NUMMER Til India [ side 4 ] Når uhellet er ute [ side 16 ] Tid- og temperaturindikator [ side 28 ] Kystsel [ side 48 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 4 2008. Til India [ side 4 ] Når uhellet er ute [ side 16 ] Tid- og temperaturindikator [ side 28 ] Kystsel [ side 48 ]"

Transkript

1 NUMMER Til India [ side 4 ] Når uhellet er ute [ side 16 ] Tid- og temperaturindikator [ side 28 ] Kystsel [ side 48 ]

2

3 [ MARKED [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Servicekontor. Mottakere er alle bedrifter i norsk fiskerinæring inklusive oppdrettere, samt detaljister innen norsk dagligvare og storkjøkken med omsetning over 10 mill. kroner. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Redaksjonsråd: Leif Harald Hanssen Håvard Y. Jørgensen Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Kristin Lauritzsen/NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS Opplag: 3000 eksemplarer ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. Oljen og målet Det skytes seismikk i Vesterålen og Lofoten. Midt i gytingen til flere av våre viktigste fiskeslag. Man kan bli forundret av mindre. Sett fra fiskerienes ståsted hvor tidshorisonten er uendelig, er dette rett og slett ikke holdbart. Å sette kortsiktige politiske mål fremfor langsiktig ressursforvaltning av fiskebestandene er rett og slett ufornuft. Oljen ville sikket vært der i juli også, den har tross alt ligget død i noen millioner år. Seismikkskytingen får meg pussig nok til å tenke på en gammel diskusjon om svakhetene i det moderne demokrati. Er langsiktighet uforenelig med vårt styresett? Og overskygges alle politiske beslutninger av ønsket om enda en periode med makt, og ikke av et ønske om velferd for alle for alltid? I dag utgjør oljen 70% av våre eksportinntekter, fisk omtrent 5%. Om 100 år vil oljeinntektene være oppbrukt. Hva da? Mens vi leende svømmer på rygg i olje er det kun en problemstilling som egentlig bør oppta oss; hvordan få dette til å forsette. Hvordan overføre vår rikdom til de som kommer etter oss. Hva skal vi gjøre slik at også de kan få oppleve det privilegiet det er å ete seg feit, og det uten å gå så mye som et skritt mot setra (for det er faktisk et privilegium). Jeg ønsker klare mål for fiskerinæringen. Kun klare mål kan gi oss et bilde på hva som må til for å nå dem. Hva skal vi være om 30 år, og hvordan må alt tilrettelegges for at vi skal nå målene? I dag vet jeg ikke om myndighetene ønsker å tilrettelegge for produksjon av 1 eller 5 mill tonn oppdrett i 2030, og hva vil en eventuell ny regjerning beslutte? 4-årsplaner holder ikke vann når det skal satses langsiktig, vi må løfte blikket. Seismikkskyting midt i gytetiden er et dårlig tegn, og synliggjør politikere med kortsiktige intensjoner. NSL ønsker tid til lumsk latter og ryggsvømming, men mellom svømmeøktene må næring og politikere sette seg til bords å klargjøre fiskerinæringens langsiktige og overordnede mål. Når målet er satt begynner den virkelige jobben. Tiden går. [ innhold ] Hvalmobilen på veien igjen 9 Tilstanden langs kysten og i fjordene overgjødslet? 10 Rya Produkter AS 18 Kvalitetsproblemer med nytt slakteutstyr 20 Er antioksidanter fra frukt og grønt egentlig sunt for helsa? 24 Norsk kysttorsk nord for Et tryggere alternativ enn fangstdato for forbrukeren 36 Torskeoppdrett en levedyktig næring? 40 Matfaglige fora 43 Profesjonell rekruttering gjennom Adecco 44 Intelligent oksygenering 47 Årets beste klippfisk 55 Nedsenkede merder en del av fremtidens lakseoppdrett 56 norsk sjømat

4 [ ] Tekst og foto: Terje Engø India har en stor fiskeflåte og stor oppdrettsproduksjon. Eksporten er stor, mens importen av sjømat er minimal. India en stor komplisert utfordring for eksportører En indisk slakter. Indere kjøper de fleste ferske produkter fra forretninger som denne. 4 norsk sjømat

5 [ marked ] Norsk sjømateksport til India, verdens nest folkerikeste land, er ubetydelig. Til tross for mange hindringer, både handelsmessig, kulturelt og religiøst betingede, finnes det et interessant og økende potensial for norsk sjømat i dette markedet. Norsk Sjømat belyser her både noen av problemene og ikke minst de mest åpenbare mulighetene i dette markedet. Noen fakta: - Indias økonomi har vokst med mellom 6 og 8,4 prosent årlig de siste tiåret. - Indias økonomi forventes å bli fordoblet fra 2006 til 2010, mener Merrill Lynch. - I 2050 vil Indias økonomi være verdens fjerde største etter USA, Kina og Japan, mener Goldman Sachs. - I fjor eksporterte Norge fisk og annen sjømat til en verdi av 4,3 millioner kroner til India. Det vakte begeistring da forhandlingene mellom Norge og India om en handelsavtale ble gjort kjent. Økonomisk rapport skrev følgende: - Forhandlinger om en frihandelsavtale mellom India og Norge kan starte allerede i slutten av dette året. Før jul startet EFTA-landene og Norge forberedelsene til etableringen av tosidige avtaler mellom landene i EFTA og India. Laksenæringen her hjemme jubler. I samme artikkel uttalte styreleder i Fiskeoppdretternes Landsforening, Sveinung Sandvik: En handelsavtale med India er utrolig positivt for norsk oppdrettsnæring. Vi er veldig glade for at norsk myndigheter omsider har satt fart i arbeidet med bilaterale avtaler. Indisk importtollen på norsk laks ble i 2006 redusert til ti prosent. Reduksjonen ble sett på som en gylden mulighet for norsk lakseeksport. Men effekten har latt vente på seg. Totalt eksporterte Norge usle 119 tonn sjømatprodukter til en verdi av 4,38 million kroner i Etter laks var medisintran og andre fiskeoljer de viktigste produktene målt i verdi. India har vist seg å være et vanskelig marked å lykkes i. Sakte har norsk lakseeksport økt fra cirka 30 tonn i 2002 til rundt 46 tonn (produktvekt) i fjor. Det en noe lettvint forklaring at ti prosent toll er skyld i at norsk laks, og for den saks skyld andre norske sjømatprodukter, ikke har klart å få noe reelt fotfeste i India. Selv om en handelsavtale skulle fjerne tollen er det ingen grunn Norsk sjømateksport til India i 2007 Produkt Verdi i 1000 NOK Mengde i tonn Laks, fryst filet 1, Sildeolje og andre fiskeoljer, ikke dyrefor, ikke tran Laks, fersk filet Laks, røykt også filet Medisintran Laks, oppdrettet, fersk med hode* Ørret, fersk filet 48 1 Ørret, fryst filet 43 - Laks, atlanterhavs-/donau-, oppdrettet, fryst med hode* 20 - Torsk, fryst filet, ikke blokk 16 - Ørret, oppdrettet, fersk med hode 13 - Laks, gravet 7 - Total 4, Kilde EFF, SSB til å tro at det alene vil skape sterk vekst i eksporten. Norge er langt fra det eneste landet som sliter med å få i gang eksport av sjømat til India. Den indiske importstatistikken som offentliggjøres av landets handelsdepartement viser med tydelighet at Norge ikke er alene om å slite. Fra 1. april 2006 til og 31. mars 2007 importerte India sjømat (HS kode 03) til en verdi av 24,08 millioner amerikanske dollar. Med en kurs på NOK 5.50 gir det en samlet import på 132,4 millioner kroner, eller litt i overkant av ti øre per innbygger. Bare to land solgte sjømat til India for mer enn en million dollar i perioden. Det var Bangladesh som med 15,04 millioner dollar var opprinnelsesland for mer enn halvparten av den indiske sjømatimporten, samt USA var nummer to med 1,24 millioner dollar. Fra Bangladesh importeres sildefisken Hilsa. Denne fiskearten er svært populær mat i Bengal. Hilsa og en del andre fiskearter med mye bein har myndighetene promotert som gode for helsen. Spesielt fokus har det vært på kvinner. Det finnes en sardintype som på folkemunne kalles kvinnene sin fisk. Den skal tilføre kroppen kalsium og motvirker derfor osteoporose (beinskjørhet), en lidelse som i første rekke rammer kvinner. Det har til nå ikke vært noe spesielt fokus på verdien av omega-3 i kostholdet. Indias egen produksjon India har en 8129 kilometer lang kystlinje og en eksklusiv økonomisk sone på over to millioner kvadratkilometer. I tillegg kommer 1,2 millioner hektar med brakkvannsområder. Ifølge MPEDA (The Marine Products Exports Development Autority) blir bare 2,6 millioner tonn fisk produsert til tross for at produksjonspotensialet er estimert til 3,9 millioner tonn årlig. Årsakene til at store ressurser ikke utnyttes er mangel på kapital, et begrenset innenlandsk marked preget av problematisk logistikk og mangelfull infrastruktur og en fiskeflåte som i svært liten grad utnytter moderne fangst teknologi. Korrupsjon og et langsomt og omfattende byråkrati gjør ikke situasjonen enklere. En stor eksportør India er en stor eksportør av sjømat. Oppdrettsreker, tunfisk, krabbe og mange andre arter eksporteres til land over hele verden. I regnskapsåret 1.april 2006 til 31.mars 2007 var eksportverdien litt over ti milliarder norske kroner. Regnskapsåret som endte 31. mars i år viste en tilbakegang i eksportverdi på 13 prosent til cirka 8,5 milliarder kroner. Årsakene er svikt i rekeprisene. Reker utgjør over femti prosent av eksportert volum. norsk sjømat

6 10 viktigste sjømateksporterende stater i India Stat Antall Antall Frysekapasitet Antall Fryselager eksportører foredlingsbedrifter t/24t fryselagere cap. tonn Kerala Tamil Nadu Karnataka Andhra Pradesh Goa Gujarath Orissa Maharastra W. Bengal Delhi Kilde: Fis.com/MPEDA I de tre statene Kerala, Tamil Nadu og Maharastra hvor fiskeri og oppdrett er svært betydningsfulle næringer, er det nesten 841 godkjente fiskeeksportører. Men bare 213 er godkjente foredlingsbedrifter (133 med EU-godkjenning. I landets hovedstad Dehli hvor det er 92 eksportører er det ingen foredlingsbedrifter. Indisk fiskerieksport domineres av tradere. Totalt finnes det i India 230 anlegg som har EU-godkjenning. 66 av disse foredler viltfanget marin fisk, mens 127 foredler eller frysers produkter som helt eller delvis stammer fra oppdrett. 27 er godkjente fryselagere. Stor middelklasse få fiskespisere I forbindelse med forhandlingene om en handelsavtale med India beskrev Eksportutvalget i en pressemelding Indias potensial på denne måten: - India har en middelklasse på omlag 300 millioner mennesker, av disse har 50 millioner sterk kjøpekraft også målt etter vestlig standard. Mange bor i store byer som Mumbai og Delhi, noe som gjør det praktisk mulig å bearbeide markedet på sikt. I tillegg vokser turismen i India og det gir økt omsetning for hotell- og restaurantnæringen. Det er nettopp hotell og restauranter som i dag er de aktuelle salgskanalene for norsk laks i India. I en uttalelse til Aftenposten, sier visedirektør Saloni Nangia ved det indiske rådgivningsselskapet The Knowledge Company, til Aftenposten: - Rundt 1,6 millioner husstander i India, mellom åtte og ni millioner mennesker, har en inntekt på vel norske kroner. Disse husstandene bruker igjen potensielt kroner i året på luksusprodukter. I tillegg vokser denne gruppen med 14 prosent i året. Er Eksportutvalget sitt tall på femti millioner korrekt, betyr det at det fratrukket 40 prosent av befolkningen som er vegetarer, er tretti millioner potensielle laksekunder. Blir kjøperne å finne blant de som har en inntekt per husholdning på en halv million kroner, blir det rundt fem millioner potensielle forbrukere av laks. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor stor del av den indiske befolkning som er potensielle kjøpere av norsk fisk. De er flest vegetarer blant hinduene som er den dominerende religionen. Lavest antall vegetarer finnes blant kristne og muslimer. I delstaten Kerala er et flertall av befolkningen katolikker. Men det betyr ikke at her er et stort potensial. Her foregår noen av Indias største fiskerier og tilgangen på rimelig fersk sjømat er stor. Det foregår også omfattende oppdrett av reker, flere fiskearter og krabbe. Butikker, selgere og auksjoner Flere store internasjonale hypermarkedskjeder satser nå sterkt på vekst iindia. Disse vil etter hvert bli et attraktivt marked for importert fisk. Erfaringer fra andre land viser at de i tillegg til å tiltrekke seg konsumenter fra over- og middelklasse, også benyttes umiddelbart av utlendinger. Fortsatt er det en svært liten del av indisk omsetning av mat som foregår i super- eller hypermarkeder. De aller fleste supermarkeder har et svært begrenset utvalg av sjømat, hvis de i det hele tatt har noe. Det må legges til at også utvalget av kjøtt og fjærkre som regel er svært begrenset. Disse produktene kjøpes stort sett på markeder og slaktere, mens fisk kjøpes av selgere som selger direkte på dørene eller der hvor fisken blir tatt i land. Befinner en seg i et område hvor det fiskes eller drives med akvakultur, vil en mange steder se små lokale auksjoner hvor både lokal befolkning og oppkjøpere byr på sjømat. Sjømaten legges normalt ut på en matte, et plaststykke eller en sekk. Kjøperne må selv estimere vekten av fangsten. Budene gis til auksjonarius og fiskeren får betalt umiddelbart. Et puslespill og nisjer Å lokalisere de beste markedsmulighetene i det innenlandske markedet er komplisert. For en inder i delstaten Kerala er norsk laks et svært dyrt produkt. Fersk indisk makrell koster under to kroner per kilo. En kilo fersk gulfinnet tunfisk koster fem til åtte kroner per kilo, mens store tigerreker fås til kroner kiloet. India sin økonomi er inne i en formidabel vekst. Dette endrer inderne sine matvaner og ikke minst både higen etter og mulighet til å kjøpe importerte produkter. Det blir færre vegetarer. Økt kjøpekraft gir flere muligheten til flere å ta del i de kulinariske gleder som er forbeholdt middel- og underklassen. Den viktigste årsaken til at en stor andel av befolkningen er vegetarer, er religiøst betinget. I følge hinduismen, buddhismen og sikhismen er det galt å ta livet av dyr. Det kan derfor være en fordel å studere religiøse forhold om en forsøker å etablere et marked i en spesifikk delstat. Lakseseminar Da Kronprins Haakon foresto den formelle åpningen av lakseseminaret Norwegian Salmon Academy Eksportutvalget arrangerte 6 norsk sjømat

7 [ MARKED ] i Dehli i november i fjor, overleverte kronprisen en laks til kokken Hermant Oberoi. Fokus på hoteller og luksusrestauranter var en viktig del av den markedsstrategien som etablerte fotfeste for norsk laks i Kina. Oberoi arbeider for hotellkjeden Taj Mahal. Denne kjeden har 46 fire og fem stjerners hoteller og resorter i India, samt et titalls hoteller og resorter i andre land. På den annen side, - laks sto allerede på menyen på mange Tajhoteller. De fleste av hotellene i kjeden har utenlandske kokker ansatt. Å overlevere en laks til Oberoi betyr neppe at Taj Mahalkjeden øker lakseforbruket radikalt. Men det kan ha medvirke til at andre hoteller og restauranter også setter laks på menyen. HoReCa peker seg ut Tiden da India bare var et reisemål for hippier, backpackere og eksentriske eldre briter som ikke helt hadde akseptert imperiets undergang, er forbi. Ifølge en rapport om den indiske HoRe- Ca sektoren utarbeidet av USDA Foreign Agricultural Service sin avdeling i Dehli, er sektoren fortsatt liten. Men påpekes det, både HoReCa-segmentet og sjømatimporten vokser. - HoReCa-segmentet er avhengig av lokale produkter. Mindre enn to prosent av konsumet i HoReCa-segmentet sitt er importerte varer. Den senere tids kraftige vekst i turister og internasjonale forretningsreisende, kombinert med økende innenlandsk etterspørsel etter mat og drikke av høy kvalitet gir økende muligheter for eksportører av amerikansk produkter i dette potensielt store, men nesten ikke utnyttede markedet, skriver USDA i rapporten. Voksende turisme Ifølge FN-organisasjonen World Tourism Organisation besøkte 4,44 millioner turister India i Til sammenligning besøkte 79 millioner Frankrike, 49,6 millioner Kina og 41 millioner Italia. Til og med lille Tunisia kunne skilte med 6,5 millioner turister, femti prosent mer enn det enorme India. Det er en viktig detalj som bør legges merke til. Selv om Tunisia hadde femti prosent flere turister, hadde India større inntekter fra turistene. De som besøkte India brukte totalt 8,93 milliarder dollar. Det illustrerer blant annet at turistene som besøker India har høy kjøpekraft. Fra 2006 til 2007 økte antallet turister med over 11 prosent til 4,98 millioner. Det er forventet at den fremtidige veksten vil være mellom 10 og 20 prosent årlig. De fleste turister som besøker India er konsentrert om få steder. Det er en økende mengde turister som kjøper ferdige pakkereiser. Selv luksushoteller som Taj Mahals Fort Aguada Beach Resort i Goa tilbyr reisearrangører priser ned til rundt 400 kroner per døgn for dobbeltrom. Den mest interessante nisjen for norske eksportører mest sannsynlig ikke er de indiske konsumentene, men hoteller og resorter rettet mot turister og forretningsreisende. Landets egen industri anslår at antallet rom i 3,4 og 5 stjerners hoteller vil øke fra (2006) til i Denne økningen illustrerer ikke bare økning i antall turister, men også endringer i kjøpekraften til turistene som velger India som reisemål. Det øvre skikt i indisk hotellnæring er dominert av 10 indiske kjeder med til sammen 234 hoteller og 11 internasjonale kjeder med til sammen 63 hoteller. Kompliserende byråkrati Det største problemet for eksportører er som nevnt ikke indiske importavgifter. Det er andre bestemmelser som regler for merking av importerte produkter, obligatorisk laboratorietesting av importere matvarer og et tungvint byråkrati når varer skal fortolles. Hoteller som satser på importerterte produkter foretrekker derfor å benytte importører og agenter istedenfor å importere direkte. Siden importen ofte består av mindre spesifiserte kvantum konsolideres varene ved hjelp av agenter og eksportører steder som Europa, Dubai, Singapore og Bangkok. Dette betyr ikke nødvendigvis at markedsføring nødvendigvis må rettes mot agenter og importører. Hotellene spesifiserer gjerne hvilken leverandør de ønsker å motta sine produkter fra. Satse eller ikke satse At indisk sjømatimport neppe vil overstige 150 millioner kroner i år, kan sees som en grunn til å ikke forsøke å skape et marked for norsk fisk her. Det kan og sees som en god årsak til nettopp å satse på India. Laks møter begrenset konkurranse fra USA, Chile og andre konkurrerende produsenter. Ved å satse på de rette markedssegmentene kan norske eksportører få et godt og viktig fotfeste i India. Det vil gi et fundament for å delta i fremtidig vekst. - På sikt har vi tro på det indiske markedet. Foreløpig er det HoReCa-segmentet som er aktuelt å bearbeide, uttaler Egil O. Sundheim, direktør for markedsadgang i EFF. - Det er viktig å vise kokker i India de mange mulighetene norsk sjømat gir til indiske menyer. Store kjøpesentre vokser frem i byene. Kundene kommer i første rekke fra den voksende middelog overklassen. Norsk røykelaks og laksetartar servert på hotellet Taj Mahal i byen Kochin. norsk sjømat

8 [ marked ] Hvalmobilen på veien igjen En ny sesong for fangst av vågehval er godt i gang og fersk hvalkjøtt er klar for grillen. I regi av Markedsrådet for hval var derfor Hvalmobilen igjen på veien i Sør-Norge for å informere forbrukerne om hvilket fantastisk produkt hvalkjøtt er til grilling! Rundtur i Sør-Norge I løpet av en 6 uker turne i juni og juli har Hvalmobilen besøkt 31 steder i Sør-Norge. Vi har hatt en kjempestor hemmelighet som vi har delt med folk - grepet som skal til for at man skal lykkes med hvalbiff, i følge Arne Johan Johansen på Hvalmobilen med glimt i øyet. Hva hemmeligheten er? Å steke hvalkjøttet så lite som du tør! Fantastisk mottakelse fra publikum Dette er 3. året hvalmobilen er på veien og i alle disse årene har det vært en fantastisk mottakelse blant publikum. Det er imidlertid stor uvitenhet blant forbrukerne, og spesielt unge forbrukere har lite kunnskap om hvalkjøtt. Mange av de eldre sliter med traumatiske opplevelser med kvalkjøtt fra barndommen, og minnes seigt kjøtt med transmak! Dette kunne Margrethe og Peder Sivertsen fra Trondheim bekrefte da Hvalmobilen besøkte den nye Ultrabutikken på Lade, og spesielt Margrethe var meget skeptisk til å smake kjøttet. Etter å ha fått servert kvalkjøtt i strimler - grillet med løk, peppermiks og salt, ble imidlertid paret så begeistret at det ble nytt besøk i butikken og innkjøp av årets ferske hvalkjøtt til middag! Begeistret ble også Julie Brandhaug som fikk smake hvalkjøtt for første gang. Hun hadde besøkt Ultra for å kjøpe marinert laksefilet til seg og samboeren. Neste gang det skulle grilles ble det hvalkjøtt, bedyret hun! Gjennomgang med butikkpersonalet Det var ikke bare utdeling av smaksprøver som var oppdraget for Margot Rosa Gardarsdottir og Arne Johan Johansen på Hvalmobilen. Viktig var det også å få gjennomgått tips om behandling, oppbevaring i disk og ikke minst tips om tilberedning, med personellet i fiskediskene rundt omkring. Mange butikker kjørte dessuten kampanjer på kvalkjøtt den dagen Hvalmobilen besøkte stedet. God mottakelse for Hvalmobilen ved Ultra Lade. Margot Rosa Gardarsdottir gjennomgår bruken av hvalkjøtt med Gunn Jorid Talsnes fra Ultra Lade, Nyfrelst hvalkjøttelsker Julie Brandhaug. Trondheim. 8 norsk sjømat

9 Stand nr. D 337 prosessutstyr til næringsmiddelindustrien Formeutstyr, panerings- og stekelinjer Kverner Blandere Emulgeringsmaskiner Komplette prosesslinjer Løftere Transportører Pressetårn Røke- og kokeanlegg Intensivkjølere Slicere Sager Vekter og prismerkere Pølsestoppere Opphengere Sveisemaskiner for tarmer Kombidampere Ismaskiner Sene- og benseparatorer Utstyr for mykseparering slitedeler Forskjærere, kniver og hullskiver, for alle typer kverner. ØVRIG UTSTYR Hakkere Terningkuttere Vakumpakkemaskiner Trommelmaskiner Rustfrie båndsager Bakkevaskere Skinnemaskiner Kotelettkuttere Trykkluftkniver Kniver, revisita, m.m. CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO TLF FAX norsk sjømat

10 [ ] Tekst: Hein Rune Skjoldal, Jan Aure, Arne Ervik, HI Foto: Bjørn Olav Kvamme Tilstanden langs kysten og i fjordene overgjødslet? Utslipp fra oppdrett beskyldes for å føre til overgjødsling av fjordstrøk. Målinger og modeller viser imidlertid at den naturlige mengden næringssalter i fjorder som Hardangerfjorden langt overstiger det mennesketilførte. I en prosedyre under OSPARkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale for Nordøst- Atlanteren, brukes en økning på 50 % i algekonsentrasjonen om sommeren eller i næringssalter om vinteren som kriterium for overgjødsling. Det menneskeskapte bidraget til Hardangerfjorden er på 5 10 % eller lavere, altså godt under OSPARkriteriet. Gjødsling og overgjødsling Gjødsling er når en tilfører næring til planter. Næringssalter som inneholder nitrogen (N) og fosfor (P) trengs av alle planter. I sjøen finnes slike stoffer naturlig, og de omsettes og fornyes til overflatelaget ved omrøring om vinteren. Overgjødsling (eller eutrofiering) får vi når gjødslingen blir så stor at det oppstår negative virkinger. Det kan være at algemengden blir så stor at mengde surstoff (oksygen) reduseres, eller i verste fall brukes opp når algene dør og råtner i dypere vannlag eller på bunnen. Giftige alger kan opptre mer hyppig og massivt. Også estetiske og bruksmessige hensyn kan komme inn som negative aspekter, for eksempel lukt eller redusert kvalitet for bading og annet friluftsliv. Graden av gjødsling avgjør om det er overgjødsling eller ikke. Gjødslingsgraden bestemmes av to størrelser: mengde næringssalter som tilføres og areal eller volum som mottar denne mengden. En viss gjødselmengde spredd på en liten hageflekk eller på en stor åker, blir to ulike situasjoner. Det samme er tilfelle om en viss mengde næringssalter tilføres til en liten og 10 norsk sjømat

11 [ oppdrett ] innelukket poll eller en stor og åpen fjord. Gjødslingsgraden bestemmer hvor store effektene vil være. Dette omtales som en sammenheng mellom dose og respons i miljøet. En liten dose gir liten respons eller effekt, og en stor dose gir større effekt i miljøet. Gjødsling i Hardangerfjorden Det har vært oppslag i media om at Hardangerfjorden gror igjen. Bakgrunnen for disse oppslagene er at det har vært en økning i utslipp av næringssalter fra havbruk de senere årene, og at det er observert unormalt mye groe og skranting av sukkertare i området. Havforskningsinstituttet har gjort beregninger av tilførslene av næringssalter til Hardangerfjorden. De totale årlige tilførslene av nitrogen er nå rundt tonn, hvorav havbruk fra oppdrett av laks og ørret bidrar med knappe tonn. Dette kan høres ut som store tall, men hvor mye er det i forhold til størrelsen av Hardangefjorden? Hvor stor er dosen, og hva kan vi forvente av effekter? Hardangerfjorden er rundt 800 km 2 innenfor terskelen ved munningen mot Langenuen. Nitrogenkonsentrasjonen i sjøvann er rundt 150 mg per liter. Det gir et totalt innhold på ca tonn nitrogen i de øvre 20 m, som tilsvarer omtent det produktive vannlaget i Hardangerfjorden. Dette er av samme størrelse som de årlige tilførslene fra havbruk. Primærproduksjonen (produksjonen av planter) i norske fjorder er typisk g karbon per kvadratmeter og år (tilsvarer rundt 1 1,5 kg plantemateriale per kvadratmeter). Omregnet til nitrogen utgjør dette ca tonn nitrogen per år for hele Hardangerfjorden. Produksjonen i fjorden er større enn mengden av nitrogen på grunn av omsetning og gjenbruk av næringssaltene. Sammenlignet med årsproduksjonen av alger, utgjør tilførslene fra havbruk rundt 12 %. Det regnes ofte at bare rundt 60 % av nitrogen fra havbruk er tilgjengelig for plantevekst i det øvre vannlaget; resten er bundet i partikler og synker mot dypet. Med denne korreksjonen utgjør tilførslene rundt 8 % sammenlignet med årlig produksjon av alger i Hardangerfjorden. Dette regnestykket tar ikke hensyn til vannutskiftning. Beregninger med modeller hvor vannutskiftning inngår, indikerer at utslippene fra havbruk i Hardangerfjorden stimulerer algeveksten med i størrelse 2 5 %. Oppholdstiden for vann i overflatelaget i Hardangerfjorden er ca. én måned. Utskiftningen drives av flo og fjære, vind og endringer i tettheten av vannet i kyststrømmen utenfor fjordmunningen. Graden av gjødsling i Hardangerfjorden er derfor lav. Havforskningsinstituttet har gjort en tilsvarende beregning av gjødslingsgraden i Trondheimsfjorden. Her er de årlige tilførslene av nitrogen rundt tonn til en fjord som er omtrent like stor som Hardangerfjorden.Tilførslene til Trondheimsfjordenkommer fra naturlig avrenning, landbruk og befolkning, og representerer en gjødsling på rundt 5 % sammenlignet med naturlig produksjon og omsetning av nitrogen i sjøen. OSPAR-kriteriet er 50 % OSPAR er en konvensjon for bevaring av miljøet i Nordøst-Atlanteren. Den er en sammenslåing av de to tidligere Oslo- og Paris-konvensjonene. OSPAR har som mål at det ikke skal være overgjødsling i OSPAR-området, og det er laget en felles prosedyre for å vurdere hvorvidt et område er overgjødslet ( Common procedure for the identification of the eutrophication status of the OSPAR maritime area ). Ved bruk av denne prosedyren vil det konkluderes at et område enten er overgjødslet eller ikke overgjødslet. Konkluderes det med overgjødsling kalles området et problemområde.dersom konklusjonen ikke er entydig, men krever videre undersøkelser og vurderinger, kalles området potensielt problemområde. OSPAR sin felles prosedyre har tre lag eller trinn. Det nederste laget er en sjekkliste med informasjon som skal brukes ved vurderinger av graden av overgjødsling og effekter av denne. Listen er omfattende og spenner fra tilførsler av næringssalter og egenskaper til resipienten, som vannutskiftning og oppholdstid av vannet, gjennom direkte virkinger på algevekst, til indirekte virkninger på bunndyr, oksygenforhold og annet. Det neste laget er et utvalg av sentrale parametre fra sjekklisten. Til noen av disse er det satt kvantitative kriterier for hva som skal vurderes som et utslag som indikerer overgjødsling. Det er også laget regler for hvordan utslag (score) på de enkelte parametre skal brukes i kombinasjon. Det er ikke nødvendig å ha utslag på alle kriteriene, og de ulike kriteriene vektlegges forskjellig. Ved å bruke disse reglene får man en konklusjon at området som vurderes enten er et problemområde, et ikke-problemområde, eller potensielt problemområde. Det tredje laget eller trinnet i prosedyren er en helhetlig vurdering av all relevant informasjon fra sjekklisten, som til sammen gir en klar begrunnelse av konklusjonen angående status for området etter anvendelse av prosedyren. OSPAR sin felles prosedyre kan gjennomføres på to nivåer. Det første er en enklere screening -prosedyre som brukes primært for å identifisere områder som åpenbart ikke er overgjødslet. Det andre er en mer omfattende prosedyre ( comprehensive procedure ) hvor alle elementer i fellesprosedyren brukes. Prosedyren er et rammeverk, og kriteriene som settes skal tilpasses de lokale eller regionale forholdene i de ulike deler av OSPAR-området. Det er laget retningslinjer for å harmonisere bruken av prosedyren, slik at konklusjonene om status for overgjødsling eller ikke blir noenlunde sammenlignbare. Kriteriet for økt konsentrasjon av næringssalter i sjøen om vinteren (da det er liten algevekst) er satt til 50 % i forhold til en naturlig basis uten ekstra tilførsler fra menneskelig aktivitet. Tilsvarende er kriteriet for mengde alger i sjøen om våren og sommeren (målt som klorofyll eller bladgrønt) satt til 50 % økning i forhold til et naturlig basisnivå. Sørlandet har fasiten Gjødslingsgraden i Hardangerfjorden ligger langt under det som er OSPAR-kriteriet for overgjødsling, med omtrent en størrelsesorden i forskjell (5 % mot 50 %). Hvor mye er en gjødslingsgrad på 50 % i forhold til det som er den naturlige situasjonen i norske kystområder? En delvis fasit finnes i situasjonen på Skagerrakkysten. En nasjonal ekspertgruppe vurderte for rundt ti år siden gjødslingssituasjonen i Ytre Oslofjord og langs kysten av Skagerrak og Vest-Norge nord til Stad. Ekspertgruppen beregnet graden av gjødsling og sammenstilte data om næringssalter, alger og andre forhold. Gruppen konkluderte at det norsk sjømat

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER?

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? Situasjonsbeskrivelse - Frankrike Maria Grimstad de Perlinghi Fiskeriutsending Frankrike OVERSIKT Kontekst: fakta om Frankrike Import / eksport Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest.

Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest. Vedlegg 1. Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest. Undertegnede fikk som representant for Åkrehamn Vekst anledningen

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax +47 77 68 00 12 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Generelle retningslinjer for bruk av

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Markedssituasjonen for norsk laks

Markedssituasjonen for norsk laks Markedssituasjonen for norsk laks Innlegg ved Lars Liabø Årssamling FHL Nord Norsk Havbrukslag 12. Januar 2012, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid Markedstilførsel estimater 2010-2011

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 29 14. juli Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg 3-4

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer