GRANDGÅRDEN I ARENDAL
|
|
- Eva Erna Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GRANDGÅRDEN I ARENDAL Oppdragsnummer GRANDGÅRDEN, LANGBRYGGA 19 I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER Utført av Arkitektskap as for Aust-Agder Fylkeskommune og Arendal kommune 30 april 2014 for Aust-Agder Fylkeskommune og Arendal kommune
2
3 Oppdragsnummer GRANDGÅRDEN LANGBRYGGA 19 I ARENDAL KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune v/seksjonsleder kulturminnevern Thomas Hirsch og Arendal kommune v/overarkitekt Nora Moberg Lillegaard Konsulent: Arkitektskap as Utførende saksbehandler: Sivilarkitekt Tom Wassum Kontrollert: Arkitekt MNAL Christian Ebbesen Dato: Oppgaveformulering/hensikt med oppdraget Vurdere bygningens egenverdi som kulturminne. Vurdere bygningens miljø- og kulturhistorisk verdi i forhold til Arendal by. Ill 01 Forsidefoto Grandgården sett fra Tyvholmen (foto Arkitektskap as mars 2014) 3
4 01 Sammendrag av anbefalinger og konklusjon vern Grandgårdens kulturhistoriske verdi vurderes som høy. Langbrygga 19 har en lang og kontinuerlig historie helt tilbake til midten av 1600-tallet først som boligpalé og handelshus for kjøpmenn og redere med sentral betydning for Arendals økonomiske vekst på og fram til ut på 1800-tallet, så senere som byens store hotell. Grandgården og Grand Hotel er et nærmest ikonografisk begrep i Arendals historie. Bygningen var, med et kort avbrekk i forbindelse med gjenreisningen etter den store bybrannen i 1868, i over 120 år et treffpunkt, klubblokale og møtested for Arendals kondisjonerte befolkning og for de tilreisende med dampskip til byen, helt fram til hotelldriften ble avviklet i Arendals postkontor var lokalisert til denne eiendommen i 104 år, fra 1857 helt fram til 1961 da postkontoret flyttet til Statens hus. I dag kan bygningens arkitektoniske uttrykk karakteriseres som sen-funksjonalisme/humanistisk modernisme, med form fra 1930/1940 tallet, vindusformater i hovedsak fra 1950-tallet, og med et hovedinngangsparti som kan karakteriseres som art-deco. Materialbruken er nøktern og bygningen har en lavmælt og behersket fasadeartikulering. Bygningens høyde, i samsvar med bygningenes plassering i bylandskapet, gir bygningen et rolig, verdig og samtidig et monumentalt preg. Både form- og materialautentisiteten er lav med utgangspunkt i byggene slik de stod ferdig på begynnelsen av 1870-tallet, bortsett fra granittmurene bak hotellet. Hvis man derimot tar utgangpunkt i hotellet slik det framstod ombygget og modernisert rundt andre verdenskrig er formautentisiteten høy, mens materialautentisiteten er middels (nyere vinduer og dører). Miljøverdien vurderes som høy. Dette begrunnes med Grandgårdens eksponerte beliggenhet og visuelle dominans i bybildet. Med sin 140-årige historie etter bybrannen er Grandgården blitt en viktig del av Arendals visuelle profil sett fra sjøen og fra sentrum og som del av byens representative fasaderekke langs Langbrygga. Langbrygga 19 inngår i Riksantikvarens NB registrer (Pollen i Arendal) som et kulturmiljø av nasjonal interesse, og Grandgården er del av et viktig og sårbart kulturmiljø rundt Batteriet. Som et arkitekturuttrykk fra 1950-tallet kan Grandgården ha en viss sjeldenhetsverdi i kraft av at det er få bygninger fra denne arkitekturperioden i Arendal. Både i et lokalt og regionalt perspektiv er det få monumentalbygg i Arendalområdet fra 1950-tallet. I Arendal sentrum er det kun to bygninger til fra denne perioden, Statens hus på Tyholmen og Sjømannsskolen på Fløyheia, alle tegnet av samme arkitekter. Et vern bør omfatte bygningsvolum, fasader/fasadestruktur, samt gjenværende 1950-talls interiørelementer i vestibyle og hovedtrapp, samt granittmurer i bakkant av Grandgården. Vernet begrunnes primært med bygningens kulturhistoriske verdi og bygningens miljøverdi som del av et kulturmiljø av nasjonal interesse. Formålet med vernet er å bevare Grandgården som fysisk minnesmerke over den lange, viktige og sammensatte historien Grandgården representerer for Arendal, og som et viktig bygningselement i et kulturhistorisk bygningsmiljø av nasjonal verdi. 4
