Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet

Transkript

1 Arbeidsdokument Oslo Tromsø lufthavn Petter Dybedal Tom Erik Julsrud Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet Innhold 1 Introduksjon Metode og utvalg Næringslivets bruk av Tromsø lufthavn Flyreisenes formål Viktigheten av ulike typer formål Reiser og kontaktskaping Lufthavnens betydning for lønnsomhet og drift Infrastrukturens betydning for lønnsomhet Betydningen av lufthavnen for foretaket Betydningen av lufthavnen for respondentens arbeidsoppgaver Forventet utvikling i personreiser og flyfrakt Redusert flytilbud og relokalisering Konsekvenser av redusert flytilbud Lokalisering nærmere flyplass som konkurransefortrinn Tilfredshet med Tromsø lufthavn Totalvurdering av lufthavnen Sammenlikning betydning og opplevd tilfredshet Respondentenes kommentarer Behov for nye ruter Markedskommunikasjon Forventninger til Avinor og myndighetene Sammendrag/konklusjoner Referanser Vedlegg: Spørreskjema

2 1 Introduksjon Lufthavnene i Norge er sentrale knutepunkter for persontransporter og varedistribusjon. For næringslivet har de stor betydning, og de siste årene har det vært en trend i retning av at næringslivet i Norge utvikler flere kontaktpunkter mot leverandører og kunder utenfor Norge. I takt med utviklingen av et mer internasjonalt rettet næringsliv har antallet forretningsreiser til utlandet økt på alle de større lufthavnene de siste ti årene (Denstadli et al. 2008). Vi vet imidlertid mindre om hvordan de reisende vurderer lufthavnene, og om de imøtekommer behovene næringslivet har for å gjennomføre lengre reiser. For å øke kunnskapen på dette feltet har Avinor tatt initiativet til en serie med undersøkelse ved sentrale lufthavner i Norge, med et særlig fokus på næringslivets vurderinger. Transportøkonomisk institutt har hatt ansvaret for å gjennomføre flere av disse. Som ledd i arbeidet med å utvikle tilbudet ved Tromsø lufthavn er det gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot antatt viktige brukere innenfor næringslivet. Formålet med undersøkelsen er å vurdere næringslivets synspunkter på dagens flytilbud, flytilbudets betydning for foretakenes konkurransekraft, samt å avdekke områder der det kan være behov for nye ruter eller andre forbedringer. Dette arbeidsdokumentet gjengir hovedfunn fra en undersøkelse rettet mot næringslivet i Tromsøregionen, gjennomført i mai og juni Tilsvarende studier er tidligere utført ved Bergen lufthavn (TØI Arbeidsdokument 1570/2011), ved Stavanger lufthavn (TØI Arbeidsdokument 50057) og ved Trondheim lufthavn (TØI arbeidsdokument 50158). Arbeidet dokumentert i dette notatet er gjennomført av forskningsleder Petter Dybedal og forsker Tom E. Julsrud. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 2

3 2 Metode og utvalg Undersøkelsen er gjennomført som en e-post basert survey 1 rettet til nøkkelinformanter i næringslivet og i offentlige etater i Tromsøregionen. Undersøkelsen ble sendt ut til kontaktpersoner i 170 ulike foretak 22. mai En purring ble sendt ut 3. juni, og innsamlingen ble avsluttet ca en uke senere. Det hadde da blitt returnert 141 korrekt utfylte skjema, hvilket må sies å være meget bra for et såpass omfattende spørreskjema (vedlegg 1). Undersøkelsen er rettet mot ledere innenfor foretak som er antatt sentrale brukere av Tromsø lufthavn. Lenken til undersøkelsen ble distribuert av Flyplassutvalget i Tromsø til ledere i de største foretakene (målt etter omsetning) i regionen, inkludert kommuner, offentlige etater og foretak. Undersøkelsen er således ikke nødvendigvis representativ for næringslivet generelt i Tromsø og omliggende områder. Resultatene av undersøkelsen må ses i lys av dette. Det er kun én informant per foretak, så hver informant representerer dermed også sin egen foretak. Det er viktig at flest mulig av de som svarer på vegne av foretaket er ledere. Disse har gjerne best grunnlag for å vurdere foretakenes reisebehov og forventes å kjenne til foretakenes strategier med betydning for de fremtidige reiseaktivitetene. Ledere er ellers også en gruppe som har særlig mange forretningsreiser (Denstadli et al 2008). Det er noen av foretakene hvor en ikke-leder har besvart skjemaet (28 av 141), men det er en overvekt av ledere som har besvart undersøkelsen. 87 av de 141 informantene tilhører toppledelsen i sine virksomheter, og de resterende 26 tilhører mellomledelse eller annen ledelse (se tabell 2.1). Tabell 2.1 Informantenes posisjon og bransje antall (N)og prosentfordeling N Prosent Toppledelsen 87 61,7 Mellomledelsen 18 12,8 Annen leder 8 5,6 Ikke leder 28 19,9 Totalt ,0 Respondentene er bransjemessig godt spredt (tabell 2.2). Sammenliknet med tall fra RVU fly 2011 for yrkesreisende (bosatte i Tromsøregionen) over Tromsø lufthavn, er offentlig sektor kraftig underrepresentert (30 prosent i RVU fly, 2,8 prosent i vårt utvalg). Offentlig sektor har da heller ikke vært målgruppe for denne undersøkelsen. 1 Programpakken MI Pro Research Studio 5 er blitt benyttet for å hente inn data. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 3

4 Tabell 2.2 Bransjefordeling av foretakene som er representert. Tromsøregionen. N Prosent Olje, gassutvinning, energi 25 17,7 Offentlig administrasjon og tjenesteyting 4 2,8 Bank og forsikringsvirksomhet 5 3,5 Transport, lagring 10 7,1 Telekommunikasjon, IT 5 3,5 Forretningsmessig tjenesteyting 10 7,1 Industri, bygg- og anlegg 16 11,3 Primærnæring, fiskeoppdrett og -foredling 13 9,2 Forskning og undervisning 7 5,0 Hotell, restaurant og handel 19 13,5 Informasjon og media 3 2,1 Annen bransje 24 17,0 Total ,0 Trekker vi ut offentlig sektor (inkludert forskning og undervisning) fra både RVU og fra utvalget i denne undersøkelsen, får vi følgende tall (prosentandeler): Tabell 2.3 Fordeling av respondenter i undersøkelsen og fordeling av yrkesreisende bosatt i Tromsøregionen (RVU fly 2011), etter hovedgrupper av næringer. Prosent. Undersøkelsen 2013 RVU fly Tromsø 2011 Primærnæringer 2 9,5 3,8 Industri, olje, kraft, bygg- og anlegg 29,9 20,5 Hotell, restaurant og handel 13,9 13,6 Transport, lagring 7,3 5,6 Bank og forsikring 3,6 5,2 Diverse privat tjenesteyting 13,1 20,9 Annet 22,6 30,5 Sum 100,0 100,0 I undersøkelsens utvalg er foretak innen industri, energi og bygg/anlegg overrepresentert i forhold til bransjefordelingen fra RVU fly i Tromsø, mens privat tjenesteyting og annet (diverse bransjer) er underrepresentert. Tallene er imidlertid ikke helt sammenliknbare, og gir derfor kun indikasjoner på at det kan være visse skjevheter. 2 I undersøkelsen er fiskeoppdrett og fiskeforedling gruppert sammen med primærnæringer (jfr tabell 2.2), mens de i RVU fly ikke er spesifikt nevnt. Tall for Primærnæringer er dermed ikke sammenliknbare. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 4

5 Av de 141 foretakene som er representert i denne studien har 75 oppgitt en konserntilknytning. En tredel av de konserntilknyttede selskapene har hovedkontor i Tromsøregionen, mens de fleste av de øvrige har hovedkontor annet sted i Norge (se tabell 2.4). Kun 5 av 75 selskaper oppgir at konsernet har hovedkontor i utlandet. Tabell 2.4 Foretakenes tilknytning til konsern, og geografisk lokalisering av hovedkontor. N prosent Ikke del av konsern 62 45,3 Del av konsern 75 54,7 Ubesvart 4 Dersom del av konsern, hvor er hovedkontoret? I Tromsøregionen 26 34,7 I annen del av landet 44 58,7 I utlandet 5 6,7 sum Både store og små foretak er representert i utvalget (se tabell 2.5 og 2.6). Sett i forhold til fordelingen av foretak i regionen, er de større foretakene tilsynelatende overrepresentert (tabell 2.5). Om lag 86 prosent av foretak i regionen (som har minst en ansatt) har færre enn 20 ansatte, og kun 49 foretak har 100 ansatte eller mer (SSB foretaksstatistikk 2013). I undersøkelsen er det 59 foretak som oppgir at de har flere enn 100 ansatte, altså må en del respondenter ha oppgitt for høyt antall ansatte, sannsynligvis ved å overse at det spørres om antallet lokalt ansatte. De 9 foretakene som har oppgitt over 500 ansatte finner vi for øvrig innen offentlig administrasjon (1), forskning/undervisning (2), bank og forsikring (2), transport og lagring (1), telekommunikasjon/it (1), hotell/restaurant (1) og annet (1). Likevel kan vi konstatere at undersøkelsen har sin hovedtyngde blant de store foretakene i regionen. Store foretak har generelt flere lange reiser med fly enn mindre virksomheter (Denstadli and Rideng 2009). P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 5

6 Tabell 2.5 Foretak etter antall ansatte (N) I undersøkelsen I regionen (Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen) i flg SSB foretaksstatistikk pr Antall ansatte N Prosent Antall ansatte N Prosent Mindre enn , , , , , , ,9 100 eller flere 49 1, ,5 501 eller fler 9 6,4 Total ,0 100,0 Tabell 2.6 viser videre at det ikke er så store forskjeller i foretaksstørrelse etter om man er en del av et konsern eller ikke. Det er flest foretak uten konserntilknytning blant dem med færre enn 20 ansatte, og noen flere konserntilknyttede blant dem med 100 ansatte eller flere. Her vil det imidlertid være noen feiloppgitte antall blant de konserntilknyttede foretakene (jfr diskusjonen overfor). Tabell 2.6. Konserntilknytning og antall ansatte (N) Antall ansatte Er foretaket del av et større konsern? Mindre enn eller fler 4 4 Ja Nei P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 6

7 3 Næringslivets bruk av Tromsø lufthavn Respondentene er åpenbart flittig brukere av lufthavnen i regionen. I gjennomsnitt hadde respondentene gjennomført 22 innenlandsreiser med fly i forbindelse med sitt arbeid i løpet av de siste 12 månedene, og i underkant av fem utenlandsreiser. 3 Ledere reiser mer enn ansatte, og har dobbelt så mange innenlands reiser som ansatte. Forskjellene på utenlandsreiser er relativt sett større 5,4 mot 1,9 (se tabell 3.1). Tabell 3.1 Reisefrekvens siste 12 måneder for informanter etter posisjon i foretakene, konserntilknytning og sted for hovedkontor; innenlands- og utenlandsreiser med fly. Gjennomsnittlig antall reiser. Utenlandsreiser Innenlandsreiser Antall (N) Alle 4,7 21,9 141 Lederansvar 5,4 24,3 113 Ansatt 1,9 12,3 28 Toppledelse 5,9 27,3 87 Mellomledelse 4,3 17,9 18 Annen type ledelse 3,3 7,0 8 Del av konsern 5,1 23,4 75 Ikke del av konsern 4,5 18,1 62 Hovedkontor: 75 I Tromsøregionen 8,7 31,9 26 Andre steder i Norge 2,8 20,0 44 Utenlands 6,8 9,2 5 Tabell 3.1 viser også at det er toppledelsen som har klart flest reiser, både innenlands og utenlands. Reisehyppigheten er noe større i foretak som er tilknyttet et konsern enn i de som ikke er det. Blant de foretakene som er tilknyttet et større foretak er det imidlertid de som har hovedkontor i Tromsøregionen som reiser mest. Det er relativt store variasjoner (spredning) med hensyn til antall reiser utenlands og innenlands. Når det gjelder utenlandsreiser (tabell 3.2), er det blant lederne vanligst med 1 5 reiser (59 prosent). Om lag 10 prosent har ingen reiser, mens ca 30 prosent har 6 eller flere reiser. Blant de ansatte uten lederansvar er det halvparten som ikke reiser, mens 1 5 reiser er vanlig blant dem som foretar reiser utenlands. Når det gjelder innenlandsreiser (tabell 3.3), er det stor spredning omkring gjennomsnittet på ca 22 reiser. Vi finner drøyt halvparten av respondentene innenfor et spenn på reiser, mens 30 prosent har færre enn 10 reiser og 15 prosent har 3 Høyeste registrerte antall innenlandsreiser var 150, og høyeste antall utenlandsreiser var 40 P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 7

8 50 eller flere reiser de siste 12 måneder. Det er nesten ingen som ikke har foretatt en jobbrelatert flyreise. Tabell 3.2 Antall respondenter etter antall reiser utenlands (gruppert) siste 12 måneder. Ledere og ansatte uten lederansvar. Lederansvar Ansatte uten lederansvar antall (N) prosent antall (N) prosent Ingen reiser 11 9, ,6 1-2 reiser 34 30,1 6 21,4 3-5 reiser 33 29,2 5 17, reiser 21 18,6 1 3,6 10 reiser eller flere 14 12,4 1 3,6 Sum , ,0 Tabell 3.3 Antall respondenter etter antall reiser innenlands (gruppert) siste 12 måneder. Ledere og ansatte uten lederansvar. lederansvar Ansatte uten lederansvar antall (N) prosent antall (N) prosent Ingen reiser 2 1,8 1 3,6 1-4 reiser 10 8,8 9 32,1 5-9 reiser 22 19,5 3 10, reiser 21 18,6 8 28, reiser 26 23,0 3 10, reiser 15 13, reiser 10 8, reiser eller flere 7 6,2 0 Sum , ,0 Alle bransjer i undersøkelsen er aktive brukere av lufthavnen (se tabell 3.4). På grunn av det relativt lave antallet respondenter i undersøkelsen har vi måttet foreta en relativt grov gruppering av bransjene. Tabell 3.4 Reisefrekvens siste 12 måneder for informanter og bransjetilhørighet; innenlands- og utenlandsreise med fly. Gjennomsnitt. Utenlandsreiser Innenlandsreiser Antall (N) Olje, gassutvinning, energi 3,2 18,8 25 Diverse tjenesteyting 5,0 28,0 23 Transport, lagring 7,5 24,2 10 Industri, bygg- og anlegg 4,1 27,4 16 Primærnæring, fiskeoppdrett og -foredling 7,2 19,1 13 Hotell, restaurant og handel 3,5 14,4 19 Andre bransjer 4,9 22,2 35 Alle 4,7 21,9 141 P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 8

9 Høyest reisefrekvens for utenlandsreiser finner vi i bransjene transport/lagring og primærnæring/fiskeoppdrett/fiskeforedling. Lavest frekvens finner vi innen olje/gass/energi og hotell/restaurant/handel. Flest innenlandsreiser finner vi innen industri/bygg/anlegg og diverse privat tjenesteyting. Færrest finner vi som for utenlandsreiser innen hotell/restaurant/handel og olje/gass/energi, samt innen primærnæring/fiskeoppdrett/fiskeforedling. Tabell 3.5 Reisefrekvens siste 12 måneder for informanter etter foretaksstørrelse; innenlands- og utenlandsreiser med fly. Gjennomsnitt. Utenlandsreiser Innenlandsreiser Antall (N) Mindre enn 20 4,2 16, ,7 18, ,3 22, ,9 28, ,3 15, eller fler 13,7 65,6 9 Alle 4,7 21,9 141 Det er ellers interessant å merke seg at det er relativt systematiske variasjoner i reisefrekvens både utenlands og innenlands etter foretaksstørrelse (tabell 3.5). For foretak med mer enn 500 ansatte er gjennomsnittelig antall reiser tre ganger så høyt som for de øvrige foretakene 4, mens det ellers er foretak med flere enn 50 og færre enn 200 ansatte som har høyest reisefrekvens. At reisefrekvens ikke helt entydig øker med foretaksstørrelse (jfr foretakene med ansatte) kan skyldes flere ting, sannsynligvis mest at olje/gass/energi er tungt representert i denne gruppen (17 av 36 respondenter). Denne bransjen har relativt lav reisefrekvens i vårt materiale (jfr tabell 3.4). 4 Merk at en del foretaker sannsynligvis har oppgitt samlet antall ansatte i stedet for antall lokalt ansatte, som det ble presisert i spørreskjemaet, jfr diskusjon i kapittel 2. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 9

10 4 Flyreisenes formål 4.1 Viktigheten av ulike typer formål Det er mange ulike formål knyttet til næringslivets reiser med fly til/fra Tromsø lufthavn. I all hovedsak er det aktiviteter knyttet til samarbeid, kunnskapsdeling og informasjonsutveksling (samt markedsføring) som er årsakene til at ledere og ansatte setter seg på flyet. I figur 4.1 er formålene rangert etter score på svært viktig. Av de åtte ulike formålene som ble belyst i spørreskjemaet, er det styremøter og ledersamlinger som kommer klart høyest ut som svært viktig (45 prosent). Deretter følger markedsføring/salg (32 prosent), prosjektsamarbeid (25 prosent), kurs/konferanser/messer (23 prosent) og foretaksbesøk /befaring (22 prosent). Rådgivning, konsulentbistand og opplæring, samt teknisk service betraktes av færre enn 6 prosent som svært viktig. Svært viktig Viktig Styremøter og ledersamlinger Markedsføring eller salg Reiser tilknyttet prosjektsamarbeid Konferanser, kurs, messer Bedriftbesøk eller befaring Rådgiving og konsulentbistand Opplæring av kunder/samarbeidspartnere Teknisk service eller inspeksjon Figur 4.1 Reiseformål som vurderes som viktige og svært viktige ved arbeidsrelaterte flyreiser. Prosent. Summerer vi score for svært viktig og viktig, kommer konferanser/kurs/messer høyest ut (82 prosent), først og fremst fordi 60 prosent anser dette som viktig. Deretter følger prosjektsamarbeid, styremøter/ledersamlinger og foretaksbesøk (alle med ca 72 prosent.). Disse funnene er i tråd med hva som har fremkommet i andre undersøkelser av næringslivets reiser (Julsrud, Gjerdåker, and Thune-Larsen 2011). P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 10

11 4.2 Reiser og kontaktskaping Behovet for å etablere nye relasjoner er viktig for de delene av næringslivet som har mange reiser med fly. 66 prosent av respondentene er helt enige i utsagnet I min jobb er det viktig å etablere nye kontakter, og nær ni av ti er litt enige eller helt enige i dette utsagnet. For å undersøke dette nærmere har vi delt opp respondentene i grupper etter antall reiser foretatt i innland og/eller utland siste 12 måneder. Intervallene 0-10 reiser, reiser og 30 eller flere reiser gir tre like store grupper (46 48 respondenter i hver gruppe). I alle grupper er det store andeler som er litt enige eller helt enige i utsagnet. Viktigheten øker likevel med antall reiser. Av de som reiser mest er det 84 prosent som er helt enige, mens det i de andre gruppene er i underkant av 60 prosent (figur 4.2). 30 og flere reiser reiser Litt enig Helt enig 0-10 reiser Figur 4.2 Andel som er enig/svært enig i utsagnet I min jobb er det viktig å etablere nye kontakter, etter antall reiser innenlands og utenlands samlet siste 12 måneder. Prosent. De reisende fremhever også betydningen av den uformelle kontakten på reiser. De fleste (drøyt 80 prosent) er litt eller helt enige i utsagnet På mine tjenestereiser er den uformelle kontakten vel så viktig som den formelle, men her er ikke viktigheten korrelert med reisehyppighet (figur 4.3). Det er færrest blant dem som reiser mest som er helt enige i at den uformelle kontakten er like viktig som den formelle. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 11

12 30 og flere reiser reiser Litt enig Helt enig 0-10 reiser Figur 4.3 Andel som er enig/svært enig i utsagnet På mine tjenestereiser er den uformelle kontakten vel så viktig som den formelle. Prosent. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 12

13 5 Lufthavnens betydning for lønnsomhet og drift 5.1 Infrastrukturens betydning for lønnsomhet Respondentene anser at Tromsø lufthavn har stor betydning for foretakenes lønnsomhet. Totalt angir 52 prosent at flytilbudet ved lufthavnen er avgjørende for lønnsomheten i foretaket, mens 40 prosent mener det er svært viktig (figur 5.1). Kun 2 av 141 respondenter mener at flyplassen ikke er viktig. Nærhet til lufthavnen fremholdes som svært viktig eller avgjørende for nær 70 prosent av alle virksomhetene, og viktigst av utsagnene under. 62 prosent mener hovedveinettet er svært viktig eller avgjørende. Telekommunikasjon anses å ha nesten like stor betydning som flytilbudet, men det er færre (41 prosent) som mener det er avgjørende. Busstilbudet til/fra Tromsø anses som mindre viktig, kun 20 prosent mener svært viktig (15 prosent) eller avgjørende (5 prosent). Svært viktig Avgjørende Flytilbudet ved Tromsø lufthavn 40,4 51,8 Gode telekommunikasjoner 45,4 41,1 Hovedveinettets standard inn og ut av Tromsø 37,6 24,1 Nærhet til Tromsø lufthavn 45,4 23,4 Busstilbudet ut og inn av Tromsø 15,6 5, Figur 5.1 Svar på spørsmålet; Hvor viktig mener du følgende infrastruktur er for ditt foretaks lønnsomhet?. Prosent. 5.2 Betydningen av lufthavnen for foretaket I den rekken av funksjoner/gjøremål som er vist i figur 5.2, er det kontakten med samarbeidspartnere som har størst betydning for (77 prosent, herav 29 prosent avgjørende og 48 prosent svært viktig ). Flyplassens betydning for kontakten med kunder og leverandører, samt deltakelse på messer, konferanser etc., scorer også høyt. Betydningen for kontakt med kundene scorer høyest på avgjørende (36 P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 13

14 prosent), mens vi kan merke oss at avgjørende betydning også får høy score for kontakt med andre deler av konsernet (30 prosent) og flyfrakt av varer (28 prosent). Merk at tallene for kontakt med andre deler av konsernet gjelder alle respondenter. Når vi siler vekk de som oppgir at de ikke er del av et konsern, får vi en score på 40 prosent for avgjørende betydning og 31 prosent for svært viktig. Svært viktig Avgjørende Kontakt med samarbeidspartnere 47,5 29,1 Kontakt med kunder Kontakt med leverandører Deltakelse på messer, kurs og konferanser 33,3 42,6 41,1 35,5 22,7 22,7 Kontakt med andre deler av konsernet Flyfrakt av varer til/fra bedriften Utføring av serviceoppdrag 27,7 23,4 27,0 12,8 28,4 29, Figur 5.2 Svar på spørsmålet; Hvor viktig er Tromsø lufthavn for ditt foretak på følgende områder?. Prosent. Oppsummeringsvis kan vi si at figur 5.2 viser at flyreiser er viktig for å gjennomføre av mange ulike oppgaver i virksomhetene, fra kundekontakt, leverandørkontakt, frakt av varer, kontakt mellomulike deler av konsernet, serviceoppdrag, med mer. 5.3 Betydningen av lufthavnen for respondentens arbeidsoppgaver Om lag 38 prosent av respondentene mener at Tromsø lufthavn er av avgjørende viktighet for utførelsen av arbeidsoppgavene, mens nær 40 prosent mener at flyplassen er svært viktig. Oppfatningene varierer noe fra næring til næring (figur 5.3). Betydningen av flyplassen er størst for offentlig virksomhet (inkludert forskning og undervisning), og lavest for primærnæringer (inkludert fiskeoppdrett og fiskeforedling). Materialet er ikke stort nok til at vi kan bryte dette ned på enkeltbransjer. I noen av kategoriene er det relativt få respondenter (transport og lagring 10, offentlig virksomhet 11 og primærnæringer 13). P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 14

15 Svært viktig Avgjørende Alle 39,7 37,6 Offentlig virksomhet 27,3 72,7 Transport, lagring Industri, olje, kraft, bygg- og anlegg 30,0 34,1 50,0 39,0 Primærnæringer 23,1 38,5 Diverse privat tjenesteyting 43,5 34,8 annet 58,3 29,2 Hotell, restaurant og handel 47,4 21, Figur 5.3 Viktighet av Tromsø lufthavn for utførelse av respondentens arbeidsoppgaver, etter næringstype. Prosent. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 15

16 6 Forventet utvikling i personreiser og flyfrakt Informantene ble spurt om hvordan de vurderte utviklingen for flytrafikken innenfor deres foretak i årene fremover. Generelt er det sterk tro på vekst i flyreisene: Om lag 57 prosent forventer at arbeidsreisene vil øke noe, mens 15 prosent forventer sterk vekst. Kun to av 141 respondenter tror reiseomfanget vil bli redusert (figur 6.1). 70,0 60,0 57,4 50,0 40,0 30,0 26,2 20,0 10,0,0 14,9 Øke sterkt Øke noe Uendret Avta 1,4 Figur 6.1 Forventet utvikling av arbeidsrelaterte flyreiser ved Tromsø lufthavn. Prosent. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0,0 12,8 36,9 39,0 Øke sterkt Øke noe Uendret Avta Vet ikke/uaktuelt 1,4 9,9 Figur 6.2 Forventet utvikling av flyfrakt ved Tromsø lufthavn. Prosent. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 16

17 Når det gjelder flyfrakt, forventer 37 prosent en vekst i årene fremover, men 39 prosent tror denne vil bli uforandret. Kun 1,4 prosent forventer reduksjoner i flyfrakten, mens 10 prosent har svart at de ikke vet eller at spørsmålet er uaktuelt. Næringslivet i Tromsøregionen er relativt optimistiske med tanke på markedsutviklingen generelt de neste tre årene (tabell 6.1). Knapt halvparten (47,5 prosent) forventer en vekst i Norge, 24,1 forventer vekst internasjonalt og 17,7 prosent forventer vekst både i Norge og internasjonalt. Det er bare 10,6 prosent som ikke forventer vekst i noen av markedene. Tabell 6.1 Respondenter etter om de forventer vekst i Norge og/eller internasjonalt de neste tre årene. Antall Prosent I Norge 67 47,5 Internasjonalt 34 24,1 Begge 25 17,7 Ikke vekst 15 10,6 Sum ,0 Respondentene som forventet vekst i de internasjonale markedene, ble bedt om å spesifisere nærmere hvilke områder dette gjaldt. I alt 46 respondenter (33 prosent) oppga konkrete geografiske områder. Fire av ti nevnte ett landområde (særlig Europa eller EU) eller ett enkelt land, mens de resterende nevnte flere enkeltland, landområder, etc. I alt ble det spesifisert 86 landområder eller enkeltland. En gruppering av svarene i forhold til sentrale markedsområder indikerer at det i første rekke er i Europa og Asia man forventer økt aktivitet i årene fremover (tabell 6.2). Tabell 6.2 Internasjonale markeder der en forventer vekst de neste tre årene. Prosent. Antall (N) Prosent Europa/EU (ikke spesifisert land) 27 31,4 Spesifiserte land i Europa utenom Norden 8 9,3 Norden 7 8,1 Øst-Europa inkl Russland 12 14,0 Asia 21 24,4 Nord-Amerika 8 9,3 Andre områder 3 3,5 Sum ,0 Anslagsvis 40 prosent forventer at det vil bli vekst i EU området de neste tre årene. Av disse har 27 respondenter svart Europa eller EU, mens 8 har spesifisert P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 17

18 enkeltland innen Europa. Hyppigst nevnes Storbritannia (6) og Tyskland (5). Det er relativt få som forventer vekst i noen av de nordiske landene (8,1 prosent). Nær 25 prosent forventer vekst i Asia. Her har 19 av 21 svart Asia, mens kun to har spesifisert land. 14 prosent venter vekst i Øst-Europa. Her har 10 av 12 spesifisert Russland. 7 Redusert flytilbud og relokalisering 7.1 Konsekvenser av redusert flytilbud Et scenario med redusert rutetilbud med dårligere tilgang til billetter på kort varsel kan antas å få betydelig negative konsekvenser for næringslivet. Et flertall riktignok relativt knapt av respondentene mener at forsinkelser i prosjekt- og produktutvikling i foretaket, tap av kunder/kontrakter og redusert omsetning er sannsynlige eller helt sikre konsekvenser (se figur 7.1). Om lag to av tre virksomheter tror at forsinket prosjekt- og produktutvikling vil være en sannsynlig eller sikker konsekvens, mens ca 57 prosent mener at tap av kunder og tapt omsetning kan være en konsekvens. Det er prosent som mener at produktutvikling og omsetning helt sikkert vil bli skadelidende, og 16 prosent tror at man helt sikkert vil miste kunder og/eller kontrakter. Det er relativt få respondenter (15,6 prosent) som mener det er sannsynlig at et redusert rute- og billettilbud ville medføre flytting eller nedleggelse av deler av driften. Sannsynligvis Helt sikkert 70,0 60,0 50,0 40,0 16,3 22,7 22,0 30,0 20,0 10,0,0 41,1 43,3 Mister kunder/kontrakter Forsinket prosjekt- og produktutvikling 35,5 Tapt omsetning 1,4 14,2 Bedriften må flytte eller legge ned deler av virksomheten Figur 7.1 Respons på spørsmålet: Hva vil det si for din virksomhet dersom det blir redusert rutetilbud på Tromsø lufthavn med dårligere tilbud til billetter på kort varsel?. Andeler som har svart Sannsynligvis og Helt sikkert. Prosent. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 18

19 7.2 Lokalisering nærmere flyplass som konkurransefortrinn På spørsmål om en mulig relokasjon av virksomhetene nærmere lufthavnen, anser de fleste at dette ikke vil gi betydelige konkurransefortrinn (tabell 7.1). To tredeler mener dette ikke er av betydning, mens det er 8,5 prosent som mener at dette kan være svært viktig eller avgjørende. Tabell 7.1 Respons på spørsmål: I hvilken grad ville en relokalisering av ditt foretak, med kortere avstand til flyplassen være et viktig konkurransefortrinn?. Fordelt på foretaksstørrelse. Prosent. Antall ansatte Mindre enn eller flere Alle Ikke viktig 65,7 63,8 66,1 65,2 Noe viktig 31,4 27,7 22,0 26,2 Svært viktig 2,9 6,4 8,5 6,4 Avgjørende 0,0 2,1 3,4 2,1 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 N Interessen for en relokalisering er også noe større blant de større virksomhetene. Respondenter fra foretak med færre enn 20 ansatte legger lite vekt på relokalisering som konkurransefaktor, mens det er henholdsvis 8,5 prosent og 11,9 prosent av foretak med ansatte og over 100 ansatte som mener dette er svært viktig eller avgjørende. P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 19

20 8 Tilfredshet med Tromsø lufthavn 8.1 Totalvurdering av lufthavnen Representantene fra næringslivet er i stor grad tilfreds med tilbudet de får på Tromsø lufthavn: 79 prosent oppgir at de er nokså fornøyd, og ytterligere ca 10 prosent er svært fornøyd med lufthavnen (se figur 8.1). Om lag 11 prosent er nokså/svært misfornøyd. Totalt er altså 89 prosent fornøyd med tilbudet, noe som må sies å være en god attest fra brukerne innenfor næringslivet. Det er ingen indikasjoner på at det er ulike vurderinger av flyplassen knyttet til antall ansatte, bransjetilhørighet (på et overordnet nivå) eller posisjon i foretaket. 9,2 2,1 9,9 Svært fornøyd Nokså fornøyd Nokså misfornøyd Svært misfornøyd 78,7 Figur 8.1 Totalvurdering av Tromsø lufthavn. Prosent. Den opplevde tilfredsheten varierer imidlertid mye ettersom hvilke faktorer man ser på, og tilfredsheten blir gjennomgående mye lavere når man spør om helt konkrete forhold (figur 8.2). Flyplassens sentrale beliggenhet, det vil si kort reisetid til flyplass er det respondentene er mest fornøyd med, nær 50 prosent er i svært stor grad tilfreds, og litt over 80 prosent i stor eller svært stor grad tilfreds. Man er også gjennomgående godt fornøyd med punktlighet og regularitet (70 prosent). P:\vicbra\Victoria\Politikk\Flyplass\RVU\Tromsø lufthavn nytteverdi for det regionale næringslivet.docx 20