Samferdsels- og miljøetaten
|
|
- Haldis Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samferdsels- og miljøetaten Harstad kommune 9479 HARSTAD Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Geir Bye 140 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1320/ HARSTAD KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN FOR HARSTAD SENTRUM Kommentarer fra Troms fylkeskommune til rapport fra arbeidsgruppe for samferdsel - Sentrumsplanen i Harstad, datert Grunnlag Harstad by har en svært lav kollektivandel sett i forhold til andre byer (under halvdelen av Tromsø). Det betyr at det er mange biler i bysentrum, noe som oppleves svært negativt. «Alle» ønsker å gjøre noe med denne problemstillingen. For den reisende, som ikke ønsker å gå eller sykle, må busstilbudet fremstå så attraktivt at det ofte velges framfor bilen. I reisevaneundersøkelsen «RVU 2009 for Tromsø og Harstad» mente brukerne i Harstad at bussen ikke var et foretrukket transportmiddel, fordi den blant annet går for sjelden, er tungvint å bruke og reisen med buss tar for lang tid. Den nye sentrumsplanen i Harstad må sees i sammenheng med Harstadpakken og de målene og kravene som er vedtatt i tilhørende KVU (konseptvalgsutredning). Konseptet «Kollektivog gang- og sykkelkonsept med tunnel» er vedtatt både av Harstad Kommune, Troms fylkeskommune og Regjeringen. Dette er også grunnlaget i kommende Stortingsproposisjon om Harstadpakken. Målene i Harstadpakken er også forenlig med målene fremkommet i Harstad kommunes «Kommuneplan , ved egne krefter» hvor en betydelig reduksjon i biltrafikken i sentrum er fremhevet som mål. Vi forutsetter derfor at disse målene legges til grunn for arbeidet med sentrumsplanen i Harstad. De overordnede resultatmålene i KVU en tilsier 30 % reduksjon av biltrafikk gjennom sentrum og kollektivandelen skal økes fra 4,7 % (2009) til 7 % i 2040 som betyr i grove tall flere bussreisende i snitt pr dag med dagens befolkningsgrunnlag! Dette er ambisiøst, men er viktig for å oppnå de ønskede målene for byrommet/sentrum. Harstad har ennå ikke et sammenhengende nett for sykkel og tilrettelegging for gående er også mangelfull. Det faktum at riksvegen går gjennom sentrumskjernen gir mange farlige Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no
2 2 krysningspunkter for gående; trafikksikkerheten er ikke tilfredsstillende. Dessuten bidrar høy parkeringsdekning og prioritering av bil, til at en velger bil fremfor andre alternativer. Måloppnåelse For å nå disse felles målene om økt kollektiv, gange og sykkel er det nødvendig at også kommunen gjennom sin arealpolitikk aktivt prioriterer disse satsingsområdene. Harstadpakken og ny sentrumsplan for Harstad gir en unik mulighet til å gi byen en ny profil og et attraktivt bymiljø som beboerne trives i og kan være stolte av. For å få arealeffektiv og miljøvennlig transportmiddelfordeling, må sykkel, kollektiv og gange tilrettelegges for og prioriteres, mens det settes begrensninger på biltrafikk og bilparkering. Bolig-, areal- og transportplanlegging må samordnes for å begrense reisebehovet. Kollektivplanlegging, inkludert optimal busstrasé og universelt utformede holdeplasser, inkludert gangadkomst, må være en del av planen[bcm1]. Dette i tråd med «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» og «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging», Klima- og Miljødepartementet. En styrking av kollektivtilbudet og endring av rutestrukturen må følges opp av at man prioriterer fremkommelighet og tilgjengeligheten av kollektivtrafikken inn til- og gjennom sentrum. I tillegg må tilrettelegging for gående og syklende styrkes kraftig. Sammen gir disse planene klare føringer som sentrumsplanen må ta i seg når det gjelder valg av trafikksystemer for å løse trafikkutfordringene i Harstad. Tilrettelegging for buss i sentrum Troms fylkeskommune engasjerte konsulentfirma Gustav Nielsen Consulting for å gjennomgå dagens bussystem i Harstad og komme med forslag til hvordan man kan gjøre bussen til et moderne, effektivt og attraktivt alternativ til bilen. Kollektivrapporten «Enklere bussnett i Harstad» foreslår en større omlegging av bussystemet i Harstad for å kunne oppnå målene i KVU en. Fylkeskommunen stiller seg bak hovedtrekkene i kollektivrapporten og vil spesielt peke på at de viktigste grepene i sentrum er: - Ny linjestruktur med gjennomgående pendelruter - Takting av sentrale ruter i sentrum (koordinerte avgangstider for flere ruter på en holdeplass) - Rask og adskilt fremføring av bussen gjennom sentrumskjernen. Ny sentrumsterminal bybuss med trase gjennom Strandgata (holdeplassene kan legges til hans Egedes gate). Krysset ved Grand Hotell må reguleres slik at lysregulering (bussprioritering) slipper bussen fram og videre opp Skolegata - Ny terminal for distriktsbussene ved Harstad havn og fellesfunksjoner med hurtigbåt. - Oppgradering av holdeplasser Ca. 27 % av alle busspassasjerer i Harstad går på i Harstad sentrum. Det understreker betydningen av god tilrettelegging for de bussreisende i sentrum. Den foreslåtte bussomleggingen vil medføre endringer av kjøremønsteret både for bybussene og distriktsbussene. Det nye systemet for bussene skiller mellom bybussene (6 linjer, 5 av dem gjennom sentrum) og distriktsbussene. Bybussene starter i en ytterkant og pendler gjennom sentrum til ny «ytterkant» på andre siden av byen (f.eks. rute 3 fra Trondenes til Stangnes som én helhetlig rute). Sentrum betjenes av vanlige busstopp med kort opphold. Bybussene trenger ikke tradisjonell oppstillingsplass i sentrum lenger. Distriktsbussene stilles opp ved hurtigbåtterminalen og de bussreisende kan benytte venterommet og andre fasiliteter der. Det blir derfor ikke bruk for dagens busstasjon på torget eller dagens oppstillingsplass for busser. Frigivelse av busstasjonen og dets område vil kunne åpne og utvide byrommet og flytte det ut til en mer åpen plass mot sjøen
3 3 For bybussene foreslås en egen trasé adskilt fra øvrig gjennomgående trafikk og kødanning. Mellom Byskillet og Grandkrysset vil bussene (fra sør) kjøre opp 6. divisjon gt., ned Hans Egedes gt. under overgangen til Salto Bysenteret og nordover over nordre delen av Torget (Rikard Kaarbøs plass) og gjennom Strandgt til Grandkrysset. Bybussene sørover kjører motsatt i samme trasé. Ved Torget vil det bli et sentrums busstopp. Denne traséen åpner for et helt nytt busstopp rett ved Rådhuset som da vil bli betjent av alle rutene sørover. Dette vil endre noe av bybildet. Nedre delen av Strandgata mellom Grandkrysset og Torvet (ca. 80 m) åpnes kun for bybusser. Kombinasjon gågate/busstrasé betegnes vanligvis som miljøgate. Miljøgater kan, i motsetning til i gågater, også inngå i hovednettet for sykkeltrafikk. Distriktsbussene kjører fra Hurtigbåtterminalen nordover via Grandkrysset som i dag. Sørover kjører distriktsbussene langs Fjordgata, opp Hvedings gt og sørover Hans Egedes gt. samme trasé som bybussene. Distriktsbussene vil da også betjene Rådhuset. Samme trasé begge retningene. Om dagens trasé for riksvegen sørover opprettholdes eller forslaget om ny hoved trasé gjennom Fjord gt. og ombygd Verfts gt. og til Storgt velges, endrer det ikke behovet for å få bussene adskilt fra øvrig (gjennomgående) trafikk. Det vil øke kvaliteten på Generalhagen og byrommet/torget om det lyktes å få hovedveien ned Verftsgata. Vurdering av løsningen i arbeidsgruppens rapport Fylkeskommunen mener at behovene og kravene for å få et effektiv og velfungerende kollektivsystem ikke blir ivaretatt godt nok i flertallsinnstillingen fra arbeidsgruppen. De forslagene som blir fremlagt fra arbeidsgruppen, vil etter våre vurderinger, ikke være tilstrekkelig til å oppnå målene i KVU en. Harstad sentrums utforming gir en del utfordringer som vil kreve aksept for andre trafikale løsninger og endring av bybildet enn det vi er vante med i dag. De byene som har fått til vellykkede løsninger, har våget å gjøre de store grepene som skal til. Det beste eksempelet er kanskje Trondheim, som har lykkes med å gjøre forholdene for bilistene bedre gjennom å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv. Med forslaget i kollektivrapporten «Enklere bussnett i Harstad», vil bybussene stoppe midt i sentrum og betjene et større område enn å benytte riksveien gjennom ytre del av sentrum. Bussene pendler gjennom sentrum uten unødvendig opphold og tar kortest mulig vei. De vil ikke bli hindret av køen av andre biler. Å reise gjennom sentrum kan være minst like hurtig som å kjøre gjennom med privatbil. Å komme inn til sentrum med buss vil oppleves som fordelaktig i forhold til bil da de unngår (det meste av) kø og det er busstopp midt i sentrum. Ved å la bussene kjøre utenom kø området (Grandkrysset Byskillet) i begge retningene, vil bussen fremstå langt mer attraktivt å bruke enn i dag. Det siste er en viktig suksessfaktor for å oppnå målene med kraftig økning av bussbrukere i Harstad. Oppnåelse av disse målene er styrende i KVU en og også et grunnlag i kommende stortingsproposisjon om Harstad og bompengering som skal opp i Stortinget. Tilrettelegging for sykkel Også her er det utfordringer. All erfaringer tilsier at syklende (i likhet med gående) velger korteste og letteste vei. Derfor må gjennomgående sykkelrute ikke ta «omveien» via Fjordgata / Verftsgata. Det vil gjøre at syklende allikevel tar veien over Torget / dagens busstasjon. En sikker og hensiktsmessig sykkelrute mellom Byskillet og Havnegata / Nordover må lages der syklister og gående skilles mest mulig men virker «naturlig» som rute. Ny sykkelhåndbok er nettopp kommet ut. I kapittel 3.5 viser/drøftes mulige løsninger for problematikken syklende i sentrum vs. gående og motoriserte kjøretøy. Tilrettelegging for gående Myke trafikanter er sårbare og det oppstår ofte situasjoner mellom biler og gående og mellom syklister og gående. Derfor gjelder det å skille mest mulig der det er behov. Alle
4 4 kollektivreisende er også gående til/fra bussholdeplassene. Vurdering av ganglenkene mellom målpunktene for kollektivreisende og bussholdeplassene gjelder også sentrumsområdet. Gåstrategien har som mål å øke antall gående, her kan kollektivtrafikken spille en viktig rolle. Vil busstrafikk gjennom Strandgata gjøre det verre for gående i «gågata»? Ca. 8 avganger pr time i hver retning, dvs. 16 totalt i foreslått høytrafikkperiode. I snitt vil det si en avgang hver 7,5 minutter. Kjøretiden på hver avgang anslås til 5 min mellom Sama og Byskillet eller ca. 30 sekunder mellom Bothnergården og Grand Hotell. Bussene vil ha kort opphold på holdeplassen Sentrum. Det betyr at det vil være en buss i miljøgata i 8 minutter pr. time (13 %). I de resterende 52 minutter vil man kunne bevege seg fritt. Det vil være gangareal på begge sidene av buss traséen i Strandgata. Tidlig morgen og kveld, samt i helgene, vil det være færre busser i drift. Bussene vil ikke stå og vente, men kjøre videre med en gang. Moderne bybusser vil kunne være hybridbusser, dvs. en blanding av diesel og el-motor. Dieselmotoren stopper automatisk når bussen stopper. Bussen starter så fra holdeplassene (lyskryssene etc.) på el-motoren på lavgir før dieselmotoren starter ved høgere gir). De klassiske bybussene, hvor motoren går på tomgang ved stoppene og i lyskryss er på vei bort. Moderne bybusser kan i stedet for diesel ha naturgass, biogass eller etanol som reduserer utslippene til et minimum. Fylkeskommunen er aktiv med i prosjekter for å tilpasse fremtidens bybusser til å ha minimum utslipp. Alternativt kan holdeplassene for bybussene legges til Hans Egedes gate (Salto-senteret), uten stopp i Strandgata. Forslaget om taxi holdeplass i dette område ansees ikke forenlig med busstrasé, ei heller gode snuforhold for taxi. Enhver bussreise starter og slutter med en ganglenke, så det er viktig at de gående har god tilgjengelighet til kollektivtrafikken. Erfaringer fra andre byer tilsier at butikker i nærheten av sentrumsstopp får en økning i kundegrunnlaget da reisende med buss må passerer dette området på vei fra eller til sentrumsbusstoppet. Det bør vurderes om særskilte skolebusser skal følge vegtraseen rundt sentrumskjernen. Tilrettelegging for bil Bilene som skal utenom/gjennom sentrum har fått sin løsning gjennom tunnelen. Det tas utgangspunkt i at bilene som kjører inn i sentrum har ærend i dette området og vil parkere i eller nær sentrumsområdet. For de som skal parkere i sentrum hele dagen, (jobbreiser) er det et mål at de ikke benytte overflateparkeringen i sentrum. Parkeringsanlegg er best egnet for dette. (Denne gruppen bilførere er hovedmål for kollektivsatsingen). Parkeringen bør prioriteres for kortidsbesøkende (som har ærend i sentrum). Trafikksystemene som en sammenheng For å få flere til å reise med buss, gå eller sykle, må det gjøres store grep som tilfredsstiller de krav som slike reisende har og gjør det trygt å ferdes for myke trafikanter. Det betyr også at man må akseptere enkelte tiltak som demper biltrafikken i tillegg til bompengeringen. Det betyr også å lage løsninger som reduserer behovet for å kjøre bil til sentrum om man ikke absolutt må. Den nye tunnelen gjennom Harstadåsen vil ikke ta hele den ønskede reduksjonen i biltrafikken. Det gjelder å se alle typer reisende i sammenheng, dvs. bil, kollektiv, sykkel, gange både til og gjennom sentrum. Tromsø har landets nest høyeste kollektivandel fordi man har våget å sette bussen foran bilen og legge busstraseen rett gjennom kjernen av sentrum. Arbeidsgruppens gode forslag - Biltrafikk gjennom sentrum via Sjøgata, Fjordgata (og Vertftsgata) og satsing på myke trafikanter i nedre del av Storgata/Busstorget
5 - Stenge for gjennomgående trafikk i Storgata langs Generalhagen - Felles terminalløsning for distriktsbusser og hurtigbåt 5 Hvorfor er ikke arbeidsgruppens forslag godt nok? Forslaget hvor bussene blandes med bilene i Storgata gjør bussene ikke attraktivt nok i forhold til bilen. Bussene vil ikke kunne være hurtigere enn bilen gjennom sentrum. Det viktige målpunktet Rådhuset blir ikke betjent og flatedekningen reduseres. Den brede vegen i Hans Egedes gate er godt egnet for busstrafikk. Omlegging til pendeltrafikk med takting vil erfaringsmessig gi en økning i antall reisende, men vil ikke alene ta den ønskede måloppnåelse ift. KVU Harstad. Skal flere ta bussen på jobb/skole- og fritidsreiser, må tilbudet fremstå både enkel, fordelaktig og attraktiv og ha egenskaper som gjør at den foretrekkes framfor bilen. Det er for dårlig fremkommelighet for buss i arbeidsgruppens forslag. Bussen vil stå i samme køen som bilen og gir lav fordel i forhold til bilbruk. Mange byer større enn Harstad har lagt busstraseen gjennom «gågaten» uten at det oppleves som negativt. KVU-målene Man vil ikke løse alle problemer i Harstadpakken og sentrumsplanen, men det kan være en god start. Det vil være mye lettere å videreutvikle trafikksystemene i byen dersom et godt og velfungerende kollektivsystem er på plass. Restriksjoner på biltrafikk vil være enklere å gjennomføre ved et velfungerende kollektivsystem. Prosess og holdninger De øvrige medlemmene i arbeidsgruppen har valgt å overse klare kollektivfaglige råd om hvilken tilrettelegging som er nødvendig for bussen. Fylkeskommunen er ikke nødvendigvis enig i alt som står i bussrapporten. Konsulentenes ønske om å utvide det bilfrie området ved å la biltrafikken gå via nyåpnet Havnegata og opp i Strandgata er ikke realistisk pga. bratt bakke og knapp kurve som vil føre til vanskeligheter spesielt om vinteren. Men som konsulentene påpeker, det er ikke avgjørende for konseptet. Fylkeskommunen tar stor risiko med en økning av produksjonsvolumet som forventes når hele rutesystemet omlegges. Det vil være lite hensiktsmessig å ikke gjøre alle de riktige grepene som kan gjøres og som erfaringsmessig er nødvendig for å lykkes. Konsulentene bak Kollektivrapporten har oppsummert sine erfaringer fra arbeidet i blant annet Bodø i 2012, se tabellen lenger nede. Omleggingen der har medført en stor økning av bussandelen. Fylkeskommunen vil gjerne være med i det videre arbeidet med å gjøre Harstad til en god kollektivby med et flott, attraktiv og livlig sentrum! Basert på lang erfaring fra mange europeiske byer kan det stilles opp 18 krav til et godt kollektivsystem (Gustav Nielsen):
6 6 Nr KRAV 1 Gjør det enkelt, lett og trygt for alle å reise kollektivt PRIMÆR -ANSVAR Flere FORSLAG (Bussrapport med justering for AG samferdsel sentrumsplan) OK. Samlet pakke med mange ulike tiltak. Det viktigste er et nytt pendelbasert byrutenett. 2 Reisenettverk for hele regionen som er enkelt for alle å bruke TFK Ikke definert utenfor byrutenett enda, men må henge sammen med byruter. 3 Satse helhetlig på noen stamlinjer TFK OK, nytt linjesystem etableres 4 En linje pr. strekning foretrekkes TFK OK, mange linjer/varianter samles til få linjer og små avvik 5 Lange pendellinjer TFK OK, pendellinjer innføres 6 Omstigning er en nødvendig del av kollektivtransporten TFK OK. Omstigning søkes kanalisert til tre sentrale knutepunkter; Sentrum, Kanbogen og Sama. 7 Gi bussen full fremkommelighet HK Nei, fordi bussen følger biltrase med fare for kø i store deler av sentrum. Skille mellom buss og bil er helt nødvendig. 8 La bussen gå rett fram HK Nei, fordi bussen ikke tar korteste vei i sentrum. 9 Gi bussen plass i et bilfritt sentrum Bilen tar for mye plass - bussen utnytter arealene mye bedre. Med buss og sykkel - blir sentrum tilgjengelig for mange flere. HK Delvis. Gateterminal. Fortsatt biltrafikk og benyttet areal til buss går ned. 10 Optimal avstand mellom avgangene TFK Ift. behov og rammer, krevende å imøtekomme alle ønsker. 11 Takting i knutepunkter TFK OK, men fremkommelighet øker risikoen for at taktingen ikke holder. 12 Optimal avstand mellom stoppestedene Vegeier OK, revideres 13 Topp tilgjengelighet til stamlinjer og knutepunkter HK Bør tilstrebes så mye som mulig i Harstadpakken 14 Funksjonelle holdeplasser med kvalitet Vegeier Så mye som mulig realiseres i Harstadpakken 15 Velg kjøretøyer som er tilpasset oppgaven Operatør/ OK (operatør ansvar) TFK 16 Ta betalt i forhold til kvalitet TFK Vanskelig å vurdere 17 Tro aldri at tingene ikke kan gjøres enda Alle bedre 18 Bygger og tilrettelegger vi for bilbruk, får vi et bilsamfunn. Bruker vi ressursene, kunnskapene og politikken til å lage et bysamfunn basert på gange, sykling og kollektivtransport, så vil vi få det. Alle Med vennlig hilsen Bjørn H. Kavli Etatssjef Geir Bye rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Kollektivtransporten i
Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerKollektivtiltak i Moss
Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført
DetaljerHva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017
Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken Rita Ottervik, 23. mars 2017 2008: Byen og køene vokser - 0 kr fra staten til transport i Trondheim 2017: 0 kr fra staten har blitt 7200 millioner Slik startet
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerFotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø
Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerBuss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg
Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011
DetaljerKommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. vet. Delrapport 21.05.15: Trafikk og samferdselsutreding
Kommunedelplan for Harstad sentrum 2015-2025. Temarapport. vet Delrapport 21.05.15: Trafikk og samferdselsutreding Innhold Innledning:... 2 1.1. Målsetning... 2 1.2. Forutsetning... 2 1.3. Utredningsalternativer...
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerBypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015
Bypakker/Kollektivplaner Geir Steinar Hanssen 11.November 2015 Foto: Foto: Thor-Wiggo Berit Stensland Skille Tidsplan for arbeidet Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen MÅLSTRUKTUR Hovedmål Fremkommelighet:
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerBuss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper
Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer
Detaljer«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø
«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø Kollektivtransportens bidrag for miljøvennlig og effektivt transportnett for Tromsø Øystein Miland, avd. leder Samferdsels- og miljøetaten Troms
DetaljerMålrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser
TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster
DetaljerSaksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø
Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg
DetaljerNy vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for
DetaljerReguleringsplan for Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerCARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud
Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerKollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde
Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerHøystandard kollektivtransport i Trondheim
Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerInnsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerTransportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerBybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014
Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerMiljøløftet Tiltak og virkemidler
Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerSTATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerMiljøpakken for transport i Trondheim
Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerTransportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)
Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept
DetaljerFillan Mobilitetsvurderinger
2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerHVA ER BYPAKKE GRENLAND?
HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange
DetaljerHOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN
NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging
Detaljer1-251 Stjørdal sentrum
1-251 Stjørdal sentrum Trafikk, parkering og myke trafikanter Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Informasjonsmøter Tirsdag 29. mai 19.00-20.00: Trafikk, parkering og myke trafikanter
DetaljerKILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM
KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM AGENDA Formål med utredningen Bakgrunn / prosess Hovedtrekk / strategi Strekningsvis utforming og løsninger
DetaljerBente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York
Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerGjennomgående kollektivfelt i
Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerHvordan ivaretas universell utforming i Harstadpakken? Universell utforming
Universell utforming 24.04.2013 Fagdag universell utforming Planleggingsleder Wibeke Knudsen, prosjekt Harstadpakken Introduksjon Hva er Harstadpakken? Status pr. i dag Hvordan arbeider vi med universell
DetaljerKollektivsatsing kommende år Øvre Romerike
Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike Ny Romerikskontrakt 30. juni 2019 Trine Holand, områdeleder Satsing virker bærekraftig kollektivløft på Romerike I 2018 var veksten i kollektivtrafikken i Akershus
DetaljerPlassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?
Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY
Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerFORELØPIG 08.12.2014
ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive
DetaljerStatus Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges
DetaljerHandlingsplan for Sykkelbyen Elverum
Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune
DetaljerEndret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem
Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger
DetaljerSamarbeidsforum 2. Juni 2016
Samarbeidsforum 2. Juni 2016 Agenda 14:30 Informasjon, omvisning Holmestrand Stasjon 16:00 Innledning og gjennomgang referat forrige møte 16:10 Siden sist fra: Organisasjonene Busselskapene Innmeldte saker
DetaljerEvaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate
Vedlegg: Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate Hva saken gjelder Den 29. januar 2018 ble det vedtatt skiltregulering i Fredrik Langes gate slik at øvre del av Fredrik Langes gate mellom Vestregata
DetaljerKundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
DetaljerForskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth
Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1 Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerSamferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:
Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerReisevaner mulig å endre!
Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerPrinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus
Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
Detaljerstat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og
Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerVEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker
VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerReferat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»
Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerTiltaksplan for å avbøte trafikkutfordringene gjennom Moss i påvente av rv februar Folkemøteoss
Tiltaksplan for å avbøte trafikkutfordringene gjennom Moss i påvente av rv.19 27. februar Folkemøteoss Mandat for arbeidet Tiltak for å for å redusere ulempene knyttet til hovedvegsystemet gjennom sentrale
DetaljerEn vintersyklists drøm
En vintersyklists drøm Om tiltak for mer vintersykling Richard Liodden Sanders Syklistenes Landsforening i Trondheim Gladbudskap! Sats på sykling også vinterstid Svært populært Koster lite - utrolig lønnsomt
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerSykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune
Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerTrafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer
Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse
DetaljerHvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar
DetaljerHłringsuttalelse - KVU Bergensomr det
- I - IQ- OI Kokstadveien 8 NORGES TAXIFORBUND 5257 Kokstad Avd. Bergen Telefon: 55 99 70 50 Telefaks: 55 99 12 09 Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger firmapost-vestcveqvesen. no Mrk.
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerSykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerKollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015
Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2011 PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 31.01.2012 Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig
DetaljerByrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20
Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå
Detaljer