Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009"

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Desember 2009

2 Forord I følge Lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjons kvalitetssystem blir evaluert. Diakonhjemmet Høgskole er blant de første institusjonene som har fått sitt system evaluert i andre evalueringssyklus. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole besøkte institusjonen 28. april og juni 2009, og leverte sin rapport 20. oktober Komiteen hadde følgende sammensetning: -Professor emerita Madeleine Leijonhufvud, Stockholms universitet (leder) -Professor emerita Kirsti Koch Christensen, Universitetet i Bergen -Høgskolelektor Halvor Austenå, Høgskolen i Vestfold -Student Kjetil Clementsen, Universitetet i Stavanger Rådgiver Ole Espen Rakkestad, NOKUT, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Diakonhjemmet Høgskole, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 17. desember Følgende vedtak ble fattet: Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole godkjennes. Oslo, desember 2009 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Madeleine Leijonhufvud, leder Kirsti Koch Christensen Halvor Austenå Kjetil Clementsen 1

4 Innhold 1. Innledning Evaluering av universiteter og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Kvalitetssikringssystemet ved Diakonhjemmet Høgskole Fokus for evalueringen Mastergradsstudiet i diakoni Presentasjon Komiteens drøftinger og vurderinger Tverrfaglig videreutdanning i Trening i sosial kompetanse (60 studiepoeng) Presentasjon Komiteens vurderinger Kvalitetssikringssystemet vurdert i forhold til lov, forskrift og NOKUTs kriterier Konklusjon Har Diakonhjemmet Høgskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring? Komiteens anbefalinger for videreutvikling av institusjonens kvalitetsarbeid Vedlegg Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før og under innledende møte Dokumentasjon lagt fram under hovedbesøket

5 1. Innledning 1.1. Evaluering av universiteter og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningen I forskrift til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre syklus av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første syklus. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. 3

6 1.2 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole har bestått av: professor emerita Madeleine Leijonhufvud (leder), Stockholms universitet; professor emerita Kirsti Koch Christensen, Universitetet i Bergen; høgskolelektor Halvor Austenå, Høgskolen i Vestfold; og student Kjetil Clementsen, Universitetet i Stavanger. Rådgiver Ole Espen Rakkestad, NOKUT, har vært komiteens sekretær. Komiteen besøkte høyskolen og Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for besøkene er vedlagt. Komiteen oversendte høyskolen et utkast til rapport for å kvalitetssikre den i forhold til faktiske feil og misforståelser. Kapittel 2 inneholder en kort gjennomgang av kvalitetssikringssystemet ved Diakonhjemmet Høgskole. I kapittel 3 presenteres de elementer i kvalitetssikringssystemet som komiteen har valgt å se nærmere på, og komiteens vurderinger av disse. Kapittel 4 gir en vurdering av systemet i forhold til lov, forskrift og NOKUTs kriteriesett. Konklusjonen er å finne i kapittel 5, mens kapittel 6 gir en samlet framstilling av komiteens anbefalinger for videre utvikling av systemet. Vedleggene er samlet i kapittel Kvalitetssikringssystemet ved Diakonhjemmet Høgskole Diakonhjemmet Høgskole er en privat høyskole som har studietilbud i Oslo, Sandnes og Haugesund. De to sistnevnte omtales internt og i det videre som Studiested Rogaland. Høyskolen tilbyr fire profesjonsutdanninger, tre masterstudier og ca. 15 videreutdanninger, og har om lag 2200 registrerte studenter og ca 120 vitenskapelig ansatte. Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole ble første gang godkjent av NOKUT 18. mars En oversikt over institusjonens system for kvalitetssikring er gitt i dokumentet Presentasjon av system for kvalitetssikring ved Diakonhjemmet Høgskole, med informasjonslinjer, og myndighets-, ansvars- og rollefordeling, med vedleggene: Roller og ansvarslinjer i kvalitetssikringssystemet ved Diakonhjemmet Høgskole Rutiner og ansvarsfordeling i høgskolens evalueringsarbeid Råd, utvalg og faste møter ved Diakonhjemmet Høgskole Evalueringshjul for Diakonhjemmet Høgskole Årshjul for Diakonhjemmet Høgskole Disse dokumentene inngår i institusjonens omfattende nettbaserte kvalitetshåndbok som beskriver hele høgskolens faglige tilbud, administrative prosesser og materielle struktur.. Kvalitetshåndboka inneholder lenker til alle sentrale styringsdokumenter og planer, samt til interne og eksterne nettsider (Samordna opptak, DBH m.v.). Håndboka beskriver all evalueringsvirksomhet som finner sted ved institusjonen. I oversiktsdokumentet 4

7 Presentasjon (se over) søker høyskolen å vise hvordan institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen per dato møter NOKUTs kriterier. Siden forrige evaluering er det opprettet tre nye utvalg med sentrale roller i kvalitetsarbeidet: kvalitetsutvalget, forskningsutvalget og studieutvalget. Kvalitetsutvalget har et særskilt ansvar for den avdelingsovergripende oppfølgingen av kvalitetssikringssystemet, hvilket blant annet omfatter planlegging av en årlig rapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet, tilsyn med at faglig tilsatte følger fastsatte prosedyrer og rapporteringsrutiner, gjennomgang av kvalitetshåndboka, og for å fremme forslag til forbedringer av evalueringsverktøy og - prosedyrer. 3. Fokus for evalueringen I det innledende møtet med høyskolens ledelse ble ulike perspektiver drøftet med utgangspunkt i institusjonens oversendte skriv om aktuelle utfordringer i kvalitetsarbeidet. Sammenslåingen av Diakonhjemmet Høgskole og Rogaland Høgskole (fra 2006) betegnes i posisjonsskrivet som en prosess som har gitt opphav til omfattende organisasjonsmessige utfordringer, og komiteen mente derfor det ville være interessant å se på i hvilken grad institusjonen har klart å ivareta det systematiske arbeidet med studiekvalitet gjennom denne prosessen. Kvalitetssikringssystemet omfatter hele institusjonen, og gjennom å se nærmere på kvalitetssikringen av to utdanningstilbud som tilbys ved hvert sitt studiested kunne man danne seg et bilde av hvorvidt systemet nå er implementert i hele institusjonens bredde. For å finne fram til to ytterpunkter i institusjonens fagportefølje, bestemte komiteen seg dessuten for å plukke ut to studietilbud som både faglig, nivåmessig og geografisk står nokså langt fra hverandre. Valget falt på masterstudiet i diakoni ved studiested Oslo og den tverrfaglige videreutdanningen Trening i sosial kompetanse (60 studiepoeng) ved studiested Rogaland. Før hovedbesøket ba den sakkyndige komiteen derfor om å få seg forelagt mer detaljert informasjon om disse studiene og kvalitetssikringen av dem, samt data om søkning, gjennomføring og resultater. Uten spesiell relevans for nettopp disse to utdanningene, ønsket komiteen i tillegg å få seg forelagt noe mer fyllestgjørende informasjon om studentdemokratiet ved institusjonen. Under hovedbesøket intervjuet komiteen tillitsvalgte studenter, ikke-tillitsvalgte studenter, faglig tilsatte, administrativt tilsatte og avdelingsledere ved begge de angjeldende utdanninger. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med representanter for læringsmiljøutvalget (ett for hvert studiested) og studieutvalget (felles for hele institusjonen). 5

8 3.1 Mastergradsstudiet i diakoni Presentasjon Mastergradsstudiet i diakoni ved Diakonhjemmet Høgskole er en toårig utdanning som bygger på en bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller på en pedagogisk utdanning. Utover den nødvendige fordypningen av emnene i bachelorgraden, er hovedemnene i mastergraden teologi og praktisk-diakonalt arbeid. Utdanningen kvalifiserer først og fremst til diakonstillinger i Den norske kirke, men også til stillinger i diakonale institusjoner og innenfor helse- og sosialsektoren. Studiet til mastergraden i diakoni tilbys ved Diakonhjemmet Høgskole både som fulltids- og som deltidsstudium. Herværende rapport omhandler fulltidsstudiet. Studentene har i alt åtte ukers praksis i løpet av studiet. Det er kun lokalt opptak. På evalueringstidspunktet er årskullene av heltidsstudenter ikke større enn 8-10 personer. Langt flere tar imidlertid studiet på deltid, hvilket gjør at undervisningsgruppene inneværende år er på ca 40 personer. Studietilbudet ble første gang godkjent av NOKUT i 2003 som en erfaringsbasert master, men ble i 2008 godkjent som en profesjonsbasert master Komiteens drøftinger og vurderinger Studiemiljøet ved mastergradsstudiene i diakoni er et relativt lite miljø preget av tett kontakt mellom lærere og studenter. Den nære kontakten manifesterer seg sågar materielt, gjennom at undervisningslokalene og lærernes kontorer ligger tett ved hverandre. Etter komiteens vurdering vil en hovedutfordring i slike studiemiljøer gjerne være å finne fram til en god balanse mellom formelle kvalitetsprosedyrer og uformell direktekontakt. Den direkte kontakten mellom lærere og studenter kan bidra til at man raskt finner egnede løsninger uten å måtte gå tidkrevende omveier om høyere beslutningsnivåer, og slik at begge parter kan innestå for resultatet. Gjennom intervjuer med studenter og faglig ansatte ved mastergradsstudiet i diakoni har komiteen fått dokumentert at det rundt dette studiet eksisterer en god kultur for en åpen dør og en god dialog i så måte. God personlig kontakt mellom lærer og student kan etter komiteens syn dog ikke være noe alternativ til en systematisk oppfølging av studiemiljøet gjennom gode rutiner og faste prosedyrer av formell art. Dette har dels å gjøre med at noen saker, typisk knyttet til negative reaksjoner på enkeltpersoner, ikke lar seg løse gjennom personlig kontakt, og går dels på et prinsipp om likebehandling. Ikke alle studenter er like ressurssterke i forhold til å kunne fremme sin sak og sine synspunkter muntlig overfor lærere, administrasjon og ledelse, og alle studenter skal ha en mulighet til å kunne foreslå forbedringer og påklage negative forhold i sin studiehverdag. Likeledes er skriftlighet og klare rapporteringsrutiner viktig for at institusjonsledelsen skal kunne kjenne til situasjonen på grasrota og derigjennom treffe informerte beslutninger. Med hensyn til løsningen av konkrete problemsituasjoner legger dessuten skriftlig dokumentasjon grunnlag for at det dannes en institusjonell hukommelse som kan tjene som mønster for å løse liknende problemer i framtiden. Det er komiteens inntrykk at både studenter og faglig ansatte ved studiet har rimelig god bevissthet omkring behovet for å finne en balanse mellom slike formelle og uformelle kvalitetssikringselementer. 6

9 Som forventet erfarte komiteen at kunnskapen om, og engasjementet i, systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved institusjonen er varierende blant studentene ved studiet. Tillitsvalgte studenter er gjennomgående mer engasjerte og bedre informerte enn ikketillitsvalgte. Felles for alle studentene synes dog å være at de oppfatter studiemiljøet som godt, og at det ligger til rette for en god dialog med lærerne. Ved de faste, nettbaserte, evalueringene av studiemiljø og fullført program er det en utfordring å få økt svarprosenten, og de tillitsvalgte studentene uttrykte en viss bekymring over at det kan være vanskelig å få studentene til å påta seg tillitsverv. En av de intervjuede studentene tok til orde for at de nettbaserte evalueringene burde innføres som et arbeidskrav i utdanningen, mens det fra en representant for avdelingsledelsen ble foreslått at deltakelse ved skriftlige evalueringer burde påføres vitnemålet. Etter komiteens syn bør institusjonen vurdere både disse og andre forslag som kan bedre svarprosenten ved de skriftlige og da særlig de nettbaserte evalueringene. Komiteen opplever at de faglig tilsatte som er engasjert i undervisning ved mastergradsstudiene i diakoni, har et godt grep om kvalitetssikringen av egne kurs. Det synes å være opp til den enkelte kursansvarlige hvorvidt og i hvilken form det enkelte kurs skal evalueres av studentene, men KS-systemets evalueringshjul fastslår at alle kurs skal evalueres i løpet av en treårsperiode. Lærerne er ellers forpliktet på tett kontakt med studentene gjennom en ordning der man på fast basis spiser lunsj med studentene én gang i uka. Både studenter og lærere framholder ellers Klassens time som et viktig kvalitetssikringselement ved seksjonen for diakoniutdanning. Slike timer settes opp på studentenes timeplan tre ganger pr semester for diskusjon av saker med relevans for studiemiljøet. Studentene avgjør selv om timen skal brukes til interne diskusjoner, eller om de skal innkalle noen av de faglig eller administrativt ansatte. Etter komiteens vurdering har de ansvarlige ledere på høyere nivåer - seksjon/avdeling/rektorat - en tydelig forståelse av sine roller i systemet for kvalitetssikring, og følger dette ansvaret opp på en god måte. Mange av de forholdene som kommer opp i studentenes evalueringer behandles og løses lokalt i seksjonsmøter, mens andre går videre til dekan på avdelingsnivå. Komiteen vil i denne sammenheng minne om at mange forhold som løses lokalt likevel bør rapporteres videre, da de gir nødvendig informasjon til styre og øverste ledelse om den samlede studiekvalitetssituasjonen ved institusjonen. Det er ellers komiteens inntrykk at institusjonen bestreber seg på å gi tilbakemeldinger til studentene på gjennomførte evalueringer, hvilket er av avgjørende betydning for studentenes motivasjon for å delta i evalueringsarbeidet. 7

10 3.2 Tverrfaglig videreutdanning i Trening i sosial kompetanse (60 studiepoeng) Presentasjon Den tverrfaglige videreutdanningen Trening i sosial kompetanse gir en teoretisk og praktisk opplæring i ulike programmer for etablering av sosial kompetanse. Utdanningen er basert på ART-metoden (Aggression Replacement Training), og er organisert på deltid over to år fordelt på åtte samlinger. Fullført studium gir 60 studiepoeng. Studentene må i tillegg til ukesamlingene planlegge og gjennomføre et 30 timers ART -program. Målgruppa for studiet er ansatte i skoleverket og barnevernstjenesten som leder opplegg for barn og/eller elever med atferdsvansker. Søkere til studiet må ha 3-årig helse- og sosialfaglig eller pedagogisk høyskolebakgrunn, samt minimum ett års relevant praksis etter grunnutdanning, og være i et arbeidsforhold som gir mulighet til praksis og veiledning. Utdanningstilbudet gis i regi av ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole, studiested Rogaland i Sandnes. Opptakskravene bidrar til at studentene p.t. har en gjennomsnittsalder på 38 år Komiteens vurderinger ART har som metode dokumentert gode resultater, og metodens høye status blant yrkesutøverne på feltet gir seg etter komiteens erfaring utslag i en sjeldent sterk entusiasme blant studentene for å nå utdanningens læringsmål. Komiteen vil bemerke at det ligger en viss kvalitetsrisiko i at studiet i så stor grad er basert på én enkelt, populær metode, men noterer seg samtidig at de faglig ansvarlige legger vekt på å presentere den forskning som foreligger på området i undervisningen. Hver av de åtte kurssamlingene i løpet av studiet evalueres skriftlig (på papir) og anonymt ved samlingenes slutt, og svarprosenten er her meget høy nærmere 100 %. Komiteen antar at dette har sammenheng både med sterk studentmotivasjon, modne studenter og at det er korte, klart avgrensede undervisningsbolker som er gjenstand for den enkelte evaluering. Uavhengig av årsak er dette et sterkt resultat for de ansvarlige for evalueringene, og bør gi et meget godt grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak. En eller flere av de fast ansatte ved utdanningen gjennomgår evalueringene som avgis etter hver samling, og en studiesekretær sammenfatter resultatene. Alle endringer som foretas på bakgrunn av evalueringsresultatene formidles tilbake til studentene pr e-post. Vesentlige endringer som for eksempel bytte av eksterne lærere har i enkelte tilfeller kommet i stand på bakgrunn av studentenes evalueringer. Studentene komiteen intervjuet berømmet den gode kontakten som finnes mellom lærere og studenter på studiet, men viste samtidig at de var oppmerksomme på de begrensninger som ligger i å basere seg for sterkt på denne typen kvalitetssikring. 8

11 4. Kvalitetssikringssystemet vurdert i forhold til lov, forskrift og NOKUTs kriterier Komiteen har i tråd med Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler vurdert systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon det frambringer og de vurderinger av utdanningskvalitet som institusjonen selv gjør. Systemet er klart beskrevet, og angir målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår. Ansvars- og arbeidsfordeling er tydelig angitt, og systemet synes å være godt forankret i ledelsen og i besluttende organer på ulike nivåer. Kvalitetsarbeidet er godt dokumentert i dokumentasjonssystemet. Det er komiteens vurdering at institusjonens system for kvalitetssikring av utdanning både strukturelt og i praksis tilfredsstiller de krav NOKUT stiller gjennom sine kriterier. 5. Konklusjon Har Diakonhjemmet Høgskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring? Etter komiteens syn har høyskolen på relativt kort tid etter sammenslåingen kommet langt med å bygge et system for kvalitetssikring av utdanningen som både formelt og reelt dekker hele institusjonen. Komiteens undersøkelse av de to utdanningene ved studiested Oslo og studiested Rogaland avdekket ingen signifikante forskjeller i tenkning omkring, eller praktisering av, elementene i institusjonens system for kvalitetssikring. Komiteen observerer at systemet for kvalitetssikring qua system er til dels lite kjent hos den jevne student, og at det er vanskelig å fastslå i hvilken grad det er systemet for kvalitetssikrings fortjeneste når studentene opplever at de stort sett får gehør for sine synspunkter på studiemiljøet. Dette er et typisk fenomen ved mange høyere utdanningsinstitusjoner, men det faktum at fenomenet ser ut til å vare ved på høyere grads nivå såpass lenge etter at systemet ble etablert, kan gi grunn til ettertanke. Det er komiteens erfaring at institusjonen pr i dag ikke foretar særskilte undersøkelser av hvordan det går med deres kandidater etter at de er uteksaminert fra høyskolen. Komiteen vil påpeke at kandidatundersøkelser og organisert alumnivirksomhet kan gi viktig informasjon om relevanskvaliteten i høyskolens studietilbud. Etter den sakkyndige komiteens syn er det rom for å forbedre institusjonens årlige rapport til styret om kvalitetsarbeidet ved høyskolen. På flere områder savner komiteen større innslag av vurderende tekst der rapportene i dag ofte er rent beskrivende. Institusjonen kan, slik komiteen ser det, med fordel jobbe med å tydeliggjøre sin kvalitetspolitikk omkring spørsmål som: hva er god søkning til et studium? hva er rimelig studiepoengproduksjon, strykprosent osv? Mot en slik bakgrunn vil en lettere kunne gjøre gode vurderinger i en kvalitetsrapport. Den sakkyndige komiteen anser at de anbefalingene som ble gitt i rapporten fra forrige evaluering av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole, har blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Disse anbefalingene handlet i første rekke om å tydeliggjøre systemets myndighetsstruktur og å gjøre kvalitetshåndboka klarere på enkelte områder. Komiteens vurdering er at systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole er tilfredsstillende, og anbefaler at det godkjennes. 9

12 6. Komiteens anbefalinger for videreutvikling av institusjonens kvalitetsarbeid Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort av systemet for kvalitetssikring ved Diakonhjemmet Høgskole, har komiteen følgende anbefalinger for videre utvikling av institusjonens kvalitetsarbeid: Høyskolens arbeid med å henholdsvis samordne studentorganene og etablere en felles struktur for de ulike samarbeidsfora mellom høyskole og studenter på avdelings- og seksjonsplan, vil innebære en styrking av kvalitetsarbeidet og bør fortsette. Høyskolen har liten eller ingen alumnivirksomhet og foretar, i det minste ved de utdanningene som her er nærmere undersøkt, knapt noen kandidatundersøkelser eller tilsvarende. For bedre å kunne vurdere relevanskvaliteten i egne utdanninger bør høyskolen vurdere oppfølgende undersøkelser blant sine uteksaminerte studenter. Høyskolen bør se nærmere på de ovenfor nevnte (kap ) ideer for å øke oppslutningen i studentevalueringene. Institusjonen har fortsatt visse utfordringer med hensyn til å gjøre systemet for kvalitetssikring som en strukturert og systematisk aktivitet kjent blant sine studenter. Høyskolen bør vurdere nye tiltak som kan øke bevisstheten om det systematiske forbedringsarbeidet ved institusjonen hos denne gruppen. Høyskolen bør ha som ambisjon å forbedre sine årsrapporter for kvalitetsarbeidet gjennom å øke innslaget av reelle vurderinger. Komiteen anbefaler at institusjonen jobber med å tydeliggjøre sin kvalitetspolitikk for blant annet dette formålet. 10

13 7. Vedlegg 7.3 Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høyere utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har departementet i forskrift fastsatt krav til disse systemene: Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Lov om universiteter og høyskoler gir NOKUT oppgaven med å evaluere hver enkelt institusjons kvalitetssikringssystem. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering. Med hjemmel i forskriften fastsetter NOKUT kriterier som systemene skal evalueres etter. I løpet av 2009 vil alle institusjonene ha vært gjennom en evaluering. Før starten på andre syklus med evalueringer er kriteriene revidert. Bakgrunnen for revideringen er erfaringer fra og tilbakemeldinger på evalueringene i første syklus og en ekstern evaluering av NOKUT. De reviderte kriteriene er utformet slik at evalueringene skal ha større fokus på institusjonenes bruk og nytte av systemene i sitt eget utviklings- og forbedringsarbeid. Ved utformingen av kriteriene er det tatt hensyn til de felles europeiske kravene om kvalitetssikring av høyere utdanning som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom Bologna-prosessen (Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area). Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Når NOKUT foretar ekstern evaluering av en institusjons interne kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, er hovedmålsettingen å vurdere: Systemets strukturelle oppbygging Den dokumentasjonen det frambringer De vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. (Forskriften, 2-2(1)) Hele dette kriterieskrivet gjelder som grunnlag for evalueringene. Del I fungerer som en referanseramme for hvilke aspekter ved utdanningen et kvalitetssikringssystem er ment å skulle sikre, og har ikke status som evalueringskriterier. I del I presenteres forventninger om hva som er sentrale områder for institusjonenes kvalitetsarbeid og kvalitetssikring. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som bestemmer hvordan det konkret skal utformes. I del II angis hvordan NOKUT utfører evalueringen. Selve evalueringskriteriene finnes i del III. Kriteriene er ikke standarder som må oppfylles enkeltvis for at kvalitetssikringssystemet skal kunne godkjennes. Det skal foretas en helhetlig bedømmelse av kvalitetssikringssystemet og institusjonens aktive bruk av det, der kriteriene ses i sammenheng. I. Sentrale områder for institusjonenes kvalitetssikring De formelle kravene til kvalitet i norsk høyere utdanning defineres av NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på de ulike gradsnivåene (bachelor, master og PhD.). Loven setter som formål for universiteter og høyskoler at de skal tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt 11

14 nivå ( 1-1), basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap ( 1-3). Dette forplikter institusjonen i sin helhet, det vil si ledelse, ansatte og studenter, til å arbeide kontinuerlig med kvalitetsutvikling ut over akkrediteringsstandardens krav. Det er institusjonene selv som har ansvaret for kvaliteten i de studiene de tilbyr. For å kunne ivareta dette ansvaret må institusjonene ha tilstrekkelig kunnskap om de forhold og prosesser som bidrar til kvaliteten i det enkelte studium, og om resultater og effekter av iverksatte tiltak. Departementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler krever derfor at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. ( 2-1 (1)) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutningen av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. ( 2-1(2)) Med bakgrunn i departementets forskrift og NOKUTs akkrediteringskriterier framheves følgende aspekter ved studiene som sentrale for institusjonenes kvalitetssikring: Kunnskaps- og studiekultur Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som vil bli fastsatt av departementet i Undervisning, veiledning og arbeidsformer Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. II. NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet Departementets forskrift krever at en institusjons kvalitetssikringssystem skal evalueres av NOKUT minst hvert sjette år ( 2-2(1)). 12

15 I følge Lov om universiteter og høyskoler skal evalueringen utføres slik at institusjonen kan dra nytte av den i sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid. ( 2-1 (1)) Departementets forskrift krever at evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. ( 2-2 (2)) NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Evalueringene omfatter dokumentstudier og institusjonsbesøk med intervjuer. Evalueringene skal kartlegge og vurdere institusjonenes systemer og rutiner for kvalitetsarbeid og hvordan dette foregår i praksis. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig evaluering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Vurderinger av kvaliteten i enkeltstudier ligger utenfor rammene av evalueringen, men dersom det framkommer klare indikasjoner på alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier, skal dette nedfelles i rapporten. NOKUT legger vekt på å gjennomføre sine evalueringer med en konstruktiv holdning til institusjonene, slik at prosessene kan forløpe med trygghet og åpenhet, og slik at institusjonenes mulighet for å ha utbytte av evalueringen fremmes. I tråd med dette gir NOKUT tilbud om et oppfølgingsseminar etter evalueringen. III. Kvalitetssikringssystemets prosesser og funksjoner: evalueringskriterier Det interne kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten er institusjonens redskap for å skaffe seg den kunnskapen den trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Gjennom faste rutiner og prosesser i en årlig syklus frambringes, vurderes og anvendes informasjon om det enkelte studium, og om institusjonens utdanningsvirksomhet generelt. Ved hjelp av kvalitetssikringssystemet vurderer institusjonen resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlig vurderinger med sikte på videre kvalitetsutvikling. Et kjennetegn ved systematisk kvalitetsarbeid er at vesentlig informasjon og vesentlige vurderinger er tilstrekkelig skriftlig dokumentert. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre lokale behov bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra følgende kriterier: 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Det vil bli lagt vekt på - at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer - at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige - at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring Det vil bli lagt vekt på - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer 13

16 - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Det vil bli lagt vekt på - at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter - at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering Det vil bli lagt vekt på - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Det vil bli lagt vekt på - at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. - at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter - at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid. 14

17 7.4 Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før og under innledende møte Studiekatalog 2009/2010 Posisjonsskriv Roller og ansvarslinjer i kvalitetssikringssystemet ved Diakonhjemmet Høgskole Rutiner og ansvarsfordeling i høgskolens evalueringsarbeid Råd, utvalg og faste møter ved Diakonhjemmet Høgskole Evalueringshjul for Diakonhjemmet Høgskole Årshjul for Diakonhjemmet Høgskole Oversikt over relevante styrevedtak siden forrige evaluering ( ) Oversikt over nye studietilbud siden forrige evaluering Årsrapporter om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet Årsrapporter om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet Årsrapporter om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet Utdrag årsmelding 2005 om kvalitetsarbeid Utdrag årsmelding 2004 om kvalitetsarbeid Utdrag årsmelding 2003 om kvalitetsarbeid Dokumentasjon lagt fram under hovedbesøket Nøkkeltall for Diakonhjemmet Høgskole (søkning, opptak, registrerte studenter, studiepoengproduksjon, strykprosent, ferdige kandidater, utenlandske studenter, utvekslingsstudenter og studenter på kvoteprogram). Studentdemokratiet ved Diakonhjemmet Høgskole Rapportering 2008 og søknad om statstilskudd for 2010 Om masterstudiet i diakoni: -opptakstall -presentasjon av studiet -eksempel på saksbehandling fra diakoniseksjonen -sak om endring av emne Om videreutdanningen Trening i sosial kompetanse: -studenttall -evaluerings- og kvalitetssikringsrutiner ved utdanningen -eksempel på studenthenvendelse -artikkel: Evaluation of a Norwegian postgraduate training programme for the implementation of Aggression Replacement Training -eksempel på presentasjon av samling Styrets årsberetning 2008 Felles elektroniske evalueringsskjema 15

18

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær.

Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær. Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedsj økr i gsskol en ( +ut t al el sef r ai nst i t usj onen) Sept ember2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle

Detaljer

Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær.

Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedni TH Febr uar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Høgskolen i Ålesund. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011

Høgskolen i Ålesund. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011 Høgskolen i Ålesund Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen september 2011 Institusjon: Høgskolen i Ålesund Dato for vedtak: 15.9.2011 Sakkyndige: Kirsti Koch Christensen Halvor Austenå

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi. Februar2011 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhandelshøyskolenbi Februar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Forsvarets høgskole. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011

Forsvarets høgskole. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. september 2011 Forsvarets høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen september 2011 Institusjon: Forsvarets høgskole Dato for vedtak: 15.9.2011 Sakkyndige: Frode Eika Sandnes Linda Nielsen Tore

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ.

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Revisjon og ny evaluering av KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Grunnlag for behandling i styret for Høgskolen i Bodø i styremøte den 9. juni 2010. Mai 2010. 1 Innhold 1. NY EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole. Februar 2014

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole. Februar 2014 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole Februar 2014 Institusjon: Forsvarets ingeniørhøgskole Dato for vedtak: 13.02.2014 Sakkyndige: Gunn Haraldseid, Sven-Erik

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik September 2013 Institusjon: Høgskolen i Narvik Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Dekan Halvor Austenå, Høgskolen i

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Januar 2015 SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING - EVALUERING NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Utfordringer for bransjen i forhold til fagskoleloven.og NOKUT! NHH Skuleseminar 2007

Utfordringer for bransjen i forhold til fagskoleloven.og NOKUT! NHH Skuleseminar 2007 Utfordringer for bransjen i forhold til fagskoleloven.og NOKUT! NHH Skuleseminar 2007 FAGSKOLEN I DET NORSKE UTDANNINGSSYSTEMET Ph.D, 3 år Master, 2 år Fagskole ½ til 2 år Yrkesfaglig 3 eller 2+2 Bachelor,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall til egennytte Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall er en kvantitativ absolutt størrelse 80 % 50 % 100 % 2 Adjektiv og adverb er relative størrelser

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen NOKUTs tilsynsrapporter Kunst- og designhøgskolen i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Juni 2015 [EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN NOKUT kontrollerer

Detaljer

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene

NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene NOKUTs tilsyn med og evaluering av kvaliteten i utdanningene I dette notatet beskrives en fornyet modell for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, og andre typer evalueringer

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Doktorgradsstudier/ph.d.-grader Institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 15. februar 2011 1 Del 1 Akkreditering... 3

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Krigsskolen. Februar 2014

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Krigsskolen. Februar 2014 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Krigsskolen Februar 2014 Institusjon: Krigsskolen Dato for vedtak: 13.02.2014 Sakkyndige: Gunn Haraldseid, Sven-Erik Hansén, Marie Gjerde Rolandsen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Våren 2015. Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø. Tverrfaglig deltidsstudium 10 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Våren 2015. Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø. Tverrfaglig deltidsstudium 10 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 av styringssystemer for kvalitet og miljø Tverrfaglig deltidsstudium 10 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer