Samferdsels- og miljøetaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samferdsels- og miljøetaten"

Transkript

1 Samferdsels- og miljøetaten Harstad kommune 9479 HARSTAD Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Geir Bye 140 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1320/ HARSTAD KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN FOR HARSTAD SENTRUM Kommentarer fra Troms fylkeskommune til rapport fra arbeidsgruppe for samferdsel - Sentrumsplanen i Harstad, datert Grunnlag Harstad by har en svært lav kollektivandel sett i forhold til andre byer (under halvdelen av Tromsø). Det betyr at det er mange biler i bysentrum, noe som oppleves svært negativt. «Alle» ønsker å gjøre noe med denne problemstillingen. For den reisende, som ikke ønsker å gå eller sykle, må busstilbudet fremstå så attraktivt at det ofte velges framfor bilen. I reisevaneundersøkelsen «RVU 2009 for Tromsø og Harstad» mente brukerne i Harstad at bussen ikke var et foretrukket transportmiddel, fordi den blant annet går for sjelden, er tungvint å bruke og reisen med buss tar for lang tid. Den nye sentrumsplanen i Harstad må sees i sammenheng med Harstadpakken og de målene og kravene som er vedtatt i tilhørende KVU (konseptvalgsutredning). Konseptet «Kollektivog gang- og sykkelkonsept med tunnel» er vedtatt både av Harstad Kommune, Troms fylkeskommune og Regjeringen. Dette er også grunnlaget i kommende Stortingsproposisjon om Harstadpakken. Målene i Harstadpakken er også forenlig med målene fremkommet i Harstad kommunes «Kommuneplan , ved egne krefter» hvor en betydelig reduksjon i biltrafikken i sentrum er fremhevet som mål. Vi forutsetter derfor at disse målene legges til grunn for arbeidet med sentrumsplanen i Harstad. De overordnede resultatmålene i KVU en tilsier 30 % reduksjon av biltrafikk gjennom sentrum og kollektivandelen skal økes fra 4,7 % (2009) til 7 % i 2040 som betyr i grove tall flere bussreisende i snitt pr dag med dagens befolkningsgrunnlag! Dette er ambisiøst, men er viktig for å oppnå de ønskede målene for byrommet/sentrum. Harstad har ennå ikke et sammenhengende nett for sykkel og tilrettelegging for gående er også mangelfull. Det faktum at riksvegen går gjennom sentrumskjernen gir mange farlige Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ

2 2 krysningspunkter for gående; trafikksikkerheten er ikke tilfredsstillende. Dessuten bidrar høy parkeringsdekning og prioritering av bil, til at en velger bil fremfor andre alternativer. Måloppnåelse For å nå disse felles målene om økt kollektiv, gange og sykkel er det nødvendig at også kommunen gjennom sin arealpolitikk aktivt prioriterer disse satsingsområdene. Harstadpakken og ny sentrumsplan for Harstad gir en unik mulighet til å gi byen en ny profil og et attraktivt bymiljø som beboerne trives i og kan være stolte av. For å få arealeffektiv og miljøvennlig transportmiddelfordeling, må sykkel, kollektiv og gange tilrettelegges for og prioriteres, mens det settes begrensninger på biltrafikk og bilparkering. Bolig-, areal- og transportplanlegging må samordnes for å begrense reisebehovet. Kollektivplanlegging, inkludert optimal busstrasé og universelt utformede holdeplasser, inkludert gangadkomst, må være en del av planen[bcm1]. Dette i tråd med «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» og «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging», Klima- og Miljødepartementet. En styrking av kollektivtilbudet og endring av rutestrukturen må følges opp av at man prioriterer fremkommelighet og tilgjengeligheten av kollektivtrafikken inn til- og gjennom sentrum. I tillegg må tilrettelegging for gående og syklende styrkes kraftig. Sammen gir disse planene klare føringer som sentrumsplanen må ta i seg når det gjelder valg av trafikksystemer for å løse trafikkutfordringene i Harstad. Tilrettelegging for buss i sentrum Troms fylkeskommune engasjerte konsulentfirma Gustav Nielsen Consulting for å gjennomgå dagens bussystem i Harstad og komme med forslag til hvordan man kan gjøre bussen til et moderne, effektivt og attraktivt alternativ til bilen. Kollektivrapporten «Enklere bussnett i Harstad» foreslår en større omlegging av bussystemet i Harstad for å kunne oppnå målene i KVU en. Fylkeskommunen stiller seg bak hovedtrekkene i kollektivrapporten og vil spesielt peke på at de viktigste grepene i sentrum er: - Ny linjestruktur med gjennomgående pendelruter - Takting av sentrale ruter i sentrum (koordinerte avgangstider for flere ruter på en holdeplass) - Rask og adskilt fremføring av bussen gjennom sentrumskjernen. Ny sentrumsterminal bybuss med trase gjennom Strandgata (holdeplassene kan legges til hans Egedes gate). Krysset ved Grand Hotell må reguleres slik at lysregulering (bussprioritering) slipper bussen fram og videre opp Skolegata - Ny terminal for distriktsbussene ved Harstad havn og fellesfunksjoner med hurtigbåt. - Oppgradering av holdeplasser Ca. 27 % av alle busspassasjerer i Harstad går på i Harstad sentrum. Det understreker betydningen av god tilrettelegging for de bussreisende i sentrum. Den foreslåtte bussomleggingen vil medføre endringer av kjøremønsteret både for bybussene og distriktsbussene. Det nye systemet for bussene skiller mellom bybussene (6 linjer, 5 av dem gjennom sentrum) og distriktsbussene. Bybussene starter i en ytterkant og pendler gjennom sentrum til ny «ytterkant» på andre siden av byen (f.eks. rute 3 fra Trondenes til Stangnes som én helhetlig rute). Sentrum betjenes av vanlige busstopp med kort opphold. Bybussene trenger ikke tradisjonell oppstillingsplass i sentrum lenger. Distriktsbussene stilles opp ved hurtigbåtterminalen og de bussreisende kan benytte venterommet og andre fasiliteter der. Det blir derfor ikke bruk for dagens busstasjon på torget eller dagens oppstillingsplass for busser. Frigivelse av busstasjonen og dets område vil kunne åpne og utvide byrommet og flytte det ut til en mer åpen plass mot sjøen

3 3 For bybussene foreslås en egen trasé adskilt fra øvrig gjennomgående trafikk og kødanning. Mellom Byskillet og Grandkrysset vil bussene (fra sør) kjøre opp 6. divisjon gt., ned Hans Egedes gt. under overgangen til Salto Bysenteret og nordover over nordre delen av Torget (Rikard Kaarbøs plass) og gjennom Strandgt til Grandkrysset. Bybussene sørover kjører motsatt i samme trasé. Ved Torget vil det bli et sentrums busstopp. Denne traséen åpner for et helt nytt busstopp rett ved Rådhuset som da vil bli betjent av alle rutene sørover. Dette vil endre noe av bybildet. Nedre delen av Strandgata mellom Grandkrysset og Torvet (ca. 80 m) åpnes kun for bybusser. Kombinasjon gågate/busstrasé betegnes vanligvis som miljøgate. Miljøgater kan, i motsetning til i gågater, også inngå i hovednettet for sykkeltrafikk. Distriktsbussene kjører fra Hurtigbåtterminalen nordover via Grandkrysset som i dag. Sørover kjører distriktsbussene langs Fjordgata, opp Hvedings gt og sørover Hans Egedes gt. samme trasé som bybussene. Distriktsbussene vil da også betjene Rådhuset. Samme trasé begge retningene. Om dagens trasé for riksvegen sørover opprettholdes eller forslaget om ny hoved trasé gjennom Fjord gt. og ombygd Verfts gt. og til Storgt velges, endrer det ikke behovet for å få bussene adskilt fra øvrig (gjennomgående) trafikk. Det vil øke kvaliteten på Generalhagen og byrommet/torget om det lyktes å få hovedveien ned Verftsgata. Vurdering av løsningen i arbeidsgruppens rapport Fylkeskommunen mener at behovene og kravene for å få et effektiv og velfungerende kollektivsystem ikke blir ivaretatt godt nok i flertallsinnstillingen fra arbeidsgruppen. De forslagene som blir fremlagt fra arbeidsgruppen, vil etter våre vurderinger, ikke være tilstrekkelig til å oppnå målene i KVU en. Harstad sentrums utforming gir en del utfordringer som vil kreve aksept for andre trafikale løsninger og endring av bybildet enn det vi er vante med i dag. De byene som har fått til vellykkede løsninger, har våget å gjøre de store grepene som skal til. Det beste eksempelet er kanskje Trondheim, som har lykkes med å gjøre forholdene for bilistene bedre gjennom å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv. Med forslaget i kollektivrapporten «Enklere bussnett i Harstad», vil bybussene stoppe midt i sentrum og betjene et større område enn å benytte riksveien gjennom ytre del av sentrum. Bussene pendler gjennom sentrum uten unødvendig opphold og tar kortest mulig vei. De vil ikke bli hindret av køen av andre biler. Å reise gjennom sentrum kan være minst like hurtig som å kjøre gjennom med privatbil. Å komme inn til sentrum med buss vil oppleves som fordelaktig i forhold til bil da de unngår (det meste av) kø og det er busstopp midt i sentrum. Ved å la bussene kjøre utenom kø området (Grandkrysset Byskillet) i begge retningene, vil bussen fremstå langt mer attraktivt å bruke enn i dag. Det siste er en viktig suksessfaktor for å oppnå målene med kraftig økning av bussbrukere i Harstad. Oppnåelse av disse målene er styrende i KVU en og også et grunnlag i kommende stortingsproposisjon om Harstad og bompengering som skal opp i Stortinget. Tilrettelegging for sykkel Også her er det utfordringer. All erfaringer tilsier at syklende (i likhet med gående) velger korteste og letteste vei. Derfor må gjennomgående sykkelrute ikke ta «omveien» via Fjordgata / Verftsgata. Det vil gjøre at syklende allikevel tar veien over Torget / dagens busstasjon. En sikker og hensiktsmessig sykkelrute mellom Byskillet og Havnegata / Nordover må lages der syklister og gående skilles mest mulig men virker «naturlig» som rute. Ny sykkelhåndbok er nettopp kommet ut. I kapittel 3.5 viser/drøftes mulige løsninger for problematikken syklende i sentrum vs. gående og motoriserte kjøretøy. Tilrettelegging for gående Myke trafikanter er sårbare og det oppstår ofte situasjoner mellom biler og gående og mellom syklister og gående. Derfor gjelder det å skille mest mulig der det er behov. Alle

4 4 kollektivreisende er også gående til/fra bussholdeplassene. Vurdering av ganglenkene mellom målpunktene for kollektivreisende og bussholdeplassene gjelder også sentrumsområdet. Gåstrategien har som mål å øke antall gående, her kan kollektivtrafikken spille en viktig rolle. Vil busstrafikk gjennom Strandgata gjøre det verre for gående i «gågata»? Ca. 8 avganger pr time i hver retning, dvs. 16 totalt i foreslått høytrafikkperiode. I snitt vil det si en avgang hver 7,5 minutter. Kjøretiden på hver avgang anslås til 5 min mellom Sama og Byskillet eller ca. 30 sekunder mellom Bothnergården og Grand Hotell. Bussene vil ha kort opphold på holdeplassen Sentrum. Det betyr at det vil være en buss i miljøgata i 8 minutter pr. time (13 %). I de resterende 52 minutter vil man kunne bevege seg fritt. Det vil være gangareal på begge sidene av buss traséen i Strandgata. Tidlig morgen og kveld, samt i helgene, vil det være færre busser i drift. Bussene vil ikke stå og vente, men kjøre videre med en gang. Moderne bybusser vil kunne være hybridbusser, dvs. en blanding av diesel og el-motor. Dieselmotoren stopper automatisk når bussen stopper. Bussen starter så fra holdeplassene (lyskryssene etc.) på el-motoren på lavgir før dieselmotoren starter ved høgere gir). De klassiske bybussene, hvor motoren går på tomgang ved stoppene og i lyskryss er på vei bort. Moderne bybusser kan i stedet for diesel ha naturgass, biogass eller etanol som reduserer utslippene til et minimum. Fylkeskommunen er aktiv med i prosjekter for å tilpasse fremtidens bybusser til å ha minimum utslipp. Alternativt kan holdeplassene for bybussene legges til Hans Egedes gate (Salto-senteret), uten stopp i Strandgata. Forslaget om taxi holdeplass i dette område ansees ikke forenlig med busstrasé, ei heller gode snuforhold for taxi. Enhver bussreise starter og slutter med en ganglenke, så det er viktig at de gående har god tilgjengelighet til kollektivtrafikken. Erfaringer fra andre byer tilsier at butikker i nærheten av sentrumsstopp får en økning i kundegrunnlaget da reisende med buss må passerer dette området på vei fra eller til sentrumsbusstoppet. Det bør vurderes om særskilte skolebusser skal følge vegtraseen rundt sentrumskjernen. Tilrettelegging for bil Bilene som skal utenom/gjennom sentrum har fått sin løsning gjennom tunnelen. Det tas utgangspunkt i at bilene som kjører inn i sentrum har ærend i dette området og vil parkere i eller nær sentrumsområdet. For de som skal parkere i sentrum hele dagen, (jobbreiser) er det et mål at de ikke benytte overflateparkeringen i sentrum. Parkeringsanlegg er best egnet for dette. (Denne gruppen bilførere er hovedmål for kollektivsatsingen). Parkeringen bør prioriteres for kortidsbesøkende (som har ærend i sentrum). Trafikksystemene som en sammenheng For å få flere til å reise med buss, gå eller sykle, må det gjøres store grep som tilfredsstiller de krav som slike reisende har og gjør det trygt å ferdes for myke trafikanter. Det betyr også at man må akseptere enkelte tiltak som demper biltrafikken i tillegg til bompengeringen. Det betyr også å lage løsninger som reduserer behovet for å kjøre bil til sentrum om man ikke absolutt må. Den nye tunnelen gjennom Harstadåsen vil ikke ta hele den ønskede reduksjonen i biltrafikken. Det gjelder å se alle typer reisende i sammenheng, dvs. bil, kollektiv, sykkel, gange både til og gjennom sentrum. Tromsø har landets nest høyeste kollektivandel fordi man har våget å sette bussen foran bilen og legge busstraseen rett gjennom kjernen av sentrum. Arbeidsgruppens gode forslag - Biltrafikk gjennom sentrum via Sjøgata, Fjordgata (og Vertftsgata) og satsing på myke trafikanter i nedre del av Storgata/Busstorget

5 - Stenge for gjennomgående trafikk i Storgata langs Generalhagen - Felles terminalløsning for distriktsbusser og hurtigbåt 5 Hvorfor er ikke arbeidsgruppens forslag godt nok? Forslaget hvor bussene blandes med bilene i Storgata gjør bussene ikke attraktivt nok i forhold til bilen. Bussene vil ikke kunne være hurtigere enn bilen gjennom sentrum. Det viktige målpunktet Rådhuset blir ikke betjent og flatedekningen reduseres. Den brede vegen i Hans Egedes gate er godt egnet for busstrafikk. Omlegging til pendeltrafikk med takting vil erfaringsmessig gi en økning i antall reisende, men vil ikke alene ta den ønskede måloppnåelse ift. KVU Harstad. Skal flere ta bussen på jobb/skole- og fritidsreiser, må tilbudet fremstå både enkel, fordelaktig og attraktiv og ha egenskaper som gjør at den foretrekkes framfor bilen. Det er for dårlig fremkommelighet for buss i arbeidsgruppens forslag. Bussen vil stå i samme køen som bilen og gir lav fordel i forhold til bilbruk. Mange byer større enn Harstad har lagt busstraseen gjennom «gågaten» uten at det oppleves som negativt. KVU-målene Man vil ikke løse alle problemer i Harstadpakken og sentrumsplanen, men det kan være en god start. Det vil være mye lettere å videreutvikle trafikksystemene i byen dersom et godt og velfungerende kollektivsystem er på plass. Restriksjoner på biltrafikk vil være enklere å gjennomføre ved et velfungerende kollektivsystem. Prosess og holdninger De øvrige medlemmene i arbeidsgruppen har valgt å overse klare kollektivfaglige råd om hvilken tilrettelegging som er nødvendig for bussen. Fylkeskommunen er ikke nødvendigvis enig i alt som står i bussrapporten. Konsulentenes ønske om å utvide det bilfrie området ved å la biltrafikken gå via nyåpnet Havnegata og opp i Strandgata er ikke realistisk pga. bratt bakke og knapp kurve som vil føre til vanskeligheter spesielt om vinteren. Men som konsulentene påpeker, det er ikke avgjørende for konseptet. Fylkeskommunen tar stor risiko med en økning av produksjonsvolumet som forventes når hele rutesystemet omlegges. Det vil være lite hensiktsmessig å ikke gjøre alle de riktige grepene som kan gjøres og som erfaringsmessig er nødvendig for å lykkes. Konsulentene bak Kollektivrapporten har oppsummert sine erfaringer fra arbeidet i blant annet Bodø i 2012, se tabellen lenger nede. Omleggingen der har medført en stor økning av bussandelen. Fylkeskommunen vil gjerne være med i det videre arbeidet med å gjøre Harstad til en god kollektivby med et flott, attraktiv og livlig sentrum! Basert på lang erfaring fra mange europeiske byer kan det stilles opp 18 krav til et godt kollektivsystem (Gustav Nielsen):

6 6 Nr KRAV 1 Gjør det enkelt, lett og trygt for alle å reise kollektivt PRIMÆR -ANSVAR Flere FORSLAG (Bussrapport med justering for AG samferdsel sentrumsplan) OK. Samlet pakke med mange ulike tiltak. Det viktigste er et nytt pendelbasert byrutenett. 2 Reisenettverk for hele regionen som er enkelt for alle å bruke TFK Ikke definert utenfor byrutenett enda, men må henge sammen med byruter. 3 Satse helhetlig på noen stamlinjer TFK OK, nytt linjesystem etableres 4 En linje pr. strekning foretrekkes TFK OK, mange linjer/varianter samles til få linjer og små avvik 5 Lange pendellinjer TFK OK, pendellinjer innføres 6 Omstigning er en nødvendig del av kollektivtransporten TFK OK. Omstigning søkes kanalisert til tre sentrale knutepunkter; Sentrum, Kanbogen og Sama. 7 Gi bussen full fremkommelighet HK Nei, fordi bussen følger biltrase med fare for kø i store deler av sentrum. Skille mellom buss og bil er helt nødvendig. 8 La bussen gå rett fram HK Nei, fordi bussen ikke tar korteste vei i sentrum. 9 Gi bussen plass i et bilfritt sentrum Bilen tar for mye plass - bussen utnytter arealene mye bedre. Med buss og sykkel - blir sentrum tilgjengelig for mange flere. HK Delvis. Gateterminal. Fortsatt biltrafikk og benyttet areal til buss går ned. 10 Optimal avstand mellom avgangene TFK Ift. behov og rammer, krevende å imøtekomme alle ønsker. 11 Takting i knutepunkter TFK OK, men fremkommelighet øker risikoen for at taktingen ikke holder. 12 Optimal avstand mellom stoppestedene Vegeier OK, revideres 13 Topp tilgjengelighet til stamlinjer og knutepunkter HK Bør tilstrebes så mye som mulig i Harstadpakken 14 Funksjonelle holdeplasser med kvalitet Vegeier Så mye som mulig realiseres i Harstadpakken 15 Velg kjøretøyer som er tilpasset oppgaven Operatør/ OK (operatør ansvar) TFK 16 Ta betalt i forhold til kvalitet TFK Vanskelig å vurdere 17 Tro aldri at tingene ikke kan gjøres enda Alle bedre 18 Bygger og tilrettelegger vi for bilbruk, får vi et bilsamfunn. Bruker vi ressursene, kunnskapene og politikken til å lage et bysamfunn basert på gange, sykling og kollektivtransport, så vil vi få det. Alle Med vennlig hilsen Bjørn H. Kavli Etatssjef Geir Bye rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. vet. Delrapport 21.05.15: Trafikk og samferdselsutreding

Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. vet. Delrapport 21.05.15: Trafikk og samferdselsutreding Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. vet Delrapport 21.05.15: Trafikk og samferdselsutreding Innhold Innledning:... 2 1.1. Målsetning... 2 1.2. Forutsetning... 2 1.3. Utredningsalternativer...

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Vedlegg 1: Tiltaksliste

Vedlegg 1: Tiltaksliste Vedlegg 1: Tiltaksliste 1.1. Forslag til kontraktstrategi for 2. generasjons anbud kollektivtransport i Troms Hva Nye anbudskontrakter inngås som bruttokontrakter. Kommende anbudsr om drift av kollektivtrafikk

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1 Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Harstad Kommune Trafikk- og samferdselsutredning KDP for Harstad sentrum. Utgave: 1 22.05.2015. www.asplanviak.no

Harstad Kommune Trafikk- og samferdselsutredning KDP for Harstad sentrum. Utgave: 1 22.05.2015. www.asplanviak.no Harstad Kommune Trafikk- og samferdselsutredning KDP for Harstad sentrum Utgave: 1 22.05.2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Harstad Kommune Rapporttittel: Trafikk- og samferdselsutredning

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Fagseminar miljøstrategi, Hordaland fylkeskommune, 5.6.2013 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder,

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Hłringsuttalelse - KVU Bergensomr det

Hłringsuttalelse - KVU Bergensomr det - I - IQ- OI Kokstadveien 8 NORGES TAXIFORBUND 5257 Kokstad Avd. Bergen Telefon: 55 99 70 50 Telefaks: 55 99 12 09 Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger firmapost-vestcveqvesen. no Mrk.

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksutskrift Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksbehandler: Torunn Hjorthol Saksnr.: 13/01555-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Prioritering og tildeling av midler innenfor trafikksikkerhet og miljøvennlig transport

Prioritering og tildeling av midler innenfor trafikksikkerhet og miljøvennlig transport Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.09.2009 49921/2009 2009/5849 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/59 Plan, næring og miljø 19.11.09 09/180 Bystyret 09.12.2009 Prioritering og tildeling

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Sak 1 Gjennomgang av innspill og høringsuttalelser til planen

Sak 1 Gjennomgang av innspill og høringsuttalelser til planen Statens vegvesen Medlemmer i prosjektgruppen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Hedvig Pedersen Holm - 75552757 2012/033229-016 19.04.2013

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg. 30. april 2013

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg. 30. april 2013 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg 30. april 2013 Utvalget Kjennskap og assosiasjoner til Buskerudbyen Brosjyre om Buskerudbyen Reisevaner Bruk

Detaljer

Samferdsel i regionen

Samferdsel i regionen Samferdsel i regionen Transport i og rundt Ålesund Foto: Roger Engvik Slik blir det å leve i Norge framover Noen utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, endret demografi, flere eldre

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Kollektivtransport i distriktene Samferdselsdepartementet 26.06.07 Samferdselssjef Arild Bøhn Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling

Detaljer