Innhold. Generalsekretæren har ordet. 5 Styrets beretning Aktivitetsregnskap. 18 Balanse. 21 Kontantstrømoppstilling.

Transkript

1 Årsrapport 2012

2 Innhold 3 Generalsekretæren har ordet 5 Styrets beretning Aktivitetsregnskap 18 Balanse 21 Kontantstrømoppstilling 23 Noter 35 Kontrollkomiteens beretning 36 Revisors beretning 39 Kreftforeningen samarbeider med tolv organisasjoner som representerer kreftrammede og dere pårørende H.M. Kongen er Kreftforeningens beskytter Kongefamilien har vært gode ambassadører for Kreftforeningen helt siden 1948, da kong Haakon VII ble foreningens høye beskytter. Kong Harald har vært Kreftforeningens beskytter siden Han deltar ved Kreftforeningens årlige utdeling av Kong Olav Vs kreftforskningspris i juni. Prisen ble opprettet 29. april 1992 til minne om Kong Olav V og overrekkes til en kreftforsker eller gruppe av kreftforskere som har bidratt til å fremme norsk kreftforsknings kvalitet og omfang. Design og produksjon: 07 Media AS Alle fotos: Birgitte Heneide -

3 75 år med frivillig kreftarbeid I 75 år har Kreftforeningen vært en spydspiss og pådriver i frivillig kreft arbeid. Vi har kjempet for at færre skal få kreft, at flere skal overleve og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Vi har vært med og gjort en forskjell i norsk kreftforskning ved å ha finansiert store deler av forskningen. Alt dette takket vært små og store givere til Kreftforeningens arbeid. Men mye godt arbeid i 75 år gir ikke anledning til å hvile på laurbærene. Selv om fremskrittene er mange og utfordringene er annerledes enn tidligere, tyder ingenting på at det blir mindre å gjøre i kampen mot kreft; stadig flere blir rammet av sykdommen. Heldigvis gjør fremskritt innen kreftbehandlingen at stadig flere overlever eller lever lengre med sin kreftsykdom, men tilbud om rehabilitering for å tilby de som har behov for hjelp til å komme tilbake til livet er sterkt mangelfull. Det er fantastisk at vi hele tiden får nye og bedre medisiner og behandlingsmetoder, men samtidig må vi slåss med myndighetene for å ta nyvinningene raskt i bruk og for å sørge for en finansiering som sikrer rettferdig og lik tilgjengelighet for alle. Mens helsevesenet sier at aldri er flere blitt behandlet, møter vi mennesker som opplever lange ventetider og meningsløse forsinkelser. Kampen mot kreft er sammensatt og komplisert. Mange tannhjul skal passe sammen for at hver enkelt kreftrammet skal få den beste behandlingen og den beste oppfølgingen. Det er heller ingen enkel oppskrift for hvordan forebygge slik at færre får kreft. Vi har i flere år etterlyst en helhetlig plan som skal ta for seg alt fra forebygging, forskning, behandling, rehabilitering til lindrende behandling, og som skal finne gode løsninger for flaskehalser som ventetider, treg tilgang til nye medisiner og mangel på tilstrekkelig kompetent personell. Kreftforeningen var derfor svært fornøyd da Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utforme forslag til en kreftstrategi for de neste fem årene i samarbeid med Kreftforeningen. Når disse ord skrives legger Helse- og omsorgsdep artementet siste hånd på den nye kreftstrategien. Vi venter nå i spenning på det endelige resultatet og ikke minst hvilke ressurser som i de nærmeste årene blir gitt for å følge opp det vi håper blir en ambisiøs strategi. Hvert år benytter jeg denne spalten til å takke for støtte og frivillig innsats. Også i år. Uten den hadde vi ikke kunnet utføre det arbeidet vi gjør. Så tusen takk til alle som støtter kreftsaken i Norge. Takk også til samarbeidspartnere og til egne medarbeidere for den innsatsen dere gjør. Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen - Årsrapport

4 styreleder Paul Hellandsvik, lege Arbeidet som distrikts- og senere fylkeslege. Forsknings direktør i SINTEF Unimed og prosjektdirektør i Helsedepartementet. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og nå seniorrådgiver der. Er daglig leder av det nasjonale topplederprogrammet for helseforetakene. Tone Nordøy overlege dr.med. Spesialist i onkologi (læren om svulster) og stråle terapi. Avdelings leder på kreftav del ingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Wenche Frogn Sellæg lege Stortingsrepresentant (H) i perioden Tidligere statsråd i Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Sosial departementet. Medlem av en rekke offentlige råd og utvalg. Jostein Christian Dalland markedsdirektør Siviløkonom/MBA og Master i teknologiledelse. Markedsdirektør i Storebrand ASA samt styreleder i nasjonal satsning for bioteknologi i Forskningsrådet. Adm. dir. for børsnotert bioteknologiselskap og etablert Norges største teknologioverføringskontor for Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Bengt Eidem fagsjef Fagsjef samfunnskontakt i Oljeindustriens Landsforening. Har tidligere vært aktiv politiker for Høyre. Ble rammet av akutt myelogen leukemi i Lars A. Akslen overlege dr.med. Professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitets sykehus. Mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris i Terese Smith Ulseth dr.juris Partner i advokatfirmaet Schjødt og leder arbeidslivsgruppen der. Tidligere vært postdoktor i arbeidsrett, Universitetet i Oslo, og har erfaring som advokat hos Regjeringsadvokaten og LO. Vært medlem av de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og er medlem av Tariffnemnda. 4 Kreftforeningen - Årsrapport 2012 ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum spesialrådgiver Utdannet sykepleier med videre utdannelse i kreftsykepleie, spisskompetanse på barn og ungdom, i tillegg til personaladministrasjon og prosjektledelse. Har vært lønnet av Kreftforeningen siden 1984, men også vært tilknyttet Rikshospitalet, Ullevål sykehus og nå Radiumhospitalet. nestleder Carl Otto Løvenskiold konsernsjef Siviløkonom/MBA. Eier og konsernsjef i familiebedriften Løvenskiold-Vækerø AS. Har vært president i Virke (tidligere HSH) og er styremedlem i Norges Varemesse, Bygg Reis deg, Norsk Byggtjeneste, Bergene Holm og EDRA (European DIY Retail Association).

5 Styrets beretning 2012 Virksomhetens art Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon som arbeider for kreftsaken og hadde medlemmer ved utgangen av Foreningen støtter kreftforskning, bistår kreftrammede og deres pårørende, tar initiativ til, og støtter, tiltak som gir forbedringer i kreftomsorgen, driver politisk påvirkningsarbeid og setter helsepolitiske problemer på dagsordenen. Kreftforeningen har sitt hovedkontor i Oslo og har i tillegg distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Et åttende distriktskontor åpner i Stavanger i Kreftforeningen har tre hovedmål: færre skal få kreft, flere skal overleve kreft og best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende. Færre skal få kreft Forebygging Kreftforeningen har som mål at Norge skal ligge lavest i Norden med hensyn til kreftforekomst. Ingen har garanti mot å få kreft, men vi kan redusere risikoen gjennom sunne levevaner. Da må det bli enklere å ta sunne valg. Kreftforeningen er en aktiv pådriver for at Norge skal bli et foregangsland i kreftforebygging og folkehelsearbeid. En av våre viktigste oppgaver er å jobbe for strukturelle gode tiltak og formidle vitenskapelig basert kunnskap om hva som kan øke eller redusere risikoen for kreft. Kreftforeningen har et langsiktig mål om et tobakksfritt samfunn. Tobakksbruk er den viktigste enkeltstående årsaksfaktoren til kreft. Forebygging av overvekt og fedme gjennom fysisk aktivitet og sunt kosthold, og begrensing av alkohol, er også viktig for å redusere kreft. Overdreven soling og for mye UV-stråling er viktigste årsaker til hudkreft, en kreftform der Norge ligger i verdenstoppen. I 2012 har Kreftforeningen: - Gitt innspill til revidert tobakkskadelov, som ble lagt fram for Stortinget i desember med flere nye nødvendige tiltak for bekjempelsen av tobakksbruk - Vært partshjelper til støtte for staten i rettsaken som tobakksprodusenten Philip Morris Norge anla mot den norske stat, der Oslo tingrett fastslo at forbudet mot synlig oppstilling av tobakk ikke er i strid med EØS-lovgivningen - Utviklet en rekke nye programmer, verktøy og informasjon innen forebygging Kreftforeningen samarbeider om forebyggende budskap og påvirkningsarbeid med flere frivillige organisasjoner og en rekke andre private og offentlige aktører. Kreftforeningen - Årsrapport

6 Internasjonalt arbeid Globalt forårsaker kreft årlig 8 millioner dødsfall, og mer enn 70 prosent av dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland. På verdensbasis tar kreft flere liv enn HIV/AIDS, malaria og tuberkulose til sammen. Kreftforeningen arbeider aktivt for å løfte kreft og ikke-smittsomme sykdommer (Non-Communicable Disease) på den nasjonale og internasjonale helse- og utviklingsagendaen. I 2012 har Kreftforeningen: - Fulgt opp FN-toppmøtet om ikkesmittsomme sykdommer i Videreført et samarbeid om tobakksforebyggende arbeid i Russland med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet - I samarbeid med Brystkreftforeningen og PATH støttet et brystkreftprosjekt for tidlig diagnostikk i Peru med midler fra Rosa sløyfe-aksjonen. - Bidratt gjennom påvirkningsarbeid til at HPV-vaksinen nå er inkludert i det globale vaksinasjonsprogrammet GAVI. - Støttet tobakksforebyggende prosjekter i Afrika The McCabe Center for Law and Cancer er et internasjonalt nettverk for jurister som jobber med kreftsaken. Kreftforeningen har en sentral og aktiv rolle i nettverket og er koordinator for det europeiske nettverket. Kreftforeningens generalsekretær er styrerepresentant i Union for International Cancer Control (UICC), vi er medlemmer av European Cancer League (ECL) og Nordic Cancer Union (NCU). Flere skal overleve kreft Forskning Kreftforeningen er en svært viktig finansieringskilde for kreftforskning i Norge og bevilget i 2012 totalt 181,3 millioner kroner til forskning ved norske universiteter, sykehus og andre forskningsinstitusjoner. Dette utgjør om lag 25 prosent av de samlede midlene til kreftforskning i Norge. Totalt støttet Kreftforeningen i 2012 om lag 200 forskningsprosjekter innen alle typer kreftforskning. Hovedtyngden av forskningsmidlene (ca. 129 millioner kroner) ble tildelt gjennom hovedutlysningen til forskerinitierte prosjekter i åpen konkurranse. Kreftforeningen ga i tillegg over 50 millioner kroner til strategiske forskningssatsinger i Dette gikk blant annet til forskning på kreftdiagnoser med dårlig overlevelse, samt til frikjøp av leger for å stimulere til mer forskning blant aktive klinikere. Kong Olav Vs kreftforskningspris på 1 million kroner ble opprettet av Kreftforeningen i 1992 og er en prestisjefylt årlig utdeling. Prisen for 2012 ble overrakt av H.M. Kong Harald V til professor Claes Tropé. Tropé arbeider med gynekologisk kreft ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Nok et kreftforskningsmiljø fikk i år utmerkelsen som et Senter for Fremragende Forskning (Centre for Cancer Biomarkers, ledet av Lars Akslen). Dette er det andre norske kreftforskningsmiljøet, støttet av Kreftforeningen, som oppnår denne prestisjetunge utmerkelsen. 6 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

7 Krafttak mot kreft og Rosa sløyfe Kreftforeningens to store innsamlingsaksjoner hadde henholdsvis «forskning på kreftformer som få overlever» og i samarbeid med Brystkreftforeningen «unike kvinner trenger unik behandling» (personlig tilpasset behandling) som tema i Krafttak mot kreft arrangeres to uker i mars, og inntektene for 2012 ble 23,8 millioner kroner. Rosa sløyfe arrangeres i hele oktober måned, og overskuddet av aksjonen ble 13,9 millioner kroner i Best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende Kreftomsorg Kreftforeningen kan vise til en solid innsats innen kreftomsorg i Den viktigste satsingen er finansieringen av kreftkoordinatorstillinger i kommunene over flere år med totalt millioner kroner, hvor av det i 2012 ble bevilget om lag 30 millioner kroner til 97 kreftkoordinatorstillinger fordelt på 147 kommuner. I tillegg har Kreftforeningen levert følgende tilbud: Kreftlinjen, rettighetstjenesten, kurs- og gruppetilbud, temamøter m.m. rettet mot pasienter, pårørende og etterlatte. Det har jevnt over vært stor etterspørsel etter de ulike tilbudene. Kreftforeningen har i 2012 formidlet vel 4,7 millioner kroner til 435 personer som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling. Vardesentre Vardesenterene er en arena og møteplass for kreftrammede, pasientforeninger og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer helse, livskvalitet, velvære og mestring. I tillegg til Vardesenteret på Radiumhospitalet som ble etablert i 2010, har det i løpet av 2012 i samarbeid med helseforetakene blitt åpnet vardesenter på Kreftsenteret på Ullevål, ved St Olavs Hospital HF i Trondheim og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Det er inngått samarbeidsavtale med Nordlandssykehuset om etablering i Bodø, og det er innledet samtaler om mulig etablering av vardesentre ved Stavanger universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus i Bergen og Akershus universitetssykehus. Frivillige Kreftforeningens frivillige blir en stadig viktigere del av tilbudene til pasienter og pårørende. I 2012 har antall frivillige innen kreftomsorgen økt til 350, bl.a. med 45 frivillige jurister. Dette gjør at Kreftforeningen når ut til enda flere. I 2012 har også over frivillige, hvorav russ, deltatt i Kreftforeningens innsamlingsaksjoner. Pasient- og likemannsorganisasjoner Tolv foreninger som representerer kref t- rammede og deres pårørende, har samarbeidsavtale med Kreftforeningen. Foreningene yter hjelp og støtte til pasienter og pårørende gjennom sitt likemannsarbeid, kurs og ulike medlemsaktiviteter. Kreftforeningen støtter deres arbeid med ca. 20 millioner kroner i året. Kreftforeningen - Årsrapport

8 8 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

9 Brukermedvirkning og likemannsarbeid er noen av de viktigste samarbeidsområdene. I 2012 var foreningene representert i ca. 90 brukerutvalg i helseforetakene og NAV. På likemannsområdet er det opprettet et felles utvalg som blant annet arbeider med kvalitetsutvikling av foreningenes likemannstjenester. Samfunnskontakt og politisk påvirkning Kreftforeningen har i flere år arbeidet for at det skal lages en ny kreftplan. I 2012 fikk Kreftforeningen langt på vei gjennomslag ved at helseministeren igangsatte arbeidet med ny kreftstrategi. Kreftforeningen samarbeider med Helsedirektoratet om utarbeidelsen av strategien som skal oversendes Helsedepartementet i mars Kreftforeningen har også i 2012 aktivt arbeidet overfor sentrale myndigheter i en rekke saker, i tillegg til at vi har deltatt i mange muntlige og skriftlige høringer. Gjennom det politiske påvirkningsarbeidet skal Kreftforeningen være en synlig, tydelig og troverdig påvirkningsaktør sentralt, regionalt og lokalt. Saker som kan nevnes er regjeringens forslag til endringer i tobakkskadeloven, hvor Kreftforeningen praktisk talt fikk gjennomslag for alle sine forslag og arbeidet med å styrke pasientenes rettigheter i forhold til ventetider ved behandling av kreft. Kreftforeningens ansatte er representert i ca. 130 styrer, råd, utvalg og arbeidsgrupper på sentralt og regionalt nivå og har deltatt i flere internasjonale delegasjoner. Administrasjon Kreftforeningen er medlem av arbeidsgiverforeningen Virke og er sertifisert som miljøbedrift av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Kreftforeningen driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet. Kreftforeningen er en IA-virksomhet og jobber aktivt med å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Sykefraværet i Kreftforeningen har vært på 4,3 prosent mot 5 prosent i Vi har i 2012 gjennomgått Likestillings- og diskrimineringsombudet s sjekkliste for likestilling på arbeidsplassen og erfarer at vi har gode rutiner og tiltak for å sikre at vi er en diskrimineringsfri arbeidsplass, men at det er noen områder vi ønsker å ha økt fokus på. Kreftforeningen fortsetter derfor arbeidet med å synliggjøre og forankre betydningen av å ha en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass. Vi vil styrke tverrkulturell kunnskap samt bygge kulturforståelse blant alle medarbeidere. Internt i organisasjonen er kvinneandelen fortsatt vesentlig høyere enn mannsandelen blant de ansatte (80 prosent kvinner mot 20 prosent menn). Kreftforeningen har intensjon om en bedre kjønnsfordeling, men dette har vi så langt ikke lykkes med. Samarbeidet med organisasjonen og tillitsvalgte kjennetegnes av åpenhet og konstruktive dialoger. Det har ikke vært meldt om alvorlige skader eller ulykker på arbeidsstedet i Gjennom 2012 var det 188 årsverk i Kreftforeningen. Turnover for 2012 endte på 9,7 prosent. Kreftforeningen - Årsrapport

10 Økonomiske hovedlinjer Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Testamentariske gaver var en av de største inntektskildene i 2012 og utgjorde så mye som 114,1 millioner kroner. Vi hadde i 2012 over faste givere. Gjennom giverbrev mottok vi 55 millioner kroner og fra faste givere 28 millioner kroner. Vi mottok 19 millioner kroner i minnegaver. Fra Norsk Tipping mottok vi 69 millioner kroner i Kreftforeningen driver ikke med telefonsalg. Kreftforeningen har egen nettbutikk. Formålet er både å få inntekter og å oppnå omdømmegevinst. Kreftforeningen mottar svært lite i offentlige tilskudd. Kreftforeningen mottok i 2012 totalt 15,7 millioner kroner i offentlige tilskudd, hvorav 14,5 millioner kroner i momskompensasjon. Kreftforeningen har benyttet 407,3 millioner kroner til formål. Dette tilsvarer 85 prosent av totalt forbrukte midler, mens det tilsvarende tallet var 82,4 prosent i Økningen skyldes blant annet bevilgningen av om lag 30 millioner kroner til kreftkoordinatorstillinger i kommunene. Innsamlingsprosenten var 80,8 prosent i 2012 og økte fra 77,1 prosent i Dette betyr at innsamlede midler og gaver har økt uten at forbruk av midler til innsamling har økt tilsvarende. Felleskostnader, dvs kostnader som ikke kan direkte henføres til noen spesiell aktivitet, på totalt 58,7 millioner kroner har blitt fordelt på innsamlingskostnader, de enkelte hovedaktivitetene og administrasjonen i forhold til antall årsverk som er tilknyttet aktiviteten. Administrasjonskostnader som omfatter deler av de administrative funksjonene og deler av utgiftene knyttet til generalsekretær og assisterende general sekretær, utgjør 1,6 prosent av forbrukte midler. I 2012 ble aktivitetsresultatet positivt med 10,8 millioner kroner mot et negativt aktivitetsresultat på 104,8 millioner kroner i Den store resultatforbedringen skyldes hovedsakelig verdiøkningen i Kreftforeningens verdipapirportefølje på 70 millioner kroner, som tilsvarer en avkastning på 9,6 prosent. I 2011 var avkastningen minus 6,2 prosent, noe som innebar negative urealiserte finansinntekter på 51,7 millioner kroner. Endringene i resultat skyldes også at innsamlede midler og gaver økte med 20,1 millioner kroner fra 2011 til Videre brukte Kreftforeningen 34,7 millioner kroner mer på formål i 2012 enn i Det er nødvendig at Kreftforeningen har tilstrekkelig formålskapital til å kunne håndtere en framtidig inntektssvikt. Kreftforeningen skal være en langsiktig og forutsigbar aktør med en robust kapital slik at vi er i stand til å ta store, nasjonale løft på kreftområdet. Våre samarbeidspartnere kan og skal være trygge på at Kreftforeningen kan følge opp sine forpliktelser innen kreftforskning og kreftomsorg. Kreftforeningen står også foran store løft når det gjelder kreftkoordinatorstillinger i kommunene, nye vardesentre og strategiske forskningsprosjekter, herunder såkornsmidler. Det er satt av midler til alle prosjekter som Kreftforeningen bidrar til, slik at finansieringen av disse er sikret uavhengig av inntektsutviklingen framover. 10 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

11 Kreftforeningen - Årsrapport

12 Kreftforeningen plasserer sine midler etter råd fra et eget finansutvalg. Midlene plasseres med strenge krav til sikkerhet, likviditet og risikospredning og disponeres med den forsiktighet som behandling av innsamlede midler tilsier. Det søkes å oppnå en tilfredsstillende langsiktig avkastning av de forvaltede midlene. Av Kreftforeningens forvaltede midler utgjorde de eksternt forvaltede midlene ved utgangen av ,4 millioner kroner som fordelte seg med 314,1 millioner kroner i aksjer/aksjefond og 461,3 millioner kroner i renteinstrumenter. Kapitalen hadde en urealisert avkastning på 70 millioner kroner i I perioden har annualisert avkastning for Kreftforeningens midler til ekstern forvaltning vært 5,2 prosent. Kreftforeningen har gitt bevilgninger til prosjekter som først forfaller til betaling etter utløpet av Dette utgjør 361,4 millioner kroner og er klassifisert som gjeld i balansen. Øvrige gjeldsposter er hovedsakelig knyttet til leverandørgjeld, offentlige avgifter og lønnsforpliktelser. Økningen i likviditetsbeholdningen var 133 millioner kroner i 2012 Kapital til ekstern forvaltning økte med 70 millioner kroner i løpet av 2012 som følge av urealisert avkastning. I tillegg til verdipapirporteføljen hadde Kreftforeningen bankinnskudd på 201,5 millioner kroner ved utgangen av Beholdningen økte med 62,9 millioner kroner i løpet av Ikke utbetalte bevilgninger som er klassifisert som gjeld i balansen, økte med 118,5 millioner kroner i løpet av Fortsatt drift Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Andre forhold Det har etter det styret kjenner til, ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har betydning for organisasjonens stilling og resultat. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årets resultat på 10,8 millioner kroner: - Overføring til og dermed øke formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner: 6,5 millioner kroner - Overføring til og dermed øke annen formålskapital: 17,3 millioner kroner - Overføring fra og dermed redusere formålskapital med selvpålagte restriksjoner: 13 millioner kroner Stiftelser Kreftforeningen forvalter og/eller deltar i 22 stiftelser som har kreftsaken som formål. 12 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

13 Oslo, 25. april 2013 styreleder Paul Hellandsvik lege nestleder Carl Otto Løvenskiold konsernsjef Wenche Frogn Sellæg lege Bengt Eidem fagsjef Tone Nordøy overlege dr.med Terese Smith Ulseth dr.juris Lars A. Akslen overlege dr.med Jostein Christian Dalland markedsdirektør ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum spesialrådgiver Anne Lise Ryel generalsekretær Kreftforeningen - Årsrapport

14 14 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

15 2 % 2 % 1 % 3 % 13 % Dette bruker vi penger på 13 % 2 % Formål 85 % 2 % 1 % 3 % For å skaffe inntekter 13 % Administrasjon 2 % 35 % 85 % 35 % 47 % 85 % 12 % 12 % 2 % 1 % 3 % 2 % 1 % 3 % Våre satsingsområder Forskning 47 % Informasjon / helseopplysning 12 % 1 % 4 % 6 % 1 % 4 % 6 % 35 % 47 % Kreftomsorg 35 % Samfunnskontakt 2 % 32 % 35 % 12 % 47 % Internasjonalt arbeid 1 % Forebyggende 3 % 32 % 4 % 12 % 4 % 27 % 1 % 4 % 6 % 1 % 4 % 6 % 17 % 17 % Våre inntekter kommer fra Midler fra Norsk Tipping 17 % Medlemskontingent 5 % Tilskudd og gaver fra stiftelser 4 % 32 % 32 % 4 % 4 % 27 % 5 % 5 % 4 % 4 % 27 % Testamentariske inntekter 27 % Minnegaver 4 % Gaver og innsamlede midler fra privatpersoner 32 % Gaver fra næringslivet og sponsorinntekter 6 % Andre inntekter 1 % Offentlig tilskudd 4 % Kreftforeningen - Årsrapport

16 Aktivitetsregnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Note Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd Note Tippenøkkel Andre tilskudd Note Administrasjonstillegg ved tilskudd Sum tilskudd Innsamlede midler og gaver Testamentariske inntekter Minnegaver Gaver og innsamlede midler fra privatpersoner Gaver fra stiftelser Gaver fra næringslivet Sum innsamlede midler og gaver Operasjonelle aktiviteter Inntekter fra formålsaktiviteter Sponsorinntekter Andre inntekter fra operasjonelle aktiviteter Sum operasjonelle aktiviteter Sum finansinntekter Note Sum andre inntekter Sum anskaffelse av midler Kreftforeningen - Årsrapport 2012

17 FORBRUK AV MIDLER Note 5,6, KOSTNADER VED ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemmer Tilskudd Forbruk av midler til innsamling Testamentariske inntekter Minnegaver Gaver og innsamlede midler fra privatpersoner Gaver fra stiftelser Gaver fra næringslivet Sum forbruk av midler til innsamling Operasjonelle aktiviteter Andre anskaffelsekostnader Sum kostnader ved anskaffelse av midler KOSTNADER TIL FORMÅLET Bevilgninger Forskning Informasjon Kreftomsorg Note Internasjonalt arbeid Forebyggende Sum bevilgninger Aktiviteter Forskningsledelse Informasjon Kreftomsorg Samfunnskontakt Internasjonalt arbeid Forebyggende Sum aktiviteter Administrasjonskostnader Note Sum forbrukte midler ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT TILLEGG / REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner: Annen formålskapital Sum disponert Kreftforeningen - Årsrapport

18 Balanse Eiendeler Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Eiendommer Note Driftsmidler Note Finansielle anleggsmidler Langsiktige plasseringer Note 12, Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Note Investeringer Markedsbaserte aksjer og aksjefond Note Markedsbaserte rentebærende papirer Note Bankinnskudd, kontanter o.l. Note Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Kreftforeningen - Årsrapport 2012

19 FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Note FORMÅLSKAPITAL Grunnfond Formålskapital med eksternt pålagte Note restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner: Note 16 - Forskning Kreftomsorg Annen formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Note Sum formålskapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Note Andre lønnsforpliktelser Note Ikke utbetalte bevilgninger Note Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Tilskuddsgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Kreftforeningen - Årsrapport

20 Oslo, 25. april 2013 styreleder Paul Hellandsvik lege nestleder Carl Otto Løvenskiold konsernsjef Bengt Eidem fagsjef Jostein Christian Dalland markedsdirektør Lars A. Akslen overlege dr.med Terese Smith Ulseth dr.juris Tone Nordøy overlege dr.med Wenche Frogn Sellæg lege ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum spesialrådgiver Anne Lise Ryel generalsekretær 20 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

21 Kontantstrømoppstilling I Årets aktivitetsresultat II Poster i aktivitetsregnskapet som ikke har direkte likviditetseffekt: Avskrivninger og nedskrivninger Tap/gevinst ved salg av varige driftsmidler -3-1 Sum poster i aktivitetsregnskapet som ikke har direkte likviditetseffekt: III Investeringer, avhendelser og finansiering Anskaffelse av varige driftsmidler Sum investeringer, avhendelser og finansiering IV Andre endringer Endringer i fordringer Endring i leverandørgjeld & mottatte forskudd Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Endring i avsetning for forpliktelser Sum andre endringer Sum likviditetsendringer gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning IB finansielle omløpsmidler UB finansielle omløpsmidler Årets endring Utbetalt fra porteføljeforvaltning i regnskapsåret Kreftforeningen - Årsrapport

22 22 Kreftforeningen - Årsrapport 2012

23 Noter Note 1 Generelt om regnskapet og regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Kreftforeningen, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Det er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1988 og i henhold til regnskapsstandarden NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. I 2012 er det foretatt noen endringer på inndelinger i organisasjonens aktivitetsregnskap blant annet for bedre å tilfredstille kravene fra Innsamlingsregisteret. Til svarende er gjort i fjorårstallene i aktivitetsregnskapet for å vise tilnærmet sammenlignbare tall. Hovedregel for vurdering av inntekter og kostnader Medlemsinntekter, innsamlede midler og gaver regnskapsføres etter kontantprinsippet når de er mottatt. Samarbeidsavtaler og tilskudd inntektsføres når organisasjonen har juridisk rett til midlene. Tilskudd fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering samt andre tilskudd som det knytter seg betingelser til inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte tilskudd balanseføres under posten tilskuddsgjeld. Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt. Testamentariske gaver føres når boet er oppgjort. I de tilfeller Kreftforeningen står for skiftet, blir Kreftforeningens andel av boet inntektsført når verdier er realisert og overført til boets bankkonto. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler, mens fordringer over et år er klassifisert som anleggsmidler. Fordringene er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost med fradrag for planmessige avskrivninger. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Aktiveringsgrensen er kr Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Kreftforeningen - Årsrapport