Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St. Olavs Hospital"

Transkript

1 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" Dato Mars 2012 Utarbeidet Øivind Spjøtvold Kontrollert Hege Gaustad Oppdragsansvarlig Øivind Spjøtvold Et selskap i Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon wwwnorsasno

2 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 1 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV RIVEPROSJEKTET 5 21 BYGNINGER SOM INNGÅR I RIVEPROSJEKTET 5 22 GJENNOMFØRING AV RIVEARBEIDENE 7 3 FORBEREDELSER OG PLANLEGGINGSFASE 8 4 KONTRAHERINGSFASE KONTRAKTSMODELL ANBUDSGRUNNLAG 10 5 SAMHANDLINGSPERIODE HVORFOR SAMHANDLINGSPERIODE Tema i samhandlingsperioden Erfaring med samhandlingsperioden 14 6 ERFARINGER FRA RIVEARBEIDENE REDUKSJON AV ULEMPER KNYTTET TIL STØV, STØY OG RYSTELSER Bakgrunn og krav Erfaringer SIKRING MOT NABOBYGG OG GANGTRAFIKK LOGISTIKK OG TRAFIKK BRANNSIKRING MILJØKARTLEGGING OG UTARBEIDING AV MILJØSANERINGSBESKRIVELSE GJENNOMFØRINGSPLAN RIVING AV HØYBLOKKA AVFALLSPLAN OG OMBRUK KONTAKT OG AVKLARING MED MYNDIGHETER 27 7 OPPSUMMERING 28 VEDLEGG Vedlegg 1: Riveetapper Byggefase 1 og Byggefase 2 Vedlegg 2: Litteraturliste

3 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 2

4 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 3 1 INNLEDNING St Olavs Hospital i Trondheim (tidligere Regionsykehuset i Trondheim eller RiT) skal bygges ut med til sammen m 2 brutto gulvareal i tidsperioden Prosjektet omfatter ved siden av bygging av nye sykehusbygg også riving og ombygging av eksisterende bygninger samt omlegging av infrastruktur og andre arbeider for klargjøring av tomt Helsebygg Midt-Norge (HBMN) er prosjektorganisasjonen som på vegne av Helse Midt-Norge RHF skal forestå utvikling, planlegging og utbygging av St Olavs Hospital i Trondheim, på nåværende sykehusområde på Øya St Olavs Hospital er også en universitetsklinikk, og Helse Midt-Norge RHF er byggherre også for Statens universitetsarealer Nærmere informasjon om utbyggingsprosjektet finnes på HBMN's hjemmesider wwwhelsebyggmidtno Rivingen av eksisterende sykehusbygg er gjennomført i flere etapper og entrepriser i perioden fra 1998 til 2011 Den siste og desidert største riveetappen har vært "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" Prosjektet ble ferdigstilt i mai 2011 og riveprosjektet betegnes som "Norges største riveprosjekt " grunnet både størrelse, kompleksitet og miljøkrav Det har derfor vært stor interesse fra mange hold om akkurat dette riveprosjektet, og HBMN ønsker derfor å dokumentere erfaringene med planlegging, gjennomføring og resultater gjennom foreliggende evalueringsrapport De som har deltatt med innspill i evalueringen har vært HBMN, entreprenør og rådgiver HBMN har satt høye miljømål til gjennomføring av riveprosjektene og har bestemt at alle riveprosjektene skal gjennomføres som miljøvennlig riving Med miljøvennlig riving menes at selve rivearbeidene skal gjennomføres så skånsomt som mulig i forhold til omgivelsene, og at man identifiserer og tar ut alle helse- og miljøskadelige stoffer fra bygningsmassen før man prøver å ombruke og materialgjenvinne mest mulig av inventar, bygningsdeler og materialer

