FoU-strategi for Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU-strategi for Rogaland"

Transkript

1 FoU-strategi for Rogaland med fokus på næring (Utarbeidet som bakgrunn for etablering av regionale forskningsfond) September

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Organisering av prosessen Oppfølging og rullering av FoU-strategien Forskningsmiljø og forskningsaktiviteter i Rogaland Oversikt over sektorene Forskningsprofil Mål og strategier for videreutvikling av FoU-arbeidet i Rogaland Innledning Hovedmål 1: Langsiktig kompetansebygging av prioriterte FoU-institusjoner Utgangspunkt Utbygging av forskningsinfrastruktur Utvikle strategiske kompetanseutviklingsprogrammer Strategisk forskerrekruttering Hovedmål 2: Økt forskningsinnsats for verdiskaping og regional utvikling Utgangspunkt Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til energinæringen Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til mat og måltidsnæringen Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til maritime næringer Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til offentlig sektor Oversikt over forskningsrelaterte virkemiddelaktører Regionalt forskningsfond Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon Norges forskningsråd Innovasjon Norge Internasjonale FoU-programmer Universitetsfondet for Rogaland AS Prekubator TTO Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond 26 Vedlegg 1: Oversikt over universitet, høgskoler, forskningsinstitutt, forskningssenter og andre FoU-aktører i Rogaland. 27 2

3 Kapittel 1: Innledning 1.1 Bakgrunn For første gang er det utarbeidet en forskningsstrategi for Rogaland. FoU-strategien er utarbeidet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av Statens beslutning om å etablere regionale forskningsfond fra 2010, som et ledd i forvaltningsreformen. De regionale forskningsfondene er et viktig nytt virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene, og skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Ved gjennomføring av FoU-strategien vil blant annet VRI-satsingen være et viktig virkemiddel for mobilisering inn mot de regionale forskningsfondene. Dette vil bli nærmere konkretisert i en handlingsplan. Gjennom utarbeidelse av en regional forskningsstrategi for Rogaland vil en kunne oppnå følgende: Skape en felles oppslutning i regionen om de regionale prioriteringer av FoU-innsatsens omfang og hovedinnretning. Strategiarbeidet har derfor lagt vekt på å bred involvering av bedrifter, FoU-miljøene, utdanningssektoren og offentlige utviklingsaktører. Bidra til å videreutvikle Rogalands FoU-miljøer basert på regionale fortrinn og muligheter, og en klar forståelse av Rogalands svakheter og trusler. Foreta bevisste veivalg og prioriteringer med tanke på fylkets langsiktige utvikling innen FoU, med særlig vekt på å styrke samarbeidet mellom FoU-miljøer og regionens næringsliv og offentlig virksomhet. Bidra til at regionen får størst mulig nytte av de nye regionale forskningsfondene, blant annet ved at fondene sees i sammenheng med andre regionale, nasjonale og internasjonale FoU-virkemidler. Det legges til grunn at alle tiltak og alle prosjekt som forankres i denne FoU-strategien bygger på prinsippet om universell utforming. 1.2 Organisering av prosessen Arbeidet med den regionale FoU-strategien er ledet av det utvidede regionale partnerskapet, som også er styringsgruppe for VRI-satsingen i Rogaland. Det utvidede regionale partnerskapet består Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Rogaland, Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV, NHO Rogaland, LO Rogaland, Norges forskningsråd Rogaland, Haugalandrådet ved Haugaland Vekst IKS, næringssjefen i Dalane, Ryfylke IKS, Greater Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund, Universitetet i Stavanger og IRIS. En faglig prosjektgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund, IRIS, Polytec, Bioforsk Vest, Universitetsfondet og Forskningsrådet har koordineringsansvaret for arbeidet, sammen med en redaksjonskomité og sekretariatet. For at strategien skal ha bredest mulig forankring er det i tillegg arrangert tre workshops i februar mars 2009 innenfor satsingsområdene energi, maritim og mat der næringen har blitt invitert til å komme med innspill til strategiarbeidet. Det er også ført jevnlige møter med sentrale aktører i næringslivet og FoU-institusjonene underveis i prosessen, og både private og offentlige FoU-aktører har i brevs form blitt oppfordret til å komme med innspill til strategien. Sekretariat for FoU-strategien har bestått av næringsseksjonen i Rogaland fylkeskommune, ved Helen Roth og Bjarte Dybvik, Ipax AS. 3

4 Styringsgruppen Norvald Skretting Rogaland fylkeskommune (leder) Audun Rake Innovasjon Norge Rogaland Eli Munkeby Serigstad Fylkesmannens landbruksavdeling Stein Arild Grønås NAV Hallvard Ween NHO Rogaland Øystein Hansen LO Rogaland Hilde Aarsheim Norges forskningsråd Rogaland Inger Håvik Haugaland Vekst IKS Inger Christensen Næringssjef i Dalane Odd Harald Olsen Ryfylke IKS Kjølv Egeland Universitetsfondet for Rogaland AS A. Rune Johansen Høgskolen Stord/Haugesund Bjarte Ravndal Universitetet i Stavanger Gottfried Heinzerling IRIS Prosjektgruppen Norvald Skretting Rogaland fylkeskommune (leder) Helen Roth Rogaland fylkeskommune Hilde Aarsheim Norges forskningsråd Rogaland Helge Ole Bergesen Universitetet i Stavanger A. Rune Johansen Høgskolen Stord/Haugesund Gottfried Heinzerling IRIS Thorvald Gundersen Polytec Svein O. Grimstad Bioforsk Vest Torger Gjefsen Bioforsk Vest Kjølv Egeland Universitetsfondet for Rogaland AS Redaksjonskomiteen Helen Roth Olav Andreas Sagen Hilde Aarsheim Bjarte Dybvik Sekretariat Helen Roth Bjarte Dybvik Rogaland fylkeskommune (leder) Rogaland fylkeskommune Norges forskningsråd Rogaland Ipax AS Rogaland fylkeskommune Ipax AS 1.3 Oppfølging og rullering av FoU-strategien Rogaland fylkeskommune har startet arbeidet med å utarbeide en strategisk næringsplan for regionen. Framtidige rulleringer av FoU-strategien må ses i sammenheng med den overordnede regionale planstrategien til Rogaland fylkeskommune og eventuell revisjon vil skje samtidig med rullering av den strategiske næringsplanen i neste valgperiode ( ). Næringsseksjonen har ansvar for oppfølging og rullering av strategidokumentet. Universitetsfondet kan ta en rolle ved å gjennomføre en årlig evaluering av FoU-strategien og sammenfatte en årlig rapport som oversendes Næringsseksjonen. 4

5 Kapittel 2: Forskningsmiljø og forskningsaktiviteter i Rogaland Det norske samfunnet er i økende grad et kunnskapsbasert samfunn der den menneskelige kapitalen utgjør mer enn 85 prosent av nasjonalformuen. 1 Olje og gass, havbruk, maritim virksomhet og IKT er næringer som står for en betydelig del av landets eksport og verdiskaping. Dette er næringer som takket være systematisk satsing på forskning og utvikling har vokst sterkt i løpet av de siste tiårene, og de har en sterk tilstedeværelse i Rogaland og Vestlandet forøvrig. Videre satsing på forskning er en nødvendighet dersom regionens næringsliv skal opprettholde konkurransekraften i en globalisert verden. Næringslivet er den sektoren som utfører mest forskning i Norge. Det utføres forskning i bedriftene, og næringslivet kjøper også FoU-tjenester fra universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. Forskning gir uttelling både i form av konkrete FoU-resultater og ved at det skjer læring underveis i prosjektene. I St.meld. nr 30 ( ) Klima for forskning, som ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2009, legges det vekt på at det skal satses systematisk på forskning i årene framover. Meldingen viderefører den nasjonale målsetting om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalproduktet, fordelt med 2% fra næringslivet og 1% fra det offentlige. Dette er i tråd med Lisboa-erklæringen der EU har satt seg som mål å utvikle Europa til verdens mest dynamiske kunnskapsbaserte økonomi. 2.1 Oversikt over sektorene Universitetene, høgskolene og universitetssykehusene står for drøyt 30 % av forskningsaktiviteten i Norge. Størstedelen av forskningen er offentlig finansiert gjennom grunnfinansiering, forskningsrådsmidler og offentlige oppdrag. Kun fire prosent av aktiviteten finansieres gjennom oppdrag fra næringslivet. I forhold til sammenlignbare fylker har Rogaland en liten universitets- og høgskolesektor. Som vist i diagram 1 foregår hovedtyngden av den nasjonale forskningen ved universitet og høgskoler i Oslo, Sør-Trøndelag, Hordaland og Troms. Disse fire fylkene, hvor også landets fire største universitet befinner seg, sto for hele 85,2 % av utførte forskerårsverk i 2007, mens Rogalands andel var på 2,5 %. Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms har sammen med Akershus også en dominerende stilling innen forskning og utvikling i instituttsektoren med 83,0 % av utførte forskerårsverk i Her var Rogalands andel litt høyere med 3,2 % av total FoU-aktivitet i Norge. Samtidig viser næringslivet i Rogaland stor vilje til å investere i forskning. I Rogaland sto næringslivet for 69,7 % av alle forskerårsverk som ble utført i fylket i På samme tidspunkt sto universitets- og høgskolesektoren i Rogaland for 15,9 % og instituttsektoren for 14,3 % av forskerårsverkene. Dette gjør at Rogaland som forskningsfylke skiller seg ut fra de fleste andre sammenlignbare fylkene, fordi størstedelen av forskningen blir bedrevet i næringslivet. 1 Kilde: St.meld. nr 30 ( ) Klima for forskning, vedtatt 17. juni

6 Diagram 1: FoU-årsverk etter sektor for utførelse, 2007 Oslo Akershus Buskerud Vest-Agder Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Troms Total Universitet og høgskoler Institutt Næringslivet Kilde: NIFU STEP Det samme mønsteret går igjen i tabell 1. Når FoU-utgiftene fordeles på antall innbyggere er det Sør-Trøndelag og Oslo som bruker mest penger på forskning pr innbygger med henholdsvis kroner og kroner. Til sammenligning brukes det kroner pr innbygger til forskning i Rogaland. Sør-Trøndelag, Oslo og Akershus bruker mer midler enn Rogaland i alle tre sektorene. Mens Hordaland og Troms bruker mer midler enn Rogaland innenfor institutt-, universitets- og høgskolesektoren, men ikke i næringslivet. Tabell 1: FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger etter fylke, 2007 Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Per innbygger 1 Kr Akershus Oslo Buskerud Vest-Agder Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Troms Totalt i Norge Kilde: NIFU STEP 6

7 17,5 milliarder kroner brukte næringslivet i Norge på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2007, noe som utgjør nærmere halvparten av all forskning i Norge. Etter 2005 har det vært en betydelig økning i næringslivets FoU-investeringer, og fra 2006 til 2007 var det en økning på kr 2,3 milliarder eller 15 prosent landet sett under ett. Oppgangen har vært klart høyere enn i EU og de andre nordiske landene. I Europakommisjonens siste rangering av de 1000 største FoU-bedriftene i verden fra 2007 står Norge oppført med åtte selskaper. Det norske selskapet som blir rangert høyest er StatoilHydro. Oljeindustrien er en teknologikrevende industri, noe som innebærer at mye av FoU-aktiviteten i næringslivet her i fylket foregår i eller i tilknytning til oljeselskapene og deres underleverandører. Den positive trenden med økning i næringslivets FoU-investeringer fortsatte inn i 2008, men det er foreløpig for tidlig å si hvordan finansuroen og påfølgende redusert investeringsnivå har påvirket næringslivets forskningsaktivitet. Tabell 2 viser at 16 % av bedriftene i Rogaland investerer i FoU, noe som er på nivå med Oslo og Akershus. Det er bare i Sør-Trøndelag at andelen er større. I næringslivet i Rogaland er det også flere FoU-årsverk enn i Hordaland, men både Oslo, Akershus og Sør- Trøndelag ligger foran. I Rogaland er det imidlertid en mindre prosentvis andel av FoUårsverkene som er utført av personell med universitets- og høgskoleutdanning. Rogalandsbedriftene bruker også mindre penger på FoU målt i kroner per sysselsatt enn flertallet av de øvrige fylkene i tabell 2. Tabell 2: Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke og økonomisk region, 2007 Fylke/økonomisk region Totalt egenutført FoU Mill. kr Innkjøpt FoU Mill. kr FoUpersonell Antall FoUårsverk Antall FoUårsverk utført av personell med UoHutdanning Antall Andel av bedrifter med FoU Prosent FoU per sysselsatt 1000 kr Akershus ,2 Oslo ,3 Buskerud ,6 Hordaland ,5 Vest-Agder Sør-Trøndelag ,6 Troms ,2 Rogaland ,3 Egersund ,9 Stavanger/Sandnes ,1 Haugesund ,3 Jæren ,4 Totalt i Norge ,5 Kilde: SSB/FoU-statistikk 1 Statistisk Sentralbyrå opererer med fire økonomiske regioner for Rogaland fylke. Region Egersund består av de fire kommunene i Dalane. Jæren inkluderer kommunene Klepp, Time og Hå. Region Stavanger/Sandnes består av kommunene Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Forsand, Strand, Hjelmeland og Finnøy. Suldal, Sauda, Vindafjord, Tysvær, Haugesund, Karmøy, Bokn og Utsira utgjør region Haugesund. 7

8 2.2 Forskingsprofil Universitetet i Stavanger ble formelt vedtatt etablert 29. oktober UiS dekker et bredt spekter av forskningsområder innen det teknisk-naturvitenskapelige området, samfunnsfag og humaniora. Profilerte forskningsområder er innenfor energi og miljø, petroleum, risikostyring og samfunnssikkerhet, organelleforskning, atferdforskning, leseforskning, økonomi, ledelse og reiseliv. I tillegg finnes det to vitenskapelige høgskoler, en statlig høgskole og fire private høgskoler i fylket. Som tabell 3 viser skjer hovedaktiviteten av forsknings- og utviklingsarbeidet i fylkets universitets- og høgskolesektor (UoH-sektor) ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund og Misjonshøgskolen. I tillegg forskes det ved Norges Veterinærhøgskoles avdeling på Høyland i Sandnes. Samtlige doktorgradsstudenter tilknyttet UoH-sektoren er tilknyttet en av disse fire institusjonene. Utdannings- og forskningsaktivitetene til Universitetet i Stavanger og de offentlige og private høgskolen i Rogaland er nærmere presentert i tabellen nedenfor og i vedlegg 1. Tabell 3: Nøkkeltall for universitet og høgskoler i Rogaland (2008) Antall studenter Total Ph.D Antall årsverk Antall FoUårsverk FoUutgifter (MNOK) Avlagte doktorgrader Publikasjonspoeng Antall vitensk. Artikler Universitet og vitenskapelige høgskoler Universitetet i Stavanger Misjonshøgskolen Norges Veterinærhøgskole, Høyland Statlige høgskoler Høgskolen Stord / Haugesund Private høgskoler Høgskulen for landbruk og bydenæringar Diakonhjemmets høgskole Rogaland Kilde: Tall fra institusjonene TOTALT¹: ¹ Oversikten viser et noe ufullstendig bilde av universitet- og høgskolesektoren i Rogaland da en ikke har fått tilgang til tallene fra Den sosialpedagogiske høgskolen og Handelshøgskolen BI. Forskningsinstituttene er et viktig virkemiddel for å nå nasjonale forskningspolitiske målsettinger. Forskningsinstituttene står for drøyt en fjerdedel av landets samlede FoUvolum. I forhold til sammenlignbare fylker har Rogaland en relativt høy andel forskning i instituttsektoren. I Rogaland finnes det 13 FoU-institutt og FoU-selskap. Av forskningsinstituttene er det IRIS og Polytec som har sitt hovedsete her i fylket. I tillegg er SUS en stor FoU-aktør i Rogaland. 8

9 I tabell 2 og i vedlegg 1 er FoU-instituttene, FoU-selskapene og SUS nærmere presentert. Tabell 4: Nøkkeltall for FoU-institutt og FoU-selskap i Rogaland (2008) FoU-institutt og FoU-selskap Antall Ph.Dstudenter* Antall avlagte Ph.D-grader Antall årsverk Antall FoU-årsverk Antall vitensk. publikasjoner Bioforsk Vest International Research Institute of Stavanger (IRIS) NOFIMA avd. Stavanger Polytec Skretting ARC Tine FoU-senter Andre Stavanger Universitetssjukehus Kilde: Tall fra FoU-instituttene og FoUselskapene TOTAL¹: ¹ Tall fra SINTEF Petroleumsforskning AS avd. Stavanger, Stavanger Helseforskning AS, Veterniærinstituttet avd. Høyland, BioLink Group, EWOS Innovation, Hydro Aluminium Karmøy og Centre for Aquaculture Competence (CAC) er ikke tatt med da en ikke har fått tilgang til tall fra disse FoU-aktørene. 9

10 Kapittel 3: Mål og strategier for videreutvikling av FoU-arbeidet i Rogaland 3.1 Innledning Forskningsstrategien har fokus på forskningsfelt og temaområder som det er av strategisk betydning for Rogaland å bygge seg videre opp på i årene fremover. Strategiene gir i neste omgang føringer for hvor forskningsmidlene ønskes kanalisert, slik at de bidrar til å understøtte og bygge fundamentet for morgendagens kunnskapsbaserte samfunn. Forskning og utvikling krever planlegging over lang tidshorisont. Det er derfor viktig å holde fast ved strategier og satsinger over tid for å se resultater. Videre utvikling og oppbygging av tunge FoU-miljøer med nasjonale og internasjonale ambisjoner i Rogaland, krever både tid og store investeringer i forskningsinfrastruktur og kompetansebygging. De forskningspolitiske målene for Rogaland tar utgangspunkt i regionale fortrinn og muligheter, men også svake sider vedrørende forskningen. Historisk har Rogaland hatt sin styrke i evnen til å kople forskning med kommersialisme, både når det gjelder forskningsdrevet og markedsdrevet innovasjon. Forskningsressurser blir ofte hentet fra miljøer utenfor fylket. Gradvis har fylket bygget seg opp med sterke nasjonale og internasjonalt anerkjente miljøer, særlig innen petroleumsforskning. Etter at Universitetet i Stavanger ble etablert har bredden av tunge forskningsmiljøer blitt utvidet og flere anerkjente miljøer er i ferd med vokse fram. Rogaland må ha sterkt fokus på å utvikle attraktive FoU miljøer med større bredde enn tidligere, samtidig som det blir gjort tydelige spissinger som viser igjen nasjonalt og internasjonalt. Videreutviklingen av Universitetet i Stavanger er sentralt i denne sammenheng. I tillegg vil det være viktig å stimulere til oppbygging og videreutvikling av fremragende innovasjons og forskningssentra. Utvikling av allianser med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer som er komplementære, vil være en viktig del av denne strategien. Det er etablert strategisk samarbeid med flere institusjoner både i Norge og utlandet, og det er ønskelig å forsterke denne utviklingen. Når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og implementere resultater fra operative forskningsmiljøer, ligger bedrifter i Rogaland langt framme. Dette har ikke minst vært tilfelle når det gjelder teknologiutvikling på norsk sokkel, hvor en rekke av de store internasjonale selskapene har testet ut ny teknologi i stor skala på nye installasjoner. Dette har tilført mye kompetanse til teknologivirksomheter i Rogaland, samtidig som det har lagt grunnlaget for oppbygging av et internasjonale kontaktnett. Det er således ikke tilfeldig at en rekke testfasiliteter og FoU-sentra med sterkt deltakelse av kommersielle aktører har blitt etablert i regionen. På denne bakgrunn vil de forskningsstrategiske målene være rettet inn mot følgende to hovedområder: a) Langsiktig kompetanseoppbygging av prioriterte FoU-institusjoner b) Øke forskningsinnsatsen for verdiskaping og regional utvikling 10

11 3.2 Hovedmål 1: Langsiktig kompetansebygging av prioriterte FoUinstitusjoner Utgangspunkt Oversikter i kapittel 2 viser at Rogaland er et relativt forskningssvakt fylke, målt i antall forskerårsverk og totale ressurser som benyttes til forskning. Arbeidsstyrken har en relativ lav andel personer med høyere utdanning i forhold til andre fylker det er naturlig å sammenligne seg med. En viktig årsak er at fylket inntil nylig har manglet et universitetsmiljø. Etableringen av Universitetet i Stavanger har vært avgjørende for å skape et større fundament for styrking av forskningen i Rogaland, få et økt volum innen høyere utdanning, samt kunne utvikle undervisning og forskningsaktiviteter på et internasjonalt nivå. Fremtidens arbeidsliv vil i økende grad være preget av høye krav til kompetanse og nye produkter og tjenester vil i økende grad være basert på forskning. Erfaringer internasjonalt viser at universitetsmiljøene har en særlig viktig rolle som aktør for å skape innovasjoner, bidra til kompetanse og teknologioverføring samt utvikle spesialisert kompetanse i samspill med regionens næringsliv. Samtidig er det også viktig å fange opp markedssignaler som utgangspunkt for målrettet forskningsinnsats. Det er således av stor forskningsstrategisk betydning at en viderefører og forsterker en satsing for langsiktig kompetansebygging av fylkets viktigste utdannings- og forskningsinstitusjoner. På grunnlag av størrelse og strategisk betydning for utvikling av næringsvirksomhet og kompetanse i Rogaland, defineres fylkets viktigste utdannings- og forskningsinstitusjoner i denne sammenheng som: Universitetet i Stavanger Høyskolen Stord/Haugesund IRIS - International Research Institute of Stavanger Stavanger Universitetssjukehus - SUS For å nå hovedmål 1 om langsiktig og grunnleggende kompetansebygging i prioriterte FoUinstitusjoner, er det definert tre strategiske grep: a) Utbygging av en fremtidsrettet forskningsinfrastruktur b) Utvikle strategiske kompetanseutviklingsprogrammer c) Strategisk forskerrekruttering Utbygging av forskningsinfrastruktur Rogaland har gode erfaringer på å etablere forskningsinfrastruktur i et nært samarbeid med næringslivet. Dette har gitt grunnlaget for utvikling av en rekke innovasjonsrettede FoUmiljøer knyttet til viktige satsingsområder for regionen. Eksempler på denne typen fremtidsrettet forskningsinfrastruktur er anlegg som Ullrigg (IRIS), Risavika Gass Centre, Måltidets Hus, CORE, Haugesund Simulator Center m.v. Testsentrene er nærmere presentert i vedlegg 1. Det er i tillegg planer om etablering av ny innovasjonsrettet forskningsinfrastruktur som kan ha betydning for forskning på nye fagområder, eksempelvis et nytt testsenter for vind- og bølgeenergi (MET senteret), biogass anlegg/energisystemer på Kviamarka i Hå kommune. Fylket vil i samhandling med de fremste FoU-institusjonene stimulere til å videreutvikle en forskningsinfrastruktur som bygger på de gode erfaringene, samt styrker og videreutvikler 11

12 samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner, bedrifter og det offentlige. Dette er særlig viktig for å stimulere til oppbygging av kompetanse, samt utvikle systemer for å få til teknologioverføringer. Det legges vekt på å styrke eksisterende anlegg. I denne sammenheng nevnes Måltidets Hus spesielt. Måltidets Hus skal være et koblingspunkt mellom forskningsmiljø og næringsbedrifter der produktutvikling og forskning går hånd i hånd (se side 35 for mer om Måltidets Hus). Videre er det en målsetning å bygge ut ny infrastruktur for forskning og innovasjon også innen fylkets andre prioriterte forskningstema. Dette vil kreve investeringer både til infrastruktur og til drift. Strategien gjennomføres ved å: Stimulere til etablering av nye forskningsinfrastruktur i form av testsentra, laboratorium og pilotanlegg for testing av teknologier, kommersialisering av forskningsresultater, samt operativt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv Videreutvikle eksisterende forskningsinfrastruktur i form av testsentra, laboratorium og pilotanlegg for testing av teknologier ved de fremste FoU-institusjonene Stimulere til etablering av nye sentra for fremragende forskning og/eller forskningsdrevet innovasjon Utvikle strategiske kompetanseutviklingsprogrammer Med strategiske kompetanseutviklingsprogram menes i denne sammenheng kompetansebygging i form av forpliktende allianser og samarbeid mellom FoU-institusjoner og næringsliv på både nasjonalt og internasjonalt nivå. På den måten kan en øke institusjonens attraktivitet, samt videreutvikle den forskningsmessige virksomheten. Dette gjelder i særlig grad Universitetet i Stavanger, men også for en institusjon som HSH og andre vil dette være meget viktig. En mulighet i denne sammenheng er å benytte seg av stipendiatstillinger, som har vist seg å være et viktig virkemiddel for kompetanseutvikling i tillegg til å være en del av den fremtidige rekrutteringen av vitenskaplig personell. Det må også stimuleres til samarbeidsavtaler om kompetanseutviklingsprogrammer med internasjonale bedrifter med stort forskningsbehov og bredt internasjonalt nettverk. Innenfor de teknologiske fagene på UiS eksisterer det en del slike avtaler allerede. Strategien gjennomføres ved å: Dyktiggjøre forskningsmiljøene til å posisjonere seg innen nasjonal og internasjonal forskning kjenne til og bli gode søkere inn mot nasjonale program, EUs rammeprogrammer, mv. Bygge opp doktorgradsprogram, herunder utvikle nye stipendiatprogrammer innen områder som bygger opp under de prioriterte institusjonenes strategiplaner Bygge opp og videreutvikle samarbeid om forskerutdanning mellom de fremste utdanningsinstitusjonene og store internasjonale bedrifter innen de prioriterte satsingsområdene ved utveksling, hospiteringer i bedrifter, studentoppgaver m.v. Ordninger med nærings Ph.D benyttes i denne sammenheng. Videreutvikle eksisterende og opprettet nye nasjonale og internasjonale nettverk, allianser og samarbeidsavtaler Utveksle faglig kompetanse i form av gjesteforelesere fra både inn- og utland 12

13 3.2.4 Strategisk forskerrekruttering For at FoU-institusjonene i Rogaland skal være på et internasjonalt nivå, må de i økende grad rekruttere vitenskaplig personell og forskere som er internasjonalt anerkjente. Det må stimuleres til å rekruttere på bred basis til de fremste forskningsmiljøene, med en særlig stimulering til rekrutteringer inn i mot de prioriterte satsingsområdene. Det finnes gode erfaringer med hensyn til strategisk forskerrekrutteringer som viser hvilken betydning dette kan ha i oppbygging av sterke fagmiljøer. Rekruttering av forskere vil kunne være en effekt av strategiske allianser mellom forskningsmiljøer i regionen og internasjonale FoU-miljøer. Slike allianser kan gi økte muligheter med sikte på å tiltrekke talenter og kandidater til sentrale stillinger i de regionale institusjonene. Erfaringer viser at forskningsmiljøer i økende grad forbindes med enkeltpersoner. Personer med stor internasjonal anerkjennelse innen sitt fagfelt, kan gi store positive ringvirkningseffekter for en institusjon ved at en tiltrekker seg oppmerksomhet, ressurser og ikke minst at andre forskere tiltrekkes gjennom disse personers anerkjennelse. Utvikling av allianser mellom forskningsmiljøene og større virksomheter med stor bruk av FoU gjerne i form av egen FoU avdelinger, bør vektlegges. Signaler fra slike virksomheter om fremtidige satsningsområder bør også fanges opp. Strategien gjennomføres ved å arbeide for strategisk forskerrekruttering med prioriteringer innen: Energi Matnæringen Maritim næring Offentlig sektor 3.3 Hovedmål 2: Økt forskningsinnsats for verdiskaping og regional utvikling Utgangspunkt Fremtidig verdiskaping og regional utvikling vil i stor grad være avhengig av Rogalands evne til å utvikle og fornye sterke næringsklynger med høy verdiskapingsevne. Sterke næringsklynger kjennetegnes bl.a. av at der inngår næringsrettede FoU-miljøer med høy kompetanse og evne til samhandling med næringslivet mht innovasjon og nyskaping. I tillegg er det av stor betydning at også offentlige virksomheter har evne til innovasjon og nyskaping. Rogaland har i sin styrke innen den næringsrettede forskningen. Fylket er blant de fremste i landet mht antall forskningsårsverk og ressurser som næringslivet bruker til forskning. Dette skyldes i hovedsak petroleumssektorens etterspørsel etter FoU. Mye av forskningsaktiviteten i Rogaland har derfor blitt bygget opp rundt utviklingen innen petroleumsnæringen. Dette har gitt grunnlaget for sterke FoU miljøer som direkte og indirekte er relatert til denne klyngen. Det sterke sikkerhetsmiljøet ved UiS, IRIS - Biomiljø sitt senter for miljøovervåking i Mekjarvik, er eksempler på viktige FoU-miljø som er bygget opp med sterk tilknytning til offshorenæringen, men som etter hvert har relevans for en rekke næringssektorer. I den senere tid har en sett at fremragende teknologi og kompetansemiljøer innen olje og gass virksomheter gir grunnlag for en rekke nyskapinger og spinn offs inn mot andre næringssektorer. Innovasjonsrettede FoU miljøer viser seg ofte å være en nøkkelfaktor for å fremme denne typen teknologi- og kompetanseoverføringer. Gjennom VRI ordningen vil 13

14 Rogaland bidra til å stimulere denne typen samhandling og kompetanseoverføring, og økt bruk av FoU i både privat næringsliv og det offentlige. Forskningsbasert nyskaping vil etter all sannsynlighet bli en avgjørende faktor ved utvikling av nye næringer og virksomheter i Rogaland. Dette gjelder også mht å videreutvikle og effektivisere offentlig sektor. Vi vil i denne sammenheng definere følgende næringssektorer som viktige for økt verdiskaping og regional utvikling: Energi Matnæringen Maritim næring Offentlig sektor Når det gjelder reiseliv vises det til Norwegian Centre of Expertise Tourism - Fjord Norway (NCE Tourism Fjord Norway) og det forutsettes at FoU-virksomhet innen reiselivet blir koordinert til forhold til denne. For å nå hovedmål 2 skal strategien stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU virksomheter knyttet til energinæringen, matnæringen, maritime næringer og offentlig sektor Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til energinæringen Norge er en stor energinasjon med betydelige vannkraftressurser og den største eksportør av olje og gass i den vestlige verden. I tillegg er nasjonen en betydelig eksportør av teknologi innen petroleumssektoren. Rogaland og Vestlandet er kjerneområdet for energiproduksjonen i Norge. Innen petroleum er det utviklet en internasjonal ledende næringsklynge. Dette har skjedd i en samhandling mellom kommersielle aktører, FoU-virksomheter og offentlig sektor. Tunge kompetansemiljøer er utviklet parallelt med oppbyggingen av næringsklyngen for øvrig, og regionen har et av landets sterkeste petroleumsrettede forskningssentra rundt IRIS og Universitet i Stavanger, med sterke internasjonale nettverk og nært samarbeid med petroleumsindustrien. Dette er fortrinn som er viktig å bygge videre på. Det må derfor legges til rette for at petroleumsrettet forskning kan videreutvikles i Rogaland med en særlig innretning mot forskningsfelt som gir kunnskapsoppbygging mht effektiv ressursutnyttelse på norsk sokkel, internasjonal teknologieksport, samt god miljømessig forvaltning av olje og gassressursene. Det er i tillegg viktig å ha fokus på forskning og teknologiutvikling som også kan overføres og gi kunnskapsoppbygging innen fornybar energiressurser. De store operatørselskapene har store ressurser tilgjengelig mht forskning og det vil således være viktig å stimulere til en FoU innsats som er komplementær til de ressurser som de store aktørene bidrar med. Det er i den sammenheng viktig å prioritere forskning og utvikling i regi av mindre teknologiselskaper som ofte har begrensede ressurser og forskerutdanning ved petroleumsrelaterte utdanningsinstitusjoner. Det er økt forskningsmessig fokus rettet mot fornybar og ny fornybar energi. FoU innen ny fornybar energi er i en tidlig oppbyggingsfase. For Rogaland er det et mål å posisjonere seg 14

15 både innen fornybar og ny fornybar energi. Rogaland har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å ta en sterk posisjon i utviklingen av disse energiformene, samt håndtering av klimagasser og etablering av nye systemer for energibruk og energieffektivisering. Etableringen av et eget forskningssenter (CenSe) ved UiS, som er et samarbeid med IRIS, Universitetet i Agder og Teknova, innen fornybar energi med særlig fokus på utvikling av bærekraftige energiløsninger er viktig i denne sammenheng. For FoU-strategien anses det som særlig viktig fremover å utvikle koblinger og overføring av kompetanse fra tradisjonell petroleumsforskning og mot fornybar energiproduksjon. Dette gjelder spesielt for temaene offshore vindkraft (marine installasjoner og infrastruktur), geotermisk energi (borekompetanse) og biogass (forskning og infrastruktur for naturgass). Rogaland fylkeskommunes energi og klimaplan angir en satsing mht forskning og utviklingsarbeid for en mer bærekraftig energiproduksjon og energibruk. Planen peker på at utviklingen krever helhetsløsninger og økt samarbeid mellom aktører fra næringsliv, universitet og forskningsinstitutt samt lokale myndigheter er av stor betydning. Fylket har allerede et vidt spekter av ulike energiressurser, hvor samspillet mellom de ulike systemene skal studeres og videreutvikles. Langsiktige løsninger for transformasjon av dagens energiløsninger til bærekraftig og miljøvennlig energiforedling krever planlegging og forankring fra utdanning til storskala implementering. Forskningsstrategien bygger opp under FoU-satsingene i fylkeskommunens energi og klimaplan knyttet til følgende felter: - fornybar energiproduksjon - bærekraftig energibruk og energieffektivisering - håndtering av klimagassutslipp Aktuelle forskningstema og prioriteringer: Håndtering av klimagasser o CO² transport og lagring o CO² håndtering og rensing o Materialteknologi Fornybar energiproduksjon o offshore vindkraft og marin energi o geotermisk energi o biogass o vannkraft Bærekraftig energibruk og energieffektivisering o utvikling av systemer med samspill mellom ulike energibærere (Smarte energisystemer) o samfunnsforskning knyttet til energibruk, energipolitikk og bærekraft bruk av hydrogen som energibærer o bærekraftige og mer energieffektive systemer for energiforsyning og energibruk både til privat- og næringsformål, inkludert forbruk og overskuddsenergi fra industrien Reservoarer - boring og brønnteknologi o Utvikle bore- og brønnteknologi o Reservoarstyring ved hjelp av smarte og avanserte brønner for optimal reservoarutnyttelse og høy utvinningsgrad. o Reservoarforståelse og innsikt 15

16 Offshore konstruksjoner drift og vedlikehold o Integrerte Operasjoner o Samtidsstyring o Sikkerhet og kontroll o Videreutvikling av offshore miljøteknologi Gass prosessering og transport o Drift, vedlikehold og teknologiutvikling på rørledning o Drift, vedlikehold og teknologiutvikling på prosesseringsanlegg o Kapasitets- og kvalitetsforbedringer Strategien gjennomføres ved å: Årlig økning i igangsetting av større forskningsprosjekt på 20 % (målt i kroner) innen de prioriterte forskningstemaene som inkluderer forpliktende allianser til attraktive internasjonale aktører. Årlig økt rekruttering til forskerutdanningen med 20 % innen energirettede FoUområder. Etablere et bredt samarbeid mellom FoU-miljøer, relevante statlige forvaltningsorgan, olje- og energiselskaper og teknologi-/tjenesteleverandører, med fokus innen prioriterte forskningstemaene Etablere testsentre for marin energi på Karmøy og bioenergi i Hå Stimulere til teknologi- og kompetanseoverføring mellom teknologimiljøer innen offshore / petroleum og fornybar energi som vind, geotermisk, biogass Styrke utdanning og forskning for effektiv energidistribusjon/smarte energisystemer Videreutvikle testanlegg for CO² rensing og transport ved Risavika Gas Centre Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til mat og måltidsnæringen Rogaland er i ferd med å bygge seg opp innen forskning for mat og måltidsnæringen. Det er i denne sammenheng viktig å stimulere til utvikling av spisse forskningsmiljøer som er komplementære til andre nasjonale/internasjonale miljøer. Matrelatert forskning i Rogaland må finne en posisjon på områder hvor en har klare fortrinn, er utfyllende i forhold til andre institusjoner og har relevans i forhold til forskningsmessige problemstillinger bedriftene i regionen er opptatt av. Samspill mellom bedriftene, FoU-enhetene, utviklingsaktørene og de offentlige instansene i matklyngen er en viktig del av klyngens strategi. Samhandlingen har sitt hovedsete i kunnskapsmiljøet i Måltidets Hus. Norwegian Centre of Expertise Culinology (NCE Culinology) er etablert i Rogaland for å styrke kunnskapsplattformen og innovasjonsevnen til beste for norsk matproduksjon. I tillegg vil forskningsmiljøet knyttet til Norsk Hotellhøgskole, som er anerkjent som det største og faglig sterkeste miljøet i Norden på områdene hotelledelse og reiselivsledelse, kunne bidra til økt forskningsbasert nyskaping i matklyngen. Det er utarbeidet strategier for klyngeutvikling av den regionale mat og måltidsnæringen. Forskningsstrategien må bidra til gjennomføringen av disse. Her peker det bl.a. på følgende: Norske matprodusenter og leverandørene er eksponert for en stadig skarpere internasjonal konkurranse i Norge og utenlands mht. så vel pris som kvalitet og særpreg. Matnæringen i Rogaland har som ambisjon å ta en tydelig posisjon i det europeiske kvalitetsmarkedet for mat. 16

17 Rogaland har den tetteste konsentrasjonen av matproduserende dyr i Norge, og en av de tetteste i Europa. Råvarekvalitet (hygiene, ernæring, helse, miljø, økologi mv.), sporbarhet, produktegenskaper, produksjonsforhold, profilering og markedsinnretning er stadig viktigere. Det gjelder ikke bare for kompetanse innen de typiske kulinariske markedssegmentene, men også innen den mer volumorienterte dagligvarehandelen. Det er behov for å differensiere produktene med tanke på det norske og internasjonale markedet. Forskning og kunnskapsbygging er av stor betydning for å nå matklyngens visjon om å bidra til at bedriftene kan erobre en tydelig posisjon i norske og europeiske markeder for kvalitetsmat og differensierte produkter. Forskningstema/forskningsmessige utfordringer og prioriteringer: Bærekraftig matproduksjon o Endrede produksjonsforhold som følge av klimaendringer o Matproduksjon og energieffektivitet o Primærproduksjon husdyr, planter og fiske o Alternative råvarer for bærekraftig matproduksjon o Mat med særtrekk inkludert økologisk mat o Miljøutfordringer innen matproduksjon Mat og forbruker o Forbrukernes behov og ønsker o Forbrukerinnsikt o Molekylær gastronomi o Prosessoptimalisering o Norsk mat og norske råvarers egenskaper Mat, helse og ernæring o Råvarekvaliteter - produktinnhold, kvaliteter og sporbarhet o Spesialfôr - helsekvaliteter ved maten o Helsemessige fortrinn ved norske råvarer o Matvarer med spesielle egenskaper Strategien gjennomføres ved: Årlig økning i igangsetting av større forskningsprosjekt på 20 % (målt i kroner) innen de prioriterte forskningstemaene som inkluderer forpliktende allianser til attraktive internasjonale aktører. Årlig økt rekruttering til forskerutdanningen med 30 % innen matrelaterte FoUområder Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til maritime næringer De norske maritime næringer er særpreget fordi de i internasjonal sammenheng er uvanlig komplette. I Norge finnes representanter for de fleste ledd innen den internasjonale maritime verdikjeden. Rogaland har et av landets sterkeste miljøer for maritime næringer med spesiell tyngde på petromaritim virksomhet. Regionens maritime fokus er ytterligere styrket av at Sjøfartsdirektoratet er lokalisert i Haugesund. De maritime virksomheter er globale aktører og 17

18 i mange sammenhenger spesielt følsomme i forhold til internasjonale forskjeller i rammebetingelser. Det gir en ekstra utfordring i å bidra til videreutvikling i denne næringen for å styrke kompetansenivå og konkurranseevne. I fylket finnes en særlig spisskompetanse innen maritime operasjoner og sikkerhet, konstruksjoner, elektronikk og miljøvennlige løsninger. Den maritime virksomheten i Rogaland sterkt knyttet opp i mot petroleumsvirksomheten med forskning innen delvis overlappende verdikjeder og kompetanseområde. I tillegg forskes det på integrert marin miljøovervåking, særlig innen arktiske områder og dypt vann, ved IRIS Biomiljø. Det bør være en målsetting i økende grad å bygge allianser og nettverk mellom regionale, nasjonale og internasjonale FoU-miljøer med sikte på spissing av forskningsaktiviteten i Rogaland. De maritime næringer i Norge skårer høyt på innovasjonsevne, men det ser ut til at maritime næringer i våre europeiske konkurrentland investerer mer ressurser på forskning og utvikling enn disse næringene i Norge. En økende internasjonal konkurranse og store utfordringer knyttet til omstillingsevne og bærekraftig utvikling har gitt næringene gode grunner til å vektlegge forskning og innovasjon i økende grad framover. Forskningstema/forskningsmessige utfordringer og prioriteringer: Miljøvennlige løsninger o Utvikling av renseteknologier utslipp til luft og vann o Utvikling av nye driftstoffløsninger o Energieffektiviserende tiltak o Integrerte marine overvåkningsoperasjoner Sikkerhet og risikoanalyser o Offshore vindmølleparker og komplekse operasjoner o Sikkerhetskultur, sikkerhetsledelse og sikkerhetssystemer o Samspill og koordinering av sjø- og landbaserte systemer Komplekse maritime operasjoner o Integrerte operasjoner på sjøen o Teknologi for store havdyp og arktiske forhold, lange forsyningslinjer, nye operasjonsmønstre o Offshore vindmølleparker Strategien gjennomføres ved: Årlig økning i igangsetting av større forskningsprosjekt på 20 % (målt i kroner) innen de prioriterte forskningstemaene som inkluderer forpliktende allianser til attraktive internasjonale aktører Årlig økt rekruttering til forskerutdanningen med 30 % innen maritime FoU-områdene. Etablering av et petromaritimt forskningssenter i Haugesund Stimulere til økt forskningsbasert nyskaping og bruk av FoU i virksomheter knyttet til offentlig sektor Offentlig sektor er en stor og viktig del av næringslivet både i Rogaland og ellers på Vestlandet. Av en samlet sysselsetting på i overkant av en 1/2 million på Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) er ¼ eller om lag sysselsatt i offentlig sektor. Av dette utgjør helse- og sosialsektoren og utdanningssektoren brorparten av sysselsettingen. Offentlig sektor omfatter både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. 18

19 Offentlig sektor står overfor en rekke utfordringer både på tvers av sektorer og internt i enkeltsektorene. Det er behov for økt forskning for offentlig sektor både for å forstå utfordringene bedre og for å kunne utvikle kostnadseffektive, framtidsrettede og helhetlige løsninger. Det stilles økende krav til en effektiv og kunnskapsoppdatert offentlig sektor, som leverer tjenester av høg kvalitet til innbyggerne. En effektiv og forutsigbar offentlig sektor er dessuten en sentral rammeforutsetning for næringslivet. I forskningsstrategisk sammenheng foreslås det å prioritere utdanning og helsesektoren mht utvikling av offentlig sektor. Når det gjelder utdanning har Fylkeskommunene ansvar for videregående opplæring og står innen mange fagområde i en særdeles viktig posisjon mellom utdanning og yrkesliv. På mange sentrale yrkesområder har det til tider vært mangel på riktig kompetanse. Det er viktig med forskning som kan medvirke til et bedre tilpassa forhold mellom videregående opplæring og bedriftene sitt behov for kompetanse. Kvalitet og frafall er en utfordring i utdanningssektoren. Dette må ses i sammenheng med innholdet i og organisering av utdanningene som eksisterer eller utvikles, og må i tillegg studeres i et samfunnsperspektiv. Det er store forskjeller mellom skoler når det gjelder elevers læringsresultater. Hva dette skyldes og hvordan vi kan øke læringsutbytte generelt sett i Rogaland og spesielt på enkelte skoler er viktige tema. Det er behov for forskning som gir et helhetlig bilde av utfordringene i utdanningssektoren, samt å utvikle robuste framgangsmåter for å utvikle morgendagens skole. Ved UiS finnes det sterke fagmiljøer (bl.a. Senter for leseforsking og senter for adferdsforsking) som kan bidra til kunnskapsutvikling på dette feltet. Helsesektoren og samfunnet generelt står en overfor store utfordringer blant annet knyttet til en aldrende befolkning og økende behov for omsorg og medisinsk behandling. Ansvaret ligger dels på kommunene (primærhelsetjenesten), fylkeskommunene (tannhelsetjenesten) og dels på staten (spesialisthelsetjenesten). Arbeidsfordelingen mellom nivåene er under endring med en forestående samhandlingsreform. Det er bl.a. behov for forskning om ulike modeller og metoder for samhandling og samarbeid mellom stat og kommuner for å kunne komme fram til egnede måter for organisering av helsetjenestene i ulike deler av landet. Det er et mål innen helsesektoren å bidra til at det etableres en medisinsk utdanning og et regionalt odontologiske kompetansesenter ved UiS. Forskningsstrategien skal bidra til å underbygge og fremme realiseringen av denne utviklingen. Også innen forebyggende helsearbeid er det store og viktige utfordringer. Fysisk inaktivitet og fedme er et stadig økende problem både for unge, voksne og eldre. Det er en rekke viktige problemstillinger i den sammenheng. Rogaland blir som følge av økt antall innvandrere stadig mer flerkulturelt. De siste årene har regionen opplevd en stor arbeidsinnvandring. Offentlig sektors tilbud, kommunikasjon, relasjon og muligheter til å utøve støtte blant brukere / klienter blir utfordret på stadig nye måter etter hvert som nye grupper flytter til Rogaland og antall personer med migrasjonsbakgrunn øker. Det er behov for systematisk forskning om hvordan offentlig sektor møter innvandrer- og minoritetsgrupper, hvilke utfordringer som oppstår og om løsninger på disse. Forskningstema/forskningsmessige utfordringer og prioriteringer: Effektiv læring og utdanning o Styrke innhold og kvalitet i utdanningen tilpasset næringslivets og offentlig sektors behov 19

20 o Bruk av nye læringsformer inklusiv bruk av IKT o Hensiktsmessig organisering av utdanningene o Forsking for fremtidens skoleløsninger o Tiltak som fører til redusert frafall i skolen Folkehelse og eldrebølgen o Hvordan øke den fysiske aktiviteten i befolkningen o Kosthold barn og unge/eldre o Eldrebølgens konsekvenser o Livsstilssykdommer o Konsekvenser av E-samfunnet Medisinutdanning i Rogaland o Avklare grunnlaget for medisinutdanning ved UiS o Bygge opp det forsknings og kompetansemessige grunnlaget for en medisinututdanning o Etablere kiropraktiker utdanning Tannhelse o Bygge basiskompetansen innenfor FoU ved de regionale odontologiske kompetansesentrene o Utvikle nettverk og samarbeid mellom de regionale odontologiske kompetansesentrene, universiteter og andre forskningsmiljøer o Utvikle samarbeid om praksisnær forskning mellom de regionale kompetansesentrene og privat og offentlig tannhelsetjeneste Arbeidsinnvandring og flerkulturalitet o Ulike kompetansebehov hos ulike innvandrergrupper o Samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv og andre relevante aktører o Rekruttering av innvandrere til det offentlige o Det flerkulturelle samfunnet utfordringer og løsninger Strategien gjennomføres ved: Årlig økning i igangsetting av større forskningsprosjekt på 20 % (målt i kroner) innen de prioriterte forskningstemaene som inkluderer forpliktende allianser til attraktive internasjonale aktører Årlig økt rekruttering til forskerutdanningen med 30 % innen de prioriterte FoUområdene 20

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

SAMSPILL OG SYNERGI FoU-STRATEGI FOR Østfold

SAMSPILL OG SYNERGI FoU-STRATEGI FOR Østfold SAMSPILL OG SYNERGI FoU-STRATEGI FOR Østfold 2010 2013 KORTVERSJON INNLEDNING Den økonomiske utviklingen er avhengig av forskning. Forskning er en investering i kunnskap for å sikre velferd, styrke verdiskaping

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Regionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder

Regionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Regionale forskningsfond Agder Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Kort om regionale forskningsfond Opprettet som en del av forvaltningsreformen med det formål å mobilisere til økt

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009 NCE Culinology Anne Siri Høiland April 2009 Norwegian Centres of Expertise Norwegian Centres of Expertise (NCE) er en ambisiøs satsing som har gitt flere gode resultater. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 1. Innledning Handlingsplanen for Midtnorsk forskningsfond er styrets strategidokument. Her presenteres styrets

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Næringssamling i Sør-Trøndelag Røros 19. april 2012 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder REGION MIDT-NORGE dato Regionale Forskningsfond 3 REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016

FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 1 Layout: Beate Ryen Bratgjerd. Fotografier: Microsoft 2 1. Innledning Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk mellom fylkene er gitt ved

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet ved UiS Rektor (leder), Universitetsdirektør,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Rådmannssamling på Utstein kloster 14. januar 2016 Erling Brox, Greater Stavanger «a nation financed by God» I så fall

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

VRI Rogaland. Mai 2015

VRI Rogaland. Mai 2015 VRI Rogaland Mai 2015 Partnere i VRI Rogaland Rogaland fylkeskommune Fylkesmannens landbruksavdeling Innovasjon Norge Rogaland LO NHO Greater Stavanger Ryfylke IKS Haugaland Vekst Regionråd Dalane IRIS

Detaljer

Regional næringsplanlegging

Regional næringsplanlegging Regional næringsplanlegging Finnøy Næringsforening, 12. mars 2015 Erling Brox, Greater Stavanger Stavanger-regionen: Én funksjonell region med felles bolig-, arbeids- og servicemarked Ett tydelig storbysenter

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer