Når IKT møter lærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når IKT møter lærerutdanning"

Transkript

1 Når IKT møter lærerutdanning - et spørsmål om autentisitet? Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Seminargrunnlag, seminar om IT-pedagogikk på Malmö Högskole, Lärarutbildningen Innledning og bakgrunn Mitt utgangspunkt her er en analyse knyttet til PLUTO-prosjektet 1, et tre-årig helhetlig, IKTfokusert aksjonsforskningsprosjekt innenfor lærerutdanningene ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Fra et økologisk perspektiv har jeg studert IKT s rolle som del av innovasjonsprosessen, i samspill med andre artefakter og pedagogiske/didaktiske endringsprinsipper som innføring av mappebaserte lærings- og vurderingsformer. Hovedretningen i innovasjonsarbeidet har vært å søke mer studentaktive arbeidsformer og nærer kontakt mellom teori- og praksisfelt. Mine hovedkonklusjoner indikerer at IKT genuint må legitimeres gjennom den ordinære faglige virksomheten, om en posisjon som sentralt aspekt ved lærerutdanning skal være mulig å oppnå. Her spiller de vurderingsordninger som brukes en spesielt viktig rolle. På denne måten bygger min analyse opp under annen forskning som peker i retning av at innføring av IKT i seg selv ikke fører til pedagogisk innovasjon i læringsmiljøet (Lipponen, 2002). Teoretisk er min analyse plassert innenfor en sosio-kulturell forståelsesramme, med spesiell oppmerksomhet til fenomenene deltakelse (Lave & Wenger, 1991) og autentisitet (Koschmann, Kelson, Feltovich, & Barrows, 1996; Schaffer & Resnick, 1999). Dette vil jeg imidlertid ikke gå i dybden på i dette paperet. Tradisjonelt foregår norsk lærerutdannings på tre hovedareanaer: Lærerskolen (Campus), Studerkammeret (studentens egen studieaktivitet, individuelt eller i gruppe) og i Skolestuen (utdanningens yrkespraksis). En naturlig konsekvens av vårt innovasjonsprosjekts hovedmålsetting om å søke mer studentaktive læringsmåter er at mer av energien i studiet utløses i studerkammeret og skolestuen og mindre kommer i form av 1 PLUTO- Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling, se: 1

2 forelesninger på campus. I prosjektbeskrivelsen blir denne endringen illustrert slik (Engelsen et al., 2000): Studentaktive læringsformer Lærarskulen Skulestova Fag Fag Fag Lærarskulen Skulestova IKT Studerkammeret Fag Fra Til Studerkammeret Som figuren viser så er IKT her tenkt en rolle som katalysator i de mer overordnede didaktiske prosessene, med hovedsiktemål større integrasjon mellom de tre læringsarenaene. På denne måten betraktes IKT mer som en egenskap (attributt) ved læringsmiljøet, som et instrument i orkesteret (Salomon, 1992: 4), enn som et mål i seg selv. Et sentralt forskningsspørsmål i min studie har vært å finne ut om og eventuelt hvordan IKT kan spille en rolle som mediator for refleksjon i teori og praksis, innenfor et samarbeidsorientert læringsmiljø. Mitt utgangspunkt her har ikke vært å se på IKT som en isolert entitet, men som attributt til den faglige og organisatoriske konteksten lærerutdanning. Min ambisjon har vært å ta et helhetlig blikk på lærerutdanningen, med sikte på å oppnå høy grad av økologisk validitet i forskningen (Cicourel, 1982; Cole, Hoos, & McDermott, 1997; Lipponen, 2002; Måseide, 1997). For å oppnå dette, har jeg funnet det nødvendig også å inkludere andre tilhørende aktivitetssystem, som praksisskoler og praksisbarnehager, i min analyse. Samtidig bygger min analyse på den grunnforutsetning at forståelse av handlingsorientert kunnskap i komplekse virksomheter, som lærerutdanning, må bygges på en grunnleggende kjennskap og forståelse av den aktuelle virksomheten, inkludert de prosessuelle 2

3 og dynamiske aspektene som karakteriserer denne. I dette ligger også at man må søke å fange de tause aspektene ved virksomheten. (Johannesen, 1999; Molander, 1996; Polanyi, 1997). De data jeg bygger min analyse på er, foruten min egen deltakelse, ulike former for kvalitative data som semi-strukturerte intervjuer med studenter og lærere, evalueringsrapporter og referat fra evalueringsseminarer, referater fra diverse faglige styringsorgan, mine egne og andres feltnotater, studenters refleksjonstekster og erfaringsfortellinger. I tillegg inkluderer min studie meta-analyser av to hovedfagsprosjekt med PLUTO-prosjektet som forskningsarena (Jernes, 2003; Vines, 2004), samt diverse faglige analyser gjort av faglærere og medforskere underveis i prosessen. Mine analyser knyttet til digitale mapper har også underveis vært diskutert i lys av resultat fra andre PLUTO-institusjoner gjennom det nasjonale prosjektet Alternative vurderingsformer i lærerutdanninga. Sentrale funn Selv om vi ved HSH har arbeidet med IKT i lærerutdanningen siden 1984, har vi i liten grad lykkes med en helhetlig integrering. IKT har i stor grad vært noe for de spesielt interesserte. Når vi i PLUTO-prosjektet søkte å alminneliggjøre teknologien som et redskap for alle i alle fag, så vi snart at både studenter, lærere og praksislærere opplevde IKT som en gjøkunge plassert i fagenes og didaktikkens rede. Dette skyldes nok i stor grad at IKT-opplæringen i de første fasene ble organisert som læringsobjekt på utsiden av fagene med liten referanse til de ordinære faglige mål og opplegg. Denne situasjonen ga åpenbart ingen legitimitet til IKT, snarere tvert om. Spesielt studenter med liten motivasjon for IKT i utgangspunktet opplevde møtet med teknologien mest som et sjokk. Deres utgangspunkt for å søke lærerutdanning var å bli lærere, ikke IKTeksperter. Utvikling av IKT-kompetanse tok både tid og oppmerksomhet fra det som var oppfatet som utdanningens primære aspeker, - fag, fagdidaktikk og profesjonspraksis. Studentene følte et sterkt fokuspress som de i stor grad belastet IKT. Tanken vår var at IKT skulle bli betraktet som et hjelpemiddel for mer effektiv læring, men spesielt i starten erfarte vi det motsatte. Samtidig fikk vi klare tilbakemeldinger fra studentene om at fagene i liten grad følgte opp IKT-undervisningen med oppgaver der de aktuelle verktøyene skulle benyttes. 3

4 Kort sagt: vi undervurderte viktigheten av å skape genuin legitimitet for verktøyene. Det var ikke nok at IKT var nevnt som satsingsområde og obligatorisk aspekt ved fag og utdanning. Problemet var at det ikke ble gitt klare nok signaler om hvordan IKT skulle bli inkludert i de faglige akvititene og vurderingsordningene, som naturlig aspekt. Studentene ville ikke bruke timer ved datamaskinen når det ikke sto helt klart for dem hva de ville få igjen for dette, som lærerstudent og videre lærer. (Dette gjaldt selvsagt mest de studentene som i utgangspunktet var minst positive til IKT og som hadde en mangelfull inngangskompetanse) Disse studentene mente tvert imot at for sterkt fokus på IKT kunne virke mot sin hensikt. Disse erfaringene fikk oss til å endre IKT-opplæringen ved at vi i høyere grad innarbeidet IKTaspektet i de ordinære faglige oppleggene, betraktet og presentert for studentene som obligatoriske aspekt ved fagene og deres vurderingsordninger. Spesielt gjennom det tredje året skjedde det vesentlig endringer i studentenes holdninger. Alle rapporter peker i retning av at teknologien da etter hvert ble transparent, - både usynlig, men på den andre siden synliggjørende ved å gi utvidet tilgang til informasjon (Lave & Wenger, 1991). En av studentene beskriver situasjonen slik: Det første året var det mye snakk om fokustrengsel med vekt på IKT- opplæringen og integrering av IKT i arbeidet. Opplæring i og arbeid med IKT tok mye tid, og mange, inkludert undertegnet ble frustrerte. Likevel, etter det første året hadde jeg tilegnet meg så mye erfaring og kunnskap med bruk av IKT i arbeidet at jeg ikke lenger så på IKT som en byrde, men derimot et nyttig verktøy Denne endringen i studentens holdninger til IKT var ikke en linjær, kontinuerlig prosess. Mine data viser at noen konkrete hendelser ble spesielt viktige i denne prosessen. Et eksempel her er hvordan chat ble et sentralt kommunikasjonsmiddel og dermed hjelpemiddel for samarbeid i studentgruppen, som supplement til det fysiske møtet. Det at chat ble tatt i bruk skjedde så å si over natten, gjennom et prosjekt i norsk (morsmål), der studentene skulle samarbeid med studenter fra høgskolen i Vestfold. Siden arbeidsgruppene her ble satt sammen på tvers av institusjonene (som var lokalisert ca 500 km fra hverandre), måtte deltakerne finne gode, virtuelle arenaer for kommunikasjon. Selv om lærerne foreslo at de ulike vektøyene i LMS et 2 ble brukt, ble studentene snart enige om å ta i bruk Msn-messenger, som noen av studentene alt brukte. Terskelen her ble vurdert å være lavere Samtidig fant studentene ut at det å bruke åpne web-baserte arenaer gjorde det lettere å dele og bygge samarbeidsbroer til medstudenter. På denne måten ble de kollaborative prosessene styrket. De tilgjengelige LMS verktøyene ble ikke 2 ClassFronter 4

5 opplevd som særlig egnet i denne sammenhengen, en erfaring vi også deler med blant annet Høgskolen i Vestfold(Otnes, 2003; Winje, 2002). For noen studenter ble erfaringene fra dette prosjektet et faktisk vendepunkt i deres forhold til IKT, slik en av studentene beskriver det:..eg var veldig skeptisk til dette prosjektetl, fordi alt skulle gå føre seg via nettet. Dette var noko eg absolutt ikkje følte meg trygg på, men eg visste med meg sjølv at eg ikkje kom til å sleppa frå. Dette var noko alle måtte vera med på, for i det heile å få norskmappa godkjend og for å få gå opp til eksamen. Prosjektet vart veldig lærerikt for meg. Eg følte eg hadde sett lyset då me var ferdige. Det eg hadde lært på to dagar var heilt ufatteleg. Eg formeleg svevde heim den dagen. Tenk at eg, Tone, hadde chatta på nettet, laga peikarar i teksten min og til slutt vore med å sy det heile saman til ein nettpresentasjon?!! Dette var noko me absolutt burde hatt meir av...eg lærte meir i databruk desse to dagane, enn eg hadde lært på fleire månader tidlegare. Det meiner eg seier ein del om kor lærerikt det eigentleg var (Tone). Denne studentens uttalelse om at hun lærte mer IKT gjennom de to dagene prosjektet varte enn gjennom flere måneder tidligere, bli bekreftet av mine egne observasjonsdata som en ektefølt erkjennelse av faktiske forhold. Tone hadde endelig fått servert et eksempel på at IKT kunne være reelt sett til nytte. I ettertid så vi også at en rekke av studentene, gjennom dette prosjektet, hadde etablert en utvidete samarbeidsarena som de fortsatte å bruke gjennom studiet. Ved hjelp av Msn tok studentene i større grad i bruk kvelder og ettermiddager, da de var hjemme, til det faglige samarbeidet seg i mellom. I flere av studentenes refleksjonsnotater, knyttet til mappa i pedagogikk, blir det synliggjort en bevissthet om forholdet mellom faglig legitimitet og motivasjon for å ta i bruk IKT i det faglige arbeidet, og at IKT i seg selv ikke etablerer sin egen legitimitet i særlig grad. Denne legitimiteten må snarere etableres innenfor rammene av de ordinære faglige oppleggene, knyttet til fag, fagdidaktikk og profesjonspraksis. Autentisitet som forklaringsmodell Mine analyser viser at vi i de første fasene av prosjektet undervurderte viktigheten av å skape substansiell og genuin legitimitet for IKT. Dette gjorde at både studenter og lærere følte stor grad av frustrasjon knyttet til IKT-opplæringen, som i liten grad hang sammen med de faglige oppleggene i utdanningenes kjerneområder, - fag, fagdidaktikk og praksis. Generelt sett kan vi 5

6 si at IKT ble ikke oppfattet som et autentisk 3 aspekt ved utdanningen, og dens læringsøkologi. På denne måten bidrog heller ikke IKT til å gjøre læringssituasjonen som helhet autentisk. Min analyse indikerer at følgende forhold spilte en sentral rolle her: - mangelfull IKT-kompetanse og for lite tid og rom for kompetanseutvikling på feltet - IKT-opplæringen ble gjennomført uten særlig forankring i de ordinære faglige oppleggene, og ble dermed separert fra den tenkte bruken av IKT (Koschmann et al., 1996). Ser vi dette i lys av Thick Authenticity kan man si at læringssituasjone ikke var autentisk fordi - Studentene opplevde ikke IKT-opplæringen som personlig meningsfull - IKT-aktiviteten støttet ikke opp under kjerneområdene i fagene som lærerutdanningene er tuftet på - IKT var ikke inkludert som obligatorisk aspekt ved vurderingsordningene I det andre året valgte vi å legge større vekt på å oppnå høyere grad av integrasjon mellom fag og IKT, ved å la IKT bli et konkret obligatorisk aspekt ved den ordinære aktiviteten i fag og fagdidaktikk. På denne måten greidde vi tilsynelatende å oppnå høyere grad av legitimitet for verktøyene, gjennom å plassere IKT-opplæringen innenfor rammene av den ordinære fagorienterte aktiviteten. Hovedansvaret for IKT-delen ble på denne måten flyttet fra IKT-lærerne til lærerne i fag og fagdidaktikk. Sentralt i denne endringen sto faget norsk (morsmål), og mine data indikerer at spesielt to hendelser er sentrale forklaringsfaktorer for den endring i situasjon vi så i løpet av den andre studieåret: Nettsted-sjangeren ble intergrert som et obligatorisk element i faget norsk, på linje med andre sjangre. Dette ga signal til studentene om at web-publisering var viktig. Gjennomføring av et tverrinstitusjonelt prosjekt om mellomkrigsromaner, basert på at studentene skulle jobbe grupper på tvers av institusjonene. Det at gruppedeltakerne ikke kunne møtes i det fysiske rommet, tvang dem til å finne alternative arenaer for 3 Autentisk her forstått I lys av Shaffer & Resnicks (1999) begrep Thick Autentisity. Schaffer og Resnick beskriver 4 forståelser av begrepet autentisitet i læringssammenheng: 1) at oppgaver er meningsfulle i forhold til verden utenfor, 2) at vurderingen avspeiler læringsaktiviteten, 3) at et emne er interessant for den lærende, - dette er noe han vil arbeide med og 4) at de problemene det arbeides med berører sentrale aspekt ved faget. De mener at alle disse forståelsene må tas hensyn til i design av læringsmiljø og innlemmer aspektene i begrepet thick authenticity. 6

7 kommunikasjon. Sentralt her ble chat via Msn-messenger, men også e-post og webpublisering ble mye brukt. I henhold til Scaffer og Resnick s autentisitetsbegrep kan denne endringen i studentenes holdninger til IKT forklares med at IKT, gjennom det andre studieåret, ble knyttet tydeligere opp i mot den ordinære faglige aktiviteten, spesielt i faget norsk. I det tredje året ble dette videreført i fagene pedagogikk og natur, samfunn og miljøfag. Den fag-orienterte IKTopplæringen og det at mer eller mindre hele utdanningen løftet opp IKT-aspektet som obligatorisk aspekt, på linje med andre faglige aspekt, stimulerte tydeligvis studentens motivasjon for å ta i bruk verktøyene i den faglige aktiviteten. Det er likevel verdt å merke seg at man det andre året så stor forskjell på de fagene som hadde en aktiv IKT-politikk og de som i mindre grad fokuserte på å skape legitimitet for verktøyene. På denne måten kan vi si at IKT utviklet seg til å bli et transparent aspekt ved faget norsk, men i mindre grad i eksempelvis faget religion. I første semester av tredje studieåret var hovedoppgaven i studentens mapper i fagene pedagogikk og natur, samfunn og miljø knyttet til et autentisk konsulentoppdrag gitt av de lokale myndigheter, for å se på ulike aspekter ved bygging av en ny skole i nærområdet til høgskolen 4. Oppdraget ble delt i inn i syv temaer som ble fordelt mellom studentene. Deres besvarelser ble betraktet som et element i deres mappe, mens det totale oppdraget ble betraktet som del av klassens kollektive mappe. Denne ble presentert på en felle web-site. I tillegg arrangerte studentene en dags-konferanse for presentasjon av resultatene deres, der naboer, politikere, skolemyndigheter, arkitekt og andre ble invitert. Både sensor-rapporten og studentenes egne erfaringsfortellinger, tyder på at studentenes motivasjon for å arbeide med dette prosjektet, derav også den utstrakte bruken av IKT, først og fremst ble styrket av følgende faktorer knyttet til Schaffers og Resnicks brede forståelse av fenomenet autentisitet: at oppgaver er meningsfulle i forhold til verden utenfor; prosjektet var reelt og resultatet ble inngående presentert for omgivelsene 4 Se også ressurssiden for et tilsvarende prosjekt det andre studieåret: 7

8 at vurderingen i faget avspeiler læringsaktiviteten; studentene kunne legge sitt arbeid fra dette prosjektet inn i sin presentasjonsmappe, både i pedagogikk og natur, samfunn og miljø (ulike aspekter ved besvarelsene telte med i de ulike fagene) at et emne er interessant for den lærende, - dette er noe han vil arbeide med; man brukte mye ressurser på å involvere studentene, både i utforming av oppgaver, vurderingsordninger. I tillegg ble studentene involvert i forhandling om kriteriene for vurdering. Alt dette stimulerte studentenes interesse for oppdraget. at de problemene det arbeides med berører sentrale aspekt ved faget; oppgavene ble definert både ut i fra oppdragets karakter og fra fagplanene, for å kunne dekke sentrale aspekter ved fagene. Vårt mål var å sette studentene i sentrum og overlate en stor del av ansvar og kontroll til dem, med sikte å få til en rolle endring der studentene i større grad ble subjekter i virksomheten ( ikke bare objekter for virksomheten) (Lave & Wenger, 1991). Dette betyr at både studenter og lærere skulle betraktes som deltakere i det samme praksisfellesskapet. Dette betyr ikke at de var deltakere på samme nivå, men vi søkte en situasjon som nødvendigvis var mer preget av symmetri mellom lærer- og studentrollen enn det som er vanlig. Konklusjon Våre erfaringer fra dette prosjektet støtter opp om uttallige andres lignende opplevelser av at både lærere og studenters rolleforståelse er sterkt rotfestet. Vår hovedkonklusjon er kanskje derfor så banal at substansiell endring i de retninger vårt prosjekt la opp til tar tid, og at tålmodighet er en sentral dyd i prosessen. Forskning innenfor feltet IKT i læring kan i liten grad dokumentere at innføring av IKT i seg selv fører til fundamentale endringer i hvordan læringsaktiviteter i skoler blir organisert (Lipponen, 2002). Generelt sett støtter mine analyser opp under dette ved å konkludere med at IKT må legitimeres som attributt til den ordinære faglige virksomheten mer enn som et mål i seg selv. Sentralt her står også at en slik legitimitet også må forankres i vurderingsordningene. Fra flere av PLUTO-prosjektene, inkludert vårt, rapporteres at innføring av digitale mapper har vært viktig i en slik legitimeringsprosess(dysthe & Engelsen, 2004; Hauge, 2003; Ludvigsen & Flo, 2001; Wittek, 2003). Dette er også et eksempel på hvordan IKT kan bidra til å gi utdanningen som helhet større preg av autentisitet. 8

9 Referanser Cicourel, A. V. (1982). Interviews, Surveys, and the Problem of Ecological Validity. American Sociologist, 17(s ). Cole, M., Hoos, L. & McDermott, R. P. (1997). Concepts of ecological validity: Their differing implications for comparative cognitive research. I M. Cole, Y. Engeström & O. Vasques (Red.), Mind, Culture, and Activity. Cambridge: Cambridge University Press. Dysthe, O. & Engelsen, K. S. (2004). Portfolios and assessment in teacher education in Norway. A theory based discussion of different models in two sites. Assessment & Evaluation in Higher Education, 29(2) (s ). Engelsen, K. S., Andersen, V., Eide, E., Jernes, M., Røsseland, S., Økland, N. T. & Andersland, S. (2000). Organisatoriske og pedagogiske innovasjonar basert på heilskapleg integrering av IKT. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund. Hauge, T. E. (2003). Læringsmapper som fornyingsredskap i praktisk-pedagogisk utdanning. I O. Dysthe & K. S. Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. (s ). Oslo: Abstrakt forlag. Jernes, M. (2003). Modig på nettet. Studenters erfaringer med IKT i praksisveiledningen. Hovedfag, Universitetet i Bergen, Bergen. Johannesen, K. S. (1999). Noen aspekter ved taus kunnskap. PLF-rapport, Program for læringsforskning, Universitetet i Bergen, 2. Koschmann, T., Kelson, A. C., Feltovich, P. J. & Barrows, H. S. (1996). Computer-supported Problem-Based Learning: A Pricipled Approach to the Use of Computers in Collaborative Learning. I T. Koschmann (Red.), CSCL: Theory and Practice of an Emerging Paradigm (s. 1-22): Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. Lipponen, L. (2002). Exploring foundations for computer-supported collaborative learning. I G. Stahl (Red.), Computer Support for Collaborative Learning: Foundations for a CSCL communit. Proceedings of the Computer-supported Collaborative Learning 2002 Conference. Hillsdale, NJ: Erlbaum. Ludvigsen, S. R. & Flo, C. F. (2001). Reforms in teacher education; digital and problemoriented learning environ-ments and new forms of assessment. Paper presentert på NFPF's 29. kongress i Stockholm, 2001, Stockholm. Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Gøteborg: Daidalos. Måseide, P. (1997). Feltarbeid i ekspertorganisasjonar. Sjukehuset som arena for sosiologisk forskning. I E. Fossåskaret, O. L. Fuglestad & T. H. Aase (Red.), Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, H. (2003). Arkivskuff eller læringsarena? Lærings- og dokumentasjonssjangrer i digitale mapper. I O. Dysthe & K. S. Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. (s ). Oslo: Abstrakt forlag. Polanyi, M. (1997). The Tacit Dimension. London: Routledge & Kegan, Paul. Salomon, G. (1992). What Does the Design of Effective CSCL Require and How Do We Study Its Effects? SIGCUE Outlook, 21(3) (s ). Schaffer, D. W. & Resnick, M. (1999). "Thick authenticity": New media and authentic learning. Journal of Interactive Learning Research, 2(s ). Vines, A. (2004). Praksis med IKT, Case studie av ein PLUTO-forsøksklasse ved Høgskolen /Stord/Haugesund. Hovedfagsoppgave i pedagogikk, Universitetet i Bergen, Bergen. Winje, G. (2002). En kort rapport fra prosjektet "IKT og nye læreprosesser". Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Wittek, L. (2003). Mapper som lærings- og vurderingsform. Oslo: Unipub forlag. 9

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring?

Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring? Mapper Mappevurdering Digitale mapper Portefolio. Kontroll? eller Læring? Kva står i sentrum for vår oppmerksomhet? Læraren si formidling av faget? Oppdragingsfunksjonen? Vidareføring av tradisjonar? Vidareutvikling

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Gjennom fokustrengsel

Gjennom fokustrengsel Gjennom fokustrengsel Lærerutdanningen i møte med IKT og nye vurderingsformer Knut Steinar Engelsen Avhandling for graden Doctor Rerum Politicarum (dr.polit.) ved Universitetet i Bergen ISBN 82-308-0262-9

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen

IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen 2009 - Norgesuniversitetet Odd Eriksen - HiØ IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen Er det ikke på tide å ta disse jentene på alvor? Elever med prosjekt på Datamessa i Østfold 2007 Hvordan beskrives

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv Arkivnr:

Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv Arkivnr: S TYRES AK Styremøte - 25. september 2012 Saksnr.: S-sak 44/12 Godkjenning emnebeskrivelse Til: Fra: STYRET Direktøren Dato: 05. september 2012 Saksbehandler: Rådgiver for Etterutdanning og arbeidsliv

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

DIGITALE MAPPER: ORGANISKE OG DYNAMISKE, ELLER STATISKE LAGRINGSPLASSER?

DIGITALE MAPPER: ORGANISKE OG DYNAMISKE, ELLER STATISKE LAGRINGSPLASSER? Geir Winje 2008 DIGITALE MAPPER: ORGANISKE OG DYNAMISKE, ELLER STATISKE LAGRINGSPLASSER? Med uttrykkene organiske og dynamiske mapper siktes det til digitale mapper som lever og utvikler seg i takt med

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Teach First Norway Plan for H11 og V12

Teach First Norway Plan for H11 og V12 Teach First Norway Plan for H11 og V12 Undervisning 1. Mandagssamlinger i pedagogikk 12.09.2011, kl. 14.15-17.00 24.10.2011, kl. 14.15-17.00 14.11.2011, kl. 14.15-17.00 30.01.2012, kl. 14.15-17.00 12.03.2012,

Detaljer

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe BIBLIOTEKARENS TIME Irene Hunskår SMH-seminar Trondheim 28.oktober 2008. Bakteppe Innføring av kunnskapsbasert praksis i ein vidareutdanning Timeplanen lagt for semesteret Ingen planlagt undervisning for

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer