Botanisk eventyrjakt. Bioteknologi. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Botanisk eventyrjakt. Bioteknologi. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 3 2006. 13. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Bioteknologi Botanisk eventyrjakt

2 Rakett skal løyse nordlysgåta Neste år skyt norske fysikarar opp ein rakett for å løyse nordlysgåta. Dei får berre eitt forsøk når den åtte tonn tunge raketten skal frese gjennom nordlyset i nesten ti minutt. FOTO: EDELPIX TEKST: YNGVE VOGT Nordlyset er framleis eit mysterium, og er eit av dei store uløyste problema i fysikkverda. Nordlyset er òg ei utfordring for flytrafikken. Når det vakre lyset fløymer over nattehimmelen, kan flya over polarområda miste radiosambandet i fleire timar. Det er uheldig og kan føre til at flya kjører i feil retning. Nordlysvarsel Fysikarar ved Universitetet i Oslo vil derfor finne ut kvifor nordlyset øydelegg radiosambandet. Akkurat som meteorologane varslar storm og regn, ønskjer forskarane eit såkalla nordlysvarsel. Det er smart, for då veit pilotane når dei ikkje får kontakt med flygeleiarane. Vanskeleg å studere Nordlyset finst nokre hundre kilometer over bakken. I dag er det berre mogleg å studere nordlyset frå bakken eller frå satellittar 800 kilometer unna. Det er omtrent det same som om fysikarane sit på kontoret sitt i Oslo og bruker kikkert til å studere kva som skjer på Lillehammer. For å forstå nordlyset må fysikarane studere nordlyset frå innsida. Den einaste sjansen er med rakett. I 2007 skyt fysikarane opp ein forskingsrakett frå Ny-Ålesund på Svalbard. Raketten er åtte tonn tung og skal flyge i tjue minutt. Han skal frese gjennom nordlyset mellom fem og ti minutt før han styrtar i havet. Undervegs skal han gjere ei rekkje målingar. Fysikarane håper at desse målingane vil avsløre løyndommen til nordlyset. Hei Vel overstått sommer! I høstens utgave av Nysgjerrigper kan du lese om gjengen som ble Årets Nysgjerrigper Forskerspirene fra Holmestrand har forsket på smakstilsetninger i Non Stop. Nysgjerrigper gratulerer vinnerne og takker alle som har deltatt i konkurransen for strålende innsats. Juryen er imponert over arbeidet som er lagt ned i alle prosjektene og som fortjent fikk deltakerne en belønning før sommerferien! Blir dere fornøyd med resultatet, kan dere skrive en rapport og konkurrere om tittelen Årets Nysgjerrigper Visste du at forskere jobber med å dyrke fram lunger som kan settes inn i menneskekroppen? Eller at det hvert sekund dør flere tusen celler i kroppen din? Heldigvis erstattes disse med nye og friske celler. Alt levende har en slags innebygd maskin som sørger for at de lever. I løpet av høsten vil mange av dere høre snakk om Forskerspiren i den nye læreplanen Kunnskapsløftet. De seks trinnene i Nysgjerrigpermetoden er Forskerspiren i praksis. Med dette mener vi at lærere og elever kan bruke Nysgjerrigpermetoden som oppskrift på hvordan eksperimentere og utforske ulike fenomener, både i og utenfor klasserommet. Bioteknologi kaller vi det når vi bruker noe levende for å lage noe vi mennesker trenger. Forskerne synes bioteknologien er veldig viktig fordi det er så mange problemer den kan løse. På de neste sidene får du vite mer om spennende ting som skjer innenfor bioteknologien, og du får en forklaring på alle de vanskelige ordene. hei nysgjerrigper , 13. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nettstedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Bildet viser et menneskehjerte. FOTO: SPL/GV-Press Innhold Rakett skal løyse nordlysgåta... 2 Om: Teknologi, raketter, nordlys, astronomi, ny forskning Uvær på livet løs... 4 Om: Syklon, meteorologi, vær og uvær, ny forskning Bioteknologi livets smarte maskiner / Ordforklaringer... 6 Om: Bioteknologi, DNA, arvestoff, gener Snart kan en lunge dyrkes fram... 7 Om: Bioteknologi, lunger, stamceller, ny forskning Forskerfabrikken: Klebrige proteiner og fargerik lav... 8 Om: Bioteknologi, proteiner, lav, eksperimentering, aktiviteter Kroppens trylleceller / Dyrket nerveceller i kyllinger Om: Bioteknologi, nerveceller, stamceller, arvestoff, ny forskning Men inni er vi like!...12 Om: Bioteknologi, arvestoff, mennesker, sjimpanser Virus på reisefot Om: Fugleinfluensa, virus, bioteknologi På botanisk eventyrtokt i Afrika...17 Om: Aloe-planter, gener, DNA, Afrika, forsker Løgn og bedøvelse...20 Om: Løgndetektor, teknologi, fysiologi Årets Nysgjerrigper...21 Om: Vinnere, ny konkurranse nysgjerrigpermetoden.no Om: Verktøy for prosjektarbeid på Internett Forskningsdagene Om: Aktiviteter under Forskningsdagene Sudoku/Matematiske utfordringer/kryssord/nysgjerrigper.no...26 MILJØMERKET Trykksak Nysgjerrignøtta/ Løsninger...29 Rundt omkring Om: Brannmaur, DNA, kloning, blomster, Svalbard, forskningsfartøy, hannfugler, forelskelse, hjerne Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 13. årgang innhold

4 Uvær på livet Katrina, Stan og Wilma. Du hørte kanskje navnene mange ganger i fjor. Alle er nemlig navn på uvær som rammet USA og Karibia. Hvordan oppstår disse uværene? Hvorfor får de navn? Og er været blitt verre? TEKST: NORUNN K. TORHEIM Uværene kalles tropiske sykloner. Sykloner er lavtrykk. Lavtrykk er områder med lavt lufttrykk, mens lufttrykk er vekten av luften over oss. Luften i en syklon beveger seg oppover i spiraler og danner skyer og nedbør. Tropiske sykloner har sterk vind, av og til med orkans styrke. De deles inn etter Saffir-Simpson-skalaen i styrkene 1 til 5. Det er ikke flere tropiske sykloner nå enn tidligere. Men flere av dem er kraftigere nå fordi det er blitt varmere på jorda, sier meteorolog Ole Nielsen ved Meteorologisk institutt. Oppstår nær ekvator Tropiske sykloner oppstår over havområder nær ekvator. Når temperaturen i havoverflaten blir 26,5 C, er forholdene gunstige. Vann fordamper fra havoverflaten. Oppe i luften går vanndampen over til vanndråper. Atmosfæren (luften) blir da tilført store mengder varmeenergi som omdannes til bevegelsesenergi altså vind. Det dannes også kraftige regnbyger, og små sykloner kan utvikle seg. Noen sykloner dør raskt, mens andre kan utvikle seg til kraftige tropiske sykloner. Vinden nær ekvator blåser vestover og sender uværet fra for eksempel vestkysten av Afrika til Karibia. Energien i en tropisk syklon kan være 200 ganger verdens årlige elektrisitetsproduksjon! Overvåkes av forskere Det er ikke nødvendigvis vinden som er det største problemet med uværene. Den enorme nedbøren de fører med seg, kan føre til jordras og flom, og elver kan endre retning. Vinden kan gjøre at det dannes flodbølger som treffer kystområder. Forskere overvåker uværene med satellitter og fly. De samler data for å lage simuleringer på datamaskinen slik at de kan prøve å forutsi hvordan syklonene utvikler seg, og hvilken vei de tar. Kan uværet styres? Noen meteorologer mener at vi i fremtiden kan få kontroll over uværene ved for eksempel å helle olje på havet slik uvær på livet løs nysgjerrigper , 13. årgang

5 løs Navn på tropiske sykloner i Nord-Atlanteren: Tropiske sykloner og hvor de inntreffer: met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2005/ukjente_uvar.html Om lufttrykk: web.gfi.uib.no/metskole/site/bm Om vær og vind: nysgjerrigper.no Satellittbilde av syklonen Wilma. Bildet er tatt 23. oktober i fjor, den dagen den feide inn over Florida i USA og gjorde enorme skader. FOTO: SPL/GV-PRESS at vannet ikke kan fordampe. Noen mener til og med at det blir mulig å styre retningen på uværene slik at de kan brukes som våpen. Dette er helt urealistisk, mener vår meteorolog. Det er nemlig altfor store energimengder i en tropisk syklon til at vi kan påvirke den. Sykloner er dessuten kaotiske systemer. Det vil si at det er veldig vanskelig å forutsi hvordan de vil utvikle seg, og hva som skal til for å påvirke dem og hindre at de dannes. Gis personnavn De kraftigste tropiske syklonene får navn slik at det skal være lettere å skille dem fra hverandre. Ole Nielsen forteller at Verdens meteorologi- organisasjon (WMO) bestemmer navnene sammen med landene som rammes av uværene. Bruken av personnavn startet så vidt under andre verdenskrig. I 1953 begynte USA å gi uværene i Karibia kvinnenavn. Da WMO overtok ansvaret i 1979, begynte de å bruke kvinne- og mannsnavn annenhver gang. Navnene er bestemt på forhånd. For Nord- Atlanteren er det lagd seks lister med 21 navn i hver. Hver liste skal holde for ett år. Etter seks år begynner man på den første listen igjen. Dersom man går tom for navn et år, bruker man bokstaver fra det greske alfabetet, alfa, beta, osv. I andre deler av verden har de andre systemer. I Asia bruker de blant annet navn på blomster og dyr. Verst i Stillehavet Vi hører oftest om tropiske sykloner i USA. Men det er faktisk fire fem ganger flere i Stillehavet. Ødeleggelsene kan derimot bli større for et høyteknologisk samfunn som USA. Den tropiske syklonen som har gjort størst materielle skader, var Andrew som rammet USA i Men den som har krevd flest menneskeliv, rammet Bangladesh i Ikke i Norge I Norge har vi ikke tropiske sykloner. Det er rett og slett altfor kaldt her. Men langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge har vi hvert år lavtrykk med vind med orkans styrke. Østlandet, derimot, ligger i le for disse vindene vestfra. nysgjerrigper , 13. årgang uvær på livet løs

6 Bioteknologi livets smarte Noen kaller bioteknologi for «livets teknikk». Det er fordi alt som lever, har en form for smarte maskiner som sørger for nettopp livet. TEKST: MONA GRAVNINGEN RYGH I en plante skal det lages nye blader og blomster, og i et menneske skal det for eksempel lages blod og negler. Ikke minst skal det lages helt nye planter og helt nye mennesker! Naturen har utviklet utrolige, små maskiner til alt dette. Disse maskinene kan vi mennesker ta i bruk til ting vi trenger. Genene bestemmer Alt som lever, er oppbygd av celler. Det er arvestoffet inni cellen som forteller at akkurat denne cellen er en del av en rød rose, eller en del av et menneskehjerte. Arvestoffet består av gener, og disse genene er lagd på samme måte i absolutt alle former for liv alt fra bakterier og fisk til insekter og mennesker. Det er genene som bestemmer at rosecellen skal være rød og lukte godt. Mange muligheter Nå har forskere lært seg å bruke genmaskinene. Men det er ikke alle som liker at mennesket forandrer på det som naturen har skapt. Derfor må det gjøres med stor varsomhet, og bare til gode ting som å hjelpe syke eller produsere mer mat. Oppskriften på kroppen din I alle cellene fins en lang oppskrift på hvordan hele deg skal bygges. Men bare litt av denne arvestoff-oppskriften (noen få gener) brukes av hver celle som blir med på den store jobben. Arvestoffet i cellen bestemmer hva slags dyr eller plante cellen skal være med på å lage. bioteknologi livets smarte maskiner nysgjerrigper , 13. årgang

7 maskiner men hva betyr de vanskelige ordene? TEKST: TERJE STENSTAD Atomer og molekyler: Et atom er den minste byggeklossen, og når atomer slår seg sammen, blir de til molekyler. Lungene tar opp oksygen fra luften og frigir karbondioksid til luft. Dette røntgenbildet viser hvordan luftrøret deler seg i to hovedbronkier som går inn i hver lunge. Disse splitter seg igjen i flere mindre deler som ender i alveolene. Alveolene er små blærer der oksygenet fra luften går over i blodet. FOTO: SPL/GV-PRESS DNA: DNA er arvestoffet ditt, og DNA-molekylet består av fire forskjellige byggeklosser som kalles A, C, G og T. DNA-molekylet ser ut som en spiralformet stige. Gener: Et gen er en liten del av arvestoffet og inneholder beskjeder om hvordan et hårstrå, en negl eller hele nesen din skal se ut. Beskjedene er skrevet med de fire byggeklossene i DNA-molekylet og satt sammen milliarder av ganger i ulik rekkefølge. Snart kan en lunge dyrkes fram Forskere har tatt det første skrittet mot å kunne dyrke fram lunger som kan settes inn i en menneskekropp. Proteiner, enzymer og hormoner: Proteiner er viktige for å bygge celler. Arvestoffet inneholder oppskriften på hvordan en celle skal se ut og hvordan proteinene lages. Proteinene har mange oppgaver: Ikke bare er de selve byggematerialet, men de er også bygningsarbeidere og budbringere mellom cellene. Proteiner som er «håndverkere», kalles enzymer. Enzymene arbeider blant annet med å kopiere arvestoffet, bryte ned mat og omgjøre dette til energi. Hormoner er en annen type proteiner. De fungerer som budbringere og sender beskjeder mellom celler rundt om i kroppen. Les mer om tema på nygjerrigper.no TEKST: NILS PETTER THUESEN Forskere ved Imperial College London i England har klart å omdanne stamceller fra menneskefoster til lungeceller. Dette er en begynnelse på å kunne reparere lunger som er ødelagt av sykdom som kreft. Neste mål er å dyrke fram en lunge som settes inn i en menneskekropp. De engelske legene fikk stamceller til å bli til celler som tar opp oksygen, og som skiller ut avfallsproduktet karbondioksid i lungene. Stamceller kan utvikle seg til hvilke celler som helst. Viktig fremskritt De engelske legene samarbeider med bioteknologi-bedriften NovaThera med å utvikle lungeceller fra stamceller. Eksperten doktor Anne Bishop sier: Det vil ta noen år å lykkes med å bygge lunger som kan overføres til mennesker. Men dette er et viktig første skritt i å bygge lungeceller som kan reparere en ødelagt lunge. Les mer om hva stamceller er på side 10. nysgjerrigper , 13. årgang bioteknologi livets smarte maskiner

8 ved Hanne S. Finstad Klebrige proteiner og fargerik lav Helt siden steinalderen har vi visst at blomster kan brukes som medisiner. Ja, til og med dyr spiser spesielle medisinplanter når de er syke. Steinalderfolk brukte også bakterier uten å vite om det. De kunne sette fra seg saft, og noen dager senere hadde usynlige bakterier forandret saften til eddik eller vin. I dag kaller vi det bioteknologi når vi bruker noe levende til å lage noe vi mennesker trenger. Vi får bakterier til å lage viktige medisiner og griser til å inneholde fiskefett. Men gammeldags bioteknologi kan være like spennende. Slik gjør du 1. Hell melken i en kasserolle. 2. Tilsett 2 spiseskjeer eddik. 7. Klem håndkleet rundt massen som ligger igjen, og press den sammen slik at mest mulig vann presses ut. 8. Nå har du en deig. Deigen består først og fremst av proteinet kasein. Kasein klumpet seg sammen da du syrnet melken med eddik. Kasein blir til lim og maling Kumelk inneholder et stoff som kalles for kasein. Det kan bli til sterkt lim og fargerik maling. 3 desiliter skummet melk 3. Rør rundt hele tiden mens du varmer opp melken til den koker lett. 9. Legg deigen i en bolle og tilsett 10 spiseskjeer med vann og 1 spiseskje natron. Rør rundt. Hvis det ikke er nok vann til å få en tyktflytende grøt, tilsetter du mer vann spiseskje for spiseskje til kaseinet løser seg og det hele ligner et tyktflytende lim. 10. Nå har du lagd lim. Det kan du bruke til å lime sammen gjenstander med faste overflater, som for eksempel trebiter. 7 % eddik natron 4. Etter hvert vil du se klumper i melken. Når den er full av klumper, tar du den vekk fra varmen. en kjele et håndkle 5. La melken stå til avkjøling. 6. Sil melken gjennom et håndkle. 11. Tilsetter du litt fargestoff til væsken, får du maling. Som fargestoff kan du for eksempel bruke konditorfarge, eller fargen som er i filten til gamle tusjer. Plukk bare filten ut av tusjen, ta av plastikken som er rundt, og mos den hardt ned i kaseinlimet. 12. For å blande forskjellige farger kan du farge litt og litt kaseinlim om gangen. forskerfabrikken: klebrige proteiner og fargerik lav nysgjerrigper , 13. årgang

9 Historiske fakta Kasein har vært brukt i maling i minst 9000 år. Det har arkeologer oppdaget ved å studere malingen som gamle hulemalerier er lagd av. Kaseinmaling ble også brukt i det gamle Egypt. Egypterne tørket den massen du lagde i forsøket over, og knuste den til et pulver som så ble brukt til å lage lim, maling eller kosmetikk. De vakre maleriene i graven til den egyptiske kongen Tutankhamon var lagd av melk og ulike fargestoffer. Fordi det er så lett å lage maling av melk, ble slik maling brukt over hele verden. Folk forsøkte stadig nye varianter ved å tilsette ingredienser som olivenolje, egg eller voks. Slik ville de forsøke å få en maling som holdt bedre og ga vakrere farger. Fortsatt finnes det kunstnere som bruker kasein i malingen de bruker. Klarer du å eksperimentere deg fram til bedre oppskrifter enn den som er beskrevet her? Fargerik lav Til alle tider har vi mennesker likt farger. Vi har malt kroppen, farget klærne og dekorert gjenstander rundt oss. Fra steinalderen og fram til 1800-tallet ble fargestoffene hentet fra planter, dyr og bergarter i naturen. Først for 150 år siden ble det utviklet helt nye fargestoffer i laboratorier. Ved å bruke lav kan du her lage en gulbrun farge på gamlemåten. Slik gjør du 1. Hvis du er usikker på hvordan lav ser ut, slå opp i bøker eller søk etter lav på Internett. ca. 250 gram lav ca. 250 gram hvitt ullgarn uten lanolin, eller hvitt ullstoff komfyr, kjele og sleiv 2. Gå så ut i naturen og plukk lav. 3. Prøv gjerne flere lavsorter. 4. Hjemme renser du laven, skyller den og kutter den opp i småbiter. 6. La kjelen stå på en varm plate i 1 2 timer eller mer. Vannet bør ikke koke, da krymper ulla for mye. 7. Det lukter litt, så ha gjerne viften på. Farging med andre vekster Fargestoffene i lav fester seg lett til ull. Farge i andre vekster som for eksempel bjørk, blåbærlyng og røsslyng trenger hjelp av andre stoffer for å binde seg til ull eller andre tekstiler. Et slikt hjelpestoff er saltet alun, som du får kjøpt på apoteket. Da følger du samme oppskrift som ovenfor, men i gryta tilsetter du også ca gram alun per 100 gram tekstil (ullstoff eller garn). Det tilsvarer omtrent 2 3 spiseskjeer. Å bruke hjelpestoffer for å farge tekstiler kalles for beising. 5. Legg deretter garn og lav lagvis i en gryte. Fyll på med vann, og varm opp det hele. Slik ser ulla ut før og etter at den er farget med lav. nysgjerrigper , 13. årgang forskerfabrikken: klebrige proteiner og fargerik lav

10 En stamcelle kan lage hvilke som helst celler i kroppen. Slik ser en tegner for seg de verdifulle cellene. ILL.: SPL/GV-PRESS Kroppens trylleceller Hva er stamceller, og hva kan de brukes til? TEKST: NILS PETTER THUESEN Flere tusen celler dør i kroppen hvert sekund, men i en frisk kropp blir disse heldigvis erstattet med nye celler. Cellene i kroppen som lager nye celler, kalles stamceller. Disse er opphav til spesialiserte celler, for eksempel blodceller, tarmceller, hudceller og nerveceller. En stamcelle kan altså lage hvilke som helst celler i kroppen. Dyrke fram organer Stamceller vil gjøre det mulig å dyrke fram nye organer som lunge, lever og hjerte fra pasientens egne stamceller. Istedenfor at en syk person får overført et organ fra et annet menneske (transplantering), kan organet dyrkes fram av hans eller hennes egne celler. Stamceller er et omstridt forskningsfelt fordi stamcellene har kommet fra befruktede egg og foster av mennesker. En lov forbyr forskning på befruktede egg og foster i Norge. Stamceller fra mennesker I 2000 oppdaget amerikanske forskere at stamceller fra beinmargen hos mennesker kan brukes til å utvikle celler og vevstyper. Det er påvist stamceller i både hjerne, hornhinne, lunge, hjerte, muskelvev, lever, tarm, nyre, galleblære, beinmarg og hud. Dette er en viktig oppdagelse, for det er større forståelse for å ta celler fra beinmargen hos mennesker enn å ta disse fra fostre. I fremtiden vil stamceller kunne brukes til å dyrke fram nye organer med celler som stammer fra pasienten selv. Stamceller vil også kunne brukes til behandling av slag og sykdommer i nervesystemet, som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. 10 kroppens trylleceller nysgjerrigper , 13. årgang

11 Dyrket nerveceller i kyllinger Dette er nyheten for rullestolbrukere: Ny forskning vil kanskje gjøre det mulig for lamme mennesker å bevege seg igjen. TEKST: YNGVE VOGT Oppdagelsen skjedde da forskere dyrket stamceller fra mennesker inn i et kyllingfoster. Da utviklet stamcellene seg til andre typer celler enn det de var programmert til. Avhengig av nerveceller For å forstå den medisinske sensasjonen må vi ta noen skritt tilbake. Når du beveger deg, sender hjernen din signaler gjennom nervecellene til musklene dine. Blir noen av nervecellene dine ødelagt, kommer ikke signalene fram. Da er du lam. Forskerne fjernet en liten bit av ryggmargen på kyllingen og satte inn menneskestamceller i stedet. I løpet av noen dager utviklet menneskecellene seg til nye nerveceller. Nå prøver forskerne å forstå hvorfor det skjedde. Målet deres er å sprøyte nerveceller inn i ryggmargen på lamme slik at de kan bevege seg igjen. Celler i kyllingfostre har spesielle egenskaper som gjør at de kan brukes i forskning som kanskje kan hjelpe lamme mennesker. FOTO: PHOTONICA.no Kroppen din har ingen muligheter til å erstatte disse nervecellene med nye. Nå er det likevel håp! Stamceller Inne i beinmargen din fins det noen viktige celler som kalles for stamceller. De utvikler seg til blodceller og immunceller. Ikke noe annet. Men det er likevel ikke helt sant: Den gangen du var et lite foster i magen på mammaen din, kunne stamcellene dine gjøre langt mer. De utviklet seg til å bli til alle de forskjellige typer celler som fins i kroppen din. Det betyr at stamcellene også ble til nerveceller. Slik ser en nervecelle ut. FOTO: SPL/GV-PRESS Stamceller i kyllingfostre Det var da forskere ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet fikk ideen. De lurte på hva som skjedde hvis de sprøytet stamceller fra voksne mennesker inn i et kyllingfoster. Unge kyllingfostre har nemlig den egenskapen at de ikke støter bort fremmede celler. nysgjerrigper , 13. årgang dyrket nerveceller i kyllinger 11

12 foto: corbis/scanpix Men inni er vi like! Vi har lenge visst at arvemateriala til mennesket og sjimpansen er nesten heilt identiske. Likevel er vi så ulike! No er arvemateriala til begge artane kartlagde, og forskarane er i gang med å samanlikne og finne ut akkurat kvar forskjellane ligg. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Sjimpansen er den nærmaste slektningen vår, og vi har mange trekk felles. Både mennesket og sjimpansen er intelligente dyr som bruker reiskapar og lever i avanserte sosiale samfunn. Men det er òg store forskjellar. Mennesket er blitt tobeint og nesten hårlaust. I tillegg har vi utvikla ein stor hjerne, som har gjort det mogleg for oss å utvikle andre viktige menneskelege trekk, som evna til å snakke og tenkje abstrakt. Kva for gen er forskjellige? Forskarane ville samanlikne gen frå mennesket og frå sjimpansen for å finne akkurat kva for gen som er forskjellige. Dermed kunne dei finne ut kva for gen som gjer oss til menneske, og kvifor. Forskarane har greidd å finne nokre få gen som gir bestemte forandringar: eitt som gir oss dårlegare luktesans og kanskje frigjer plass i hjernen til andre ting?, eitt som gir oss betre evne til å snakke, og eitt som gir oss mindre kjevemusklar. Kanskje har det ført til at mennesket har fått utvikla større hjerne utan at hovudet blir for tungt? Men dei store forskjellane ligg utanfor gena, i den delen av arvematerialet som styrer korleis gena blir brukte. Aktive gen Vi kan sjå at gena i hjernen til mennesket er mykje meir aktive enn gena til sjimpansen. Det er ikkje rart, sidan hjernen vår er mykje større og bruker meir energi. Eit anna særpreg for arvematerialet hos mennesket er at det kan forandre seg raskare og er meir tilpassingsdyktig. Gena utgjer berre 1,2 prosent av arvematerialet. Mesteparten av det andre blir ofte kalla skrot-dna. Forskarane har ikkje visst kva for ein funksjon det har, og har gått ut frå at det berre var restar av arvemateriale frå mennesket si utviklingshistorie eller frå feil- 12 men inni er vi like nysgjerrigper , 13. årgang

13 98,5 % av gena til mennesket og sjimpansen er likt. Likevel er vi svært forskjellige. foto: spl/gv-press Kartlegginga av arvematerialet For rundt 15 år sidan begynte forskarar å kartleggje genomet til mennesket det totale arvematerialet vårt. Arvematerialet ligg i cellene i kroppen og består av kjempelange molekyl, såkalla DNA-molekyl. Genomet til mennesket var kartlagt i 2000, og i august 2005 var sjimpansens genom ferdig kartlagt. kopiering av arvematerialet. Men nyare forsking tyder på at det har viktige funksjonar. Som ein symfoni Bestemte DNA-bitar, såkalla DNAtermostatar, styrer gena slår dei av og på og bestemmer kor aktive dei skal vere. Sjølv om mange av gena er identiske hos dei to artane, gjer DNAtermostatane at dei gir forskjellige utslag. Tenk deg at gena er som instrumenta i eit orkester, som kvar lagar sin særeigne tone. DNA-termostatar er som musikantar som spelar på instrumenta. Musikken ein får, er avhengig av korleis det blir spela på instrumenta. Og mennesket og sjimpansen er som to ulike musikkstykke som blir spela på dei same instrumenta. Sjukdommar har spela inn Samanlikningar av skrot-dna viser også at både sjimpansen og mennesket har DNA-bitar som ikkje finst hos den andre, og mange av desse bitane er restar etter virusangrep hos den eine arten. Sjukdommar har altså spela ei stor rolle i utviklinga av artane. Det er truleg slike endringar som gjer at sjimpansar er motstandsdyktige mot mange fleire sjukdommar enn det vi er. Maten kan påverke gena Forskarar har òg nyleg oppdaga at maten vi et, kan påverke styringa av gena. Mens sjimpansen hovudsakleg er planteetar, et mennesket mykje kjøtt, noko som gir konsentrert energi til bruk i vårt energisluk av ein hjerne. Les meir om sjimpansar, menneske og DNA på nysgjerrigper.no nysgjerrigper , 13. årgang men inni er vi like 13

14 Virus på reisefot Mange i Norge er redde for fugleinfluensa. Men har vi grunn til å være så redde? TEKST: HANNE S. FINSTAD For å finne svar på det spørsmålet kan det være lurt å se på hva som skjedde i Norge for snart 100 år siden, høsten Da kom spanskesyken til landet vårt. Mer enn 1 million mennesker ble syke, og døde. Astrid Holmsen, som er 93 år gammel, kan fortsatt huske hvordan det var. Plutselig var det sykdom overalt, forteller Astrid. Hver eneste dag fikk vi høre om noen nye som var blitt syke, eller som var døde. Jeg ble redd, men forstod ikke helt hva som skjedde, for jeg var bare fem år. Men da også faren min fikk sykdommen, ble alt forandret. Han lå helt utslått på soveværelset da mamma fortalte meg at han måtte på sykehus. Jeg begynte å gråte da de bar ham ut. Han så veldig dårlig ut. Noen timer senere var han død. Vi var helt knust av sorg. Denne beholderen inneholder viruset til fugleinfluensa. Viruset er veldig smittsomt. FOTO: SPL/GV-PRESS Folk skjønte lite Spanskesyken spredte seg fra menneske til menneske. Snart var sykdommen over hele verden. Bare Australia slapp unna. I Spania ble selveste kongen syk, og avisene skrev mye om sykdommen. Derfor fikk den navnet spanskesyken. Til sammen døde mellom 50 og 100 millioner mennesker på jorda. Folk visste ikke hva de skulle gjøre da sykdommen dukket opp. De visste heller ikke hva som gjorde dem syke. Men slik er det ikke i dag. 14 virus på reisefot nysgjerrigper , 13. årgang

15 Dataskapt bilde av viruset til fugleinfluensaen. ILL.: SPL/GV-PRESS Vi vet mer Etter mange år med forskning vet vi at det var et ekstra farlig influensavirus som skapte spanskesyken. Slike virus er ørsmå usynlige vesener. De forsøker å lure seg inn i kroppen vår. Hvis de klarer det, narrer de kroppen til å lage nye virus. Da blir vi syke. Smarte forskere Influensavirus smitter fortsatt mennesker over hele jordkloden. Ja, faktisk reiser de jorda rundt hvert eneste år. Underveis forandrer de seg litt. Slik sørger de for at kroppen vår ikke kjenner dem igjen neste gang de angriper. Men forskere er smartere. De hjelper hverandre og gir beskjed over hele verden når det dukker opp en ny type virus. Dermed kan vi i Norge ha en vaksine klar før viruset når fram til oss. Virusalarm Samtidig følger forskere hele tiden med på om det kan dukke opp ekstra farlige influensavirus. I 1997 gikk alarmen. Da ble 18 mennesker i Hong Kong smittet av et influensavirus som kom fra fugler. Millioner av kyllinger ble slaktet for å hindre at viruset spredte seg. Dessverre klarte viruset allikevel å snike seg unna. Siden den gangen har det spredt seg til mange land. Innimellom har det også smittet mennesker. Hittil har 100 mennesker dødd av fulgeviruset. Nå finnes viruset i Asia, Afrika og Europa. Fra fugl til menneske Men hvorfor er vi så redde for akkurat dette viruset, og ikke alle de andre som reiser rundt jorda og smitter folk? Jo, det er fordi det kommer fra fugler. Mye tyder på at viruset som lagde spanskesyken, også kom fra fugler. Men en gang tidlig på 1900-tallet smittet det over til mennesker. Her brukte det noen år på å forandre seg, og en dag var det blitt veldig farlig. Det er mulig å tenke seg at fugleviruset vi har i dag, kan gjøre noe liknende. Kunnskap og forskning Heldigvis er mye i dag forskjellig fra Vi vet ikke bare hva virus er, men har også lært oss å lage vaksiner. Vi har til og med medisiner mot influensa. Og forskere over hele verden følger med på fugleinfluensaviruset. Dessuten er det viktig å huske på at akkurat nå er fugleinfluensa en sykdom hos fugler. Menneskene som er blitt smittet, har levd tett med fugler eller spist syke fugler. Og hvis viruset skulle forandre seg, slik at det begynner å smitte fra menneske til menneske, vil vi oppdage det raskt. Da kan vi lage vaksiner. Det er altså ingen grunn til å få panikk! Men lær deg å ta forhåndsregler. Noen tips ser du på neste side. Bildet av Astrid er tatt noen år etter at spanskesyken herjet landet. Kanskje du også kjenner noen riktig gamle mennesker som husker noe fra denne tiden? nysgjerrigper , 13. årgang virus på reisefot 15

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Barnehagetilbud 2011-2012

Barnehagetilbud 2011-2012 Barnehagetilbud 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende og allsidig

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

i Norge ALFABETREISEN I NORGE Olav Furre Olav Furre

i Norge ALFABETREISEN I NORGE Olav Furre Olav Furre Alf og Beth er glad i hverandre, og de liker å reise rundt i bobilen sin. Går det an å reise rundt i Norge styrt av alfabetet? Les boka, så får du se. Alfabetreisen har blitt til sammen med elever på mellomtrinnet.

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER, 2015. Hei alle sammen! Vi har i løpet av oktober fått to nye barn inn på avdelingen. Vi har brukt god tid på at disse barna skal bli trygge å ha det godt inne på

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei stk

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012

Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012 Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer