4/07. Fysisk aktivitet. Tema: FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 26. Dronninger i turn og konger på fotballbanen s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4/07. Fysisk aktivitet. Tema: FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 26. Dronninger i turn og konger på fotballbanen s."

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 4/07 Årgang 26 Dronninger i turn og konger på fotballbanen s. 7 Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt skoler og barnehager s. 12 Hvorfor satse på fysisk aktivitet s. 15 Tema: - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto: Raa barnehage, Orion avdeling Fysisk aktivitet

2 Tema: Fysisk aktivitet Digitale barnetråkk oppdatert kunnskap fra et ungt ekspertpanel Av Hanne Marie Sønstegaard. Prosjektleder Norsk Form Planlegger vi stedene våre for en god og aktiv barndom? Blir berørte parter tatt med på råd når kommuneplaner lages, og områder utvikles? Ikke i stor nok grad. Nå foreligger det et digitalt verktøy som sikrer barn og unges medvirkning og som bidrar til vesentlig informasjon for tilrettelegging og planlegging av gode oppvekstmiljøer. Muligheten for å være i fysisk aktivitet er helt avgjørende for barns helse. Mange peker i dag på at manglende aktivitet er årsak til foruroligende vektøkning blant barn og unge. Her må man jobbe forebyggende på flere fronter. Et av tiltakene bør bli å sikre selvaktiviserende hverdagsomgivelser for barn og unge. Med det menes trygge skoleveier som sikrer ferdsel til fots eller på sykkel, gode og stimulerende uteområder for lek og aktivitet i skole og bomiljøer og tilgang til grøntarealer og nærmiljøanlegg. En nyere un d e r s ø kel s e fra Transportøkonomisk institutt viser at omfattende grep må tas for å regulere lek og annen aktivitet i en variert og trafikk legger store restriksjoner på bilisme med tanke på de yngste. I dette sammenhengende grønnstruktur med 1 barns aktiviteter. Hovedproblemet arbeidet er det blant annet nødvendig gode forbindelser til omkringliggende i mange byer og tettsteder er ikke å kartlegge opplevd situasjon blant de naturområder 2 nødvendigvis mangel på lekbare arealer, som kjenner trailerdragsuget best på men trafikkbarrierene mellom dem, kroppen. Dette er en satsning det er lett å ønske velkommen, ikke minst hvis skolen og boligene. Trafikken begrenser Det er nylig lagt fram en nasjonal det med gode intensjoner og fokus barns aksjonsradius betraktelig, og strategi for barn og unges miljø og på økt kunnskap også følger friske helse. Regjeringen vil med dette løfte kroner og endret praksis i et opphetet frem og synliggjøre de miljø og helse- boligmarked. Foto: Bård Isdahl 1 2 Barns fysiske bomiljø, aktivitet og daglige reiser. Transportøkonomisk institutt 2006 utfordringene som betyr mest for barn Norge har ratifisert FNs barnekon- og unge. Man skal ta i bruk et såkalt vensjon som gir barn rett til å si sin Barnebarometer for å styrke kunnskaps- mening og bli hørt i saker som har grunnlaget om barns helse og miljø konsekvenser for dem. Arealsaker vil gjennom å samle og presentere relevant ofte berøre barn interesser. Vi har statistikk jevnlig. Målet er at det ved Rikspolitiske retningslinjer som skal boliger, barnehager og skoler skal være sikre barn og unges interesser i saker god tilgang til trygge og inkluderende som behandles etter Plan- og bygnings- møteplasser, et godt og tilgjengelig kultur og fritidstilbud, trygg ferdsel, 2 Barnas framtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse

3 loven. I enhver kommune skal det være oppnevnt en talsperson som skal påse at barn og unges interesser ivaretas. Men en evaluering av ordningen viser at saksområdet er stort og komplekst og at man mangler dokumentasjon der man skal argumentere. 3 Der kravet om fortetting er stort, blir hensynet til barn og unges arealbehov ofte satt til side. Dette gjelder både områder som er avsatt til fellesareal og friområde, men også der man vil omdisponere uregulert areal, eller såkalt restareal. Det vil si de grå arealene, områder man tror ikke har verdi. Men også grå arealer kan være viktige og uformelle lekeområder og møteplasser for barn og unge. (En krattskog kan ha større verdi enn en lekeplass med EØS-godkjente lekeapparater. Er områdene opplevde lekeområder, kan man etter plan- og bygningsloven faktisk kreve erstatningsarealer på vegne av barn og unge, men da må det for det første kunne dokumenteres at områdene er i bruk. Som et bidrag i den samfunnsmessige oppvåkningen overfor de yngstes behov, bør kommunene jobbe med en metode for aktiv medvirkning, Digitale Barnetråkk-kartlegginger. Det er lett å gå glipp av viktig førstehåndsinformasjon fra ekspertbrukere av uterom, hvis vi ikke spør dem. For vet vi egentlig hvor barn og unge oppholder seg? Sitter vi inne med detaljkunnskaper? Vet vi hvor de gode snarveiene er, hvor det er supert å ta med seg skateboardet eller populært å ake når den første snøen faller? Brukes ballbingene vi satte opp i fjor? Hva er det barn savner i skolegården sin, og hvilke trafikkområder er de unngår? Digitalt barnetråkk er et konkret verktøy for medvirkning fra barn, hvor 3 Barnerepresentantane i kommunanen status for ordninga. Møreforskning 2005 deres stemme omsettes til et voksent språk, nemlig kart. Barnetråkk dokumenterer barns arealbruk og gir kunnskap om områder som har bruksverdi for barn. Begrepet stammer fra miljøplanleggingen, der man lenge har kartlagt ville dyrs atferd og markert oppholdsplasser, tråkk, dyretråkk. Hvorfor ikke lage kart som viser barnas tråkk? 4 Statens kartverk og Norsk Form har nå utarbeidet en web-basert metode hvor barn og ungdom selv registrerer hvordan de bruker uteområdene sine. Registreringene er såkalte GIS-registreringer (Geografisk informasjonssystem). Den informasjonen barna gir i kartet, er direkte kompatibel for innlemming i ulike kommunale kartløsninger. Barnetråkk-registeringene blir på denne måten et temakart på lik linje med kart for trafikk, støy, biologisk mangfold og kulturminner. Det har vært viktig å gjøre metoden så enkel og forståelig som mulig for barna, samtidig som informasjonen må være sikker og detaljert nok for planleggere. Registreringene er først og fremst et redskap for god planlegging, men også et praktisk verktøy for bruk i skolen. Barnetråkkregisteringer styrker den digitale kompetansen og kan brukes i skolens samfunnsfagarbeid som lokalmiljøkunnskap, geografi, kartkunnskap, medbestemmelse og demokrati. I utgangspunktet forslås å bruke barn på 5. og 9. trinn for å sikre bred aldersrepresentasjon i barne- og ungdomsgruppen. I nettløsningen søker skolene opp sin skolekrets i riktig målestokk. Når området er definert og vist som flyfoto, 4 Barnetråkkbegrepet ble tatt i bruk av Eva Almhjell i Vestfold Fylkeskommune hvor de har jobbet etter modellen i en rekke prosjekter. Les bla mer på busmi/busmi/busmi.html Foto: Bård Isdahl skal hver enkelt elev markere skoleveien og beskrive strekningen som trygg eller utrygg. Deretter skal elevene markere hvilke områder de bruker sommer og vinter og hva de gjør der. De bes også markere om det er områder de unngår, og hvorfor de gjør det. Tilslutt skal de tegne inn plasser i nærmiljøet som de ønsker å forandre og komme med forlag til forbedring eller fornyelse. Informasjonen blir i kartet vist som punkter, symboler, linjer og flater med ulik fargesetting og med underliggende informasjon for hver markering. Mer informasjon om opplegget er å finne på Norsk Forms hjemmesider. 5 Flere kommuner tar nå verktøyet i bruk, og sikrer dermed medvirkning og engasjement fra en gruppe som føler de nå blir tatt på alvor. Barn bryr seg om omgivelsene sine. De er svært oppegående informanter for dem som vil høre på og ta dem på alvor. Det er likevel viktig å poengtere for elevene at dette er medvirkning og ledd i en demokratisk prosess. Det betyr at barnas ønsker om forandring ikke nødvendigvis blir imøtekommet på alle punkter, men at de med dette får en stemme i planprosessen og at politikerne ikke kan si vi visste ikke bedre da de tettet igjen alle mellomrommene i byen eller lot verdens fineste balløkke bli borettslaget Fremtiden terrasse. 5 3

4 Barnetråkk i Stange Av Sturla Skancke, arealplanlegger i Stange kommune Som første kommune i landet har Stange tatt i bruk digitalt barnetråkk i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Ottestad tettsted. Innenfor planområdet bor det ca 6500 personer, og det er 3 kommunale skoler, en ungdomsskole og 2 barneskoler samt Steinerskolen Hedmark. S amarbeidet m e d b e b o e re o g næringsliv er viktig for å få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig og barnetråkk ble da naturlig som en metode til å få en gruppe i tale som ellers ikke har så lett for å komme til orde i en voksen verden som arealplanleggingen ofte er. Alle gode forsetter til tross med vedtekter om lekeplasser og at gang/ sykkelveger planlegges så godt vi kan, det er ikke barn og unges egne stemmer som blir hørt i planprosesser. Gjennom barnetråkk kan barn og unge gi oss gode innspill og i det minste være en liten påminnelse om at alle skal få sin stemme hørt i en demokratisk prosess. Barn er eksperter på å være barn og vet hvordan de bruker og vil bruke sine nære uteområder. Barnetråkk kan også være en måte å lære hvordan kommunen planlegger og drifter sine anlegg av forskjellige slag og ikke minst hvordan demokratiske prosesser fungerer og hvordan den enkelte kan påvirke. For skolene sin del håper vi at dette kan være noe som kan integreres i undervisningen som en del i mange fag. Vi har gjennomført barnetråkk på 3 barneskoler og en ungdomsskole hittil i år. I forkant av registreringene har vi presentert programmet for lærere og elever, hvorfor og hvordan barnetråkk skal gjennomføres. Etter at elevene har arbeidet med stoffet på skolen alene eller i grupper og laget notater på et papirkart, gjennomføres registreringene på PC og da med to voksne til stede som kan hjelpe når det trengs og det trengs. Vi er ikke ferdige med alle registreringene og har ikke tolket dataene ennå, men så langt kan vi si at registreringene gir oss på godt og vondt barn og unges oppfatninger av sine nærmeste omgivelser og de yngste ærligst, men samtidig bekrefter registreringene at mye som er gjort tidligere har vært riktig. For oss som planlegger er barnetråkk viktig av flere grunner. De gir oss opplysninger om barns bruk og opplevelse av sine omgivelser og det er viktige data for å kunne legge enda bedre til rette for en framtidig arealbruk som tar tilstrekkelig hensyn til forskjellige aldersgruppers behov. Fysisk aktivitet kan og bør stimuleres for store og små ved blant annet gode løsninger for et sammenhengende gang/sykkelvegnett. Barnetråkk registrerer hvilken veg som barna går eller sykler til skolen, og markerer punkt og overganger undervegis som de vil endre eller synes er farlige og unger er ærlige. På denne måten kan vi bruke Barnetråkk i Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for å prioritere tiltak. Stange er en FYSAK-kommune (FYSAK=fokus på fysisk aktivitet) og har som mål at alle skoleelever, som ikke har skoleskyssordning, skal gå eller sykle til og fra skolen og da er det viktig å legge til rette for at alle føler seg trygge i trafikken. Uorganisert lek og fysisk aktivitet er viktig for alle aldre, og derfor er utbygging av nærmiljøanlegg prioritert i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Andre avdelinger i kommuneadministrasjonen vil få signaler om dårlig vedlikeholdte lekeplasser, ballplasser og at det er steder hvor enkle tiltak kan gjøre skolevegen tryggere og hyggeligere. Tiltak som kan være alt fra å klippe hekker til å sette opp mer gatelys helt til det mer personlige plan hvor skumle personer kan gjøre det å gå til skolen vanskelig for enkelte. Når dataene skal tolkes er det viktig å ha med seg i tankene at enkelte foreldre nok har vært med på og gitt sine klare føringer om hva som skal menes. Vi erfarte også at klassens indre liv kan være med på å bestemme hva som er riktig, både samlet og gutter/jenter hver for seg. Helt til slutt vi har det helt topp når vi er på skolene med barnetråkk. Bare positive lærere og blide elever. 4

5 LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Ingrid Myrtveit Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien OSLO Telefon: E-post: Hjemmeside: Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/trykkpartner Fysisk aktivitet gir bedre helse Temaet som vi tar for oss i Miljø & bør doble dette til minst 60 minutter helse denne gangen, fysisk aktivitet, daglig. Ekstra gledelig er det at der er er kanskje mer individrettet og mindre de som er minst aktive som har størst miljørettet enn det vi vanligvis fokuserer på i dette tidsskriftet. Eller? Individet bør altså oppmuntres til helsegevinst ved å øke aktiviteten. De siste årene har befolkningens fysisk aktivitet. Studier har vist at egenskaper ved bo- og nærmiljøet er tett gjennomsnittsvekt økt jevnt og trutt. Fedme og overvekt blir stadig mer koblet til sannsynligheten for å være utbredt. Parallelt ser man en økning i fysisk aktiv og til sannsynligheten for forekomsten av hjerte-/karsykdommer, å lide av overvekt eller fedme. Det vil høyt blodtrykk, flere kreftformer, derfor være miljørettet helsevern å muskel/skjelettlidelser, diabetes mm. drive aktiv påvirkning i planprosesser Det er vitenskaplig dokumentert at for å legge til rette for fysisk aktivitet. dette henger sammen. Mye tyder på Et godt eksempel på hvordan det kan at vektutviklingen skyldes strukturelle gjøres finner vi i Stange kommune. Der endringer i hverdagen vår, som gjør det har de tatt i bruk digitalt barnetråkk i betydelig enklere å være fysisk inaktiv. forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for et tettsted. Metoden gir Vi har mindre fysisk krevende jobber enn før, vi har all verdens hjelpemidler for å verdifull informasjon om hvordan barna lette de fleste fysiske gjøremål og ikke bruker og ønsker å bruke omgivelsene minst så har vi TV og internett som frister sine, og dermed kan arealene tilrettelegges for barnas aktiviteter. oss til å tilbringe mye tid i sofaen. For befolkningen som helhet er det I bladet du holder i hånden kan klare helsegevinster ved økt og regelmessig fysisk aktivitet. Den enkelte vil i nende eksempler på hvordan man kan du lese mer om dette og andre spen- tillegg trolig oppleve økt overskudd og legge til rette for helsefremmende bedre humør. Og det er egentlig ikke fysisk aktivitet. Du vil også se at skillet så mye som skal til. Voksne og eldre mellom individrettet og miljørettet vil ha god effekt av minst 30 minutter helsevern ikke er så klart som man daglig fysisk aktivitet. Barn og unge kanskje kan tro. Fra innholdet: Digitale barnetråkk...s. 2 Bedre helse på s.15 Fysisk aktivitet og sosial ulikhet i helse...s. 21 Videregående skoler og skoleplasser - et urbant dilemma...s. 24 Alle skal på skolen, hvorfor ikke gå...s. 27 Har plan og bygningsloven (plb) noe å si for barns helse og fysiske aktivitet...s. 54 5

6 Barnetråkk i Hamar Av Marian Skutlaberg, barnerepresentant i Hamar I forbindelse med arbeid med en overordnet Veg- og trafikkplan gjennom- samt Barnerepresentanten (iht. Plan- og Prosjektleder for Veg- og trafikkplanen førte Hamar kommune vinteren 2005/06 bygningslovens 9-1) var hovedansvarlig barnetråkkregistrering ved alle barneskoler. Metoden barnetråkk er utviklet ble avsatt 1-2 skoletimer pr. skole. for planlegging og gjennomføring. Det av Vestfold fylkeskommune, og Hamar Barna begynte med å tegne en ring hentet informasjon om metode og gjennomføring hos Nøtterøy kommune. Det viste de med grønn fargelegging hvor de rundt skolen sin og huset sitt. Deretter første man gjorde var å informere om leker og oppholder seg om sommeren, planene i rektormøte, og å gjøre avtale med blå farge hvor de leker og oppholder med den enkelte skole. Hver skole ble seg om vinteren og med skravur av begge oppfordret til å samle alle sine elever på farger de områder som brukes året rundt trinn og dele dem inn i grupper på Videre markerte de med røde kryss eller 8-10 etter bosted. Hver gruppe fikk utdelt streker hvilke punkter eller strekninger et stort kart, tusjer, registreringsskjema de oppfattet som trafikkfarlige og til slutt og en skriftlig veileder. En voksenperson med blå streker hvilke veger og stier de deltok på hver gruppe, enten en lærer eller bruker i fritiden og til og fra skolen. en annen representant fra kommunen. Alle punkter markert med blått, grønt eller rødt ble så nummerert og registrert i et skjema, med informasjon om hva man bruker området til eller hva som oppleves som farlig. Alle kartene ble deretter samlet til et kart pr. skole, og til slutt tegnet digitalt. Hensikten med denne metoden er å få fram hvor barna beveger seg, hvilke områder de leker i, hvilke snarveier de bruker og hvilke punkter eller strekninger som er trafikkfarlige. Det er ikke alltid de voksne vet best på vegne av barna, og dette er en god metode for å få direkte medvirkning. I ettertid er det utviklet gode digitale verktøyer som kan brukes til barnetråkkregistrering, og som gjør at barna selv kan sitte ved en PC og registrere hvor de leker og oppholder seg. Dette kan gjøres på nettsiden For kommuner er dette gratis og bruke, og hver skolekrets kan få eget brukernavn og passord for å kunne logge seg på. Aksjon skoleveg i Akershus fylke Av Jon Øyvind Johannesen, Vegvesenet Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til tiltak på fylkesveier og kommunale veier for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. De største enkeltbeløpene går til gang- og sykkelveier og fortau. Andre tiltak er busslommer, opphøyd gangfelt, fartshumper, utbedring av kryss, belysning, trafikkøy, skilting og kampanjer for bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Det er kommunene som søker om penger fra Aksjon skoleveg. Det kommer inn et stort antall søknader hvert år. Interessen fra kommunene viser at det er et stort behov for slike tiltak langs fylkes- og kommuneveiene. Kommunene må stå for fremskaffing av godkjente planer, grunnerverv og styring av de konkrete prosjektene. Statens vegvesen administrerer og samordner tilskuddsøknadene, skriver saksfremlegget for fylkeskommunen, følger opp kommunene i gjennomføringsfasen, godkjenner ferdig prosjekter og utbetaler tilskuddsbeløpene. Aksjon skoleveg skal være et spleiselag mellom fylkeskommunen og kommunene, med en kommunal egenandel på minst 20 prosent. I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet legger kommunene derfor ned en betydelig innsats i form av planlegging og investeringer. Følgende konkrete tiltak er mest aktuelle: Humper/opphøyde gangfelt Trafikksaneringer Trafikkøyer ved gangfelt Korte gang- og sykkelveger/fortau Mindre kryssutbedringer Snuplasser/ rundeller Gjerder/trafikksperrer Frisiktutbedringer Veglys Andre ts-tiltak Det er primært ønskelig å prioritere trafikksaneringer og fysiske fartsdempende tiltak i boligområder, og steder hvor mange barn må krysse kjørebanen. I den grad det er praktisk mulig vil også tiltak som spesielt retter seg mot de minste skolebarna prioriteres. I 2007 bevilget Akershus fylkeskommune 10,7 mill til ordningen. Søknadsfrist for kommunene til å sende inn søknader til Statens vegvesen er normalt 1. desember. 6

7 Dronninger i turn og konger på fotballbanen Nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården Av forsker, sivilarkitekt, cand. polit. Lene Schmidt, NIBR Nærmiljøanlegg i skolen gir barn flere muligheter til å være fysisk aktive, og når barn er i aktivitet blir det mindre knuffing. Utbyggingen bør skje ut fra en helhetlig planlegging av skolegården. Vi etterlyser tiltak som sikrer et mangfold av steder og aktivitetstilbud i skolegården, ikke minst steder og anlegg som appellerer til jenter. Ball er bra, men mer jungel takk! Nærmiljøanlegg skal stimulere barn og unge til egenorganisert fysisk aktivitet. Støtte til nærmiljøanlegg gis fra spillemidlene, og det er Kultur- og kirkedepartementet, som har forvaltningsansvaret for ordningen. Barna tilbringer en større del av dagen i skole og SFO enn tidligere. Det er en generell bekymring for at barn og unge er for lite fysisk aktive. Det bygges derfor et økende antall nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen, og tilskudd til etablering av anlegg er derfor en viktig ressurs i oppgraderingen av skolegården. Formålet med studien var å få bedre kunnskap om hvordan anleggene brukes i skole/sfo og gi innspill til den videre satsingen på skolegården generelt og nærmiljøanleggene spesielt. Anleggene må imidlertid studeres i relasjon til skolegården som helhet. Vi har først og fremst studert bruk av skolegården og nærmiljøanlegg i friminuttene. Hva betyr tilgang til nærmiljøanlegg, hvordan brukes de og i hvilken grad får barn realisert sine prosjekter? Ball er bra, men mer jungel, takk! Nærmiljøanlegg i skolen har gitt barna flere aktivitetsmuligheter sammenlignet med skolegården slik den så ut for noen få tiår siden. Tilskudd til bygging av nærmiljøanlegg i skolen er derfor en viktig ressurs for oppgradering av skolegården. Ball er bra! Men utbygging av nærmiljøanlegg må ikke bli en sovepute for kommunene. Kommunale budsjetter er trange, og det er et problem at det verken er ressurser eller sterke interesseorganisasjoner som kan finansiere jungelen eller hundremeterskogen. Vi ser derfor et behov for økte ressurser til en helhetlig planlegging og gjennomføring av tiltak i skolegården. Skolene gjør så godt de kan innen for de rammene de har. Vi har foreslått at skolene burde kunne få et tilskudd til planlegging av skolegården. Husbanken administrerer ordningen med rentefrie lån til tiltak i skolen. En større del av disse midlene bør prioriteres til oppgradering av skolegården. Det er et tankekors at det finnes generelle normer for rev og høns i bur, men ikke for hvor mange barn som kan være i en skolegård. Plassmangel er et generelt problem i mange skoler, og vi har sett at plassmangel og for få tilbud har uheldige konsekvenser for barns muligheter for å være fysisk aktive og for det sosiale miljøet. Dette bekreftes også av undersøkelser foretatt av SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Rådet er senere omorganisert). Det bør derfor sikres et minimumsnivå både med hensyn til arealer og utstyr i skolegården. Vi har sett at der det er vilje, er det mulig å få til forbedringer selv midt i storbyen. Sosial- og helsedirektoratet har nylig lagt frem et forslag om å stille konkrete kvalitetskrav til skolens utearealer, og vi ser det som viktig at dette arbeidet følges opp av aktuelle myndigheter. Norsk skole er basert på prinsippet om enhetsskolen, og at alle barn skal ha like muligheter. Det bør også gjelde muligheten for å være fysisk aktiv i skolegården. Kvalitetsutvalget har foreslått at alle barn skal ha minst en times fysisk aktivitet hver dag. Dette bør også føre til at man stiller krav til skolegårdens fysiske miljø, slik kroppsøvingslærerne har påpekt i sin uttalelse fra seminaret i Lillehammer. Regjeringen har vedtatt et program mot mobbing. Vi vil anbefale at man undersøker nærmere hvorvidt forholdene i skolegården kan ha noe å si for problemer med mobbing. I den fremtidige satsningen på nærmiljøanlegg bør disse etableres ut fra en helhetlig plan for skolegården. Anleggene bør være mest mulig funksjonsåpne og inkluderende slik at de appellerer til barn på tvers av alder, kjønn og ferdighetsnivå. En god skolegård bør inneholde et mangfold av steder og anlegg: områder for ballspill, områder med natur og variert terreng for skileik, hyttebygging, lek og fri aktivitet og områder for turn og jungellek. Ball er bra, men mer jungel, takk! Tidligere studier har vist at det satses relativt ensidig på nærmiljøanlegg for ballspill, og departementet har derfor etterlyst et større mangfold av typer anlegg. Nordland fylkeskommune har i en rapport vist at nærmiljøanlegg brukes mest av gutter. Det er derfor et spesielt behov for å løfte frem steder og anlegg som appellerer til jenter. Dette 7

8 Tema: Fysisk aktivitet Barnas handlingsrom blir begrenset både av det fysiske og det organisatoriske handlingsrom. Det er rett og slett ikke plass til å la barna utfolde seg. Aktivitetsmønsteret begrenses, det blir flere passive barn og barns egne forestillinger om hva man kan gjøre i en skolegård blir begrenset. Utsagn som: Det er ikke plass til de som bare vil løpe eller Det er alltid et mareritt når den første snøen kommer og Snøen kan ikke brukes til noe, illustrerer hvordan barn blir hindret i å være fysisk aktive. Andre studier har vist at trengsel i Jungellek, Skudeneshavn skole Jungellek utfordrer både store og små. skolegården er et generelt problem som hindrer fysisk aktivitet. Og plassmangelen er ikke bare et storbyfenomen. er i tråd med anbefalinger i St.meld nr. 39 Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge der det påpekes betydningen av at både gutters og jenters behov blir ivaretatt. Skolegården et fuglefjell Møtet med skolegården var for oss forskere overveldende og spennende. Miljøet er tett, med mange barn på til dels liten plass. Møtet med skolegården ga umiddelbart assosiasjoner til et fuglefjell: et yrende liv, men også kamp om reviret. Sammenlignet med skolegården slik den så ut for et par generasjoner siden har barna i de skolene vi studerte flere muligheter til å være fysisk aktive. Likevel er det store forskjeller skolene imellom. Trengselens logikk 9 m2 eller 80m2 pr elev Selv om vi ikke har valgt noe worst case, er mulighetene for fysisk aktivitet svært ulike. Noen skolegårder har 9m2 pr elev, andre har 80m2 pr elev, noen skolegårder er dominert av asfaltflater, andre har mer natur og variert terreng. Der det er trangt om plassen, får det konsekvenser for pedagogikk og skolens syn på fysisk aktivitet. Det blir flere regler for hvem som kan være hvor og hva de kan gjøre der. 8 Skolegården trengselens logikk Registrering av hvordan barna fordeler seg på Vinderen skole i Oslo. De tre ballbanene tar en stor del av plassen i skolegården, men relativt sett få barn får glede av plassen. Det er flest gutter på fotballbanen. De fleste barn er klumpet sammen midt i skolegården. Skolegården er liten og preget av store asfaltflater, og barna har bare ca. 12m2 pr elev å boltre seg på.

9 Snøen til glede eller frustrasjon? Plass nok og variert terreng er en forutsetning for å få glede av snøen. Akebakker med ulik vanskelighetsgrad utfordrer både gutter og jenter, store og små. Her var det et yrende liv. I skolegårder der det var trangt om plassen fikk barna ikke glede av snøen, og det skapte stor frustrasjon. Dette burde være unødvendig i vinterlandet Norge. Skøyen skole, Oslo Utsagn som: Jeg liker best å være et sted der jeg ikke blir løpt ned og i en så liten skolegård vil man kanskje finne på ting, ja plage andre er en grei fritidssyssel, illustrerer hvordan trengselen kan lede til unødig frustrasjon og knuffing. Vi har registrert flere tilfeller av knuffing der det er trangt om plassen og få tilbud enn der det er mange tilbud. Vi har ikke studert mobbing som fenomen spesielt, men knuffing kan sies å romme et konfliktpotensial selv om det også kan ses som uttrykk for lekeslossing. Olweus har påpekt at mobbing kan skyldes kjedsomhet, og at mye mobbing skjer i skolegården. Likevel har det vært lite fokus på hva skolegården som fysisk miljø kan ha å si for problemer med mobbing. Vi ser et behov for mer forskning på dette feltet. Fotball dominerer Vi har sett at ball er populært, og fått bekreftet tidligere forskning som viser at fotball dominerer aktivitetsbildet. Det er positivt at gutter får ut kreftene sine på en konstruktiv måte ved å spille fotball. Det er et lagspill som samtidig gir plass til eneren, det å score mål. Det er mange ballbaner i skolegården, og fotballen har stor betydning i kulturen generelt og i media spesielt. Mange barn drev med andre ballspill på fritiden, for eksempel innebandy, og noen klaget på at det aldri er innebandy på TV. Tidligere forskning har vist at det satses relativt snevert på nærmiljøanlegg for ballspill. Vi har sett at der det finnes alternativer, er fotballen ikke så populær og mindre dominerende. Det er altså bare der det er trangt om plassen og få alternativer at fotballen blir enerådende. Den danske forskeren Jørn Møller har beskrevet rundt 100 ulike typer ball- og kasteleker. Vi registrerte knapt en halv snes ulike balleker, og de ble i mange tilfeller fortrengt av fotballen. Guttene inntar skolegården Konsekvensen av at fotballen dominerer er at guttene fyller rommet, og gutter som ikke liker fotball og de fleste jentene passiviseres. Noen jenter regnet ikke fotballbanen som del av skolegården: Der kan vi ikke gå, som de sa. Observasjoner viste at der jenter var med på fotballbanen sammen med guttene, hadde de liten kontakt med ballen. De skygget unna når ballen kom, og de scoret ikke mål. De mente selv de var best i forsvar. Sosialiseringen som mer passive har slått igjennom på tross av at jenter ofte er like store og sterke som guttene i den alderen. Der det var få tilbud til jentene, hadde både barn og voksne utviklet forestillinger om at jenter helst vil stå og prate. En undersøkelse fra Nordland fylkeskommune viste at ingen anlegg ble brukt mest av jenter og stilte spørsmålstegn ved hvorvidt nærmiljøanlegg blir planlagt av menn for gutter. Flere jenter ønsket heller å spille håndball og basketball enn fotball, men fikk ikke gjennomslag for det. Vi har ikke registrert noen skoler som har løftet frem jentenes behov ved for eksempel å gi dem egne tider og baner der de kan spille ball. Lidén har hevdet at skolegården er en sterkt kjønnsdelt arena. Det er et tankekors at jenter i mange tilfeller ikke har inntatt skolegården som sin arena med samme rett som guttene. Men vi har sett at der det er et større mangfold av muligheter, er jentene både synlige og fysisk aktive. Dronninger i turn, Skudeneshavn skole, Karmøy Der det er få tilbud til jenter blir jentene passiviserterte, og det har det lett for å utvikle seg forestillinger om at jenter bare vil stå og prate. Men jenter liker å være fysisk aktive, og så prater de samtidig. For jenter er det like viktig å være sammen som å gjøre noe sammen. Turnanlegget er bygget slik at de kan prate og samtidig vise hverandre nye kunststykker. Anlegget er planlagt sammen med Asbjørn Flemmen. 9

10 Mangfoldets muligheter Det høyeste aktivitetsnivået fant vi der det var god plass og et mangfold av ulike steder og anlegg, spesielt områder for turn og jungellek og områder med natur og variert terreng for ulike vinteraktiviteter. I slike situasjoner inntok jentene rommet og var fysisk aktive. Vi har sett at for jenter er det fysiske og det sosiale nært knyttet sammen. Det å være sammen er like viktig som det å gjøre noe sammen. Plass nok og et større mangfold av muligheter i det fysiske miljøet resulterte også i at skolene hadde et åpent syn på barn og fysisk aktivitet i tråd med idrettsforskeren Gunnar Breivik: Barn skal få utfolde seg fritt og selv vurdere farer og risiko. Et større fysisk handlingsrom bidro til et større organisatorisk handlingsrom. Utsagn som: Kan alltid finne et sted å være, og mange muligheter, illustrerer at alle kan finne noe å holde på med, noe som kan bidra til økt trivsel. Det kan være lettere å unngå vanskelige situasjoner eller dem man ikke er på god fot med. Funksjonsåpne steder og anlegg For å utnytte ressursene best mulig bør man utvikle steder og anlegg med størst mulig brukspotensial. Vi har karakterisert slike steder som funksjonsåpne og inkluderende, dvs steder som gir rom for egenorganisert lek, og som kan inkludere barn på tvers av alder, kjønn og ferdighetsnivå. Det kan foregå flere ulike aktiviteter samtidig og det er et større tolkningsrom for fantasi-, rolle- og konstruksjonslek enn i monofunksjonelle steder og anlegg. For eksempel var de klatrevegger vi studerte lite brukt. Vi har tolket det slik at en klatrevegg har begrensete bruksmuligheter: Man kan klatre opp og ned igjen. Større klatrestativer og områder for jungellek har et større brukspotensial, fordi flere barn kan holde på samtidig, man kan klatre, henge og slenge, og barna lekte haren og andre rolleleker der, spesielt i jungelen. Av de anlegg vi studerte var det jungelleken som hadde størst brukspotensial. Ballbinger skal kunne brukes til ulike aktiviteter. Vi har sett at en flate med to mål signaliserer ballspill, og at barna tolker banen som en fotballbane, uansett om det er en hockeybane, en håndball- eller fotballbane. Vi fikk ikke studert bruk av ballbinger fordi en planlagt ballbinge ble forsinket. Ut fra det mønsteret vi har sett antar vi at den vil bli tolket som fotballbane. Spillet vil trolig være tett fordi banen er liten og skudd i vantene går i retur. Vi har sett at jentene skygger unna når spillet blir for tett eller tøft. Vi har derfor stilt spørsmålstegn ved hvorvidt en omfattende satsing på ballbinger igjen vil være et anlegg som appellerer mest til gutter og fotball, og dermed ha et mer begrenset brukspotensial. Dette vil i tilfelle være i strid med intensjonene om å få til et større mangfold og flere anlegg som appellerer til jenter. Man kan selvsagt legge til rette med egne spilletider for jenter og andre ballspill, men vi har, som nevnt, ikke registrert noen skoler som har prioritert slike tiltak på tross av at skolene er klar over at jentene blir tilsidesatt. Tangen har stilt spørsmålet hvorvidt ballbingen er for de få og gode? Vi ser i alle fall et behov for å studere ballbingen nærmere før man evt. setter i gang omfattende utbygging av slike anlegg. Tilgang til natur gir steder med stort tolkningsrom for mange ulike prosjekter. Natur ser ut til å være spesielt viktig for mindre barn som steder der man kan trekke seg tilbake. Tilgang til åpne arealer med variert terreng får stor betydning for å få i stand ulike vinteraktiviteter. Dette er spesielt viktig for jenter og større barn, de gruppene som i størst grad står i fare for å bli fysisk passive. Som fisken i vannet Sosiologen Dag Østerberg beskriver hvordan det materielle inngår i kommunikasjon med oss, og hvordan vi har det som fisken i vannet når vi får realisert våre prosjekter uten å støte på hindringer i omgivelsene. Vi har tatt utgangspunkt i at det foregår et komplekst samspill mellom mennesker og omgivelser. Innen den funksjonalistiske planleggertradisjonen studerer man menneskers bruk av omgivelsene, og hva det fysiske miljøet betyr for bruken. Med et slikt perspektiv står man i fare for å overse meningsdimensjonen. Vi har derfor sett det som interessant å supplere denne tradisjonen med et konstruktivistisk perspektiv. Innen nyere samfunnsgeografi ser en i større grad steder som sosialt konstruert. Med et slikt perspektiv står man imidlertid i fare for å overse betydningen av de materielle forhold. Det fysiske miljøet kan gi ulike muligheter og hindringer for bruken, men bruk og betydning kan også konstituere et sted uavhengig av hva det var tenkt som eller planlagt for. Geografen Relph har tatt utgangspunkt i at steder kan analyseres ut fra de fysiske forhold slik man kan vise det på et postkort, funksjoner og den måten mennesker bruker stedet på og den mening mennesker tillegger stedet. Forfatteren Lars Saabye Christensen har beskrevet det nære forholdet mellom mennesker og steder slik: Et sted er ikke et sted før et menneske har vært der, og et menneske er ikke et menneske før det har et sted 1. For å studere samspillet mellom barn og mellom barn og omgivelser valgte vi en kvalitativ tilnærming der observasjoner, befaringer sammen med barna, intervju og bruk av stiler og arbeidsbok var viktige verktøy. Vi har intervjuet barn i 6. klasse og de eldste barn i SFO. Vi har ansett kvalitativ metode som best egnet for studier av samspillet mellom barn og mellom barn og omgivelser. Vi har valgt en sammenlignende casestudie av fire skoler med ulike 1 Lars Saabye Christensen (2002): Halvbroren, Oslo. Cappelen 10

11 Fordeling av gutter og jenter i skolegården. Skudeneshavn skole En registrering av hvordan barna fordeler seg i skolegården i Skudeneshavn skole bekrefter at Gutter er konger på fotballbanen, jenter er dronninger i turnstativet som Thobias (6. klasse) forklarte. Jungelleken er det nærmiljøanlegget som har størst brukspotensial. Kartet viser at det er både gutter og jenter der. En tilsvarende kartlegging av barn etter klassetrinn viste at det også var en blanding av større og mindre barn der. Det er de største guttene som er på fotballbanen. De mindre barna er i større grad ute i bushen. Barna er spredt ut over et stort område med mange ulike aktivitetstilbud. Det er store områder med variert natur, og barna har ca. 80m 2 pr elev å boltre seg på. typer nærmiljøanlegg og ulike forhold for fysisk aktivitet i skolegården. Får barn realisert sine prosjekter? Det er åpenbart at forholdene i det fysiske miljøet får konsekvenser for hva barn kan gjøre og ikke gjøre i en skolegård, og at det påvirker barns forestillinger om hva man kan gjøre. Vi har også sett at funksjonsåpne steder og anlegg har et større tolkningsrom for ulike prosjekter enn funksjonsbestemte steder og anlegg. Barna er imidlertid mer opptatt av hva de gjør i skolegården enn hvordan den ser ut. For barn er skolegården først og fremst det man gjør der. Ut fra et konstruktivistisk perspektiv blir det forståelig hvordan bruk og sosial praksis kan definere et sted. Det viser seg for eksempel at fotball som prosjekt konstituerer et sted som fotballbane uavhengig av hva det var tenkt som. Barn sparker fotball overalt og på all slags føre, uavhengig av evt. hindringer i det fysiske miljøet. Tilgang til natur gir arenaer der barn helt konkret kan forme stedet for sitt prosjekt. Det er derfor tilgang til natur er så populært, spesielt blant de mindre barn. Bruk og betydning definerer stedet: Kongler er bomber og granater, pinner er farlige lasersverd det ene øyeblikket og byggemateriale til en hytte det neste øyeblikket. Systemverden på kollisjonskurs med livsverden? Ballbaner er, som nevnt, et av de mest vanlige nærmiljøanlegg, og vi har sett at ball, spesielt fotball, har fått en dominerende posisjon i skolegårder der det er få andre tilbud. Dersom man ikke får til en helhetlig satsing på skolegården med et bredt spekter av tilbud kan man spørre om det skjer en standardisering eller en idrettifisering av skolegården, der ballbaner og standardiserte klatrestativ blir eneste tilbud. Dette kan ses som uttrykk for en massestedsidentitetsdannelse, der systemverden representert ved markedet, regler for støtte osv. bestemmer skolegårdens innhold og hva barn kan gjøre der. Den tyske sosiologen Jürgen Habermas har hevdet at det skjer en økende kolonisering av livsverden fra systemverden fordi det foregår en økt byråkratisering, kommersialisering og rettsliggjøring av flere og flere livsområder. Man kan hevde at idrettsorganisasjonene bare gjør jobben sin og sørger for å etablere nærmiljøanlegg for idrettsaktiviteter. Og de gjør en bra jobb. Spørsmålet er hvem som har ressurser til og kan kjempe for tilgang til natur, jungellek og andre tilbud som sammen med anlegg for idrettsaktiviteter kan gi det nødvendige mangfoldet? Sett fra barns perspektiv går det en rød tråd gjennom tidligere forskning at ball er populært, men at barn også ønsker spenning, det uforutsigbare, natur og litt rufsete steder der de kan gjøre hva de vil i stedet for hva andre (voksne) har planlagt at de skal gjøre. Det mest vellykkede nærmiljøanlegget i vår studie, områder for turn og jungellek, ble tatt ut av ordningen sommeren Vi ser det som beklagelig at det mest funksjonsåpne anlegget i vår studie, det anlegg som i størst grad inkluderer barn på tvers av kjønn, alder og ferdighetsnivå, ble tatt ut av ordningen. Dette er senere er tatt inn i ordningen igjen. Turn er en gammel idrettsgren, og resultatet ble at man kastet barnet ut med badevannet. Husbanken forvalter en tilskuddsordning: Rentekompensasjon for skoleanlegg som også kan brukes for å finansiere oppgradering av skolegården. Skolene bør tilføres egne ressurser til å gjennomføre en helhetlig planlegging av skolegården. Bare på den måten kan man sikre en opparbeiding ut fra egne behov og vurdere evt. forslag og tilbud fra idrettsorganisasjoner og utstyrsfabrikanter kritisk. Vi vil argumentere for et mangfold av tilbud: ball er bra, men mer jungel takk! 11

12 Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt skoler og barnehager Av Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén, Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap Om betydningen av skolens utearealer Barn og unge er i økende grad institusjonalisert, og en større andel av deres tid tilbringes i barnehager og på skoler. Utearealene tilknyttet disse institusjonene inngår m.a.o. i arbeidsmiljøet til barn og unge både i skolefritiden og som pedagogisk arena. I tettere bysamfunn blir slike områder også ofte brukt som nærmiljøanlegg og grendepark for nabolaget. En rapport utarbeidet av daværende Statens ernærings- og aktivitetsråd (SEF) og utgitt av Sosial- og Helsedirektoratet i 2003 viser at skolens utearealer ikke på langt nær tilfredsstiller de behovene elevene har for å kunne være fysisk aktive. Rundt 50 % av skolene som deltok i den landsomfattende undersøkelsen av skolemåltidet og fysisk aktivitet i grunnskolen også gjennomført av SEF, rapporterte om hindringer for fysisk aktivitet ute, og tallet er høyere for ungdomstrinnet. For små arealer, lite variert terreng, mangel på vegetasjon og ikke minst manglende tilrettelegging oppgis som de viktigste årsakene. NIBRs kvalitative studie av skolegårder fra 2004 underbygger og anskueliggjør resultatene i den landsomfattende spørreundersøkelsen. Det høyeste aktivitetsnivået fant de der det var god plass og et mangfold av ulike steder og anlegg. Spesielt viktige var områder for turn og jungellek og områder med variert terreng og vegetasjon der en også kunne drive med vinteraktiviteter. I følge NIBRs studie dominerer fotballen, og aller mest på uteområder som er små. Resultatet er at guttene fyller rommet, mens jentene passiviseres. Det kjønnede rommet kaller NIBR disse skolegårdene. Det er nok av dokumentasjon som viser hvor viktig fysisk aktivitet i barneårene er for helse i voksenlivet. Helsemyndighetene anbefaler i dag derfor at barn og unge bør være fysisk aktive xx minutter pr. dag. Skolens utearealer som helsefremmende arena er av særlig stor betydning fordi man der når absolutt alle barn og unge. En dansk studie har også understreket skolens utemiljø som særlig viktig. På første plass av det som fremmet barns bevegelsesaktivitet var antall lekemuligheter ute i skolegården. På de neste plassene kom foreldrenes verdier og normer knyttet til aktivitet og deretter barnets egne sosiale evner knyttet til leken. Om arealkrav; hvorfor, hvilke, hvordan? Stadig nye reformer i skolesystemet har ført til økt behov for lokaler med Sosial og Helsedirektoratet Rapport IS Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler Hva mener vi med skolens utearealer? Skolens utearealer omfatter ikke bare selve skoleanlegget (1), men som figuren viser også skolevegen, det nære bruksområde (2) og ekskursjonsområdene (3). Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolens nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer i oversiktsplanleggingen primært avsettes som friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven. Skoleanlegget (1) består av: Bruttoarealet; alt areal innenfor selve skoletomta. Nettoarealet eller tilgjengelig bruksareal; bruttoarealet med fratrekk av bygninger og trafikkareal/parkering. 2 Bruksarealet bør være 50 m pr. elev og inngå som en del av skoleanlegget. Arealet bør være mest mulig samlet Rapporten anbefaler at minstekravet bør sikres innenfor skoleanlegget for nye skoler. Eksisterende skoler med små arealer må tilfredsstille minstekravene innenfor 200 m fra skolebygningen slik at områdene kan brukes i friminuttene. Minstekravet er modifisert for skoler med mange elever, og for små skoler med få elever anbefales et minste samlet areal på 5 daa. 12

13 nedbygging av utearealene som resultat. Den overordnete arealplanleggingen synes heller ikke i tilstrekkelig grad å sikre de arealene skolene bruker i sin daglige virksomhet på en god nok måte. Rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at det bør etableres noen minstekrav til arealstørrelse og at en i tillegg må legge langt større vekt på utforming og innhold enn i dag. Hovedbudskapet i rapporten er at det bør etableres noen statlige minstekrav til skolens utearealer der hovedprinsippet er at det avsettes minst 50 m2 med uteareal pr elev. Dette kravet foreslås modifisert avhengig av om skolen er liten eventuelt stor, om den er ny eller om den ligger i en inneklemt og eksisterende bysituasjon. Se Faktaboks 1. Så langt har det vært vanskelig å få gehør for nasjonale minstekrav. Oppfatningen både fra forrige og nåværende utdanningsminister synes å være at kommunene selv i stor nok grad tar hensyn til elevenes behov for gode utearealer. Det er derfor viktig at alle som er opptatt av folkehelse engasjerer seg i dette spørsmålet lokalt. Anbefalingene i rapporten fra Sosialog helsedirektoratet bør kunne gi et godt grunnlag for å drøfte lokale krav. Rapporten gir en oversikt over hvordan en del norske kommuner arbeider med temaet; fra null engasjement via sjekklister for den enkelte byggesaken til krav fastlagt i kommuneplanbestemmelser og retningslinjer. Noen kommuner har også egne kommunedelplaner for utviklingen av skolefeltet. Kristiansand kommune er en foregangskommune på dette feltet, og kommunen har arbeidet i mange år med skolens utearealer samt å sikre barns rettigheter i planleggingen. Faktaboks 2 gir litt informasjon om kommunens skolebehovsplan som viser hvordan en kan arbeide med skolens utearealer på et overordnet plannivå. Faktaboks 3 presenterer Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad. Dette er et eksempel på hvordan en kan arbeide med selve skoletomta der det er nedlagt mye arbeid for å bevare tomtas naturkvaliteter samt innpasse gode aktivitetsarenaer for elevene. Elevenes arealbehov må kartlegges Det er viktig at elevens egne synspunkter på utearealene dokumenteres og blir tatt på alvor i arealplanleggingen. Norsk Form har utviklet et eget digitalt verktøy basert på opplegget som i en årrekke har vært i bruk i Vestfold. Faktaboks 4 gir litt mer informasjon om dette opplegget. Kvernhuset Ungdomsskole. Fredrikstad kommune Fakta om anlegget: Arkitekt: PIR II Arkitektkontor. Trondheim Landskapsarkitekt: Per André Hansen Landskapsarkitekter AS. Fredrikstad Byggeår: 2002 Bruttorareal: m 2 pluss treningshall på m 2 I følge landskapsarkitekten hadde kommunen utformet et ambisiøst mål for prosjektet, og for utomhusarealet lød det slik: Skoletomta skal bli et aktivt og variert bruksareal i undervisning og fritid. Den skal utvikles og pleies etter bærekraftige prinsipper. Den skal også være et læremiddel i seg selv og ikke bare et sted hvor undervisning foregår. Naturkvalitetene er et stort fortrinn for Kvernberget ungdomsskole, og naturen er bevart tett innpå huskroppene takket være den måten bebyggelsen er lokalisert på tomta og varsom terrengtilpasning. Det er lagt vekt på å ivareta og videreutvikle naturkvalitetene i utomhusplanen. I følge landskapsarkitekten var målet at Det biologiske mangfoldet etter utbygging skulle være større enn før utbygging - a.h.t. naturen selv, opplevelsesfaktoren og tomtas verdi som læremiddel. Store nok arealer sammen med naturbevaring og innpassing av aktivitetsfremmende tiltak gjør at Kvernberget Ungdomsskole byr på et attraktivt utemiljø både for rekreasjon, sosial samhandling, pedagogiske formål og fysiske aktivitet. Av spesiell tilrettelegging for fysisk aktivitet kan nevnes: Asfaltert idrettsflate formgitt etter terrenget skal kunne islegges Tradisjonell grusbane Spilleflatter kombinert med renseanlegget den ene ballbinge for sandvolleyball, den andre en tradisjonell binge med kunstgras Joggeløype rundt hele tomta kommer 13

14 Skolebehovsplanen for Kristiansand vedtatt i 2001 Eks. Karuss skole Fra aktivitetsdag i skolegården Gøy i skolegården med Røris I tråd med målene i skolebehovsplanen er Karuss skole lokalisert i tilknytning til en av de overord- Mer om Karuss skole i rapporten nete grønne korridorene. SKOLEN SOM NÆRMILJØ- Det er lagt stor vekt på ANLEGG fra 2004 aktivitetsfremmende Sluttrapport fra Norsk Forms tiltak samt å bevare prosjekt for Husbanken terreng og vegetasjon Kine Halvorsen Thorén publikasjoner/skolen.pdf Barnetråkk. Norsk Form Norsk Form har i samarbeid med Statens kartverk utviklet en forenklet metode for å registrere hvor barn og unge ferdes. Metoden heter Digitalt barnetråkk, og er nå tilgjengelig for alle norske kommuner. Barn og unge kan ved hjelp av en nettløsning tegne inn skoleveien, markere hvor de oppholder seg, hvilke plasser de unngår og hvilke fysiske forandringer i nærmiljøet som står øverst på ønskelista. Etterpå legges informasjonen fra barn på 6. og 9. trinn inn i et samlet digitalt kart og skal tas i bruk i den kommunale planleggingen. Ved å dokumentere egen arealbruk på denne måten, gis barn og unge en stemme i planprosessen og kan medvirke i beslutninger som berører dem. Registreringene gir planleggere og lokalpolitikere oppdatert og reell informasjon fra eksperter på uteromsbruk. Kristiansand kommune mest mulig av tomten utarbeidet i sin tid en og den naturlige veget egen skolebehovsplan der a s j o n e n b e h o l d e s. uteområdene ble viet særlig Læringsarbeidet skal være oppmerksomhet. Planen tar preget av at uteområdet for seg både skoletomta brukes aktivt. Kommunen og viktige bruksarealer for har stilt midler til rådighet skolen i nærmiljøet. slik at skolene kan planlegge I følge planen bør og opparbeide tomt til nye skoler være utearealene sine. på minimum 25 daa. I Skolene i Kristiansand samarbeid med parkvesenet bruker i dag store deler av legges det vekt på nærmiljøet som læringsa- at skolegården skal utvikles rena. Disse bruksområ- til møteplass for hele dene er blitt registret bydelen. Det er en fordel Skolenes bruksområder om anlegget grenser til et ble registrert på midten friområde. av 90-tallet. Det er nå På skoletomta er foretatt en ny registrering. kommunen opptatt av På bakgrunn av at mest mulig av tomten denne registreringen og den naturlige veget vil det bli laget digitale a s j o n e n b e h o l d e s. informasjonskart til bruk i Utearealet skal brukes arbeid med arealplanlegging aktivt i læringsarbeidet. og lignende. Først og fremst må Mer å lese Gode eksempler fra Danmark: Attwell, K. og Schytte, B Folkeskolens udeanlæg Otte eksempler SBi 2006:15 Statens Byggeforskningsinstitut folkeskolens-udeanleg-otte-eksempler Oversikt over litteratur, forskning og flere eksempler: Schytte, B., & Attwell, K. (2002). Litteraturguide om skolens udearealer Hørsholm: Statens Byggeforskningsinstitut. litteraturguide-til-skolens-udearealer 14

15 Bedre helse på For å gjøre de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet bedre kjent er det laget en egen kommunikasjonsstrategi. Hovedbudskapet i er minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. For barn er det minst 60 minutter om dagen som gjelder. En undersøkelse Norstat utførte for Sosial- og helsedirektoratet i fjor viste at 21 prosent av landets innbyggere har kjennskap til anbefalingene. Andelen økte fra 11 % året før, men det er ennå en jobb å gjøre. Ønsker du mer innfor om eller å melde deg som aktivist og få tilsendt nyhetsbrev? Klikk deg inn på og bli oppdatert. anledningen, for eksempel å ta seg en rask gåtur i løpet av dagen. En økning i aktivitetsnivået utover en halvtimes moderat fysisk aktivitet gir ytterligere helsegevinst. Det er aldri for sent å starte med fysisk aktivitet. Hvor aktive er nordmenn? I samme undersøkelse rapporterte 49 prosent av innbyggerne at de har gått minst 10 minutter seks eller sju dager sist uke. Hvis man er bevisst på hvor lite det er som skal til for å få overskudd og helsegevinst, ville mange flere benyttet Hvorfor satse på fysisk aktivitet? Utdrag fra handlingsplan for fysisk aktivitet Av Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet og Ann Kristin Ødegaard Fysisk inaktivitet fører til overvekt og sykdom, dette er i ferd med å bli et stort helseproblem. Undersøkelser viser at det norske folk ikke trener mindre enn tidligere. Likevel har det totale aktivitetsnivå sunket, mye tyder på at årsaken til dette er redusert hverdagsaktivitet. Et aktivitetsfremmende samfunn krever at mange krefter virker sammen i alle sektorer og på alle forvaltningsnivåer. Dette forutsetter et samspill mellom mange aktører, og ikke minst forutsetter det at innbyggerne selv deltar aktivt. Handlingsplan for fysisk aktivitet tar blant annet for seg hvordan vi skal få inn fysisk aktivitet i planlegging, hvordan bli mer fysisk aktive i hverdagen og tilrettelegging for aktive nærmiljø. 15

16 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det anbefales 30 minutter daglig med moderat til høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange. Figuren viser at de som er minst aktive har størst helsegevinst ved å øke aktiviteten. Det er i hverdagen de store utfordringene ligger med hensyn til å øke aktivitetsnivået i befolkningen. For barn og unge er det i tillegg til nærmiljøet særlig på tre arenaer det kan legges rammer for fysisk aktivitet: barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO). Som et hjelpemiddel for ansatte i barnehager og skoler skal fysisk aktivitet innarbeides i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. når denne revideres. Revisjon av veilederen vil også sees i sammenheng med videreutvikling av veilederen til opplæringsloven 9a. Utfordringene vi står ovenfor i dag krever at samfunnet og våre fysiske omgivelser planlegges og tilrettelegges på en måte som innbyr til et aktivt liv, og som gjør det tryggere, mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv livsstil for alle grupper i befolkningen. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker graden av fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. En enkel måte å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som for eksempel å gå eller sykle til og fra skole, jobb og andre daglige gjøremål. Rammeplan for barnehagen legger stor vekt på fysisk aktivitet. Undersøkelser viser at norske barn står i en særstilling når det gjelder kontakt med naturen. Både barn og foreldre er positivt opptatt av turgåing og uteliv i barnehagen. Lovgivning og bestemmelser er revidert etter at handlingsplanen ble lagt fram og det legges klare føringer for de fysiske omgivelsene og muligheter for lek og fysisk utfoldelse. Helsehensyn i planlegging Utformingen av det fysiske miljøet og særlig nærmiljøet legger premisser for den enkeltes aktivitetmuligheter. Dette må ivaretas i samfunns- arealplanleggingen og betyr at muligheter for fysisk aktivitet skal vurderes i forbindelse med lokal og regional areal- og transportplanlegging. lokalisering og utforming av boligområder, skoler og barnehager planlegging og bearbeiding av nye og eksisterende anlegg og områder til aktivitetsformål sikring av natur- og rekreasjonsområder Prinsippet om universell utforming er sentralt i arbeidet med å sikre omgivelser som fremmer fysisk aktivitet. Strategien for universell utforming i arealplanlegging og boligutforming med relevans for fysisk aktivitet skal implementeres i form av samarbeid mellom flere departementer. Det skal også utarbeides og spres gode eksempler på universell utforming av byrom, gater og arealer for fysisk aktivitet. God planlegging bygger på et godt grunnlagsmateriale og en grundig planprosess. For å belyse og ivareta folkehelsehensyn handler dette om å benytte metoder, verktøy og prosesser som: gir tilgang til statistikk om demografi og helsetilstand, og kunnskap om forhold som har innvirkning på helsetilstanden gir oversikt over hvordan innbyggerne opplever egen helse, omgivelsene og kommunens tilrettelegging avklarer hvilke helsemessige konsekvenser ulike beslutninger vil ha formidler denne kunnskapen i plan- og beslutningsprosesser slik at helsehensyn generelt, og tilrettelegging for fysisk aktivitet generelt blir ivaretatt Statistikk om befolkningens alderssammensetning, helsetilstand og funksjonsevne, sammen med dekningsgrad og tilgang på lekearealer og turmuligheter i nærmiljøet, vil bidra til å belyse hvilke hensyn en plan eller et tiltak må ivareta. Samtidig er kunnskap om det aktuelle områdets kvaliteter og bruksmuligheter av stor betydning. Planleggingsmetoder og verktøy Utvikling av konsekvensutredninger og kommunehelseprofiler er viktige verktøy for å få inn kunnskap om fysisk aktivitet i plan- og beslutningsprosesser. Helseprofil Kommunehelseprofiler er systematisert og tilrettelagt ledelses- og styringsinformasjon. En helseprofil er basert på opplysninger om helse og sykdom sammen med bakgrunnsvariabler og faktorer som har betydning for befolkningens helse. Bruk av helseprofiler vil styrke kunnskapsgrunnlaget og kan dermed være med på å sette folkehelsespørsmål på dagsorden på en meningsfull måte, og gjennom dette bidra til at folkehelse kan bli gjenstand for politisk og folkelig debatt i kommunene. 16

17 Mye om folk og helse i norske kommuner: (red. tilføyelse) Konsekvensutredning Konsekvensutredninger som lenge har blitt benyttet ved planlegging innenfor energi- og transportsektoren, vil bli utviklet som et allsidig og sektorovergripende verktøy for å sikre at helse legges på vektskålen når flere samfunnshensyn balanseres. Mulige konsekvenser for fysisk aktivitet, lek, friluftsliv, og naturkontakt vil først og fremst være knyttet til endringer i arealbruk og miljøfaktorer som kan ha innvirkning på områdets kvaliteter. En konsekvensutredning gir ikke løsningen, men vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag. I KU-forskriften etter planog bygningsloven som trådte i kraft 1. april 2005, er det krav om å utrede mulige konsekvenser for helse og muligheter for fysisk aktivitet. En veileder om helse i konsekvensutredninger er på trappene og det er utviklet kurs i helsekonsekvensutredninger. (red. tilføyelse) Helse i Plan er et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Sosialog helsedirektoratet. Prosjektet har en todelt målsetting: utprøving og planforankring av folkehelsetiltak i ordinære kommunale plan- og styringsdokumenter samt bidra til kompetanseoppbygging på plan- og prosess innen helsesektoren. Rapporten som dekker aktivitetsperioden for Helse i plan prosjektet fra april april 2007 kan lastes ned fra Shdir sine nettsider Sjekkliste for å innarbeide vilkår for fysisk aktivitet i planleggingen Samle data og kunnskap om innbyggerne og deres forhold til friluftsliv og fysisk aktivitet Kartlegge viktige aktører og kompetanse om fysisk aktivitet og helse i kommuneorganisasjonen og i nærmiljøet. Kartlegge prosesser og arenaer som er viktige for medvirkning og samarbeid. Kartlegge gode nærmiljøer og friluftsområder og tilgang på disse. Kartlegge muligheter og hindringer for god tilgjengelighet til friluftsområder og gode nærmiljøer. Kartlegge ferdselsårer for gående og syklende mellom arbeid, hjem,skoler, barnehager, fritidsog tjenestetilbud i nærmiljøet. Kartlegge og drøfte potensielle konfliktsituasjoner, risikofaktorer og suksessfaktorer. Hvordan ta vare på det som fungerer? Hvordan utbedre og forbedre? Etablere rutiner som sikrer at fysisk aktivitet blir diskutert og vurdert ved rullering av kommuneplan, ved utarbeidelse av reguleringsplaner og i behandling av byggesaker. Bruk av sjekklister for arealplanlegging, metoder for medvirkning og rutiner for samarbeid mellom ulike aktører, og bruk av verktøy for å vurdere konsekvenser av ulike tiltak. Barn og ungdoms deltakelse i lokale planprosesser Barn og ungdoms rett til å si sin mening og bli hørt følger av FNs barnekonvensjon, artikkel 12. I Norge ble det allerede i 1989 vedtatt Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjene er hjemlet i plan- og bygningsloven og omfatter bl.a. Krav om at kommunen skal organisere planprosessen slik at barn og ungdom gis muligheten til å delta. Barn og arealplanlegging med vekt på regulerings- og bebyggelsesplaner er en veileder for barnerepresentanter i kommunen og kan lastes ned fra under Miljøverndepartementet. Figuren viser hvor stor aksjonsradius personer I ulike aldersgrupper har. (Figuren er basert på tall fra planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, direktoratet for naturforvaltning ). Et nærmiljø som fremmer fysisk aktivitet Nærmiljøet omfatter boligområder, parker, plasser, veger, gater, lekeplasser, natur- og friluftsområder og kulturlandskap, og det inkluderer institusjoner som barnehager og skoler. Et nærmiljø med bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at både barn, ungdom, voksne og eldre skal kunne utfolde seg trygt. Samtidig utgjør slike områder viktige sosiale møteplasser i nærmiljøet. Alle grupper i befolkningen må gis mulighet til å være fysisk aktive uavhengig av alder og funksjonsevne, sosioøkonomisk status, etnisk bakgrunn eller kulturelle forhold. Naturområder må kunne nås uten at det er nødvendig å forsere fysiske barrierer. Barn eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er spesielt avhengig av nærhet og god tilgjengelighet til naturområder. Sammenhengende grønnstruktur og nærhet til natur Tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for folks utøvelse 17

18 av fysisk aktivitet og friluftsliv. Kort avstand og god tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder har stor betydning for graden av fysisk aktivitet og friluftsliv. Nærhet til naturområder har også betydning for barnehagen og skolen som leke- og læringsarena og for muligheten til å ta i bruk naturen og nærmiljøet i undervisningen. Foto Ann Kristin Ødegaard Tilgang til naturområder og hensyn til viktigheten av grøntarealer for barns lek og utfoldelse vil være viktige premisser for utbyggingspolitikken og ved utforming av transportsystemene, jf. Bymiljømeldingen og Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen. utvikler barna motoriske ferdigheter, de får erfaring i å mestre utfordringer i det fysiske miljøet og de lærer å passe seg for det som kan være farlig. Aktivitetsfremmende skoler Skoleanlegget er arbeidsplassen for lærere, elever og andre ansatte på skolen på dagtid, og Det er i tillegg et anlegg som lag, foreninger og lokalbefolkning kan benytte utenom skoletid. Skoleanlegget må derfor legges til rette både for organisert læringsarbeid og for egenorganiserte aktiviteter i pauser i løpet av skoledagen og på fritiden. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske miljøet, både inne og ute, påvirker grad og omfang av spontan lek og fysisk utfoldelse. Dette er også blant de faktorer som påvirker innholdet og kvaliteten i kroppsøvingstilbudet. Gode utearealer kan være med på å redusere omfanget av vold, mobbing og uro blant elevene og stimulere til trivsel, motivasjon og læring. Studier av skolegårder i Sverige viser at det i skolegårder med innslag av natur foregår flere leker og benyttes flere ulike arealer enn i skolegårder med mindre natur. Undersøkelser viser også at innslaget av natur og størrelsen på arealene, kombinert med få elever, er faktorer som kan gi et mangfold av aktiviteter. Det skal derfor arbeides for at det ved planlegging og utforming av nye barnehager og skoler legges vekt på kvaliteter i det fysiske miljøet både ute og inne som fremmer lek og fysisk utfoldelse for barna og for nærmiljøet. Utdanningsdirektoratet driver rådgivningstjenesten for skoleanlegg, www. skoleanlegg.utdanningsdirektoratet. no Denne tjenesten er primært rettet mot beslutningstakere i kommunene. Tjenesten har et eget område for uteanlegg. Barnehagens utearealer Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og samtidig er trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold. Utearealet i barnehagen bør ideelt sett være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Gjennom utfordrende lek og variert fysisk aktivitet Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet 18

19 Forum for fysisk aktivitet Seminar i Alta september 2007 Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune I vakre omgivelser på Ongajoksetra, ei ombygd fjellstue som har beliggenhet i Mathisdalen i Alta, var det i september duket for en konferanse om og med fysisk aktivitet. Seminaret hadde en bred spennvidde. Vi ble presentert en rekke interessante foredrag, som jeg her vil gi en belysning av. Det bemerkes at innholdet i denne artikkelen er på bakgrunn av egne notater og utdelt materiale. Nordkapp fysisk aktivitet på 71 grader nord i mangfoldig natur og kultur Som ett ledd i prosjektet FYSAK har Nordkapp kommune klart å skape aktivitetsmuligheter for alle. Inkludering og tilrettelegging er gode nøkkelbegreper. Hver sommer arrangeres Aktiv sommer i Nordkapp, som er en aktivitetsuke for barn fra og med 4. til 10. årstrinn. Etter hver sommer lages det en film av og med ungdom, som viser mangfoldet av aktiviteter, glade barn, mat i det fri, bading uansett vær. Her har kommunen absolutt lyktes med noe som slår an! Bra mat for bedre helse (SHdir) Sosial- og helsedirektoratet kunne blant annet fortelle om boka kokebok for alle, som deles ut til alle 9. klasser i landet. Det er også muligheter å få kjøpt boka. Kosthold er viktig for helsa, de har derfor igangsatt kurslederkurs for å holde kostholdskurs for helsepersonell. Helsefremmende arbeidsplasser, eksempel fra sunne arbeidsplasserprogrammet I Vest- Agder Fylkeskommune har de utviklet programmet sunne arbeidsplasser. Målet er å bidra til å utvikle sunne arbeidsplasser med en klar helsestrategi, slik at arbeidsplassen blir en arena for helse og friskvern. Programmet sunne arbeidsplasser er et kompetanseutviklingsprogram for virksomheter som ønsker å fokusere på de ansattes livsstil og helse, gjennom å tilrettelegge for aktivitet/tiltak i forbindelse med arbeid. Programmet inneholder 4 samlinger som er felles for alle deltakende virksomheter. Samlingene har form som foredrag, gruppeoppgaver og refleksjon. Barn og fiske Alta jeger og fiskeforbund ga en informasjon om det arbeidet de driver. På landsbasis er det delt ut utstyr til skolene (fiskestenger, isbor, pilkestikker), men mange skoler tar ikke utstyret i bruk. Her finnes det absolutt muligheter. Friluftsliv og helse i regi av 4H 4H Norge har en rekke aktiviteter innen friluftsliv se her: Fysisk aktivitet er viktig for mennesket godt bomiljø, tid til å være aktiv, det må være lett å komme seg ut, grønt skolemiljø, uteskole, allsidig fritidsmiljø. Frivillighetens bidrag til Norges sprekeste fylke I Nord- Trøndelag fylke har de satt seg som mål å bli Norges sprekeste fylke innen utgangen av Nord- Trøndelag idrettskrets samarbeider med andre for å nå dette målet. Som ett ledd i arbeidet har de utnevnt 60 utvalgte av idrettens Norges sprekeste ambassadører, som skal være med på å tilrettelegge for et bedre mosjonstilbud for ungdom og/eller voksne i eget idrettslag og nærmiljø. 4H Nord-Trøndelag og Norske Kvinners Sanitetsforening Nord- Trøndelag har egne Norges sprekeste ambassadører. Ambassadørene har ansvar for å gjennomføre to fyrtårnsaktiviteter årlig og skal rapportere dette til Idrettsregistreringen. Fylket har godt samarbeid med Trønderavisa. Det er også utarbeidet en egen nettside for registrering av aktivitet. Se her for mer info: Hvordan få til livsstilsendring hos utsatte barn og familier? Aktivitetsskolen i Hammerfest Aktivitetsskolen i Hammerfest er et forprosjekt til et forskningsprosjekt, ledet av Ane Kokkevoll, overlege ved barneavdelingen Helse Finnmark. Forprosjektet er et felles initiativ fra helsestasjon og barneavdeling etter å ha samarbeidet i enkeltsaker. Hovedmålet er å utvikle og gjennomføre et nytt behandlingstilbud til ett utvalg av barn fra Hammerfest kommune og deres familier henvist til barneavdelingen pga fedme. Tilbudet skulle bestå av tverrfaglig, praktisk og teoretisk veiledning av barna og deres familier med vekt på fysisk aktivitet og sunt kosthold. 19

20 Prosjektet har hatt ett års varighet. Vi ble gitt en orientering om prosjektet, hvordan de la det opp, arbeid med selve aktivitetsskolen. For mange av oss er friluftsliv enkelt og lett, men det er ikke det. Vi må sammenligne det med hva vi synes er vanskelig, f.eks noe så enkelt som å bruke tanntråd daglig. Prosjektet har gitt mange erfaringer. Noe av det viktigste er at det er helt nødvendig med samarbeid på flere plan (kommunens ledelse, helsestasjon, fysioterapi, skole, idrett etc.). De ungene og familiene som er på med tiltak ala aktivitetsskolen må ha ett apparat som er ansvarlig for oppfølging når de aktuelle familiene er hjemme i egen kommune. I det videre arbeidet er det tatt kontakt med alle kommuner i Finnmark, det er også vært avholdt møte med alle helsesøstrene i Finnmark som hilser prosjektet velkommen og vil være med. Det gis informasjon om at det vurderes å ha en prevalens undersøkelse i Finmark finne ut hvor stort omfanget av fedme er i barnebefolkningen. Oppsummering Storparten av konferansens deltakere besto av folkehelsekoordinatorer hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen, men også enkelte kommuner var representert. Konferansen viser at det er en hel del rekke tiltak som utføres rundt omkring i landet, med fokus på fysisk aktivitet og helse. Vi er mange som jobber for befolkningens helse, og det finnes mange gode eksempler på muligheter og tiltak som kan iverksettes. Helsegevinster ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et vidt begrep som omfatter for eksempel lek, friluftsliv, idrett, mosjon, trening, trim, kroppsøving og fysisk arbeid. Alle aktiviteter hvor du beveger deg i hverdagen og bruker kroppen er fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Helsefremmende fysisk aktivitet gir også økt overskudd, virker positivt på humøret, og er en fin mulighet til sosialt samvær. Daglig fysisk aktivitet er viktig for barn, unge, voksne og eldre. Personer som er fysisk aktive lever i gjennomsnitt lenger enn personer som er lite fysisk aktive. Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at jevnlig fysisk aktivitet gir en rekke helseeffekter. Hvis du er regelmessig fysisk aktiv vil du: Sterkt redusere risikoen for å utvikle en form for hjerte- og karsykdom Redusere risikoen for flere typer kreft Minske risikoen for diabetes type 2 Bedre lungefunksjonen Få større overskudd og mer trivsel Forbedre evnen å mestre stress Styrke immunforsvaret Øke arbeidskapasiteten Bedre blodsirkulasjonen Redusere aldringsprosessen Bedre funksjonsnivået Bedre søvnkvalitet Bedre mage- og tarmfunksjonen Minske risikoen for å utvikle benskjørhet Bedre kroppsbalansen om minske risikoen for fall Redusere risikoen for ryggbesvær Bedre leddfunksjon og bevegelighet Styrke muskulaturen Forebygge fedme og bedre grunnlaget for å opprettholde riktig kroppsvekt Personer som i utgangspunktet har et lavt fysisk aktivitetsnivå, vil få store helsegevinster i form av redusert sykdomsrisiko, bedret livskvalitet og økt funksjonsdyktighet hvis de bli regelmessig fysisk aktive slik at de oppfyller anbefalingene. 20

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke Barnetråkk? Barnetråkk - et rart navn. Hvorfor heter det barnetråkk? Eva Almhjell i Vestfold (Staten til

Detaljer

Barn og fysisk aktivitet i skole og nærmiljø

Barn og fysisk aktivitet i skole og nærmiljø Forskerkonferansen Idrett, inklusjon og modernisering Lysebu 27.-28. november 2003 Lene Schmidt, forsker, sivilarkitekt MNAL lene.schmidt@nibr.no Barn og fysisk aktivitet i skole og nærmiljø 1. Presentasjon

Detaljer

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk? DIGITALT BARNETRÅKK Hva er Barnetråkk? Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold

Detaljer

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune BARN OG AREALPLANLEGGING Barn og unge skiller seg ut fra andre grupper. De er umyndige, har ikke

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

BARNETRÅKK I RANDABERG

BARNETRÅKK I RANDABERG BARNETRÅKK I RANDABERG Å planlegge for et samfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre (Miljøverndepartementet)

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden http://barnetråkk.no/ Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden Bengler AS «Konsekvensutredninger viser hvor elgen trekker og frosker hekker, men ikke hvor barna går, leker eller oppholder

Detaljer

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3

1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3 Oppdragsgiver: Valle Kommune Oppdrag: 535233 Sentrumsutvikling Valle Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Vigdis Steinarsdottir Rishaug Kvalitetskontroll: Espen Evensen Reinfjord MEDVIRKNINGSPROSESS MED VALLE

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Dato: 11. mars 2015 / Innsending til førstegangsbehandling Vurderingen er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering av Øren barneskole og flerbrukshall.

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging

Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging Folkehelsekonferansen 2015 DET NÆRE FRILUFTSLIVET Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse

Detaljer

Bingenes herre. - Kan alle barn og ungdom stimuleres til fysisk aktivitet gjennom fysisk tilrettelegging?

Bingenes herre. - Kan alle barn og ungdom stimuleres til fysisk aktivitet gjennom fysisk tilrettelegging? Bingenes herre - Kan alle barn og ungdom stimuleres til fysisk aktivitet gjennom fysisk tilrettelegging? Innlegg. Konferanse om folkehelse. Fauske 25.sept. Av Torgeir Limstrand Førstelektor, seksjon for

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø 1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, vedtatt i statsråd 1. september

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Fagdag Bad, Park og Idrett: Fornebu; Ny bydel fra A til Å torsdag 5. september 2013 Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Kine Halvorsen Thorén, professor

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent Legeforeningen mener: Helsetjenesten er bare én av flere aktører i arbeidet for å motivere til

Detaljer

Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar 22.05.2013

Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar 22.05.2013 FNs barnekonvensjon 1989 Hovedoppslag i Magasinet Dagbladet 21.11.2009 Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar 22.05.2013 Plansystemet etter plan og bygningsloven (PBL) T-2/08

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård?

Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård? Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård? Samling for kommunale saksbehandlere, Brekstad, 4.-5. okt 2007 v/fylkesidrettskonsulent Jorleif Hatling En klipprunde Barn får ikke lov til å plukke blåbær

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

RAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013

RAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013 RAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013 Takk til elevene på 5. og 6. trinn på Stange, Tangen og Espa barneskole, og elevene på 9.trinn ved Stange ungdomsskole.

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer Til: Fra: Sola kommune arealbruk Norconsult Stavanger Dato/Rev: 20.10.2014 Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer I forbindelse med høring av plan Kjerrberget sørvest

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Byens økologi leveområder for mennesker og naturmangfold FAGUS 27.10. 2010 Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Eksempelet Øvsttunparkene Nettressurs som kommer på www.folkehelsesenteret.no Åpningskonferansen Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere.

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Byer uten Tekst Katharina Dale Håkonsen TRAFIKK: Biler prioriteres foran barn og unge. Illustrasjonsbilde

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014

Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Orientering vedrørende velforeningens planer for ballbinge på Vikhammeråsen Innhold: 1. Utbedringer av grusbanen på Vikhammeråsen

Detaljer

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET Samarbeid skole - idrett Evaluering Kolbjørn Hansen Høgskolen i Nesna Rapport: www.hinesna.no Bakgrunn Mangel på fysisk aktivitet er et økende helseproblem. Interessen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11. Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.2010 Bergen tomteselskap as (BTS) Hvordan vi jobber med reguleringsplaner

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede

Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede Fornavn - Etternavn - Tittel Arbeidssted Vi har noen utfordringer - Verdien av lek og fysisk aktivitet om å stimulere barns bevegelses-

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

1 Innledning...1 2 Prosess og besvarelser.. 2-6 3 Oppsummering og konklusjon 7-8

1 Innledning...1 2 Prosess og besvarelser.. 2-6 3 Oppsummering og konklusjon 7-8 Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: KU Detaljregulering Nordkjosbotn Sør Tema: Barn og Unge Dato: 2011-03-09 Skrevet av: Rakel Fredriksen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved WORKSHOP BARN OG UNGE INNHOLD

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer