Kommunedelplan for Horten sentrum. Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Horten sentrum. Planbeskrivelse og konsekvensutredning"

Transkript

1 Kommunedelplan for Horten sentrum Planbeskrivelse og konsekvensutredning Side 1

2 Forord Horten kommune legger med dette fram forslag til ny kommunedelplan for Horten sentrum. Planen består av et plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning og vedlegg. Etter første gangs behandling i formannskapet 16. april, har planen ligget ut til offentlig ettersyn og det er kommet inn ca 40 høringsuttalelser. Med utgangspunkt i høringen og politiske signaler ble det foretatt noen endringer i planen. Forslaget med mindre endringer ble vedtatt i kommunestyret 18. juni. Dette dokumentet er en både planbeskrivelse og konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. I tillegg kommer temakart og egne analyser som vedlegg. De er en viktig del av konsekvensutredningen og verdifulle underlagsdokumenter for sentrumsplanen. Planen er utarbeidet av en administrativ prosjektgruppe med følgende sammensetning: Rådmann Ragnar Sundklakk Virksomhetsleder Plan og utbyggingstjenester Tore Siljan Barnerepresentant Raymond Johnsen Virksomhetsleder kultur og idrett Bente Molvig Virksomhetsleder skole Magnus Andersen Næringssjef Helge Andersen Miljørettet helsevern, Conny Bruun Leder kommunalteknisk planavdeling Svend Åge Svendsen Park- og idrettsjef Sven Erik Petersen Virksomhetsleder helse og barnevern Berit Jordfald Virksomhetsleder barnehager Leonora Jensen Virksomhetsleder sosial Tor Henning Sundeng Eiendomsavdelingen, Tomm Bogen Arealplanlegger Rakel Skjerve Kommuneplanansvarlig Tore Rolf Lund Kommuneplanprosessen har vært ledet av arealplanlegger Rakel Skjerve og kommuneplanansvarlig Tore Rolf Lund. Dette dokumentet er ført i pennen av Tore Rolf Lund, som også har tatt bildene når ikke annet er oppgitt. Deler av teksten er i noen grad basert på vedlagte konsulentutredninger. Horten kommune 18. juni 2007 Nils Henning Hontvedt Ordfører Side 2

3 Innhold: FORORD...2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET KOMMUNEDELPLAN FOR HORTEN SENTRUM FRA ÅR PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HORTEN BY STATUS OG HISTORISK UTVIKLING HORTEN SENTRUMS ROLLE I DAG REGIONALT OG LOKALT KORT OM BYENS HISTORISKE UTVIKLING HVORDAN VIL INNBYGGERNE HA DET I HORTEN SENTRUM? OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAMMET MEDVIRKNINGSPROSESSEN OPPSUMMERING AV FOLKEMØTER BARN OG UNGE MÅLSETTING OG HOVEDGREP I PLANEN MÅL FOR UTVIKLINGEN I HORTEN SENTRUM HOVEDGREP I PLANEN LANGSIKTIG UTVIKLING AV HORTEN SENTRUM TEMA OG OMRÅDER (OM HORTEN SENTRUM) TRAFIKKFORHOLD OG PARKERING FLERE GÅGATER OG ØKT SYKKELBRUK I SENTRUM ESTETIKK OG KVALITET I HORTEN SENTRUM VIDEREUTVIKLING AV HANDEL I HORTEN GRØNNSTRUKTUR MED BYROM OG PARKER BEVARINGSVERDIGE BYGNINGER OG BYGNINGSMILJØER BOLIGBYGGING I SENTRUM BYGGEHØYDER OG UTNYTTELSESGRAD I SENTRUM AREALBRUK BYGGEOMRÅDER SKOLER OG BARNEHAGER HORTEN KIRKEGÅRD BESKRIVELSE AV DELOMRÅDER TORGET OG STORGATA OMRÅDET MELLOM GJESTEHAVNA OG TORGET OMRÅDET VED GJESTEHAVNA OMRÅDET MOT INDRE HAVN, BROMSJORDET OMRÅDET SØR FOR HORTEN GJESTEHAVN TRAFIKKHAVNA NORD FOR GJESTEHAVNA OPPFØLGINGSPROSJEKTER PLAN FOR OPPRUSTING AV HORTEN TORG ESTETISK VEILEDER FOR GATER OG BYROM VIDERE PLANLEGGING FOR BROMSJORDET PLAN FOR BEVARINGSVERDIG BEBYGGELSE KONSEKVENSUTREDNING GENERELT OM VIRKNINGER AV PLANEN UTREDNINGER TEMAKART...82 Side 3

4 Sammendrag Mål for utviklingen i Horten sentrum: Ivareta og styrke byens egenart og identitet. Styrke sentrum som et område for opplevelse og rekreasjon Utvikle Horten sentrum med estetikk og kvalitet i offentlige rom Åpne byen mot fjorden Utvikle området rundt gjestehavna som en levende del av Horten sentrum Styrke sentrum som et attraktivt boområde Styrke Horten sentrum som et konsentrert handelssentrum for kommunens innbyggere Skape et mer levende sentrum Styrke Horten sentrum som et attraktivt område for fotgjengere og syklister Redusere biltrafikken i Horten sentrum. Det er viktig at byens grønne preg ivaretas. Siktlinjer og forbindelser ut mot fjorden må sikres, og der de er borte bør de om mulig reetableres. Strandkanten må i størst mulig grad sikres som allment tilgjengelige arealer. Ved nye prosjekter må det gis en høy kvalitetsmessig utforming. Satsing på kvalitet og estetikk vil løfte sentrum og gjøre byen mer attraktiv for næringsliv, studenter og andre. Trafikk Det er et mål å redusere trafikken i sentrum, særlig i Storgata og Torggata. Hovedgrepet for trafikken er flere gågater med bl.a. stenging av Oregata. I tillegg kommer satsing på tilrettelegging for sykling. Apotekergata utvikles som gågate helt opp til Storgata og helt ned i Gjestehavna Trafikken til Storgata reduseres ved å lede noe mer trafikk via Strandpromenaden. Det foreslås at parkeringen på Torget fjernes, miljøgate (MPG) etableres i Torggata og nedre del av Storgata og en prøveordning med gågate i Storgata på lørdager fra kl til Videre satses det på en bedre tilrettelegging for sykling. Gjestehavna I havneområdet bør det legges til rette for grøntområder, plasser med gode offentlige rom, mulighet for et eller to hoteller og noe næring og bolig. I planforslaget er det mulighet for et hotell på Rustadbrygga og / eller vest for gjestehavna. I selve gjestehavna skal det legges til rette for publikum, både for båtgjester og andre. Aktiviteter skal kunne spenne fra rekreasjon og leik til kulturopplevelser og handel. Publikum skal fritt kunne bevege seg rundt bassenget, og området skal være et åpent friareal også for ikke betalende gjester Det skal bestrebes å legge til rette for gode uformelle møteplasser, med varierte opplevelser for alle aldersgrupper. Atkomstsonen i forlengelsen av Apotekergata er særlig viktig og skal være åpen, inkluderende og ønske velkommen til området. På Rustadbrygga (H1) kan det bygges hotell, konferanse, kultur, basseng/badeland, SPA, og lett maritimt tilknyttet næring. Det tillates ikke boliger. Parkering skal i hovedsak ivaretas under nybygg. Bygningskropp skal være maks 4 etasjer, eventuelt signalbygg mot øst kan være høyere I byggeområdet blandet formål vest for Gjestehavna (H2) kan det etableres boliger, hotell, konferanse, SPA, kultur, servering, og annen lett næringsvirksomhet som er tilknyttet havneformålet, samt maritimt tilknyttet handel som båtutstyr, og fiskeutsalg og kiosk. Det skal ikke være boligformål i underetasje (på bakkenivå). Bygningene kan være inntil 4 etg høye. Underetasje Side 4

5 skal ha publikumsrettet aktivitet mot friområde / park/ gang/sykkelveg. Parkering skal ivaretas under nybygg. Konsekvenser av et nytt handelssenter i Vektergården Utbygging av et nytt handelssenter i Vekterkvartalet vil styrke den nye handelsaksen i Apotekergata, delvis på bekostning områdene i Storgata og ved Torget. Et nytt kjøpesenter vil også absorbere en del av dagens handelslekkasje. Det vil imidlertid utfordre handelen i sentrum utenfor kjøpesentrene. Samarbeid mellom kommunen, gårdeiere og butikkdrivere er viktig for å redde den tradisjonelle sentrumshandelen. Storgata og Torget Storgata utgjør i dag sammen med Apotekergata byens viktigste handlestrøk. Sammen med Torget er Storgata mye av byens egenart og identitet. Satsingen på utvikling av Storgata til miljøgate har vært meget vellykket. Mye av årsaken til at Storgata fortsatt oppleves svært positivt, er også at mye av den opprinnelige bygningsstrukturen er inntakt. Det er viktig å ta vare på miljøet i Storgata. Kommunen har en viktig rolle i samarbeidet med gårdeiere og butikkdrivere. Bedret kommunalt vedlikehold, bedre belysning og ny satsing på blomster kan være eksempler på viktige tiltak. Torget er et svært viktig uterom. Det skal lages en plan for utvikling av Torget. Horten kommune må prioritere bruk av midler på opprusting av Torget. Dette kan gjerne skje i samarbeid med private aktører. Urbane sentrum / hagebyen Et av grepene i denne planen er å få et tydeligere skille mellom den mer urbane sentrumskjernen og småhusbebyggelsen omkring. Det er et særpreg ved Horten at den hagebypregete småhusbebyggelsen og store grøntområder ligger helt inn til sentrum. Samtidig er det et ønske at det kan bo flere mennesker i sentrum. Det er mulig å fylle ut det grå flatene i sentrumskjernen. Samtidig er det ønskelig å ha parkering under bakken. Disse målene er lettere å oppnå dersom det tillates å bygge høyere. Høyder / Vekterkvartalet Det legges til rette for økning av maksimalhøydene i området mellom Torget og Sjøsiden. Maksimal høyde til gesims økes fra 13 meter til 16 meter. Som hovedregel skal forholdet mellom veibredde og gesimshøyde være 1:1. Boligbygging på Bromsjordet Det åpnes for boligbygging på Bromsjordet. I planen legges dette ut som et område med blandet formål med erverv og planlagt bolig. Dette vil sannsynligvis føre til en gradvis transformasjon fra et rufsete næringsområde til ny bydel med boliger og næring. Det bør settes i gang et eget planarbeid i samarbeid mellom kommunen og andre grunneiere. Boligbygging i sentrum Satsing på en høyere og mer urban sentrumskjerne og utvilkling av Bromsjordet til en ny bydel med blandet bolig og næring kan gi mulighet for nærmere tusen nye boliger i sentrum. Oppfølging i form av egne prosjekter: Følgende prosjekter skal følges opp i kjølvannet av sentrumsplanen: Plan for opprusting av Torget Estetisk veileder for gater og byrom Plan for videre utvikling av områdene på Bromsjordet Side 5

6 Plan for bevaringsverdig bebyggelse. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Formannskapet i Horten kommune vedtok at det skulle settes i gang et arbeid med rullering av kommunedelplan for Horten sentrum. Det ble utarbeidet et forslag til planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn 31. mars Kommunestyret i Horten vedtok planprogrammet 19. juni samme år. Planprogrammet ligger som vedlegg til dette dokumentet. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven regulerer forvaltningen av arealressursene i kommunene. I lovens formålsparagraf ( 2) heter det bl.a.: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til de enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Loven skal sikre både en riktig bruk og et riktig vern av arealene. Arbeidet med kommunedelplan for Horten sentrum følger reglene om kommuneplanlegging i plan og bygningsloven. Planen vil: Gi viktige rammebetingelser for utviklingen i Horten sentrum Gi føringer for framtidig reguleringsbehandling Gi muligheter for langsiktige strategiske vurderinger av arealbruk i sentrum Fastlegge utbyggingsmønsteret i Horten sentrum i planperioden Lokalisere utbyggingsområder og viktige ledd i kommunikasjonssystemet Legge til rette for enklere og raskere behandling av byggesaker, samt regulerings- og bebyggelsesplaner Sikre bedre utnyttelse av allerede utbygde arealer Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for arealbruk som fastsetter rammer for nye arealer for utbygging skal alltid konsekvensutredes. Dette følger av forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens Formålet med bestemmelsene i forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. Side 6

7 Organisering Planarbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Formannskapet i Horten kommune har vært styringsgruppe for prosjektet. I tillegg til dette har det vært en referansegruppe med følgende sammensetning: Hans Cristian Gunneng, Horten havnevesen Morten Rudberg, Horten parkering Arne Naas, Vestviken kollektivtrafikk Elisabeth Flønes Pedersen, Statens vegvesen Bente Brekke, Vestfold fylkeskommune, Rolf Mikaelsen, Horten boligbyggelag Wigdis Solberg, Horten turistkontor, Lisbeth Eek Svensson, Horten videregående skole Torild Brekke, Funksjonshemmede i funksjon (FIF) Jostein Faber, Horten handelsstandsforening, Frank Lehmann, Hjulmakeren Velforening Tor Rød Larsen, gårdeier Øyvind Beckmann, Eldrerådet Bjørn Kristian Svendsrud, Ungdomsrådet Randi Moskvil Letmolie, Kirkevergen i Horten Einar Kjelsberg, Horten og Omegn Turistforening Andre planarbeider Det pågår to store reguleringsarbeider samtidig med arbeidet med sentrumsplanen. Heimdalgruppen arbeider med en reguleringsplan for Vekterkvartalet. Utbyggingsplanene er så vidt omfattende at det også skal utarbeides en konsekvensutredning. Deler av arbeidet med konsekvensutredningen er samordnet med konsekvensutredningen for sentrumsplanen. Det innebærer et samarbeid om utredninger. Dette gjelder utredningen om trafikk og parkering og handelsanalysen. Horten havnevesen arbeider med en reguleringsplan for området rundt gjestehavna. Prosjektet har en bygningsmasse som er mindre enn kvadratmeter. Derved er det ikke nødvendig med konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. Havnevesenet har likevel deltatt i samarbeid om utredninger. Dette gjelder trafikk og parkering og handelsanalysen. Det er lagt opp til at de viktige prinsipielle avgjørelser skal tas i kommunedelplanen for Horten sentrum. Derfor er lagt opp til en prosess hvor reguleringsplanen for Vektergården og for gjestehavna behandles etter kommunedelplanen for Horten sentrum. Tidligere er det vedtatt en enkel flatereguleringsplan for en samlokalisering av Horten videregående skole i Skippergata. Planen skal følges opp med en arkitektkonkurranse med etterfølgende bebyggelsesplan. Framdrift Kommunedelplan for Horten sentrum skal behandles første gang i formannskapet 16. april. Planen legges ut til offentlig ettersyn fra 20. april til 20. mai. Side 7

8 1.2 Kommunedelplan for Horten sentrum fra år 2000 Gjeldene kommunedelplan for Horten sentrum ble vedtatt av kommunestyret Planen var et ledd i arbeidet med å revitalisere Horten sentrum. Noen hovedmomenter i planen: Ivareta byens egenart og identitet. Utvikle det sentrale forretningsstrøket mot sjøen og gjestehavnen. Knytte bedre forbindelse mellom sentrum og sjøen, og å redusere de barrierer som finnes i dag. Sikre gode adkomstveier for gående og syklende inn til forretni+ngssenteret og til skoler, rekreasjonsområder og idrettsanlegg innenfor og utenfor planområdet. Redusere biltrafikken som skal gjennom sentrumsområdet. En struktur og arealbruk som virker stimulerende på investeringer og som bidrar til et godt, aktivt og funksjonelt sentrumsmiljø på lang sikt. Øke dekningsgraden for varehandelen Gjøre Horten til en mer attraktiv by som bo- og arbeidssted. Et av grepene var å snu hovedaksen byen. En lang handlegate (Storgata) ble redusert til fordel for et mer konsentrert sentrum. Det ble etablert en ny akse i Apotergata fra Torget/Storgata og ned til gjestehavna. Videre ble det lagt til rette for utvikling av et kjøpesenter i dette området. Sentrum ble delt i et sentralt foretningsområdeområde hvor det var krav om foretninger på gateplan, et foretningsområde hvor det kunne være foretninger eller bolig på gateplan og rene boligområder hvor det måtte være boliger på gateplan. Tillatt byggehøyde til gesims for disse områdene var 13 meter i det sentrale foretningsområdet, 10 meter i øvrig foretningsområder og 7 meter i boligområdet. Videre var det lagt til rette for annen næring/plasskrevende varehandel i ytterkant av sentrumsområdet. Dette omfattet Bromsjordet, området ved Moloveien og området sør for gjestehavna. Det ble også gjennomført en omfattende registrering av bevaringsverdig bebyggelse. Økt handel, et nytt kjøpesenter og et nytt knutepunkt for kollektivtrafikk har medført til at sentrum er inne i en kraftig omforming. I de nærmeste årene vil Horten sentrum gjennomgå betydelige endringer. Havna skal utvikles, ny kino skal bygges, Horten Videregående skole skal samlokaliseres og trafikk og ferdselsmønster endres. Figur 1.1: Kommunedelplan for Horten sentrum Side 8

9 1.3 Planprogram Planprogrammet for arbeidet med sentrumsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Horten I planprogrammet er det listet opp noen hovedproblemstillinger for planarbeidet: Trafikkforhold og parkering Utvikling av havneområdene Utvikling av flere gågater i sentrum Videreutvikling av handel i Horten Utvikling av Horten torg Grønnstruktur med byrom og parker Næringsområdene ved Bromsjordet Boligbygging i sentrum Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer For flere av disse problemstillingene er det utarbeidet egne utredninger utført av eksterne konsulenter. Disse rapportene følger som vedlegg til dette dokumentet. For øvrig vil disse poblemstillingene bli drøftet videre i egne kapitler. Arbeidet med kommunedelplanen bygger på nasjonale føringer og retningslinjer, regionale plandokumenter og kommunens egne planer og vedtak. Viktig her er kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Andre plandokumenter som er innspill til planarbeidet er klima og energiplan for Horten kommune og strategiplan for Horten havnevesen. Samtidig med kommunedelplanarbeidet for Horten sentrum, pågår arbeid med viktige reguleringsplaner i Horten sentrum. De viktigste er: Reguleringsplan for havneområdet rundt Horten gjestehavn Reguleringsplan for samlokalisering av Horten videregående skole Reguleringsplan for ny utvikling av vekterkvartalet Planprogrammet omtaler disse forholdene mer utdypende. Det vises derfor til planprogrammet som er vedlagt dette dokumentet. Figur 1.2: Planprogrammet for sentrumsplanen Side 9

10 1.4 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt 10. februar 2004 legges til grunn for rulleringen av kommunedelplan for Horten sentrum. Visjon: Horten et regionalt senter for kunnskap og opplevelser Vi skal utvikle kommunen til et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Satsing på utdanning, næring og kultur skal sikre dette. Hovedmål: Horten skal gi tilbud om en variert og god utdanning for alle, med mulighet for utvikling av spisskompetanse innen utvalgte fagområder. Horten skal ha et kunnskapsbasert næringsliv som skaper varige verdier. Horten skal ha gode muligheter for utfoldelse og opplevelse. Natur- og kulturkvalitetene skal sikres og videreutvikles Horten skal ha et levende nærdemokrati for hele kommunen Horten skal tilby tjenester til innbyggerne i nødvendig omfang og kvalitet. Trygghet for alle innbyggere skal vektlegges. Hvilke verdier er vi stolte av! Småbyidyll Fellesskap - nærhet Kulturverdier Naturverdier - friluftsliv Opplevelser Sjø og kystkultur Høgskole - studenter Kunnskap - utdanning Næringsliv - teknologi Horten kommune Figur 1.3: I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen var det elleve folkemøter med gruppearbeid. Alle ble spurt om hvilke verdier de var stolte av i Horten. Dette er et konsentrat av dette gruppearbeidet. Side 10

11 Noen hovedgrep i kommuneplanens samfunnsdel: Tydeligere satsing på utdanning og kunnskap i Horten kommune. Legge til rette for videreutvikling av Horten videregående skole. Legge til rette for videreutvikling av Høgskolen i Vestfold. Satsing på kulturutvikling og opplevelsessentra. Ny næringsutvikling, særlig mikroelektronikk. Legge til rette for midlere befolkningsvekst, tilpasset lokalsamfunnet. Videre utvikling av eksisterende tettsteder og Horten by. Bærekraftig utvikling i hele kommunen. Satsing på trygge lokalsamfunn og samfunnssikkerhet. Ivareta hensynet til naturverdier og kulturlandskap. Fortsatt vekt på arealøkonomisering. Figur 1.4: Rekreasjon og opplevelser er viktig i sentrum og områdene omkring Side 11

12 2. Horten by status og historisk utvikling 2.1 Horten sentrums rolle i dag regionalt og lokalt Horten kommune har nå ca innbyggere og inngår sammen med de andre Vestfoldkommunene i et integrert flerkjernet storbyområde med om lag innbyggere innenfor et areal som ikke er større enn Oslo kommune. Befolkningsframskrivningene fra SSB tilsier at Horten kommune kommer til å ha en jevn befolkningsvekst framover og nærme seg innbyggere mot Flere kommer til å bo i tettstedet Horten. Mye av veksten i Vestfoldkommunene er basert på flytting, dvs at Hortens vekst er avhengig av at personer fortsatt ønsker å flytte hit eller i mindre grad ønsker å flytte herfra. Fylkesplanen for Vestfold signaliserer en klarer arbeidsdeling mellom byene i Vestfold. Det bør arbeides med en felles og helhetlig bypolitikk og gi byene tydeligere byprofiler som kan danne grunnlag for markedsføring og vedtak om lokaliseringer. Dette bl.a. for å øke den samlede konkurransekraften for Vestfoldbyene. Utdanning Høgskolen i Vestfold med hovedsete på Borre i Horten, har ca 3000 studenter og 300 ansatte. Horten kommune har som mål å legge forholdene til rette for en positiv utvikling for Høgskolen i Vestfold som et nasjonalt senter på universitetsnivå innen elektronikk, teknologi og praktisk pedagogikk. Fylkesplanen trekker opp et mål om å etablere universitet og etablere seg som verdensledende innenfor enkelte utvalgte områder. Kommunen har som vertskommune til Høgskolen i Vestfold en stor mulighet til å utvikle et attraktivt og spennende studentmiljø. Det er viktig for den framtidige utvikling av Hortensamfunnet å utvikle studenttilbud, boliger og andre fasiliteter som gjør at studentene ønsker å benytte tilbudene i kommunen i langt større grad enn i dag. Et levende og aktivt studentmiljø vil berike kommunen og skape mange nye muligheter. For å lykkes i dette må byen være attraktiv og ha et godt tilbud, for eksempel innen kulturlivet. Næring Horten kommune har utviklet seg som et unikt kluster innen elektronikk og mikroteknolog. Kommunen ønsker sammen med næringslivet, forskning- og utvikling og andre offentlige institusjoner, å realisere et sterkt faglig teknologimiljø. Transport Fylkesplanen vektlegger å bygge et moderne og effektiv transportsystem. E18 må bygges ut med fire felt gjennom hele fylket innen Vestfoldbanen må bygges og Sandefjord Lufthavn Torp skal styrkes som transportknutepunkt og utviklingsmotor for hele regionen. I Horten har det de siste femten årene skjedd store endringer innen samferdsel. I 1993 ble sydoverveien dvs rv 19 mellom havna og planovergangen ved Kirkebakken åpnet. Den sentrumsnære delen av Storgata ble bygd om til miljøgate i Ny oppstillingsplass for ferjene ble tatt i bruk i 2003 og ekstra ferjeleie i Veier I en regional sammenheng har Horten en spesiell utfordring ved at byen ikke ligger nært knyttet til E18 og Vestfoldbanen. Dette oppveies noe ved at Rv 306 med ferjesambandet Moss Horten går Side 12

13 gjennom sentrum. Denne forbindelsen over fjorden er i realiteten en stamveiforbindelse som binder Vestfold sammen med E6 og kontinentet. Når ny E18 fra Kopstad til Knutstad og ny rv 306 står ferdig i 2008 / 2009, vil kontakten mot det overordnete veinettet bli styrket. Jernbane Utbygging av kollektivtrafikken og særlig jernbane er viktig for kommunen. I dag er kapasiteten på Vestfoldbanen sprengt. Økt regularitet og vesentlig bedring av rutetilbudet forutsetter bygging av dobbeltspor. Valg av framtidig jernbanetrasé gjennom kommunen blir avklart gjennom kommuneplanes arealdel. Kommunen har gått inn for en løsning som gir en ny stasjon i et nytt trafikknutepunkt ved krysning ny rv 306 sør for Skoppum. Havna Flytting av oppstillingsområde for ferjene har frigjort betydelig arealer mellom gjestehavna og Strandpromenaden. Det er igangsatt reguleringsplan for deler av dette området, som er en betydelig resurs i framtidig byutvikling av Horten. Figur 2.1: Flyttingen av biloppstillingsplassen for fergene har åpnet nye muligheter for byen Side 13

14 2.2 Kort om byens historiske utvikling Hortens utvikling til en by startet med bebyggelse langs ferdselsårene Storgata og Ollebakken på første halvdel av 1800-tallet. Marinens virksomhet på Karljohansvern var den viktigste drivkraften i denne utviklingen. Når fergetrafikken til Jeløya og til Drøbak og Oslo ble flyttet fra Indre Havn til nåværende fergested, ble Ferjegata bygget og det utviklet seg flere tverrgater til hovedinnfartsårene. I 1856 hadde byen fått 4636 innbyggere. Status som ladested fikk Horten i 1858 og status som kjøbsted i En rekke rutenettsplaner og gatereguleringer planlegges på begynnelsen av 1860-årene. Gjennoppbyggingen etter en rekke bybranner gjøres også gjennom regulering. Lystlunden tas i bruk i Ved århundreskiftet hadde Horten 8886 innbyggere. Videre frem til 1945 bygges tidligere planer ferdig, i tillegg til at byen utvides sydover og nordvestover. Dette gjelder først og fremst nye boligområder. Bilfergen til Moss kommer i gang først på 1930-tallet. Flere av de monumentale bygningene i sentrum utvikles også på denne tiden, bl. a. Sentrum skole og kinoen. Byen har fått innbyggere i I den neste perioden, frem til 1975 bygges Strandpromenaden gjennom Lystlunden. Byen utvikles videre, bl. a. i Holtandalen. I 1975 er innbyggertallet i Horten Fra 1975 og frem til nå utvikles tanken om en ytre sentrumsring videre ved at deler av nordoverveien fullføres. Samtidig skjer store omstruktureringer i kommunens næringsliv ved at Horten Verft nedlegges i 1986, samtidig som utviklingen av Horten til et kjerneområde for elektronikkindustrien har kommet i gang. I sentrum saneres mesteparten av trehusbebyggelsen mellom Skippergata og Nordre Enggate. Mot Torget etableres flere forretningsgårder og et gågatesystem mellom disse. Horten og Borre kommuner slås sammen i Figur 2.2: Horten sentrum har oppstått Langs ferdselsveien mellom marinebasen på Karljohansvern og Borre kirke Side 14

15 Topografi Sentrum i Horten by går fra sjøen og opp mot Braarudåsen. Mot nord er det til dels svært bratt, mens det mot øst er noe slakere. Det militære gatenettet tar ikke alltid hensyn til terrenget. Det medfører en del svært bratte bakker og spesielle gatekryss. Langs både Indre Havn og mot Oslofjorden er det utfyllingsområder, hovedsakelig disponert til næringsbygg og havneformål. Foruten disse arealene er Lystlunden det eneste av sentrumsområdet som er tilnærmet flatt. Eiendomsstruktur Byggearealene i sentrumsområdet har en gjennomgående småskåren eiendomsstruktur. Hvert enkelt kvartal er delt opp i mange eiendommer. Dette gjelder både den forretningsmessige bebyggelsen og boligområdene. Det er imidlertid noen unntak. Langs Indre Havn og mot Oslofjorden ligger industripregede næringsområder, der det er en del større eiendommer. Det gjelder ikke minst de områdene havnevesenet disponerer. Saneringen av kvartalene mellom Skippergata og Nordre Enggate på 70-tallet har også gitt en ny eiendomsstruktur, med til dels ganske store eiendommer i den mest sentrale delen av byen. Det er også oppført boligblokker, organisert som borettslag. Hvert av borettslagene disponerer gjennomgående forholdsvis store eiendommer. Bebyggelsesstruktur Svært mye av bebyggelsen i sentrumsområdet er lineær, dvs. fasadene følger en linje, oftest et gateløp. Både i Langgata, Rustadgata, Søndre Enggate og i Hjulmakeren finner vi bebyggelsen organisert slik. Også bebyggelsen i Storgata har denne karakteren, selv om den her er utviklet slik at den begynner å få tilløp til å være kvartalsbebyggelse. Typisk kvartalsbebyggelse finner vi stort sett bare ved Torget og i A. Jørgensensgate. Det finnes også en del villabebyggelse i sentrum som er organisert i rutenett, dvs. at kvartalene er oppdelt i tomter på kryss og tvers og at bygningene først og fremst er plassert i forhold til dette. Slik bebyggelse finner vi i områdene omkring Løkkegata / Leif Weldings gate og Falsens gate. I tillegg finnes det monumentalbygninger, bygninger som dominerer omgivelsene. Dette gjelder i første rekke de store skolebygningene. Noen få bygninger er også frittliggende punkt uten å fremstå som monumentalbygninger. Det gjelder f. eks. rådhuset med biblioteket og Sjøsiden. Arkitektoniske sammenheng Noe som oppfattes som et typisk trekk ved Horten er småhusbebyggelsen med hager og frukttrær. Flere av kvartalene i sentrumsområdet har slik bebyggelse. En annen type arkitektur finner vi i de typiske bygårdene i to - tre etasjer, som vi finner langs Storgata og rundt Torget. Monumentalbygningene, som også er nevnt under bebyggelsesstruktur, er også viktige i den arkitektoniske sammenhengen. De ligger i eller ved viktige offentlige rom og utgjør noen av de mest synlige elementene i bystrukturen ved atkomst til Horten fra sjøen. På utfyllingsflatene mot sjøen finner vi dels industribygninger omgitt av store asfalterte flater, dels områder som ligger brakk. Disse områdene er en barriere mellom byen og fjorden. Vi finner også et naturlandskap omkring byen som rammer den inn. Side 15

16 3. Hvordan vil innbyggerne ha det i Horten sentrum? Det har vært gjennomført omfattende medvirkningsprosesser i dette planarbeidet. I dette kapitlet er først møtene og prosessene beskrevet kortfattet. Deretter er det gitt et sammendrag av det som er kommet fram på idéverksteder og andre former for gruppearbeid eller diskusjoner. For øvrig vises det til referater fra møtene og diskusjonene som er vedlagt dette dokumentet. I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet kom det også en del innspill og råd om utviklingen i Horten sentrum. En sammenfatning av dette er gitt i kapittel Offentlig ettersyn av planprogrammet Det kom inn omfattende uttalelser fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner og fra noen enkeltpersoner. I det følgende er det summert opp det som er innspill eller råd til selve planen. Sentrumsstruktur Kommunen bør opprettholde og styrke sitt kompakte sentrum. Horten sentrum har en temmelig konsentrert og vel avgrenset struktur som gir gode muligheter for å opprettholde og forsterke sentrum som sosialt, kulturelt og kommersielt tyngdepunkt, dette samsvarer godt med nasjonale føringer for miljøvennlig byutvikling. Havneområdene - Havneområdene/gjestehavna, nye muligheter i byutviklingen. Hvordan kan kontakten mellom bysenteret og sjøen og havna styrkes? - Arealene ved Gjestehavna har attraktiv beliggenhet og mulighet for fellesområde med sjøtilknytning. Varsomhet med større utbygging og tilrettelegging av disse viktige arealene for byen. - Havnefronten bør i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for allmennheten. Viser til eksempel fra Oslo og Fjordbyen der mest mulig av havnefronten er søkt gjort tilgjengelig ved tilrettelegging av småparker, benker og lignende, og der en rød ledelinje er malt på bakken. - Ved åpning av havnefronten kan deler av denne inngå som kyststi. - Økte byggehøyder i sentrum vil oppleves som ny barriere, og bryte med småbypreget. Ny bebyggelse i havna må ikke stenge fysisk eller visuelt mot sjøen. Dagens byggehøyder må opprettholdes. - Det er få lekeplasser i sentrum. Lekeplass ved gjestehavna vil betjene mange grupper, som besøkende, folk i ferjekø og kommunens befolkning - Tilrettelegging for fritidsfiske fra brygge/havnefront, med vannuttak, trebord og benker - Fokus på fiskeprodukter, plass for yrkesfiskere, for eks ved Gjestehavna er viktig å videreføre. Handel - Samling av handel i sentrum framfor spredning. Vis varsomhet med å tillate handel mellom Fyllinga og Lystlunden og på Bromsjordet Grønnstruktur og bolig - Økt fortetting utfordrer grønnstrukturen.. - Lystlunden blir stadig viktigere som grøntareal ettersom byggeområdene utnyttes høyere. Side 16

17 - Bevare eksisterende trær/grønnstruktur, legge tilrette for mer beplantning. Se til Drammen havn. - Større fokus på kvalitet i offentlige byrom og parker - Må stilles klare areal- og funksjonskrav til leke- og aktivitetsarealer v/ privat utbygging. - Ikke ta i bruk Lystlunden til byggeformål. Utrede å forbinde Lystlunden og Hortensskogen, = bruksmessig enhet? Trafikk - Gode muligheter for gående og syklende. Godt grunnlag for å redusere trafikkbelastningen i sentrum. - Omlegging av trafikken i sentrum, krav om p-plasser under bakken og overgang fra minimumskrav til maksimumskrav på antall p-plasser bør vurderes. - Innendørs venterom med sitteplasser og synlighet til bussene en forutsetning. Byens egenart og identitet; - Småbypreget og hagebyen, er et viktig bakteppe. - Bør legges til rette for høyere utnyttelse i de mest urbane delene av byen for å skape liv og vitalitet. - Småbypreg, å redusere barrierer mellom sjølinje og sentrum samt gode adkomstmuligheter til rekreasjonsområder er vektlagt i eksisterende plan, dette kan bli utfordret ved rulleringen. Torget - Store arkitektoniske kvaliteter og store trær. Viser til den Europeiske landskapskonvensjonen 2004, og Vegdirektoratet/ Riksantikvarens samarbeid med Universitet på Ås om alleer. Vitalisering av Torget er viktig for videre utvikling i sentrum. Kirkergård - Kommunen har ansvaret for kirkegårdsplasser. Horten kirkegård har plassproblemer på sikt. Tilgjengelig areal til kistegraver ved kirkegården i sentrum vil være tatt i bruk i løpet planperioden, med få eller ingen utvidelsesarealer Figur 3.1: Oregata ligger mellom Lystlunden og kirkegården Side 17

18 3.2 Medvirkningsprosessen I planprosessen har det vært gjennomført en rekke møter om Horten sentrum. Referat fra disse møtene er summert opp i et eget dokument som er vedlagt denne planbeskrivelsen. Et sammendrag er gitt i dette kapitlet. Det har vært 5 åpne temamøter med innledere utenifra og tre åpne idéverksteder om Horten sentrum. I tillegg kommer møte med elektronikkindustrien i Horten, Høgskolen, studentsamskipnaden og representanter for studentene, samt et eget møte om området rundt gjestehavna. Videre har det vært egne prosesser med styringsgruppe (formannskap) og administrasjon og med referansegruppe. Det er også tatt med en oppsummering av det første åpne møtet i forbindelse med høringen av planprogrammet. På de åpne møtene har det vært mellom 30 og 120 personer til stede. I idéverksteder og andre prosesser har rundt 350 personer deltatt. Temamøter: Møte 1: Torsdag : Bykultur i Horten med landskapsarkitekt Rainer Stange. Gul lapp: Hva syns du er viktigst for at Horten skal få et levende, attraktivt og trivelig sentrum? Møte 2: Torsdag 19.oktober Eksempelet Drammen med Drammens ordfører. Omdømmebygging og byutvikling Trafikkplanlegging på fotgjengernes premisser, "Gåboka" (2005) v/inge Dahlman og vegdirektoratet Møte 3: Torsdag 26. oktober Park og Grønt satsningen i Kristiansand. Organisering via offentlig-privat samarbeid. Ved Helmer Espeland, Driftssjef i parkvesenet i Kristiansand. "Å gjøre byen attraktiv ved Bydoktor Erling Fossen fra Oslo teknopol. Møte 4: Onsdag 22.november Handel i sentrum Ved Per Kleiven, NMC Donaldsons Levende bysentrum! Handel og aktivitet i sentrum på kjøpesentrenes premisser? Ved Odd Midtskog Møte 5: 4. januar 2006: Analysepresentasjoner Byanalyse Horten sentrum v/ konsulent Arthur Wøhni, Asplan Viak, Sandvika Handelsanalyse Horten sentrum v/ Per Kleiven ncm Donaldsons Trafikkanalyse Horten sentrum ved Marit Synnes Lindseth, Rambøll. Vekterkvartalets analyse av utbyggingsforslag v/ arkitekt Harald Schulze. Gjestehavnas analyse v/ arkitekt Alf Skogstad Aamo, dark arkitekter Side 18

19 Åpne møter (ideverksteder) Idédugnad om Storgata Idédugnad sentrum for folk flest, foreninger, organisasjoner, interesserte Idédugnad sentrum foreninger, organisasjoner, interesserte innen kultur Åpent møte om området ved gjestehavna 15.mars 2007 Andre møter (ideverksteder) Idédugnad sentrum med Formannskap og administrasjon Møte med elektronikkbedrifter Møte med HIVE, studenter og studentsamskipnaden Idédugnad referansegruppe I dette kapitlet er det gitt en summarisk oppsummering av det som har kommet fram på møtene Oppsummering av folkemøter Dette er en oppsummering av de viktigste momentene (det som mange mener) som har kommet fram gjennom gruppearbeidet. I noen tilfeller er synspunktene sammenfallende, men i andre spørsmål er det mer sprikende Spørsmålene til gruppearbeidene har vært litt forskjellige. Det betyr at noen tema er behandlet på alle møtene, mens andre bare har vært tema på et eller få møter. Hva er positivt med Horten sentrum? Småby og hagebypreg Kompakt sentrum Storgata er fin miljøgate (byens beste gate) Ligger ved sjøen Sentrale grøntområder Attraktiv by: byen ved vannet, kultur, mangfold, gågate i Apotekergata, spennende sentrumskjerne Miljøet i Storgata Nærheten til Karljohansvern En by med stort potensiale (mange muligheter) Kulturlivet med bl.a. jazzklubben Musikkby Ny kino er bra! Figur 3.2: medvirkningsprosesser er viktig Side 19

20 Hva er utfordringene for Horten sentrum? Dårlig omdømme Lite liv, spesielt ettermiddag og kveld Strandlinja beslaglagt av industri (Norsk stål og HAC) Sjøsiden - estetikk Mørklagt om natta For mye tomme butikklokaler Dårlig med gatelys Dårlig kvalitet på utesteder Manglende blomster Mangler trekkplaster på Torget Stengte akser mot havna (WesenlundTorget + Fergegata) Dårlig vedlikehold (bygg, uteplasser, inne) For dårlig tilrettelagt for kulturvirksomhet (areanaer). Mye rufs og rot med skilt og betonggriser Hvordan skal byen (sentrum) være? Sentrum og havna skal være for Hortens innbyggere (ikke turister og utbyggere) Nærhet og åpenhet mellom sentrum og sjøen, siktakser! Hageby med grønne lunger Familieby med småbypreg Åpent mellom byggene ikke for trangt Kvalitet i uterommene. Aktiv bruk av levende kultur Kjøpesentre må vende ut mot gatene Mer tilrettelegging for gang og sykkel Mange boliger i sentrum. Plan for byromsestetikk. Helhetlige løsninger. Flytte vesentlige deler av havnevesenets aktiviteter bort fra aksen øst vest (sentrum fjord) Fjordbyen Horten Still strenge krav til private utbyggere om utbygging av offentlige møteplasser (uten kjøpetvang) for alle aldersgrupper BILEN UNDER BAKKEN MYE GRØNT Trivelige uterom med blomster/benker og vann, men det må holdes vedlike ikke ligge brakk som nå rundt torvet. Ikke lage gågate av deler av Storgata, men heller noen av gatene ned mot havna. Ikke bygge for mye i havna. Figur 3.3: Rådhuset og biblioteket Side 20

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Hva mener innbyggerne om Horten sentrum?

Hva mener innbyggerne om Horten sentrum? Side 1 Hva mener innbyggerne om Horten sentrum? Referater fra folkemøter høsten 2006 og vinteren 2007 Vedlegg til Planbeskrivelse for kommunedelplan for Horten sentrum Side 2 Forord Horten kommune er i

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Barn og unge i kommunal planlegging

Barn og unge i kommunal planlegging Barn og unge i kommunal planlegging Planprogram med vekt på barn og unges interesser Eksempel fra Av Tore Rolf Lund, Barn og unge i kommunal planlegging Barn og unge i planprogrammet kommuneplanens arealdel

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Byutvikling i Horten Kommuneplan og Kommuneplan kommunedelplaner for for Horten sentrum Horten sentrum Karljohansvern Av Tore

Byutvikling i Horten Kommuneplan og Kommuneplan kommunedelplaner for for Horten sentrum Horten sentrum Karljohansvern Av Tore Byutvikling i Horten Kommuneplan og kommunedelplaner for Horten sentrum og Karljohansvern Av Tore Rolf Lund, Møte Verdiskapning Vestfold 27.10.2010 Norspace AS Elektronikk- deler til satelitter i verdens-

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s

10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s Kvinesdal kommune 10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s Foto: Wiggo Boltland P l a n p r o g r a m Revidert i henhold til forvaltningsutvalgets vedtak 17.02.11, sak 15/11.

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Sak til orientering i Grimstad Kommunestyre 27. Oktober 2008 Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Bakgrunn

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling: Skolene presenterer sine innspill til planarbeidet for Vikersund sentrum

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn BUL idrettspark Arkivsak 05/01042 Arkivkode 20050012 Vedtatt 29.01.07 Oppdatert etter MVE 27.10.09 Oppdatert etter mindre endring 11.11.10 1 Planens intensjon Plankart og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09.

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09. 2014 REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 30.09.2014 Navn på plan/tiltak: Ruud Leknes Gården Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana Adresse\,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2.

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2. Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn Sørum kommune ble i 2013 valgt som pilotkommune for universell utforming

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer