/sykkelparkering Straume sentrum. 70. Fjell kommune skal føretrekke miljøvenlege alternativ i offentlege kjøp av varer og tenester. 71. Etablere tiltak mot radikalisert og valdeleg ekstremisme. Informasjonsteknologi 72. Vidareføra satsinga på geografiske informasjonssystem (GIS), med oppdatert kartdata og brukarvenlege løysingar. 73. Etablera digitale tenester og elektronisk kommunikasjonsform som føretrekt kanal mot innbyggjarar og næringsliv (Digitalt førsteval). 74. Leggja til rette for og innføra heilelektronisk arkiv. 75. Utvikla bruken av velferdsteknologi som eit verkty for å auka meistring og eigenomsorg. Kultur og friluftsliv 76. Etablera ungdomsklubb i Ågotnes-området. 77. Starta arbeidet med å leggja til rette for turstiar i Midtmarka, i tillegg til ei universelt utforma turløype og ein friluftsplass ved Fjell festning. 78. Planlegging og etablering av årleg regional MOT-festival. 79. Planlegging av gratis sommaraktivitetar for barn og ungdom i Fjell, Sund og Øygarden. 80. Gjennomføring av arrangement knytt til Sykkel-VM. 81. Vidareutvikla Aktiv Fjell gjennom EU-prosjektet: E-cultura. Digitalisering av verktøy i kultursektoren. 82. Leggja til rette for friluftsliv i strandsona. 83. Ferdigstille universell utforming av turløype på Fjell festning. 4

9 Årsbudsjett 2017 Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter Økonomiplan Jfr. Kommuneloven 44 med tilhøyrande forskrifter Vedteke av Kommunestyret

10 POLITISK PRIORITERTE MÅL I PERIODEN SAMFUNNSUTVIKLING... 0 ADMINISTRASJONS- OG ORGANISASJONSUTVIKLING ØKONOMISK STATUS STATSBUDSJETTET KOMMUNEOPPLEGGET ENDRINGAR I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR REGJERINGA SITT FRAMLEGG FOR BUDSJETTÅRET SAMLA VEKST I FRIE INNTEKTER KOMMUNALT VEDLIKEHALDSTILSKOT SØR- OG VESTLANDET I SKULE HELSE OG OMSORG FRIVILLIGSENTRALER INNTEKTSSYSTEMET I KOMMUNEREFORM ØKONOMISKE NØKKELTAL FJELL KOMMUNE BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT DISPOSISJONSFOND UBUNDE INVESTERINGSFOND LÅNEGJELD EIGENKAPITALDEL LANGSIKTIG KAPITALFOND KOSTRA ANALYSE KOSTRA-TAL FOR FJELL KOMMUNE DEMOGRAFISKE TILHØVE ÅRSBUDSJETT DRIFT 2017 FJELL KOMMUNE INNLEIING ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabellen som følgjer viser ei meir detaljert oversikt over driftsbudsjettet for 2017: INNTEKTER OVERFØRINGAR MED KRAV TIL MOTYTING FRIE INNTEKTER; RAMMETILSKOT OG SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE ANDRE STATLIGE OVERFØRINGAR UTGIFTER LØNSUTGIFTER / LØNSOPPGJER SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TENESTER SOM INNGÅR I TENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER SOM ERSTATTAR TENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGAR AVSKRIVINGAR BRUTTO DRIFTSRESULTAT FINANS RENTEINNTEKTER, UTBYTTE OG EIGARUTTAK RENTEUTGIFTER, PROVISJONAR OG ANDRE FINANSUTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER SEKTORANE RÅDMANNEN RÅDMANNEN STABSFUNKSJONANE

11 5.6.4 SERVICETORGSJEFEN KULTURSJEFEN SKULESJEFEN BARNEHAGESJEFEN SOSIALSJEFEN NAV HELSESJEFEN OMSORGSSJEFEN PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN EIGEDOMSSJEFEN HOVUDPRIORITERINGAR INVESTERING INVESTERINGSPROGRAM KOMMENTARAR TIL EINSKILDE INVESTERINGSPROSJEKT IKT- SJEFEN SERVICETORGSJEFEN OMSORGSSJEFEN PLAN OG UTBYGGINGSSJEFEN EIGEDOM, BYGG OG ANLEGG ØKONOMIPLANEN HOVUDTALA I ØKONOMIPLANEN

12 1. Økonomisk status Netto driftsresultat Fjell kommune har betra netto driftsresultat dei siste 4 åra og netto driftsresultatet i 2015 var på + 31,7 mill. Dei siste åra har det vore gjennomført innsparingstiltak i heile organisasjonen som har bidrege til årleg resultatforbetring og positive resultat. I 2016 vart skatteanslaget senka med 30 mill i ved handsaminga av 1. tertial rapport i juni. Utgiftssida vart teke ned med 24,6 mill, herunder lønsavsetjing, opplæring, avsetjing til LMS og redusert kvalifiseringsstønad. Inntektssida vart auka med bruk av eigedomsskatt på 5,4 mill. Status 2. tertial 2016 Status pr. 8 månader i 2016 viser eit netto driftsresultat på om lag minus 11,9 mill før bruk og avsetjing til fond. Rådmannen tek likevel sikte på å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter ved utgangen av året, med ein mogleg pluss med inntekter frå eigedomsskatt og avkastning frå det langsiktige kapitalfondet. Eigenkapital og gjeld Eigenkapiltalgraden (Eigenkapital/Total kapital eks kapitalkonto) har vore stabil dei 4 siste åra og låg på 7,4 % ved utgangen av Disposisjonsfondet var ved utgangen av 2015 på 108,5 mill, noko som utgjer ei auke på 17,5 mill i høve Fjell kommune har lånegjeld på om lag 1,4 mrd ved utgangen av 2015 noko som utgjer om lag 58 tusen pr. innbyggjar. Det langsiktige kapitalfondet var på om lag 229 mill ved utgangen av 2015 og det er venta at avkastninga i 2016 vil verte på om lag 8 mill. Likviditet Likviditeten har betra seg sidan 2013 og i 2016 har Fjell kommune ein god likviditet. Noko av likviditeten skriv seg frå låneopptak til investeringsprosjekt. Utviklingstrekk i planperioden Fjell kommune står framfor store utfordringar i åra som kjem, mellom anna som følgje av endra behov i befolkninga. Særleg vil dette gjelde innanfor tenesteområda omsorg, sosial og helse. Endringar i befolkningssamansetninga og eit aukande tal eldre i Fjell kommune i åra som kjem gjer at ein lyt tenke annleis, mellom anna i utformina av tenestene til ulike brukargrupper. For å møte noko av utfordringane er det allereie vedteke å byggje eit Lokal medisinsk senter. Det er ei målsetjing å setje av 10 mill kvart år til bygging lokal medisinsk senter (LMS). Det vart sett av 10 mill til LMS i I 2016 budsjettet er avsetnaden teke ned til 6 mill, medan det er budsjettert med nye 10 mill i 2017 budsjettet. Fjell kommune har trappa opp innsatsen for å busette og integrere flyktningar dei siste åra. Dette har medført fleire og meir omfattande oppgåver på dei ulike sektorane. 8

13 Det er venta at realauken i dei frie inntektene (skatt og rammetilskot) vil vere moderat i 4-års perioden, mellom anna som følgje av svak oljepris og strukturelle endringar i olje- oljerelatert næring. I tillegg er det venta relativt svak vekst i verdsøkonomien. 2. Statsbudsjettet Kommuneopplegget 2.1 Endringar i det økonomiske opplegget for 2016 I revidert nasjonalbudsjett var det ein pårekna skatteauke for kommunane i år på 6,4 prosent. Dei pårekna skatteinntektene er no justerte opp med 3,1 mrd. samla for kommunane i landet i høve til nivået i revidert nasjonalbudsjett. Pårekna skatteauke for i år blir med det justert opp frå 6,4 prosent til 8,7 prosent, i høve til faktisk innkomen skatt i Bakgrunnen for den store skatteveksten i år er i hovudsak at aksjeeigarar har teke ut ekstraordinært stort utbyte for inntektsåret 2015, jamfør skattereforma frå Den samla pris og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er uendra frå revidert nasjonalbudsjett, det vil seie 2,6 prosent. Lønsvekst inngår i denne med 2,4 prosent. Løn tel om lag to tredelar av kostnadsdeflatoren. 2.2 Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2017 Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2016 til 2017 med 2,3 prosent. Den relativt låge pårekna skatteveksten frå 2016 til 2017 skuldast den ekstraordinære skatteveksten i Pårekna skatteinntekter i 2017 byggjer blant anna på pårekna sysselsetjingsvekst (0,7 prosent) og lønsvekst (2,7 prosent). Skatteøyret for kommunane er i ,8 prosent. Det er i statsbudsjettet lagt opp til at det kommunale skatteøyret blir 11,8 prosent også for Det er lagt opp til at skattedelen av kommunane sine samla inntekter skal vere om lag 40 prosent også for Den samla pris og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er i framlegget 2,5 prosent. Pårekna lønsvekst inngår i deflatoren med 2,7 prosent for 2017 og tel om lag med to tredelar i den samla kostnadsdeflatoren. Pårekna prisvekst på varer og tenester vil inngå i deflatoren med knapt 2,2 prosent. Deflatoren blir nytta til prisjustering av statlege rammetilskot og øyremerka tilskot i statsbudsjettet. Frie inntekter - skatt og rammeoverføring samla Vedlagt tabell syner rammeoverføring og pårekna frie inntekter for Pårekna skatt og inntektsutjamning i tabell byggjer på kommunane sin reelle skatteinngang i Når det gjeld dette grunnlaget, er det justert for pårekna skatteutvikling i 2016 og I berekning av skatteprognose for 2017 er det justert for same endring i prosent i høve til rekneskap 2015 for alle kommunane uavhengig av den lokale utviklinga i kvar kommune etter Denne skatteprognosen er nytta som grunnlag for pårekna inntektsutjamning. 9

14 Kommunane må justera for lokale tilhøve knytte til skatteutviklinga. Folketalsutviklinga fram til vil dessutan påverka inntektsutjamninga i rammeoverføring. Veksten i rammeoverføring frå 2016 til 2017 vil variera mellom kommunane. Hovudårsakene er følgjande punkt som påverkar kommunane ulikt: - verknad av omlegginga av inntektssystemet - oppdatering av kostnadsnøklane i utgiftsutjamninga - endra kriteriedata (t.d. talet på eldre) og talet på innbyggjarar samla - endring i fordelinga av skjønstilskot - bortfall av ekstraordinært skjønstilskot frå perioden endring i veksttilskot - endring i distriktstilskot. Priskompensasjon frå 2016 til 2017 er innarbeidd i oversynet for dei frie inntektene Samla vekst i frie inntekter Det er lagt opp til ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane frå 2016 til 2017 med om lag kr. 3,6 mrd. Denne veksten er rekna frå inntektsnivået i år som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i dei frie inntektene på kr. 3,6 mrd. er realauke slik at priskompensasjonen frå 2016 til 2017 vil kome som eit tillegg i inntektene. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2016 til 2017 skal dekka auka ressursinnsats i kommunane til: 1. Kr. 2,0 mrd. i pårekna meirutgifter som følgje av befolkningsutviklinga, både med omsyn til folkevekst og alderssamansetjing (kr. 2,1 mrd. for heile kommuneforvaltninga). 2. Det er venta at pensjonskostnadene for kommunane vil auke ut over det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene. For kommunane kan denne realveksten i utgiftene omtrentleg reknast til kr. 0,75 mrd. (kr. 0,85 mrd. for heile kommuneforvaltninga). Auken i pensjonskostnadene skuldast låg avkastning på pensjonsmidlane på grunn av det låge rentenivået. I tillegg er det rekna med auka amortiseringskostnader i 2017 på grunnlag av pårekna premieavvik i Delar av veksten i dei frie inntektene kan dessutan knytast til følgjande satsingsområde: -Kr. 150 mill. til tidleg innsats i grunnskulen -Kr. 300 mill. til auka satsing innan rusomsorg -Kr. 100 mill. til opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering -Kr. 50 mill. til auka satsing på helsestasjon og skulehelsetenesta. 10

15 Det er rekna med ein nominell vekst i kommunane sine samla frie inntekter på landsbasis frå 2016 til 2017 med 2,7 prosent. Veksten er rekna i høve til noverande pårekna inntektsnivå i år. Den låge pårekna veksten i frie inntekter frå 2016 til 2017 har samanheng med den ekstraordinære skatten i Auka rammeoverføring blir gitt for nye oppgåver og omfattar også heilårsverknader i denne samanhengen. Utrekna prosentvekst i dei frie inntektene er korrigerte for oppgåveendringar både for kommunane samla og kvar for seg i vedlagt tabell. Endringar i rammeoverføring i denne samanheng inngår med andre ord ikkje i den utrekna prosentveksten. Dette vil også omfatta innlemming i rammetilskotet av øyremerka tilskot Kommunalt vedlikehaldstilskot Sør- og Vestlandet i 2017 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 vart det på bakgrunn av auka arbeidsløyse vedteke eit vedlikehaldstilskot til kommunar på Sør- og Vestlandet med kr. 400 mill. Det er for 2017 framlegg om kr. 650 mill. i øyremerka tilskot til vedlikehald og rehabilitering for kommunar på Sør- og Vestlandet. Kr. 400 mill. av tilskotet vil bli fordelt til kommunar som ved utgangen av august 2016 hadde arbeidsløyse over landsgjennomsnittet, det vil seie over 3,1 prosent. Det blir ikkje lagt opp til søknader frå kommunane. Kommunane vil få eit likt tilskot per arbeidslaus person ut over landsgjennomsnittet på 3,1 prosent, per utgangen av august i år. Fordelinga av dei attståande kr. 250 mill. vil bli vurdert nærare over nyttår i lys av den faktiske utviklinga i arbeidsløysa. Det er difor ikkje teke stilling til den konkrete fordelinga av denne delen av ramma. Av ramma på kr. 400 mill. er det, basert på framlegget, gjort følgjande fordeling for kommunane i regionen, til utbetaling i I kr ,-: Sund Fjell Øygarden

16 2.2.3 Skule Kr. 150 mill. av veksten i dei frie inntektene til kommunane er knytte til ei styrking av arbeidet med tidleg innsats i skulen. Regjeringa vil senda på høyring eit lovframlegg om tidleg innsats. Fagleg svake elevar skal få tilbod om tidsavgrensa intensivopplæring Helse og omsorg Opptrappingsplan for rus Det har vore ei opptrapping i løyvingane til rusområdet i perioden Det er framlegg om ei ytterlegare opptrapping for 2017 med kr. 345 mill. Av dette kjem kr. 300 mill. gjennom ei styrking av dei frie inntektene. Helsestasjon og skulehelseteneste Det er framlegg om ein auke i rammetilskotet på kr. 50 mill. knytt til satsinga på helsestasjon og skulehelsetenesta. For 2017 vil rammetilskotet knytt til føremålet kome opp i samla kr. 734,4 mill., medrekna opptrappinga frå åra før Midlane blir fordelte mellom kommunane på grunnlag av talet på innbyggjarar i alderen 0-19 år, med eit minstenivå på kr ,- per kommune. I tillegg er det framlegg om øyremerka tilskot på kr. 101 mill. over Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett til kommunar som kan dokumentera at midlane over rammetilskotet er brukt til denne tenesta. Opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering Kr. 100 mill. av veksten i dei frie inntektene er knytt til auka satsing på rehabilitering og habilitering. I tillegg er det framlegg om å øyremerka kr. 100 mill. til opptrappingsplanen, av dette kr. 91 mill. i eit nytt øyremerka stimuleringstilskot for kommunane over Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett. Dagtilbod demente Kommunane vil frå 01. januar 2020 få plikt til å tilby dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens. Det er lagt opp til utbygging av tilbodet fram mot år Det er framlegg om øyremerka tilskot i 2017 på til saman kr. 45 mill. for å leggje til rette for 750 plassar i Tilskotet utgjer om lag 30 prosent av kostnadene med etablering og drift. Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader For 2017 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot for om lag 1800 nye einingar med heildøgns omsorg, fordelte mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Maksimalt berekningsgrunnlag av investering for kvar eining er i 2016 kr ,- (for Bergen kommune er dette kr. 3,5 mill.). Dette grunnlaget blir prisjustert til kroner. I 2016 er tilskotssats 55 prosent av godkjent investeringsgrunnlag for sjukeheimsplassar og 45 prosent av godkjent investeringsgrunnlag for omsorgsbustader. Det er lagt opp til dei same tilskotssatsane i 2017 som i

17 Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller utbetring. Regjeringa gjer framlegg om ei gradvis endring i investeringstilskotet slik at det berre blir gitt tilskot til investeringar som aukar det samla talet på plassar i kommunen. Framlegget legg opp til at det ikkje vil bli gitt tilskot til rehabilitering av eksisterande plassar etter ein overgangsperiode. Det blir lagt opp til ei gradvis omlegging slik at det i 2017 vil vere 20 prosent av tilskota som blir reserverte plassar som gir netto vekst i kommunen. For 2018 vil 40 prosent av tilskota bli reservert plassar som gir netto vekst o.s.v. Frå 2021 er det i framlegget lagt opp til å berre gi tilskot til nye plassar. Aktivitetsplikt for mottakarar av sosialhjelp Det er framlegg om ei løyving på kr. 60 mill. i kommunane sitt rammetilskot for meirkostnader som følgje av innføring av aktivitetsplikt for mottakarar av sosialhjelp som er under 30 år. Døgnopphald - hjelp Frå 2017 får kommunane ein plikt til å tilby hjelp med ein gong døgnopphald også for personar med psykisk helse- og rusproblem. Den kommunale plikta skal berre omfatta personar som det for kommunen er mogleg å utgreie, behandla eller yta omsorg til. Det er framlegg om å innlemma kr. 86,5 mill. i kommunane sitt rammetilskot knytt til føremålet. Ressurskrevjande tenester Ordninga med øyremerka tilskot for ressurskrevjande tenester gjeld for tenestemottakarar til og med det året dei blir 67 år. Utbetaling av tilskot til kommunane i 2017 er basert på direkte lønsutgifter i 2016 knytte til tenestemottakarar. Det er lagt opp til følgjande for 2017: - Kompensasjonsgraden blir vidareført med 80 prosent av netto utgifter ut over innslagsnivået. - Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka per brukar frå kr mill. til kr mill. for netto utgifter i Det er med dette lagt opp til ein auke i innslagsnivået på kr ,- utover prisjustering. Det inneber difor ei innstramming i tilskotsordninga. - Kompensasjonen som blir utbetalt frå staten til kommunane i 2017 skal kommunane inntektsføra i sine rekneskap for Kommunane skal inntektsføra den pårekna kompensasjonen i rekneskapen for det same året som utgiftene har vore. Tilskot for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre), som del av rammetilskotet, blir trekt frå nettoutgiftene i berekningsgrunnlaget. Eventuelle øyremerka tilskot blir også trekt frå berekningsgrunnlaget. 13

18 2.2.5 Frivilligsentraler Ansvaret for tilskot til frivilligsentralar skal frå bli overført til kommunane. Regjeringa gjer framlegg om at tilskot til føremålet blir innlemma i kommunane sitt rammetilskot. Det øyremerka tilskotet frå Kulturdepartementet var i 2016 kr. 127,8 mill., som prisjustert til 2017 blir kr. 131 mill. Dette tilskotet blir i 2017 innlemma i rammetilskotet. I tillegg er det framlegg om å auka løyvinga med kr. 20 mill., slik at samla ramme til fordeling i rammetilskotet blir kr. 151 mill. Det blir lagt opp til at tilskot blir fordelt særskilt innafor rammetilskotet i ein overgangsperiode på fire år. Fordelinga av tilskot for 2017 vil byggje på Kulturdepartementet si fordeling av det øyremerka tilskotet i Inntektssystemet i 2017 I Fylkesmannen sitt brev av 23.mai d.å. om kommuneopplegget for 2017 er det gitt opplysningar om inntektssystemet for Vi viser til informasjon i dette brevet. Vidareføring av noverande inntektssystem frå 2016 til Det er ikkje lagt opp til endringar i inntektssystemet knytt til: - inntektsutjamning - overgangsordninga INGAR - telletidspunkt Veksttilskot For veksttilskotet er det framlegg om å redusera vekstgrensa for tilskot frå 1,5 prosent til 1,4 prosent. Tilskotssats per innbyggjar ut over vekstgrensa blir kr ,-. Nytt inntektssystem for kommunane. Det vil vere knytt til: - gradering av basistilskot på grunnlag av strukturverdi - distriktstilskot Sør - Noreg - småkommunetillegg - oppdatering av kostnadsnøklane Basistilskot Det blir lagt opp til at halvdelen av basistilskotet skal vere eit like stort tilskot per kommune. Den andre halvdelen av basistilskotet vil bli gradert etter strukturverdi i høve til grenseverdi. Grenseverdien blir 25,5 km. Det vil seie at ein kommune som har strukturverdi lik eller meir enn 25,5 kilometer vil få fullt basistilskot. Dersom strukturverdien er lågare enn 25,5 km, vil basistilskotet bli mindre enn fullt tilskot. Fullt basistilskot i 2017 vil vere om lag kr. 15 mill. per kommune. 14

19 Skjønstilskot Fylkesmannen vil senda kommunane grunngjevinga for fordelinga av det ordinære skjønstilskotet for Kommunereform Tilskot mellomstore kommunar Det vil bli gitt tilskot til mellomstore kommunar der det er gjort nasjonalt vedtak om samanslåing i perioden for kommunereforma. Ny kommune må ha meir enn innbyggjarar etter samanslåing og ikkje få storbytilskot. For landet er det ei ramme på 100 mill for 2017, som svarer til andre halvår I 2018 blir ramma til føremålet, med heilårsverknad, 200 mill. Det er lagt opp til at 60 prosent av ramma skal bli fordelt med ein sats per samanslåing. 40 prosent av ramma skal bli fordelt med ein sats per innbyggjar. Fordelinga vil bli gjort våren Kompensasjon for redusert basistilskot Kommunar som slår seg saman, og som mellombels får redusert basistilskot i perioden fram til samanslåinga trer i kraft, vil få ein eigen kompensasjon frå og med Kompensasjon for redusert basistilskot vil bli gitt av ei ramme på kr. 300 mill. av departementet sine skjønsmidlar i Fordelinga av dette tilskotet mellom kommunane vil bli gjort etter Stortinget si handsaming av kommunereforma våren Denne kompensasjonsordninga omfattar ikkje endringar i distriktstilskotet og småkommunetillegget. Kompensasjon knytt til reduksjon i basistilskot (kr. 300 mill.) og tilskot mellomstore kommunar (kr. 100 mill.) erstattar ekstraordinært skjønstilskot frå departementet i perioden Denne kompensasjonen vart gitt til kommunar som tapte mykje på omlegginga i inntektssystemet i Inndelingstilskot og eingongstilskot Kommunar som slår seg saman vil få erstatta bortfall av basistilskot og eventuelle bortfall av småkommunetilskot/reduksjon distriktstilskot gjennom årlege inndelingstilskot ( år), på grunnlag av inntektssystemet og kriteriegrunnlaget for Inndelingstilskot blir gitt frå og med året når samanslåinga blir sett i verk. Det blir gitt årleg priskompensasjon slik at realverdien blir oppretthalde dei første femten åra. I 2016 er basistilskotet om lag kr. 13,2 mill. per kommune. Vi viser til vårt brev av 19.mai 2015 om kommuneopplegget for 2016 med nærmare informasjon om inndelingstilskot og eingongstilskota (for eingongskostnader og reformtilskot) i samband med kommunesamanslåing. Tilskot for eingongskostnader vil bli utbetalt i 2017 når Stortinget har gjort nasjonalt vedtak om kommunesamanslåing. 15

20 3. Økonomiske nøkkeltal Fjell kommune I det følgjande vert det presentert ulike økonomiske tabellar som gjev eit oversyn over Fjell kommune si økonomiske stode. 3.1 Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat gjev uttrykk for resultatet av kjernedrifta, og inkluderar resultata for dei ulike tenesteområda. Brutto driftsresultat viser om kommunen sine løpande inntekter er store nok til å dekke løpande utgifter, før finansområdet. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, rammetilskot, brukarbetaling) minus driftsutgifter (løn, varer og tenester og avskrivingar). Netto driftsresultat viser endeleg resultat inklusive finansområdet. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) tilrår at netto driftsresultat bør være minst 1,75 % av driftsinntektene i ein kommune med god økonomi. Då har kommunen nok overskot til å sikre stabilitet i tenestene ved til dømes å avsetje til disposisjonsfond, samt til å dekke uføresette utgifter. For Fjell kommune utgjorde TBU sin anbefaling i ,7 mill medan faktisk resultat var på 31,7 mill. Tabell 1; Tabellen under viser utviklinga i brutto og netto driftsresultat dei siste 4 åra (tal i heile tusen) Total Volum Rekneskap Budsjett Avvik rekneskap 2012 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er ein del av eigenkapitalen som kan disponerast både i drifts- og investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. Tabell 2; Tabellen under viser utviklinga i disposisjonsfond dei siste 5 åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Disposisjonsfond Ubunde investeringsfond Ubunde investeringsfond er ein del av eigenkapitalen som berre kan nyttast i investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. Tabell 3;Tabellen under viser utviklinga i ubundne investeringsfond dei 5 siste åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Ubundne Investeringsfond Lånegjeld Lånegjelda er ein del av den langsiktige gjelda som det er knytt rente- og avdragskostnader til. Lånegjelda finansierer dei langsiktige investeringane i bygg og anlegg. Tabell 4; Tabellen under viser utviklinga i lånegjeld dei siste 5 åra (tal i heile tusen). 16

21 Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Lånegjeld Lånegjelda i 2015 utgjorde 97,8 % av driftsinntektene. Tabell 5;Tabellen under viser renteberande gjeld i % av totale inntekter inklusiv finans og totale driftsinntekter dei 5 siste åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Lånegjeld Driftsinntekter Totale inntekter inkl. finans Lånegjeld i % av driftsinntekter 110,6 % 102,3 % 102,1 % 101,0 % 97,8 % Lånegjeld i % av tot. Inntekter 109,2 % 100,0 % 99,8 % 98,8 % 96,8 % 3.5 Eigenkapitaldel Eigenkapitaldelen er den frie eigenkapitalen delt på lånegjeld. Eigenkapitaldelen viser ein fallande tendens fram til og med 2014 grunna auka gjeld og reduksjon i eigenkapitalen. Eigenkapitalen igjen har auka i Tabell 6; Tabellen under viser eigenkapitalgraden dei siste 5 åra (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Eigenkapital (disp.fond og ub.inv.fond) Lånegjeld EK/Lånegjeld 19,85 % 15,16 % 14,33 % 13,90 % 14,81 % 3.6 Langsiktig kapitalfond Tabellen under viser utviklinga i det langsiktige kapitalfondet og kapitalfondet i % av lånegjeld. Kapitalfondet er dei midlane som er plassert til langsiktig avkastning. Dei består i hovudsak av eigenkapital. Tabellen 7; Tabellen viser langsiktig kapitalfond dei siste 5 åra og kapitalfond i % av lånegjeld (tal i heile tusen). Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Langsiktig kapitalfond Kapitalfondet i % av lånegjeld 21,45 % 18,26 % 15,88 % 16,11 % 15,94 % 4. Kostra analyse Nemninga KOSTRA står for kommune- stat rapportering og gjev styringsinformasjon om prioriteringane til kommunal og fylkeskommunal verksemd, dekningsgrad, bruksratar og produktivitet. 4.1 Kostra-tal for Fjell kommune Statistisk Sentralbyrå publiserer i april kvart år tal frå Kostra-rapporteringa for året før. Føremålet med KOSTRA er å gje informasjon om ressursbruk i kommunar og fylkeskommunar. Prinsippet er at tala skal gje eit representativt bilete av ressursbruken i kommunen og gje grunnlag for samanlikning kommunane i mellom. 17

22 SSB utarbeider kvart år rapportar på utvalde nøkkeltal. Desse viser ressursbruken til kommunen innan sentrale tenesteområder som barnehage, grunnskule, omsorg, helse, barnevern og sosialtenesta (Nav). Tala er rekna ut både pr. innbyggjar (prioritering) og pr. brukar av dei aktuelle tenestene (produktivitet). 18

23 Tabellen under viser Fjell kommune samanlikna med kostragruppe 13 (store kommunar, > inb., med unnatak av dei 4 største byane i Norge), Hordaland, landet utan Oslo og landet totalt. Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 EKG13 Kostragru EKA12 EAKUO Landet EAK EKA Fjell ppe 13 Hordaland uten Oslo Landet Hordaland Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,7 2,4 2,5 2,2 2,1 2,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 2,7 2,9 2,7 2,7 2,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 197,1 208,7 203, ,9 203,1 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 13 17,1 11,7 17,8 15,1 11,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,7 91,5 91, ,4 91,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,7 7,4 7,6 7,9 7,9 7,6 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9, ,1 10,5 10,5 10,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,6 8,7 8,5 9,1 9 8,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 83,3 93,9 93,4 94, ,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 6,2 12,3 14,4 13,2 13,6 14,4 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3, ,9 3,9.. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2,6 : 4,2 4,8 4,8 4,2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,38.. 0,71 0,71 0,7 0,71 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,7 15,1 14,9 14,1 14,3 14,9 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent Tala over viser mellom anna at skulesektoren i Fjell kommune har høgast ressursbruk pr. elev uavhengig av kven ein samanliknar seg med. 19

24 Figur: Korrigerte brutto utgifter til grunnskule, skulelokale og skuleskyss pr. elev Figuren syner at Fjell kommune brukar ca. kr pr. elev pr. år medan snitt for Hordaland er kr og Kostragruppe 13 er kr På årsbasis utgjer dette gapet om lag 68 mill i høve Kostragruppe 13. For barnehagesektoren er det ikkje like eintydig, men dei fleste andre ligg lågare enn Fjell. Det er i hovudsak ekstern husleige og overføringar til private barnehagar som forklarer dette. Innan pleie og omsorg har Fjell kommune den lågaste ressursbruken av alle. Det er særleg tenester knytt til pleie og omsorg i heimen som forklarer dei låge tala for Fjell. Også innanfor helse, sosialtenesta og barnevern er ressursbruken gjennomgåande lågare enn andre kommunar. 4.2 Demografiske tilhøve I tillegg til Kostra-tala som viser dei økonomiske tilhøva har Fjell fleire utfordringar knytt til demografiske tilhøve framover. Det eine er den relative nedgangen i innbyggjartal i barnehagealder (0-5 år) og skulealder (6-15 år). For innbyggarar over 67 år er utviklinga stikk motsett. (Sjå figurar) 20

25 Figur: Prosentvis del av befolkning med alder 6-15 år

26 For skulesektoren tyder dette på ei låg vekst i tenesteproduksjonen totalt i dei næraste åra framover. Dette kan gje rom for innsparing i skulesektoren som kan om fordelast inn mot andre sektorar. Nedgangen i elevtal er størst på Lille-Sotra medan delar av Store-Sotra har vekst. Det er krevjande å justere kapasiteten i den offentlege skulen tilsvarande. Dei trendane som er skissert for skule gjer seg også gjeldande for barnehage, men veksten er noko høgare i di næraste åra. Trafikale tilhøve gjer det vanskelegare å få full utnytting av samla barnehagekapasitet. I tillegg syner det seg at no er det fleire born busett i Fjell som nyttar barnehagar i andre kommunar medan tidlegare var det motsett. Figur: %-vis del av befolkning med alder 0-5 år : I figurane under er det vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper frå 2000 til 2016, vidareført med SSBs framskrivingar frå

27 For dei eldre ser ein at vekstkurvane er langt brattare enn for den yngre befolkning. 23

28 5. Årsbudsjett drift 2017 Fjell kommune 5.1 Innleiing I budsjettet for 2017 er aktivitetsnivået frå hausten 2016 vidareført inn i Lønsoppgjer for 2016 er også innarbeidd med heilårsverknad i 2017 men det er ikkje innarbeid midlar til dekning av lønsoppgjer 2017 (verknad frå ). Det er budsjettert med inntekter frå eigedomsskatt med 5,4 mill for å finansiere sykkel VM med 3 mill og Grunderpark i 2017 med 1 mill. Resteande eigedomsskatt på 1,4 mill er sett av som mindreforbruk i Det er ikkje budsjettert med avkastning frå det langsiktige kapitalfondet. Det er vidare sett av 10 mill til Lokal medisinsk senter (LMS). Til budsjettseminaret på Panorama la rådmannen fram eit budsjettforslag med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på 2 mill med bruk av bundne fond på 4,5 mill og avsetjing til fond med 10 mill til LMS. Kommunestyret gjorde den vedtak om følgjande tillegg til rådmannens budsjettframlegg: - Gjerdet gard Støtte til ferdigstilling av plan for idrettsanlegg Ågotnes Sotra brannvern, auke deflator frå 1,5% til 2,5 % Fjell kyrkjelege fellesråd, auka deflator frå 1,5% til 2,5% Natteravn avd. Straume Medlemsavgift Transparency International Sum Etter dette vert mindreforbruket 1,4 mill. Dette budsjettet vert presentert vidare i dette dokumentet. Alle samanlikningar er gjort i høve til revidert budsjett Prisindikatoren for 2017, som er eit vekta snitt av løns- og prisvekst, utgjer 2,5%. Lønsveksten er rekna til 2,7 % i statsbudsjettet. 5.2 Økonomisk oversikt drift Tabellen som følgjer under viser hovudtrekka i driftsbudsjettet for 2016(rev), 2017 og rekneskapen for 2015: Hovudoversikt Budsjett Budsjett Rekneskap Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetjingar Avsetjingar Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk

29 Tabellen som følgjer viser ei meir detaljert oversikt over driftsbudsjettet for 2017: Hovudoversikt Budsjett Budsjett Rekneskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tj.prod Overføringer Avskrivninger SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrument SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidlegare års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsatt til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK