HIN Hovedoppgave 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HIN Hovedoppgave 2009"

Transkript

1 HIN Hovedoppgave 2009 Bachelor i Ingeniørfag Lodve Langes gate 2, Postboks 385, 8505 NARVIK Telefon : Telefax : Tittel Problemstilling knyttet til heving av havnivå Gruppenummer 8 Dato Gradering Åpen Forfattere Sven Herbrand Eriksen Yngve Kaspersen Antall sider 26 Vedlegg 10 Institutt for Bygg-, drifts- og konstruksjonsteknologi Veileder Rune Grov (Intern) Jan Stenersen (Ekstern) Oppdragsgiver Tromsø Kommune, vann og avløp Studieretning Allmenn bygg Oppdragsgivers kontaktperson Jan Stenersen Sammendrag Oppgaven tar for problemene knyttet til framtidig havnivåstigning. Vi har også tatt med en del stoff om forskningen på klimaendringene og de tegn vi allerede i dag ser på klimaendringene. Dette gjelder spesielt smeltingen av is globalt. Videre har vi satt oss inn i rapporter gitt av offentlige myndigheter som er relatert til oppgavens tema. Derfor er den første delen av rapporten en gjennomgang av aktuell litteratur om klimaendringene. I den videre arbeidet har vi tatt for oss mer konkrete problemstillinger i Tromsø kommune. I dette arbeidet har vi vært i Tromsø og samlet inn data om et utvalgt ledningsstrekk i Tromsø sentrum. Her har vi da sett på lekkasjeproblemene som finns på denne strekningen, og hvor store disse er i dag, samt årsaken. Norske stikkord Klimaendringer Havnivåstigning Avløpssystem Sjøvannsinnlekking Revisjon & Godkjenningsfelt

2 Forord I denne hovedoppgaven har vi prøvd å se på problemstillinger knyttet til stigning av havnivået. Grunnen til dette er flere. Under næringslivsdagene høsten 2008 på høyskolen i Narvik møtte vi Tromsø kommune vann og avløp, som også hadde flere forslag til hovedoppgave. En av dem gikk ut på dette med havnivåstigning. Dette er en problemstilling som vil påvirke alle kystkommuner i Norge. Også Tromsø, som har mye bebyggelse som vil bli berørt. Det er kommet ut en rapport fra DSB om følgene for kommune av klimaendringene. For Tromsø kommune sin del fører dette til at de må ta hensyn til dette under utarbeiding av nye reguleringsplaner og ved planlegging av nye avløpsanlegg. I fremtiden vil vi også se andre effekter av klimaendringene enn havnivåstigning, som større intensitet på nedbøren, samt at det oftere vil være perioder med nedbør enn nå. Dette vil også medføre av problemer for VA-nettet. Vi har i arbeidet vårt ønsket å begrense oppgaven siden temaet om klimaendringer er så stort. Dette, samt at Tromsø kommune også i dag har problemer knyttet til innlekking av sjøvann i ledningen, gjorde at vi har sett på denne problemstillingen spesielt. Innlekkingen vil også øke som en følge av havnivåstigningen. Andre effekter av klimaendringene, som for eksempel økt intensitet på nedbøren, har vi begrenset oss til ikke å se på. Vi har derfor i vår oppgave tatt for oss problemstillinger knyttet til heving av havnivået for avløpssystemet. Der vi ville se på områder som ligger i fjæresonen. Når vi så gikk i gang med prosjektet, ble så disse konkretisert til å gjelde et ledningsstrekk nedenfor SAS-hotellet i Tromsø. Selv om dette er et veldig lite område, så har vi under hele prosessen hatt i tankene at disse problemene også gjelder andre områder i Tromsø. Som også vil utvides når havnivået stiger. Grunnen til at området nedenfor SAS- hotellet ble valgt, er at det allerede i dag er problemer knyttet til innlekking av sjøvann. Vi har derfor sett på hva slags problemer dette fører til for Tromsø kommune vann og avløp. Angående valg av område så er det et område med nye ledninger og kummer som er lett tilgjengelige for inspeksjon. Slik at det her er lett å kunne gjøre diverse undersøkelser. Hovedinnholdet i denne rapporten vil derfor være en generell del om klimaendringene som vi synes er veldig interessant og usikkerhetene til forskningen om havnivåstigningene og videre en del som tar for seg utfordringene kystkommuner som Tromsø har på dette området. Til slutt så vil vi takke Tromsø kommune vann og avløp for at vi har vært så heldige og kunnet studere en konkret ledningsstrekning og få de nødvendige data om denne Sven H Eriksen Yngve Kaspersen 1

3 En stor takk til veiledere: Intern veileder Hin Rune Grov Høgskolelektor Ekstern veileder Tromsø kommune vann & avløp Jan Stenersen Driftsleder Vi vil også rette en takk til de ansatte på VA kontoret i Tromsø som har vært til stor hjelp og støtte. Tromsø kommune,vann & avløp Thorstein Blomstrand SD-ansvarlig Tromsø kommune,vann & avløp Frode Pedersen Ingeniør/kontrollør Tromsø kommune,vann & avløp Trond Arne Johnsen Driftsingeniør Tromsø kommune,vann & avløp Arne Elling Eliassen Arbeidsleder, avløpsbehandling Tromsø kommune,vann & avløp Fred Magne Johansen Driftsingeniør Tromsø kommune,vann & avløp Randi Wasmuth Kartmedarbeider Tromsø kommune,vann & avløp Stig Kjelstrup Ingeniør 2

4 INNHOLD FORORD...1 SAMMENDRAG...5 INNLEDNING...5 DEL KLIMAENDRINGENE I NORGE...6 HAVSTIGNING...6 ULIKE OPPFATNINGER OM OMFANG...6 TO HOVEDGRUNNER TIL AT VERDENSHAVENE BLIR STØRRE...6 KONSEKVENSER I NORGE...6 PROBLEMER FOR KYSTKOMMUNER MED ØKT HAVNIVÅSTIGNING...7 INFRASTRUKTUR...7 Konsekvenser globalt...8 HAVSTRØMMENE...8 STORMFLO...8 TIDEVANN...8 HVA PÅVIRKER VERDENS ISBREER OG POLARISER?...9 BREER:...9 ISBREER PÅ SVALBARD...9 ANTARKTIS...9 ØST-ANTARKTIS...10 VEST-ANTARKTIS...10 GRØNLAND...10 KALDT I HØYDEN...11 KLIMATOPPMØTE I TROMSØ...12 DEL OMFANG AV KLIMAENDRINGER I TROMSØ KOMMUNE...13 REGISTRERING AV KUMMER UNDER KOTE 6 METER I TROMSØ...13 HVOR MYE STIGER HAVET I TROMSØ I FREMTIDEN?...13 PROBLEMER MED SJØVANNSINNLEKKING I DAG...14 ANALYSE AV KLORIDINNHOLD I AVLØPSVANN...14 BESKRIVELSE AV KLORIDANALYSE...14 BESKRIVELSE AV VALGTE LEDNINGSSTREKK I SAMUEL ARNESENS GATE I SENTRUM AV TROMSØ...15 REGISTRERING AV LEDNINGER I SAMUEL ARNESENSGATE...16 OVERVANNSLEDNING...16 SPILLVANNSLEDNING...16 PUMPELEDNING SPILLVANN...16 OMFANG...17 HMS...17 SPILLVANNSKUM S OVERLØP...18 METODE FOR MENGDEMÅLING AV VANNINNTRENGNING I S

5 UTSTYR SOM BLE BRUKT...20 FREMGANGSMÅTE...20 RESULTAT...20 Spyling av ledningsnettet;...22 RENOVERING AV KUM...22 RENOVERINGSMETODE SOM BLE VALGT...23 KONKLUSJON...24 ARBEID SOM GJENSTÅR...24 LITTERATUR-LISTE...24 VEDLEGG LEDNING MELLOM SPILLVANNSKUMMENE S S LEDNING MELLOM SPILLVANNSKUMMENE S S LEDNING MELLOM SPILLVANNSKUMMENE S S LEDNING MELLOM SPILLVANNSKUMMENE S S UTREGNING INNLEKKING I KUM S KLORID-ANALYSERAPPORT FRA TOSLAB SIDE FRA SVENSK LÆREBOK OM KLORIDINNHOLD I AVLØPSVANN RAPPORT HØYTRYKKSVAKTA OM FILMING AV LEDNINGSSTREKK NORM-TEGNING AV KOTEHØYDE FOR OVERLØP OG LAVESTE SLUK I BYGNINGER DVD FILM AV LADNINGSSTREKK

6 Sammendrag Oppgaven tar for seg problemene knyttet til framtidig havnivåstigning. Vi har også tatt med en del stoff om forskningen på klimaendringene og de tegn vi allerede i dag ser på klimaendringene. Dette gjelder spesielt smeltingen av is globalt. Videre har vi satt oss inn i rapporter gitt av offentlige myndigheter som er relatert til oppgavens tema. Derfor er den første delen av rapporten en gjennomgang av aktuell litteratur om klimaendringene. I den videre arbeidet har vi tatt for oss mer konkrete problemstillinger i Tromsø kommune. I dette arbeidet har vi vært i Tromsø og samlet inn data om et utvalgt ledningsstrekk i Tromsø sentrum. Her har vi da sett på lekkasjeproblemene som finns på denne strekningen, og hvor store disse er i dag, samt årsaken. Tromsø kommune vann og avløp mistenker at dette er et problem som går igjen langs hele nettet langs sjøen. Undersøkelsene ble etter hvert rettet mot en kum ( S 12045) på denne strekningen, som det var sprekker og store lekkasjer i. Videre har vi prøvd å tallfeste innlekkingen i dette området. Vi har kun gjort målinger på denne kummen. Vi har også hatt tilgang til data fra SD-anlegget. Dette anlegget viser blant annet driftstiden til pumpene i pumpestasjonene. Vi fikk da sammenlignet disse dataene fra pumpestasjonene med vannstandsmålinger for samme tidsrom. Innsatt i et regneark fikk vi da se, at det var korrelasjon mellom disse målingene. Det viser at det er en sammenheng her. Og det kan tyde på innlekking av sjøvann. Tillegg har vi også gjort analyser på kloridinnhold for å se om avløpsvannet inneholder mer av dette enn avløpsvann vanligvis gjør. Videre har også vi fulgt med på nyhetsbildet og prøvd å få med oss det som har med klima og gjøre. Dette er tatt med der det er naturlig, samt i et eget avsnitt om klimamøtet i Tromsø der tidligere fredsprisvinner Al Gore deltok. Det har vært viktig å få frem utviklingen på dette området. Innledning Prosjektet er i første omgang ment å ta for seg problemene knyttet til havnivåstigningene, men vi har også sett på årsaken som er global oppvarming. For å få en oversiktlig rapport har vi valgt å dele rapporten i to. En del på klimaendringene og en del på konsekvensene av disse for Tromsø kommune. Gjennom dette har vi prøvd å få en oversiktlig og konkret rapport. Oppdelingen med en mer generell del først er ment å gjøre den egentlige oppgaven mer interresant. Arbeidsprosessen har vært oppdelt i flere faser der vi har brukt mye tid på å hente inn data som kart og opplysninger knyttet til disse. Av dette er opplysninger om ledningstrekket har krevd at vi har vært til stede i Tromsø for å hente ut disse opplysningene. Om den generelle delen om global oppvarming er det ikke så mye å si annet enn at vi har prøvd å få med det siste som har skjedd gjennom å følge med på nyhetene siden dette er et veldig aktuelt tema. Vi har også vært innom mange gode internettsider. Vi har også lest rapporten til dsb som sier hvor mye havet er antatt å stige i alle norske kommuner. Dette for at kommunene skal kunne ta hensyn til dette under planlegging av avløpsanlegg og utarbeidelse av reguleringsplaner. Dette gir en bakgrunn for den andre hoveddelen av rapporten hvor vi skal se på problemer for avløpssystemer i nærheten av havet. I dette arbeidet konsentrerte vi oss om et område som ligger i Tromsø sentrum i Samuel Arnesens gate. Her ligge ledningene på det laveste under havnivå og det er i dag problemer med innlekking av sjøvann i ledningene som pumpestasjonen for dette området da videre må ta seg avnoe som gir økte pumpekostnader. Ledningsstrekket har blitt spylt og filmet. 5

7 Del 1 Klimaendringene i Norge Klimaforhold har lenge blitt overvåket, kartlagt og studert over store deler av verden. Men i nordområdene og arktiske strøk er det store kunnskapshull. Først i de senere åra har forskningen kommet i gang for alvor. Havstigning Vi må handle nå hvis vi skal klare å holde havnivåstigningen på et minimum. Det er en felles oppfatning blant forskere og andre, som jobber med klima og havnivåstigning at havnivået stiger som en følge av global oppvarming. Og vi bør ta tak i det nå i stedet for å dysse det ned. Ulike oppfatninger om omfang Forskere som jobber med klimaspørsmål har ulike oppfatninger om hvor høyt nivået vil være i 2050 og IPCC To hovedgrunner til at verdenshavene blir større Ekstra vann som renner ut i havet på grunn av issmelting av landis. Is som flyter i havet vil ikke ha noen effekt på havnivåstigningen. (Arkimedes lov om oppdrift.) Når vann varmes opp, øker volumet. Da stiger havet. Når havet stiger, vil vannet begynne å bevege seg vekk fra dette området, til steder med lavere havnivå. Dette er en av grunnene til at vi har havstrømmer. Begge er uunngåelige konsekvenser av global oppvarming og kan estimeres uavhengig av satellitt-målinger og andre data. Og summen stemmer overens med observert stigning. Konsekvenser i Norge Norge vil ikke merke så mye til havnivåstigning og den globale oppvarmingen på kort sikt. Vi vil kanskje få mindre snø en del steder. Vi vil kanskje om noen 10-år få sommertemperaturer på sørlandet tilsvarende temperaturer som Tanzania har i dag. Sørlandet blir den nye solkysten, mens Spania blir ubehagelig varmt og tørt. Mange i Norge har ikke noe forhold til global oppvarming, og ser bare for seg noen varme sommerdager. 6

8 Problemer for kystkommuner med økt havnivåstigning. Figur 01. Scenario med økt vannstand i bykjernen i Tromsø Fremtidige byggeprosjekter langs strandsonen må ta hensyn til økt havnivå i framtiden. Bildet over illustrerer nivå i Tromsø om 100 år. Hvilke konsekvenser det vil ha for bygninger og andre installasjoner som blir liggende under vann. De bygg som ikke overholder nye krav vil måtte installere pumper Infrastruktur Med en høyere vannstand vil det få store konsekvenser for ledninger som ligger lavt Krav som Norske kommuner må ta henyn til i forbindelse med nye reguleringsplaner og planlegging av infrastruktur som avløpsledninger. Vi har tatt for oss rapporten til DSB som estimerer fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Og som norske kommuner er pålagt av myndighetene å ta hensyn til ved planlegging av fremtidige prosjekter Vedlegg 03 viser standard som settes i Tromsø kommune 7

9 Konsekvenser globalt Vi hører om stormer i USA som blir kraftigere og hyppigere. Elver i Australia som flommer over sine bredder og når nivåer som ikke er blitt målt siden begynnelsen av 1950-tallet. Deler av Bangladesh vil forvinne Havstrømmene "Intet er saa rummeligt som Havet, intet saa taalmodigt. Paa sin brede Ryg bærer det lig en godslig Elefant de smaa Puslinger, der bebo Jorden; og i sit store kjølige Dyb eier det Plads for al Verdens Jammer. Frit, rent og uforfalsket banker det store Hjerte - det sidste sunde i den syge Verden." Slik skrev Alexander Kielland i 1880: Om havet som et sunt hjerte i en syk kropp. Kielland visste ingen ting om klimadebatten som skulle komme mer enn hundre år senere. Men han forsto havets betydning. Skal vi forstå hva som skjer på kloden vår, og skal vi kunne forhindre en klimakatastrofe, må vi skaffe oss kunnskap om havstrømmene. Havstrømmene er viktige for klimaet, for økosystemet i havet og for forvaltningen av dyr og fisk. Blant annet transporterer havstrømmene plankton, som er mat for fisk og dermed påvirker fiskebestanden. Endringer av havstrømninger i polarområdet vil ha stor betydning for Norge. Stormflo Stormflo forveksles ofte med springflo. Med kraftige lavtrykk kan vannstandsøkningen langs norskekysten bli stor (stormflo). Enkelte steder kan økningen bli over 1 meter. Når et lavtrykk passerer vil stormfloen den forårsaker ha tendens til å forplante seg langs kysten med kysten til høyre. Således kan man oppleve en vannstandsøkning langt fra det verste lavtrykket. En stormflo kan bli forhøyet nær elveutløp når den kommer sammen med langvarig kraftig regn. Hvor store utslag flo og fjære har kommer veldig an på hvordan landmasser og havgrunner forstyrrer gravitasjonsbølgenes forplantning. Noen steder kan tidevannsbølgene komme inn fra to eller flere retninger og det hele blir ganske komplisert. Tidevann Tidevannet skyldes tiltrekningskreftene og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet (tidevannet blir også kalt astronomisk tidevann). Analyse av vannstandsobservasjoner over minst en måned, men helst flere år, gir grunnlag for å beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt. Slike beregninger blir publisert årlig i tidevannstabeller. 8

10 Hva påvirker verdens isbreer og polariser? Det er stor interesse blant forskere og andre som interesserer seg for bevaring av kloden vår. Blant andre har de Skandinaviske tronarvingene akkurat avsluttet et besøk på Grønnland hvor de har sett på forholdene som forskerne jobber med. Forskerne er nå sikre på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Jorden går i syklus på 100-tusenvis av år. Dette kan forskerne forutsi og har gode modeller som underbygge dette. Og det er ikke dette som er grunnen til at verden blir varmere, men at det er klimagassene som slippes opp i atmosfæren som er grunnen. CO 2 er en drivhusgass som gjør at jorde nekter å slippe ut varme. Vis slipper ut for mye gasser ut i atmosfæren som gjør at jorden ikke klarer å kvitte seg med nok varme. CO 2 lever lenge i atmosfæren og den tar lang tid å bli kvitt. Denne effekten vil vi kunne merke i lang tid. Breer: Norske klimaforskere mener at 1600 isbreer kan være helt borte i løpet av de neste 100 år. Det er nye utregninger fra forskningsprogrammet RegClim ( koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautvikling i Norden) som skisserer opp de dystre fremtidsutsiktene for landets isbreer. Ifølge utregningene skal gjennomsnittstemperaturen om sommeren stige med 2,3 grader celsius. Isbreer på Svalbard Det er ikke noe nytt at isbreene på Svalbard smelter. Dette er noe som forskerne har vært klar over i flere 10-år. Men det er i de senere år vi har blitt oppmerksom på at isen smelter mye raskere enn man tidligere har vært klar over. Forskningsresultat fra Norsk polarinstitutt så langt tilbake som til tallet viser at isbreene på Svalbard har minket. Men det har vært en jamn minking. For ca 10 år siden merket forskerne at is-smeltingen går mye raskere enn før. Det finnes tre forskjellige isbreer på Svalbard. Og alle tre bretypene minker samtidig. Dette har en alvorlig konsekvens for miljøet på Svalbard, men det fører også til at det kommer mer vann ut i havet slik at havnivået på jorda stiger. Svalbard ligg over havet. Av målingene går det fram at landet reiser seg fordi belastningen fra iskappene er blitt mindre. Sommertemperaturer; En av årsaken til den raske snøsmeltingen er at temperaturen sommerstid har blitt høyere. Men også temperaturen vinterstid har blitt varmere. Isen smelter raskere samtidig som det kommer mindre påfyll av snø på vinteren. Antarktis 9

11 FN`s siste klimarapport slår fast at de store innlandsisene ikke smelter raskere i framtiden enn de gjør i dag. Men stadig flere eksperter er uenige og mener at verdenshavene kan stige med flere meter fram mot neste århundreskifte. Dette ville endre kystlinjen i mange land. Den antarktiske halvøyen har blitt varmet opp 4-5 ganger så mange ganger som resten av verden de siste 50 årene. Øst-Antarktis Øst-Antarktis inneholder mest is på hele kloden. Isen er 1 million år gammel. Den inneholder så mye vann at det tilsvarer heving av verdenshavene med omtrent 50 meter. Skulle ismassene i Antarktis reduseres med 1 %, så stiger verdenshavene med 70 cm. Middelstemperaturen i Øst- Antarktis ligger på minus 50 til 60 grader. Isbremmen er den ytterste iskanten mot havet. Denne fungerer som en bremsepropp for isen inne på land. Smelter isbremmen, betyr det ingenting for havnivået siden den allerede ligger i vannet. Men i takt med at isbremmen forsvinner på flere steder ser forskerne at halvøyas isbreer glir stadig raskere mot havet. 300 isbreer på Antarktis-halvøya har økt farten med 10 % det siste 10 året. Og det er mye. Men selv om all isen skulle forsvinne fra den Antarktiske halvøya, medfører det at havnivået stiger med høyst10 cm. Vest-Antarktis Den vestantarktiske innlandsisen står på havbunnen. 2 km under havoverflaten. Det betyr at all is her bare holdes på plass av sin egen tyngde. Om ismassene tynnes ut tilstrekkelig mye her, kommer den til å begynne å flyte. Oseanografen har oppdaget store mengder tungt og salt vann 100-vis av meter under overflaten. Dette vannet er ett par grader varmere enn det som finnes oppe ved iskanten. Forskerne tror at det er dette dypvannet som har begynt å tære på iskantene i Vest Antarktis nedenifra. Og at dette skyldes strømvirvlene rundt Antarktis. Vindene suser raskere rundt kontinentene siden resten av jordkloden blir varmere. Jord-rotasjon driver det kalde overflatevannet bort fra land og blir erstattet av varmere vann fra dypet. Grønland Grønland er verdens største øy og hører til Nord-Amerika geografisk. Grønlandsisen på vestkysten er verdens nest største innlandsis. Isbreene på Grønnland påvirkes av to ulike faktorer. For det første smelter de på overflaten når det blir varmere i lufta. På sommeren har man normalt 1n 14 dagers periode hvor en oppdager at isen renner vekk. I fjor varte denne smelteperioden i over 1 måned. Målinger de siste 5 6 årene har gitt forskerne bekymret. Det forsvinner mye av massene fra innlangsisen. Mer enn tidligere fryktet. Det andre som får Grønlandsisen til å smelte er at isbreer i stadig raskere takt veltes ut direkte i havet. Ifølge modellberegninger skal det bare en oppvarming på tre grader til på Grønland før det settes i gang en smelting som på veldig lang sikt vil være umulig å snu. Dersom all denne landisen smelter vil havnivået stige med sju meter ved neste tusenårsskifte. Isdekket på Grønland er mer enn meter tykt på midten. Grunnen til at det eksisterer fremdeles, er at smeltingen, kalvingen og fordampningen ikke har overgått akkumuleringen av ny is gjennom snøfall. Isdekket har vært i balanse, om enn en skjør balanse den siste tida. 10

12 Det internasjonale klimapanelets (IPCC) rapport fra 2001 tar utgangspunkt i det mest ekstreme scenariet i en oppvarming på åtte grader celsius innen Dersom dette skjer, kan isdekket på Grønland være borte i løpet av år. Men det skal imidlertid mindre til før smeltingen settes i gang. Å smelte isen ved atmosfæriske prosesser vil ta lang tid, men kommer det varmt vann inn til Grønland, kan det skje raske endringer. I likhet med Vest Antarktis ligger store deler av Grønlands berggrunn under havets nivå. Det er tatt vannprøver som bekrefter at det finnes store mengder av varmt vann i fjordene utenfor Jacobshavn. Og sammenlignes disse tallene med temperaturdata som rekefiskeflåten samlet inn på 90-tallet, kan forskerne trekke konklusjonen om at varmt vann har kommet inn til Grønland samtidig som isbreene begynte å smelte. Kaldt i høyden Fordi isen er så tykk, ligger den høyt, og i høyden er temperaturene lavere. Dette sørger for nok snøfall til at isen bygger seg opp igjen like fort som den smelter i kantene. Det forskerne frykter er at smeltingen skal få overtaket slik at de midtre delene av isdekkets overflate skal synke ned til en lavere høyde hvor lufta er varmere. Teorien er at mindre snøfall og mer regn vil kunne forårsake at isen smelter fortere enn den bygger seg opp igjen, noe som vil føre til at den senker seg enda mer. Isen på Grønland skaper sitt eget klima og er avhengig av seg selv for å eksistere. IPCC spår at vi vil få en global temperaturøkning på mellom 1,4-5,8 grader celsius innen Det er imidlertid ikke alle aspekter ved klimamodellene som passer med det som skjer i virkeligheten. Figur 02 Figur viser istykkelsen over Grønland 11

13 Figur 03 Kart over Antarktis som viser istykkelsen Klimatoppmøte i Tromsø USAs tidligere visepresident Al Gore talte på åpningen av Arktisk Råds konferanse i Tromsø i april Han stilte opp som frontfigur og pådriver for politisk handling. Og det var jo interessant at dette møtet var i Tromsø, siden vi skriver hovedrapporten som omhandler samme emne. Og at vi skriver for Tromsø kommune. Sot i atmosfæren er en årsak til at is smelter Figur 04 Sot fra dårlig forbrenning gjør polarisen mørkere 12

14 Forskerne i Tromsø peker på sot som en langt mer alvorlig trussel enn det vi kjente til bare for få år siden. Soten legger seg på is og snø og begrenser refleksjonen av sollys. AMAP, som er Arktisk Råds miljø/klimaovervåkingsprogram, la fram en rapport i forbindelse med møtet i Tromsø, hvor de hevdet at CO2 ikke er den eneste klimagassen som fører til akselerert oppvarming. Sot, ozon og metan har nesten like stor oppvarmingseffekt som CO2 i Arktis. Og sammenlignet med CO2 er metan mer enn ti ganger mer aggressiv klimagass.sot, vanndamp, metan og bakkenært ozon er kortlivede, og et redusert innhold av disse gassene i atmosfæren vil få en direkte effekt på oppvarmingen. Arktisk Råd samlet stater som står for 40 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Del 2 Omfang av klimaendringer i Tromsø kommune Vi har prøvd å kartlagt hvilke følger det vil få for Tromsø kommune hvis vannet stiger slik som forskningen sier. Dette har vi gjort ved å se på hvor store deler av Tromsø som blir berørt. Vi har sett på hvor mye vannstanden vil stige i fremtiden og hvi har sett på antallet kummer totalt som dette vil påvirke. Registrering av kummer under kote 6 meter i Tromsø Det er registrert 509 kummer under kote 6. Disse innbefatter kommunale og private spillvannskummer. Overvannskummer, spillvann/felles og felleskummer. Hvor mye stiger havet i Tromsø i fremtiden? Vannstand som har vært gjeldende fram til nå i Tromsø Kote Returperiode 2.00 Høyeste observert vannstand år år år år 0.00 Normalnull 1954 ( Nullnivå for høyder i landkart) Middelvannstand Sjøkartnull ( Nullnivå for dybder i sjøkart ) år år år Laveste observert vannstand i Tromsø Tabell 01 Historiske data over observert vannstand i Tromsø 13

15 DSB`s rapport om framtidig havnivåstigning i Tromsø som kommunen i dag må ta hensyn til By Havnivåstigning (cm) Stormflo (cm) Havnivåstigning (cm) Stormflo (cm) Min Maks Middel Min Maks Middel Min Maks Middel Min Maks Middel Tromsø Tabell.02 Problemer med sjøvannsinnlekking i dag Januar 2009 Pumpesumpen 3,5 Tidevannstabell 3 2,5 2 1,5 Meter 1 0,5 0-0,5-1 -1, Klokkeslett Figur 05, Diagramutskrift fra regneark Figur 05 viser hvordan tidevannstabellen følger pumpens intervall over en 12-timers periode. For å påvise innlekking i dag sammenlignet vi tidevannstabellen med SD anlegget i et regneark. Fra grafen ser vi at pumpesumnivået følger sinuskurven til tidevannet. Dette er en klar indikasjon på at det er sjøvannsinnlekking i nettet. Analyse av kloridinnhold i avløpsvann Beskrivelse av kloridanalyse Prøver ble tatt 30 mars 2009 i pumpesump PA66 og sjøvann. Det ble tatt 2 prøver à 50 dl på hvèr tidspunkt. Prøvene ble hentet i pumpestasjonen PA66. Dette for å for å påvise kloridinnhold av vannet som ledes inn i pumpestasjon og pumpes videre til andre pumpestasjoner og videre til renseanlegg. Som referansepunkt ble det tatt prøver av sjøvann upåvirket av kloakk og også fra kloakk upåvirket av saltvann. Pumping på grunn av sjøvannsinnlekking er kostbart for kommunen og derfor ønsker de å få redusert denne utgiftsposten ved å lokalisere og reparere rør og kummer som lekker. 14

16 Vannprøver tatt i forbindelse med kloridanalyse. Merket Resultat i mg/l Måleusikkerhet Sjøvann ± 2900 Sjøvann ± 2900 Flo ( Kloakk fra pumpesump) ±1600 Flo ( Kloakk fra pumpesump) ±1600 Kloakk ( Upåvirket av sjøvann) 82,5 ±12 Kloakk ( Upåvirket av sjøvann) 90,0 ±14 Fjæra (Kloakk fra pumpesump) 1410 ± 210 Fjæra (Kloakk fra pumpesump) 1403 ± 210 Tabell 03 Analyseresultater Vedlegg ark fra svensk lærebok viser klorid 38 mg/l i kommunale avløpsvann fra kommuner med lavt saltinnhold i drikkevannet. Tromsø ligger med sin prøve kloakkvann uten saltvannsinnlekking noe over denne verdien, og det kan være fordi Tromsø er en kystby. Beskrivelse av valgte ledningsstrekk i Samuel Arnesens gate i sentrum av Tromsø. Figur 06 15

17 Figur 07 viser valgt ledningsstrekk som vi har fått spylt og filmet for å undersøke tilstanden på. Utover spillvannskum S som er blitt registrert og renovert, viste filming at det rant klart vann fra en stikkledning mellom spillvannskummene S og S (Se figur 08 pkt 2). Denne vannmengden er kun observert. Ikke målt. I tillegg ble det observert visuelt vanninntrenging i S fra sjøsiden. ( se figur 08 pkt 3) Se også vedlagt DVD film og utvalgte bilder fra filmen som lagt som vedleg inn i rapporten under overskriften Ledning mellom spillvannskummene S S Bildet Stikkledning kl 01 i vedlegg 01 viser innlekking av klart vann som kan indikere sjøvannsinnlekking. Figur 07. Samuel Arnesensgate i Tromsø Registrering av ledninger i Samuel Arnesensgate. Overvannsledning Materiale PVC-K ( Polyvinylklorid) Dimensjon 160mm Anleggsår 1995 Spillvannsledning Materiale PVC-K Dimensjon 225mm, 315mm og 200mm Anleggsår 1995 Pumpeledning spillvann Materiale PVC-K Dimensjon 110mm Anleggsår

18 Omfang Det var mistanke om at det var en del innlekking i dette område. Ut fra SD-data og èn kum med sprekkskade som var synlig ved inspeksjon. Ut fra dette ble det gjort en filming av ledningsnettet for å få kartlagt omfang. Det var også planlagt å utbedre kum med sprekk, så det ble gjort en mengdemåling av vannet som strømmet inn. HMS Tromsø kommune sin internkontroll for helse, miljø og sikkerhet har klare retningslinjer for hvordan en skal beskyttes og verne seg mot bakterier, virus og andre skadelige stoffer når en jobber med avløpsvann. Og den viktigste veien for smittestoffer fra avløpsvannet er via hendene til munnen når vi spiser, drikker, røyker etc. det viktigste vernet mot smitte blir derfor å holde hendene rene. Smitte kan også trenge inn i kroppen via rifter og kutt i huden. Spillvannskum S Ut fra registrering av utvalgt ledningsnett ble det registrert sjøvannsinntrenging på spillvannskum S som er siste før pumpestasjon PA 66. Denne ligger også lavest meter under normalnullen 1954 som er nullnivå for høyder i landkart. Må ikke forveksles med sjøkartnullen som er nullnivå for dybder i sjøkart og som i Tromsø ligger 1.67 meter under normalnullen Figur 10 og 11 viser omfang av lekkasjen på kummen. Figur 08 Viser spillvannskummer og ledningen mellom S og S ) ca 50 cm over bunn kum hvor sprekkene på betongveggen ble påvist. 2) Dette område hvor stikkledning med mulig innlekking kommer inn. 3) Sjøvann kommer inn i kum fra sjøsiden. 17

19 Figur 09 4) Påvist svanke på rør. Opphopning av partikler og spillvann. Se vedlegg 4 Overløp Siden S er laveste punkt før pumpestasjonen er den utstyrt med et nødoverløp. Nødoverløpet skal hindre oversvømmelse i kjellere ved pumpestopp eller hvis pumpene ikke klarer å ta unna tilført vannmengde. Da vil vannet stige over overløpsterskelen. Se vedlegg Kum S har en høyvannslukker. Denne fungerer slik at høy vannstand forhindres fra å trenge inn å blandes med spillvann. Dette fordi overløpet ligger på kote 1,23 meter over NN Sammenligning med S med VA-norm til Tromsø kommune med ny overløpsterskel på kote 3,1 meter.. Se vedlegg 09 hentet fra VA-norm til Tromsø kommune. Figur 10 18

20 Figur 10 viser gjennom/inn strømning av vann når floa stiger, bredden på sprekken er ca fra 1-5 cm, lengden ca cm, disse to sprekkene er de største og vanskeligste å tette, bildet er tatt når flomålet er på topp. Trykket er slik at strålen står ca 50cm rett ut til mitt i kummen. Observasjoner i S forteller at det var mer innlekking på flo enn på fjæra sjø. Dette stemmer også overens med våre observasjoner av Spillvannskum S på flo og på fjære sjø. Dette har vi også fått bekreftet gjennom data fra SD-anlegget og kloridanalysen som indikerer mer sjøvannsinnlekking på flo sjø. Figur 11. Lekkasjen på S sett fra en annen vinkel Det er en mindre gjennomstrømning fra 0,5 cm til 1 cm helt til høyre i bildene på figur 10 og 11. Denne innstrømningen var bare synlig når floa var fra %. Her rant vannet inn sakte. Siden det var bestemt at kummen skulle renoveres, så ble det gjort målinger av lekkasjen etter at kummen var vasket. Dette ble gjort samme dag som renoveringen. 19

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Kunnskap om havnivåstigning

Kunnskap om havnivåstigning WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01 Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket Høringskonferanse klimatilpasning, Stavanger, 21/02-2019 Kartverket - Overordnet oppgave Samle

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5 Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet NOTAT Oppdrag Bistand byggesak Tøndelvikan, Bjugn Kunde Håkon Ness Notat nr. K-not-001 rev02 Dato 16-01-2015 Til Håkon Ness Fra Synne Agnete Gjøvik Sortland / Rambøll Kopi Bjugn kommune v/ Kjell Vingen

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2. Til: Fra: Trondheim kommune, kommunalteknikk Norconsult AS Dato 2018-10-11 Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2. Dette notatet, med tilhørende plantegning; Z-73-20-U-01, utgjør overordnet VA- plan som

Detaljer

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet. Notat Prosjekt: Sak: Renseanlegg Kverve Dimensjonering Oppdragsnr.: 10001.020 Vår ref.: oer Dato: 16.05.2012 Utarbeidet av: Oddbjørn Ringset Direkte telefon: 70176154 E-post: oer@provar.no Primært til:

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10.

Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10. Oppdragsgiver: Oppdrag: 614295-01 Svelvigen brygge. Trafikk- og støyutr. Dato: 13.06.2018 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Dag Arne Halvorsen VA-PLAN_SVELVI GEN BRYGGE INNHOLD 1 Bakgrunn... 1

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan: Kverndalen 67B Kommune: Bamble Kommune Forslagsstiller: Sverre Smemo Dato: 4 Juli 2016 Skrevet av: Sverre Smemo Kvalitetskontroll: Marion Smemo 1 Bakgrunn

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Vurderinger av flom og vannstand

Vurderinger av flom og vannstand 1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort

Detaljer

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.

Detaljer

Statens vegvesen. Svar på pålegg om redegjørelse angående avrenning til Bodøelv.

Statens vegvesen. Svar på pålegg om redegjørelse angående avrenning til Bodøelv. Statens vegvesen Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien 10 8002 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Michael Rasmussen / 15/200559-13

Detaljer

Klimaendringer ved kysten

Klimaendringer ved kysten Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde

Detaljer

Statusrapport for HiN Hovedoppgave 2007 Bachelor i ingeniørfag

Statusrapport for HiN Hovedoppgave 2007 Bachelor i ingeniørfag Statusrapport for HiN Hovedoppgave 2007 Bachelor i ingeniørfag Lodve Langes gate 2, Postboks 385 8505 NARVIK Telefon: 76 96 60 00 Telefax: 76 96 68 10 Tittel & nummer Plan/visualisering av sikkerhetsområde

Detaljer

Gruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy

Gruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy Gruppen Gruppens største styrke anses å være det brede spekteret i kunnskap fra ulik fagbakgrunn, både fra Gløshaugen og Dragvoll. Vi har den kreative produktutvikleren, forsoveren, den kritisk-analytiske

Detaljer

Klimaendringer og utfordringer

Klimaendringer og utfordringer Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

VAO-anlegg i laveste sone

VAO-anlegg i laveste sone Vedlegg til VA-norm VAO-anlegg i laveste sone Som følge av stigende havnivå/stormflonivå alene eller sammen med utfylling i strandsonen, må det defineres nødvendig kotehøyde for å kunne føre overvannsledninger

Detaljer

1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG

1. Innledning. 2. Eksisterende situasjon Vannforsyning Spillvann FAGNOTAT SAMMENDRAG ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen Norge TLF +47 02694 FAGNOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Rylandshøgda OPPDRAGSNR. A110465 OPPDRAGSGIVER Meland kommune OPPDRAGSANSVARLIG PHGL TITTEL Notat VA-rammeplan

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien INNHOLDSFORTEGNELSE. opus bergen as. Informasjon

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien INNHOLDSFORTEGNELSE. opus bergen as. Informasjon opus bergen as INNHOLDSFORTEGNELSE FORSLAG VA RAMMEPLAN Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien 111 113 Informasjon Oppdragsgiver: Frydenbø Marina II AS Oppdrag: 14013 Damsgårdsveien 111-113 - VA-rammeplan

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

Geografi. Grunnskole

Geografi. Grunnskole Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes Nettverkssamling Framtidens byer Litteraturhuset 07.oktober 2013 Odd Arne Vagle Seniorrådgiver Stab Kultur og byutvikling Klimaendringer og havstigning 2100 Normalvannstand

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar Dato 2018-03-23 Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Introduksjon Odin Prosjektering AS ønsker å kartlegge bølgeforholdene samt stormflo for

Detaljer

FNs klimapanel (IPCC)

FNs klimapanel (IPCC) FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45. Oppgaver til seminaret 11/11. Oppgaver til gruppene uke 46

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45. Oppgaver til seminaret 11/11. Oppgaver til gruppene uke 46 OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45 Avsn. 6.1: 19, 31 Avsn. 7.9: 9, 17, 22 På settet: S.1, S.2 Oppgaver til seminaret 11/11 Oppgaver til gruppene uke 46 Løs disse først så disse Mer dybde Avsn. 6.1 4, 5, 29

Detaljer

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER 21545001 SWECO NORGE AS FREDRICK MARELIUS KVALITETSSIKRET AV PETTER STENSTRÖM KARIN ANJA ARNESEN Sweco 2 (12) Endringslogg VER. DATO

Detaljer

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2

Obligatorisk oppgave 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Coriolisparameteren er definert ved 2Ωsin hvor Ω er jordas vinkelhastighet og er breddegradene. Med andre ord har vi at er lik to ganger Jordens vinkelhastighet multiplisert

Detaljer

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store

Detaljer