Når IKT møter lærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når IKT møter lærerutdanning"

Transkript

1 Når IKT møter lærerutdanning - et spørsmål om autentisitet? Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Seminargrunnlag, seminar om IT-pedagogikk på Malmö Högskole, Lärarutbildningen Innledning og bakgrunn Mitt utgangspunkt her er en analyse knyttet til PLUTO-prosjektet 1, et tre-årig helhetlig, IKTfokusert aksjonsforskningsprosjekt innenfor lærerutdanningene ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Fra et økologisk perspektiv har jeg studert IKT s rolle som del av innovasjonsprosessen, i samspill med andre artefakter og pedagogiske/didaktiske endringsprinsipper som innføring av mappebaserte lærings- og vurderingsformer. Hovedretningen i innovasjonsarbeidet har vært å søke mer studentaktive arbeidsformer og nærer kontakt mellom teori- og praksisfelt. Mine hovedkonklusjoner indikerer at IKT genuint må legitimeres gjennom den ordinære faglige virksomheten, om en posisjon som sentralt aspekt ved lærerutdanning skal være mulig å oppnå. Her spiller de vurderingsordninger som brukes en spesielt viktig rolle. På denne måten bygger min analyse opp under annen forskning som peker i retning av at innføring av IKT i seg selv ikke fører til pedagogisk innovasjon i læringsmiljøet (Lipponen, 2002). Teoretisk er min analyse plassert innenfor en sosio-kulturell forståelsesramme, med spesiell oppmerksomhet til fenomenene deltakelse (Lave & Wenger, 1991) og autentisitet (Koschmann, Kelson, Feltovich, & Barrows, 1996; Schaffer & Resnick, 1999). Dette vil jeg imidlertid ikke gå i dybden på i dette paperet. Tradisjonelt foregår norsk lærerutdannings på tre hovedareanaer: Lærerskolen (Campus), Studerkammeret (studentens egen studieaktivitet, individuelt eller i gruppe) og i Skolestuen (utdanningens yrkespraksis). En naturlig konsekvens av vårt innovasjonsprosjekts hovedmålsetting om å søke mer studentaktive læringsmåter er at mer av energien i studiet utløses i studerkammeret og skolestuen og mindre kommer i form av 1 PLUTO- Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling, se: 1

2 forelesninger på campus. I prosjektbeskrivelsen blir denne endringen illustrert slik (Engelsen et al., 2000): Studentaktive læringsformer Lærarskulen Skulestova Fag Fag Fag Lærarskulen Skulestova IKT Studerkammeret Fag Fra Til Studerkammeret Som figuren viser så er IKT her tenkt en rolle som katalysator i de mer overordnede didaktiske prosessene, med hovedsiktemål større integrasjon mellom de tre læringsarenaene. På denne måten betraktes IKT mer som en egenskap (attributt) ved læringsmiljøet, som et instrument i orkesteret (Salomon, 1992: 4), enn som et mål i seg selv. Et sentralt forskningsspørsmål i min studie har vært å finne ut om og eventuelt hvordan IKT kan spille en rolle som mediator for refleksjon i teori og praksis, innenfor et samarbeidsorientert læringsmiljø. Mitt utgangspunkt her har ikke vært å se på IKT som en isolert entitet, men som attributt til den faglige og organisatoriske konteksten lærerutdanning. Min ambisjon har vært å ta et helhetlig blikk på lærerutdanningen, med sikte på å oppnå høy grad av økologisk validitet i forskningen (Cicourel, 1982; Cole, Hoos, & McDermott, 1997; Lipponen, 2002; Måseide, 1997). For å oppnå dette, har jeg funnet det nødvendig også å inkludere andre tilhørende aktivitetssystem, som praksisskoler og praksisbarnehager, i min analyse. Samtidig bygger min analyse på den grunnforutsetning at forståelse av handlingsorientert kunnskap i komplekse virksomheter, som lærerutdanning, må bygges på en grunnleggende kjennskap og forståelse av den aktuelle virksomheten, inkludert de prosessuelle 2

3 og dynamiske aspektene som karakteriserer denne. I dette ligger også at man må søke å fange de tause aspektene ved virksomheten. (Johannesen, 1999; Molander, 1996; Polanyi, 1997). De data jeg bygger min analyse på er, foruten min egen deltakelse, ulike former for kvalitative data som semi-strukturerte intervjuer med studenter og lærere, evalueringsrapporter og referat fra evalueringsseminarer, referater fra diverse faglige styringsorgan, mine egne og andres feltnotater, studenters refleksjonstekster og erfaringsfortellinger. I tillegg inkluderer min studie meta-analyser av to hovedfagsprosjekt med PLUTO-prosjektet som forskningsarena (Jernes, 2003; Vines, 2004), samt diverse faglige analyser gjort av faglærere og medforskere underveis i prosessen. Mine analyser knyttet til digitale mapper har også underveis vært diskutert i lys av resultat fra andre PLUTO-institusjoner gjennom det nasjonale prosjektet Alternative vurderingsformer i lærerutdanninga. Sentrale funn Selv om vi ved HSH har arbeidet med IKT i lærerutdanningen siden 1984, har vi i liten grad lykkes med en helhetlig integrering. IKT har i stor grad vært noe for de spesielt interesserte. Når vi i PLUTO-prosjektet søkte å alminneliggjøre teknologien som et redskap for alle i alle fag, så vi snart at både studenter, lærere og praksislærere opplevde IKT som en gjøkunge plassert i fagenes og didaktikkens rede. Dette skyldes nok i stor grad at IKT-opplæringen i de første fasene ble organisert som læringsobjekt på utsiden av fagene med liten referanse til de ordinære faglige mål og opplegg. Denne situasjonen ga åpenbart ingen legitimitet til IKT, snarere tvert om. Spesielt studenter med liten motivasjon for IKT i utgangspunktet opplevde møtet med teknologien mest som et sjokk. Deres utgangspunkt for å søke lærerutdanning var å bli lærere, ikke IKTeksperter. Utvikling av IKT-kompetanse tok både tid og oppmerksomhet fra det som var oppfatet som utdanningens primære aspeker, - fag, fagdidaktikk og profesjonspraksis. Studentene følte et sterkt fokuspress som de i stor grad belastet IKT. Tanken vår var at IKT skulle bli betraktet som et hjelpemiddel for mer effektiv læring, men spesielt i starten erfarte vi det motsatte. Samtidig fikk vi klare tilbakemeldinger fra studentene om at fagene i liten grad følgte opp IKT-undervisningen med oppgaver der de aktuelle verktøyene skulle benyttes. 3

4 Kort sagt: vi undervurderte viktigheten av å skape genuin legitimitet for verktøyene. Det var ikke nok at IKT var nevnt som satsingsområde og obligatorisk aspekt ved fag og utdanning. Problemet var at det ikke ble gitt klare nok signaler om hvordan IKT skulle bli inkludert i de faglige akvititene og vurderingsordningene, som naturlig aspekt. Studentene ville ikke bruke timer ved datamaskinen når det ikke sto helt klart for dem hva de ville få igjen for dette, som lærerstudent og videre lærer. (Dette gjaldt selvsagt mest de studentene som i utgangspunktet var minst positive til IKT og som hadde en mangelfull inngangskompetanse) Disse studentene mente tvert imot at for sterkt fokus på IKT kunne virke mot sin hensikt. Disse erfaringene fikk oss til å endre IKT-opplæringen ved at vi i høyere grad innarbeidet IKTaspektet i de ordinære faglige oppleggene, betraktet og presentert for studentene som obligatoriske aspekt ved fagene og deres vurderingsordninger. Spesielt gjennom det tredje året skjedde det vesentlig endringer i studentenes holdninger. Alle rapporter peker i retning av at teknologien da etter hvert ble transparent, - både usynlig, men på den andre siden synliggjørende ved å gi utvidet tilgang til informasjon (Lave & Wenger, 1991). En av studentene beskriver situasjonen slik: Det første året var det mye snakk om fokustrengsel med vekt på IKT- opplæringen og integrering av IKT i arbeidet. Opplæring i og arbeid med IKT tok mye tid, og mange, inkludert undertegnet ble frustrerte. Likevel, etter det første året hadde jeg tilegnet meg så mye erfaring og kunnskap med bruk av IKT i arbeidet at jeg ikke lenger så på IKT som en byrde, men derimot et nyttig verktøy Denne endringen i studentens holdninger til IKT var ikke en linjær, kontinuerlig prosess. Mine data viser at noen konkrete hendelser ble spesielt viktige i denne prosessen. Et eksempel her er hvordan chat ble et sentralt kommunikasjonsmiddel og dermed hjelpemiddel for samarbeid i studentgruppen, som supplement til det fysiske møtet. Det at chat ble tatt i bruk skjedde så å si over natten, gjennom et prosjekt i norsk (morsmål), der studentene skulle samarbeid med studenter fra høgskolen i Vestfold. Siden arbeidsgruppene her ble satt sammen på tvers av institusjonene (som var lokalisert ca 500 km fra hverandre), måtte deltakerne finne gode, virtuelle arenaer for kommunikasjon. Selv om lærerne foreslo at de ulike vektøyene i LMS et 2 ble brukt, ble studentene snart enige om å ta i bruk Msn-messenger, som noen av studentene alt brukte. Terskelen her ble vurdert å være lavere Samtidig fant studentene ut at det å bruke åpne web-baserte arenaer gjorde det lettere å dele og bygge samarbeidsbroer til medstudenter. På denne måten ble de kollaborative prosessene styrket. De tilgjengelige LMS verktøyene ble ikke 2 ClassFronter 4

5 opplevd som særlig egnet i denne sammenhengen, en erfaring vi også deler med blant annet Høgskolen i Vestfold(Otnes, 2003; Winje, 2002). For noen studenter ble erfaringene fra dette prosjektet et faktisk vendepunkt i deres forhold til IKT, slik en av studentene beskriver det:..eg var veldig skeptisk til dette prosjektetl, fordi alt skulle gå føre seg via nettet. Dette var noko eg absolutt ikkje følte meg trygg på, men eg visste med meg sjølv at eg ikkje kom til å sleppa frå. Dette var noko alle måtte vera med på, for i det heile å få norskmappa godkjend og for å få gå opp til eksamen. Prosjektet vart veldig lærerikt for meg. Eg følte eg hadde sett lyset då me var ferdige. Det eg hadde lært på to dagar var heilt ufatteleg. Eg formeleg svevde heim den dagen. Tenk at eg, Tone, hadde chatta på nettet, laga peikarar i teksten min og til slutt vore med å sy det heile saman til ein nettpresentasjon?!! Dette var noko me absolutt burde hatt meir av...eg lærte meir i databruk desse to dagane, enn eg hadde lært på fleire månader tidlegare. Det meiner eg seier ein del om kor lærerikt det eigentleg var (Tone). Denne studentens uttalelse om at hun lærte mer IKT gjennom de to dagene prosjektet varte enn gjennom flere måneder tidligere, bli bekreftet av mine egne observasjonsdata som en ektefølt erkjennelse av faktiske forhold. Tone hadde endelig fått servert et eksempel på at IKT kunne være reelt sett til nytte. I ettertid så vi også at en rekke av studentene, gjennom dette prosjektet, hadde etablert en utvidete samarbeidsarena som de fortsatte å bruke gjennom studiet. Ved hjelp av Msn tok studentene i større grad i bruk kvelder og ettermiddager, da de var hjemme, til det faglige samarbeidet seg i mellom. I flere av studentenes refleksjonsnotater, knyttet til mappa i pedagogikk, blir det synliggjort en bevissthet om forholdet mellom faglig legitimitet og motivasjon for å ta i bruk IKT i det faglige arbeidet, og at IKT i seg selv ikke etablerer sin egen legitimitet i særlig grad. Denne legitimiteten må snarere etableres innenfor rammene av de ordinære faglige oppleggene, knyttet til fag, fagdidaktikk og profesjonspraksis. Autentisitet som forklaringsmodell Mine analyser viser at vi i de første fasene av prosjektet undervurderte viktigheten av å skape substansiell og genuin legitimitet for IKT. Dette gjorde at både studenter og lærere følte stor grad av frustrasjon knyttet til IKT-opplæringen, som i liten grad hang sammen med de faglige oppleggene i utdanningenes kjerneområder, - fag, fagdidaktikk og praksis. Generelt sett kan vi 5

6 si at IKT ble ikke oppfattet som et autentisk 3 aspekt ved utdanningen, og dens læringsøkologi. På denne måten bidrog heller ikke IKT til å gjøre læringssituasjonen som helhet autentisk. Min analyse indikerer at følgende forhold spilte en sentral rolle her: - mangelfull IKT-kompetanse og for lite tid og rom for kompetanseutvikling på feltet - IKT-opplæringen ble gjennomført uten særlig forankring i de ordinære faglige oppleggene, og ble dermed separert fra den tenkte bruken av IKT (Koschmann et al., 1996). Ser vi dette i lys av Thick Authenticity kan man si at læringssituasjone ikke var autentisk fordi - Studentene opplevde ikke IKT-opplæringen som personlig meningsfull - IKT-aktiviteten støttet ikke opp under kjerneområdene i fagene som lærerutdanningene er tuftet på - IKT var ikke inkludert som obligatorisk aspekt ved vurderingsordningene I det andre året valgte vi å legge større vekt på å oppnå høyere grad av integrasjon mellom fag og IKT, ved å la IKT bli et konkret obligatorisk aspekt ved den ordinære aktiviteten i fag og fagdidaktikk. På denne måten greidde vi tilsynelatende å oppnå høyere grad av legitimitet for verktøyene, gjennom å plassere IKT-opplæringen innenfor rammene av den ordinære fagorienterte aktiviteten. Hovedansvaret for IKT-delen ble på denne måten flyttet fra IKT-lærerne til lærerne i fag og fagdidaktikk. Sentralt i denne endringen sto faget norsk (morsmål), og mine data indikerer at spesielt to hendelser er sentrale forklaringsfaktorer for den endring i situasjon vi så i løpet av den andre studieåret: Nettsted-sjangeren ble intergrert som et obligatorisk element i faget norsk, på linje med andre sjangre. Dette ga signal til studentene om at web-publisering var viktig. Gjennomføring av et tverrinstitusjonelt prosjekt om mellomkrigsromaner, basert på at studentene skulle jobbe grupper på tvers av institusjonene. Det at gruppedeltakerne ikke kunne møtes i det fysiske rommet, tvang dem til å finne alternative arenaer for 3 Autentisk her forstått I lys av Shaffer & Resnicks (1999) begrep Thick Autentisity. Schaffer og Resnick beskriver 4 forståelser av begrepet autentisitet i læringssammenheng: 1) at oppgaver er meningsfulle i forhold til verden utenfor, 2) at vurderingen avspeiler læringsaktiviteten, 3) at et emne er interessant for den lærende, - dette er noe han vil arbeide med og 4) at de problemene det arbeides med berører sentrale aspekt ved faget. De mener at alle disse forståelsene må tas hensyn til i design av læringsmiljø og innlemmer aspektene i begrepet thick authenticity. 6

7 kommunikasjon. Sentralt her ble chat via Msn-messenger, men også e-post og webpublisering ble mye brukt. I henhold til Scaffer og Resnick s autentisitetsbegrep kan denne endringen i studentenes holdninger til IKT forklares med at IKT, gjennom det andre studieåret, ble knyttet tydeligere opp i mot den ordinære faglige aktiviteten, spesielt i faget norsk. I det tredje året ble dette videreført i fagene pedagogikk og natur, samfunn og miljøfag. Den fag-orienterte IKTopplæringen og det at mer eller mindre hele utdanningen løftet opp IKT-aspektet som obligatorisk aspekt, på linje med andre faglige aspekt, stimulerte tydeligvis studentens motivasjon for å ta i bruk verktøyene i den faglige aktiviteten. Det er likevel verdt å merke seg at man det andre året så stor forskjell på de fagene som hadde en aktiv IKT-politikk og de som i mindre grad fokuserte på å skape legitimitet for verktøyene. På denne måten kan vi si at IKT utviklet seg til å bli et transparent aspekt ved faget norsk, men i mindre grad i eksempelvis faget religion. I første semester av tredje studieåret var hovedoppgaven i studentens mapper i fagene pedagogikk og natur, samfunn og miljø knyttet til et autentisk konsulentoppdrag gitt av de lokale myndigheter, for å se på ulike aspekter ved bygging av en ny skole i nærområdet til høgskolen 4. Oppdraget ble delt i inn i syv temaer som ble fordelt mellom studentene. Deres besvarelser ble betraktet som et element i deres mappe, mens det totale oppdraget ble betraktet som del av klassens kollektive mappe. Denne ble presentert på en felle web-site. I tillegg arrangerte studentene en dags-konferanse for presentasjon av resultatene deres, der naboer, politikere, skolemyndigheter, arkitekt og andre ble invitert. Både sensor-rapporten og studentenes egne erfaringsfortellinger, tyder på at studentenes motivasjon for å arbeide med dette prosjektet, derav også den utstrakte bruken av IKT, først og fremst ble styrket av følgende faktorer knyttet til Schaffers og Resnicks brede forståelse av fenomenet autentisitet: at oppgaver er meningsfulle i forhold til verden utenfor; prosjektet var reelt og resultatet ble inngående presentert for omgivelsene 4 Se også ressurssiden for et tilsvarende prosjekt det andre studieåret: 7

8 at vurderingen i faget avspeiler læringsaktiviteten; studentene kunne legge sitt arbeid fra dette prosjektet inn i sin presentasjonsmappe, både i pedagogikk og natur, samfunn og miljø (ulike aspekter ved besvarelsene telte med i de ulike fagene) at et emne er interessant for den lærende, - dette er noe han vil arbeide med; man brukte mye ressurser på å involvere studentene, både i utforming av oppgaver, vurderingsordninger. I tillegg ble studentene involvert i forhandling om kriteriene for vurdering. Alt dette stimulerte studentenes interesse for oppdraget. at de problemene det arbeides med berører sentrale aspekt ved faget; oppgavene ble definert både ut i fra oppdragets karakter og fra fagplanene, for å kunne dekke sentrale aspekter ved fagene. Vårt mål var å sette studentene i sentrum og overlate en stor del av ansvar og kontroll til dem, med sikte å få til en rolle endring der studentene i større grad ble subjekter i virksomheten ( ikke bare objekter for virksomheten) (Lave & Wenger, 1991). Dette betyr at både studenter og lærere skulle betraktes som deltakere i det samme praksisfellesskapet. Dette betyr ikke at de var deltakere på samme nivå, men vi søkte en situasjon som nødvendigvis var mer preget av symmetri mellom lærer- og studentrollen enn det som er vanlig. Konklusjon Våre erfaringer fra dette prosjektet støtter opp om uttallige andres lignende opplevelser av at både lærere og studenters rolleforståelse er sterkt rotfestet. Vår hovedkonklusjon er kanskje derfor så banal at substansiell endring i de retninger vårt prosjekt la opp til tar tid, og at tålmodighet er en sentral dyd i prosessen. Forskning innenfor feltet IKT i læring kan i liten grad dokumentere at innføring av IKT i seg selv fører til fundamentale endringer i hvordan læringsaktiviteter i skoler blir organisert (Lipponen, 2002). Generelt sett støtter mine analyser opp under dette ved å konkludere med at IKT må legitimeres som attributt til den ordinære faglige virksomheten mer enn som et mål i seg selv. Sentralt her står også at en slik legitimitet også må forankres i vurderingsordningene. Fra flere av PLUTO-prosjektene, inkludert vårt, rapporteres at innføring av digitale mapper har vært viktig i en slik legitimeringsprosess(dysthe & Engelsen, 2004; Hauge, 2003; Ludvigsen & Flo, 2001; Wittek, 2003). Dette er også et eksempel på hvordan IKT kan bidra til å gi utdanningen som helhet større preg av autentisitet. 8

9 Referanser Cicourel, A. V. (1982). Interviews, Surveys, and the Problem of Ecological Validity. American Sociologist, 17(s ). Cole, M., Hoos, L. & McDermott, R. P. (1997). Concepts of ecological validity: Their differing implications for comparative cognitive research. I M. Cole, Y. Engeström & O. Vasques (Red.), Mind, Culture, and Activity. Cambridge: Cambridge University Press. Dysthe, O. & Engelsen, K. S. (2004). Portfolios and assessment in teacher education in Norway. A theory based discussion of different models in two sites. Assessment & Evaluation in Higher Education, 29(2) (s ). Engelsen, K. S., Andersen, V., Eide, E., Jernes, M., Røsseland, S., Økland, N. T. & Andersland, S. (2000). Organisatoriske og pedagogiske innovasjonar basert på heilskapleg integrering av IKT. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund. Hauge, T. E. (2003). Læringsmapper som fornyingsredskap i praktisk-pedagogisk utdanning. I O. Dysthe & K. S. Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. (s ). Oslo: Abstrakt forlag. Jernes, M. (2003). Modig på nettet. Studenters erfaringer med IKT i praksisveiledningen. Hovedfag, Universitetet i Bergen, Bergen. Johannesen, K. S. (1999). Noen aspekter ved taus kunnskap. PLF-rapport, Program for læringsforskning, Universitetet i Bergen, 2. Koschmann, T., Kelson, A. C., Feltovich, P. J. & Barrows, H. S. (1996). Computer-supported Problem-Based Learning: A Pricipled Approach to the Use of Computers in Collaborative Learning. I T. Koschmann (Red.), CSCL: Theory and Practice of an Emerging Paradigm (s. 1-22): Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. Lipponen, L. (2002). Exploring foundations for computer-supported collaborative learning. I G. Stahl (Red.), Computer Support for Collaborative Learning: Foundations for a CSCL communit. Proceedings of the Computer-supported Collaborative Learning 2002 Conference. Hillsdale, NJ: Erlbaum. Ludvigsen, S. R. & Flo, C. F. (2001). Reforms in teacher education; digital and problemoriented learning environ-ments and new forms of assessment. Paper presentert på NFPF's 29. kongress i Stockholm, 2001, Stockholm. Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Gøteborg: Daidalos. Måseide, P. (1997). Feltarbeid i ekspertorganisasjonar. Sjukehuset som arena for sosiologisk forskning. I E. Fossåskaret, O. L. Fuglestad & T. H. Aase (Red.), Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, H. (2003). Arkivskuff eller læringsarena? Lærings- og dokumentasjonssjangrer i digitale mapper. I O. Dysthe & K. S. Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. (s ). Oslo: Abstrakt forlag. Polanyi, M. (1997). The Tacit Dimension. London: Routledge & Kegan, Paul. Salomon, G. (1992). What Does the Design of Effective CSCL Require and How Do We Study Its Effects? SIGCUE Outlook, 21(3) (s ). Schaffer, D. W. & Resnick, M. (1999). "Thick authenticity": New media and authentic learning. Journal of Interactive Learning Research, 2(s ). Vines, A. (2004). Praksis med IKT, Case studie av ein PLUTO-forsøksklasse ved Høgskolen /Stord/Haugesund. Hovedfagsoppgave i pedagogikk, Universitetet i Bergen, Bergen. Winje, G. (2002). En kort rapport fra prosjektet "IKT og nye læreprosesser". Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Wittek, L. (2003). Mapper som lærings- og vurderingsform. Oslo: Unipub forlag. 9

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Lærerstudenter i FOU-arbeid

Lærerstudenter i FOU-arbeid Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen

Detaljer

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring?

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring? Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring? Kva står i sentrum for vår oppmerksomhet? Læraren si formidling av faget? Oppdragingsfunksjonen? Vidareføring av tradisjonar? Vidareutvikling

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater

IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Distributed Collaborative Learning

Distributed Collaborative Learning Distributed Collaborative Learning I hvilken grad kan bruk av samskrivingsverktøy bidra til økt samarbeidslæring og hvordan kan den sosiale interaksjonen påvirke framdriften og selve samskrivingsprosessen

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Veiledningsteknologi -

Veiledningsteknologi - Veiledningsteknologi - et bidrag til kvalitetsheving i praksisveiledningen? Cato R.P. Bjørndal (UIA) og Petter Mathisen (UIT) Agenda 1. Introduksjon 2. Nettbrett i praksisveiledningen - et eksempel på

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Gjennom fokustrengsel

Gjennom fokustrengsel Gjennom fokustrengsel Lærerutdanningen i møte med IKT og nye vurderingsformer Knut Steinar Engelsen Avhandling for graden Doctor Rerum Politicarum (dr.polit.) ved Universitetet i Bergen ISBN 82-308-0262-9

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012 Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen

IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen 2009 - Norgesuniversitetet Odd Eriksen - HiØ IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen Er det ikke på tide å ta disse jentene på alvor? Elever med prosjekt på Datamessa i Østfold 2007 Hvordan beskrives

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger

Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017 Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017 Innholdsfortegnelse SPA1202 Spansk språkferdighet og litteratur... 1 SPA1104 Spansk språk II... 4 SPA2402 Spanskspråklige tekster... 7 SPA1202 Spansk språkferdighet

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk 1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk Emnekode: 1NBD21PH og 1NBD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Beskrives i fagplanen. Læringsutbytte Studiet skal først og fremst

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv Arkivnr:

Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv Arkivnr: S TYRES AK Styremøte - 25. september 2012 Saksnr.: S-sak 44/12 Godkjenning emnebeskrivelse Til: Fra: STYRET Direktøren Dato: 05. september 2012 Saksbehandler: Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer