Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv

Transkript

1 Åpent møte 6. mars 2008 R A P P O R T Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv

2 Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Nyonga Amundsen I redaksjonen: Tore Wallem, Ragnhild Klingenberg og Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda Tilgjengelig på fra Sist endret Forsidebilde: UNICEF ISBN Postadr.: Postboks 522 Sentrum, 0105 Oslo Besøksadr.: Rosenkrantz gt. 11, Oslo Internett: E-post: bion@bion.no Foto: Casper Linnestad Grafisk produksjon: Bioteknologinemnda Bioteknologinemnda Bioteknologinemnda er et frittstående, regjeringsoppnevnt organ og ble første gang oppnevnt i Nemnda er hjemlet i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Foruten å være rådgivende i saker som angår bruk av bio- og genteknologi i relasjon til mennesker, dyr, planter og mikroorganismer, skal nemnda bidra til opplysning og debatt. I sine vurderinger skal nemnda spesielt vektlegge de etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi. Bioteknologinemnda har 21 medlemmer og observatører fra seks departementer. Bioteknologinemnda har et budsjett på ca. 7,7 millioner kroner for

3 Innhold Åpning...4 Heidi Sørensen, statssekretær, Miljøverndepartementet Biotechnology and food production: current status of health and development...6 Alexander Haslberger, professor, WHO og Universitetet i Wien GM Crops and GM food: - What are the challenges? - Norwegian support to developing countries for biosafety capacity building...9 Helle Biseth, rådgiver Norad Erfaringer knyttet til bruk av bioteknologi i land i sør: Utvikling av infeksjonsdiagnostikk som eksempel...11 Odd Odinsen, forskningsdirektør i PlasmAcute AS Norges internasjonale vaksinasjonsengasjement Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør Folkehelseinstituttet Paneldebatt...15 Er genmodifisert mat løsningen på verdens sultproblem?...17 Arvid Solheim, daglig leder, Utvikligsfondet Næringsutvikling Norges viktigste bidrag til utvikling av Afrika?...19 Kjell Roland, administrerende direktør Norfund Biosafety capacity building -kurs ved Universitetet i Tromsø...21 Anne Ingerborg Myhr, dr.scient Nasjonalt senter for biosikkerhet (GenØk), Tromsø Kompetanse og kapasitetsbygging gjennom internasjonalisert høyere utdanning Harald Holt, direktør United Nation University og Global Virtual University, Grid Arendal Møteprogram...24 Deltakerliste...25 Tidligere møter arrangert av Bioteknologinemnda...26

4 Moderne bioteknologi i Norge og bærekraftig utvikling Heidi Sørensen Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen åpnet møtet og beskrev de store mulighetene og utfordringene som er knyttet til klimaendring, matproduksjon og matvarepriser. De største produsentlandene av genmodifisert mat (GM-mat) er USA, Argentina, Brasil, Canada og India. Bruk av GM-planter øker i utviklingsland, mens produksjonen flater ut i industrielle land. Omtrent 11,3 millioner hektar blir brukt til dyrking av GM-planter. De mest dyrkede GM-plantene er soyabønner, bomull og mais. Det genmodifiseres hovedsakelig for å endre agronomiske egenskaper, som insektresistens og sprøytemiddelresistens. Matvarerprisene øker, og det samme gjør befolkingstallet. Det kan bli vanskelig å unngå GMmat og dette vil også norsk landbruk merke. Når det gjelder muligheter, nevnte Sørensen at moderne bioteknologi kan bli nyttig for bruksområder som for eksempel bioenergi. Sørensen gikk deretter mer inngående inn på de internasjonale avtaler Norge har vært med på å utvikle og/eller er bundet av: Angående Cartagena-protokollen påpekte hun at: - Hverken USA eller Argentina har signert protokollen, selv om disse landene er blant de største produsentene av GM-mat. - Det er et stort behov for bistand og kompetanseutvikling, slik at land i sør er i stand til å ta informerte beslutninger. Nasjonalt senter for biosikkerhet, GenØk, i Tromsø har fått midler til økt satsning innen fagfeltet biosikkerhet og ansvar for å arrangere kompetanseoverføringskurs for deltagere fra utviklingsland. Disse kursene har stor søkning. - Når det gjelder bevaring av biologisk mangfold, er frøbanken på Svalbard et spennende og positivt tiltak for bevaring av frø fra hele verden. TRIPS (trade-related aspects of intellectual property rights) og WTO (World Trade Organization) - Norge jobber for at land i sør med mange genetiske ressurser skal kompenseres. - Sørensen påpekte betydningen av rettferdige handelsavtaler for en bedre utvikling. Miljø og helse På områdene miljø og helse, praktiserer Norge førevar-prinsippet: - Norge ønsker for eksempel ikke at planter med antibiotikaresistensgener skal slippes ut i naturen. - Miljøverndepartementet er opptatt av at planter med 4 Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv

5 motstandsdyktige egenskaper, som for eksempel insektresistens, ikke skal spre seg i norsk natur. - Når det gjelder fremtidsrettet forskning, har det kommet en rekke helt nye og annerledes planter, som for eksempel matplanter som produserer vaksiner. Gevinsten vil være at man kan produserer billigere vaksiner Sørensen avsluttet med å fremheve at bruk av bioteknologi skal være samfunnsnyttig og bidra til bærekraftig utvikling, og at føre-var-prinsippet skal anvendes. Spørsmål til statssekretær Sørensen Sissel Rogne Vil Miljøverndepartementet være mer aktivt når det gjelder å etterspørre informasjon for vurdering av bærekraft og samfunnsnytte i søknadene om GMprodukter til det norske markedet? EU-land etterspør nå i større grad de samme spørsmålene. Sørensens I de siste 10 år er EU-land og Norge blitt mer like når det gjelder tilleggskriterier som bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Dokumentasjonskrav på dette er viktig for forvaltningen, og vil være sentralt for vurderingen, i tillegg til helse- og miljørisiko. Arvid Solheim Har dere vurderte om kanskje biodrivstoff er årsaken til økte matpriser? Sørensens Biodrivstoffproduksjonen har ført til økning i matprisene, men det alene er ikke årsaken. I tillegg har befolkningsveksten økt og vi har hatt en velstandsøkning som til sammen øker presset. Arvid Solheim Det bør sendes ut mer informasjon om miljøvern. Heidi Sørensen Miljøverdepartementet har begrenset med midler til slikt informasjonsarbeid, men Bioteknologinemnda er gode til å få ut informasjon og skape debatt omkring bioteknologi og genteknologi. Åpent møte 6. mars

6 Moderne bioteknologi internasjonalt: matproduksjon og status for helse og utvikling 6 Alexander Haslberger Professor i molekylær biologi og ernæring ved Universitetet i Wien Haslberger holdt innlegg om moderne bioteknologi og mat produksjon. I 2005 ledet han arbeidet med WHOs rapport om helsevurdering av GM-mat. Innlegget bygget på dette arbeidet og hans egen forskning. WHO er FNs helseorganisasjon, men han omtalte også andre internasjonale avtaler som er aktuelle i forbindelse med helse- og miljørisikovurdering av GM-planter: Codex (matsikkerhet) og Cartagena-protokollen (biosikkerhet og GMO-er). Haslberger påpekte således at man må se på genteknologi i en større sammenheng der matsikkerhet og miljøsikkerhet blir sentrale emner. Helsemessige aspekter Det har vært drevet planteforedling i tusenvis av år og metodene har i de senere årene blitt ganske mange. Mutasjonsforedling er mye brukt, det vil si at det benyttes enten kjemiske stoffer som gir mutasjoner eller bestråling. Haslberger fortalte at gammastråling brukes ved risforedling, nøytronbestråling for hvete og havre og røntgenstråling for issalat. Publikums bekymringer for foredlingsmetodene startet med genteknologi. Kanskje er grunnen at nye egenskaper introduseres fra andre arter og at genene for disse nye egenskapene settes inn i plantenes arvestoffer på helt tilfeldige steder. Under innsettingen av nye gener, kan de gener som er i nærheten påvirkes slik at de enten ikke blir uttrykt eller blir uttrykt i feil mengde og til feil tidspunkt. Dette kan dermed skape nye utilsiktede egenskaper som kan gi toksiske effekter eller forårsake allergiske reaksjoner som man ikke har sett tidligere. Derfor er sekvensering av området omkring de innsatte genene en helt vesentlig del av utredningen om helserisiko og matsikkerhet. Regulering Substansiell ekvivalens (OECD) Regulering av matsikkerhet er basert på vurderinger om den nye genmodifiserte maten er vesentlig lik ( substantial equivalence ) den eksisterende maten. Derfor sammenlignes eksempelvis en ny GM-mais variant med tradisjonelt foredlet mais (OECD, 1993). Man Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv antar at eksisterende mat er trygg på grunn av langvarig bruk selv om man ofte ikke kan påvise at matvarene er sunne. Erik Milltone og flere (Eric Brunner og Sue Mayer) publisert en vitenskapelig artikkel i tidskriftet Nature (oktober 1999) hvor de kritiserte denne tilnærmeringen. De mente at å bevise at GM-mat ligner kjemisk på den naturlige varianten, ikke er nok bevis på at GM-mat er trygg for mennesker og at prosedyren burde endres. På bakgrunn av dette ble Codex-prinsippene vedtatt. Hovedprinsippene bak Codex er som følger: - Det bør være en førmarkedsvurdering fra tilfelle til tilfelle for GM-mat. - Søknadene bør vurderes av forskere og vurderingene bør være basert på en komparativ analyse i forhold eksisterende mattyper for å forsikre seg om at GM-mat ikke er mindre trygg. Risikovurderinger inkluderer både de forventede effektene ( intended effects ) og ikke-forventede effektene ( unintended effects ) av GM-mat. Lokale faktorer er veldig viktige. For eksempel kan GM-planter være riktig å dyrke på enkelte steder, og ikke på andre. Man kan så reise spørsmål om hvorledes få dette til i praksis. Hvordan sørge for at dyrkingsområdene og de forskjellige matvarene holdes atskilt? Matsikkerhet, helse og miljø eller miljømessig helse? I følge Haslberger finnes det en overlapp ved vurdering av matsikkerhet, helse- og miljørisikovurderinger. Codex-prinsippene (matsikkerhet) og Cartagenaprotokollen (biosikkerhet og GMO-er) innholder elementer som er utgangspunktet for en vurdering av helse/matsikkerhet og effekter av GMO-er på miljøet. Ved miljøvurderinger må man være oppmerksom på utilsiktede effekter av GMO i næringskjeden (genoverføring via pollen eller frø fra GM-planter).

7 WHO etterlyser en holistisk tilnærming til moderne bioteknologi; helse, matsikkerhet, miljø og etiske problemstillinger må vurderes samlet. Haslberger mener at det er svært viktig å overbevise ekspertene om å samarbeide i de ulike instansene som Codex og Cartagena. Hovedproblemer innen vurdering av GM-planter i dag Hvordan vurdere om det er helserisiko for en matplante? Det benyttes dyreforsøk, som oftest på gnagere, for å se på helseeffekter. Problemet er at det er forskjell på dyr og mennesker og at det er vanskelig å dosere maten slik at man både ser eventuelle effekter og samtidig har balansert mat med hensyn på vitaminer og andre nødvendige ingredienser. Rent vitenskapelig er disse fôringsforsøkene meget omdiskuterte. Det er derfor ønskelig å finne nye metoder, og her kommer mikromatrisemetodikken inn (microarrays). Mikromatrisemetoden går ut på å vurdere forskjellige genuttrykk for å se om GM-planter er forskjellige fra vanlige planter. Studier viser at i GM-planter er 18 prosent av genene forskjellige fra vanlige planter med hensyn på genaktivitet (i hvilken grad det produseres proteiner fra de respektive genene). Ulempen er at denne metoden er så følsom for forandringer at hvis man ser på samme plante på kvelden, når det varmt eller kaldt er genuttrykkene annerledes. Allergenisitet av et protein er ikke lett å forutse, mener Haslberger. Å sammenligne aminosyresekvenser er ikke i seg selv nok til å påvise allergenisitet. Allergendatabaser mangler, og det er heller ikke sikkert at et protein produsert i en plante vil være likt med hensyn på allergenisitet, sammenlignet med proteinet produsert i bakterier. Proteiner kan nemlig modifiseres på en rekke forskjellige måter i forskjellige arter. Gene-stacking betyr at man setter inn flere egenskaper, det vil si gener, samtidig: eksempelvis planter med tre eller flere sprøytemiddelresistensgener. Det er ennå uklart hvordan man skal regulere GM-planter med slike genotyper. Problemet med gene-stacking er at disse genomene er mer ustabile og at man ofte mister genetiske markører. Haslberger understreket at vi derfor må ha god overvåkning av disse produktene. Åpent møte 6. mars

8 WHO og kapasitetsutbygging WHO mener at det ikke finnes nok penger til dette. Derfor er det viktig med gode eksempler som andre land kan lære av. Haslberger trakk frem det sveitiske initiativet GMO guideline project (forskere har publisert to bøker som omhandler et studium i Afrika og et i Asia). Her har lokale forskere samarbeidet med folk fra GMO-guidelineprosjektet om å finne frem til de best egnede områdene for feltstudier av genmodifiserte planter. Forskerne vurderte alle typer problemer, som biodiversitet og de forskjellige landbrukstradisjoner, for å finne frem til hvilke teknologier (genteknologi, vanlig planteavl eller andre muligheter) som passer best i ulike områder. Områdene ble analysert enkeltvis og resultatene viser at GM-planter passer bedre noen steder enn andre. Miljørisikovurderinger Millennium Ecosystem Assessment ble initiert av Kofi Annan for å lage et verktøy for vurdering av miljøkonsekvenser. Ved vurdering av økosystemets robusthet og motstandsdyktighet mot stress og katastrofer, vil biodiversiteten være en viktig faktor. Tap av biodiversitet er derfor meget alvorlig. Haslberger hevdet at dagens handelsregler tillater ikke at lokal biodiversitet blir prioritert ved vurderingene. I denne forbindelse er det viktig å huske på at noen internasjonale avtaler kan være mer problematiske enn andre når det gjelder å beskytte det lokale biologiske mangfoldet. Under WTO (World Trade Organization, Verdens handelsorganisasjon), har man egne avtaler for å hindre spredning av plantesykdommer (fytosanitær avtale). Bare på grunnlag av SPS kan et land forhindre import og handel av et produkt, ikke på basis av enten landbruksmessige eller miljømessige årsaker. Et eksempel er WTO-kranglen mellom USA og Europa om GMprodukter. Haslberger satt selv i EU-komiteen da dette fant sted. USA vant krangelen på bakgrunn av SPS avtalen. Hvordan kunne dette være mulig spurte Haslberger med forundring. Når det gjelder implementering av Cartagena-protokollen var Haslberger veldig positiv til Norges arbeid, men han mener at Cartagena-protokollen ikke har like sterk påvirkningskraft som Codex under WTO. Han mener at man trenger å bringe miljømessige aspekter under Codex. For øvrig var han veldig glad for at Norge har bygget et frølager på Svalbard. Det blir en av verdens største biobanker for all verdens plantesorter, men han håper at Norge også vil bry seg om in situ preservering, det vil si dyrking av de forskjellige sortene. Nye utviklinger: medisin-mat Medisin- og matproduksjon begynner å smelte sammen til ett fagfelt. Dette skaper regulatoriske problemer. Både medisiner, tilsetningsstoffer og kjemikalier produseres i matplanter, selv om de selvfølgelig blir benyttet forskjellig. Vi kan få et helt spekter med forskjellige genmodifiserte matplanter som har forskjellig ernæringsmessige variasjoner tilpasset spesielle dietter. Hasleberger mener dette kommer for tidlig, fordi vi ikke forstår konsekvensene av de forskjellige ernæringsmessige endringene. Dette kalte han nutrigemomics. Mat påvirker vår helse mye mer enn vi tror, og her kommer epigenetikken inn. Epigentikk er den arvbare biokjemiske modifiseringene av basene i DNA-molekylene våre. Det er altså ikke snakk om endringer i selve baserekkefølgen i DNA-et. Haslebergers forskningsgruppe er for tiden meget engasjert i problemstillingen epigenetikk og mat. Det er dramatiske effekter av diett: Han nevnte for eksempel at to genetisk like mus kan få annerledes farge og toksikologisk respons på grunn av epigentisk regulering av bestemte gener, avhengig av hva slags diett besteforeldrene til musene hadde spist! Konklusjon: Haslberger anbefaler følgende: - En holistisk tilnærming til analyse av risiko, med integrering av helse og sosioøkonomiske og miljømessige aspekter. - Streng overvåkning gjennom flere sesonger av plantegenomenes stabilitet ved gene-stacking. - Beskytt lokal biodiversitet. - Bekjemp globale monopoler og økt ensretting av matplanteutvalget for å bygge opp robusthet i matproduksjonen. - Følg nøye med på fagfeltet nutrigenomics. - Vi må bestemme om vi skal ha et teknologidrevet samfunn eller et samfunn som velger hvilke teknologier som skal benyttes til hva og hvor. 8 Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv

9 GM-mat og GM-planter: Hva er utfordringene? Norsk støtte til kapasitetsbygging knyttet til biosikkerhet Helle Biseth Rådgiver Norad Biseth holdt innlegg om genmodifiserte landbruksvekster i et utviklingsperspektiv. Hun presenterte utfordringer som utviklingsland står overfor og norsk støtte til biosikkerhetsarbeidet. Hun fokuserte på følgende områder: 1. GM-planter og utfordringer som utviklingsland, særlig i sub-sahara Afrika, står overfor. 2. GM-mat som nødhjelp i kriserammede områder og Norges stilling til det. 3. Norske prioriteringer og implementering av Cartagena-protokollen om biosikkerhet 4. Norsk støtte til kapasitetsbygging. GM-planter og utfordringer - Det er få land i verden som produserer GM-mat. USA er den største på området. I utviklingsland er det Argentina, Kina, Brasil, Paraguay og Sør-Afrika som er hovedprodusentene. - Det er få sorter som produseres. Hovedsakelig er det soyabønner, mais, raps og bomull. - Mange land driver med feltutprøvning og flere bioteknologiske bedrifter markedsfører produktene sine i u-land. - I følge World Development Report (Verdensbankens rapport) skal det fokuseres på landbruk i Afrika. Verdensbanken er positiv til bruken av GM-mat i Afrika, men med noen motforestillinger. - G M - l a n d b r u k kan potensielt gi mer mat, men den økonomiske usikkerheten er stor og de potensielle skadevirkningene dårlig utredet. Helle Biseth påpekte viktigheten av mer offentlig forskning på biosikkerhet. Utfordringer (kommentarer) særlig i sub-sahara Afrika: Hvem er den afrikanske bonden? Oftest mann og kone på et småbruk. - Landbruket er avhengig av regnfall. - Begrenset tilgang til markeder. - Manglende matsikkerhet. - Småbøndene får ikke subsidier når avlinger svikter, mens i Norge får bøndene tilgang til støtte. - GM-frøene er dyre frø og bøndene får ikke lov til å spare på frøene for bruk til neste sesong. Det er snakk om få sorter, og hvis forholdene ikke er optimale, kan avlingene svikte med alvorlige konsekvenser. - Klimaendringer som for eksempel tørke og flom NISIR Zambia GMO lab Åpent møte 6. mars

10 øker utfordringene til småbøndene. - GM-planter er vanskelige å få markedsført, fordi folk foretrekker ikke-gm-mat og fordi det er restriksjoner på import av GM-mat. GM-mat og nødhjelp - Under katastrofer, særlig i Afrika, sendes mat som nødhjelp. Det er ofte en kaotisk situasjon og mange donorer/aktører. - USA er hoveddonor og donerer ofte matvarer som mais. - GM-mais sendes ofte til Afrika i store kvanta, i bulk. I USA er det ikke systemer som skiller mellom GMmat og ikke GM-mat. Det er heller ikke ønskelig fra deres side. - Helseeffekter: De fleste fattige mennesker i Afrika spiser mais til nesten hvert måltid (noe som kan tilsvare opp til 90 prosent av kaloriinntaket). Dette medfører helt andre vurderinger, med hensyn på helserisiko, i forhold til i vår del av verden. Man opplever ofte at bøndene planter nødhjelpsmaisen, slik at GM-mais kommer på jordene. I var det tørkekatastrofe i sørlige Afrika. Zambia fikk matvarehjelp. Da Zambia skjønte at maisen var GM-mais ble det sendt en delegasjon fra Zambia til flere land, deriblant Norge, for å skaffe seg kunnskap om risikovurdering, risikohåndtering og om hvordan man kan påvise GM-råvarer i mat. Zambia besluttet så å avvise GM-maisen. Zambia har i ettertid vært et prioritert samarbeidsland når det gjelder samarbeid om biosikkerhet. Norske partnere er blant annet Veterinærinstituttet, Bioteknologinemnda og GenØk. GM-maisen ble sendt fra Zambia til Malawi, og Zambia fikk tildelt ikke GM-mais. Malawi har senere hatt problem med utilsiktet innblanding av GM-mais i sine avlinger. - Verken Norge eller EU vil gi pengestøtte til GM-mat i beredskapssammenheng. - Cartagena-protokollen ble utviklet i 2000 som en oppfølging av Convention on Biological Diversity, CBD. Protokollen går ut på at landene må informere hverandre om at GMO-er skal eksporteres til andre land og at det må foreligge aksept for å motta GMforsendelser. 148 land har signert protokollen, men ikke de store GM-produsentene (USA, Canada og Argentina). Norge gir støtte til utvikling av kompetanse på biosikkerhet. Kursene er utviklet og arrangeres av Nasjonalt senter for biosikkerhet, GenØk. 10 Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv

11 Erfaring knyttet til bruk av bioteknologi i land i sør: utvikling av infeksjonsdiagnostikk som eksempel Odd Odinsen Forskningsdirektør i PlasmAcute AS Odinsen holdt en presentasjon som omhandlet erfaringer knyttet til bruk av bioteknologi i land i sør, med særlig fokus på sub-sahara Afrika. Bedriften PlasmAcute AS har utviklet infeksjonsdiagnostisk verktøy. Denne teknologien er brukt til å påvise HIV, influensa og hepatitt B-antistoffer på et tidligere stadium enn i vanlige kliniske diagnostikkundersøkelser. Odinsen la særlig vekt på bedriftens aktiviteter som har foregått i samarbeid med lokale partnere i Sør-Afrika og Ghana på henholdsvis HIV og hepatitt B-vaksine. PlasmAcute AS bygger på forskning foretatt av professor Lars Haaheim ved Universitetet i Bergen. Bedriften er heleid av Novel Diagnostics AS og er avhengig av venturekapital. Teknologien er basert på påvisning av spesifikke antistoffer fra smittsomme sykdommer, som for eksempel HIV eller influensa som finnes i B-lymfocytter. Ved å isolere og sprenge disse cellene, er det mulig å påvise spesifikke antistoffer på en tidligere stadium enn med vanlig diagnostikk. Ved vanlig diagnostikk påvises antistoffer i plasma. Metoden er generisk og kan brukes til å påvise flere smittsomme sykdommer enn de tidligere nevnte sykdommene. Bedriften bygger en plattform med produkter som kan brukes i blodbank, klinisk diagnostikk og veterinærmedisin. Teknologien bygger på det faktum at når man blir infisert med et virus eller en bakterie, er det en periode hvor det ikke er påvisbare antistoffer i plasma. Ved å teste B-celler (som kan beskrives s o m a n t i s t o f f - fabrikker ) kan man påvise spesifikke antistoffer så tidlig som to til tre døgn etter eksponering for det infeksiøse agens. Gjennom kliniske studier i Sør-Afrika har teknologien til PlasmAcute AS påvist HIV antistoffer i B- celler før vanlig PCR (Polymerase Chain Reaction, en metode for å oppkopiere DNA). Dette gjøres ved å isolere B-celler fra andre blodkomponenter. De isolerte B-cellene er sprengt, eller såkalt lysert. Man samler lysatet og kan da analysere både forstadium til antistoffer og antistoffer som finnes i B-celler ved ELISAteknikken. ELISA-teknikken er en vanlig analytisk metode brukt til å påvise smittsomme sykdommer. Teknologien er basert på antistoff-belagte magnetiske kuler som spesifikt kan fiske ut B-lymfocyttene. Etter lysering av cellene kan spesifikke antistoffer for den aktuelle infeksjonen påvises. Hvorfor valgte PlasmAcute AS Afrika for kliniske studier? Hovedgrunnen var at man trengte tilgang til kliniske prøver. Det er vanskelig å foreta tilsvarende store HIVstudier i Norge, fordi det er relativt få som har de aktuelle sykdommene og det ville derfor ha tatt mye lengre tid. I tillegg er Afrika et potensielt marked i fremtiden, fordi det er et konstant behov for bedre og billigere infeksjonsdiagnostikk. Hva er utfordringene? For at PlasmAcute AS skal kunne dokumentere at de har utviklet en metode som er mer sensitiv enn, eller like sensitiv som den som brukes i dag, trenger de tilgang til biologisk materiale fra pasienter før eller under akutt infeksjon. Dette fører til etiske problemstillinger. Hvis pasienten tester positivt for HIV under undersøkelsene, hva bør man gjøre? Skal pasienten informeres Åpent møte 6. mars

12 og behandles? Afrika er et stort kontinent og det finnes ulikheter fra land til land. Ofte må man gjennomføre studier i land hvor ressurser og infrastruktur er mangelvare. Byråkratiet er annerledes enn i Norge, man må forstå kulturen og innhente godkjenning fra aktuelle etiske komiteer og andre myndigheter. Å oppnå godkjenning av studieprotokoller kan ofte være vel så krevende som i Norge. Ofte har laboratoriestaben manglende kunnskap, og det er derfor viktig å trene opp lokalt laboratoriepersonal. Det må tas hensyn til flere faktorer, som for eksempel kulturelle holdinger, språk og ikke minst tidspunktet for studien. PlasmAcute AS sine aktiviteter har vært konsentrert om Ghana og Sør-Afrika. I hepatitt B-studien i Ghana deltok medisinerstudenter frivillig. Plasma og B-cellelysat ble testet for antistoffer. Resultatene fra studiet ble publisert nylig og viser en kortvarig spesifikk antistoffrespons til vaksinen uten tilsvarende plasma etter den primære vaksinedosen. Antistoffer i plasma kunne kun påvises tidligst etter påfølgende vaksinedose. I Sør-Afrika var deltagerne gullgruvearbeidere og kvinner i høyrisikogruppen ( Women At High Risk (WAHR)). Kvinnene bodde ofte i landsbyer, alene uten ektefeller/samboer, ofte med barn. Gullgruvearbeidere (Carltonville-området) er også en høyrisikogruppe. De kommer fra hele Sør-Afrika og er ofte borte fra familien i lange perioder. Nesten 60 prosent av disse arbeiderne vil besøke klinikken for Sexually Transmitted Diseases (STD) etter de obligatoriske friperiodene. Kriterier for deltagelse i studiet var blant annet at de ikke skulle ha besøkt STD-klinikken i løpet av tre måneder og at de var villige til å gi en blodprøve etter to uker. Deltagerne kunne velge om de ville vite resultat av undersøkelsen eller ikke. Screening for HIV-antistoffer i blodet ble foretatt ved STD-klinikken. HIV-negative frivillige kunne rekrutteres til studien. I den pågående WAHR-studien oppsøker sykepleierne kvinner i høyrisikogruppen for å drive opplysningsarbeid, samtidig som kvinnene blir testet. En del av staben er tidligere prostituerte, og de hjelper sykepleierne med rådgivning og opplysning. Kvinnene har blitt flinkere til å bruke kondomer og har færre partnere, noe som er veldig positivt for kvinnene og samfunnet. Konklusjon I begge studiene har man konstatert at man kan påvise antistoffer tidligere enn ved vanlig tester, ved å bruke B-cellelysater etter PlasmaAcutes metode. Et problem med gruvearbeiderstudien var at mange av gruvearbeidere ikke kom tilbake som avtalt, på grunn av dødsfall, arrestasjoner, sykdom og så videre. I WAHR-studien, som besto av kvinner, var det mer enn 70 prosent som møtte opp til oppfølgende testing og det var dermed en mer pålitelige studiegruppe. Odd Odinsen mener at PlasmAcute-teknologien kan beskrives som høyteknologi og samtidig som en enkel og anvendelig metode. Testing av 8000 blodgivere ved en sørafrikansk blodbank har vist at teknologien også kan brukes i laboratorier som stiller store krav til kapasitet og automatisering. Skal man gjøre kliniske studier i utviklingsland er det vesentlig å sørge for å planlegge nøye alt fra logistikk til lagring, transport og papirarbeid på forhånd. Det er svært viktig å lære opp nøkkelpersonell slik at de er på et akseptabelt nivå, noe som kan ta tid. Gjør man det, får man til gjengjeld velvilje fra alle. Sist og ikke minst er det vesentlig at man har nok penger til å gjennomføre prosjektene, noe som kan betraktes som en høyrisikoinvestering. 12 Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv Vitenskapelig sett er metoden anvendbar for å påvise antistoffer tidligere i sykdomsforløpet enn tradisjonelle metoder. Antistoffer mot HIV eller andre agens i lyserte B-celler kan brukes som markør for en akutt infeksjon. Etter en viss periode blir B-cellereaksjonen negativ og man finner antistoffene i plasma. Testen er svært spesifikk. Odinsen presiserte at det var veldig givende å gjennomføre studier i Afrika, til tross for alle utfordringene.

13 Norges internasjonale vaksinasjonsengasjement Hanne Nøkleby Divisjonsdirektør Folkehelseinstituttet Nøkleby holdt et innlegg hvor hun presentert en oversikt over Norges internasjonale vaksinasjonsarbeid, herunder GAVIs (Global Aids Vaccine Initiative) hovedstrategier, spesielle satsninger som ADIP (Accelerated Development and Introduction of Priority New Vaccines), AMC (Advance Market Commitment) og GLOBVAC (Forskningsrådets satsning på vaksineforskning). Hun nevnte at det finnes vaksiner som er blitt utviklet mot tarminfeksjoner, som eksempelvis rotavirus, og at andre vaksiner er under kliniske utprøvninger, slik som tuberkulosevaksine, meningokokk A-vaksine og AIDS-vaksine. I følge Nøkleby, et det viktigste bidrag Norge gjør i vaksine-sammenheng å gi penger, og hun understreket at regjeringen er svært opptatt av vaksiner. Videre er Norge en aktiv deltager i GAVI. Gevinsten er at litt av dette engasjementet også brukes til å støtte forskning i Norge; støtte som er beregnet for vaksineutvikling rettet mot utviklingsland. Det har vært gjort mye for å øke vaksinasjonsdekningen i verden. WHO startet på slutten av 70-tallet programmet Extended program on immunizations, som var et vellykket initiativ hvor mange barn ble vaksinert og mange liv reddet. Etter hvert mistet mange land interessen og entusiasmen, og vaksinasjonsdekningen gikk ned. Siden 1990-tallet er det gjort flere forsøk på å samordne innsatsen for vaksinearbeid. Det mest vellykkede initiativet, GAVI, er et samarbeidsprosjekt mellom WHO, UNICEF, World Bank samt givere som Bill og Melinda Gates Foundation, sammen med andre private givere og giverland, deriblant Norge. GAVI er rettet spesifikk mot lavinntektsland. Det finnes 72 land som fyller kriteriene for å motta støtte. Nøkleby påpekte det positive ved at GAVI har målrettede aktiviteter. I denne perioden har GAVI hatt hovedfokus på helsesystemer og å få disse systemene til å fungere bedre. Hun understreket at vaksiner har en sentral rolle. Klarer man å få vaksiner til folk gjennom et desentralisert helsesystem, greier man å bygge opp et fungerende helsesystem for andre aktiviteter også. Vaksiner er veldig konkret og grunnleggende for videre helsearbeid. Nå arbeides det aktivt med de land som ikke har greid å få 75 prosent dekning av vaksiner i standard WHO-programmer. Nøkleby introduserte begrepet underutnyttede vaksiner. Dette er vaksiner som i-land har hatt i år og som trengs mye mer i u-land, men som har vært for dyre til å tas i bruk i disse landene. GAVI bidrar med en del-finansiering for å få dette til på en bærekraftig måte. Poenget er at vaksinasjonssystemet skal vare lenge etter at GAVI har trukket seg ut av finansiering. En del av forutsetning for at det skal være bærekraftig, er at landene bidrar til en viss andel av finansiering i samarbeid med GAVI og at GAVIs andel etter hvert trappes ned. Dette har vist seg å være en mer vellykket strategi enn tidligere WHO-satsinger. En av grunnene til at GAVI har lykkes, er at de har klart å samordne flere aktørers satsninger, fremfor at ulike aktører kjører egne programmer. GAVI har klare rammer på hvem som gjør hva, for hvilke befolkningsgrupper. Samtidig skal landets infrastruktur på helseområdet utvikles. GAVI har holdt på siden år 2000, og mener at de vaksinene som de har klart å få ut har reddet tre millioner barn. Totalt 37 millioner barn har fått vaksiner. De har greide å få ut hepatitt B-vaksine til Afrika. Hepatitt B- infeksjon kan føre til kronisk leversykdom, noe som senere kan øke risikoen for leverkreft og leversvikt. Åpent møte 6. mars

14 mente vi må passe oss for ikke å være så redde for at legemiddelfirmaer skal tjener penger, at vi dermed lar være å gjøre ting som kan redde liv. GLOBVAC er den norske delen av regjeringens vaksinesatsninger under Forskningsrådet. Det har et budsjett på 50 millioner NOK årlig. Hovedmålet er å fremskaffe nye, bedre vaksiner og ny kunnskap som kan føre til å bedre helsetilstanden og levevilkårene i lav- og mellominntektsland. Risikoen er særlig stor hvis små barn smittes med hepatitt B-virus. Leverkreft er en av de mest vanlige former for kreft i mange utviklingsland. Denne vaksinen er derfor viktigere for u-land enn for Norge, som har få tilfeller med hepatitt B-sykdom. Hvordan går man frem for å få til et vaksinasjonsprogram? Et av virkemidlene er AMC (Advance Market Commitment) som er en forhåndsgaranti av markedet. I korthet går det ut på at GAVI, sammen med noen giverland, sier til legemiddelprodusentene at hvis de greier å produsere vaksiner til land som trenger det mest og gjør vaksinene tilgjengelig, kan giverne gå inn med ekstra penger og sørge for at markedet er på plass, det vil si at de kan kjøpe disse vaksinene. Kritikerne mener at dette er sløsing med penger, fordi legemiddelprodusentene får ekstra penger for å utvikle noe de ville ha gjort uansett. Dette er en balansegang. Foreløpig er det ikke inngått kontrakt med noen firmaer. Nøkleby Et eksempel på et prosjekt som har fått penger, er introduksjonen av rotavirusvaksine i India, Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan. Norge skal hjelpe disse landene å sette opp overvåkningssystemer og ta vaksinen i bruk. I India skal rotavirusvaksine som blir benyttet, bli produsert og utviklet i landet. Et annet eksempel er å skaffe full oversikt over effekten av meningokokkvaksiner, som allerede er utviklet i regi av WHO, og som nå utprøves i Afrika (Burkina Faso). I Norge har man jobbet med tuberkulosevaksiner i mange år og nå trappes arbeidet opp med HIVvaksiner (peptidbaserte HIV-vaksiner). Det investeres voldsomt for å finne gode HIV-vaksiner, men dette er vanskelig forskning der det ikke har lykkes å komme frem til gode nok vaksiner enda. Avslutningsvis påpekte Nøkleby den store utfordringen det er at helsepersonell fra utviklingsland flytter til bedre betalte jobber i industrialisert land. Ved å gi penger, kan Norge delta og bidra til å skape et godt helsevesen der helsepersonell ønsker å fortsette å jobbe, og som er til det beste for befolkningen. 14 Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv

15 Paneldebatt (Redigert utdrag) Alexander Haslberger Hvordan fungerer samtykke i kliniske studier på vaksiner og produktutvikling i utviklingsland? Hanne Nøkleby For kliniske utprøvninger er behovet for informert samtykke det samme over hele verden. Det kan være tekniske vanskeligheter i ulike land. Bruken av vaksinene senere, er opp til landets myndigheter. Alexander Haslberger Er det bruk for GMO vaksiner? Hanne Nøkleby Jeg hadde et møte om GMO-vaksiner for noen dager siden, men det er så vanskelig å definere disse at jeg tror ikke jeg skal svare på det. Spørsmål til Hanne Nøkleby fra NN Hvor langt har man kommet med vaksine i mat såkalt funksjonell mat? Hanne Nøkleby Selve ideen er interessant, men det blir vanskelig å standardisere med hensyn til dosering. Det ligger langt fram i tiden. Sissel Rogne Jeg har et spørsmål til Odd Odinsen. Hvordan går det med patentsituasjonen for deres produkter? Odd Odinsen Vi har to patenter på to forskjellige versjoner. Patentet dekker det å ta antistoffer ut av B-celler og teste lysatet. Sissel Rogne Hvordan går det med rotavirusvaksinen? Er det diskusjoner vedrørende når man kan begynne produksjon? Hanne Nøkleby Så langt er de rotavirusvaksiner som foreligger ikke tatt innunder GAVI systemet. Dette må vurderes av styret i GAVI. Det som er vesentlig, er at produsentene i fattige land kommer på banen. Det er ikke besluttet, men det burde gjøres. Spørsmål til Odd Odinsen fra NN Hvordan er det med regulering i u-land? Skal man henvende seg til Norge eller til myndighetene i landet? Gjelder norske regler der? Odd Odinsen Vi jobber med offisielle forskningsinstitusjoner i de forskjellige land, for eksempel universitet og helsemyndigheter. Det er en fordel, fordi man må ha de nødvendige tillatelser fra etiske råd og så videre. Spørsmål fra NN til Hanne Nøkleby Tar man hensyn til omsetning, slik at man heller støtter små produsenter enn store, for å unngå monopolsituasjoner? Åpent møte 6. mars

16 16 Hanne Nøkleby Når det gjelder forskning og utvikling generelt, satses det i mindre grad på vaksineprodusentene. Man er bevisst på og ikke skape monopol. Helle Biseth Vestlige farmasøytiske bedrifter reiser til fattige land for utprøvning og utvikling av medisiner som kommer oss i vesten til gode. Dette er et område som er veldig kontroversielt, og hvor aktivister fra NGO-er lenker seg fast i protest. Hva er de etiske retningslinjer rundt kliniske utprøvninger? I Norge er det etiske komiteer som tar seg av slike aspekter. 1) Følger norske farmasøytiske selskaper de samme etiske regler i utlandet som de er pålagt i Norge? 2) Helsevesenet i Sør-Afrika og andre afrikanske land er under press for å delta i disse studiene. Hva får de igjen for dette? 3) I tilfellet Sør-Afrika: Hvis studiepersoner tester positivt på HIV, hva skjer videre med dem? Odd Odinsen PlasmAcute gir ikke medisiner, men påviser sykdommer. I Sør-Afrika samarbeider PlasmAcute med det offentlige helsevesenet, for eksempel et av universitetene. Dette tilsvarer Folkehelsa i Norge. I dette tilfelle er det Universitetet i Witwatersrand (Wits), Johannesburg, vi samarbeider med. Det er Wits etiske komité som var ansvarlig for godkjenning av studiet. PlasmAcute og Wits prøver å forbedre diagnostikken. Hvis PlasmAcutes diagnostikk påviser at noen pasientenes tester er positive, får vedkommende behandling og oppfølging. Inntrykket er at deler av helsevesenet i Sør-Afrika har like høy standard som i Norge. Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv Hanne Nøkleby Noen av studiene må godkjennes av landets etiske komité, og resultatet er variabelt. Det er viktig å huske på at man må se at produktet virker på den målgruppen produktet er tiltenkt. Videre mener Nøkleby at de første studiene av sikkerheten til vaksinene må testes ut i vestlige land før de brukes i u-land. Sissel Rogne Informerer PlasmAcute pasientene om at de må endre atferd? Har dere studert effekten av å sende sykepleiere ut i felten for å gi råd til befolkningen? Odd Odinsen PlasmAcute AS har peer educators som er tidligere prostituerte. De følger med sykepleierne ut i felt og gir råd. Dette har effekt det er færre kvinner med høy risikoatferd enn før. Det er flere prosjekter som kjøres samtidig og som samler inn data på effekten. Flere organisasjoner, som eksempelvis USAID og CDC har også tilsvarende studier, så PlasmAcute er en del av et større prosjekt. Even Søfteland Prof. Haslberger sa man må tilpasse seg individuelle situasjoner. Er dette en ny strategi for utviklingsland? Hanne Nøkleby Det er viktig å vite hvilke vaksiner som trengs i de ulike land. Det spørsmålet er det vanskelig å svare på. Even Søfteland Har dere god dialog mellom Norad og Folkehelsa? Helle Biseth UD og Norad er inne i slike initiativer når det er snakk om bistandspenger, og som fageksperter. Private bedrifter er i kontakt med Norad for å få støtte for til delfinansiering i forbindelse med næringsutvikling i sør. Alexander Haslberger Pharmacogenomics er et nytt område som gir mulighet for å analysere individuelle responser på medisiner og vaksiner. Vi har et pressende behov for etiske retningslinjer på dette fagfeltet. Hva har Norge gjort på dette feltet? Hanne Nøkleby Dette har ennå ikke vært diskutert.

17 Er genmodifisert mat løsningen på verdens sultproblem? Arvid Solheim Daglig leder, Utvikligsfondet Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon som akkurat i dag fyller 30 år. Sammen med lokale partnere driver vi bistandsprosjekter i en rekke land, inkludert flere regionale program for bevaring av biologisk mangfold. Utviklingsfondet driver også med informasjonsarbeid i Norge om utfordringene for lokalsamfunn og fattige mennesker i sør. Det siste tiåret har dette arbeidet inkludert motstand mot utsetting av GMO-er i naturen. Jeg er glad for invitasjonen til dagens møte, fordi involvering av aktører fra det sivile samfunnet er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling generelt, og de er dermed også viktige aktører i debatten om genteknologi. Lærdom fra den grønne revolusjon Med over 800 millioner mennesker som lider av sult, er økt matproduksjon et selvsagt utviklingsmål. Som svar på spørsmålet om genmodifisert mat utgjør en løsning på denne utfordringen, er det mye å lære fra erfaringene fra den grønne revolusjonen i landbruket på 60- og 70-tallet. Bruk av eksterne innsatsfaktorer som forbedrede plantesorter, kunstgjødsel og sprøytemiddel ga høyere avkastning i høyproduktive områder der det var mulig med irrigasjon i Asia og Latin-Amerika. De negative konsekvensene som følge av revolusjonen ble mer åpenbare først etter flere år med gode avlinger. Utarming av jorda og forurensing av grunnvann er noen av miljøkonsekvensene ved industrielt landbruk. Moderniseringen av landbruket hadde også sosiale følger, der for eksempel kvinner flere steder ble ytterligere marginalisert fordi typiske kvinneoppgaver, som luking, ble overflødige ved bruk av sprøytemidler. Selv om matproduksjonen økte, er sult fremdeles et stort problem som illustrerer at det er fordelingen, ikke produksjonsvolum, som er den største barrieren for å redusere sult. Landbruksmodellen basert på kjøp av eksterne innsatsfaktorer var dessuten en økonomisk felle for ressursfattige bønder, som ble oppfordret til å kjøpe kunstgjødsel, såfrø og sprøytemidler på kreditt. De var avhengige av vellykkede avlinger for å tilbakebetale lånene. Da avlingene sviktet, havnet mange fattige bønder i utviklingsland i en gjeldsspiral det er vanskelig å komme ut av. En grunn til at avlingene til mange småbønder sviktet, var at de moderne sortene de ble anbefalt ikke var tilpasset de varierte forholdene i utviklingsland. Småbønder dyrker gjerne mat på små åkerlapper under marginale dyrkingsforhold, som skrinn og bratt jord det ikke er mulig å irrigere. Et av de største problemene med den store utbredelsen av få, moderne sorter under den grønne revolusjonen, var tapet av det genetiske mangfoldet i landbruket. I forrige måned deltok jeg på den offisielle åpningen av det globale såfrøhvelvet på Svalbard. Jeg støtter fullt ut denne satsningen på bevaring av biologisk mangfold. Men den kan ikke erstatte, kun supplere den viktigste bevaringsstrategien: nemlig at mangfoldet av såfrø fortsettes å dyrkes av millioner av bønder. På den måten bevares gamle og nye sorter. Det genetiske mangfoldet er kilden til planteegenskaper som er motstandsdyktige mot sykdommer, kan takle skadedyrsangrep, marginale dyrkingsforhold og sist men ikke minst klimaendringer. Tap av dette mangfoldet øker sårbarheten overfor avlingsvikt og er derfor en stor trussel mot matsikkerheten. Åpent møte 6. mars

18 18 GMO ingen løsning Bruk av GMO blir av enkelte fremhevet som en ny grønn revolusjon med stort potensialet for produksjonsøkning. Dette potensialet virker ganske hypotetisk når man ser på de faktiske forholdene: det er fremdeles hovedsakelig kun fire arter GMO (mais, soya, bomull og oljevekster) på markedet med to nye egenskaper (motstandsdyktighet mot enten sprøytemidler eller insekt) som primært dyrkes i en håndfull land (over 80 prosent i USA, Argentina og Brasil). Samtidig er det bred motstand mot GMO over hele verden. Både Norge og EU er restriktivt når det gjelder GMO-er. Bakgrunnen for disse regelverkene er blant annet de mange uavklarte problemstillingene knyttet til bruk av GMO, som Alexander Haslberger tidligere redegjorde for. For eksempel utgjør genspredning fra GMO-er til ville slektninger en miljørisiko. Dette er en stor utfordring i Latin-Amerika, der det i dag fremdeles finnes meget stor sortsvariasjon innenfor kultivert mais og dens ville slektninger. Helserisiko ved GMO fremheves ofte. Ikke like mange er opptatt av at anvendelsen av denne nye teknologien ligger i hendene på få mennesker eller frøselskaper. Dette medfører en monopolsituasjon og at rettighetsspørsmålet knyttet til såkorn blir viktig å diskutere ut fra et matvaresikkerhetssynspunkt. Det koster enormt mye å produsere GMO-er og patentere disse. Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv Store bedrifter blir eierne av såvarene, og småbøndene mister kontrollen over sin viktigste ressurs: frøene som de bruker til både mat og for handel og investering i neste sesongs avling. Det er kjempeviktig at småbøndene har kontroll over disse ressursene, ellers risikerer de å miste sitt næringsgrunnlag. Mangfoldige tilnærminger tilpasset lokale forhold Utviklingsfondet mener at GMO ikke er løsningen på sult, undernæring og fattigdom. Lærdommene fra den grønne revolusjonen viser at fattige bønder har behov for plantesorter som er tilpasset lokalmiljøet og klimatiske endringer, og at låneopptak for å kjøpe sprøytemidler og såfrø kan føre bønder inn i en gjeldsspiral. Patentering av GM-planter fratar dessuten bønder kontroll over såkornet. Det er behov for mangfoldige tilnærminger tilpasset lokale forhold. Alternativene til GMO er mange. For å skaffe såfrø er deltakende planteforedling en suksess. I over 10 år har Utviklingsfondet støttet program for slik foredling i Mellom-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. Bøndene bestemmer selv hvilke egenskaper de ønsker i de nye sortene. Resultatet blir sorter som både er kulturelt og agronomisk tilpasset de ulike stedene. I tillegg blir småbøndene, en ofte marginalisert og fattig gruppe i seg selv, myndiggjort gjennom organisering i bondegrupper og ved at kunnskapen deres anerkjennes og brukes aktivt. I tillegg lærer de mye nytt gjennom samarbeidet med forskere ved universitet og statlige institusjoner. På Filippinene har for eksempel bønder utviklet langt flere sorter på en kortere tid enn hva myndighetene har gjort gjennom sine formelle foredlingsprogram. Framfor å erstatte mangfoldet i åkeren med GMO, sikrer deltakende planteforedling at det biologiske mangfoldet i bondens åker utnyttes, brukes og bevares. Dette sikrer matproduksjonen og reduserer sårbarheten for endringer i klima og sykdomsangrep. Deltakende planteforedling inngår dessuten i mer helhetlige utviklingstiltak som for eksempel lokale genbanker for bevaring av gamle sorter og forbedring av marketstilgangen for bøndene sine produkt. I utviklingssammenheng er det viktig at spørsmålene om hva som er problemene, og hva som er årsakene til problemene, blir analysert, før mulige løsninger lanseres. Småbøndene selv må være de som styrer denne prosessen.

19 Næringsutvikling i sør finansieringskilder? Kjell Roland Administrerende direktør i Norfund Rolands presentasjon omhandlet hvorfor næringsutvikling og investeringer er viktig for utviklingsland. Han viste ved hjelp av noen eksempler hvorledes Norfund arbeider, med særlig vekt på det som skjer i Afrika. Kjell Roland mente at den eneste måten å få slutt på fattigdommen, er å begynne å skape verdier gjennom lønnsom næringsvirksomhet. Med andre ord: land må lykkes i å produsere og selge varer slik at landet kan tjene på det. Det samme gjaldt Norge for mange år siden, og det gjelder for Afrika nå. FNs tusenårsmål og utvikling i Afrika Når det gjelder FNs tusenårsmål går det veldig sakte fremover i Afrika, særlig innenfor helse og barnedødelighet, men Roland valgte å fremheve det positive som foregår i Afrika. Han understreket at aldri har det gått så bra for Afrika som i det siste fem år. I sub-sahara har det vært en vekst på 6 prosent, noe som er over gjennomsnitt i verdensøkonomien. Veksten er spesielt stor innen eksport av olje og gass og innen gruvevirksomhet. Investeringer Når det gjelder investeringer er det store kapitalstrømminger til Asia (Kina) og Latin-Amerika, men mindre til Afrika, bortsett fra Sør-Afrika. I Afrika går de store utenlandsinvesteringene nesten bare til olje og gruvevirksomhet. Hvorfor er dette viktig? Roland illustrerte dette ved å bruke Norge i 1905 som eksempel. Den gang kom kapitalen fra Sverige, og Sverige hadde kompetanse til å lede og drive bedrifter, forvalte kapital og utvikle teknologi. Dette kan sammenlignes med situasjonen i Afrika, hvor det er lite kapital og teknologi. Han gikk videre med spørre: Hvorfor er det så viktig med slike investeringer i Afrika? Investeringene medfører kapital, teknologi og kompetanse innenfor ledelse og utvikling av bedrifter som så selger varer. Det blir en god spiral. Dessverre har det vært lite attraktivt å investere i Afrika, mest på grunn av politisk ustabilitet og usikre rammebetingelser. Dette ser vi tydelig i Kenya, hvor urolighetene i forbindelse med presidentvalget har ført til at utenlandske investorer er skeptiske. Tidligere var Kenya motoren i Øst-Afrika og det mest stabile landet. Også andre faktorer, som tilgang til basal finansiell infrastruktur og et fungerende bankvesen, er viktig. Hele 70 prosent av Afrikas befolkning har ikke tilgang til basal finansiell infrastruktur. Elektrisitet er også en avgjørende for at et samfunn skal fungere. Land i Afrika og i Sørøst-Asia har upålitelig elektrisitet og mange driver egne dieselaggregater. Åpent møte 6. mars

20 Norfunds mandat Norfund er eid av staten og er en del av det bistandspolitiske virkemiddelapparatet. Norfund investerer alltid sammen med partnere. Norfunds jobb er å finne gode og kompetente aktører som har evne til å lykkes. Offentlig sektor i Afrika er mye større enn økonomien i disse landene er i stand til å håndtere, og offentlig sektor er avhengig av bistandspenger. Mye utenlandsk investering skjer innen gass og gruvevirksomhet. Norfund bruker mye kapital til å investere i små og mellom store bedrifter, for å stimulere til bedre økonomisk vekst og skape grunnlag for et næringsliv som kan betale skatt. Roland understreket at Nordfund skal redusere fattigdom ved å investere både i kunnskap og i lønnsomme bedrifter i utviklingsland. Bare lønnsomme bedrifter kan være bærekraftige, men samtidig skal Norfund være villig til å ta risiko. Den nye strategien til Norfund er at det skal fokuseres mer på Afrika (hovedsakelig sørlige og østlige Afrika), Latin-Amerika og Sørøst-Asia. Norfund har nå fått lokale kontorer på disse stedene. Norfund har solgt seg ut av Kina, fordi Kina klarer seg bra. Roland understreket at man må utnytte norsk kompetanse på fagområder der Norge er best, som energi og spesielt vannkraft. Per i dag er to milliarder mennesker i verden uten tilgang på strøm og to milliarder har tilgang på strøm av svært upålitelig kvalitet. Halvparten av Norfunds penger er plassert i SN Power, som eies sammen med Statkraft. SN Power produserer vannkraft til 6 millioner mennesker i Chile, Peru, Nepal, Filippinene og Sri Lanka. Aureus (startet i samarbeid med Norfunds søsterselskap i England) er et forvaltningsfond som skal investere i små og mellomstore bedrifter. Det ble etablert for fem år siden, da det ikke var noen slike fond i Øst-Afrika ( private equity fond ). Aureus er blitt en suksess i østlige Afrika. Flere investorer er blitt interessert i å investere, fordi de ser at det går an å lykkes. Å etablere bedrifter gir ringvirkninger; Aureus har investert i Golden Lay som er den størst eggprodusenten i østlige Afrika, og den er lønnsom. Bedriften har brukt mye tid og penger på å utvikle et program for å forebygge og behandle HIV og AIDS. Dette har redusert sykdom og tidlig død blant de ansatte. Et annet hyggelig eksempel er Cell One, et mobilselskap i Namibia som Norfund har investert i. Mikrofinans Avslutningsvis snakket Kjell Roland om mikrofinans som et virkemiddel spesielt tilpasset fattige mennesker. I løpet av våren 2008 er det etablert et nytt fond på 600 millioner kroner i samarbeid med Storebrand, KLP, DnB NOR og Færd. Dette fondet skal investere i mikrofinans institusjoner. Hittil har det vært umulig å få med privatkapitalen til å investere, men det ser nå ut til å lykkes. Bioteknologi Aureus i Øst-Afrika har et selskap som produserer vaksiner i Kenya og Zimbabwe. Sissel Rogne sitter i den etiske komiteen i et bioteknologifond i India, som Norfund investerer i. Norfund ønsker flere bedrifter med gode ideer velkommen til en prat. 20 Åpent møte om Bioteknologi i et Nord/Sør-perspektiv