5 02 Kort stedshistorikk med relevans til Grandgården Den første bosetningen Det som i dag er Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet, og det antas at byen dermed er det eldste bysamfunn i Agder. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Arendal fikk formelle kjøpstadrettigheter den 7. mai Da bodde anslagsvis mennesker på et 340 dekar stort område. Den store privatboligen ytterst på Langbrygga, den som senere skulle bli Grand Hotel, ble oppført der Grandgården i dag står allerede i Ill 02 Kart fra Langbrygga 19 ses nederst til høyre på kartet (Kilde Arendal kommune Dive-analysen) Skipsfart I 1807 hadde Arendal vokst til Norges nest største sjøfartsby etter Bergen, med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krigen og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. Dette, sammen med Krimkrigen midt i 1850-årene, førte til at Arendal ble Nordens største sjøfartsby. I 1884 var det registrert ca. 500 skip på i alt tonn (13 % av landets tonnasje) i Arendal. Skipsfart har derfor vært en av de viktigste næringsveier i Arendal helt siden Arendal fikk kjøpstadsprivilegier i Flere av de som har eid eiendommen som i dag utgjør Grandgården har vært knyttet til skipsfart, både i eldre og i nyere tid. Og Grand Hotel ble etablert nettopp i den perioden av Arendals historie med størst aktivitet innen skipsfart og med en beliggenhet som gjorde hotellet til et landemerke for skip som ankom Arendal. I østre del av dagens Grandgård var det i en periode på begynnelsen av 1900-tallet også skipsekspedisjon. Batteriet I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet. Batteriet er Arendals eldste forsvarsanlegg, anlagt som kanonbatteri på slutten av 1600-tallet, da Arendal var ladested under Kristiansand. Batteriet ligger med utsikt mot innseilingsledene til byen gjennom Galtesund 5
6 og Tromøysund og var lenge det sentrale punkt i et helt forsvarssystem mot inntrengere fra havet, med kanoner på en rekke steder ved innseilingsledene mot byen. Det ble etterhvert to batterier på Neset; et nedre batteri på kainivå, og et øvre batteri på en fjellhylle rett bak. Det nedre batteriet ble anlagt i 1788, på en tomt som ble solgt ut fra eiendommen den senere Grandgården ble anlagt på. Det nedre batteriet ble nedlagt og fjernet etter bybrannen i 1868 da området ble fylt ut og tatt i bruk til damskipskai. Allerede på 1800-tallet sto Batteriet sentralt i arendalborgernes bevissthet. Stedet var et yndet oppholdssted; her samlet byens skipsredere seg for å diskutere frakter, vind og vær, og se på kommende og avgående fartøyer, hit sendte mødrene sine barn til en felles lekeplass, og da dampskipene kom var det her en samlet seg for å se etter røyken når et dampskip nærmet seg. I turistbrosjyrer for besøkende i Arendal fra begynnelsen av 1900-tallet fremheves Batteriet, som da var nærmeste nabo til Grand Hotel, som ett av byens attraksjoner. Batteriet er i nyere tid et viktig og sentralt kulturminne for Arendal. Ill 03 Prospekt fra ca 1800 med Arendal batteri til høyre og Langbrygga 19 til venstre. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendal byes historie) Bybranner En rekke store bybranner har herjet den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største og mest katastrofale brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, hele området fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen og Nedre Batteri brant ned. Etter den siste brannen ble byen regulert og det ble innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene. Etter bybrannen i 1868 ble Langbrygga etablert som en sammenhengende rekke av nye murgården og en sammenhengende kai utover langs Pollen mot Grandgården, og området østover ytterst på kaia ble opparbeidet til Dampskipsbrygge for Arendal. 6
7 Ill 04 T.v. Langbrygga 19 før bybrannen, med Grand hotel, Heyerdahls hus/postkontoret og Nedre batteri på 1860-tallet og t.h. Grand hotel ca (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) Postvesenet Arendal postkontor ble opprettet i Arendal lå opprinnelig ikke i hovedruten og er ikke nevnt i de tidligste brevtakster. Derimot var det et postutvekslingssted på Sandstø (Kolbjørnsvik) der det i mange år hadde vært utvekslet post til Arendal. Utvekslingsstedet er senere benevnt poståpneri. Poståpneriet ble trolig nedlagt i 1706, da det samtidig ble opprettet postkontor i Arendal, rett ved kirken. I 1857 ble Carl Napoleon Bernadotte Heyerdal utnevnt til postmester i Arendal. Han innreder postkontor og bolig i sitt nyinnkjøpte hus ytterst på Langbrygga, som han kjøpte av Antony Günther Sandberg som fem år tidligere hadde kjøpt Langbrygga 19 av familien Dedekam og bygget det om til hotell. Det nye posthuset hadde i perioden fra 1852 til 1857 da vært bolig for hotelleieren. Arendal postkontor ble videreført på denne adressen også etter bybrannen, da Carl Heyerdahl oppfører en ny bygård på hotellets nabotomt med postkontor i første etasje. Da Grand Hotel overtar Heyerdahls bygård rundt 1910 innlemmes postkontoret i Grand Hotel, og beslaglegger på et tidspunkt hele første etasje i det som i dag er Grandgården. Postkontoret blir værende i Grandgården helt til 1961 da det flytter inn i det nybygde Statens hus inne i sentrum. Ill 05 Postmester Heyerdahl i 1870 (Kilde Digitaltmuseum.no) 7
8 Forholdet til sjøfronten Arendal har sin fasade vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som allerede fra den første bydannelsen var de mest ettertraktede. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte skipes ut og inn med båt, og mange av husene langs kaiene var handelshus i tilknytning til skipsfarten, i tillegg til å være boliger for byens rikeste. Bygninger for de store handelshusene lå side om side med store pakkboder, oppført i 3-4 lave etasjer. Mange av de velstående kjøpmenn og redere utstyrte sine bygninger med valmtak, med malt ytre panel og staselige portaler i de rådende stilarter. I områdene bakenfor lå mindre bolighus for skippere, høkere og håndverkere, ofte i 1 ½ -2 etasje, omkranset av små hager. Eiendommen Langbrygga 19, som i dag huser Grandgården, har helt siden 1600-tallet hatt en av de mest framtredende og eksponerte beliggenheter i Arendal med front mot sjøen og adkomsten til Arendal med skip. Også dette huset ble bygget og fungerte i mange år som en kombinasjon av handelshus og bolig, og var et stort hus i 3 etasjer med valmet tak. På slutten av 1800-tallet, da dampbåtene begynte sin passasjertrafikk langs kysten var det det imponerende Grand hotell som var den første bygningen man møtte når man steg i land på Dampskipsbrygga. På kartet fra 1868 før bybrannen ser vi hvordan bebyggelsen i Arendal var konsentrert mot sjøen, men fremdeles fulgte strandlinjens konturer. Kartet fra 1884 viser tydelig hvordan den nye bebyggelsen langs Langbrygga og Kirkegaten etter bybrannen og reguleringen i 1868 nå utgjorde byens stramme og representative fasade mot sjøen og Indre Havn. Ill 06 Utsnitt av kart over Arendal 1868 Ill 07 Utsnitt av kart over Arendal 1884 (Kilde Arendal kommune Dive-analysen) (Kilde Arendal kommune Dive-analysen) 8
9 03 Eiendoms- og bygningshistorikk for Grandgården Perioden 1660 til 1868 (før bybrannen) Eiendommen som boligeiendom for overklassen i Arendal 1660 Den første bygningen, på vestre del av tomta til nåværende Grandgården, ble bygget av Hans Sørensen Tysch (handelsmann og skipsreder, og i 1696 rangert som Arendals tredje rikeste mann). Bygningen bygges som et kombinert bolig og handelshus, en bruk det har gjennom hele 1700-tallet Hans Tysch dør og enken Karen Ellefsdatter overtar eiendommen Eiendommen overtas av sønnen Søren Hansen Tysch 1719 Søren Tysch dør, og enken Johanne Danielsdatter overtar og bor der til sønnen Hans Sørensen Tysch, som hadde bodd i huset sammen med moren i alle år, dør barnløs og uten arvinger 9 mndr etter moren Eiendommen auksjoneres bort, og kjøpes av Niels Jansen Backer Ill 08 Prospekt over Arendal 1750 tegnet av Jean Neuwert. Tysch sitt hus ses i forgrunnen til høyre bak seilskipene ved kai (Kilde Digitaltmuseum.no) 1767 Søren Andersen Dedekam overtar eiendommen. Dedekam var kjøpmann, trelasthandler og skipsreder Byen kjøpte østre del av eiendommen til Dedekam og anla det Nye Batteri (Nedre Batteri) på en fylling ut i sjøen. Nedre Batteri ble i hovedsak brukt som et promenadeområde for byens borgere. (Øvre batteri var anlagt allerede i perioden ). Ill 09 Tegning fra 1770-tallet som viser Dedekams blå palé. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) 9
10 1789 Søren Dedekam dør og enken Margrethe Hansdatter Ellefsen overtar eiendommen 1827 Bygningen ble overtatt av Anders og Hans Dedekam i 1827, og stod i flere år uten noen bestemt bruk, men ble etterhvert tatt i bruk som festivitetslokaler, danseskole og en slags biograf. Hotelldriften starter 1852 Antony Günther Sandberg kjøper bygningen, bygger den om, og startet med den første hotelldriften i bygget. Sjøboden, den utstikkende bygningen lengst øst på eiendommen (på gamle fotografier omtalt som Heyerdahls hus), bygges om til våningshus for Sandberg. Eiendommen deles i to eiendommer. Arendals postkontor flytter til Langbrygga Ill 09 Foto ca 1860 som viser hotellet til venstre og Heyerdahls hus til høyre i forgrunnen. Til høyre for Heyerdahls hus ses Batteriet. (Kilde Norsk Folkemuseum/Digitaltmuseum.no) 1857 Østre del av eiendommen med bestående bebyggelse (sjøboden) selges til Carl Napoleon Bernadotte Heyerdal som på dette tidspunkt var blitt utnevnt til postmester i Arendal. Han innreder postkontor i dette huset ved overtakelsen, i tillegg til bolig for seg selv og familien Hotellet selges til tyskeren Jodochus Edmundus Schnurbusch, som på den tid var Oberkellner på hotellet. Hotelldriften videreføres. Hotellet ble blant annet brukt til samlingsted og til kortspill for byen fornemme borgere på 1800-tallet, med byens første ordfører Morten Smith Dedekam i spissen. Ill 10 Foto fra 1860-tallet som viser bebyggelsen i Arendal med bygningsrekka langs Langbrygga i bakgrunnen. Grand Hotel ses ytterst til høyre på Langbrugga. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) 1868 Omfattende bybrann som blant annet la hele Langbryggas bebyggelse i ruiner, herunder Grand hotel og Heyerdahls hus. 10
11 Perioden 1869 til 2013 (etter bybrannen) Regulering og nybygging 1868 Det utarbeides en ny reguleringsplan for kvartalene rundt Indre havn herunder Langbrygga, med mer regelmessige kvartaler og en stram fasadelinje utover Langbrygga. Murtvangen innføres i Arendal. I denne planen blir også dagens Batteriveien regulert. I forbindelse med gjenoppbyggingen etter brannen ble det anlagt en damskipsbrygge fra hotellets vestre hjørne og østover, og restene av Nedre Batteri blir fjernet og tomta innlemmet i den nye Damskipskaia Nytt hotell ble prosjektert av arkitekt Nestor Georgius Thomassen for hotelleier Schnurbusch. Hotellet antas oppført en gang mellom 1872 og Det nye hotellet bygges i tre etasjer, og i mur som kravet var for gjenreisningshusene etter brannen. Det nye hotellet får en plassering og utstrekning som følger grensene for matrikkel nr 16a i den nye reguleringsplanen. Hotellet blir oppført betydelig større enn det gamle hotellet, og får også en fløy østover mot matrikkel nr 16b, Heyerdahls tomt. Ark Nestor Thomassen tegnet samtidig også Thommesen-gården ved Pollen i Arendal (1872) og Arendal nye Almueskole (1872), nå Munkehaugen kultursenter. På matrikkel nr 16b, nabotomta i øst, som da fikk adressen Dampskipskaia 16b, oppfører postmester Heyerdahl en murgård i tre etasjer med postkontor i første etasje og med leiligheter i øvrige etasjer. Det er grunn til å anta at arkitekt Thomassen også tegnet Heyerdahls nye gård. Grand Hotell og Heyerdahls gård hadde klare arkitektoniske likhetstrekk, og i en oversikt over Thomassens arbeider i Arendal etter bybrannen navngis en Heyerdal som en av arkitektens byggherrer, men uten at bygningen han tegnet for Heyerdahl er nærmere spesifisert. Batteriveien anlegges i forbindelse med at tomtene på oversiden av veien bebygges på nytt etter brannen. Ill 11 kart fra 1868 som viser tomtestrukturen på Langbrygga etter reguleringen matrikkelnummer 16a er tomta til Grand hotel før branne og matrikkel nr 16b er Heyerdahls tomt. Ill 12 Kart fra 1868 som viser tomtestrukturen på Langbrygga med den nye reguleringslinjen inntegnet. (Kilde Nasjonalbiblioteket/Arendals byes historie) Ill 13 Foto Langbrygga med hotellet i bakgrunnen tidlig på 1870-tallet (Kilde Nasjonalbiblioteket/ Arendals byes historie) 11
12 Begge de nye bygningene, hotellet og Heyerdahls post- og bolighus, er oppført i pusset tegl, i nyklassisisme med innslag av nyrenessanse. Begge bygningene utstyres med en aksentuert midtrisalitt mot syd, og har kvaderpusset sokkeletasje, profilerte vindusomramninger og horisontale trekninger mellom etasjene. Hotellet har en markert tannbord under gesimsen Snurrbusch dør og enken overtar Grand Hotel Postmesterembetet overtas av Hieronymus Olai Fremming Heyerdahl som utnevnes til postmester i 1880, og som bekler dette embetet fram til Ill 14 Foto ca 1880 som viser hotellet og Heyerdahls gård sett fra sjøen (kilde Aust-Agder kulturhistoriske senter/digitaltmuseum.no) 1881 Etter Carl Heyerdahls død i 1881 ble gården med postkontor og leiligheter overtatt av datteren Helga Heyerdahl Joseph Peder Hellfred Reiss kjøper hotellet (usikker datering) Reiss selger hotellet til Niels Tobias Emanuel Lundegaard 1897 Det avholdes grensejusteringer mellom hotellet (med matrikkelnummer 16a) og Helga Heyerdahls gård (med matrikkelnummer 16b), samt mot tilstøtende naboer. I dette dokumentet omtales for første gang hotellets oppmurede innhegning til Kastellveien (Batteriveien). På et av kartene i denne grensejusteringen er det vist en bygning bak hotellet oppe ved Batteriveien. På et foto fra 1903 kan det ses et tårn bak hotellet omtrent der denne bygningen ligger. Ill 15 og 16 Tomtekart utarbeidet ifm grensejustering mellom Grand hotell matr 16a og Heyerdahls tomt matr 16b i 1897/98 (Kilde Arendal kommunes arkiver) 12
13 1899 Hotellet bygges på mot nord med et tilbygg i 2 etasjer (portrom og med spisesal i andre etasje over portrommet) Ill 17 Tegninger datert 1899 (ark Egon Schmusen, Arendal) som viser tilbygg til hotellet mot nord med portrom og nye spisesal i andre etasje (Kilde Arendal kommunes arkiver) 1900 I folketellingen fra år 1900 er Heyerdahls gård benevnt som Vaaningshus og Forretningslokale, Posthus, Dampskibsexp Nils Tobias Emanuel Lundegaard dør og sønnen Oscar Lundegaard overtar Grand Hotel. (Oscar Lundegaard var senere ordfører i Arendal i perioden 1926 til 1931). Ill 18 Foto fra 1903 som viser Damskipsbrygga med Heyerdahls hus og hotellet. Det ses et tårnoppbygg på platået bak hotellet på dette bildet (Kilde Galleri NOR) 13
14 Hotellet utvides med Heyerdahls gård Ill 19 Foto fra ca 1910 som viser hotellet og Heyerdahls gård sett fra sjøen omtrent da disse eiendommene slås sammen. (Kilde Arendal kommune, gamle postkort) 1910 Det er ikke dokumentert nøyaktig når Grand Hotel overtar Heyerdahls hus og slår eiendommene og bygningene sammen. I folketellingen fra 1910 er bygningen fortsatt benevnt som Vaaningshus og Forretningslokaler, med Helga Heyerdahl som en av flere beboere, og som eier av bygningen. På bilder datert ca 1910 er det hotellskilt på fasaden til Heyerdahls hus, og på tegninger fra 1911 er det dør inn til Heyerdahls hus (senere hotellets østfløy) fra hotellets andre etasje. Utfra dette kan man anta at Heyerdahls hus ble innlemmet i hotellet cirka 1910/1911, og eiendommen er igjen samlet til én eiendom som den var fram til Ill 19b Foto ca 1910 som viser Grand hotel og Heyerdahls gård før påbygging av loft over midtrisalitten på hotellet. (kilde Aust-Agder kulturhistoriske senter/digitaltmuseum.no) Ill 20 Foto ca 1911 som viser hotellet sett fra sjøen etter påbygning på loftet (kilde Digitaltmuseum. no) 1911 Tegninger viser et påbygg over midtrisalitten med hotellets hovedinngang. Taket over risalitten heves og gis en ny form (opprinnelig var det en tempelgavl som avsluttet risalitten), samt to mindre arker på loft symmetrisk om det nye takoppbygget og ombygging av rom/leilighet på loftet. Ill 21 Tegning datert som viser utbygging av loftet på hotellet (ark Henry Coll, Christiania) (Kilde Arendal kommunes arkiver) 14
15 1914 Postkontoret flytter fra Østfløyen (oppr. Heyerdahls gård) til første etasje i vestfløyen (kanskje som en følge av at hotellet da hadde overtatt Heyerdahls gård, og ominnreder det til hotell). Hotellet blir aksjeselskap 1917 Grand hotell selges fra Oscar Lundegaard til et skipsaktieselskap for kr ,-, men han fortsetter som styreformann i det nye selskapet, AS Grand Hotel Arendal. Det er grunn til å anta at det var Arendals Damskipsselskap som kjøpte hotellet i Oscar Lundegaard satt senere i styret i Arendals Dampskipsselskap, som bygde seg eget kontorbygg på nabotomta i (Kanskje det var dette damskipsselskapet som hadde ekspedisjonslokaler i Heyerdals hus ved århundreskiftet?). Ill 22 Plantegning datert som hotellets andre etasje (ark Henry Coll, Christiania) (Kilde Arendal kommunes arkiver) 1929, tilbygg i to etasjer mot nord over spisesalen i andre etasje. Ill 23 Fotomontasje fra 1930 som viser fasade mot vest før og etter påbyggingen mot nord (Kilde Arendal kommune) 15
16 Hotellet moderniseres 1934 Hotellet bygges om. Østfløyen påbygges med en etasje til fire etasjer. Tegningene viser en bygning med et slakt saltak, men det er også mulig at bygningen får flatt tak allerede i (Foto fra 1941 og tegninger fra 1942 viser at østfløyen da allerede hadde flatt tak). Østfløyen tilbygges østover fram til nabotomta i øst og får to nye vindusakser i fasaden. Hotelletasjene ominnredes. Første etasje i østfløyen ominnredes og postkontoret flytter tilbake til denne fløyen. Fasade første etasje i østfløyen moderniseres med store vinduer og nye dører/porter Oppmålingstegninger datert viser at det på denne tiden også er postkontor for pakkepost i hele første etasje i vestfløyen. Dette innebærer at nesten hele første etasje i Grandgården på denne tiden var i bruk som postkontor for Arendal. Ill Tegninger datert (Ark Ketil Ugland, Arendal) som viser påbygging av østfløyen med fjerde etasje og plan av tredje etasje for hele hotellet. (Kilde Arendal kommunes arkiver) 16
17 1934/1935 Hans Michaelsen kjøper hotellet, og hotellet ble etter hvert ombygget med restaurant i første etasje og på taket. Ill 27 og 28 Plantegninger datert og (Ark Ketil Ugland, Arendal) som viser første etasje med postkontor hhv i østfløy og vestfløy (Kilde Arendal kommunes arkiver) 1935 ombygging av hovedinngang til dagens utseende (bortsett fra at døren som står der i dag er skiftet ut i nyere tid og det er bygget en baldakin over døra). Ill 29 Tegning datert (Ark Ketil Ugland, Arendal) som viser nytt hovedinngangsparti til hotellet (Kilde Arendal kommunes arkiver) 17
18 1936 Vestfløyens første etasje bruksendres fra postkontor til cafe og tre mindre butikklokaler. Fasaden i første etasje bygges om og moderniseres. Fasadetegninger viser at vestfløyen på denne tiden hadde 3 etasjer med saltak og et nyklassisistisk uttrykk over første etasje. (4. etasje på vestfløyen er ennå ikke bygd på). Ill 30 Tegning datert ark Ugland som viser ny vestfasade i forbindelse med at første etasjen i denne fløyen ominnredes fra postkontor til restaurant. (Kilde Arendal kommunes arkiver) Postkontoret opprettholder sin drift i første etasje i østfløyen Hotellet ble rekvirert av tyskerne under andre verdenskrig Forslag til nybygg bak hotellet i fire etasjer opp fra Batteriveien. Forslaget ble aldri realisert. Ill 31 Perspektiv av foreslåtte tilbygg fra 1942 (Ugland og Thorne arkitekter) Tegningen viser hele hotellet med flatt tak, selv om fjerde etasje med flatt tak over vestfløyen ikke ble bygget før i 1946 (Kilde Arendal kommunes arkiver) Ill 31 b Foto fra 1941 som viser østfløyen med 4 etasjer og flatt tak. (Kilde Festningsverk.no) 1942 Det er bygget et tilfluktsrom inne i fjellet bak vestfløyen (senere tatt i bruk som del av nattklubb/restaurant). Foto fra 1942 viser at hotellets østfløy i 1941 har flatt tak. 18
19 1943 Restauranten i første etasje i vestfløyen utvides og moderniseres Hotellet tas i bruk av engelske soldater etter frigjøringen. Ill 32 og 33 Fotos fra 1944 som viser postkontoret i østfløyen, eksteriør og interiør. (kilde Digitaltmuseum.no) 1946 Hotellet ble restaurert og bygget om rett etter krigen, tegninger viser at vestre fløy ble påbygget en fjerde hotelletasje med flatt tak, beskrevet på tegninger som i samsvar med høydene på østre fløy. På fasadetegningene er vestre fløys andre, tredje og fjerde etasje vist med krysspostvinduer, men med funkisfasade i første etasje, omtrent tilsvarende som på tegninger fra Ill 34 og 35 Tegninger (ark Ugland og Thorne) som viser vestfløyens vest og sydfasade etter påbyggingen med ny fjerde etasje med flatt tak (Kilde Arendal kommunes arkiver) 19
20 Ill 36 Foto fra 1946 som viser takterrassen på hotellets østfløy (Kilde Arendal kommunes hjemmesider) Ill 37 Foto fra 1946 som viser vestibylen og hovedtrappen i hotellet (Kilde Arendal kommunes hjemmesider) 1954 Fasadeendring i fjerde etasje nordfløy, utvidelse av vindusåpning og balkong utenfor stue i vestre leilighet. Utsnitt av fasade viser vinduer med oppdeling lik dagens vinduer Arendal postkontor flytter fra Grandgården til Statens hus, nybygget som Statens bygge- og eiendomsdirektorat oppførte på Tyholmen vis a vis Kirken. En postkasse på Grandgårdens fasade mot syd er nå eneste synlige spor fra gårdens periode som byens postkontor. 20
21 Hotelldriften opphører 1974 Hans Michaelsen selger Grandgården til skipsreder Marlow Wangen. Hotelldriften opphørte, og bygningen ble omgjort til legesenter og kontorer i 2, 3, og 4 etasje. Bygget opprettholder navnet «Grandgården». Restauranten i første etasje utvides inn i det tidligere tilfluktsrommet (ca) Marlow Wangen selger Grandgården til Storebrand. Restaurantdriften og driften av Grandtaket ble satt bort til andre og fortsatte en del år til, men ble etterhvert innstilt. Grandtaket holdt det gående lengst, men stengte etter sommeren Grandgården selges til eiendomsselskapet Grakas AS diverse bruksendringer og søknader Selskapet Langbrygga 19 AS opprettes. Ill 38 og 39 Plantegninger av første og tredje i etasje i Grandgården datert (ark Ugland og Thorne) Planene er tilnærmet identiske med dagens situasjon, selv om restauranten nå ikke lenger er i drift. (Kilde Arendal kommunes arkiver) 2013 Arbeid omregulering av eiendommen til med tanke på utvikling og bygging av boliger startes opp. 21
22 04 Uteområdet mellom Grandgården og Batteriveien Uteområdet mellom Grandgården og Batteriveien består i dag av en parkeringsplass, antatt opparbeidet en gang etter midten av 1930-tallet, kanskje i forbindelse med at restauranten på taket ble etablert på midten av 1930-tallet. Fra parkeringsplassen er det tilgang til takterrassen og restauranten/uteserveringen som en gang var på taket. Mellom parkeringsplassen og hotellet er det rester av gamle forstøtningsmurer i naturstein, en liten terrasse med skiferheller og et pilelysthus med natursteinsmurer, samt en granittrapp som leder til en betongbro over til Grandgårdens hovedtrapperom. Disse murene er ikke nøyaktig datert, men murverkets beskaffenhet, samt utformingen av det gamle smijernsrekkeverket, som har en forsiktig jugend-utforming, kan tyde på en datering rundt eller like etter Dette kan også være rester av det hageanlegget som omtales i sak om grensejusteringer i 1897/98, der det også vises en bygning i dette området, tilhørende hotellet. Det er ikke kjent hvilken bruk denne bygningen har hatt, men man kan skimte et lite tårn på denne bygningen på fotografi fra Muligens var dette hotelleierens bolig på denne tiden, evt bare en paviljong til bruk for hotellets gjester. Trappene er med sikkerhet anlagt etter at nytt hotellbygg ble oppført på 1870-tallet da trappene er direkte rettet mot trapperommet i hotellet. Skifer og kantstein oppe på platået er av nyere dato. Ill 40 Uteområdet mellom Grandgården og Batteriveien (fotos: Arkitekskap as mars 2014) Ill 41 Utsnitt av bru med støperjernsrekkeverk 22
23 05 Miljøbeskrivelse/kontekst Grandgården ligger helt ytterst på Langbrygga, med fasade både mot Pollen og ut mot Galtesundet. Grandgården avslutter bygningsrekka fra torget ut langs Langbrygga, sett fra sentrum og Pollen og er godt synlig fra store deler av Arendal sentrum og fra sjøen. Bygningsrekka oppfattes som relativ homogen, på tross av at spennet i arkitektonisk utforming og byggeår er stor. Dette kommer av at høydene på bygningene er relativt ensartet og at de fleste av bygningene, med et par unntak, er fargesatt lysegule eller hvite. Grandgården flankeres i nord av en nyere boliggård med næringslokaler på gateplan, og i øst av det gamle kontorbygget for Arendal Damskipsselskap fra 1922 (senere påbygd med en etasje). Innover mot sentrum er de fleste av gårdene i dag rene kontor- og næringsgårder. Bak bygningsrekka langs Langbrygga stiger terrenget bratt opp mot øst. På oversiden av Batteriveien, som også tjener som bakre adkomstvei til flere av eiendommene langs Langbrygga, er kollen bebygget av bolighus, fortrinnsvis eneboliger, bygget i perioden etter bybrannen i 1868 og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Ill 42 Skråfoto som viser Grandgården med omgivelser (Kilde 1881.no) Ill 43 Grandgården med omgivelser sett fra sjøen Ill 44 Langbrygga og Grandgården sett fra innerste del av Pollen (fotos: Arkitekskap as mars 2014) 23
GRANDGÅRDEN I ARENDAL
GRANDGÅRDEN I ARENDAL Oppdragsnummer 14009 GRANDGÅRDEN, LANGBRYGGA 19 I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER Utført av Arkitektskap as for Aust-Agder Fylkeskommune og Arendal kommune
DetaljerKOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL
KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Gårdsbruk/landsted Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:
DetaljerKOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus
KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerKOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2
KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:
DetaljerOppdragsnummer 10043 FLØYHEIA TIDLIGERE SJØMANNSSKOLEN I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER OG BRUKSMULIGHETER
Oppdragsnummer 10043 FLØYHEIA TIDLIGERE SJØMANNSSKOLEN I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER OG BRUKSMULIGHETER Utført av Arkitektskap as for Aust-Agder Fylkeskommune februar
DetaljerKOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus
KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,
DetaljerKOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2
KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:
DetaljerKOMPLEKS 13944 Villa Rød
KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerKOMPLEKS 493001 Risør politistasjon
KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,
DetaljerKOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien
KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen
KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt
DetaljerKOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND
KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.
DetaljerKOMPLEKS 3382 PARKVEIEN
KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerKOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3
KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning/forskning Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR
KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 403/Hamar Opprinnelig funksjon: Barnevernsinstitusjon Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:
DetaljerBYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling
BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper
DetaljerKOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo
KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt
DetaljerKOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl
KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Hordaland 1201/Bergen Murvillaer Universitetsadministrasj
DetaljerVILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller
PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom
DetaljerKOMPLEKS DPS Midt-Finnmark
KOMPLEKS 9900187 DPS Midt-Finnmark Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 7 Finnmark 2020/Porsanger, 2021/Karasjohka-
DetaljerR 118av. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitektkontor og datert
Byplankontoret R 118av Arkivsak:07/42655 Munkegata 26, gnr/bnr 402/193, 402/354, Residencekvartalet Reguleringsbestemmelser Planen er datert : 20.08.2008 Dato for siste revisjon av plankartet : 24.11.2008
DetaljerKOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen
KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Nordland Kommune: 1820/Alstahaug Opprinnelig funksjon: Amtssykehus Nåværende funksjon: Lokalsykehus Foreslått vernekategori:
DetaljerKOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL
KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt
DetaljerKOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 219/Bærum Opprinnelig funksjon: Tinghus og politihus. Nåværende funksjon: Tinghus. Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg:
DetaljerKOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND
KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.
DetaljerEidsvåg skole. Katalog: Eidsvåg skole
Eidsvåg skole 223 6 5 7 4 3 Skoleplass 2 1 Eidsvåg skole Barne- og ungdomsskole Kart 1:2000 Adresse: Granlien 1 Bygning Bruk/Funksjon Arkitekt Oppført Gnr/Bnr 1 Brakke 1940 216/119 2 Hovedbygg Torgeir
DetaljerKvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse
TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal
DetaljerKOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger
KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Kulturhistorisk museum Nåværende funksjon: Kulturhistorisk museum Foreslått
DetaljerKOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI
KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerByggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1
KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug
DetaljerKOMPLEKS 13859 MUNK & KLEM, SKIEN
KOMPLEKS 13859 MUNK & KLEM, SKIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Barnevernsadm. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerKOMPLEKS 2582 KRAGERØ FENGSEL
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 815/Kragerø Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg: 4 Situasjonskart. Opphavsrett:
DetaljerKOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO
KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,
DetaljerKOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott
KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse
DetaljerKOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt
DetaljerKOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt
DetaljerFor diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene
For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder
DetaljerVedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:
DetaljerVedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerKOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7
DetaljerKulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet
Detaljer«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015
«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med
DetaljerKOMPLEKS 9900073 SiV - Tønsberg
KOMPLEKS 9900073 SiV - Tønsberg Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerKOMPLEKS Tromsø politihus
KOMPLEKS 979001 Tromsø politihus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Troms 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Fylkesbygg. Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Politistasjon. Verneklasse 2,
DetaljerKOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL
KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000
Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ Kommune: 1902/Tromsø Gnr/bnr: 119/410 AskeladdenID: 175093 Referanse til landsverneplan: Kompleks 728 Omfang
DetaljerHøringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan
DetaljerKOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL
KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel
DetaljerKOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES
KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2030/Sør-Varanger Opprinnelig funksjon: Offentlig forvaltning Nåværende funksjon: Offentlig forvaltning Foreslått
DetaljerKOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL
KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerKapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang
DetaljerN 2. Område N 2. Område N 1
Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt
DetaljerKOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD
KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD
KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKOMPLEKS 109 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER
KOMPLEKS 109 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 427/Elverum Opprinnelig funksjon: Privat lærerseminar Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori:
DetaljerForskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus
KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått
DetaljerByggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30
KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike
DetaljerADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER
Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark
DetaljerKOMPLEKS 2541 Magasin Skien
KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerKOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk
KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg
DetaljerKOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes
KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Mødrehjem Nåværende funksjon: Barn- og foreldresenter Foreslått
DetaljerKOMPLEKS Kongsvinger fengsel, Vardåsen
KOMPLEKS 13835 Kongsvinger fengsel, Vardåsen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 402/Kongsvinger Opprinnelig funksjon: Forsvarsanlegg Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori:
DetaljerKOMPLEKS 2488001 Langbrygga 1, Skien
KOMPLEKS 2488001 Langbrygga 1, Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Tollsted Nåværende funksjon: Tollsted Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 3387 Sydneshaugkvartalet
KOMPLEKS 3387 Sydneshaugkvartalet Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Boliger Nåværende funksjon: Universitetslokaler Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde
KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1502/Molde Gårdsbruk/Villa Rusinstitusjon Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_64960000 Falsens vei nr 59 2 INNHOLD 1 Innledning...5 2 Bakgrunn...5 3 Mål, metoder...5 4 Områdets historie
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerKOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL
KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet
KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerFrogner meieri Vurdering av kulturminneverdi
Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen
DetaljerKOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem
KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Ungdomshjem Foreslått vernekategori: Totalt antall
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerBirkelunden kulturmiljø
Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side
DetaljerKOMPLEKS 9900236 Halden sykehus
KOMPLEKS 9900236 Halden sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 101/Halden Opprinnelig funksjon: Lokalsykehus Nåværende funksjon: DPS Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerKapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Kommune: 522/Gausdal Gnr/bnr: 140/9 140/9, 140/9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 3414 METEOROLOGISK INSTITUTT
KOMPLEKS 3414 METEOROLOGISK INSTITUTT Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Meteorologisk institutt Nåværende funksjon: Meteorologisk institutt Foreslått
DetaljerKOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen
KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:
DetaljerKulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn
Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerKOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen
KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/8, 10, 110, 209, 210, 222, 237 503/66, 84 503/66, 84, 237 503/66,210,8,222,10,11
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ST. OLAVSGT. 32, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 AskeladdenID: 162894 Referanse til landsverneplan: Kompleks 78
DetaljerDetaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.
Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det
DetaljerBYGNING 8542 RØDHUS 1
BYGNING 8542 RØDHUS 1 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 171517389 Gnr/bnr: 36/1 Oppført: 1913 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus:
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerKOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO
KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,
DetaljerKapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SKANSEGATEN 2, STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/1215/0 AskeladdenID: 117613 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2496001 Omfang
DetaljerKOMPLEKS 52 SØRE SUNNMØRE TINGRETT
KOMPLEKS 52 SØRE SUNNMØRE TINGRETT Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1519/Volda Opprinnelig funksjon: Sorenskrivergård. Nåværende funksjon: Tingrett. Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerFORMINGSVEILEDER FIGVEDBAKKEN PLANNR FIGGJO
FORMINGSVEILEDER FIGVEDBAKKEN PLANNR 2012 119 FIGGJO 13153 FORMINGSVEILEDER Denne veiledningen er utarbeidet for å oppnå kvalitet og helhet i utbygging og planlegging av Figvedbakken. Gode arkitektoniske
DetaljerHøydestudie Tynset sentrum Notat
Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet
DetaljerKOMPLEKS 72 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Gunnerusgt/Sverresgt.
KOMPLEKS 72 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Gunnerusgt/Sverresgt. Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Gassverk Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått
Detaljer