Vervet AS i samarbeid med Arcasa arkitekter AS og PTL AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vervet AS i samarbeid med Arcasa arkitekter AS og PTL AS"

Transkript

1 Vervet AS i samarbeid med Arcasa arkitekter AS og PTL AS

2 Forord Vervet AS ønsker å utvikle eiendommen der Tromsø Mekaniske AS har sin virksomhet i dag. Skipsverftet er forutsatt flyttet fra sentrum i løpet av få år. Tiltakshaver ønsker å utvikle et moderne og velfungerende boligområde som kan tilby et helhetlig boligkonsept og en selvstendig næringsdel nær sentrum. Området søkes utviklet som en egen bydel med et bredt spekter av tilbud og tjenester. Tiltaket som er beskrevet, er i følge planmyndighetene ikke av en slik karakter at det i seg selv automatisk faller inn under kriteriene for krav om konsekvensutredning. Tromsø kommune, Byutvikling, konkluderte i brev av at tiltaket likevel utløser krav om utarbeidelse om konsekvensutredning etter en avklaring med kulturetaten. På bakgrunn av tiltakets bruksareal på m² og minimum 25 % nærings- og offentlig formål, faller tiltaket i henhold til forskriftene om konsekvensutredning inn under vedlegg II, Andre industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med bruksareal på mer enn m², som bygges over en periode på 5 år eller kortere og tiltak som skal vurderes i forhold til kriteriene i forskriftenes 4. Kulturetaten understreker at krav om KU er ufravikelig og henviser i sin begrunnelse spesielt til 3: Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden , og endelig utredningsprogram ble fastsatt av Tromsø kommune/ Byutvikling , senere vedtatt av kommunestyret i Tromsø den Denne konsekvensutredningen er utarbeidet etter: - Plan- og bygningslovens 33-5 om konsekvensutredninger - Forskrifter om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningslovens kapittel VII - Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven T-1177, Miljøverndepartementet - Statens vegvesen, Håndbok -140, Konsekvensanalyser, veiledning 1995 Konsekvensutredningen beskriver 0-alternativet, et alternativ med lav utnyttelse og hovedtiltaket. Utredningen redegjør for dagens situasjon for området og beskriver konsekvenser for de temaer som fremgår av programmet. Etter avtale med Tromsø kommune, Byutvikling omhandler konsulentrapportene kun hovedalternativet. Rapporten fra kulturminnekonsulenten behandler både hovedalternativet og 0-alternativet. Utredningen som omhandler kulturminner er originaltekst forfattet av Multiconsult AS og NIKU. Vervet AS har under utarbeidelsen av konsekvensutredningen hatt kontakt med Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms, Statens vegvesen Troms og Tromsø havn. Høringsutkastet av konsekvensutredningen er utarbeidet av ARCASA arkitekter AS med bistand fra Multiconsult, NIKU, Byggforsk, SWECO Grøner AS, SINTEF, Tromsø Museum, NORUT Samfunnsforskning AS og COWI AS. Ansvarlig planmyndighet, planutvalget i Tromsø kommune, vedtok i januar 2006 å legge ut konsekvensutredningen ut til offentlig ettersyn i henhold til forskriftene, forutsatt at noen tilleggsutredninger ble utarbeidet. I juli 2006 ble utredningen lagt ut på offentlig høring. Høringsfristen ble fastsatt til 12 uker. I løpet av høringsperioden kom det inn flere merknader til konsekvensutredningen. Disse er behandlet av tiltakshaver i dialog med plan- 2

3 myndighetene og de instanser som hadde merknader, og resultatet av dette er innarbeidet i dette sluttdokumentet som er utarbeidet av PTL AS i samarbeid med tiltakshaver og Arcasa AS. Etter at utredningen er behandlet politisk og utredningsplikten er vedtatt oppfylt, er det klart for å utarbeide reguleringsplan for planområdet. Denne vil bli lagt ut til offentlig ettersyn før den fremmes for politisk behandling. Da vil den være bindende for den videre prosjektutviklingen. Spørsmål vedrørende konsekvensutredningen kan stilles til: Byutvikling, Tromsø kommune Postboks TROMSØ PTL AS ved Eivind Edvardsen, Postboks TROMSØ E-post: eivind.edvardsen@ptl.no ARCASA arkitekter AS ved Per Einar Knutsen eller Inger Flaten, Sagveien 23 C III 0459 OSLO E-post: inger@arcasa.no eller Vervet AS, c/o Vital Eiendom AS ved Odd Willoch, Vollsveien 17 A 1366 LYSAKER E-post: odd.willoch@vital.no 3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag side 7 Innledning 10 1 Tiltaket Begrunnelse for tiltaket Beskrivelse av Hovedalternativet Beskrivelse av Mellomalternativet Beskrivelse av 0-alternativet Planer og tillatelser Kommuneplan Kommunedelplan for Tromsø sentrum 1990/Sentrumsplan Kommuneplan for kultur , med handlingsprogram Samordnet transportplan for Tromsø Prinsipplan for gatebruk i Tromsø sentrum 2002 ( ) Miljøbyprogrammet for Tromsø Gjeldende regulering Fredningsvedtak for Skansen, Tollbodområdet med mer Nasjonal verneplan veger, bruer, vegrelaterte kulturminner Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Bærekraftig by- og tettstedsutvikling Tekniske planer: Samordning med Plan og bygningsloven/sentrumsplanen Aktuelle planer og retningslinjer for nærområdet Eksisterende rekreasjonsarealer i nærområdet: Relevante foreliggende utredninger Nødvendige tillatelser Beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforhold Innledende beskrivelse Naturmiljø og landskap Kulturmiljøer og kulturminner Samfunnsforhold Helse og miljø Vibrasjon Verftsområdet sett i forhold til kulturminner Skansen og Polarmuseet Trehusbebyggelsen Tromsøbrua... 38

5 3.2.4 Nordsjetéen Verftet Alternativer basert på utbyggers program Alternativ med lav utnyttelse, Mellomalternativet Analyser, konsekvenser og avbøtende tiltak Byplanmessige forhold Beliggenhet og betydning av området Offentlige funksjoner og byrom Kulturhistoriske forhold Forholdet til Skansen Historisk bebyggelse i området rundt Historisk bebyggelse på verftsområdet Forholdet til Tromsøbrua (innbefattende verningen) Forholdet til Nordsjeteen som kulturminne Dagens strandlinje i forhold til middelalderfestningsvollen Naturmiljø og landskap Overordnet landskap og topografi Møte mellom bro, land, bebyggelse Fjernvirkning Utviklingsprosjekter i nærområdet Bokvalitet Boform Struktur og tetthet Estetikk Uterom og grøntstruktur Barn og unges interesser Helse og miljø Klima Forurensninger i grunnen og vann Støy Støv Helsemessige forhold Teknisk infrastruktur Trafikk og veiløsning Kollektivtransport Gang- og sykkelveier/ Skolevei Parkering Samfunnsmessige og andre forhold

6 4.7.1 Skolekapasitet Næringsliv og sysselsetting Havne- og strømforhold Risiko og beredskap Brufundamentering og stabilitet Sammenstillinger Tiltakhavers valg Videre undersøkelser og overvåking Kildehenvisninger Skriftlige Muntlige Internett Billedstoff Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Utredningsprogrammet Alternativer basert på utbyggers program Sammenstillinger for konsekvenser av alternativene Rapporter/dokumentasjon Bilder av fjernvirkninger 6

7 Sammendrag Tiltaket Vervet AS ønsker å utvikle skipsverftsområdet til en ny bydel. Ulike konsepter for utbygging av eiendommen er belyst gjennom en begrenset arkitektkonkurranse, avholdt høsten Det valgte prosjektforslag vil, på grunnlag av blant annet denne konsekvensutredningen, bli bearbeidet videre med sikte på regulering og gjennomføring. Tomtegrunn planlegges utvidet ved utfyllinger i havnebassenget. Tiltaket vil tilføre Tromsø et stort antall nye sentrumsnære boliger og et tilskudd av service og næringstilbud. Kulturminner og bevaringsinteresser Skansen og Polarmuseet er viktige kulturminner i nærområdet. Tromsøbrua som avgrenser området i nord er et viktig landemerke og nyere kulturminne. Konsekvensutredningen drøfter forholdet mellom tiltaket og kulturminnene. Sikt og kontakt mellom Skansen og sundet har kulturhistorisk betydning. Deler av foreslått bebyggelse mot sørvest begrenser mulighetene for direkte sikt ut mot sundet, og anbefales revurdert. Byplanmessig sammenheng Verftstomta defineres som et byutviklingsområde for økt aktivitet med en kombinasjon av bolig, næring og offentlig formål. Som sentrumsnært område kan eiendommen få en relativ høy tetthet. Utbyggingen av skipsverftstomta vil gi en betydelig utvidelse av Tromsø by og vil kunne bidra til at området rundt brohodet nå kan bli definert som et sted med bestemte kvaliteter og kjennetegn. Skansen som tusenårssted, kan gi gode muligheter som utgangspunkt for en spennende utvikling av området med sin egen identitet, som ett av de fire kulturkvartalene. For å skape en estetisk balanse mellom gammelt og nytt, er det gitte bebyggelsesprinsippet og variasjonen i nabobebyggelsen forsøkt videreført i tiltaket ved ulik utforming av de enkelte delområdene. Nytt gatenett knyttes direkte til eksisterende vei- og gateanlegg. Kontakten til vannet, for både boliger og uterom, er en bærende idé i forslag til tiltak. Kanaler med direkte forbindelse til sundet er brukt som strukturerende elementer i forslag til utbygging. En sammenhengende strandpromenade foreslås etablert. Kaifrontens vridning mot sør og sørvest vil gi utsyn til byen fra nye vinkler, og tilføre området gode felles og private utearealer. I tilknytning til boligene og næringsvirksomheten vil det etableres byrom som arena for opphold, aktivitet og sosial møteplass. Etablering av rundt 550 nye boliger vil gi en økt befolkningstetthet i området. Økningen vil gi grunnlag for handel og andre aktiviteter i nærområdet. Forhold til overordnete planer Tiltaket er i tråd med intensjonene i forslag til ny sentrumsplan, hvor verftstomten er definert til et byutviklingsområde med kombinert arealbruk til bolig, næring og offentlig formål. Området inngår i Kommuneplan for kultur, som et kulturkvartal med en strategisk viktige beliggenhet som innfallsport til byen. Kulturminnenes rolle styrkes ved forslaget og det er gode utviklingsmuligheter for nye kulturformål innenfor rammene av prosjektet. Ulike handlingsplaner for å nå mål som blant annet; lavere bilbruk, sammenhengende gangforbindelser og økt tilgjengelighet til kaifronter, er gitt prioritet i utformingen av tiltaket. Alternative løsninger 0-alternativet er vurdert slik at en fortsatt drift av Tromsø Skipsverft AS krever en viss omlegging av dagens drift og betydelige investeringer. Etter en utflytting av verftsdriften, drøftes en eventuell gjenbruk av bygninger og arealer. Verftsområdet er et nærmest avstengt 7

8 område på grunn av skipsverftsfunksjonen, og kaifronten er heller ikke tilgjengelig. Et alternativ med lav utnyttelse drøftes i utredningen og baserer seg på omtrent halvparten av den utnyttelse som fremkommer ved hovedforslaget. Sammenlignet med hovedalternativet vil en redusert utbygging i mer begrenset grad kunne bidra til byutvikling på verftstomten. Eiendommen vil med lav utnyttelse knyttes til den lave byen og den gamle småbystrukturen. Grunninvesteringene vil være relativt like med hensyn til utbygging av infrastruktur og opparbeidelse av tomt til boligformål. Forurensning på land og i sjø Undersøkelsene har vist at områdene på land stedvis er meget sterkt forurenset av metaller og oljeprodukter. Dette gjelder spesielt for områder ved slippene, spilloljelager og verkstedhall. Resultatet av undersøkelsene av sjøbunnen har vist et meget høyt innhold av enkelte miljøgifter som forbindes med skipsvertsvirksomhet. Støy Trafikkvolumet i Skippergata og på Tromsøbrua er vesentlig større enn i øvrige gater. Bidrag fra disse kildene vil derfor dominere støysituasjonen, også etter en eventuell utbygging på tiltaksområdet. Beregninger viser en økning på ca. 1 dba etter utbygging og må betegnes som knapt merkbar. For ny bebyggelse kan utendørs lydnivåer komme opp i 74 dba (døgnekvivalent lydnivå) beregnet foran fasader langs brua. Lydnivå foran fasadene er bestemmende for innendørs lydnivå. Det betyr at det kreves en forbedring på 15 dba ut over en vanlig fasadeisolasjon for å gi tilfredsstillende innendørs lydnivå i henhold til forskriftene. Det er beregnet lydnivå under 55 dba for utendørs arealer der avstanden fra Tromsøbrua er over 75 meter. Luftkvalitet Det er foretatt målinger og beregninger av luftkvaliteten ved trafikkerte gater. Foreløpige resultater tilsier at utslipp av avgasser ligger godt under grenseverdiene fro Nasjonale mål, mens det er overskridelser for svevestøv. Det er å forvente at luftkvaliteten ikke er dårligere på verftstomta enn ved målestasjonene. Høy piggdekkandel antas å være viktigste årsak til høye konsentrasjoner av svevestøv. Klimamessige påvirkninger Det er gjennomført vindsimuleringer. Vindklimaet i utbyggingsområdet vil trolig ikke oppleves som betydelig avvikende fra andre deler av sjøfronten i Tromsø. Trafikkforhold Atkomsten for biltrafikken til og fra området/skansegata vil være fra Elvegata. Inne på tiltaksområdet etableres et transportsystem hvor hovedtyngden av biltrafikken blir ledet inn i underliggende parkeringsanlegg. Gatenettet på overflaten er forbeholdt fotgjengere og syklister, med unntak av kjøreakser på området til de ulike feltene. Brohodekrysset er allerede i dag overbelastet. Aktuelle tiltak for Brohodekrysset kan være signalregulering, alternativt ombygging til rundkjøring. Håndtering av eventuelle skader og ulemper Etter en tilstrekkelig kartlegging av forurensningssituasjonen og avklaring av omfanget skal det gjennomføres en risikovurdering av forurenset grunn i anleggsfasen. Ved utfylling i sjø skal det søkes om godkjennelse av fyllingsarbeidene før disse igangsettes, der det gjøres vurderinger med dokumentasjon på at det ikke vil foregå utlekking av forurensninger fra fyllingsområdet verken i anleggsfasen eller etterpå. Avbøtende tiltak Følgende temaer vil bli vurdert i videre planarbeid med tanke på avbøtende tiltak: 8

9 - En helhetlig vurdering av endelig utforming og organisering av ny bebyggelse, uterom og siktlinjer for deler av tiltaksområdet ved Skansen i henhold til rådende bevaringsinteresser. Trehus langs Skansegata inngår i denne vurderingen. - Beplantning for å skjerme vindutsatte uterom og plasser. - Fysisk avskjerming av kaier der det er nødvendig. - Forurensning i grunn og i sjø undersøkes, kartlegges og dokumenteres med tanke på nødvendig og påkrevde tiltak. - Tiltak for å sikre stabiliteten for Tromsøbrua, med forutgående grunnundersøkelser. - Tiltak i brohodekrysset, etter nye beregninger av trafikkbelastning. - Støy- og støvreduserende tiltak for boliger som ligger innenfor områder der grenseverdier for Nasjonale mål overskrides, etter nye støyberegninger. Konklusjon og anbefaling Ved valg av 0-alternativet vil skipsverftets virksomhet fortsette en tid på dette området. Etter at skipsverftet flytter eventuelt legges ned, vil annen utnyttelse være begrenset på grunn av stor forurensning i grunnen. Tenkelig bruk er parkering, lager av containere el. Alternativ med lav utnyttelse vil kunne videreføre en småskalabebyggelse som allerede finnes i nærområdet. Alternativet vil måtte vurderes mot de kostnader som anses å være nødvendige for gjennomføringen. Dette alternativet gir et utbyggingsvolum som gir en lite effektiv utnyttelse av et sentrumsnært og attraktivt område. Enkelte avbøtende tiltak relaterer seg til foreslått utforming i hovedalternativet og rådende bevaringsinteresser. Tiltakshaver ser betydningen av å imøtekomme viktige argumenter for å sikre kulturminnenes verdi og historiske tilhørighet. Endelig utforming av ny regulering for Verftstomten vil bli basert på behandlingen av konsekvensutredningen. Tiltakshaver mener hovedalternativet ivaretar målsetningene i overordnete planer og tilfører området en rekke kvaliteter som vil bidra til å sikre et godt bomiljø i sentrum. Resultatet av denne rapporten viser at en rekke forhold ved hovedalternativet må bearbeides. Dette vil tiltakshaver ta hensyn til når den videre prosjektutviklingen nå settes i gang. 9

10 Innledning Vervet AS har ervervet eiendommen hvor Tromsø Mekaniske driver sin skipsverftsvirksomhet i dag. Denne virksomheten planlegges flyttet, og dette vil gi mulighet for en annen utnyttelse av området. Eiendommen har kort avstand til sentrum og den har en beliggenhet ved sundet med attraktive miljøkvaliteter. Vervet AS ønsker derfor å utvikle området til en spennende og variert bydel for etablering av boliger og ulike typer næring, service og handel. Det er et mål for prosjektet å kunne tilføre Tromsø et stort antall nye sentrumsnære boliger med nærhet og kontakt til sjøen. Muligheter for å realisere ulike konsepter på eiendommen ble belyst gjennom en begrenset arkitektkonkurranse, som ble avholdt høsten Det valgte prosjektforslaget vil, på grunnlag av blant annet denne konsekvensutredningen, bli bearbeidet videre med sikte på regulering og gjennomføring. Tiltaket som er beskrevet som hovedtiltaket i denne konsekvensutredningen er allerede bearbeidet noe i forhold til opprinnelig konkurranseutkast. Et alternativ med lav utnyttelse er beskrevet og illustrert som en mulig prinsipiell løsning for samme eiendom. Etter avtale med Tromsø kommune/byutvikling omtales dette alternativet (mellomalternativet) kun i kapittel D under avsnitt Alternative løsninger prinsippløsninger, punkt 2: Alternativ med lav utnyttelse. Konsekvensutredningen er hjemlet i Plan- og bygningsloven (PBL) kap. VII-a om konsekvensutredninger. Formålet med konsekvensutredningen er å utrede virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse blir tatt i betraktning både under planleggingen og ved vedtak om tiltaket. Som en første del av denne oppgaven, utarbeidet Vervet AS melding med forslag til utredningsprogram, i henhold til PBL Konsekvensutredningen gjør, på bakgrunn av fastsatt utredningsprogram, rede for tiltaket og aktuelle alternativer, virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. Konsekvensutredningen inneholder også en vurdering av behovet for og forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføringen av tiltaket, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Konsekvensutredningen har vært lagt ut til offentlig høring etter PBL 33-3, 2. ledd. I høringsperioden er merknader kommet inn, og Vervet AS har behandlet disse i nær dialog med planmyndighetene og de instanser som sendte inn merknader til konsekvensutredningen. Resultatet av dette er innarbeidet i dette sluttdokumentet som skal behandles politisk i løpet av våren Det som er gjenstand for denne konsekvensutredningen er det såkalte hovedalternativet, eller tiltaket som er nærmere beskrevet nedenfor. Hovedalternativet er en tidlig skisse av en løsning for området, basert på en arkitektkonkurranse i Det eneste man med sikkerhet kan si er at dette alternativet vil bli betydelig endret i arbeidet med reguleringsplanen, blant annet som en konsekvens av de erkjennelser og anbefalinger som er fremkommet gjennom arbeidet med konsekvensutredningen. Noen av illustrasjonene i denne rapporten viser eksempler på modifiserte løsninger av hovedalternativet, som vil bli videre bearbeidet. Imidlertid krever konsekvensutredningen at man har et fast utgangspunkt for de utredninger som utføres, og dette vil i denne rapporten være hovedalternativet, et alternativ med lav utnyttelse og 0-alternativet.

11 1 Tiltaket 1.1 Begrunnelse for tiltaket Skipsverftstomten er overtatt av Vervet AS som ønsker å utvikle området til et nytt byområde. Tromsø Mekaniske AS som driver skipsverftsvirksomheten der i dag anser ikke at området er egnet til denne type virksomhet i fremtiden, og ønsker derfor å flytte virksomheten til et annet og mer egnet område. Dette innebærer at skipsverftsvirksomheten etter hvert vil bli flyttet, og dette vil gi mulighet for en annen utnyttelse av området. Eiendommen har kort avstand til sentrum og den har en unik beliggenhet ved sundet med attraktive miljøkvaliteter. Vervet AS ønsker derfor å utvikle området til en spennende og variert bydel for etablering av boliger og ulike typer næring, service og handel. Et viktig mål for tiltaket er å kunne tilføre Tromsø et stort antall nye sentrumsnære boliger med nærhet og kontakt til sjøen. Muligheter for å realisere ulike konsepter for utbygging av eiendommen er belyst gjennom en begrenset arkitektkonkurranse, som ble avholdt høsten Det valgte prosjektforslag vil, på grunnlag av bl.a. KU, bli bearbeidet videre, blant annet med en åpen runde, med sikte på regulering og gjennomføring. 1.2 Beskrivelse av hovedalternativet Tiltaket består av det såkalte hovedalternativet. Det er dette som er gjenstand for konsekvensutredningen. Det er også gjort vurderinger av et 0-alternativ, dvs. at dagens situasjon opprettholdes. I tillegg er det vurdert et alternativ med lav utnyttelse, kalt mellomalternativet. Skisse av hovedalternativet - oversiktsperspektiv

12 Forslagsstiller ønsker å utvikle et moderne og velfungerende boligområde som kan tilby et helhetlig boligkonsept og en selvstendig næringsdel nær sentrum. Dette innebærer at området søkes utviklet som en egen bydel med et bredt spekter av tilbud, tjenester og sosial infrastruktur. Området tenkes også å kunne tilby bedre service- og næringstilbud lokalt og til nærliggende områder. For å gi tiltaksområdet ønsket kvalitet, er det satset på store offentlige rom. Disse er plassert slik at solforholdene er gode på den tiden av året som er egnet for utendørs opphold. En bærende idé for planen har vært å opprette kontakt med sundet for flest mulig, ikke minst for bakenforliggende strøk. Området med trehusbebyggelse og Skansen er i dagens situasjon avskåret fra kontakt med sundet. Ved at verftsvirksomheten flytter, vil Skansen få en bedret posisjon. I tiltaket er det lagt vekt på å skape tilstrekkelig rom rundt kulturminnet, samt gi det en mer fremtredende posisjon i det offentlige rom. Tiltaksområdet ligger nordøst i Tromsø by, rett på sydsiden av Tromsøbrua og i gangavstand fra sentrumsområdet. Eiendommen ligger vendt mot Tromsøysundet og sørøst. Fra sjøsiden danner tiltaksområdet en avslutning av det sammenhengende sentrale kaiområdet mot Tromsøbrua. Skansegata deler området fra den øvrige bebyggelsen i området. Verftstomten fremstår som et definert område, nærmest som en egen odde, med klare avgrensninger rundt arealet. Situasjonskart over området Det er viktig å finne en optimal organisering av bebyggelsen og knytte denne naturlig til eksisterende strukturer. En videreføring av bebyggelsen vest for Skansegata gir mulighet for å skape en kontinuerlig fortsettelse av Verftsgata helt ut til Tromsøysundet. 12

13 Tiltaksområdet sett fra Austadkaia (Rica hotell) Gjennom tidene har ulike utfyllinger dannet nytt fastland ettersom byen har vokst ut i vannet. En videre utvikling av Verftstomten baseres på det samme prinsippet. Opprettelsen av en kanal eller et vannspeil, vil gi en hovedinndeling som gir en fastlandsdel og en øy. Utbyggingsområdet er videre underdelt i fire felt som vil kunne danne grunnlag for en etappevis utbygging. Gater, plasser og bygninger er med på å gi et hierarki til byens elementer og definere bystrukturen. Det mest dominerende organisasjonsprinsippet for Tromsø by er kvartalstrukturen og bryggestrukturen (lamellstrukturen) langs sundet. Bebyggelsesstrukturene griper ofte over i hverandre og kan gi et utgangspunkt for å definere hvilke føringer som skal gis for ny bebyggelse i sentrum. Tiltaket viser tolkninger av disse to strukturene som hovedgrep for ny bebyggelse på tomteområdet. Karakteristiske elementer i naboområdene har gitt inspirasjon til utforming av tiltaket for å understreke sammenhengen mellom eksisterende og ny bebyggelse. Bebyggelsen orienterer seg etter retningene på Tromsøbrua og sjeteen som skjærer i skrå vinkel mot denne. Den foreslåtte kanalen er et nytt strukturerende element. Næringsarealene er foreslått lagt på bysiden mot sørvest, mens boligområdene er plassert på 'øya' og parallelt med Tromsøbrua. Kanalene er tenkt etablert for å gjøre forbindelsen til vannet til et gjennomgående trekk i prosjektet, som utenom å avgrense områdene også vil utgjøre et samlende, miljøskapende element. På grunn av tomtens eksponerte beliggenhet i landskapsrommet, vil det legges vekt på at den endelige utformingen av tiltaket får en god fjernvirkning. Fra sjøsiden vil den nye bebyggelsen fremtre som en merkbar og utvidet del av Tromsøs bybilde. Verftstomts sett fra fastlandet (sør) Verftstomten søkes utviklet på grunnlag av en overordnet bytypologi og i samspill med landskapet. Beliggenheten mot sjøen, Skansen og forholdet til Tromsøbrua er eksisterende stedlige kvaliteter som ligger til grunn for utformingen av prosjektet. Konkurranseutkastet viser prinsipper som vil kunne bearbeides og tilpasses ytterligere. Tiltaket viser ulik volumoppbygging i de forskjellige feltene og varierer ytterligere innenfor de enkelte felt. I felt 2 og felt 3, vises bygningsvolumer i 2-6 etasjer. Langs brua er det foreslått punkthus med en svak stigning fra 8 til 10 etasjer. Punkthusene er knyttet til en lavere base i 13

14 bruas retning. Høydene er lavest i områder som grenser mot den eksisterende trehusbebyggelsen. Tiltaksområdet ligger lett tilgjengelig, både fra fastlandet på den andre siden av Tromsøysundet, sentrum og øya for øvrig. Hovedatkomsten til området for biltrafikk er via Skansegata. Området kan også nås med båt fra sjøsiden, med molo og småbåthavn som allerede etablerte tilbud m 2 Utsnitt av kart Verftstomta utgjør i dag et areal på ca. 21 daa. I tillegg er det ervervet tilleggsareal fra Tromsø Havn for å oppnå nødvendig tomteareal for prosjektet. Tomtearealet økes da fra ca. 21 til ca. 36,5 daa. Boligarealet tilsvarer ca m 2 (BTA lyse arealer) og næringsarealet ca m 2 (BTA). Fordelingen mellom bolig og øvrige formål er fordelt med henholdsvis 75 og 25 %. Forslaget vil kunne gi en tilvekst på ca. 560 nye boliger. Tiltaket utgjør totalt ca m2 (BTA) og utnyttelsen tilsvarer en TU = 160 % Det foreslås et atkomsttorg til den nye bydelen i forlengelsen av Verftsgaten. Rommet fortsetter som et parkdrag ut mot sundet. En kanal eller et vannspeil, er vist anlagt fra sundet og inn mellom bebyggelsen frem mot torget. En sentral plass er foreslått i tilknytning til Skansen. Denne plassen vil kunne være forbundet med atkomsttorget, men vil fungere som et selvstendig byrom. Dette byrommet vil kunne fremheve beliggenheten, og den betydningen Skansen har i bybildet. Atkomsttorget og plassen ved Skansen vil kunne være samlingsplasser for utadrettete aktiviteter, som for eksempel næring, handel, service og offentlige funksjoner. Det tenkes også lagt til rette for lekemuligheter for barn, som for eksempel vannspeil som kan benyttes som plaskebasseng om sommeren og skøytebane om vinteren. 14

15 Perspektiv sett mot Skansen i hovedalternativet. Bygningene til venstre foreslås fjernet i den modifisert utgaven av hovedalternativet. Utbyggingsforslaget åpner for muligheten til å utvikle sjeteen og kaifrontene til områder for rekreasjon. Sjeteen vil kunne bli en sentral ferdselsåre, del av et gangsystem og som atkomstvei for boligbebyggelsen. Den skal være offentlig tilgjengelig og lede ut til småbåthavnen. Kaifronten som vender mot havnebassenget er tenkt som offentlig tilgjengelige vandrearealer. Funksjoner som kan relateres til bryggemiljøet er småbåthavn, gjestehavn, badebrygge m.m., og kan anlegges her. Utearealer for boligkvartalene er organisert som fellesområder og gis en privat karakter. Arealene vil bli utformet som grønne soner som tilrettelegges for både lek og opphold. Boligbebyggelsen vil bli tilrettelagt på hele tomta, bortsett fra nordvestre del som primært avsettes til næringsformål. Tiltaket åpner for den høyeste konsentrasjonen av boliger sentralt og sør i området. Ny bebyggelse viser en stor variasjon innenfor boligtyper, størrelser og innhold, som kan gi en variert befolkningssammensetning med en bred aldersmessig fordeling. Ulike boligtyper planlegges med ulike størrelser og variasjoner med dupleks og townhouse -leiligheter. All parkering foreslås lagt i bebyggelsens sokkeletasjer. Totalt antall leiligheter for alle feltene er ca I felt 4 som tilsvarer området med nærmeste beliggenhet til Skansen og sentrum, er det foreslått næringsarealer som utgjør ca m 2. (BTA). Eksempler på slike funksjoner vil kunne være handel, kultur og ulike servicefunksjoner rettet mot områdets brukere og 15

16 Feltinndeling hovedprinsipp iht. hovedalternativet beboere. I forbindelse med boligformålet er det ønskelig å etablere servicerelaterte funksjoner. Variert næringsvirksomhet innenfor egne arealer vil kunne bidra til å redusere bilbruken i Tromsø sentrum og generelt. Virksomheter av allmenn interesse, som aktivitetshus for bydelen, bevertning og lignende vil kunne anlegges i tilknytning til fellesarealene. I tillegg åpner planen for innpasning av ulike offentlige formål. Kulturrelaterte aktiviteter kan være aktuelt med mulig lokalisering nærmest Skansen, eller i felt 3 ytterst på området. Perspektivskisse av kanal og siktelinje til Tromsdalstinden og Ishavskatedralen. 16

17 Området rundt skipsverftet viser stor variasjon i størrelse og utforming av de enkelte bygninger. Eksisterende bebyggelse er orientert til omkringliggende gater i åpne kvartaler. Andre sentrumsnære områder og selve bysentrum kan i større eller mindre grad bære preg av en tilsvarende sammenstilling av volumer og materialbruk. Det åpner for forholdsvis vide rammer for hvordan byen kan videreutvikles og samtidig tilpasses eksisterende strukturer. Sammensetningen av ulike bygningsvolumer gir området egenart eller identitet. For å skape en estetisk balanse mellom gammelt og nytt, er det gitte bebyggelsesprinsippet og variasjonen i nabobebyggelsen forsøkt videreført i prosjektet ved ulik utforming av de enkelte delfelt. Forslag til tiltak viser et selvstendig arkitektonisk uttrykk for ny bebyggelse, men med en fortolkning av elementer fra omgivlesene. Slektskap til omkringliggende bebyggelse, betoning av utvalgte bygningsdeler, flater eller volumer, møte mellom vann og land, helhetlig materialbruk og bevisst fargesetting er eksempler på hvilke temaer som er viet spesiell oppmerksomhet for å ivareta estetiske hensyn. Tidsplan Levering KU 3dje kvartal 2005 Offentlig ettersyn KU 3dje kvartal 2006 Merknadsbehandling 1ste kvartal 2007 Godkjent KU 2dre kvartal 2007 Planarbeid/detaljert regulering 3dje kvartal dre kvartal 2008 Godkjent reguleringsplan 2dre kvartal 2008 Første byggetrinn Andre byggetrinn Tredje byggetrinn Fjerde byggetrinn Usikkerheter: Krav til eventuelle rekkefølgebestemmelser er foreløpig ukjent og vil påvirke tidsplanen. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å tidfeste fasen som vil medgå til kommunal saksbehandling og politiske beslutninger. Konsekvenser av utsettelser: Over tid kan markedet endres og dette vil kunne øke kostnadsbildet som er knyttet opp mot forslaget. Store utsettelser vil gi økte kapitalkostnader. Investeringskostnader Avsnittet er utarbeidet av Multiconsult AS. Grunnlag Kostnadsoppsettet er basert på revidert konkurranseutkast og kan bli endret. Kostnader Kostnadene er prisnivå Alle beløp i 1000 kr. Alle kostnader er inkl generelle kostnader (byggherrekostnader) og mva. Tomteklargjøring Boliger

18 Næring/kultur Parkering Sum Bygninger Utomhus Sum prosjektkostnad Sum bygninger, kr , fordeler seg som følger: Huskostnad ca. 68 % Generelle kostnader ca. 10 % Salgskostnader ca. 3 % Mva ca. 19 % Det er lagt til grunn m 2 BTA boliger som tilsvarer et salgbart areal på m 2. For næring og kultur er lagt til grunn m 2 BTA og for parkering m 2 BTA. Tomteklargjøring omfatter utfylling i sjøen/utvidelse av tomtearealet fra 21 daa til ca. 38,5 daa, riving av eksisterende bebyggelse samt opprensking av forurensning i sjøen og på land. Evt. spesielle kostnader for henholdsvis etablering av atkomst til området og tilknytning til vann og avløp er ikke vurdert. I kostnadene er ikke innregnet tomteverdi/tomtekjøp, finanskostnader, utviklers risiko og fortjeneste. Det knytter seg usikkerhet til de angitte kostnadstallene. Modifisert hovedalternativ Hovedalternativet er i utgangspunktet kun en skisse til løsning for området. Resultatet av KU vil påvirke den endelige utformingen av prosjektet. I tillegg ønsker tiltakshaver å få flere innspill fra byens befolkning på hvordan dette kan/bør gjøres gjennom en åpen prosess etter at KU er gjennomført. Allerede på nåværende tidspunkt har innspill gjennom prosessen med KU gitt nye premisser for utformingen. Et eksempel på en modifisering av hovedalternativet er basert på at flere har tatt til orde for: - Færre høyhus langs brua - Bevaring av trehusbebyggelsen langs Skansengata - Større rom foran Skansen - Bedre utsiktsforhold fra Skansen Dette er vist i prinsipp i figuren nedenfor, uten at det er foretatt noen endelige valg av bygningsplasseringer, form, høyde mv. Figuren er en prinsipiell fremstilling, der det er tatt inn følgende justeringer: - Rekken med høye bygninger mot brua er gjort kortere - Trehusbebyggelsen langs Skansengata er bevart - Parkdraget foran Skansen er gjort større, slippen /vannet er ført helt inn til foten av Skansen - Bygningene i siktlinjen mellom Skansen og sundet er fjernet, og innarbeidet i øvrig bygningsmasse - Andre mindre justeringer 18

19 Skisse av justert utforming basert på KU-anbefalinger 1.3 Beskrivelse av mellomalternativet Alternativet er vist med en tomteutnyttelse på rundt 80 %. I Miljøverndepartementets veileder er denne typen bebyggelse beskrevet som lavblokker med fem boliger per daa. Et eksempel fra Tromsø på en slik bebyggelse er Stakkevollan. Et annet eksempel er Strandkanten Boligbydel med en TU på 100 %, inklusive friområder. Dette utbyggingsområdet ligger rett utenfor sentrum. Stakkevollan boligområde i Tromsø Fra Miljøverndepartementets veileder 19

20 En mulig utforming av alternativet er illustrert med mindre, oppdelte bygningsvolumer, organisert med en annen bebyggelsesstruktur enn hovedalternativet. Den samme utnyttelsen kunne ha vært illustrert med andre løsninger, med for eksempel ulik fordeling og struktur. Det er prinsippene ved lavere utnyttelse som blir behandlet i dette avsnittet. Som grunnlag for mellomalternativet er dagens tomteareal tilstrekkelig. Sjøfyllinger er foretatt i liten grad. Tomten er beregnet til ca 20 daa. Illustrasjonen viser en bebyggelse på ca m 2 BTA, fordelt med m 2 næringsarealer og m 2 boliger, med henholdsvis 25 og 75 %. Parkering er forutsatt lagt i underliggende i sokkeletasje til bebyggelsen langs Tromsøbrua. Mellomalternativet sett fra sør I dette eksempelet er prinsipper fra eksisterende gatenett videreført til området, med forlengelse av Verftsgata som utgangspunkt. Ny bebyggelse er organisert til dette gatenettet med en gjenkjennelig skala fra trehusbebyggelsen bakenfor. Bebyggelsesstrukturen består av lameller organisert i kvartaler, der husgavlene mot kaifronten relateres til øvrig bryggebebyggelse. Deler av ny bebyggelse følger Tromsøbrua parallelt med en sammenhengende sokkeletasje og atskilte volumer som er noe høyere en øvrig bebyggelse. En større plass er vist mellom den nye bebyggelsen og Skansen. Plassen forbindes til forlengelsen av Verftsgata med et bredere gateløp, der det dannes et mindre atkomsttorg til området. I alternativet er all eksisterende bebyggelse på tomta langs Skansegata beholdt. Området ved slippene er vist som de ligger ved eksisterende strandlinje, ettersom det opprinnelige tomtearealet ikke er endret. 20

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 15.07.2014 Saksnr.:

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Områderegulering for Nøsted og Glassverket

Områderegulering for Nøsted og Glassverket Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede

Detaljer

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune PLANPROGRAM Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune Kunde: Prosjekt: Ormen Lange AS Ormen Prosjektnummer: 10212236 Rev.: 1 28.06.19

Detaljer

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG 29.10.2009 Innholdsfortegnelse 1. NØKKELOPPLYSNINGER 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET.. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET..

Detaljer

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 l.nr. 16/5987 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset 20.06.2016 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: REGULERINGSPLAN

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Klager på fortetting hvor går tålegrensen?

Klager på fortetting hvor går tålegrensen? Klager på fortetting hvor går tålegrensen? Et par ferske saker fra Hamar og Ringsaker som gjelder fortetting/økt utnytting i reguleringsplan Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2017 Magne Djup Nasjonale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Saksframlegg Ark.: L12 201502 Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/2048-18 Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram for OTG Skeikampen 26.06.2017

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Grunneiendom 0625 - Vikkolljordetgnr./bnr. 14/1, 14/16 og 15/4. -TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Vestaksen Mjøndalen

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Nordbyen områderegulering. Ressursgruppa

Nordbyen områderegulering. Ressursgruppa Nordbyen områderegulering Ressursgruppa 4 24.02.16 24.02.16 Agenda 1. Innledning 2. Stadfesting av planprogrammet 3. Status analyser (inkl spørsmål, men drøfting etterpå): a. Visjon og scenarier b. KU

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

Oversikt over kommunikasjon angående kulturminner/vern i området Skansen

Oversikt over kommunikasjon angående kulturminner/vern i området Skansen Oversikt over kommunikasjon angående kulturminner/vern i området Skansen 20.03.12 14.05.2002 Tromsø kommune Byutvikling (BYUT) til Troms Fylkeskommune Kulturetaten (TFK) 14.06.2002 TFK til BYUT BYUT viser

Detaljer

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04149-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk 2015-2019 28.10.2015 52/15 Planprogram for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen

Detaljer

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNING - Status i reguleringsplanarbeidet - Forslag til planprogram - Videre prosess Åpent møte 14.11.07 Gulskogen skole Varsel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon: SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru 23.09.2015 L12 Telefon: 77 79 03 01 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet PLAN ID 1846 OMRÅDEREGULERING

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

EVANGERVEGEN 4 by DARK

EVANGERVEGEN 4 by DARK EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse

Detaljer

PLANPROGRAM

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR FITJAR MEKANISKE VERKSTED, FITJAR GNR/DNR 65/100,47,120,156,71 FITJAR KOMMUNE PLANPROGRAM - 26.08.2013 Revisjon 21.10.2013 Avgrensmg av pianområde 1 INNHOLD BAKGRUNN 1.1 Forskrift om

Detaljer

Hans Sperre Eiendom AS

Hans Sperre Eiendom AS 1 Hans Sperre Eiendom AS Forespørsel om detaljregulering for Kvartal 40 25. april 2014 Prosjektnummer: 12310 2 DETALJREGULERING FOR KVARTAL 40 FORESPØRSEL OM REGULERING Vi viser til møte med administrasjonen

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN

PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN 04.04.17 2 (14) 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet... 3 1.2 Om planprogrammet og konsekvensutredning... 4 1.3 Utredningsplikt... 4 1.4 Konsekvensutredning...

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark

Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark Tiltakshaver: NorgesEiendom Utvikling AS v/sven Mile November 2011 Forord NorgesEiendom

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den

Detaljer

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016 Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016 Byutvikling har igangsatt arbeidet med å revidere KDP 229 Stakkevollvegen- Tromsømarka. Planområdet er redusert

Detaljer

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN 27. november 2014 1 FORORD Bygghuset AS er på vegne av grunneier av eiendommen

Detaljer

Bergenhus, gnr. 165, bnr. 574 mfl., Nøstegaten. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram.

Bergenhus, gnr. 165, bnr. 574 mfl., Nøstegaten. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. Byrådssak 1167 /15 Bergenhus, gnr. 165, bnr. 574 mfl., Nøstegaten. Arealplan-ID 64310000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO ESARK-5120-201401768-21 Hva saken gjelder:

Detaljer

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:

Detaljer

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72 PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72 SOLBERGFOSSVEIEN 72, ASKIM KOMMUNE GNR/BNR: 6/1 TILTAKSHAVER : LEIF TORP // SOLBERGFOSSVEIEN 72, 1814 ASKIM FORSLAGSSTILLER: NILS SKAARER / KAROLINE

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING)

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING) OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING) Bakgrunn I møte 19.februar 2014 vedtok formannskapet å legge område for Ringgatas

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak:

PLANINITIATIV for reguleringssak: PLANINITIATIV for reguleringssak: Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers vurdering og skal

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

1. OVERSKRIFT 1: (TIMES NEW R, 14 PKT, FET, VENSTREJUSTERT, STORE BOKSTAVER, NUMMERERT)

1. OVERSKRIFT 1: (TIMES NEW R, 14 PKT, FET, VENSTREJUSTERT, STORE BOKSTAVER, NUMMERERT) Denne malen fylles ut av fagkyndig ved utarbeidelse av forslag til planprogram til offentlig ettersyn Om malen Malen er laget i Microsoft Word 2002 og bygd opp ved hjelp av stiler. Bruk de forhåndsdefinerte

Detaljer

Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID:

Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID: ELVERUM KOMMUNE 28.01.2019 Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID: 2018010 Planområdets beliggenhet er markert med rødt 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt Formålet med planen er å legge tilrette

Detaljer

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Etter adresseliste. DERES REF: VÅR REF: 10204128 Fredrikstad, 29. november 2018 DOKUMENTKODE: 10204128-PLAN-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING VARSLING

Detaljer

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense. Byplankontoret Planident: r20130036 Arkivsak:13/15355 DETALJREGULERING AV Innherredsveien 103 alternativ 2 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 10.7.2015 Dato for godkjenning

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale

Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale Asplan Viak AS har vært engasjert av Hallingdal Hytteservice til å utarbeide detaljregulering for Breidablik på Geilo i Hol kommune. I utgangspunktet var

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400223 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 25.03.2014 SMALVOLLVEIEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 192/14 Plan- og miljøutvalget

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 192/14 Plan- og miljøutvalget Søgne kommune Arkiv: 31/87 Saksmappe: 2014/1775-30626/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra plankravet samt formålet i kommunedelplan, og fra byggeforbudet

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med forslag til reguleringsplan. Endelig

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Kunngjøring om oppstart av detaljregulering for «Kvartal 37»

Kunngjøring om oppstart av detaljregulering for «Kvartal 37» Til berørte naboer, organisasjoner og offentlige myndighet Kapp, 30.01.2017 Kunngjøring om oppstart av detaljregulering for «Kvartal 37» I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 kunngjøres herved oppstart

Detaljer

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Ole Christian Øvrebø L.nr.: 3508/2018 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1.

Detaljer

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling Arkivsak-dok. 15/06848-70 Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 29.11.2017 Bystyret 2015-2019 14.12.2017 Detaljreguleringsplan for kvartal

Detaljer

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt 13.05.2019 Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN 1620201712 Arkivsaken.: 16/3096 Saken skal behandles i følgende utvalg: Kommunestyret Kommunestyret SLUTTBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLANSPLAN- UTTIAN

Detaljer

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52 PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM 330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Planprogram til detaljregulering for Strandgata 11 og 12 i Bamble kommune - planid 348

Planprogram til detaljregulering for Strandgata 11 og 12 i Bamble kommune - planid 348 Oppdragsgiver: Strandgaten 11 Stathelle AS Oppdragsnavn: Reguleringsplan Strandgaten 11 Stathelle - Bamble kommune Oppdragsnummer: 620870-01 Utarbeidet av: Sissel Nybro Oppdragsleder: Lars Krugerud Tilgjengelighet:

Detaljer

Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Byrådssak 1338 /14 Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID 63850000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. ASRO ESARK-5120-201333746-50 Hva saken gjelder:

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Planprogram

Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Planprogram Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Planprogram 7. mai 2014 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 5 2.1 Nasjonale føringer:...

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har

Detaljer