Møteinnkalling. Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.09.2014 Tidspunkt: 10:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, servicekontoret Olderdalen, May Liss Myrseth leder Ina Engvoll e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 17/14 Referatsaker: Invitasjon til eldrerådets fellesmøte torsdag /150 RS 18/14 Referat fra eldrerådene i fellesmøte den /150 RS 19/14 RS 20/14 RS 21/14 RS 22/14 RS 23/14 Invitasjon til eldrerådskonferansen 24. og Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Krav til tilgjengelighet til/i boliger Invitasjon deltakelse innføring/opplæring i bruk av data for eldre (SeniorSurd-dagen) Protokoll fra Fylkesrådet for funksjonshemmede Informasjon om nasjonal tilskuddsordning for eldre og seniorer Politiske saker: 2014/ / / / /365 PS 8/14 Orienteringssak - mulighetsstudie 2014/150 PS 9/14 ORGANISERING AV PU-TJENESTEN I KÅFJORD KOMMUNE 2014/1570

3 Fra: Post Kafjord Til: Einar Pedersen Kopi: Ina Engvoll Emne: VS: Eldrerådenes fellesmøte Dato: 30. mai :41:00 Fra: Lillian Kaasen Soleng Sendt: 28. mai :34 Til: Post Kafjord Emne: Eldrerådenes fellesmøte Til eldrerådene i Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa. Da er Kvænangen eldreråd klar for å arrangere det årlige fellesmøtet for de 6 nord troms kommunene. Møtedato blir 19. juni Møtestart kl Møtested Gildetun på Kvænangsfjellet. Program for dagen er ikke helt ferdig ennå og vil bli ettersendt. På grunn av lunchbestilling må vi ha påmeldingen innen fredag 13. juni. Det beste er å melde på til min e-postadresse. Beste hilsen Lillian Kaasen Soleng Leder servicekontor Kvænangen kommune

4 \fdlct)n I i 5-r3 PROGRAM FOR ELDRERÅDENES FELLESMØTE GILDETUN TORSDAG 19. JUNI Kl Frammøte kaffe registrering Leder av eldrerådet i Kvænangen ønsker velkommen. Kl Leder for hjemmetjenesten orienterer om emnet. Ergoterapeut holder et innlegg om sitt fagfelt og hva som finnes av hjelpemidler og tjenesten for øvrig. Kl Lunch. Kl Prosjektleder for omdømmeprosjektet i Nord Troms orienterer om dette arbeidet. K Pause med kaffe. Kl Eventuelle innkomne saker.

5 Post Kaf ord Fra: Lillian Kaasen Soleng Sendt: 11. juni :28 Til: Post Lyngen; Post Kafjord; Post Storfjord; Post Skjervoy; Post Nordreisa Emne: Program for eldrerådenes fellesmøte den 19. juni Vedlegg: PROGRAM FOR ELDRERÅDENES FELLESMØTE.doc Vennligst send dette til deres respektive eldreråd. Beste hilsen &,/ilian CY.Ca4y en Of deng- Leder servicekontor Kvænangen kommune

6 file://ntintkonpc/pdfdocproc$/ephorte/ html Side 1 av Til eldrerï ½dets sekretï ½r! Beste hilsen Lillian Kaasen Soleng Leder servicekontor Kvï ½nangen kommune

7 REFERAT FRA ELDRERÅDENE I NORD TROMS SITT FELLESMØTE DEN PÅ GILDETUN, KVÆNANGSFJELLET. Frammøtte: Lyngen: Rolf Nilsen Nordreisa: Lilly Nyvoll Storfjord: Anne Marie Nilsen, Oddvar Ørnebakk, Laila Aronsen Skjervøy: Harald Sjøblom Kvænangen: Odd Hansen, Gunnar Jensen, Sonja Henriksen, Eilif Andersen, Øyfrid Larsen Leder i Kvænangen eldreråd, Odd Hansen, ønsket velkommen og orienterte om endringer i programmet på grunn av sykdom. Prosjektleder for omdømmeprosjektet, Silja Karlsen, kunne ikke møte. I hennes sted møtte Kvænangen kommunes representant, Anne Berit Bæhr. Ergoterapeut Louise Nygaard holdt innlegg med lysbildeframvisning. Tilgjengelige hjelpemidler Hjelp til tilpasning Korttidsutleie av hjelpemidler Presentasjon av hva ergoterapeut kan være behjelpelig med Spørsmål/svar. Lunch Anne Berit Bæhr orienterte om omdømmeprosjektet i Nord Troms. Felles profilering for de 6 Nord Troms kommunene Bevisstgjøre at vi kan være stolte av egen region Stedskvalitet Holde på ungdommen at de kommer tilbake til regionen etter endt utdanning. Hva ønsker de, hvordan få dem å bli Prognosene viser nedgang i folketall Arbeidskraft synker Pensjonister stiger i antall fram mot 2040 Prosjektet avsluttes til jul og det vil være rådmenn i de respektive kommunene som får ansvar for å følge opp de ulike emnene som dette omdømmeprosjektet har jobbet fram.

8 Saker tatt opp i møtet: Det bør velges en leder for det å lige fellesmøtet og at denne har møterett i regionrådet. En mulighet kan være at det velges en representant fra de 6 rådene og at leder velges blant disse. Neste års arrangør av fellesmøtet oppfordres til å arbeide med dette. 70 år siden evakueringa. Blir det avviklet noe felles arrangement/markering? Aviser bør inviteres til møtene for å bekjentgjøre at det felles eldrerådet eksisterer. Arrangør i 2015 er Nordreisa kommune. Møteslutt kl Burfjord Lillian Kaasen Soleng Møtesekretær, Kvænangen eldreråd

9 Post Kaf ord Fra: Ann Tobiassen Sendt: 10. juni :42 Til: Kommunene i Troms (alle 24) Emne: Eldrerådskonferansen 24 og 25 september 2014 Vedlegg: Invitasjon med program og påmelding.doc t) f_r4 N,Lu crpvi vc:ij jea' be - Til sekretærene i de kommunale eldrerådene Vedlagt følger invitasjon til eldrerådskonferansen som undertegende bes sendt til medlemmene i eldrerådene Vennlig hilsen Ann Tobiassen Sekretær for fylkeseldrerådet i Trjoms

10 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Arkivavdelingen De kommunale eldrerådene i Troms Vår ref.: 14/ Løpenr.: 19976/14 Saksbehandler: Arkiv: Ann Tobiassen 065 SAKSARKIV Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: ELDRERÅDSKONFERANSEN 24. OG 25. SEPTEMBER PÅ RICA GRAND HOTELL I TROMSØ Fylkeseldrerådet i Troms har gleden av å invitere til en felles konferanse for de kommunale eldreråd i Troms. Konferansen vil foregå fra 24. september kl til 25. september kl 1400 på Rica Grand Hotell i Tromsø. Påmeldingen skjer ved utfylling av vedlagte skjema med nødvendige opplysninger. Vi ber om at deltakerne føres opp i prioritert rekkefølge. Dersom deltakerne må melde forfall, kan eldrerådene sende en annen representant. Vi ber da om at det gis beskjed om dette, slik at deltakerlisten blir korrekt. Hvert enkelt eldreråd har ansvaret for betaling av oppholdet på hotellet og reiseutgiftene. Hotellet vil i etterkant av konferansen sende faktura for hvert enkelt eldreråd til de respektive kommuner. Konferanseavgift: Helpensjon m/1 overnatting i enkeltrom Dagpakke u/middag (begge dager) Dagpakke m/middag (begge dager+1 middag) kr kr kr 2195,- 900,- 1335,- Prisene er den totale konferanseavgiften for hele konferansen. Vedlagt følger skjema for påmelding og ber om at det oppgis fullstendig fakturaadresse og eventuelt refnr/ressursnr. Bindene påmelding innen: 1. september 2014 til: ann.tobiassen tromsf lke.no eller pr.post: Troms fylkeskommune, Fylkeseldrerådet i Troms, postboks 6600, 9296 Tromsø Ved eventuelle spørsmål kan det tas kontakt med: Ann Tobiassen, fylkeseldrerådet, tlf / sekretær for Fylkeseldrerådet håper at så mange som mulig har anledning til å delta. Vel møtt! Med vennlig hilsen Inge Hyld Leder Ann Tobiassen sekretær Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks Epost mottak Bankgiro Org.nr NO Internettadresse

11 TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan 2 PÅMELDINGSSKJEMA TIL ELDRERÅDSKONFERANSEN 24. OG 25. SEPTEMBER 2014 PÅ RICA GRAND HOTELL I TROMSØ Eldrerådet i. Fakturaadresse. Navn/Funksjon Tlf./mobil Fullpensjon Dagpakke Dagpakke m/overnatting u/middag m/middag i enkeltrom Dato. underskrift. Påmeldingen sendes pr. e.post til: ann.tobiassen troms lke.no, eller pr. post Troms fylkeskommune, Fylkeseldrerådet i Troms, Postboks 6600, 9296 Tromsø Er det behov for ytterlig informasjon ta kontakt med: Ann Tobiassen, sekretær i fylkeseldrerådet, e.post: ann.tobiassen tromsf lke.no, tlf / Bindende påmeldingen innen: 1. september Med vennlig hilsen Ann. Tobiassen sekretær

12 3 TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan 24. september: september: Eldrerådskonferansen og 25. september Grand Rica Hotell Tromsø Registrering og kaffe Åpning v/fylkeseldrerådets leder Inge Hyld Hilsen fra fylkesordfører Knut Werner Hansen Lunsj Presentasjon og praktiske opplysninger v/ann Tobiassen, sekretær «Gammel - men ikke utgått på dato» v/fylkesmann Svein Ludvigsen Helsefagutdanningen, elevplasser og lærlingeordningen v/fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Kaffe m/frukt Aktuelle saker fra de kommunale eldreråd Innlevering av forslag til uttalelse Middag og uformelt samvær Velferdsteknologi: Varme hender eller stikkontakt? v/rådgiver IKT helseog omsorg Ingebjørg Riise Redaksjonskomiteens forslag til behandling av innkomne forslag Kaffe m/kake og utsjekking Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer v/pasient- og brukerombud Odd Arvid Ryan, Troms. Dialog - Spørsmål «Eldrepolitisk handlingsplan for Troms» Innledning v/fylkeseldrerådets leder Inge Hyld. Innspill fra de kommunale eldrerådene. Lunsj og hjemreise

13 Post Kaf ord Fra: Postmottak KMD Sendt: 10. juni :34 Emne: Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift -11 o czt.um.(cj Kommuner Fylkeskommuner Kommunale råd for funksjonshemmede Fylkeskommunale råd for funksjonshemmede Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) på høring. Høringen foreslår i hovedsak endringer av krav til tilgjengelighet til/i boliger. I tillegg foreslås enkelte andre endringer. Høringen er ett av flere tiltak som skal bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen. Høringsbrev, høringsnotat og høringsliste kan lastes ned fra departementets nettsider på denne lenken htt : 'erin en.no nb de kmd dok hoerin er hoerin sdok 2014 Horin -Forsla -til-endrin er-ib teknisk- orskri t Horin sbrev.html?id= Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør legges frem for eller sendes videre til underliggende organ, organisasjoner osv, som ikke står på høringslisten. Uttalelser til forslagene til forskriftsendringer sendes elektronisk som word-filer til departementet på e-postadresse: ostmottak kmd.de.no Høringsuttalelsene vil bli lagt ut departementets nettsider. H rin sfrist er 1. se tember Med vennlig hilsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Telefon:

14 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Høringsnotat 10. juni 2014 S.nr. 14/2354 Byggteknisk forskrift, TEK10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26.mars 2010 nr

15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Innledning Regjeringen ønsker en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser. Lover og regler skal forenkles for å skape en enklere hverdag for folk flest. Gjennom forenkling av plan- og bygningslovgivningen vil regjeringen gjøre det enklere og rimeligere å bygge boliger. Planleggingstiden for boligprosjekter skal reduseres. Det skal tilrettelegges for lavere byggekostnader og økt byggeaktivitet. Dette vil gi flere mulighet til å kjøpe og eie sitt eget hjem. Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til for byggenæringen og folk flest. Samtidig skal loven sikre at det bygges funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner fremover. Utfordringer med å oppfylle tilgjengelighetskravene til de minste boligene har vært løftet fram i debatten om økte byggekostnader. Regjeringen vil forenkle byggeforskriftene i samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner. Denne høringen representerer første fase i forenklingsarbeidet med byggteknisk forskrift. Det er særlig bestemmelsene om tilgjengelighet i bolig og uteareal som foreslås endret i denne omgang. Det er gjort vurderinger av kravsnivå for boliger generelt og det er sett på hvilke konsekvenser kravene har for bygging av små boliger. Videre er problemstillinger ved bygging i bratt terreng vurdert. Endrede krav til areal og atkomst vil gi økt fleksibilitet i planlegging og utnyttelse av boenheter og uteareal. De foreslåtte endringene i tilgjengelighetsbestemmelsene gir mulighet for kostnadsreduksjoner i boligbyggingen. Hvor store reduksjonene vil bli, vil avhenge av hvordan byggenæringen tilpasser seg det nye regelverket. Det er utfordrende å balansere hensynet til tilgjengelige boliger og reduserte byggekostnader. Prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet til og i boliger skal ligge fast. I forberedelsene til høringen er det gjennomført et dialogmøte hvor byggenæringen, interesseorganisasjoner og kommuner har bidratt med innspill til veivalg. Oversikt over gjeldende og forslag til nye krav i byggteknisk forskrift finnes som vedlegg til høringsnotatet. Forslag til endring av krav i byggteknisk forskrift Departementet legger fram følgende høringsforslag om forenkling av byggtekniske krav til boliger og boligområder: 1 - Endring av tilgjengelighetskrav i boenhet Det foreslås to alternative endringer av tilgjengelighetskrav i boenhet. A. Unntaksalternativet - kun for små boenheter Unntak fra tilgjengelighetskrav for 50 prosent av de boenheter som er 50 m² BRA eller mindre i en bygning. B. Reduksjonsalternativet - for alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet Krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon. 2 - Endring av krav til uteareal Det foreslås å fjerne kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder med småhus der det ikke er krav om heis. Videre foreslås det å redusere kravet til stigningsforhold til gangatkomst til bolig. 2

16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift 3

17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift 3 - Andre endringsforslag Det foreslås en skjerping av krav til sikkerhet i bolig ved at vindu og andre glassfelt i alle etasjer i bolig skal være sikret, og ikke kun i yttervegg og fra tredje etasje som i dag. Videre foreslås en lemping av kravet til utgang fra branncelle for sprinklede boliger ved at øverste plan kan ha utgang via underliggende plan. Det foreslås også en lemping av krav til åpningskraft for dør. Krav til rekkverk foreslås presisert og i tillegg blir det gjort enkelte mindre redaksjonelle endringer i forskriften. 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet Det fremmes alternative forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet. Unntaksalternativet vil kunne gi arealbesparelser og økt fleksibilitet i prosjekteringen av de minste boligene. Reduksjonsalternativet vil også gi arealbesparelser og økt fleksibilitet ved prosjektering av større boliger. Generelt om boligkvalitet Bygningsregelverket skal angi tekniske minimumskrav til kvaliteter som ivaretar sikkerhet, helse, miljø, brukbarhet og tilgjengelighet. Byggteknisk forskrift med tilhørende veiledning fungerer til dels også som en kvalitetsnorm for forbruker/boligkjøper. Det er mange faktorer som avgjør hva som er god bokvalitet: beliggenhet, bebyggelsens plassering og sammensetning, planløsning, brukskvalitet, tilgjengelighet, tekniske egenskaper, helse, miljø og sikkerhet og uteareal for å nevne noen. Dimensjonerende krav i regelverket Bygningsregelverket stiller krav som påvirker boligens utforming og størrelse, men det stilles ikke krav til minimumsstørrelse på rom eller boenhet. Krav til planløsningens brukbarhet er stilt som et generelt funksjonskrav til tilstrekkelig plass til fast og løs innredning. Størrelser på moduler for innredning og møblering, eksempelvis til kjøkken og soverom er ikke definert i forskrift eller veiledning. Med utgangspunkt i bruk av rullestol angis imidlertid relaterte mål og størrelser til denne. Det er i forskrift gitt mål for atkomst, passasjer, snuareal, betjening av rekkehøyder og for dører. Dimensjonerende mål for tilgjengelighet er de eneste konkrete romlighetskravene for boenhet i byggteknisk forskrift. Generelt prosjekteres boenheter for det antall personer de er ment for. Antall sengeplasser/soverom med tilhørende garderobeplass, kjøkken, antall spiseplasser og sitteplasser i stue er grunnleggende dimensjonerende mål. Arealbesparelser Endringsforslagene vil gi mulighet for mer arealeffektive og rimeligere boliger. Særlig vil fjerning av krav til sideplass ved dør ha denne effekten. Generelt vil arealbesparelser variere avhengig av ulike fysiske forhold ved bygget, slik som etasjebredder, fasadelengder og intern planløsning i bygget. Det er forskjellige aspekter som påvirker arealstørrelse i de ulike rom. I stue er det for eksempel antall sitteplasser som er dimensjonerende. I soverom er det størrelse på seng og snuareal/betjeningsareal. I entré er det sideplass for dør og snuareal for rullestol. I baderom kan krav i annet regelverk påvirke rommets størrelse, som for eksempel avstand mellom dusjhode og vaskemaskin. 1 Fjerning av krav til sideplass ved dør vurderes å ha større effekt på arealfordeling. 1 NEK :2008, Norsk elektroteknisk norm, Elektriske lavspenningsinstallasjoner, del

18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Tilgjengelighet i boliger Framskrivinger anslår at den samlede brukertilgangen av hjelpemidler ved hjelpemiddelsentralene og de kommunale tjenestene vil øke sterkt som følge av befolkningsvekst og en aldrende befolkning. 2 I følge SSBs levekårsundersøkelse i 2007 var 10 prosent av boligene tilgjengelige for rullestolbrukere. Fram mot 2060 anslås tallet på brukere som årlig låner hjelpemidler å øke med 122 prosent i forhold til Hjelpemiddelbrukere 70 år og eldre anslås i 2060 å utgjøre vel 77 prosent av disse. De viktigste hjelpemiddeltypene er de som retter seg mot personer med nedsatt bevegelsesevne, det vil si rullestoler, rullatorer og liknende ganghjelpemidler. 3 Hjelpemidler kan sammen med andre tiltak i boligen bidra til at brukerne kan bo lengst mulig hjemme. De fleste som mottar omsorgstjenester bor i sin egen bolig. Mens om lag får tjenestetilbudet sitt i sykehjem, er det som får omsorgstjenester i eget hjem eller i omsorgsbolig. Godt under 10 prosent av aleneboende eldre og så godt som ingen eldre par bor i ett- og to-roms leiligheter under 50 m². 4 Et unntak fra eller reduksjon av tilgjengelighetskrav for ett- og to-roms boliger under 50 m² synes per i dag i beskjeden grad å berøre personer på 67 år og eldre. Krav til tilgjengelighet til bolig i Norge og andre nordiske land I Norge stilles det krav om snusirkel på 1,5 m. Krav til sideplass til dør er 0,5 m ved låskant og 0,3 m ved karmkant. Grunnlaget for norske mål er elektriske rullestoler for begrenset utendørsbruk formidlet gjennom NAV. I baderom er det dimensjonert for rullestol/dusjstoler og plass for én hjelper/assistent. Det er ikke dimensjonert for bruk av fastmonterte, større løftetekniske hjelpemidler. I Sverige er det krav om snusirkel på 1,3 m i bolig. Akseptabel sideplass ved dør er minimum 0,3 m dersom det er tilstrekkelig fritt areal for stol. I Sverige er det definert to ulike nivåer for tilgjengelighet, normalnivå og forhøyet nivå. Forhøyet nivå tilsvarer det norske kravsnivået i byggteknisk forskrift for snusirkel og sideplass ved dør som gir tilgjengelighet for en stor andel av personer med redusert funksjonsevne. I svenske forskrifter henvises det til normalnivået der grunnlaget for dimensjonering er mål knyttet til betjening av boenhetens funksjoner ved bruk av manuell eller liten elektrisk rullestol for innebruk. Stol for innendørs bruk forutsetter at det avsettes areal til bytte og parkering av stol i boenheten eller i bygningen. I baderom forutsettes det at planløsningen er tilrettelagt for hjelpere og bruk av separat dusjnisje. Finske forskrifter tilsvarer i stor grad de svenske forskriftene for bolig. For baderom er 1,5 m snusirkel med plass for hjelper definert som en akseptabel løsning. Finland skal snarlig vurdere eget regelverk med hensyn på tilgjengelighetskrav. I islandske forskrifter er hovedregelen snusirkel med diameter på 1,5 m, mens det for små boenheter er krav om snusirkel på 1,3 m. Krav til sideplass er 0,5 m. Danske forskrifter stiller ikke krav til snusirkel, men til trinnfrihet og atkomst for rullestol til boenhet og alle rom i boenhet. Krav til sideplass entrédør er 0,5 m. 2 Hjelpemiddelbehov i framtida. Sigurd Gjerde, Arbeid og velferd Ibid 4 Statistisk sentralbyrå Levekårsundersøkelsen

19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Lydisolasjon i boliger I byggteknisk forskrift er det gitt minstekrav til sikring av lydforhold i og utenfor bygning. Konkrete grenseverdier til oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav er gitt i klasse C i NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. En endring av minstekravet vil kreve en ny vurdering av grenseverdier. Lydisolasjonskravet vil måtte vurderes ut fra brukerhensyn, areal og kostnader. Redusert grenseverdi for lydisolasjon i de minste boenhetene vil gi mulighet for å sløyfe ekstra dør til stue/soverom fra entré, en endring som vil gi arealbesparelser. Lydisolasjon er en sentral brukerkvalitet i bolig. Særlig for de minste boenhetene er lydisolasjon vesentlig for å sikre søvn og hvile. I ett-roms boenheter vil soverom ikke være atskilt som eget rom. I bygninger med mange boenheter vil støyfaktoren være større enn i bygninger med få boenheter. Departementet vil utrede hvilke konsekvenser en endring i kravet til lydisolasjon vil få i en senere fase av forenklingsarbeidet med forskriften. Det skal imidlertid bemerkes at det finnes arealeffektive løsninger ved dagens kravsnivå. Eksempelvis kan lydisolasjonskravet løses ved å montere en innerdør rett på innsiden av inngangsdøren. Den innerste døren kan også fungere som dør til garderobe, når den står oppslått. Forslag til endringer Nedenfor følger forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr Det er kun bestemmelser der det foreslås endringer som vises og omtales. Forslagene til endringer framkommer i kursiv. Der ord er strøket er ordene på begge sider av tidligere tekst i kursiv. Endringer i krav til tilgjengelighet i bolig Departementet sender på høring to alternative forslag til nye bestemmelser. Unntaksalternativet gjelder kun for en andel av små boliger, mens reduksjonsalternativet gjelder for alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet. Med unntaksalternativet vil forskriftsendringene berøre færre boliger enn med reduksjonsalternativet. Arealbesparelsen vil totalt være større i reduksjonsalternativet. Alternativ A Unntaksalternativ for små boliger Tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av boenheter på 50 m2 BRA eller mindre 12-2 første ledd skal lyde: Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er tilstrekkelig at inntil 50 prosent av boenheter på maksimalt 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning, oppfyller kravene. Merknader til forslaget Departementet foreslår at det gis unntak fra 12-2 første ledd. Denne bestemmelsen fastsetter at boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, og videre at inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Alternativ A åpner for at det kan gjøres unntak fra tilgjengelighetskrav for inntil 50 prosent av boenheter på 50 m² BRA eller mindre i en bygning. Unntaket foreslås kun å omfatte boenheter med ett eller to rom for varig opphold. Dette vil favne det meste som bygges av ett- og toroms boenheter. For de øvrige boenhetene i bygningen vil dagens tilgjengelighetskrav gjelde. 6

20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Forslaget vil omfatte alle typer bygninger med boenhet der det er krav om heis. Prosentandelen beregnes av antall boenheter i bygningen som er maksimalt 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold. Avrunding for odde antall boliger vil skje nedad, og presiseres i veiledning. Departementet anser at en andel på 50 prosent vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt av unntaksregelen og samtidig ivareta målsettingen om en tilstrekkelig andel tilgjengelige boliger. Begrepet boenhet er innarbeidet i byggteknisk forskrift. Boenhetens størrelse foreslås angitt i m² BRA (netto bruksareal). Dette omfatter ikke andel av fellesareal utenfor boenheten. Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. Konsekvenser av forslaget Endringen vil innebære redusert størrelse på boenhet og dermed også gi redusert byggekostnad. Dette legger til rette for at flere kan komme inn på boligmarkedet, og dermed få mulighet for å eie sitt eget hjem. Arealmessige og økonomiske konsekvenser for en to-roms boenhet er utredet i to undersøkelser ved en sammenlikning mellom krav i TEK07 (uten krav om tilgjengelighet) og krav i TEK10 (med tilgjengelighet). 5 Undersøkelsene anslo at byggekostnadene ved skjerpede krav økte med ca kroner for en to-roms bolig på 50m 2. I perioden var nesten 15 prosent av de nybygde boligene under 50 m 2. Dersom denne andelen holder seg konstant, innebærer det at inntil 7,5 prosent av de nybygde boligene blir unntaksboliger etter denne modellen. Dette vil si 2250 boliger årlig med en nybygging på boliger i året. I kommuner med mer enn innbyggere var om lag 23 prosent av de nybygde boligene i samme periode under 50 m 2. Forslaget vil derfor få størst betydning i større byer. I hver bygning vil minimum 50 prosent av de små boenhetene være tilgjengelige. I tillegg vil alle boenheter større enn 50 m 2 også være tilgjengelige. Unntaksalternativet er et målrettet tiltak som letter byrden av tilgjengelighetskravene for de minste boligene og øker fleksibiliteten ved bygging av små boliger. Samtidig bidrar dette alternativet til å sikre at tilgjengelighetskravene opprettholdes i den resterende halvparten av de minste boligene. Unntaksalternativet kan gi insentiver til å prosjektere flere boliger under 50 m 2. Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser. Alternativ B Reduksjonsalternativ for alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet Krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 m og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7 annet ledd skal lyde: (2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,4 m. For rom med samme funksjon er det tilstrekkelig at minst ett har snuareal med diameter på minimum 1,4 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. 5 AS Bygganalyse Kostnadsvurdering av boligblokk med kjeller, 2013 Konsekvenser av TEK10 i små boenheter en kvalitativ analyse av areal og brukbarhet. Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet København

21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Merknader til forslaget Departementet foreslår å endre kravet til tilgjengelig boenhet i 12-7, annet ledd. Denne bestemmelsen omfatter soverom, kjøkken, stue og gang. Det er gitt egne bestemmelser for øvrige rom, se 12-8 og 12-9 nedenfor. Forslaget til endring innebærer en reduksjon av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m og at det for rom med samme funksjon er tilstrekkelig at kun ett av disse rommene er dimensjonert for bruk av rullestol. I boenheter der det er flere soverom på inngangsplanet, vil dette eksempelvis innebære at det for ett av soverommene må avsettes plass for betjenings - og snuareal for rullestol og sideplass ved dør. For øvrige soverom vil det ikke være tilsvarende krav. En stor andel av eksisterende tilgjengelige boliger såkalte livsløpsboliger - er dimensjonert med en tilsvarende størrelse på snusirkel på 1,4 m. Endringen vil innebære at det fremdeles vil kunne benyttes elektriske rullestoler for begrenset utendørs bruk. Dette er i tråd med NAVs formidling av rullestoler. I tillegg er det i ordet rullestolsbruker fjernet en s slik at ordet blir korrekt skrevet. Konsekvenser av forslaget Reduksjonsalternativet vil gjelde alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet, og ikke kun en andel av små boenheter som i unntaksalternativet. For prosjekterende og utbyggere vil endringen gi større fleksibilitet i planløsning av boligtyper. Endringen vil kunne gi reduserte byggekostnader. Dette legger til rette for at flere kan komme inn på boligmarkedet, og dermed få mulighet for å eie sitt eget hjem. Det vil oppnås arealbesparelser ved å redusere snuarealet fra 1,5 m til 1,4 m og ved at det kun kreves tilgjengelighet for minst ett rom av hver romfunksjon. Fjerning av krav til sideplass ved dør i rom der det ikke er krav om tilgjengelighet, vil gi økt fleksibilitet i arealdisponering internt i boenhet. Endringen vil kunne gi arealbesparelser i form av redusert bredde på soverom og gang. Generelt vil endringen medføre at det blir mindre plass i det enkelte rom og at tilgjengelighet internt i boenhet begrenses. En snusirkel på 1,4 m vil gi noe redusert areal for rullestolbrukere, men vil gi brukbarhet for flere enn ved en større reduksjon i snusirkel. Endringen vil særlig gi seg utslag der det er flere soverom og flere balkonger. For stue og kjøkken vil konsekvensen være mindre. Endring av snuareal til 1,4 m vil gi få konsekvenser for bruken av noen typer rullestoler og hjelpemidler. Mulighet for hjelp fra hjemmetjenester på bad og soverom opprettholdes. Alternativet vil redusere arealbehovet for de minste boligene, men effekten i forhold til arealbesparelser vil være større for boliger der det er flere rom med samme funksjon, for eksempel flere soverom. Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser Entre og garderobe 12-8 første ledd skal lyde: (1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,4 m for rullestol utenfor dørens slagradius. Merknader til forslaget Det foreslås en endring av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m. 8

22 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Konsekvenser av forslaget Endringen vil medføre en arealbesparelse, men samtidig vil det bli mindre plass i entré. En smalere entré vil kunne gi arealmessige besparelser på boenhetens bredde som kan ha betydning for arealfordeling i bygningens volum. For større rullestoler vil det kunne medføre at det ikke vil være tilstrekkelig plass. Denne løsningen innebærer samtidig bedre tilgjengelighet enn svenske byggeregler for normal tilgjengelighet. Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser Bad og toalett 12-9 første ledd bokstav a skal lyde: (1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,4 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. Merknader til forslaget Det foreslås en endring av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m. Konsekvenser av forslaget Endringen vil innebære en arealbesparelse for baderom og at det generelt sett blir mindre plass i baderom. Ved behov for assistanse og ved bruk av større rullestol vil det kunne medføre at det vil være begrenset plass. Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser Balkong og terrasse mv tredje ledd bokstav b og ny bokstav c skal lyde: (3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: b) I byggverk med krav om universell utforming skal balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius. c) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal minst en balkong, terrasse og uteplass ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,4 m utenfor dørens slagradius. Merknader til forslaget I bokstav c foreslås det en endring av diameter på snusirkel fra 1,5 m til 1,4 m på balkong, terrasse m.v. Endringen innebærer at det kun er én balkong, terrasse, uteplass som skal oppfylle krav om tilgjengelighet. Redaksjonelt er det foreslått en ny bokstav for å differensiere krav til byggverk for publikum og bygning med krav om tilgjengelighet. 9

23 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Konsekvenser av forslaget Endringen vil generelt sett medføre en arealbesparelse. For bruk av større rullestoler vil det kunne medføre at det ikke vil være tilstrekkelig plass. Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser Dør, port mv fjerde ledd skal lyde: (4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Tredje ledd bokstav e gjelder bare for inngangsdør, dør til balkong og terrasse og for dør til rom med krav om tilgjengelighet. Merknader til forslaget Bokstav e angir at det ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant på dørens hengselside og minimum 0,3 m på dørens karmside. Kravet om sideplass ved dør skal bidra til at rullestolbrukere og andre sikres plass til å åpne og lukke døren. Ved skyvedører er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge sider. Endringen medfører at kravet avgrenses til kun å gjelde for inngangsdør, dør til balkong og terrasse og dør til rom med krav om tilgjengelighet. For øvrige dører medfører endringen at det ikke avsettes sideplass ved dør for rullestolbruker. Fjerning av krav til sideplass ved dør vurderes å ha større effekt på arealfordeling og reduksjon av areal enn reduksjon av diameter på snuareal i enkelte rom. Konsekvenser av forslaget Fjerning av sideplass ved dør vil ha størst arealmessig betydning for soverom og for plassering av utstyr. Forøvrig vil lemping av krav til sideplass gi større fleksibilitet i planleggingen. For rullestolbrukere vil fjerning av sideplass ved dør kunne medføre at det blir mer krevende å åpne og lukke dører. Endringen vil ha størst konsekvenser for større boenheter. Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser. Nye tester kan gi grunnlag for ytterligere reduksjon av krav Direktoratet for byggkvalitet har gitt Høgskolen i Gjøvik i oppdrag å gjennomføre laboratorietester som vurderer arealbehov for snuplass og sideplass ved dør, samt stigningsforhold på gangatkomst til bolig. Utredningen ferdigstilles i løpet av høsten. I testene benyttes rullestoler og rullatorer som formidles gjennom NAV. Utredningen vil inngå i grunnlaget for departementets fastsetting av forskriftsendringer. Dersom resultatene fra utredningen og innspill fra høringsinstansene tilsier at krav til snusirkel mv. kan reduseres ytterligere, til for eksempel 1,3 m og at krav til sideplass ved dør også kan endres, vil dette bli tatt med i betraktningen av fastsettelse av forskriften. Redusert snuareal til 1,3 m og redusert sideplass ved dør vil kunne gi mulighet for redusert bredde i gang. Dette kan gi økt arealutnyttelse innenfor samme bygningsvolum, samt at dette vil gi økt fleksibilitet ved arealfordeling i boenheten. Fjerning av krav til sideplass ved dør vil ha størst arealmessig betydning for soverom, bad og for plassering av utstyr. Bredde i gang vil kunne reduseres. 10

24 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Endring/fjerning av krav til sideplass ved dør vil sammen med reduksjon av diameter på snuareal ha effekt på arealreduksjon og fleksibilitet ved valg av planløsning. Arealbesparelsen vil kunne gi kostnadsbesparelser. Samtidig vil redusert areal kunne gi redusert brukskvalitet og mindre plass i hvert rom, blant annet vil det kunne redusere tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. For rullestolbrukere og brukere av rullator vil endringen innebære at åpning og lukking av dører blir mer krevende. Sideplass ved dør har størst betydning der det må brukes kraft for å åpne dør. 2. Forslag til endring av krav til uteareal Målet med forenkling av krav til uteareal er å bidra til økt boligbygging og bedre utnyttelsen av tomteareal i bratt terreng. Forslaget innebærer å fjerne kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder i 8-2 bokstav b, samt endre kravet om stigningsforhold for gangatkomst til byggverk, jf For øvrig foreslås mindre endringer i forskriften for å få ensartede målangivelser Uteareal med krav om universell utforming 8-2 første ledd skal lyde: (1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: a) uteareal for allmennheten b) uteareal for boligbygning med krav om heis c) uteareal for byggverk for publikum d) uteareal for arbeidsbygning Merknader til forslaget Departementet foreslår at kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder oppheves. Forslaget innebærer at bokstav b oppheves og øvrige bestemmelser rykker opp. Kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområde i 8-2 første ledd bokstav b er knyttet opp til kravet om tilgjengelighet i bolig. Kravet omfatter større boligområder som kun består av eneboliger og småhus. Hensikten med kravet er at fellesareal knyttet til småhusbebyggelse skal gi mulighet for likestilt deltakelse på lik linje med fellesareal i boligområder i blokkbebyggelse. Kravet gjelder kun for boligområder der det opparbeides fellesareal som lekeplass, rekreasjonsareal med benker og ballbinger, parkeringsplasser og lignende. Bestemmelsen har vært vanskelig å praktisere. Det er ikke gitt noen klar avgrensning av begrepet større boligområde. Begrepet større boligområde har åpnet for tolkningstvil og veiledning til forskriftsbestemmelsen har ikke presisert begrepet nærmere. Antall boenheter i nye boligområder vil variere sterkt i ulike kommuner. Det har vært vurdert å angi en minimumsstørrelse på boligområder som omfattes av kravet, men et gitt innslagspunkt vil kunne virke tilfeldig og ikke oppfylle intensjonen om at universell utforming nasjonalt sett skal gi likestilt bruk. Det vurderes som en bedre løsning at den enkelte kommune planlegger dette ut fra lokale forhold og topografi og at kommunene eventuelt legger premisser for felles uteareal for nye boligområder inn i plan. Felles uteareal omfatter atkomstveier, parkeringsareal og uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk. Forslaget om å oppheve kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder, vil berøre 8-4 (Uteoppholdsareal), 8-7 (Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell 11

25 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift utforming) og 8-9 (Parkerings- og annen oppstillingsplass). Endringen vil ikke berøre krav om trinnfri gangatkomst til den enkelte bolig, jf Konsekvenser av forslaget Ivaretakelse av universell utforming av større uteområder er allerede i dag sikret gjennom kommunale planbestemmelser. Forslaget bidrar til å gi kommunene større frihet til å finne gode lokale løsninger til universell utforming av utearealet for større boligområder. Forslaget innebærer en oppheving av kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder. Forslaget antas ikke å ha særlige administrative konsekvenser. Unntaksbestemmelsen om krav til maksimal stigning i bratt terreng, jf. 8-7, krever dokumentasjon. Fjerning av kravet vil forenkle byggesaksprosessen med hensyn til vurdering av bratt terreng. For utbyggere vil endringen kunne gi reduserte kostnader ved terrenginngrep og opparbeidelse av tomt. Endringen vil føre til større fleksibilitet ved arealdisponering av boligområder, og søknadsprosessen vil forenkles siden det ikke lenger vil være aktuelt å fremlegge dokumentasjon mht. bratt terreng. For beboere kan forskriftsendringen føre til at muligheten for likestilt deltakelse ved parkering, lek, rekreasjon og lignende reduseres. Endringen vil få størst konsekvenser ved manglende trinnfrihet og ved bratt atkomst til felles uteoppholdsareal og der det er lang avstand til parkering Gangatkomst til byggverk 8-6 første ledd skal lyde: (1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis annet ledd skal lyde: (2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha stigning maksimum 1:15. Merknader til forslaget Departementet foreslår å endre kravsnivået for stigningsforholdet for gangatkomst og rampe til bygning med boenhet. Krav til rampe endres siden kravsnivået for maksimum stigning bør være likt som for gangatkomst. Krav til rampe er formulert generelt for alle bygninger. I forskrift foreslås en egen presisering av krav knyttet til inngangsparti til bygning med boenhet. Kravet til trinnfrihet og stigningsforhold til gangatkomst til bolig er knyttet opp til kravet om tilgjengelighet i bolig. Kravet til trinnfrihet er gitt for sikre atkomst til bolig slik at man ved redusert funksjonsevne kan bli boende, motta besøk og delta i samfunnsaktiviteter. Kravet gjelder for alle bygninger med boenhet. 1. januar 2012 ble kravet lempet ved at det ble gitt unntak for tilgjengelighet i bygning med boenhet uten krav om heis der terrenget var for bratt til å oppnå maksimal stigning på 1:20. 12

26 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Kravsnivået foreslås endret fra maksimum 1:20 til maksimum 1:15. Krav til lengde på hvileplan foreslås endret fra 1,6 m til 1,5 m. Størrelse på hvileplan for gangatkomst foreslås angitt i lengdemål istedenfor lengde og bredde. Dette vil tilsvare gjeldende angivelse for rampe. Øvrige krav knyttet til stigningsforhold og krav til trinnfrihet foreslås ikke endret. Forslaget vil forenkle boligbygging i bratt terreng. Endringen vil innebære at gangatkomsten opptar mindre areal. Ved foreslått endring vil lengde på gangatkomst reduseres med ca. 23 prosent, eksempelvis vil en veistrekning på 12 meter med 0,6 m stigning reduseres med 3 meter. Unntaket med kortere strekning på 1:12 vil ikke gi særlig utslag på lengden, men vil bidra til enklere terrengtilpasning og større fleksibilitet i planleggingen. Lengde på hvileplan har størst verdi for manuelle rullestoler og for ledsagerstyrte rullestoler. Bruk av hvileplan på rampe og gangatkomst vurderes ikke å utgjøre noen forskjell. 1,5 meters lengde på hvileplan er tidligere ikke kommentert som for kort for ulike typer rullestoler. Det foreslås at lengde på hvileplan reduseres fra 1,6 m til 1,5 m for gangatkomst slik at lengde på rampe og gangatkomst blir like. Bredde på gangatkomst er definert i forskrift. Endring til lengdeangivelse vil ikke ha materiell betydning. I andre europeiske land er krav til maksimum stigningsforhold på gangveier til bygninger angitt mellom 1:12 og 1:25. Kravene er bygget opp med ulike parametere på høydeforskjeller og lengder på hvileplan og er dermed ikke direkte sammenliknbare. Konsekvenser ved endring av krav til stigningsforhold er under utredning, og vil foreligge høsten Resultatet fra utredningen vil inngå som del av grunnlaget for departementets endelige fastsettelse av forskrift. Konsekvenser av forslaget Endringen av stigningsforhold til 1:15 vil forenkle utbygging i bratt terreng. Dette vil kunne gi reduksjon i kostnader ved mindre terrenginngrep og opparbeidelse av tomt til gangatkomst fra parkering og vei. Endringen vil også gi større fleksibilitet til å oppnå god terrengtilpasning. Dette kan bidra til bygging av flere boliger og reduserte boligpriser. Kvaliteten på boligområdets uteoppholdsareal vil kunne økes ved at mindre av tomtearealet opptas av gangveier. For beboere og besøkende kan brattere gangveier være en ulempe. Tilgjengeligheten vil reduseres for gående og for personer som bruker rullestol. For brukere av elektrisk rullestol antas det at endringen vil få mindre konsekvenser. Endringen vurderes å ligge innenfor en akseptabel ramme siden trinnfrihet fortsatt er ivaretatt. Endringen av stigningsforholdet vil resultere i at unntaket om tilgjengelighet til bolig uten krav om heis i bratt terreng vil være aktuelt for færre boliger. En konsekvens kan dermed bli at andelen tilgjengelige boliger kan øke. Forslaget vil gi reduserte driftsutgifter til vedlikehold, snømåking og lignende. Forslaget antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser. 13

27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift 3. Andre endringsforslag Utgang fra branncelle tredje ledd skal lyde: (3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 med automatisk slokkeanlegg kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan. Merknader til forslaget Til bestemmelsen er tilføyd siste setning: I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 med automatisk slokkeanlegg kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan. Risikoklasse 4 omfatter ulike typer boligbygninger, herunder også fritidsboliger samt internater og studentboliger. Problemstillingen er først og fremst aktualisert i treetasjes småhus-/rekkehusbebyggelse der avstand fra underkant vindu i plan 3 (loftsetasje) til terreng overskrider 5 m. Veiledningen til forskriften angir da at det ved utgang fra planet (rømningsvinduet) må være fastmontert stige med ryggbøyler. Er avstanden til terreng mer enn 7,5 m angir veiledningen utvendig trapp. Fastmontert stige eller trapp (i tillegg til at det må være brannklassifiserte ikke-åpningsbare vinduer innenfor 2 m) er lite ønskelig sett fra utbygger, arkitekt og kjøpers side bl.a. av estetiske årsaker. En trygg utgang fra en loftsetasje, for eksempel fra vindu i takflate og via stige til terreng, kan dessuten i praksis være vanskelig å få til. Den kan være vanskelig å bruke for småbarn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Å søke om dispensasjon fra kravet om utgang fra hvert plan utgjør en vesentlig prosjektrisiko for utbygger. Det er også erfaring med at kommuner ikke gir dispensasjon fra brannkrav, uavhengig av hvilke kompenserende tiltak som iverksettes. Den totale sikkerheten i byggverket blir vesentlig høyere ved å installere et automatisk slokkeanlegg. Det er også krav om automatisk røykdeteksjon. Personsikkerheten for de som oppholder seg på øverste plan (loftet) vil derfor også bli vesentlig høyere med et automatisk slokkeanlegg i tillegg. Den tilgjengelige rømningstiden økes vesentlig, og det anses uproblematisk å rømme via underliggende plan. Slik forslaget er formulert vil det også omfatte annet enn småhusboliger, for eksempel der en eksisterende leilighet i en 4 etasjes bygning utvides til loft. Under forutsetning av at byggverket har/får automatisk slokkeanlegg anses personsikkerheten ivaretatt også i slike tilfeller. Det anses derfor ikke nødvendig å begrense det nye alternativet til småhusboliger eller loftsetasje. Dette skyldes også at disse begrepene mangler entydige definisjoner. Konsekvenser av forslaget Endringen vil medføre at kommunene slipper å behandle dispensasjonssøknader knyttet til den aktuelle problemstillingen. Endringen gir en ny valgmulighet for ansvarlig prosjekterende. De kostnadsmessige konsekvensene må vurderes i det enkelte prosjekt, sammen med estetiske og andre konsekvenser. I byggverk hvor et automatisk slokkeanlegg likevel skal installeres, vil endringen være kostnadsbesparende. 14

28 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Dør, port mv Dør, port mv. tredje ledd bokstav b skal lyde: (3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende: b) Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Kravet gjelder for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei. (4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft på maksimum 30 N gjelder for dører i alle atkomst- og rømningsveier. Forslaget gjelder endring av om krav til åpningskraft for dør. Endringen vil omfatte byggverk for publikum, arbeidsbygning og bolig. Målet med endringen er lavere byggekostnader ved å redusere omfanget av dører som kravet gjelder for. Problemstillingen er aktuell for dører i atkomst - og rømningsvei. Merknader til forslaget Det stilles krav til maksimum åpningskraft for manuell åpning av dør på 20 N i byggverk med krav om universell utforming og i bygning med krav om tilgjengelig boenhet. Hensikten med kravet er å sikre at personer med redusert armkraft/håndkraft kan åpne dører, og dermed sikre likestilt bruk. Kravet til åpningskraft innebærer at det må monteres dørautomatikk når nødvendig kraft for manuell åpning av dør overskrider 20 N. Dører med påmonterte selvlukkere/dørpumper overskrider vanligvis kravet, og må dermed ha dørautomatikk. Dette kan for eksempel være brannklassifiserte dører. Montering av dørautomatikk koster anslagsvis mellom kr ,- pr dør. I gjeldende krav er det ikke gitt nærmere avgrensning på hvilke dører som omfattes, noe som innebærer at kravet får anvendelse på alle dører som krever åpningskraft over 20 N. I større prosjekter kan kostnadene for dørautomatikk dermed bli svært høye. Grenseverdien for åpningskraft er lavere enn det som er angitt i ulike standarder fra de seneste årene, blant annet britisk standard BS 8300:2010 og internasjonal standard ISO 21542: Det har også vist seg at gjeldende kravsnivå setter begrensinger for bruk av rimeligere tekniske løsninger for dørpumper. Det foreslås at grenseverdi for manuell åpning av dør endres til 30 N og at kravet avgrenses til å omfatte dører som inngår i byggverkets hovedatkomst og hovedrømningsvei. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet vil alle dører i atkomst - og rømningsveier omfattes. For byggverk for publikum og arbeidsbygning innebærer dette at dører til/i hovedatkomst, atkomst fra garasje og hovedrømningsvei omfattes av kravet. Rømningsveier utenom hovedrømningsvei, for eksempel trapperom, tekniske rom, fyrrom mv. vil ikke omfattes. Avgrensingen til hovedrømningsvei ses i sammenheng med at det i denne type byggverk kreves evakueringsplan og at det organiseres assistansetiltak ved rømning, jf. TEK fjerde ledd. I bygning med krav om tilgjengelig boenhet vil alle deler i byggverket som brukes av beboerne omfattes. Dette vil omfatte hovedatkomst og atkomst fra garasje. I boligbygning vil også dører til/i rømningsveier omfattes. Siden det ikke kan forventes assistanse i boligbygg, vil ingen dører kunne unntas. Kravet vil ikke omfatte dører i/til tekniske rom, for eksempel fyrrom. 6 BS 8300:2009 +A1:2010 Design of buildings and their approaches to meet the needs of disabled people. Code of practice ISO 21542:2011 Building constructions Accessibility and usability of the built environment 15

29 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Konsekvenser av forslaget Forslaget antas ikke å ha særlige administrative konsekvenser. Forslaget innebærer lavere byggekostnader, og det vil medføre redusert fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Endring av grenseverdi til 30 N vil medføre at færre dører krever dørautomatikk og at rimeligere løsninger kan benyttes på dørpumper. Enkelte løsninger for dørpumper har motstand som ved 2,1 kg (ca 21 N) går over til å bli konstant. I følge forslaget til endring vil det fortsatt kreves automatikk på de fleste inngangsdører og tunge korridordører. En endring av grenseverdien for åpningskraft vil for bolig kunne medføre økt bruk av midler fra folketrygden til dørautomatikk. Andel personer som ikke mestrer å åpne tunge dører vil øke, og dermed søke NAV om montering av dørautomatikk. Det må gjøres endringer i preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK Utgang fra branncelle og TEK Rømningsvei slik at disse samsvarer med forskriftsendringen Vindu og andre glassfelt første ledd og bokstav a skal lyde: (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. Følgende gjelder uansett: a) I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt være sikret. Merknader til forslaget Forslaget gjelder endring av kravsnivå for om vindu og glassfelt i bolig. Målet med endringen er å sikre at personer (og husdyr) ikke får kuttskader ved sammenstøt med vindu eller glassfelt i bolig. Endringen innebærer at det i bolig stilles krav til sikring av vindu og glassfelt i alle etasjer, ikke kun i yttervegg fra tredje etasje som er gjeldende krav. Endringen innebærer en tilbakeføring til det kravsnivå som gjaldt i TEK10 fra og frem til Endringen i 2013 ble foretatt fordi kravet i perioden innebar en skjerping fra TEK97 som ikke var tilsiktet eller tilstrekkelig utredet. Gjeldende krav til sikring i bolig er gitt i første ledd bokstav a. Kravsnivået er basert på risiko for skade. Risiko vurderes generelt på grunnlag av sannsynlighet for en gitt hendelse og konsekvens av denne hendelsen (graden av skade som kan oppstå ved knusing og fall gjennom vindu). I bolig er sikring av skade ved fall gjennom vindu vektlagt sterkere enn sikring mot kuttskader, da sannsynlighet for sammenstøt vurderes som relativt lav i en bolig der omgivelsene er kjente. Endringen vil kun berøre første ledd bokstav a. Det foreslås at kravsnivået for sikkerhet mot kuttskader i vindu og glassfelt skjerpes slik at risiko og fare for kuttskade reduseres til et tilnærmet nullnivå. Kravsnivået for fall gjennom vindu endres ikke. Endringen innebærer at alle vindu og glassfelt i ytter- og innervegg i boenhet som er plassert under 0,8 m skal ha personsikkerhetsrute dersom de ikke er skjermet/sikret på annen måte. For vindus -og glassfelt mot terrasse og balkong, for innervegg og for vindu og glassfelt i yttervegg i første etasje, vil dette innebære sikring på begge sider av vindu- og glassfelt. Personsikkerhetsrute (herdet glass) har et bruddmønster som ikke kan forårsake kuttskader. Forslaget til endring vil tilsvare samme kravsnivå som da TEK10 trådte i kraft i Forskriftsendringen vil i hovedsak berøre første ledd bokstav a. I tillegg er det gitt en omformulering av tekstforholdet mellom tekst i første ledd og bokstavpresiseringene. 16

30 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Konsekvenser av forslaget Forslaget innebærer en skjerping fra dagens krav ved at vindu og glassfelt i yttervegg i første og andre etasje skal sikres mot kuttskader, og at vinduer i andre etasje skal sikres mot fall. Unntak om personsikring av glassfelt i balkong/terrassedør fjernes. Endringen vil gi en merkostnad for innsetting av personsikkerhetsrute i vindu og glassfelt som er utført i hele flater og som plasseres under 0,8 m uten annen sikring. Merkostnaden vil variere for ulike typer boligbygninger. For boenheter som utføres med utstrakt bruk av glassfelt vil merkostnaden være høyere enn for tradisjonelle boenheter der de fleste vinduer er sikret med brystning som ikke kan knuses. For skyvedører i glass mot balkong og terrasse, samt for tradisjonelle balkongdører med brystning under 0,8 m, vil endringen innebære en merkostnad. Merkostnad pr. m² for personsikkerhetsrute (herdet glass) ligger i følge Bygganalyse as og Nordan as på mellom kr ,- eks. mva. For glassfelt der det skal sikres på begge sider vil merkostnad være mellom kr pr m² eks. mva. Merkostnad for ulike boligtyper vil variere, eksempelvis kan det være behov for å sikre ca. 7 m² i en alminnelig enebolig, ca. 11 m² i en treroms boenhet med to balkonger, ca. 50 m² i bolig med utstrakt bruk av glass. Merkostnaden vil i disse eksemplene tilsvare ca. kr 3000 til 15000,- eks. mva. Prisforskjell for en typisk terrassedør på 98 x 208 cm med bruk av vanlig vindusglass og personsikkerhetsruter på to sider er ca. 700 kr eks mva. (pris fra nettbutikk). Forslaget antas ikke å ha særlige administrative konsekvenser. Redaksjonelle endringer Følgende redaksjonelle endringer innebærer ikke materielle endringer av kravene: Krav til rom og annet oppholdsareal Det foreslås å fjerne én s i ordet rullestolsbruker slik at det står rullestolbruker. Se kommentar i merknader til Rekkverk Endringsforslaget er en opprydding av andre og tredje ledd for å tydeliggjøre krav til håndlist og høyde på rekkverk til ulike funksjoner annet og tredje ledd skal lyde: (2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt: a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan. b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn. (3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder Det mangler en s i ordet uteoppholdsareal i 13-9 annet ledd annet ledd skal lyde: (2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder. 17

31 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Generelle krav til løfteinnretninger Ved en inkurie henviser dagens bestemmelse til den opphevede bestemmelsen i TEK Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk trådte i kraft 1. januar 2014 og forskriftens 16 er en videreføring av den opphevede bestemmelsen i TEK Dette er rettet opp i henvisningen i første ledd første ledd skal lyde: (1) Bestemmelsen gjelder for løfteinnretninger som beskrevet i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk

32 Post Kaf ord Fra: Solveig Johanne Kne Sendt: 31. mai :26 Til: Post Kafjord Kopi: Emne: Kåfjord - SeniorSurd-dagen 11. september. Vedlegg: 01 - Melding 1.docx Ordfører Bjørn Inge Mo, Seniornett Norge vil gjerne informere ordføreren i Kåfjord om en aktivitet som vi arbeider med. Den 11. september gjennomfører Seniornett Norge (SN) et landsdekkende arrangement. Innholdet i arrangementet går i korte trekk ut på at vi i samarbeid med andre lokale aktører vil gi seniorer som ønsker det en innføring/opplæring i bruk av data. I følge Regjeringens prosjekt «Digital deltakelse 2017» er opplæringsprosessen av eldre personer en høyt prioritert oppgave både sentralt og lokalt. Seniornett iler til og vil signalisere at vi ønsker å samarbeide med kommunen om disse oppgavene. Dessverre har vi i dag ingen dataklubb i din kommune, men vi arbeider med «saken». Vedlegget beskriver arrangementet. Vi håper at din kommune etter en intern drøfting ser verdien av og vil delta i denne aksjonen med liv og lyst - noe vi håper på. Tilbakemelding kan sendes til min e-post: Solveig Johanne Kne solvei kne seniornett.no iviedvennlig hifsen Sorveig fohanne Xne itiarkecfskonsurent Seniornett Isforge :

33 Seniornett - får seniorer på nett SeniorSurf-dagen 11. september 2014 Tema: Samarbeid - «Digital deltakelse 2017» Hvem Hva Seniornett Norge vil i samarbeid med bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre og andre lokale aktører gjennomføre et landsdekkende tilbud til seniorer om en «surfedag på nett», - viet dataopplæring og informasjon. SeniorSurf-dagen er det eneste landsdekkende IKT-arrangement. Alle seniorer som har behov og ønsker det - får denne dagen et gratis tilbud om dataopplæring ved å møte opp på møteplassene. Her vil det primært bli gitt opplæring i bruk av data, men det vil også bli informasjon om hvor viktig det er i dag å være på nett. Møteplassene stiller med datamaskiner og veileder. Seniornetts samarbeidspartnere er blitt gjort oppmerksomme på innholdet i Regjeringens prosjekt «Digital deltakelse 2017». Magasinet «Seniornett» vil være fremme ca. 1. september hos møteplassene. Hvor Møteplassene vil bli annonsert lokalt et par uker i forkant. Arrangementet kan bli holdt i lokalene til Seniornetts dataklubber, eller hos bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, m.m. Alle møteplassene ligger sentralt til i kommunene. Hvorfor Det er fortsatt ca seniorer som ikke er på nett. Derfor er tiden inne for at vi sammen løfter i flokk - for å hjelpe denne gruppen til å komme i gang. Dette ser vi på som en felles oppgave og har derfor valgt slagordet for årets surfedag: SAMARBEID. Seniornett har sagt seg villig til å ta aktiv del i opplæringen sammen med kommunene. Seniornetts styrke er bl.a. at den er representert i alle landets fylker, og dataklubbene underviser seniorer i data til daglig. I kommuner uten dataklubber vil samarbeidspartnerne gjennomføre surfedagen. Oslo, Vi regner med at kommuneadministrasjonene stiller seg positiv til å delta. Dagen kan bli en gylden anledning til å fortelle om kommunens planer fremover og hvor langt det offentlige apparatet er kommet i arbeidet med å kunne kommunisere med innbyggere på nett med Med vennlig hilsen Solveig Johanne Kne Markedskonsulent Seniornett Norge Mob.: E-post: Solveig Johanne Kne solvei kne seniornett.no

34

35 MØTEPROTOKOLL Fylkesrådet for funksjonshemmede Møtested: Fylkeshuset i Tromsø, møterom 7, 2. etasje Møtedato: Varighet: 10:30 13:30 TIL STEDE PÅ MØTET: Navn Parti Rolle Møtt for Trond-Agnar Eilifsen AP Leder Jermund Prestbakmo FFO Medlem Hanna Borch Johansen SAFO Medlem Mildrid Pedersen FFO Medlem Claudia Pedersen Ibarra Etatsrepr. Britt C. Mathisen Arne Meyer Etatsrepr. FORFALL: Navn Parti Rolle Hanne C.S. Iversen FrP Nestleder Karl Idar Nysted Servicekontoret for funksjonshemmede Fra adm. (evt. andre): Heidi S. Leonhardsen Sekretær Innkalling: Saksliste: Merknader: Godkjent Godkjent Innkallinger til møter i FFF samt konferanser sendes også varamedlemmene Behandlede saker: 6/14 11/14 Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ

36 SAKSLISTE 2 Saksnr. Arkivsaksnr. Gradering Tittel 6/14 14/ GODKJENNING AV PROTOKOLL 7/14 14/ BUDSJETT REGNSKAPSRAPPORT PR. 1. JUNI /14 14/ REFERATSAKER 9/14 14/ AKTIVITETSPLAN FOR FYLKESRÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE /14 13/ ÅRSKONFERANSE FOR KOMMUNALE RÅD 11/14 13/ NORDNORSK KONFERANSE FOR FYLKESKOMMUNALE RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE ORIENTERINGSSAKER: Vedr. reise til Berlin personer fra FFF kan delta på konferansen Møte i FFF den 30. september ble bestemt endret til den 11. september etter klokken 15:00, etter at årskonferansen for kommunale råd er avviklet. Landskonferansen i Kristiansand i august: - Mildrid Pedersen og Claudia Ibarra Pedersen deltar fra FFF EVENTUELT: Vedr. sak 13/13 befaring på fylkeshuset. - manglende rapport fra Blindeforbundet leder tar kontakt

37 3 6/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL Innstilling: Protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede den godkjennes. Behandling: Innstilling vedtatt. Vedtak: Protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede den godkjennes. 7/14 BUDSJETT REGNSKAPSRAPPORT PR. 1. JUNI 2014 Innstilling: Fylkesrådet for funksjonshemmede tar rapporten til orientering. Behandling: Innstilling vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet for funksjonshemmede tar rapporten til orientering. 8/14 REFERATSAKER Innstilling: Referatsakene tas til orientering. Behandling: Innstilling vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. 1.Lyngen kommune, protokoll fra møte Lyngen kommune, protokoll fra møte Lenvik kommune, protokoll fra møte Kåfjord kommune, protokoll fra møte Lyngen kommune, protokoll fra møte SOR-rapport 3/14, se

38 9/14 AKTIVITETSPLAN FOR FYLKESRÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Behandling: FFF ble enige om å ha aktivitetsplan som fast sak til hvert møte. Vedtak: Aktivitetsplan for FFF blir fast sak hvert møte. 10/14 ÅRSKONFERANSE FOR KOMMUNALE RÅD Behandling: Fylkesrådet for funksjonshemmede skal arrangere konferanse for råd for funksjonshemmede i kommunene. Dato for konferansen er satt til 11. september. Invitasjon og tema for konferansen ble diskutert i møte. FFF vil komme tilbake til dette og invitasjon med tema vil da bli sendt ut. Vedtak: Fylkesrådet for funksjonshemmede skal arrangere konferanse for råd for funksjonshemmede i kommunene. Dato for konferansen er satt til 11. september. Invitasjon og tema for konferansen ble diskutert i møte. FFF vil komme tilbake til dette og invitasjon med tema vil da bli sendt ut. 11/14 NORDNORSK KONFERANSE FOR FYLKESKOMMUNALE RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Behandling: Dato for konferansen ble foreslått og vedtatt til den november Vedtak: Dato for konferansen ble foreslått og vedtatt til den november Det vil bli sendt ut «varsel» og informasjon om konferansen. Utskrift: - Nordland fylkeskommune - Finnmark fylkeskommune

39 Post Kaf ord Fra: Aasheim, Anders Sendt: 22. april :23 Til: *FMTR Kommuner i Troms; Kopi: Nordås, Lena; Kolflaath, Karina Emne: Informasjon fra Fylkesmannen i Troms om tilskuddsordning: Aktivitetssentra for seniorer og eldre tr to K Lti1/4)A S Til kommunene i Troms og Troms fylkeskommune Fylkesmannen i Troms formidler med dette informasjon om en nasjonal tilskuddsordning hvor søknader sendes direkte til Helsedirektoratet via portalen Altinn. Fordeling av midler skjer direkte fra Helsedirektoratet, og tilskuddsmottakere rapporterer til Helsedirektoratet. Søknadsfrist: 23. mai. Hvem kan søke: Kommuner, fylkeskommuner, statlige, kommunale og fylkeskommunale bedrifter, stiftelser, organisasjoner. Beløp til fordeling: 9,5 mill. kroner. Mål for ordningen Målet med tilskuddsordningen er å skape aktivitet og sosialt fellesskap for seniorer og eldre for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Dette skal skje gjennom å skape møteplasser som er åpne for alle seniorer og eldre, enten gjennom egne tilbud til gruppen eller ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjonene. Tilbudene skal være helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud, og ikke ha krav om enkeltvedtak for deltakelse. Innenfor målet for tilskuddsordningen skal søker definere eget mål for prosjektet. Målgruppe Målgruppen er seniorer og eldre. For tilskuddsåret 2014 er følgende prioritert: Yngre seniorer/ nye pensjonister. Kriterier for måloppnåelse Kriteriene for måloppnåelse skal vise hvordan prosjektet har bidratt til å oppfylle målet for tilskuddsordningen, "skape aktivitet og sosialt fellesskap for seniorer og eldre for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning." Hvilke mål har prosjektet hatt? Hvordan har søker arbeidet for å oppnå målene? På hvilken måte har måloppnåelsen blitt målt og evaluert? Tildelingskriterier Tildeling av tilskudd avgjøres eller beregnes ved hjelp av skjønnsmessig vurdering. Presisering av tildelingskriteriene Følgende prosjekter vil bli prioritert i 2014: Prosjekter som bidrar til: Styrket og systematisert samhandling mellom kommunen og frivillige organisasjoner Rekruttering av yngre seniorer/nye pensjonister til frivillig arbeid og/eller oppfølging av disse som frivillige Rekruttering av yngre seniorer/nye pensjonister til aktivitetssentra gjennom relevante aktiviteter for denne målgruppen Helsefremmende og forebyggende aktiviteter i aktivitetssentra for seniorer og/eller eldre A gjøre tilbudene i aktivitetssentra mer tilgjengelige for brukerne i samarbeid med de som har ansvar for offentlig transport, TT- ordning og frivillige Andre opplysninger Prosjektene og tiltakene må:

40 Være innenfor målet til tilskuddsordningen Være lavterskeltilbud som ikke stiller krav til enkeltvedtak Ha 20 % egen- eller delfinansiering Være et samarbeid med kommune og frivillige organisasjoner Utvikles sammen med representanter for brukerne. Dette kan for eksempel være eldreråd, pensjonistorganisasjoner, ideelle organisasjoner eller andre representanter for brukerne Prosjektene og tiltakene bør: Være i samarbeid med andre deler av kommunens helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud. Det gis ikke støtte til Større investeringer, som for eksempel innkjøp av bil/buss Prosjekter eller tiltak som krever enkeltvedtak Krav til søknadens form og innhold Søknaden skal blant annet inneholde beskrivelse av prosjektet/ tiltaket, budsjett og eventuelle samarbeidspartnere. Tillegg og presiseringer Det er utarbeidet en egen veiledning til søknadsskjema. Søknader som ikke besvarer alle spørsmålene i veiledningen kan bli avslått. Eventuelle søknader som kommer inn etter søknadsfristen kan bli avvist. Hvordan søke Elektronisk søknadsskjema finnes i Altinn. Les mer om regelverk for ordningen og finn elektronisk søknadsskjema på Helsedirektoratets nettsider: htt : helsedirektoratet.no tilskudd Sider aktivitetssentra-for-seniorer-o -eldre aspx Det er lagt ut en sak på Fylkesmannens nettside med samme informasjon som over: htt : www. Ikesmannen.no Troms Helse-omsor -o -sosialt'enester N heter-helse-o -omsor Informas'on-omtilskuddsordnin -Aktivitetssentra-for-seniorer-o -eldre Med vennlig hilsen Anders Aasheim e.f. Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms / Romssa FyIkkamånni Helse- og omsorgsavdelingen Besøksadresse:Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Telefax: Mobil: E-post: fmtraaa Ikesmannen,no Nett: www. Ikesmannen.no/troms 2

41 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/14 Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Orienteringssak - mulighetsstudie Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Orienteringssaken tas til etterretning. Saksopplysninger Rådmannen orienterer om mulighetsstudie utbygging av Kåfjord helsesenter. Vurdering

42 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 034 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/14 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Kåfjord Administrasjonsutvalg Kåfjord Kommunestyre 9/14 Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede ORGANISERING AV PU-TJENESTEN I KÅFJORD KOMMUNE Henvisning til lovverk:

43 Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Behandling: Linn-Sylvi Steinnes fratrer møtet på bakgrunn av inhabilitet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: PU-tjenesten opprettes som egen organisasjonsenhet med egen leder på samme nivå som sykehjemmet og hjemmebasert omsorg. Iverksettelse skjer fra 1. januar Stillingen som daglig leder utlyses snarest. En hovedoppgave for leder er å legge til rette for iverksettelsen. I utgangspunktet skal nåværende situasjon med hensyn til antallet ansatte og økonomiske rammer legges til grunn. Vedlegg 1 Prosjekt - Organisering innen tjenesten for psykisk utviklingshemmede 2 Opprusting/Utbygging av et funksjonelt helsesenter i Kåfjord 3 Tillitsvalgte og verneombudets deltakelse i prosjektet 4 Uttalelse Rådmannens innstilling PU-tjenesten opprettes som egen organisasjonsenhet med egen leder på samme nivå som sykehjemmet og hjemmebasert omsorg. Iverksettelse skjer fra 1. januar Stillingen som daglig leder utlyses snarest. En hovedoppgave for leder er å legge til rette for iverksettelsen. I utgangspunktet skal nåværende situasjon med hensyn til antallet ansatte og økonomiske rammer legges til grunn. Saksopplysninger Det vises til vedlagte rapport fra prosjektleder med vedlegg, samt øvrige vedlegg.

44 I prosessen har de ansatte og tillitsvalgte i stor grad medvirket til resultatet. Hjemmebasert omsorg i Kåfjord kommune har etter hvert økt betydelig i oppdragsmengde, variasjon og kompleksitet. Hjemmetjenesten mange ulike og omfangsrike oppgaver krever en betydelig koordinering og oppfølgning både av oppgaveløsningen og ansatte. I mars 2014 var det 181 hjemmeboende tjenestemottakere i kommunen. Et konkret eksempel på økt behov mht omfang, kompleksitet mv er opplysninger hentet fra rapport om utvikling av helsesenteret: Pr mars 2014 var det 16 personer med diagnosen demens som bor hjemme og 13 personer som utredes for mistanke om demens pr mars 2014 som bor hjemme. Totalt er det 29 personer som helse- og omsorgstjenesten har oversikt over. Disse vil i nærmeste fremtid ha økt behov for tjenester gitt i hjemmet. Samtidig har kravene til kvalitet har blitt skjerpet. Nedenfor følger tabell over antallet tjenestemottakere pr mars Tabellen er hentet fra nevnte rapport. Tjenestemottakere Antall Tjenestemottakere i hjemmesykepl inkl omsorgslønn, 106 trygghetsalarm, støttekontakt, medisin Psykiatri 36 Psykisk utviklingshemmende 16 Rus 23 Antall tjenestemottakere 181 Antallet tjenestebesøk i hjemmene pr dag, i mars 2011 var det gjennomsnittlig 96 besøk pr dag mot et snitt på 114 pr dag i mars Dette inkluderer ikke psykiatri, rusomsorgen og dagtilbudet, som også inngår i hjemmetjenestens ansvarsområde. Nedenfor følger tabell knyttet til antall besøk i hjemmet pr dag. Tabellen er hentet fra rapport utvikling av helsesenteret. juli 2011 til venstre i tallkolonne * mars 2014 til høyre Formiddag Ettermiddag Ytre Formiddag vettermiddag Totalt Antall besøk i juli Antall besøk i mars Økning på 114 (14,5 %) besøk pr uke fra 2011 til Ansatte på jobb i hele hjemmetjenesten eksl rus/psykiatri/bolig/hjemmehjelp) Formiddag 5 (6) 7 5 (6) 7 5 (6) 7 5 (6) 7 5 (6) Ettermiddag Vurdering PU-tjenesten er pr i dag organisert sammen med hjemmetjenesten. Dette tjenesteområdet har etter hvert fått en betydelig økning i omfang av lovpålagte tjenester. Variasjonen, kompleksiteten og kvalitetskravene i og til tjenestene har ytterlig bidratt til at tjenesten pr i dag befinner seg i en meget utfordrende situasjon. Rådmannen og leder for hjemmebasert omsorg har over tid hatt hyppig dialog om denne utviklingen og sammen kommet fram til at også organisatoriske grep er helt nødvendig for å møte situasjonen på en tilfredsstillende måte. I den sammenheng er det mest naturlig og skille ut

45 PU-tjenesten som egen enhet slik svært mange andre kommuner har gjort. Gjennom prosessen er det også fremkommet at det er oppslutning i dette synet fra også fra ansatte som til daglig har sitt virke innen kommunens PU-tjenesten. Studieturen til Storfjord, kommune styrker oss i synet på at det er et riktig og helt nødvendig tiltak. De administrative sidene ved endringene bør behandles i administrasjonsutvalget. Det vil også være riktig at vedtak som HOO gjør i saken fremsendes kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede.

46 - Géivuona suohkan Kåfjord kommune - kukurkommunen i Troms PROSJEKT "ORGANISERING INNEN TJENESTER FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMENDE" JUNI 2014 E1141 Jiik~ 141 Formålet med prosjektet er å utarbeide et forslag til organisering som ivaretar: et godt arbeidsmiljø tildele riktige tjenester til brukerne følge opp vedtatte tjenester til brukerne ha rutiner/systemer for å sikre en smidig organisasjon for brukere og ansatte.

47 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning side 3 2. Fakta side 3 3. Kartlegging over PU-tjenesten juni 2014 side 5 4. Besøk i Storfjord kommune side 6 5. Forslag til organisering side 7 6. Oppsummering side 9 Vedlegg: Tegninger over avlastningsleilighet og omsorgsboliger som skal bygges i Birtavarre. Power-point presentasjon over PU-tjenesten i Storfjord kommune. 2

48 1. INNLEDNING Tjenester for psykisk utviklingshemmende er organisert sammen med hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten har mange ulike tjenesteoppgaver og tjenesten har en betydelig koordinering av tjenesteproduksjonen og fordeling av oppgaver til ansatte. Hjemmetjenesten har i dag en leder for alle tjenestene områdene. PU-tjenesten har i dag 16 brukere med ulike tjenestebehov. De fieste tjenestemottakere som kommer innunder begrepet "ressurskrevende tjenester" finnes i denne brukergruppen. Det vil si at de har behov for en stor oppfølging og et stort tjenestetilbud. Etter tilbakemeldinger fra ansatte innen PU-tjenesten og observasjoner fra ledelsen, ble det igangsatt et prosjekt med mandat å evaluere organiseringa i denne tjenesten. Formålet med prosjektet er å utarbeide et forslag til organisering som ivaretar: - et godt arbeidsmiljø tildele riktige tjenester til brukerne - følge opp vedtatte tjenester til brukerne - ha rutiner/systemer for å sikre en smidig organisasjon for brukere og ansatte. Ansatte innen PU-tjenesten, plasstillitsvalgte og verneombud ble invitert til å være med på prosjektet. Prosjektleder: Agnes Nilsen Dokument som er lagt til grunn: Strategi Helse- og omsorg i Kåfjord kommune mot 2023, vedtatt i kommunestyret den 25. mai Målbilde helse- og omsorg i Kåfjord 2023 (fra strategiplanen). innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet. Informasjon til brukere/pårørende: Det er avholdt et informasjonsmøte med brukere/pårørende om prosjektet og bygging av nye omsorgsboliger den 16. juni Det var 8 pårørende som møtte. 2. FAKTA Aktuelle lover - Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerrettighetsloven - Forskrift om habilitering- og rehabilitering, individuellplan og koordinator Forskrift egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester - Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten - Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. - Arbeidsmiljøloven 3

49 - Helsepersonell-loven Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Brukere Det er registrert 16 brukere i PU-tjenesten i Kåfjord år år år Over 50 år Brukerne bor: 10 brukere bor hjemme sammen med familie. Flere av de som bor hjemme med familien i dag, ønsker å flytte i egen leilighet i nærmeste fremtid. 6 brukere bor i egen leilighet/hus. Noen ønsker å bo hjemme med familie. For de som er mindreårige er det naturlig at de fortsatt bor sammen med foreldre. Omsorgsboliger/avlastningsleilighet Kåfjord kommune leier ei leilighet av fire i et boligkompleks i Olderdalen av UngBo. Denne leiligheta benyttes til avlastning for denne bruker gruppen. Det er 4 brukere som leier leilighet i samme bygg. I dette boligkomplekset er det personell hele døgnet. Personellet ivaretar brukere som er til avlastning, og de yter tjenester til de som bor i de andre leilighetene. Det er en trygghet (for de som bor i de andre leilighetene) at det er personell er tilstede døgnet rundt. Avlastningsboligen er liten og er ikke tilpasset verken for brukerne eller ansatte. Det er behov for lokaliteter som er tilpasset denne tjenesten. På hel sesenteret leier en bruker leilighet der. Nye omsorgsboliger og avlastningsleilighet. Det igangsettes bygging av ny avlastningsleilighet med plass til 3 brukere og 5 omsorgsboliger høsten Tjenester Tjenester til brukerne tildeles etter søknad til PRO-tjenesten. Sakene blir saksbehandlet og gitt forslag til tjenester som legges til avgjørende vedtak i tiltaksteamet. Flere brukere innen PU mottar et omfattende tjenestetilbud. Mange av brukerne har ikke evne til å ivareta flere av dagliglivets oppgaver og ta ansvar for seg selv på egen hånd. Utfordring for de ansatte er at de arbeider mye alene sammen med brukere fordi tjenestene ikke er samkjørte. 4

50 Ansatte: PU-tjenesten 15,9 årsverk (dagtilbudet er ikke inkludert) Ansatte med 3 årig høgskole Hjelpepleier/helsefagarb Fagarbeider annet Assistenter Vakant 4 årsverk 2 årsverk 1 årsverk 8,1 årsverk 0,6 årverk økonomi Budsjett 2014 TTPU er budsjettert med kr Ressurskrevende kr kr Dagtilbud Dagtilbudet er lokalisert i Birtavarre på Kåfjord Vekst og på Røde Kors Huset. Budsjett 2014 kr KARTLEGGING AV PU-TJENESTEN JUNI For å kartlegge tjenesten er det gjort en analyse over styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ansatte innen PU var invitert til å delta sammen med tillitsvalgte og verneombud med kartlegginga. Det ble brukt en og en halv dagssamling til dette arbeidet. Styrker Fleksibilitet i arbeidsgruppa for samarbeid, bytte vakter og arbeidsoppgaver ved behov. Godt humør, positiv innstilling, tålmodighet og humor (også galgen humor). God kommunikasjon i forhold til brukere og pårørende (god kjennskap til brukerne). Omsorg deler sorger og gleder, bryr seg. Stabilitet i arbeidsgruppa. Svakheter Mangler jevnlige møter brukermøter og personalmøter. Fraværende ledelse. Ikke oppdaterte rutiner og ikke oppfølging av rutiner. Mangler samkjøring av tjenestene, aktivitetsplan og transport (bil). Dokumentasjon/rapportskriving og avviksrapportering. Kommunikasjon, snakker om hverandre i stedet for til hverandre. 5

51 Muligheter Kompetanseheving Tjenestebiler Samarbeid planlegging, utarbeide årshjul. Forebygging av uønskede hendelser/passivitet hos brukergruppa både fysisk og psykisk. Synliggjøre tjenesten for administrasjon og politikere Trusler økonomi/nedskjæringer Brannsikkerhet (boligen) Rekruttering/manglende arbeidskraft i fremtiden. Arbeidsmiljø og lokaliteter. At prosjektet som er påbegynt/planer ikke blir fulgt opp. Kritiske suksess faktorer for å lykkes i prosjektet Prosjektet som er igangsatt følges opp. Ledelse på plass. Samarbeid med administrasjon og politikere Tydelighet i roller og ansvarsfordeling. Planlagt avlastningsbolig og omsorgsboliger blir bygd. Engasjerte medarbeidere Resultatet av denne kartlegging er viktig at den blir tatt med i det videre arbeidet. 4. BESØK I STORFJORD KOMMUNE PU-TJENESTEN Den 12. juni var Katrine Isaksen, Geir Solberg og Agnes Nilsen på besøk i Storfjord kommune PU-tjenesten. PU-tjenesten i Storfjord er organisert sammen med dagtilbudet, og de har en felles leder. Dagtilbudet i Storfjord også ansvar for voksenopplæringen innen PU. Inntrykket av PU-tjenesten i Storfjord er at den er godt organisert og drevet. De har systemer og rutiner på plass, og har personell med kompetanse. Av høgskole har de 8,7 årsverk. Faktatall i Storfjord: - Brukere 14 - Personal ressurser har de totalt 20,60 årsverk (PU-tjnesten og dagtilbudet) Budsjett kr fritid og avlasting kr Totalt:

52 Organisering i Storfjord PU-tjenesten/Valmuen Avdelingsleder 1 årsverk Tjenesteleder Merkantil 0,60 årsverk 0,10 årsverk Miljøterapeut 1 Miljøterapeuter Totalt 8,7 årsverk 11 personer Hjelpepleier 1 Hjelpepleier Helsefagarbeidere Omsorgsarbeidere Totalt 7,45 årsverk/12 personer Assistenter Totalt 2,75 årsverk 7 personer Legger ved: Powerpoint presentasjon fra Storfjord. PU-tjenesten i Storfjord er villig til å bistå Kåfjord med utviklingsarbeidet dersom det er ønskelig. 5. FORSLAG TIL ORGANISERING AV PU TJENESTEN For å oppnå målsettinga foreslås: 1. Tilstedeværende ledelse med ansvar for personell, økonomi og tjenesteproduksjonen, inkludert saksbehandling. Lederen er på samme nivå som leder for hjemmetjenesten og leder for sykehjemmet. 7

53 - Rådmann Etatsleder Leder for Leder for Leder for sykehjemmet hjemmetjenesten PU-tjenesten Fagansvarlig Turnusansvarlig Hjelpemidler Kom etanse til lederen: Høgskole utdanning inne helse og sosial Videreutdanning innen ledelse, evt ta lederutdanning senere Gjerne med erfaring innen ledelse Gode samarbeidsevner og være handlingsrettet. Sammen med se har lederen innen PU: Fagansvarlig med 2 adm.dager pr uke, arbeider i turnus Turnus ansvarlig som arbeider sammen i et koordinerende team ca 2 dager pr uke, arbeider i turnus. Ansvar for hjelpemidler 0,5 dag pr uke. 2. Lokaliteter: PU-tjenesten har ikke tilrettelagte lokaliteter for brukerne og for personalet i avlastningsleiligheta i dag. Det er ikke kontor, personalrom eller garderobe. Personalet har ikke mulighet til å trekke seg tilbake fra brukerne ved drøftinger, planlegging og telefonsamtaler med mer. Det startes opp med nytt bygg høsten 2014 med ny avlastningsbolig og nye omsorgsboliger i samme bygg. Branninstruks Det er imidlertid viktig at personalet som i dag arbeider på eksisterende bolig får branninstruks på plass og kurs innen brann snarest. 3.Videre organisasjonsutvikling Lederens oppgave blir å videre med organisasjonsutvikling innen PU-tjenesten. For å komme videre med de andre tingene som er avdekket ved kartlegginga, må lederen arbeide videre med resultatet av SWOT analysen. Legge til grunn styrker, svakheter, 8

54 muligheter og trusler for bygge opp et godt arbeidsmiljø, riktige tjenester og en sterk og smidig organisasjon. I denne prosessen vurderes antall årsverk det er behov for i tjenesten. I Storfjord har de gjort en god erfaring med å ha en felles ledelse for PU-tjenesten og dagtilbudet. I dette prosjektet er det ikke sett på denne muligheten, må eventuelt arbeides videre med. 4. Bemanningsplan og kompetansevurdering PU-tjenesten har 8,1 årsverk med assistenter. For den framtidige tjenesten må det lages en plan for å styrke fagkompetansen, eksempelvis ved at ansatte tar utdannelse og at det ved ledige stillinger lyses ut etter personell med fagkompetanse. 6. Oppsummering Det bør prioriteres er å få på plass en tilstedeværende leder. Lederen arbeider videre med å få på plass systemer, rutiner, tildeling av riktige tjenester/saksbehandling. Lederen for PUtjenesten er på samme nivå som leder for hjemmetjenesten og sykehjemmet og har økonomi og personalansvaret i PU-tjenesten For å nå målsettinga i prosjektet har de ansatte satt opp disse punktene: Prosjektet som er igangsatt følges opp. Ledelse på plass. Samarbeid med administrasjon og politikere Tydelighet i roller og ansvarsfordeling. Planlagt avlastningsbolig og omsorgsboliger blir bygd. Engasjerte medarbeidere Det er ikke vurdert om PU-tjenesten i Kåfjord skal være organisert sammen med dagtilbudet som i Storfjord. Vedlegg: 1. Tegninger over avlastningsleilighet og omsorgsboliger som skal bygges i Birtavarre. 2. Power-point presentasjon over PU-tjenesten i Storfjord kommune. irtavarre den 13. august 2014 lkl) a g es Nilsen 9

55 Vuou-E)6( Parkering 13 eringta I",,,-- " Lastebil må i ;'' \ ', kjøre fram mot. / /, 7 r 1rdekket pass4sje,,.. bar den ry ger til ',,, / varerp6tat., / / ('' / 4 N '" &44'.."... -\ Ny ekstra avkjørsel Mur mellom parkering og carport -r.parport 4-6 Avstand mellom forstøtningsmur og veg Re Avstand til eksisterende sykehjern Jorana~1~1191- r~.11:1341:1~vi liehtøl~o- eredli ? UngBo AS Sttuasjonsplan Anbudstegninger Avstand mellom boliger og garasje Avstand garasje til nabogrense Avstand mellom boliger og nabogrense Liten høyde mellom hage og sansehage... Omsorgsboliger i Kåfjord 0., res. / Kosoben... I. elas..r C1 KJ g R - ba... 4,.n.. g : 500 A100

56 -11( 2400 /50, Trapperomlf i i i r'i 1-, 533 CusjANO Renholdi 6 94 m ; Telmtsk ii rrt m2 a t Hels ' m2 019! -1'.S5rrv GerdsroteLDusidWe WC/HG GanfyFysiå~ 9 ' fl 009 r rna:j 4,68 rna.,.._. Gang t, lo.setna Kontorplass nt, Hovedinngang peaccafrom m2 - E OPPhdd rn2 - Vakt Opphoid m2 /,29.1ern. I Sove rn2 fl Sove Sove th_ m rn,. kie d m In2 Sansehage,..... [1 Bgertgl Jarxen Ar or - 93:14 0.~ r9rItro - rnabi UngBo AS Underetasje Omsorgsboligeri Kåfiord goe..11. Anbudstegninger ffilie, A101

57 - Trepperom m* Kortidor rn2. 1 BOd m. Bod i Bod m..33 nt, Bod Gang 402n j 401 Sove 4.25 dtt m, Bad rna, - xr *----a. 12 v----1 i Gang 117:1 lod Bod It Gang tt 801 Sove 4.25 nti II3.01 te2 mr 4.2i5r Li I n? ---If Bed Bad FI of OPPhold 502 Li OPPhold m rn2 Bod rri2 Sove OPPhoki rn2 Gang Bod Bad rn, ma fl OPPh010 Sove rn2' 9.94m2 if~jonssen Arktetlkcmy F7414,744, ~1-14«95(914emrkro mbi UngBo AS ' Øvre plan Omsorgsbollger i Kåfiord op. ffir 4 1 M1r elale KJ Chee 5.57 naw Cler. Anbudstegninger : 100 A102 x44.11:4xisi

58 Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Pu-tjenesten 2014 Mangfold styrker! Storfjord kommtme Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Organisasjonskart 1, EZI EffiliZd M:1,1E1122 r=1 gå = 121 LEZ2 Mangrold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon Iwnta Hva er Pu-tjenesten? Pu-tjenesten er en avdeling i Helse og omsorgsetaten Pu-tjenesten yter bistand, gir omsorg og veiledning til mennesker med utviklingshemming Mangfeld styrker 1

59 U LE Storfjord kornmune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta Hovedoppgaven er å: Hva gjør vi? Sikre koordinerte og helhetlige tjenester for den enkelte Legge til rette for en aktiv og meningsfull hverdag ut ifra den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta Hvilke tjenester yter vi: Pli tfenesten yter tlenesfer etter lov amtommunale og ornsorgetjenester foreldrehjern, bohellvnskp eller 1 egen bollg sons Praktisk bistand og opplaring Helsehjelp I hjernmet Brukerstyrt personlig assiste n t Aylastning Ormorgslonn Sarntater og yeiledning Koordlnering av ansyarsgrupper og indmduell plan HabiliterIng og rehabilltering DøgnkontInuallg tfenestetilbud IndlyIduell fritrdskontakt Frifldstilbucl 1 grup pe. 'Ute-gru praa" som hovedsakeigdnyer et trenings ag IntastlIbud Terettelagt arberdsulbud taksenopplaring Mangfo d styrker Storfjord kommune Ornasvuona suohkan Omasvuonon kunta Avdelinger i Pu-tjenesten: Engstadjordet(dognbemannet bolig) Elvevoll(døgnbemannet bolig) Skibotn avlastning Valmuen arbeid og aktivitetstilbud Fritid og avlastning (avsluttes ) I tillegg ytes det tjenester til brukere utenfor de døgnbemannede boliger Mangfold styrker 2

60 Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Mål Pu-tjenestens hovedmålsetting: "Brukerne er selvstendige, aktive og har en meningsfull hverdag i fellesskap med andre" Valmuens hovedmålsetting: "Arbeidstakerne opplever mestring, arbeidsglede og har en meningsfull arbeidsdag i fellesskap med andre" Mangfold styrker Storficrd kommune Omasvuona ste hkan Ornasnionon lamta Valmuen Valmuen er et tilrettelagt arbeids- og aktivitetstilbud for alle mennesker som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet Arbeidstilbudet er tilrettelagt ut fra den enkeftes funksjonsevne og behov Valmuen er også ansvarlig for voksenoppl æringen til mennesker med utviklingshemming Mangfod styrker S torfjord kornmune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Valmuen Møteplassene på Valmuen: Tirsdagskafeen Møteplassen Frivillighetssentralen (fra ) Mangfold styrker 3

61 Storfjord kommune Ornasvuona suohkan Omasvuonon kunta Pu-tjenesten/ Valmuen 2014 Totalt 212,60 årsverk, 33 ansatte Mangfold styrker Storfjord kommune Ornasvuona suohkan Ornasvuonon kunta Pu / Valmuenpr Antall brukere I tjeneen:14 Ressunkrevende lamkere: 3 Mottakere avlastning utenfor institusjon 2 Brukere av transpontjenesten: 56 Antall Srsverk: 20,60 Antall ansatte: 33 Antall tilkallingsvikarer: 15 nornpebnsa: Ledelse: Merkantil: 3 årlg hasyskale: Fagarbeidere: Assistenter: 1,60 årsverk 0,10 årsverk 8,70 årsverk 7,45 ånnerk 2,75 årsverk Antall arbeldstakere Valrnuen: 15 Noen larukere arbelder på Lyngsa Ipa n vekst VoksenopplaerIng 5 Deltagere p6 2 mateplasser. ra Mottakere IndivIduell fritidskontakr 9 FrItIdstilbud I gruppe 4 brukere har dragnkontinuerlig tjenestetilbud 1 bruker I avlastningstlibud - Skibotn 9 brukere (Ikke dargnkontinuedig tilbud) Andel menn: 9 ansatte/ 6.25 årsverk Gfennomsnittssalder Over 55 år: Ufrivillig deltid 5 ansalte = 50% 80% 6 ansatte = 25% - 35% Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuononkunta 20,60 årsverk totalt Fordeling personalressurser: 15,55 Orsverk I tumus 12,70 flvevoll, Engstadjordet, Bpa, brukere utenfor dognbaserttjenester 2,85 Avlastningsbolig Skibotn 3,20 årsverk på Valmuen Voluertopplæring Mateplassene Arbeidstilbud 2,85 årsverk utenfor tumus 1,60 Ledelse (100% avdelingslederog 60% tjenesteleder) 0,10 Sekretær 0,15 Fast vikar Mangfold styrker 4

62 Storfjord komname Ornasvuona suohkan Omasvuonon kunta Budsjett 2014 Mansfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Fysak Sametinget Tubfrim Helsedirektoratet Ishavskysten Miljø direktoratet Troms fylkeskommune Prosjektsøknader Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta øvrig: Transporttjenesten (TT-Kort) Ledsagerbevis Sikre inntekter ifht ressurskrevende tjeneste Saksbehandling, vedtak og enkeltvedtak Oppfølging av lærlinger, studenter, elever Legemiddelhåndtering Kvalitetssikring HMS / IKT Mangfoid styrker ; 51 5

63 Metjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Legemiddelhåndtering Samarbeidsavtale med Sykehusapoteket v/unn Grunnkurs for alle som arbeider i tjenesten, med påfølgende eksamen Oppfriskningskurs hvert annet år, med påfølgende eksamen Eget kurs for sykepleiere/vernepleiere med påfølgende eksamen Arlig tilsyn av farmasøyt Delegasjoner Praktisk opplæring - - Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Brosjyre Informasjon- Omdømme "Velkommen som medarbeider" Informasjon om tjenesten til Arbeidsmiljøutvalget og i Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede Artikkel i temaheftet NAKU og Norsk helse og velferdsforum ønskelig at Valmuen får egen facebook side Mangfaki styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta Ledelse: 1.4.e.ses r...a*.g1 Endrir.1.../.91...I2I Videreutdanninger: CH.r.efenng es I Pra,IrItu./..~ en*,,.,} Ledelvog arylwaya~ii Høyskoleutclannede: pet.y-psk,,u I tsrraw-ma.1 1.4aLon i a laed SI uar»mgenrefen EF Gra.~.111 /4.1eIl...,:l III Dueen,.8.12/ PEEI nr. -,..1 1 fluso Mangfold styrker 6

64 Storfjord kammune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta Fagarbeidere: Videreutdanninger: PsylosSeridehes DIMendemems hos persoom med ubsklingsberoming Psykok hessearbeld 3r ywhani Ospnneumg osy vebednma stots.kontaldm avlastese og Undervolonaski Hekr, sidrinsi ogalms, orroms uemesslemmtudent I k Sylmok ms sm.ss msem-mnm, Assistenter underutam.vnr Ve neolmentudens I. år s Sybpimer studem siste år ut B.amenumped stud sote lr k Mangfold styrker Storfjord kommune Ornasvuona surahkan Onsasvuonon kunta Kurs 2014 Kommunal kurspott kr 1350 pr årsverk Fylkeskommunale kompetansemidler ca pr år bl hele omsorgsetaten Oppfrisknings oggrunilkurs legerniddelhåndtenng Tegn til tale (fire dager) 1 hjelps kurs Epilepst kurs Vegedningsteon og metode ( ukes kurs) Turnuskurs (4. dager) Arbetdsmiljo kurs(oppfolgngsdager] Marte Meo 1 hjelp og livredning basseng E lærings kurs Host 2014 SOR - konferanse kr.r4r.rmr - fr,pppe p Dok11171ellta51011 og jou rnalplikt Veiledning fra hab$:tedngsenheten Pr1rI albra Pg,Pr n.. I Mangfold styrker StorfJord kornmune Omasvuona suohkan Omasvuonon kamta Utegruppa Trenings og fritidstilbud, startet opp i 2008 Hovedfokuset er fysisk aktivitet og friluftsliv, oppleve naturen gjennom alle årstider Høy grad av brukerstyring Drives av to vernepleiere, to dager i uka Deltagere 7-9 brukere Fastrening på treningsstudio (1,st dager ruka) Fører til bedre fysisk og psykisk helse, økt sosial kompetanse, samhold, opplevelser, økt kunnskap, mestring og personlig utvikling Mangfold styrker 7

65 Storfjord kommune Omasvuona suchkan Ornasvuonon kunta Damepla 1111 ire. p.1 ula Trecnw Fritid og aktivitetsplan Akte-mttscla, - Stanilelonet flan.e1veupå 11.nes 113.elner - 10, Juk-ba. igmewhleptu1 bakstwef/11.1,1.1 0.m.Iturip. le /fflid.g - 1 g * syee, ratpiele 11,reslebe. 17 nual (rag 1r11 13,4ki 11n.sleg, Se-fis th.k enuiøeteng de nellmelw I.k bwry1u114.,1age pitlern ryleknt Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Aktiviteter som skal gjenopptas Klubb ca en gang pr. mnd i Tromsø Alfheim Fylkes lekene i Bardu Turmarsjer Trim postkasser Mangreld styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta ru ere Vi fokuserer på: Selystendighet og kommunikasjon Mulighet og mestring Opplevelser og deltagelse Gode følelser og latter Trening og friluftsliv Kultur og aktivitet Fellesskap, samhold og inkludering Manstfold styrker 8

66 Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Primærgruppe, primær og sekundærkontakt Hver bruker har en primærgruppe Det oppnevnes en primærkontakt/sekundærkontakt for hver bruker Hensikten er at det alltid skal være en tilstede som har ansvaret for brukeren, og kienner brukeren bedre enn de andre ansatte Primærkontaktens overordnede mål og viktigste oppgave, er å ivareta den enkelte brukersinteresser og behov Arbeidsoppgavene til primærkontakten vil variere alt etter brukerensindividuelie behov. Tienesteleder er primærkontaktens nærmeste overordnede Me-gfnId styrker Storfford kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Andre viktige faktorer: 174streber at ame brukerne blir diagnostisert og har bistandsvurdering Utrede umiddelbart dersom det asnastanke om depresjon/psykisk lidelser Forebygge bruk av tvang / makt Gode rutiner og o pplæhng/oppfølg,ng av ansatte Ifht kap. 9 Vurdere behov for verge Arlig helsesjekk Arlig tannlegebesøk Frnæringsplan Disponerer 3 bi ler (personbd, hand kapbuss og varebill Hver bruker har en miljøperrn, der ade nødvendige og relevante opplysninger er Sarrilet!kankgging.nkebespask edmnget indlvdoell plan, kornakbnformaspn, enø Være bevisst betydningen av de ''små" tiltak. flu Uken!eg honmisncngls tavalgi bok Off tet rsag hd, I egno at.. npphnkmng p3vclnunr Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Samarbeidsparter: Pårørende og familie Verger Fastlege Tannhelsetjenesten Skole, voksenopplsring PPT Arbeidstilbud. Lyngsalpan vekst, SpeslaIlsthersetjenesten NAV Arbeidslivssentret i Troms Samt andre relevante faginstanser nternt og eksternt Internt i kommunen, fritidskontakter, hjemmetjenesten og forebyggende tjeneste (rus/psykiatri) Mangfo!al styrker 9

67 Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon konta Ansatte Vi fokuserer på: Nærværsarbeid Arbeidsmiljø Gode rutiner og prosedyrer Faglig utvikling Kompetanseheving Kompetansekartlegging Kvalitet Mangfo{d styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Ledermøter Avdelingsledermøter Tjenesteledermøter Personalmøter Fagmøter(Internt Møtestruktur og eksternt) Ansvarsgruppemøter Brukermøter Primærgruppemøter Planleggingsdager Ad hoc prosjektgrupper Mangfold styrker Storfjord kommune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta En.,.1.,h,,,ruvl Exi,nr., P!ank,,,,, hi ex) Ideunek.d., Pnablernbs., Eviluet, A:b.-.1,bd,..,-; Ire kser:l... "ik Fagmøter Mangfold styrker 10

68 stort/ord kommune Omasvuona suohkan Ornasvuonon kunta Avdelingsleder Personaloppfølging Økonomi og budsjett Ansvarsfordeling Tjenesteleder Legemiddelhåndtering Kvalitetslosen Turnus Fagligansvarfig Daglig drift Valmuen Nærværs og sykefraværs FIMS og hia- oppfølging Saksbehandfing, vedtak og enkeltvedtak Systemansvarlig profil Man Id sty StorNord kommune Ornasvuona suohkan Omasvuonon lointa Vernepleier 1 Ansvarsfordeling Hjelpepleier 1 Ansvarkg for oppfølgingen av Notus brukere utenfor dognbemannete Medansvarlig for utarbeidelse av bol iger grunn- og hjelpe turnuser Kartleggingsarbeld Innleie av vikarer I plos registreringer Medansvar for å tilrettelegge for kurs / undervisning i avdeiingen i samarbeid med avdelingsleder og tienesteleder Mangfald styrker Storflord konvnune Ornasvuona suohkan Omasvuonon iamta Utfordringer Tienesten har vært i omstilling og nedbemanning i flere år For lav lederressurs, mange avdelinger Rekruttere yngre arbeidstakere 4 års og 1 års regelen ifht fast ansettelser Uønsket de/tid Stor forskjell i brukergruppen mht diagnose/behov ansatte må være "generalister" kan tiltider være krevende Mandfold styrker 11

69 Storfjorel kornrnune Ornasvuona suohkan Onlasvuonon kunta Arbeidsmål 2014 Utarbeidelse av virksomhetsplan Utarbeidelse opplæringsprogram økt fokus på Individuell plan Ferdigstille kartleggingsarbeid rundt brukere Internundervisning Kontinuerlig kvalitetsutvikling Elektronisk pasient journal Langturnus Legge til rette for regelmessig veiledning v Mangfokt styrker 12

70 Opprusting/utbygging av et funksjonelt helsesenter i Kåfjord kommune mars 2014 Forventet resultat: Økt kvalitet, effektivitet og bedre livskvalitet. Fra vedtak i k.sak 6/13: Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot Versjon

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift. Høringsnotat. 10. juni 2014 S.nr.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift. Høringsnotat. 10. juni 2014 S.nr. Høringsnotat 10. juni 2014 S.nr. 14/2354 Byggteknisk forskrift, TEK10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26.mars 2010 nr. 489 1 Innledning Regjeringen ønsker

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 5/14

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 5/14 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 5/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ammerudveien 22, 3.ets. Møtetid: Mandag 11. august 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 97656614 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Huseiernes Landsforbund (HL) viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 10.

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 17.09.2014 Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 17.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Eldrerådet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 17.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Kultur og byutvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23 Telefon: 04005. Faks: - E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Postboks 8112 Dep N- 0032 OSLO. Høring - forslag til endringer i byggteknisk forskrift

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Postboks 8112 Dep N- 0032 OSLO. Høring - forslag til endringer i byggteknisk forskrift Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N- 0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. oppgis ved alle henvendelser Deres ref. 14/2354 Dato 02.09.2014 Høring - forslag til endringer i byggteknisk

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endring av tekniske krav til byggverk (S.nr.14-2354)

Høringsuttalelse - forslag til endring av tekniske krav til byggverk (S.nr.14-2354) Kommunal- og moderniseringsdepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/60490-3 Arkivkode: 008 Dato: 03.09.2014 Høringsuttalelse - forslag til endring av tekniske krav til byggverk

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet postmottak@kmd.dep.no Dato: 01.09.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/2354 201402939-7, 500 FORSLAG

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Rådet for funksjonshemmede. 7790 MALM Tlf.: 930 17 240. Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Malm

Møteinnkalling. Verran kommune. Rådet for funksjonshemmede. 7790 MALM Tlf.: 930 17 240. Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Malm Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 930 17 240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 08.10.2014 Tidspunkt: 14:00 Rådet for funksjonshemmede Verran Servicekontor, møterom: Malm Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG Byggteknisk forskrid TEK markedets minimumsnivå for byggkvalitet TEK skal ivareta ulike kvaliteter i bygg og berører mange

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse På jakt etter usynlige kvaliteter og noen synlige detaljer Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Gode bygg for et godt samfunn

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU Adm direktør Per Jæger Oslo, 21. mars 2014 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverket for boliger Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening Oslo, 19. mai 2015 Boligprodusentenes anbefaling Strukturering, digitalisering og lemping 1. Strukturering bruk

Detaljer

Høringssvar fra Hellvik Hus Gruppen AS

Høringssvar fra Hellvik Hus Gruppen AS Høringssvar fra Hellvik Hus Gruppen AS Hellvik Hus Gruppen AS står som eier av følgende bedrifter som alle produserer og selger boliger: Hellvik Hus Stavanger AS, Hellvik Hus Hellvik AS, Hellvik Hus Flekkefjord

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Husbankens livsløpsstandard

Husbankens livsløpsstandard HB 7.B.1.9 Husbankens livsløpsstandard - Side 1 av 11 HB 7.B.1.9 01.2006 Husbankens livsløpsstandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Dimensjoneringsgrunnlag 2.2 Krav til dokumentasjon 3 Ytre miljø 3.1

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Foreløpig vurdering av KMDs høringsforslag til endringer i TEK10

Foreløpig vurdering av KMDs høringsforslag til endringer i TEK10 Rapport 2:2014 Foreløpig vurdering av KMDs høringsforslag til endringer i TEK10 26. juni 2014 Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf: 23 08 75 00 www.boligprodusentene.no

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven > Fremme

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti

Detaljer

12-20. Vindu og andre glassfelt

12-20. Vindu og andre glassfelt 12-20. Vindu og andre glassfelt Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.10.2015 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr,

Detaljer

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Saksnr: - Side 2 av 2

Saksnr: - Side 2 av 2 Saksnr: - Side 2 av 2 Bydel Bjerke, Postboks 13 Økern, 0508 OSLO, postmottak@bbj.oslo.kommune.no Bydel Frogner, Postboks 2400 Solli, 0201 OSLO, postmottak@bfr.oslo.kommune.no Bydel Gamle Oslo, Postboks

Detaljer

Utgave 27.01.15. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 27.01.15. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-7(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-7(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eldres råd. Møtedato: 12.08.2014. Steinkjer rådhus, Olve i 3. etasje. Tidspunkt: 10:00-12:00

MØTEINNKALLING. Eldres råd. Møtedato: 12.08.2014. Steinkjer rådhus, Olve i 3. etasje. Tidspunkt: 10:00-12:00 MØTEINNKALLING Eldres råd Møtedato: 12.08.2014 Møtested: Steinkjer rådhus, Olve i 3. etasje Tidspunkt: 10:00-12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Funksjonsattest for bolig

Funksjonsattest for bolig Funksjonsattest for bolig Befaringsrapport Rapportdata Bestiller: Utført av: Befaringsdato: Tilstede befaring: Eiendomsopplysninger Adresse: Huseier: Om rapporten Formål Funksjonsattesten har til hensikt

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9 Søgne kommune Arkiv: 18/106 Saksmappe: 2013/425-18578/2013 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 30.05.2013 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr.

Detaljer

Høringssvar til endringer i Byggteknisk forskrift TEK10

Høringssvar til endringer i Byggteknisk forskrift TEK10 Kommunal og regionaldepartementet Adresse postmottak@kmd.dep.no SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Besøksadresse: Høgskoleringen 7 B 7034 Trondheim Sentralbord: 73593000

Detaljer

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune.

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Presentasjon av Stange kommune Bakgrunn for prosjektet Utvikling av kartleggingsverktøy

Detaljer

REFERAT ELDRERÅDSKONFERANSEN

REFERAT ELDRERÅDSKONFERANSEN REFERAT ELDRERÅDSKONFERANSEN PÅ GRAND NORDIC HOTELL, TROMSØ 24. 25. SEPTEMBER 2014 Fylkeseldrerådet i Troms PROGRAM 24. september: 1130-1230 Registrering og kaffe 1230-1240 Åpning ved fylkeseldrerådets

Detaljer

Omtale av forslag til endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven

Omtale av forslag til endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven HØRINGSNOTAT Omtale av forslag til endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1. Krav til heis i nye boligbygninger For å gi like muligheter til samfunnsdeltakelse uansett funksjonsevne og

Detaljer

Innretning av krav i TEK10 for å ivareta hensyn til tilgjengelighet, bokvalitet og fleksibilitet i arealdisponeringen

Innretning av krav i TEK10 for å ivareta hensyn til tilgjengelighet, bokvalitet og fleksibilitet i arealdisponeringen Dialogmøte om forenkling av tilgjengelighetskrav i TEK10, 21. mars 2014 Anbefaling fra Boligprodusentenes Forening Innretning av krav i TEK10 for å ivareta hensyn til tilgjengelighet, bokvalitet og fleksibilitet

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO. Vedr. Saknr. 15-00690 Dokumentnr. 15-00690-2. Dokument fra Sørum kommune.

Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO. Vedr. Saknr. 15-00690 Dokumentnr. 15-00690-2. Dokument fra Sørum kommune. Sørum kommune Postboks 113 1921 Sørumsand Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO Vedr. Saknr. 15-00690 Dokumentnr. 15-00690-2 Dokument fra Sørum kommune. Sørum Kommune Byggesak

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helfrid Mathisen

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helfrid Mathisen Møteprotokoll Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kontaktperson: Egil G. Skogseth Telefon: 32 88 24 56 Dato: 15.9.2014 Deres ref.: sak 14/2354 Vår ref: Docs 265383

Kontaktperson: Egil G. Skogseth Telefon: 32 88 24 56 Dato: 15.9.2014 Deres ref.: sak 14/2354 Vår ref: Docs 265383 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen E-post: postmottak@kmd.dep.no Kontaktperson: Egil G. Skogseth Telefon: 32 88 24 56 Dato: 15.9.2014 Deres ref.: sak 14/2354 Vår ref:

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming Agenda Universell utforming hva er det? Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven TEK -10 TEK- 10 nyheter Gruppeoppgave 1 Lukkemoment TEK-10 dører Gruppeoppgave 2 EN-16005 NS 11001

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEKNISK FORSKRIFT)

TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEKNISK FORSKRIFT) TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEKNISK FORSKRIFT) Kapittel 1. Felles bestemmelser 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet,

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i

Detaljer

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleie av bolig, søknadsplikt og krav KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleieboliger 2 Bustadsmeldinga byggje bu - leve Dersom bustadeigarar skal byggje om eller endre bruk

Detaljer

12-15. Dør, port mv.

12-15. Dør, port mv. 12-15. Dør, port mv. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.08.2016 12-15. Dør, port mv. (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr

Detaljer

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente?

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Temadag om UU, Rygge kommune Ryggeheimen 09.11.10 Pedro Ardila, Utviklingsenheten Bærum kommune

Detaljer

Kommunalavdeling stab. Melding om vedtak - Plan- og bygningsloven - Forenklinger i SAK10 og TEK10 vedrørende eksisterende bygg - Høring

Kommunalavdeling stab. Melding om vedtak - Plan- og bygningsloven - Forenklinger i SAK10 og TEK10 vedrørende eksisterende bygg - Høring Kommunalavdeling stab Direktoratet for Byggkvalitet Post@dibk.no Sak 15/1248 Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6762-24 Tore Mundheim/56158213 26.05.2015 Melding om vedtak -

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Norge universelt u.ormet 2025 Regjeringen legger universell u.orming 5l grunn for si7 arbeid Universell u.orming er et utrykk for en samfunnsverdi om likes5lling En helhetlig

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

Merknader fra Boligprodusentenes Forening til KMDs høringsforslag om endringer i TEK10

Merknader fra Boligprodusentenes Forening til KMDs høringsforslag om endringer i TEK10 Rapport 4:2014 Merknader fra Boligprodusentenes Forening til KMDs høringsforslag om endringer i TEK10 29. august 2014 Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Møterom1, Tana Rådhus Dato: 22.05.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på

Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 Hvorfor Stor

Detaljer

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10)

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) 1 16.06.2011 Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Detaljer

Ny TEK på godt og vondt

Ny TEK på godt og vondt Ny TEK på godt og vondt Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge INPUT 10 21. januar 2010 Hva er Mesterhus Mesterhus: Landsomfattende huskjede 156 frittstående byggmesterfirmaer Små og store bedrifter (fra

Detaljer

Målet med endringene er forenkling av byggereglene for eksisterende byggverk. Det foreslås følgende endringer:

Målet med endringene er forenkling av byggereglene for eksisterende byggverk. Det foreslås følgende endringer: Byrådssak 1184 /15 Høringsuttalelse til forenklinger i SAK 10 og TEK 10 - Eksisterende bygg. ANLS ESARK-03-201500990-58 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til endringer i

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

TEK10. Utdrag fra Forskrift om tekniske krav til byggverk

TEK10. Utdrag fra Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Utdrag fra Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming

Detaljer

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Boliger for multifunksjonshemmede i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Jon Christophersen SINTEFByggforsk Tre milepæler 1962:

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet Bygg og uteområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introvideo - 1:39 Gjennomgang av modulen Introduksjon Brukbarhet for alle Publikumsbygg og arbeidsbygninger

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer