Internmagasin for Lyse Nr Spår regnet i Lyse. Signaleffekt i Bodø. Kabelkalas. God fart i fjellet. Bak døren til en tryggere region

Transkript

1 Internmagasin for Lyse Nr Spår regnet i Lyse Signaleffekt i Bodø Kabelkalas EU-prosjekt God fart i fjellet Bak døren til en tryggere region

2 INNHOLD Antenneledninger for elmålere er en viktig hyllevare på Lyses hovedlager. De utgåtte komponentene har gjort sin innsats. 2

3 God fart i fjellet 1,2 kilometer fjell er sprengt og fraktet bort inni fjellet i Lysebotn til det som skal bli nytt kraftverk. Samtidig sprenges det fra andre siden, oppe ved Strandvatn. Side 4 Lyse utsikter for alarm Rogaland skal bli den sikreste regionen i Europa. Det skal Lyses alarm- og sikkerhetsselskap NorAlarm sørge for. Side 6 Trainee i nytenkning To traineer i Innovasjons avdelingen jobber med å utvikle ideer som skal bidra til at Lyse ligger lengst framme med den nyeste teknologien. Målet er å oppnå best mulige brukeropplevelse for kundene. Side18 Kabelkalas Hovedlageret til Lyse er drevet med en utpreget sans for orden, system og detaljer. Side 28 Kvalitetssjef på jobb, mesterchef hjemme Altibox` Øyvind Gabrielsen elsker å lage mat. Hverdagsmaten har han overlatt til kona Grete, men festmaten er det Øyvind som er sjef for, og den lager han aldri uten fløte. Side 20 Fiberselskap med futt i Omgitt av høye hvite tinder og fjell ligger Bodø, og et Lyse-selskap med futt i. Signal Bredbånd har til tross for hardt klima klart å bli Norges største fiberselskap. Side 24 Foto: Lise Bjelland Design: Ivar Oftedal Design Etc. Trykk: Centrum trykkeri Opplag: 2000 Forsidebilde: Ronny Hjørnevik og Terje Knag i NorAlarm. Foto: Lise Bjelland Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal Redaksjonen avsluttet 4. nov

4 Lysebotn 2 Tekst: Ingvild Ween Foto: Fredrik Ringe og Egon gade God fart i fjellet Arbeidet med å sprenge atkomsttunnel til nytt kraftverk i Lysebotn går som planlagt. I månedsskiftet oktober/ november var ca 1,2 kilometer av atkomsttunnelen ferdig utsprengt. I tillegg er det sprengt ut til sammen 1 km med tunneler oppe ved Strandvatn. i er godt fornøyde med fremdriften i prosjektet. -V tunnelene drives nå samtidig fra to sider, fra Lysebotn mot Strandvatn og fra Strandvatn mot Lyngsvatn. Det ligger an til at vi kan starte utsprengning av kraftstasjonen rett etter nyttår, det er meget bra, sier prosjektdirektør Bjørn Roger Otterdal. Oppe ved Strandvatn pågår utsprengning av tilløpstunnel mot Lyngsvatn. Planen er å være fremme oktober Videre pågår det sprengning av atkomsttunnel for to lukekammer. Ett for inntaksluke i Strandvatn og ett for stengeluke mot Lyngsvatn. Rett etter nyttår tredobles tunnelaktiviteten i Lysebotn. Da starter utsprengning av kraftstasjonen samtidig med sprengning av en 3000 m lang trykktunnel opp mot Strandevatn og en 1200 m lang avløpstunnel mot Lysefjorden. Fremdriften ligger litt foran skjema, sier byggeleder Terje Anti Nilsen. Tunnelsteinen i Lysebotn nyttiggjøres på en meget god måte. Den plasseres som støttefylling for en fremtidig småbåthavn. Det er både effektivt for prosjektet og et nyttig tiltak i Lysebotn. Etterhvert som produksjonen av tunnelstein øker fra november/desember og utover på nyåret, vil det bli opp mot 200 dumperlass i døgnet. Den nye kraftstasjonen Lysebotn2 ligger 1450 meter inne i fjellet og skal erstatte dagens kraftverk som er over 60 år gammel. Den nye stasjonen vil produsere 15 prosent mer energi av det samme vannet som i dag. Nytt kraftverk vil produsere 1500 GWh fornybar energi noe som tilsvarer strømforbruket til rundt boliger. Driftsstart på nytt 4

5 FAKTA Kraftverk 1450 meter inne i fjellet 15 prosent mer fornybar energi Produksjon 1500 GWh Driftstart 2018 Stor jobb: Entreprenørselskapet Implenia sørger for god fart i fjellet. 5

6 Når NorAlarmen går I et ruvende bygg på Kalhammeren, i et rom midt i bygget med et dunkelt lys der dataskjermene hovedsakelig står for opplysningen, sitter NorAlarm- operatørene og bidrar til å gjøre Rogaland til den sikreste regionen i Europa. 6

7 7

8 NorAlarm Tekst: Kristin Støle Kalgraff Foto: Lise Bjelland / Kristin Støle Kalgraff Døgnet rundt, alle dager i året sitter det flere operatører og overvåker sikkerheten til alle NorAlarmkunder. De overvåker strategiske steder, vital infrastruktur, hjelper firmaer og private med sikkerhet, forklarer kundene hvordan alarmsystemene fungerer og har dialog direkte med brannvakten og politiet når brannalarmen går. De overvåker NordEuropas mest høy teknologiske datasenter, flere av Lyses trafostasjoner og store bedriftsklynger. Til og med ansatte i Lyse-butikken kan føle seg trygge. Det handler om en uttalt visjon om at Lyse vil bidra til at Rogaland blir Europas tryggeste og sikreste region. Alltid til stede - Vår viktigste oppgave er å sørge for at alarmkundene våre føler seg trygge. Det sørger vi for ved å respondere på all unormal aktivitet, sier vaktleder på alarmstasjonen, Bjørn Sandvik. I alarmstasjonen som ligger midt inni bygningen er det strengt sikkerhetsregime. Det er eget ventilasjonsanlegg adskilt fra Det Norske Veritas bygget, aggregat og batteribank, flere tilførselsveier for strøm og tele, skallsikring og sluse for å komme inn. Her sitter en håndfull sikkerhets operatører og overvåker omverden. OPK, operativt kundesenter er eneste FG-godkjente (forsikringsgodkjente) alarmstasjon i denne delen av landet. Når NorAlarm om ett år flyttes til Mariero, vil en også godkjenne alarmsentralen i forhold til Europeisk standard slik at en i enda større grad er posisjonert for framtiden. Vi forbereder oss hele tiden på worst scenario, sier Bjørn. Han er en av fem vaktledere som sørger for at 8

9 Sikkerhetserfaring: Roy Andre Øverlid Tungeland Knutsen og Maren Aarre Kimsås går i vakter på alarmstasjonen og er vant til å håndtere kritiske situasjoner på en profesjonell og effektiv måte. I utvikling: Terje Knag og ronny Hjørnevik følger utviklingen i markedet tett. Mange ferdigheter: Av en god alarm operatør kreves det meget høy stressterskel og en godt utviklet evne til å utføre mange oppgaver samtidig, og kunne prioritere. det alltid er tilstrekkelig kompetent personale på vakt hele døgnet alle årets dager. I tillegg til å motta, kommunisere, verifisere og respondere på utløste alarmer og sensorer, håndteres også kundeservice for alarmkunder og overvåking av en rekke bygg og anlegg. Det er ikke uvanlig at det går brannalarmer om dagen, ofte hendelser som ikke trenger ut rykning. Operatørene har derfor en viktig oppgave med å stoppe brannvesenets utrykning ved å kontakte kunde og 110-sentral for å få verifisert om utrykning faktisk er nødvendig. Hendelser av operativ og servicemessig karakter loggføres. En nasjonal avtale med Securitas mobile divisjon ble inngått i Dette sikrer NorAlarm at det alltid er vektere ute i distriktet som raskt er på lokasjon når noe må kontrolleres. Alarmerende utsikter NorAlarm har hvert år siden 2008 økt om setningen. I fjor hadde selskapet en totalomsetning på 60 millioner kroner. I år har NorAlarm overtatt ansvaret for alle alarmkunder i konsernet, og det forventes en kraftig vekst i årene som kommer. Hva er det som gjør at så mange kunder blir hos NorAlarm? Vi har et meget godt markedstilbud til private og bedrifter. Enda viktigere er muligens effektiv og målrettet innsats med det vi kaller antichurn, med å snu kunder som vurderer å bytte sikkerhetsleverandør. Per dags dato har vi en snuprosent på 60 prosent, ti prosent økning siden i vår. Samtidig bruker vi mange ressurser på å jobbe opp kundetilfredsheten hos alle alarmkunder. Kunden ønsker å ha flere produkter samlet, og alt på en 9

10 NorAlarm «NorAlarm sikrer morgendagens infrastruktur og er med på å utvikle den Smarte regionen sammen med alle andre Dyktige KOLLegaer i Lyse- KONSernet, og det er vi veldig stolte av.» Terje Knag Ledergruppen i NorAlarm: Fra venstre Mikke Stål, Kaspar Højvig, Terje Knag, Tor Olav Lekve og Ronny Hjørnevik. regning. Lettest mulig med andre ord, og det kan vi hjelpe dem med, sier Mikke Stål som er salgssjef i NorAlarm. Lyse som eier av alarmselskap Lyse så tidlig synergier mellom telekom, fiber og trygghet. Alarm trenger en rask og sikker kommunikasjonslinje, alarm og trygghetsleveranser bygger lojalitet og reduserer frafall av kunder, men trygghet og sikkerhet er grunnstammen i velferds satsingen til Lyse-konsernet. Kort sagt, sikkerhet og trygghet er viktig for alle mennesker, i alle livs situasjoner, alltid. SIKRING av energibransjen I 2010 begynte NorAlarm å studere Beredskapsforskriften for energiforsyningen i Norge. Målsettingen var å lage et konsept som både kunne oppfylle kravene til over våking av kobling og transformatorstasjon i Beredskapsforskriften, samtidig som en kunne fjernovervåke driften av anleggene på en intelligent måte. Løsningen kom med NorAlarm Vital Security-konseptene hvor en bruker spesialutviklede termiske kamera og analyseverktøy for å identifisere både mennesker, dyr og andre avvik som kan skape trusler mot sikkerhet og god forsvarlig drift. Lyse Elnett har implementert løsningen på flere av sine stasjoner, og flere energiselskap i landet står for tur. Løsningen gir oss en mye bedre oversikt og er et godt supplement til dagens kontrollsystemer. Den visuelle oversikten gir oss en mulighet til å verifisere bryterstillinger og termiske hendelser i anlegget. Med den valgte løsningen har vi en mye bedre termisk overvåking av krafttransformatorer enn vi har hatt tidligere, sier Frank Boholm, 10

11 NorAlarm Fakta om NorAlarm: NorAlarm er Lyses totalleverandør av sikkerhetsprodukter og -tjenester til bedrifter, offentlig virksomhet og privatpersoner. NorAlarm ble etablert i 1997 og har i dag ca. 35 ansatte. Totalt har Lyse over alarmkunder innenfor privatog bedriftsmarkedet NorAlarm er enda i dag det første og eneste selskapet i landet med direkte overføring av brannalarmer fra privat bolig til brannvesenets 110 sentraler. Fanget av kamera: NorAlarm vet hvor haren hopper. Fakta: Alarmproduktene deles inn i: Privat alarm brann innbrudd teknisk alarm Små/ mellomstor bedrift brannalarm næring kameraovervåking innbrudd adgangskontroll tekniske alarmer, heis, sikker kommunikasjon, vann, varme etc Vital Security Kunder som Green Mountain, Lyse- og andre sine trafostasjoner/koblingsanlegg, kundeanlegg LNG Følger med: Frank Boholm og Terje Nevland kan i driftssentralen følge bevegelser på anleggene. leder for driftsavdelingen i Lyse Elnett. Vi ser at trusselbildet endrer seg og Lyse Elnett vurderer nå hvordan vi skal respondere på det. Frank forteller om stor interesse fra andre nettselskap på Lyse sin løsning. Når vi sammen skal bidra til å skape Europas tryggeste og smarteste region ønsker vi å bruke de unike mulighetene som regionens fiber-infrastruktur gir oss når vi designer konsepter i skjæringspunktet mellom telekom og energi, akkurat slik vi gjør med Vital Security kon- septene våre sier Terje Knag. Lyse utsikter NorAlarm er veldig bevisst sin konserntilknytning, det kommunale eierskap og mulighetene dette gir for verdiskapende vekst, både kommersielt og samfunnsmessig. Vi utvikler NorAlarm i 4 akser; Vi skal være den foretrukne regionale trygghetsleverandør innenfor privatsegmentet, vi skal være en del av det regionale og nasjonale Smartly initiativet, vi skal bidra til at våre eierkommuner og andre kommuner via NorAlarm har en innovativ 24/7 tjenesteleverandør innen velferd, helse og omsorg og sist men ikke minst skal vi videreutvikle våre unike konsepter innenfor sikkerhet, drift og prosessovervåking for proffmarkedet, sier Terje. «Vi utvikler morgendagens infrastruktur» - hva betyr det for Nor Alarm? NorAlarm sikrer morgendagens infrastruktur og er med på å utvikle den smarte regionen sammen med alle andre dyktige kollegaer i Lyse-konsernet, og det er vi veldig stolte av, sier Terje avslutningsvis. 11

12 Varme Fjernvarme leveres til større boligprosjekter som ligger nært dagens eller framtidig trasè. Fjernvarme gir god varme i huset samt varmt vann i kranene. Veilys Omfanget av veilys i et boligfelt avhenger av størrelsen på prosjektet. Større prosjekt kan ha leveranse av lys til både veier, turstier og lekeplasser. Strøm Strøm er en vesentlig leveranse til nye boligfelt. Lyse Elnett har planleggingsansvaret, mens Lyse Infra bygger nettstasjon, strømskap og legger kabler. 12

13 Infrastruktur Tekst: Ingvild WEEN Foto: Egon Gade Bygger regionen med «Lyseklosser» Styring av hus Smarthusteknologi der du kan styre varme, alarm, dør med adgangskontroll og lys er nye produkter som nå blir bestilt av flere utbyggere. Nye boligprosjekter er avhengig av at Lyse leverer viktig infrastruktur som strøm, fiber, varme og gatelys. I tillegg kommer nå også smarthusteknologi for styring av huset. For å få en enklere prosess for utbygger har Lyse Elnett ansvar for å koordinere legging av infrastruktur i felles grøft. Med en gang et prosjekt startes blir det laget en grov skisse over trasé for kabelgrøft, plassering av nettstasjon, strømskap, fiberskap og eventuelt gatelys. Det blir hentet inn opplysninger om hvor dagens infrastruktur går og hvilken kapasitet som finnes i eksisterende nett. I tillegg er det viktig å vite hvor stor kapasitet de nye boligene trenger på strøm, fiber og eventuelt varme. Vi vurderer om dagens nettstasjoner har nok kapasitet eller om det må bygges nytt. Planlegger vi ny nettstasjon må vi sørge for at den har ringforbindelse og dermed kan forsynes fra to steder. Vi må også ta hensyn til hvor annen infrastruktur går, som for eksempel vann og avløp, når vi planlegger vår trasé, sier prosjektingeniør Rune Husveg i Lyse Elnett. Fiber Internett, TV og telefoni levert gjennom èn fiberkabel er blitt like selvsagt i nye boliger som strøm. Fiberkabelen legges ofte i samme grøft som strømkabel. Går år før er ferdig Lyse Elnett koordinerer leveranse av infrastruktur fra Lyse mot utbygger. Det innebærer at Rune Husveg sender planene for grøftetrasé til Lyse Fiber og Lyse Neo dersom de også skal levere infrastruktur til samme prosjekt. Lyse Fiber og Lyse Neo gir så tilbakemelding om hvor store rør de trenger i grøften og eventuelt andre behov de har. Normalt blir for eksempel fibernettet med tilhørende skap lagt parallelt med strømnettet. Fra et boligprosjekt blir meldt inn til Lyse og til grøft med strøm, fiber og eventuelt fjernvarme blir lagt kan det gå flere år. Det er viktig med gode skisser, planer og notater underveis. Jeg passer på å få med hva som er gjort, hva som gjenstår og hvilke ting som er uavklart, slik at det er lettere å fortsette detaljplanlegging etter at prosjektet har ligget på vent hos oss, sier Rune Husveg. Ingen prosjekter er like og da blir heller ikke planene like fra gang til gang. 13

14 Infrastruktur Ikke sjelden blir det gjort endringer av utbygger underveis som påvirker valg av trasè og behov for kapasitet. Små endringer kan gi mye arbeid. Vi prøver derfor å unngå å detaljplanlegge for mye i starten slik at vi slipper å gjøre alt to ganger, sier Husveg. Rune Husveg. En stor del av jobben går med til å skaffe tillatelser og få avtaler på plass. For eksempel må det gjøres avtale med grunneier ved oppsetting av ny nettstasjon. Med store nettstasjoner må det sendes søknad til kommunen om eget festepunkt på tomten. Avtalen må til slutt tinglyses. Prosessen er tidkrevende fordi man er avhengig av andre instanser. Lyse Elnett trenger også avtale om legging av kabler i kommunal veg. Det sendes da søknad om leggetillatelse, sammen med grøftesnitt og trasékart til den aktuelle kommunen. Lyse Fiber sin hovedoppgave er å dimensjonere fibernettet slik at det har kapasitet nok. Så lenge antall boenheter er kjent går dette greit, men det er ikke alltid klart selv når rør legges. I de første områdene vi bygget ut for fiber begynner det å bli en utfordring med kapasitet. Kabel som ble lagt den gang er mye tykkere enn dagens mikrokabler. Vi har derfor tatt i bruk ny teknologi for å klare å trekke mikrokabler gjennom rør med liten plass, sier leder for planavdeling Alf Inge Valhammer. Fjernvarme og gass Lyse Neo kan levere fjernvarme og gass til bygg som ligger langs hovedtraseene. Tidligere ble gass levert til boliger, men i nye byggetekniske forskrifter er ikke gass lengre akseptert som hovedoppvarmingskilde. Kun dersom andre aktører bygger en energisentral for et nærvarmeanlegg, så leverer Lyse nå gass til en slik sentral. Fjernvarme leveres i aksene som går fra Forus til Jåttåvågen, og videre inn mot Stavanger øst og mot Sandnes sentrum og Sola sentrum. Det er utviklingsavdelingen i Lyse Neo som har ansvar for å lage en områdeplan og få beslutning om bygging. Selve prosjekteringen og byggingen er det normalt ut bygger som står for, men Lyse følger opp prosessen. I forbindelse med utbyggingen er det viktig å passe på at rørnettet er prosjektert og bygget i henhold til spesifikasjon, at det oppnås forventet varmeleveranse og at varmeanlegg i selve bygget er slik at kundene blir fornøyde, sier avdelingsleder Utbygging Johnny Fredvik i Lyse Neo. Byggefase Når ny infrastruktur er prosjektert ferdig, overtar Lyse Infra. De har ansvar for å sette opp nettstasjon, strømskap, fiberskap, gatelys og skøyte kabler som legges av entreprenør. Vi går gjennom planene og sjekker at alt vil fungere slik det er tenkt. Så planlegger vi hvordan jobben skal utføres. Det kan være for eksempel være utfordrende å finne løsning på hvordan vi kan utføre jobben samtidig som det er drift på eksisterende strømnettet. I tillegg har vi ofte lite tid til å utføre arbeidet, sier Knut Wølstad i Lyse Infra. Det nyeste tilskuddet fra Lyse til nye boligprosjekter er smarthusprodukter. Den aller første leveransen til et større prosjekt skjer i desember. Lyse Smart har signert rammeavtale med flere utbyggere deriblant Kruse Smith, Jadarhus og Selvaag. Totalt er det nå signert leveranse på totalt 400 boenheter, inkludert ett prosjekt i Bergen. Det er særlig i livsløpsboliger at smarthusprodukter blir installert. Utbyggere ser på dette som en verdiøkning av boligen, sier salgssjef Jan Magnar Gundersen i Lyse Smart. Han forteller at de mest populære produktene er NorDan dør med video- og lydoverføring, adgangskontroll og varmestyring. Lysstyring blir ofte sett på som en kul komfortstyring. Bunnfradrag fjernes 1. januar Får du installert strøm i et nytt bygg i dag får du trekke inntil kroner fra anleggsbidraget du betaler til Lyse Elnett. Fra og med 1. januar 2015 blir dette bunnfradraget på kroner per bygg/leilighet fjernet. Dette gjelder også ved forsterkning av eksisterende tilknytning. Lyse Elnett står foran store investeringer de neste årene og fjerning av bunnfradraget frigjør midler til investering. Det er et stort behov for å oppgradere og rehabilitere strømnettet som følge av alder og den kraftige veksten som har vært i regionen. Alle prognoser tilsier også fortsatt stor vekst. I tillegg skal alle strømmålere skiftes ut for å innføre automatisk strømmåling. Dette er kostnader som dekkes inn av nettleien som hver enkelt nettkunde betaler. Ved å legge større del av utbyggingskostnad på den som faktisk initierer utbygging, bidrar dette også til å holde nettleien lavere. Mange andre nettselskap har allerede null kroner i bunnfradrag. Dette er derfor også en harmonisering mot resten av landet. Når bunnfradraget fjernes, må alle som får noe utført av Lyse Elnett selv betale hele sin andel av kostnadene. Det er ca 3500 nytilknytninger i Lyse Elnett sitt område hvert år. Det er altså et betydelig beløp som frigjøres til investeringer når bunnfradraget blir fjernet, sier direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett. Fjerning av bunnfradrag betyr økte kostnader for alle som ønsker ny tilknytning eller som har behov for forsterkning av eksisterende tilknytning. Forskjellen i kostnad vil være inntil kroner i tilfeller der det er ett næringsbygg, ett offentlig bygg eller en enkelt bolig som skal settes opp. I utbyggingsområder med flere boenheter blir forskjellen i kostnad kroner ganget med antall boenheter. Utbygging av strømnett til nye bygg kan sammenlignes med utbygging av infrastruktur for vann og kloakk. Infrastruktur for vann og kloakk betales av den som skal sette opp et nytt bygg, en ny bolig eller bygge ut et nytt byggefelt. 14

15 Ketsjupgass fra Lyse Tekst og foto: Espen Schiager 4 av 5 tomater på Lyse-gass Det er to grunner til at mer enn fire av fem norske tomater kommer fra Rogaland: et behagelig klima og Norges største gassrørnett på land. Nå har Lyse signert en ny avtale om levering av gass til veksthusnæringen. et er en gjensidig nytteverdi -Dfor både gassen og veksthusnæringen i denne regionen. Uten gartnerne hadde vi aldri bygd rørnettet ut til øyene i Ryfylke. Og uten gassen hadde ikke tomatproduksjonen vært så stor, sier Vegard Dahl Lunde, kommersielt ansvarlig i Lyse Neo. Varme og CO2 Bedriftsrådgiver Frode Lædre i Lyse Energisalg kjenner godt til denne kundegruppen og hvilke fordeler gassen som energikilde gir veksthusnæringen. Han har vært med å forhandle fram den nye avtalen, som foreløpig gjelder ut 2016 for å teste prisstrukturen. Kort fortalt trenger gartnerne både CO2 for plantene sine om dagen og varme om natten. Gass gir begge deler. Oppvarming om dagen avgir CO2 som brukes i driv husene. Overskuddsvarmen blir lagret i akkumuleringstanker, og brukt igjen på natten når utetemperaturen synker, forklarer han. Dette er en mye bedre løsning enn om de skulle fått CO2 kjørt ut på tanker, legger Frode til. Av alle kunder tilknyttet Lyses gassnett, er veksthusnæringen og særlig tomatprodusentene en svært viktig gruppe. 25 prosent av gassen vår leveres til veksthus næringen. Det er for det meste tomater, men også agurk og salat for eksempel. Ellers er næringsmiddelindustrien med eksempler som Felleskjøpet, Tine og Nortura, samt metall- og keramikk industri viktige kundegrupper, forklarer Vegard i Lyse Neo. Viktig at gassen kom Stig Jakob Hanasand driver Hanasand Gård og Gartneri, som er blant de fem største av totalt 35 tomatprodusenter i Ryfylke. Han er også formann i Ryfylke energilag, hvor alle gartnere i Rogaland etter hvert skal bli medlemmer. Med tanke på prisnedgangen på tomater var det veldig viktig for oss at gassen kom til Ryfylke-øyene da den gjorde. Gass som energikilde gir god forutsigbarhet og det er lett å budsjettere med den, sier Stig Jakob. RØDE TOMATER: Vegard Dahl Lunde og Frode Lædre er stolte over å kunne bidra til at fire av fem tomater kommer fra Rogaland. Sammen med kona Monika har han bygget både kafé og butikk på gården ved Østhusvik på Rennesøy. Hvert år leverer han 240 tonn tomater til grossist. Og med et fortsatt sterkt tollvern og med gassen som energikilde ser Stig Jakob ingen grunn til at han ikke kan fortsette med tomater i lang tid. Vi har et godt klima hvor det ikke er for kaldt om vinteren og ikke for varmt om sommeren. Lyset er ok, og så er vi heldige som har den infrastrukturen for gass som vi har. Jeg ser ingen andre steder i Norge som kan utfordre Rogalands posisjon innen tomatproduksjon, slår gartneren fast. 15

16 Tematittel Kronikk Fornybarbølge presser kraftprisene Ole Gabrielsen er konserndirektør Energi i Lyse. Oljepris i 85 dollar- ned over 20 prosent. Du kjenner det fra avisoverskriftene og alle er bekymret for olje-norges framtid. Gjennomsnittlig kraftpris blir ca 25 øre/ 2014: kwh. Et par-tre år tilbake var prisen 40 øre/kwh og «alle» forståsegpåerne trodde den skulle stige. 30 prosent prisfall og det er lite som tyder på at prisen vil få noen vesentlig og varig oppgang i de kommende årene. Få utenom bransjen bekymrer seg særlig for det kanskje med unntak av alle de kommunene som eier kraft selskapene. Disse to «priskrakkene» har flere likhetstrekk: Svak økonomisk vekst gir lavere etterspørsel, stadig mer skiferolje- og gass fra USA presser alle energipriser og ikke minst fornybarrevolusjonen. Sol- og vindkraft bygges over hele verden, godt hjulpet av subsidier og teknologiutvikling som reduserer kostnadene. Norden vil ikke være dårligere. Norge og Sverige har gjennom å opprette et felles sertifikatmarked tatt et skikkelig løft for å få mer fornybar kraft. Målsetningen er å øke produksjonen med 26 TWh fram til 2020 eller med andre ord en økning på om lag 10 prosent av den totale produksjons kapasiten. Alt tyder på at målsetningen innfris, selv om det meste av utbyggingen ser ut til å skje i Sverige. Utgangspunktet var et kraftmarked i balanse det vil si tilstrekkelig produksjon til å dekke opp forbruket. I en situasjon der sertifikatmarkedet sørger for at produksjonen øker uten at forbruket samtidig stiger nevneverdig, blir tilbudet større enn etterspørselen og prisene presses. Men da kan vi vel bare eksportere overskuddet, slik vi gjør med all oljen vår? Jada, det er riktig dersom to forutsetninger er på plass: At det finnes kabler til å sende strømmen gjennom og at mottakerne av kraften har høyere pris enn vår. Ingen av disse forutsetningene er helt på plass. Vi har enda ikke nok kabler mot utlandet, selv om to planlagte kabler til Tyskland og England innen 2020 vil bedre den situasjonen noe. Og Tyskland har vært gjennom det såkalte «Energiwende». I 2011 bestemte tyskerne at all kjernekraft skulle nedlegges i løpet av en 10-års periode og erstattes av fornybar kraft. Massive støtte ordninger for sol og vindkraft, har sendt prisene minst like mye ned der som hos oss. Skal vi eksportere overskuddet vårt, må derfor prisen ned. På solfylte dager med mye vind (om den kombinasjonen fins) dekker fornybart omtrent hele kraftbehovet i Tyskland. Og har en først bygget sol eller vind, produserer de nærmest uansett pris. De variable kostnadene er jo tilnærmet null. For en kraftprodusent fortoner markedet og utsiktene for de nærmeste årene litt trist. Men la oss ikke glemme lyspunktene: Fornybarrevolusjonen er utvilsomt bra for miljøet EU vedtok nylig enda større klimaambisjoner. Innen 2030 er målet å redusere CO2-utslippene med 40 prosent sammenlignet med utslippene i Det kan øke prisen på CO2-kvoter som igjen vil øke kraftprisen Den nye regjeringen i Sverige har gjenopptatt planene om å fase ut kjernekraftverkene sine. Oppstarten av det nye store kjernekraftverket i Finland er utsatt igjen- nå til slutten av Opprinnelig var planen å sette det i drift i 2010! Kraften finner nye bruksområder som elektrifisering av Nordsjøen og stadig flere elbiler. All den fornybare kraften kan ikke reguleres- det er værgudene som avgjør produksjonsmengden. Da kan den norske vannkraften som lett lar seg regulere, bli en viktig støttespiller for å få kraftsystemet til å henge sammen. Regulerbar kraft kan få en langt høyere verdi enn i dag. Sist, men ikke minst: Norsk vannkraft er fortsatt lønnsom- bare ikke like lønnsom som for noen år siden. 16

17 Lyses meteorolog Tekst og foto: Espen Schiager En meteorolog å regne med Kort fortalt handler Camillas jobb om å forutsi hvor mye regn som vil falle hvor. Jo høyere vannstand vi kan ha i magasinene, jo mer kraft kan vi hente ut. Men så må det ikke være så mye at det renner over, for da taper vi inntekter. Min jobb er å bidra til detaljplanlegging av tilsig i magasinene og produksjon på kraftstasjonene våre, forklarer hun. Spår markedsutvikling I andre deler av landet kan det være en hydrolog som gjør denne jobben, men særlig på Vestlandet, med mye fjell, havner regnet i magasinene veldig raskt. Derfor er Camillas kompetanse som meteorolog ekstra viktig for Lyse. For produksjonsplanleggingen er det lokalt fokus med stor detaljgrad på varslene, mens markedsog handelsbiten handler om hele Norden under ett, og da gjerne med en tidshorisont som er helt på grensen av hvor langt værvarslene kan gi oss informasjon, forteller meteorologen. Ekstra øye for regn Hun er på Mariero eller tronsholen hver dag, men 20 prosent av stillingen hennes tilhører Storm. Slik får hun tilgang til verdifull værinformasjon. Jeg bruker en rekke tjenester for å hente data, og nøkkelen er å bruke relevant informasjon og analysere dem på rett måte. I spesielle situasjoner gir jeg også råd om ekstremvær som kan påvirke linjenettet vårt, sier Camilla. Jeg blir litt preget av jobben. Om jeg hører det regner om natten kan jeg fort begynne å tenke på magasinene våre. Og en værvarsler kan ikke unngå å glede seg eller irritere seg over om været blir slik du sa eller ikke, legger hun til og ler. Camilla Holmebakken Øvrebekk er Lyses egen meteorolog. Jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert i regn, innrømmer hun. Regn: Camilla Øvrebekk følger ekstra nøye med på regnet. 17

18 Innovasjon Tekst og foto: Espen Schiager Trainee i nytenkning Som de første innovasjonstraineene i Norge er Parinaz Azarijafari og Birger Clemetsen med på å utvikle det som alltid vil være det neste teknologikapittelet i Lyse. Møt Parinaz Azarijafari og Birger Clemetsen. To vidt forskjellige mennesker med samme mål: Å hjelpe til med å finne fram til morgendagens tjenester for Lyses kunder. Praktisk og teoretisk Parinaz er fra Iran med en norsk master i systemutvikling. Birger er fra Stavanger med fagbrev og arbeidserfaring som elektromontør. Jeg jobber mye praktisk med for eksempel elektriske systemer og byggtekniske aspekter, forklarer Birger, mens Parinaz følger opp: Mens mitt arbeid er mer teoretisk med vekt på brukerbehov og teknologiske trender. Det er det beste med innovasjonsavdelingen i Lyse. Alle bidrar ulikt, og alle lærer av alle. Begge kom mer eller mindre tilfeldig over stillingen som innovasjonstrainee på Mer norsk innovasjon Dagfinn Wåge er leder av innovasjonsavdelingen i Lyse og primus motor bak ordningen. Regjeringen ønsker mer innovasjon i Norge, og dette er et bra tiltak. Slik kan ferdig ut dannede kandidater ha et innovasjonsalternativ i bedrifter, i tillegg til et rent akademisk løp som doktorgradsstudent hvor forskning står i fokus. Vi som bedrift får tilgang til viktig ny kompetanse og ressurser, og traineene får innovasjon inn med «morsmelka», sier han. Dagfinn kjenner ikke til noen andre i Norge med en tilsvarende ordning. Vi har vanskelig for å se noen enkeltordning som i samme grad vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv som en 50 prosent finansiering av FoU- og innovasjons- 18

19 «Innovasjon i Lyse handler mye om ny teknologi, og da må mye nytt læres.» Parinaz Azarijafari FRAMOVERLENT: Parinaz til venstre og Birger til høyre trives som traineer i Dagfinn Wåges innovasjonsavdeling. trainees. En slik ordning bør gjelde hvor bedriftene allerede jobber i prosjekter støttet av virkemiddelapparatet. Utfordringen gis herved til Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, understreker avdelingslederen. Elsykler og flygende biler Så hva gjør en innovasjonstrainee? Innovasjon i Lyse handler mye om ny teknologi, og da må mye nytt læres. Vi bruker mye tid på å til egne oss relevant kunnskap gjennom rapporter både på nett og i papirformat samt gjennom kontakt med erfarne personer i andre organisasjoner, forklarer Parinaz. Vi får også kontinuerlig tildelt oppgaver som vi skal løse. For eksempel jobber vi nå med hvordan en USB-pinne kan utvide funksjonalitet og teknisk plattform for den smarte gateway-en til Lyse Smart, legger hun til. Birger er involvert i et prosjekt som ser på oppsettet av solceller på taket til Lyses hovedkontor på Mariero. Noe av det første vi gjorde i Lyse nå i sommer var å undersøke elsykler fra en dansk leverandør. Elsykler og elbiler er noe som vil bli enda viktigere framover, tror jeg. Men spør du meg hva det neste store innen teknologi er, handler det om mer banebrytende løsninger innen velferdsteknologi og trygghetsalarmer, forteller han. Hva tror Parinaz er den neste store teknologiutviklingen? Flygende biler, sier hun før de to bryter ut i latter. 19

20 Tematittel Tekst: Navn Foto: Navn Matglad: - Mat er det beste jeg spiser, smiler Øyvind Gabrielsen. Tre-retteren er spesialkomponert med tanke på gode Lyse-kolleger.

21 Lidenskapelig fritid Tekst: Kristin Støle Kalgraff Foto: Lars Rasdal Kvalitetssjef på jobb mesterchef hjemme For kvalitetssjefen i Altibox, Øyvind Gabrielsen, er det ikke bare på jobb detaljene teller. Det gjør de så definitivt hjemme også der utgjør de faktisk hele forskjellen. Antrukket i et stort forkle fra Nærland Gjestegård - et nyttig minne fra samlinger med Altibox, skrider Øyvind til verket. Han har på forhånd oversendt menyen han skal friste Lyse sider-lesere med og valgt retter med omhu. Retter som leserne selv kan prøve seg på, som passer de fleste og som ikke er for vanskelig. Smak bare på dette: bruschetta med spekeskinke og basilikum, pannestekt torskeloins med bacon og kongekrabbe og til slutt en panna cotta, basert på kaffe og honning. Mmmmm! Mat er en av Øyvinds store lidenskaper. Forberedelse En erfaren kokk har alltid planlagt godt. Innkjøp er unnagjort og nødvendige forberedelser er tatt hånd om. Selv om Øyvind til daglig sitter langt nede i detaljene i Altibox kvalitetssystemer og prosesser, og kun forholder seg 21

22 Lidenskapelig fritid Øyvind Gabrielsen Jobber som kvalitetssjef med ansvar for å tilrettelegge og følge opp kvalitetssystemet i Altibox. Lang fartstid både som radartekniker i Forsvaret, tekniker i Helikopterservice og med IT på datidens sentralsjukehus, IT i Aker, etc. Vært i Lyse siden El Tele Rogaland i til mat under lunsj i kantinen, gjelder de samme kokkereglene for ham. Når vi møter ham hjemme på kjøkkenet på Eiganes har han til og med juksa litt, slik skikkelige kokker gjør, bare for å sikre seg at vi både skulle få se framgangsmåten og få smake. Interessen min for matlaging har jeg hatt i over tretti år. Det henger sammen med en hyggelig nyttårstradisjon jeg har sammen med kone og et vennepar. Sammen med kameraten min, som er kokk, har vi i alle nyttårsaftener stått for matlagingen mens konene våre har vært gjester. Vi har testet og planlagt og prøvd oss fram til de spenstigste retter, og gjort nøye utvalgte vinvalg. Dette har satt fart på interessen min for matlaging også ellers i året, forteller Øyvind, som til hverdags er bortskjemt med kona Gretes velsmakende middager. «Før fulgte jeg oppskriftene slavisk. Det gjør jeg ikke lenger. Det å teste og prøve ut nye ingredienser og nye måter er halve moroa.» Øyvind Gabrielsen Teste og prøve Ifølge ham er det viktigste når man skal lage mat at man har god tid. Tid til å kose seg og tid til å smake. Når forberedelsene er gjort har man den roen som trengs til å gå i gang med matlagingen. Før fulgte jeg oppskriftene slavisk. Det gjør jeg ikke lenger. Det å teste og prøve ut nye ingredienser og nye måter er halve moroa, slår Øyvind fast. Vi begynner med desserten og fløten i gryten som varmes. Med honning oppi og den knuste kaffen lukter det snart himmelsk på Øyvinds kjøkken. Etter at gelatinplatene har smeltet inn i den varme fløten går han i gang med potetpureen, eller mosen om du vil. Hvitløk, persillerot, sellerirot og poteter koker sammen og brer om seg med ytterligere matlukt. Akkurat nå kjennes det frustrerende at ikke Lyse sider kommer med lukt! Hele tiden rydder og forbereder Øyvind seg til neste oppgave. Matblogger, nyhetsbrev og Google er mine beste inspirasjonskilder til å lage ny mat. Og ofte er det familien som får være prøvekaniner gjennom søndagsmiddagen, noe de for øvrig ser ut til å sette pris på, sier mesterchefen og flirer. Det er tid for dessert. Torskeloins med lun kongekrabbe og potetpure er fortært. Nå ligger en moccabrun panna cotta med bær på tallerkenen, sammen med hjemmelagde havreflarn. Det ser lekkert ut, presentasjon er ikke noe å tulle med. Denne ble jeg ganske fornøyd med, konstaterer Øyvind mens han smaker med alle sine velutviklede smaksløker. Denne kan jeg trygt anbefale kolleger, sier han og tar en siste munnfull. 22

23 Øyvinds 3-retter (nok til 4 personer) Bruschetta med spekeskinke og basilikum - Hvitløkstoast - Olivenolje - Balsamico - Basilikum - Småløk / rødløk - Pepper / Salt - Spekeskinke (helst av vilt) Skjær tynne skiver av hvitt brød. Fjern skorpen. Smør skivene med olivenolje og stek på ca 150 grader til de er gylne og sprø. Når skivene er stekt gnis de inn med hvitløk. Skold tomater i kokende vann, avkjøl i kaldt vann, skrell og del dem i to. Ta ut innmaten. Grovhakk tomatkjøttet. Frisk basilikum og småløk hakkes og blandes med tomatene. Anrett skinke og tomatblanding på skivene. Litt nykvernet pepper, balsamico og olivenolje drysses / dryppes over skiven. Pynt med litt frisk basilikum. Pannestekt torsk med bacon og kongekrabbe - Delikatesse torskeloins (stekes i baconfett sammen med perletomater) - Bacon (stekes med litt finhakket chili) - Potet / Pepperrot-puré - Strimlet gulrot - Brekkbønner (dampes og smørstekes med salt/pepper). - Kongekrabbeklo (en bit legges på torskefileten, lunes først) Skrell poteter og pepperrot og gjerne litt sellerirot. Hvitløksfedd finhakkes og kokes med potetene. Mandelpotet eller annen potet krever mindre koketid enn sellerirot og pepperrot, legg dem derfor i vannet litt etter sellerirot og pepperrot. Når potetene er møre, kneppes de med litt smør. Bland med litt kremfløte og spe med melk til passe tykkelse. Smak til med salt og pepper. Skrell og strimle gulrøtter. Damp disse, og på slutten has aspargesbønner sammen med dem. Skjær opp og stek bacon. Bruk litt godt med smør i pannen (dette brukes til stekingen av fisken). Ferdig stekt bacon legges i ildfast form i stekeovnen for å holdes varmt. Legg inn krabbeklørne sammen med baconet, slik at de blir lune. Fiskestykkene krydres med litt salt og pepper og stekes i baconfettet. Ferdigstekte stykker legges i stekeovnen for å holdes varme. Anrett potetpureen på tallerken sammen med grønnsakene. Legg på fiskestykker og topp dette med krabbeklørne. Panna cotta med bær og havreflarn - 2 gelatinblad - 3 dl kremfløte - 1,5 ts honning - 1,5 ts frysetørret kaffe (vanlig pulverkaffe som knuses) Bløtlegg gelatinbladene i kaldt vann i ca 5 minutt. Kok opp fløten i en gryte og bland inn honningen. Knus kaffepulveret i en morter (kan også pakkes i plastfolie og kjevles til den er knust). Gelatinplatene tas ut av vannet, klemmes litt. La dem renne av litt på et tørkepapir. Gelatinplatene legges i fløte/ honningblandingen. Tilsett kaffen og rør til alt er godt blandet. Skyll små porsjonsformer med kaldt vann og fyll dem med panna cotta-blandingen. Settes i kjøleskap til de er stive (ca 3-4 timer). Bruk en tynn skarp kniv langs kanten av formen og hvelv panna cottaen på en tallerken. Anrettes med bær og noe sprøtt (for eksempel havreflarn). Enklere å bli plusskunde Lyse Elnett jobber for å gjøre det enklere for nettkunder å produsere egen strøm, og bli en plusskunde. Det er blitt jobbet med å få etablert et godt rammeverk som gir vilkår for tilknytning og tekniske krav til for eksempel solcelleanlegg. - Det er flere forhold som er viktig å ivareta når sluttkunder ønsker å produsere strøm fra for eksempel solceller. Vi er opptatt av at anlegget som installeres ikke skaper forstyrrelser i strømnettet og at det ikke medfører fare for montører som arbeider i strømnettet, sier avdelingsleder Åshild Helland i Lyse Elnett. Det norske strømnettet er historisk sett bygget med tanke på effektflyt i kun én retning: Fra større kraftverk i høyspentnettet frem til sluttbrukere i lavspent distribusjonsnett. Plusskunder kan i perioder føre til at effektflyten skifter retning i distribusjonsnettet. Dette kan påvirke spenningen og leveringskvalitet til andre kunder. Nettselskapet må derfor forsikre seg om at produksjonsanlegget er utrustet på en slik måte at det ikke skaper for store forstyrrelser i nettet. Nettselskapet må også forsikre seg om at plusskunden sitt anlegg ikke fortsetter å levere strøm inn i et område som er frakoblet det øvrige strømnettet. Dette kan medføre fare for personell som arbeider i nettet. Bransjen har et felles avtaleutkast, men vi ser at dette er noe omfattende og jobber for å gjøre prosessen enklere for kunden. Samtidig må vi ha et rammeverk som tar høyde for at det kan komme mange plusskunder i framtiden, og dermed unngå at det oppstår uheldige situasjoner, sier Helland. Lyse Elnett har lagt ut informasjon om hva ordningen innebærer og hvordan man kan bli plusskunde på Lysekonsernet har satt opp et pilotanlegg for solceller på taket til hovedkontoret på Mariero. Dette skal etter planen være i drift i november. Lyse Elnett har ansvaret for tilknytning av anlegget til strømnettet og målet er at prosjektet skal gi viktige erfaringer. 23

24 Signal Tekst og foto: Lars Rasdal «Æ e så fornøyd med denne gjengen at æ sku ha bantes.» I en landsdel preget av tøft klima og enorme avstander har Signal Bredbånd slått solid rot. Tolv år etter oppstarten er fiberselskapet Nord-Norges største. Mars 2014: Lyse kjøper Signal Bredbånd av de seks kraftselskapene Salten Kraftsamband AS, Bodø Energi AS, Helgelands Kraft AS, Dragefossen Kraftanlegg AS, Fauske Lysverk AS og Sørfold Kraftlag AS. Etter lengre tids usikkerhet om fremtidig eierskap går et lettelsens sukk gjennom både ledelse og ansatte. Lysekonsernet hadde gjennom eierskap av andre selskaper vist at de var like opptatt av å bevare den lokale tilstedeværelsen som oss. Akkurat det er og har vært ekstremt viktig for både ansatte og ikke minst for kundene våre. Lyse var derfor sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Trosser elementene Signal ble etablert på Fauske som Salten Bredbånd i I 2007 ble det tatt offensive grep innen organisering, ledelse og struktur, og i 2008 byttet selskapet navn til Signal Bredbånd. I dag har selskapet 46 ansatte fordelt på kontorer i Bodø, Mo i Rana, Narvik, Fauske og Tromsø. Signal har siden 2009 levert internett-, tv- og telefonitjenester fra Altibox til privat- og bedriftsmarkedet. De fiberkundene, 1500 koaks-kundene og 1400 bedriftskundene er spredt over store 24

25 Signal LIVLIG GJENG: En håndfull av de 29 ansatte på Signals hovedkontor i Bodø. «Lysekonsernet hadde gjennom eierskap av andre selskaper vist at de var like opptatt av å bevare den lokale tilstedeværelsen som oss. Akkurat det er og har vært ekstremt viktig for både ansatte og ikke minst for kundene våre.» Stein Roar Kristiansen arealer i Nordland. Kombinasjonen av store avstander og små populasjoner er den største kostnadsdriveren for oss i fiberutbyggingen. Og klimaet spiller også inn. Vi har som regel frost fra midten av oktober til mai eller juni. Det gjør at vi må planlegge godt og jobbe smart, sier Stein Roar. Et selskap i vekst Geografiske utfordringer til tross: De siste syv årene har bedriften hatt en omsetningsvekst på 140 millioner kroner. I 2013 leverte selskapet sitt hittil beste resultat med omsetning på 158 millioner kroner og EBITDA på 26 millioner kroner. Signal har vokst oss fra å være en lokal brebåndsaktør til å bli ledende i Nord-Norge. Vi skal ikke vokse oss for feite, men har planer om å passere en halv milliard i omsetning innen 2022, sier administrerende direktør Hans Larsen. I løpet av november ferdigstiller selskapet siste rest av den redundante 10 gigabit-linjen som strekker seg over den enorme distansen mellom Alta og Vardø. Dermed har selskapet bygd ut fiber på hele den 1516 kilometer lange distansen mellom Trondheim og Kirkenes. Vi har våget å gå inn i etablerte områder, slått kiler og tatt markedsandeler fra konkurrenter. Vi har 60 prosent av fiberaksessene i bedriftsmarkedet i Nordland, og er ledende innen BRL i Bodø og Mo i Rana med 60 prosent av markedet. Nå står blant annet Narvik og Tromsø for tur, sier Hans. Glimt i øyet Både latter og smil sitter løst hos 25

26 Signal TRIVES: Salgs- og markedskonsulent Kristin Haugen (t.v) og markedssjef Katarina Belsom trives godt i Signal. FORSEGGJORT: Skilt med Lysestua på det flotte kantineområdet ble montert få timer etter at Lyses oppkjøp ble kunngjort. FAKTA Signal Fiberselskap eid av Lyse. Ledende bredbåndsaktør i Nord-Norge. Har levert Altibox-tjenester siden Har 60 prosent av bedriftsmarkedet i Nordland. 40 prosent av inntektene kommer fra bedriftsmarkedet. Har 46 ansatte fordelt på kontorer i Bodø, Mo i Rana, Narvik, Fauske (kundesenter) og Tromsø. Omsetning på 158 millioner kroner og EBITDA på 26 millioner kroner i TAR EN PAUSE: F.v nettverkstekniker Frank Antonsen, leveranse ansvarlig bedrift Robin Krogh og salgs sjef nysalg villa Elisabeth Tindre i kantineområdet «Lysestua». Prosjektleder Harald Lekang sitter med ryggen til. de 29 ansatte i det nyoppussede og innbydende hovedkontoret like utenfor Bodø sentrum. Ansattmiljøet prioriteres høyt. Et par ganger i året blir alle ansatte invitert på faglige og sosiale samlinger, og i ny og ne tas «Signal-gitaren» eller minigolfutstyret frem. Vi har et miljø som er preget av samarbeid og driv. Vi får ting gjort, samtidig som vi har det gøy på jobben, sier Natalie Elisasson Storjord, NOC-medarbeider. Elisabeth Tindre, salgssjef nysalg villa, bruker ord som guts og entusiasme for å beskrive arbeidsmiljøet. Det er en utrolig fin og sammensveiset gjeng. Vi pleier å si at «vi jobber ikke i Signal, vi er Signal», sier hun. Stein Roar Kristiansen mener finnes flere likhetstrekk mellom eierkonsernet sørpå og fiberselskapet i nord. En av Lyses verdier er «tydelig». Som nordlendinger faller det rimelig naturlig for oss. I tillegg er vi fremoverlente, nøysomme, uredde, kundeorienterte og kompetente, sier Stein Roar. Fiberen setter spor Det finnes flere eksempler på at Signals fiberutbygging har satt tydelige spor etter seg. Det lille tettstedet Sulithjelma har 450 innbyggere, og er omringet av fjell og isbreer. Frem til 1991 var tettstedet vertskap for en betydelig gruvedrift før kroken ble satt på døra. Da Signal bygde ut fibernettet til Sulithjelma, kunne Nordland Taxi plassere telefonsentralen sin der. Det skapte 20 arbeidsplasser i bygda, forteller Hans. At nordlendingene verdsetter 26

27 Signal Ønsker velkommen: I resepsjonen til hovedkontoret blir kundene tatt godt imot av markedsmedarbeider May Wenche Johansen. Hun tester gjerne dekodere og besvarer spørsmål om produkter. Spesielt eldre mennesker foretrekker å komme innom i døra heller enn å ta en telefon til kundesenteret, sier hun. OVERVÅKER: Signal har sin egen NOC (overvåkningssentral). Systemutvikler og humørspreder arvid-andré Johanssen melder seg frivillig til å posere. Ikke la ham røre noe, humrer kollegene i teknisk avdeling. «Jeg har sansen for det Lyse har gjort og måten konsernet tenker på. Vi fikk brura vi ønsket oss. Nå skal vi være en aktiv bidragsyter til at Lyse når sine nasjonale mål.» Hans Larsen Signals tjenester, levner det ingen tvil om. Rundt juletider i 2009 var et par hundre mennesker på kjerringøy uten vann i 2-3 uker. Vannet til mennesker og buskap måtte bli fraktet med båt og traktorer. Samtidig var 40 kunder på Fauske uten internett og tv i fire dager. Innbyggerne uten vann klagde ikke. Men på Fauske ble det skikkelig ramaskrik med påfølgende medieoppslag, humrer Stein Roar. 27

28 Lagervare Tekst: Kristin støle kalgraff Foto: lise Bjelland Kabelkalas Orden og system er de to viktigste ingrediensene for et velfungerende lager. Legger du til en dose hjertevarme og en stor øse sørvis, har du gjengen på Lyses hovedlager presentert. 28

29 29

30 Lagervare Gjør en viktig jobb: Hans Stenberg og Rolf Elstad har kontroll på hovedlageret til Lyse på Gausel og utstyrer montører med både materiell og en god drøs. Voksne brummende trucker håndteres effektivt mellom pallestabler og hyller. Det er lyst og varmt, for både transformatorer og annet lagermateriale trenger jevn varme må vite. Innerst i hallen står Ingerid Berge og sørger for at gamle målere som har kommet inn blir fjernet fra systemet, merket og lagt vekk. Stadig kommer det montører sivende inn i hallen, på jakt etter mer kobbervaier, utstyr til høyspentbrytere, et nytt gatelys, eller rett og slett flere kaffekopper. Men kaffen, den må du ha kode for å få skrevet ut, legger Rolf Elstad til og ler. Ikke sjelden kimer telefonen med bønn om nettopp kaffe. Da er det driftssentralen som ringer for å melde om en beholdning som er i ferd med å gå tom. Da er vi raskt på pletten kan jeg love! Kaffen er kanskje den viktigste lagervaren vi har, legger Rolf til med et flir. Ikke bare å komme her En mandag morgen på hovedlageret er ingen blåmandag med passe fornøyde fjes og dårlig stemning. Tvert imot. Det spruter av iver og godt humør. Alle som en blir hilst på, og ofte får de slått av en prat. Det å hente materiell i seg selv utføres kjapt for drevne Lyse-montører. Men for Guds skyld; de MÅ besørge å skrive ut det de henter! Rolf er som en hund etter dem som glemmer å kvittere ut ting og tang. I verste fall medfører dette at noen står uten en viktig del, fordi en annen har glemt å føre det ned. Dermed blir ikke ny lagervare bestilt. Det er så viktig!, sier Rolf. Men Rolf, Ingerid og Hans har drevet aktiv opplæring, og derfor vet alle som kommer inn hva de må gjøre. Hovedlageret til Lyse har holdt til på Gausel, like ved jernbanen siden Strategisk plassert midt mellom

31 Lagervare Stavanger og Sandnes og dermed E39, avstanden er ikke veldig lang for noen. Det er viktig for at montørene skal ha lettest mulig tilgang til utstyr som de trenger til daglig. Hver dag er det mellom 30 og 40 personer innom for å hente noe. De aller fleste kommer inn, finner det de skal ha, skriver det ut og drar igjen. Selvbetjening med andre ord, humrer Hans Stenberg. Hver ting har sin plass Det er ikke småtteri som befinner seg på lageret og absolutt alt er merket med nummer og har sin faste plass. En fem meter høy hyllevegg med alle mulige trafoer utgjør beredskapslageret, klare til å hentes, uansett når på døgnet. Vi har en avtale med Sviland transport som sikrer at det alltid er noen som kan komme seg inn hit, enten det er fellesferie eller påskehøytid. I tillegg til hovedlageret på Gausel er det også lager på Jørpeland, samt en rekke plukk- og beredskapslagre som finnes rundt omkring. Etter mange år på Lyses hovedlager er det mange detaljer som en kanskje ikke må huske, men som har festet seg for alltid likevel. Hans nevner raskt nummeret for gatelys-fundamenter; eller for kabeltilkoblingen MP240, Etter hvert blir det bare sånn, humrer han og legger til at det har sine fordeler og. Når fotografen går tom for batterier i blitzen er de raske med å tilby nye batterier, det ligger i nest øverste hylle til venstre inni det inngjerdete forbrukslageret, det med hengelås, i tilfelle noen lurte. Tips! Trenger din avdeling mer av noe som finnes på lageret, send en e-post til materiell@lyse.no 31

32 Nyheter Nye ansatte siden 1. juni Lyse Neo AS: Kjell Gabriel Garpestad Konsept og Forretningsutvikler Thalia Nguyen forretningsanalytiker Harald Rune Øxnevad Prosjektingeniør Marie Folstad Konsept og Forretningsutvikler Ståle Nøkling Andersen Ingeniør Esben Tonning Otterlei Konsept og Forretningsutvikler Altibox AS: Kåre Haneberg Service Ingeniør TV Karl Einar Martinsen key Account Manager Mikal Sande ingeniør Oddvar Bjørkelund Senior Ingeniør Kristoffer Slater Systemtekniker Thomas Skjelbred Teknisk direktør Randi Mjelstad Leder Forretning og IT Steinar Rimestad Senior Ingeniør Kristian Rasmussen ingeniør Finn Sollie Business Controller Jeroen Pelgrims ingeniør Per Ivar Lura Ingeniør IPTV Henriette Larsen Supply Chain Analytiker Eric Stevens nettverksingeniør Forskningsprisen utdelt Lyses forskningspris 2013 gikk til professor Rune Dahl Fitjar ved UiS. Han har utmerket seg med en høy vitenskapelig produksjon og blant annet fått antatt artikler i anerkjente tidsskrift. Foto: Asbjørn Jensen, UiS. Lyse Smart AS: Marit Hagland Leder forretningsområdet Velferd Therese Yvonne Sivertsen Fagsjef Velferd Ketil Annar Albretsen Granbakken Salgssjef Eirik Fjell Skøyen Controller Grethe Yvonne Broberg Driftssjef Jan Kåre Olsen fagansvarlig Ressursstyring Lyse Fiber AS: Eivind Jacobsen Selger Tore Halvorsen Selger RasmusRasmussen Leveranseassistent Lyse Infra AS: Victor Wigdahl ressurskoordinator Erlend Vestersjø Tysse Fagarbeider Byggvedlikehold Magnus Aasheim Andersen Fagarbeider Byggvedlikehold Kristoffer Berre Lærling energimontør Martin Håland Lærling energimontør Fredrik Amundsen Lærling energimontør Marius Fosse Lærling energimontør Torjus Landa Lærling energimontør Roald Lie Fagarbeider Byggvedlikehold Jon Byberg Linjemontør Stian Hølleslid elektrofagarbeider Lyse Energi AS: Birger Clementsen trainee Cheryl Lynn Storø HR Koordinator Jan Tore Aarskog Regnskapsansvarlig Gratis trening på i 2015 Treningstilbudet som alle ansatte har hatt i 2014 fortsetter inn i Dette skal være et tilbud som alle skal kunne tilpasse sitt treningsbehov og kunne ha glede av enten alene eller sammen med kolleger, sier HR-direktør Marita Nesvik. Lyse Elnett AS: Tommy Svarva Hårstad Nettutvikler Luis Carlos Giraldo Nettutvikler Petter Hompland Søyland Prosjektingeniør Lyse AS: Erik Holsvik Selger Lyse Produksjon AS: Vegard Olsen Lærling Steinar Rimestad Senior Ingeniør Ivar Kinne Bygningsingeniør Geirmund Tunge Senior økonomikonsulent Kjell Jan Selvik kraftverkstekninker Kjell Egil Nedland kraftverkstekniker Arnhild Støvik prosjektleder NorAlarm AS: Christin Selvær Operatør Joakim Aarre Tekniker Andreas Parvall Tekniker Yngve Edvardsen Kristoffersen Operatør Stian Hatløy operatør Tom Erik Danielsen operatør Frode Møller Ravndal tekniker Lyse Elnett AS: Hanne Løvseth HMS Koordinator Kari Magndal Senior ingeniør Lyse IT AS: Artur Latifov it konsulent integrasjonsløsninger Fem hvite elbysykler står nå utenfor hovedbygget på Mariero. Bysykkelen er et regionalt initiativ for å få flere folk til å sykle, og med egen ladestasjon og sykler på Mariero er sykkelringen sluttet. Bysykkelen finnes nå også i sentrum, på Forus, Gausel og på Madla. Mer info finnes på 32

33 Nyheter 1,4 milliarder til fellesskapet Lyse er en av de største skattebetalerne i Rogaland. Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft. Selskapene i Lyse-konsernet betalte i fjor 297 millioner i ordinær skatt, 289 millioner i grunnrenteskatt, 76 millioner i naturressursskatt, 121 millioner i eiendomsskatt og 50 millioner i konsesjonsavgift. Totalt blir dette 834 millioner kroner i skatter og avgifter. I tillegg betalte Lyse utbytte, renter og avdrag til de 16 eierkommunene på 569 millioner. Lyse Elnett nominert til innovasjonspris Lyse Elnett ved Geir Gjesteland er nominert til Powels innovasjonspris. Begrunnelsen er blant annet at Lyse Elnett har hatt klare mål for nettmeldingsprosess, effektivisering av meldingsprosessen, automatisk godkjenning og at installatører effektivt får viktig informasjon om tekniske data. Lyse Elnett anses for å ha vært en god diskusjonspartner og et svært godt samarbeid med Powel. Lyse har ansvaret for rundt gatelys. Husk at du kan hjelpe Lyse i arbeidet med å rette feil ved å melde fra om mørke gatelys via nettsiden eller App på mobil. Ny lys-rekord Lyse utvider Lyse bygger nye kontorlokaler på Mariero. Det nye bygget skal stå ferdig sommeren Antall ansatte har økt over flere år og det gjør at ansatte nå sitter spredt på flere bygg tonn mindre CO2 Skangass åpnet i oktober en ny mottaksterminal for LNG i Sverige. Bruk av LNG (flytende naturgass) innebærer en årlig reduksjon av klimautslipp på tonn CO2 (karbondioksid) hos de to største kundene av den nye terminalen. Gjesdal Idrettspark på Ålgård blir det største belysningsanlegget for idrettspark som Lyse Elnett har levert. Totalt tre arenaer blir lyssatt. I pris er de rundt fem ganger så store som tidligere anlegg. De er også cirka fem ganger så store i installert effekt, sier Jan Magne Forseth i Lyse Elnett. Kamparena for fotball, som nylig ble åpnet, er lyssatt med fire nedsenkbare master på 30 meter. Hver mast har 12 lyskastere på 2000 W. Lyse Elnett prosjekterer belysningsanlegget, mens Lyse Infra og firmaet Lysfix er ansvarlig for å installere lyskasterne. Ved å bruke nedsenkbare master slipper man å bygge tilkomstvei rundt arena. Med denne typen kan masten enkelt senkes ned for å gjennomføre skift av lyspærer og annet vedlikehold uten behov for liftbil. Ved et slikt anlegg er det besparelser på rundt kroner fordi man ikke trenger å bygge adkomstveier. I tillegg kommer besparelser som følge av at vedlikehold er enklere, sier anleggsleder Morten Hanstad i Lyse Infra. Mastene og det elektriske anlegget på fotballarenaen er dimensjonert for utvidelse til sterkere belysning. 33

34 EU-prosjekt Tekst: Espen Schiager Fakta: Stavanger har sammen med Manchester og eindhoven blitt tildelt et EU-prosjekt verd opp mot 200 millioner kroner over en periode på fem år. Blant de europeiske Smart Cities and Communities blir Stavanger en pilot innen mobilitet, energi og IKT. Byene i fyrtårn-prosjektet i SCC skal utvikle, gjennomføre og dele innovative løsninger på disse tre fagområdene. Løsningene skal bidra til å løse samfunnsutfordringer på veien mot bærekraftige urbane samfunn. Lederrolle for smarte regioner Sammen med Eindhoven og Manchester blir Stavanger en fyrtårnby for smarte byer, teknologi og mobilitet i EU og får omtrent 60 millioner kroner i støtte. Den potensielle verdien for Lyse er atskillig større. Lyse har sammen med Stavanger kommune, Fylkeskommunen, Greater Stavanger og Universitetet i Stavanger fått innvilget sin søknad om støtte til sitt Triangulum-prosjekt i EUs Horisont 2020, verdens største forskningsprogram. Nå gjenstår bare de siste avklaringer mot EU-kommisjonen. Prosjektet vil fungere som et utstillingsvindu for regionen, det vil generere verdifulle nettverk og kontakter samt nye prosjektmuligheter. For Lyse og underleverandører gir det umiddelbare markedsmuligheter. De smarte løsningene som identifiseres i fyrtårnsbyene skal nemlig oppskaleres og eksporteres til andre byer internasjonalt, forteller en spent leder for Stavangerregionens Europakontor i Brussel, Heidi Kristina Jakobsen. Fra forskning til innovasjon Det er generelt mye prestisje knyttet til deltakelse i Horisont 2020-programmet. Grunnen er de store støttesummene, at det er ofte svært komplisert å søke, og at konkurransen er hard. Smart Cities Lighthouseutlysningen er blant de absolutt prestisjefulle, der kun 3 av 19 prosjektkonsortier fikk støtte, forklarer jakobsen, som spilte en nøkkelrolle i å presentere prosjektmuligheten for Stavanger. Fram til nå har det vært et veldig stort fokus på forskning i EU. Denne gangen har det blitt sagt at innovasjon må mye sterkere opp på dagsorden, og det er noe vi liker, sier Dagfinn Wåge, avdelingsleder for FoU og innovasjon i Lyse. Grunnen er enkel. Om ikke Europa ligger med brukket rygg, så har de i hvert fall fått seg en liten knekk med tanke på arbeidsplasser og nedgangstider. Og de mener at næringslivet kan bidra med å skape nye arbeidsplasser, legger han til. Dagfinn ser og at det er en veldig gunstig finansiering for bedrifter i Horisont 2020-programmet. 34

35 EU-prosjekt BRUSSEL: Heidi Kristina Jakobsen ser at Triangulum-suksessen har positive ringvirkninger for Stavanger i Europa. Foto: Den norske EU-delegasjonen. PARTNERSKAPET: F.v. Monika Hermanns fra Universitetet i Stavanger, Joachim Weisser fra Rogaland fylkeskommune, Tone Grindland Gustafsson fra greater Stavanger, Dagfinn Wåge fra Lyse, Gerd Seehuus fra Stavanger kommune, Mohsen Assadi fra UiS og Per Fjeld, Lyse. Chunming Rong fra UiS var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Stavanger kommune. En kan få opptil 95 prosent av utgiftene dekket her, mens for et prosjekt støttet av Forskningsrådet i Norge ligger finansieringen på langt under 50 prosent. «Triangulum- prosjektet kan utvilsomt bidra til å gjøre StavangeR Regionen mer kjent» Heidi Kristina Jakobsen Intelligente hjem og fiber Fibernettet ga Stavanger et konkurransefortrinn i søknadsbehandlingen. Det er interessant å se på Barcelona, som var en aktuell partnerby i starten. Deres plan var å bruke mye av prosjektmidlene på å grave ned optisk fiber. Det ble fort tydelig at Stavanger allerede er der Barcelona ønsker å være i 2020 med tanke på fiberoptisk infrastruktur, sier Dagfinn. Det er enda ikke bestemt i detalj hva Lyse skal bidra med i prosjektet, men hundre boliger i Hillevåg bydel, samt noen offentlige bygg, skal utstyres med smart gateway for å teste ut energistyring og annen funksjonalitet. Hvordan fiber kan gi oss nye videotjenester er også et viktig aspekt. Sprer det gode budskap Stavangerregionen har et godt rykte blant dem som kjenner oss. Samtidig er det en kjensgjerning at ikke alle nødvendigvis kjenner så godt til Stavanger, eller andre norske aktører for den del. Vi ligger i utkanten av Europa og er jo heller ikke formelt en del av EU. Triangulumprosjektet kan utvilsomt bidra til å gjøre Stavangerregionen mer kjent, og som fyrtårnby for smarte byer settes Stavanger på kartet som innovasjonsvennlig og framtidsrettet, understreker Jakobsen fra Brussel. 35

36 Kundeopplevelse Tekst: Lars Rasdal Foto: Jan Inge Haga EPSI: Altibox er best i bransjen For femte år på rad har Altibox de mest tilfredse bredbånds- og digital-tv-kundene. Over 2500 nordmenn har sagt sin mening i EPSI, Norges kundeundersøkelse. Kundeprofil bredbånd (privatmarkedet) Omdømme Forvent- Produkt- Service Verdi for Kundetil- Lojalitet ninger kvalitet kvalitet pengene fredshet Altibox Canal Digital Get NextGenTel Telenor Andre Bransjesnitt Altibox fikk en score på 69,3 poeng, av 100 mulige, på TVtjenesten og 71,4 poeng på bredbånd. Det var konklusjonen da analyse byrået EPSI onsdag 29. oktober la fram resultatene fra sin kunde tilfredshetsstudie av telekombransjen. Vi er stolte av at vi har de mest fornøyde kundene. EPSI-undersøkelsen gir oss en bekreftelse på at vi gjør mye riktig, samtidig som den gir hele Altibox-partnerskapet en vitamininnsprøytning til å fortsette med det gode arbeidet, sier styreleder Toril Nag i Altibox. Telekom har som bransje et noe lavt gjennomsnitt. Det er imidlertid en «kjerring som går mot strømmen». Altibox ligger på et nivå over de andre, og det er femte året på rad at selskapet skiller seg ut i telebransjen. Tallene tyder på at Altibox gjør noe riktig for kundene som de andre ikke har klart å kopiere, sier daglig leder i EPSI Norge, Fredrik Høst. Fornøyde TV-kunder Blant TV-leverandørene har gruppen «andre leverandører» de nest mest tilfredse kundene etter Altibox. Get kommer på tredjeplass. Gjennomsnittlig poengscore på kundetilfredshet for TV-leverandørene er 65,1, mens Altibox har 69,3. Altibox lanserer nå produkter for å øke tilfredsheten ytterligere. I slutten av oktober kunne kundene våre ta i bruk den nye TVportalen. I november begynner vi med å leie ut filmer via strømme-tjenes- ten Altibox TV Overalt, og lar kundene se filmer på den enheten de ønsker fra alle steder i Norge med trådløseller mobildatadekning. Vi inkluderer også støtte for Google Chromecast, og våre kunder bidrar løpende aktivt i produktutviklingen. Dette er bare en forsmak av neste generasjons TV fra Altibox, sier produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox. Flere nyheter kommer i løpet av Da begynner Altibox utrullingen av en ny generasjon dekodere med en rekke nye funksjoner. Fiber er nøkkelen Altibox har også best score innen kundetilfredshet for bredbånd. Telenor og gruppen «andre leverandører» kommer på plassene etter. Gjennomsnittlig poengscore 36

37 kundeopplevelse på kundetilfredshet for bredbåndsaktørene er 63,7. Altibox får 71,4. Nøkkelen i vår bredbåndsleveranse er naturligvis fibernettet. Nordmenn har fått øynene opp for betydningen av stabile linjer med høye og symmetriske hastigheter. Konsumet av båndbreddekrevende tjenester øker, slik som videostrømming med høyeste kvalitet. Fremover tror vi internetthverdagen vil handle om to ting: Kapasitet og hastighet nok til at alle kan se og gjøre det de vil, sier Toril Nag. Over nye kunder i 2014 Altibox har levert TV- og internett-opplevelser siden Over husstander har valgt Altibox som sin leverandør. Gjennom 27 lokale og regionale partnere leverer selskapet fibertjenester til privat- og bedriftsmarkedet i Norge og danmark. Vi har privilegiet av å ha høy etterspørsel etter våre tjenester i alle de 17 fylkene der Altibox-partner- skapet per i dag tilbyr fibertjenester. Hittil i 2014 har Altibox-familien fått over nye husstander, og det tolker vi som en stor tillitserklæring fra kundene, sier Toril Nag. «Vi er stolte av at vi har de mest FORNøyde kundene. EPSI- undersøkelsen gir oss en Bekreftelse på at vi gjør mye RIKTIG, samtidig som den gir hele Altibox-partnerskapet en vitamin INNSprøytning til å fortsette med det gode arbeidet.» Toril Nag 37