5 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 4 Sentrale aktører i prosjektet har vært: Ansvarlig HBMN: Utbyggingssjef for infrastruktur og riving, Bjørn Remen Prosjektleder HBMN: Prosjektleder for infrastruktur og riving, Svein Wiggen Rådgiver for miljøsanering og riving: COWI AS/Norsas AS v/ miljørådgiver Øivind Spjøtvold PCB-kartlegging av bygninger NGU v/ Rolf Tore Ottesen Riveentreprenør: Arbeidsfellesskapet PeWe Dokken AS v/ Tor Kringler (PL, Dokken) og Oddvar Steinsholt (PGL, PeWe) Følgende tema er vurdert og omtalt i foreliggende evalueringsrapport: Miljøvennlig riving - Miljømål Miljøkartlegging og sanering av helse- og miljøfarlige stoffer Reduksjon av nærmiljøulemper Rivemetode Anbudsprosess Samhandlingsprosess Økonomi Gjenbruk og gjenvinning Det henvises til vedlegg 1 som viser oversikt over bygninger som er revet i tidligere riveprosjekter Disse prosjektene omtales ikke nærmere i foreliggende rapport, men det kan opplyses om at alle disse prosjektene er gjennomført i praksis på samme måte og med omtrent samme resultat som høyblokk-prosjektet som omtales her

6 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 5 2 BESKRIVELSE AV RIVEPROSJEKTET 21 Bygninger som inngår i riveprosjektet Prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg" er planlagt gjennomført som en totalentreprise og omfatter riving av bygninger og konstruksjoner som angitt i Tabell 1 nedenfor Det henvises også til Bilde 1 og 2 på neste side, som viser oversiktsbilder av bygningene som inngår i riveprosjektet Blokk nr Navn Etasjeareal (m 2 ) Riveavfall (tonn) 07 Fødeavdelingen Skade-akutt, AMK Røntgen-avdelingen Lunge-/Nevrokiravd Lunge-/Infeksjonsseksj Høyblokk Nord Høyblokk Midt Høyblokk Sør Klinisk kjemisk Intensiven Operasjon og auditor Røntgenarkiv Operasj-/sterilsentr Framtidens operasjst Avfallsterminal Sparebrua Ny Selbu-brakke Brakkerigg vest for Bl Rød kontorrigg SUM Tabell 1: Oversikt over bygg som er revet

7 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 6 Bilde 1: Bygninger som er revet Bilde er tatt fra nord-nordvest Bilde 2: Oversikt over anleggsområdet og situasjonen ved oppstart Bilde er tatt fra vest

8 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 7 22 Gjennomføring av rivearbeidene Alle riveprosjektene ved St Olavs Hospital gjennomført i regi av HBMN, er utført etter prinsippene om miljøvennlig riving Med miljøvennlig riving menes at man legger vekt på at rivingen gjennomføres så skånsomt som mulig i forhold til omgivelsene (spesielt sykehuset), samtidig som det legges vekt på stor grad av ombruk og gjenvinning av riveproduktene Riveprosjektene gjennomføres i hovedsak på følgende måte: 1 Sikring, rigging og drift av anleggsområde 2 Avstenging av strøm, telefon, vann, avløp og eventuelt andre forsyningsledninger (utført av Helsebygg) 3 Fjerning av inventar og etterlatte effekter 4 Miljøsanering, dvs fjerning av materialer med helse- og miljøskadelige stoffer, som for eksempel PCB og annet farlig avfall 5 Fjerning av innvendige installasjoner, isolasjon og bygningsmaterialer 6 Demontering av takkonstruksjon 7 Nedriving av råbygg 8 Bortkjøring og håndtering av riveavfall 9 Fjerning av kjellervegger, fundamenter, bunnledninger og stikkledninger 10 Vurdering og eventuell opprydding av forurenset grunn 11 Planering og overlevering Helsebygg har en overordnet målsetting om at minst 95 % (vekt) skal ombrukes eller gjenvinnes på en eller annen måte Dvs at maks 5 % skal gå til godkjent deponi for restavfall På de første riveprosjektene var kravet til ombruk og gjenvinning satt til 90 %, men avfallsregnskapene fra disse prosjektene viste resultater på ca 95 %, og kravet på høyblokkprosjektet ble derfor satt til 95 % Det er ønskelig med mest mulig høyverdig ombruk/gjenvinning, og løsningene rangeres i følgende rekkefølge: 1 Ombruk (produktet brukes om igjen med den funksjonen den har hatt, for eksempel ombruk av vinduer og dører) 2 Materialgjenvinning (for eksempel knusing av betong som igjen benyttes som bygningsmateriale eller til oppfylling av områder som skal bebygges) 3 Forbrenning med energigjenvinning Sluttdisponering av riveavfall innen kategori 1-3 vil inngå i 95 %-kravet Når det gjelder kategori 2 ovenfor, vil levering av avfall til avfallsdeponi for inert avfall ikke defineres som gjenvinning, forutsatt at dette ikke er en del av en oppfylling eller underlag for noe som skal bygges og dermed erstatter byggematerialer produsert av jomfruelige materialer På alle riveprosjektene er det utarbeidet avfallsregnskap som viser mengden av de ulike fraksjonene, og hvordan disse mengdene er blitt behandlet og hvor de er levert

9 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 8 3 FORBEREDELSER OG PLANLEGGINGSFASE Forberedelser og planleggingsfasen for riving av Høyblokka omfatter en rekke tema og forhold, og av de viktigste tingene kan følgende nevnes: Erfaring fra tidligere utredninger og riveprosjekter Det er bla utarbeidet to hovedplaner og det er gjennomført flere studier av mulige rivemetoder for høyblokka Metodene som er vurdert er sprengning, kutting av høyblokka i store seksjoner og nedheising ved hjelp av kran samt mer tradisjonelle metoder som omfatter små og store rivemaskiner Det henvises til litteraturliste i vedlegg for nærmere detaljer Utarbeidelse av såkalte Kulturminnerapporter For hver bygning er det utarbeidet en rapport som kalles "Bygningshistorisk arkiv" Rapportene er utarbeidet av arkitektfirmaet Eide & Egeland AS Kravet om disse rapportene er forankret i vedtektene til reguleringsplanen for området, hvor det bla henvises til "Sintef's Kulturminneutredning RIT bygningsmiljø" Rapportene beskriver eksisterende situasjon, historikken til bygget samt arkitektoniske forhold Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) hvor fokus var å identifisere hva rivingen kunne medføre av uønskede hendelser og ulemper overfor sykehuset som skulle være i full drift med minst mulig forstyrrelser Det henvises til rapporten "ROS-analyse riving av Høyblokka" datert , utarbeidet av PTL En del av de tingene som kom opp i ROS-analysen ble tatt inn i anbudsgrunnlaget for riveentreprisen I forbindelse med hele sykehusprosjektet, som omfatter riving, bygging av nye sykehusbygg og omlegging av infrastruktur over flere år, ble det lagt ned mye arbeid i utarbeiding av faseplaner, trafikkruteplaner og riggplaner Dette har vært svært viktig, og helt klart en suksessfaktor, for å få gjennomført en vellykket riving og nybygging samtidig som eksisterende sykehus skulle drives uten forstyrrelser Kartlegging av PCB i bygg som skulle rives NGU ble engasjert for å kartlegge bygningsmassen for PCB i maling, puss og fuger Det ble tatt en rekke materialprøver av byggene og 151 prøver ble analysert for PCB Det henvises til NGU Rapport "Kartlegging av PCB i bygg som skal rives ved St Olavs Hospital, Trondheim" datert Kunnskap om PCB-innhold i bygningsmassen var en viktig del av anbudsgrunnlaget for riveentreprisen Vurdering av brannsikring av bygningsmassen Det ble engasjert rådgivingsbistand knyttet til hvordan man kunne opprettholde tilfredsstillende brannsikring av bygningsmassen fra og med utflytting og til byggene var ferdig revet Det henvises til rapporten "Høyblokk og tilliggende bygninger - Brannsikkerhet i rivingsperiode" utarbeidet av COWI datert

10 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 9 Stavne Gård KF v/ ReBygg har i forbindelse med alle riveprosjektene hatt avtale med HBMN om å få demontere installasjoner og utstyr som en del av den arbeidstreningsvirksomheten som de driver ReBygg har derfor vært inne på de fleste byggene og utarbeidet en liste over inventar og utstyr som de har planlagt å demontere i egen regi Denne lista inngikk i anbudsgrunnlaget slik at entreprenør på forhånd hadde oversikt over det ReBygg skulle demontere St Olavs Hospital, Allmennteknisk avdeling, utarbeidet et notat med opplysninger om bygningsteknisk utstyr (VVS, elektro, automatikk etc) som fantes i byggene En del av dette skulle Allmennteknisk avdeling ta ut selv, mens fjerning av resterende utstyr måtte riveentreprenøren ta inn i sine priser Notat datert 3 mars 2009 utarbeidet av St Olavs Hospital som beskrev hvor man hadde identifisert rom, arealer og utstyr som måtte desinfiseres før oppstart riving, samt at det ble gitt anbefaling om verneutstyr som måtte benyttes ved riving av disse arealene For å kunne ombruke mest mulig av eksisterende møbler, innredninger og medisinteknisk utstyr ble det definert et eget prosjekt, "Avhendingsprosjektet", som ble utført i regi av St Olavs Hospital Arbeidet bestod i å identifisere alt gjenbrukbart utstyr som ble kategorisert i følgende tre kategorier: a) Gjenbrukes i egen regi, dvs sykehuset, b) Kan gjenrukes av andre, dvs andre sykehus eller andre, og c) Står igjen, og overtas av entreprenør eller Stavne Gård Omlegging av infrastruktur Det var mye foreskjellig infrastruktur som gikk til, fra og gjennom bygningsmassen som skulle rives Etablering av ny infrastruktur, både permanent og midlertidig, ble et eget og omfattende prosjekt i forbindelse med hele sykehusutbyggingen Når det gjaldt bygg som skulle rives var det en generell forutsetning at all infrastruktur som gikk til, fra og gjennom bygningsmassen var utkoplet og lagt om på forhånd I tillegg skulle alle ledninger, rør og forbindelser fysisk kappes slik at riveentreprenøren kunne fjerne gjenværende "død infrastruktur" innenfor anleggsgjerdet på en trygg måte, både for seg selv og for sykehuset Samhandlingsperiode Etter at det var inngått kontrakt med riveentreprenør var det satt av 6-7 måneder til en samhandlingsperiode Det var i denne perioden et samarbeid mellom entreprenør, HBMN og rådgiver om følgende tema: 1 Reduksjon av ulemper knyttet til støy, støv og vibrasjoner 2 Sikring mot nabobygg og gangtrafikk, herunder kritisk grensesnitt mot Bevegelsessenteret 3 Logistikk og trafikk 4 Brannsikring 5 Supplerende kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøsaneringsbeskrivelse 6 Gjennomføringsplan for riving av høyblokk 7 Avfallsplan, som omfatter ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og disponering av restavfall 8 Kontakt og avklaring med myndigheter

11 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 10 4 KONTRAHERINGSFASE 41 Kontraktsmodell For prosjektet ble det valgt en gjennomføringsmodell med totalentreprise med en samhandlingsfase fra kontraktsinngåelse og fram til oppstart riving Som kontraktsbestemmelser ble Helsebyggs standard kontraktsbestemmelser for entrepriser lagt til grunn Prisen som ble gitt i anbudskonkurransen var i utgangspunktet ikke gjenstand for endring i samhandlingsfasen Hensikten med samhandlingsfasen var å få inn kompetansen til entreprenøren i planleggingsfasen, og dermed optimalisere gjenbruk i riveprosjektet, skaffe trygghet for gjennomføringen i forhold til fremdrift, miljøkrav, logistikk og sikkerhet mot nabobygg og et sykehus i drift Entreprenøren har vært prosessansvarlig for samhandlingssprosessene, mens HBMN, rådgiver, St Olavs Hospital og en del andre aktører har bidratt aktivt og konstruktivt for å utnytte felles kompetanse i optimalisering av suksessfaktorene i prosjektet Videre hadde entreprenøren ansvar for alle roller i forhold til Plan- og bygningsloven (SØK, PRO og UTF) 42 Anbudsgrunnlag Beskrivelse av anbudsgrunnlag Anbudsgrunnlaget besto av følgende teknisk underlag: Kort beskrivelse av byggene (19 stk) Tegninger (hovedsakelig byggtegninger) for bygg som rives NGU-rapport, PCB-kartlegging av bygg HMS-krav til utførelse, med bla krav knyttet til reduksjon av ulemper over for sykehuset Når det gjelder miljøkartlegging var det på forhånd gjort en kartlegging av PCB i bygningsmassen Den ble utført av NGU og det ble tatt prøver av maling innvendig og utvendig, puss og fuger

12 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 11 Alle anbydere hadde tilgang til byggene i anbudsfasen, og det ble foretatt flere befaringer og noen materialprøver Øvrig miljøkartlegging skulle utføres av valgt entreprenør som en del av samhandlingsfasen, dvs etter at kontrakt med entreprenør var inngått Evaluering av anbudene var basert på følgende kriterier: Pris 60 % Gjennomføringsplan 25 % Prosjektorganisasjonens kompetanse 15 % Diskusjon/evaluering Miljøsanering Under anbudskonferansen kom det kommentarer fra entreprenørene på at det ikke var gjennomført en fullstendig miljøkartlegging De mente at det var vanskelig å prise miljøsaneringsarbeidene uten at det på forhånd var gjennomført en miljøkartlegging Det var riktig nok gjennomført kartlegging av PCB i maling, puss og fuger, og resultatene herfra var svært viktig ved valg og prising av sluttdisponering av de tunge rivemassene HBMN's argumenter for å ikke fullstendig miljøkartlegge på forhånd var: Det hadde vært vanskelig å miljøkartlegge fullstendig mens sykehuset var i drift, og man måtte derfor uansett ha gjennomført en supplerende kartlegging etter at byggene ble fraflyttet PCB-kartlegging av byggene ble gjort på forhånd, og det var viktig for å kunne vurdere aktuell disponering av tungmassen som utgjør mesteparten av riveavfallet Det ble for øvrig gitt anledning til entreprenørene å befare byggene og foreta en vurdering av omgang av farlig avfall som måtte saneres Det å ikke miljøkartlegge fullstendig på forhånd og samtidig be om fast pris på miljøsanering, gir en større risiko for entreprenøren ved prissetting Det ble innhentet erfaring fra andre sammenlignbare riveprosjekter, og her lå kostnaden på miljøsanering på 5-10 % av total rivekostnad Ut fra dette vurderte HBMN at det utgjorde en relativ liten andel av totalsummen og dermed ikke så stor risiko for entreprenøren I anbudet som ble valgt utgjorde kostnadene på miljøsanering ca 5 % av totalsummen Det viste seg imidlertid at kostnaden til slutt utgjorde ca 11 % av totalkostnad Økningen skyldtes i hovedsak kostnad ved deponering av PCBholdig finstoff (0-10 mm) som var en restfraksjon etter knusing og sikting av gjenbruksbetongen For å unngå at farlig avfall skulle komme på avveie ville HBMN gjennomføre en kvalifisert kontroll på at miljøsanerings- og rivearbeidene gjøres forskriftsmessig Rådgiver ble engasjert i utførelsesfase for å påse at alt miljøskadelig avfall ble sanert og håndtert på riktig måte

13 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 12 HBMN og rådgiver hadde gjennom tidligere gjennomførte riveprosjekter, som hadde gått over en 10-års periode, opparbeidet god erfaring og kunnskap på gjennomføringsmodell, og følte derfor at valgt gjennomføringsmodell for riving av høyblokka var riktig Entreprenørenes synspunkter var som følger: Det var vanskelig på anbudsstadiet å få full oversikt over omfang av farlig avfall, både pga at sykehuset var i drift og at det var relativt kort tid tilgjengelig for så stor bygningsmasse Det var derfor vanskelig å prise miljøsaneringen Det virket unødvendig og ikke samfunnsøkonomisk, at flere entreprenører skulle drive supplerende miljøkartlegging i anbudsfasen Man kunne alternativt utarbeidet poster for aktuelle miljøsaneringsoperasjoner som dermed kunne prises i anbudet, og som ved utførelse kunne avregnes etter virkelig medgåtte mengder, mens resten av rivingen kunne gjøres opp etter fast pris som en totalentreprise Dette har vært praktisert på tidligere entrepriser i regi av HBMN Anbudsgrunnlaget generelt Bortsett fra ulike synspunkter på kapittelet om miljøsanering, mente entreprenøren(e) at det var et godt og entydig anbudsgrunnlag Det ble nevnt at alle grensesnitt var klart beskrevet, og spesielt det at all infrastruktur var utkoplet av HBMN på forhånd, var bra Videre var det positivt at det var satt av god tid til en samhandlingsfase hvor man kunne forberede seg godt før man startet fysisk riving Anbudspriser Det kom inn 4 stk anbud fra kvalifiserte riveentreprenører Prisene varierte fra ca 35 mill kroner eks mva til ca 47 mill kroner eks mva Med utgangspunkt i evalueringskriteriene som omfattet både pris, kompetanse og gjennomføringsplan, ble det besluttet å inngå kontrakt med arbeidsfellesskapet PeWe/Dokken De hadde også lavest anbudspris og kom samtidig best ut totalt i evalueringen

14 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 13 5 SAMHANDLINGSPERIODE 51 Hvorfor samhandlingsperiode 511 Tema i samhandlingsperioden Hensikten med samhandlingsperioden var å optimalisere gjenbruk i riveprosjektet, skaffe trygghet for gjennomføringen i forhold til fremdrift, miljøkrav, logistikk og sikkerhet mot nabobygg og et sykehus i drift Riveprosjektet var såpass stort og komplisert at det var hensiktsmessig for entreprenør å få tid til å forberede seg så godt som mulig Entreprenøren var prosessansvarlig for samhandlingsprosessene, mens HBMN, rådgiver, St Olavs Hospital og andre aktører bidro aktivt og konstruktivt for å utnytte felles kompetanse i optimalisering av suksessfaktorene i prosjektet Tema som ble jobbet med i samhandlingsperioden var: Tema 1) Reduksjon av ulemper knyttet til støv, støy og rystelser 2) Sikring mot nabobygg og gangtrafikk, herunder kritisk grensesnitt mot Bevegelse Resultatdokument Notat som angir metoder, tiltak, organisering og informasjon etc Plan/notat som angir hvordan man ville gjennomføre sikringstiltak overfor gangtrafikk og nabobygg generelt 3) Logistikk og trafikk Notat som angir hvordan og når uttransport av rivemasser skulle foregå 4) Brannsikring Notat som angir konkret løsning for brannsikring av bygningsmasse som skulle rives 5) Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøsaneringsbeskrivelse for alle bygninger Miljøsaneringsbeskrivelse som skulle rives 6) Gjennomføringsplan for riving av høyblokk Plan/notat som beskriver gjennomføring av riving av høyblokka 7) Avfallsplan, som omfatter ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og disponering av restavfall Notat som angir hvordan målsettingen om høy grad av ombruk og gjenvinning ble ivaretatt, og samtidig viser samlet avfallsdisponering for alt riveavfall 8) Kontakt og avklaringer med myndigheter Søknad om igangsettingstillatelse riving med nødvendige vedlegg og dokumentasjon

15 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 14 Det ble utarbeidet egne notat for hvert av temaene nevnt ovenfor, og til slutt ble alle notatene sammenstilt som en samlet rapportering av samhandlingsperioden For nærmere detaljer henvises til denne samlerapporten (se litteraturliste i vedlegg) 512 Erfaring med samhandlingsperioden Både byggherre og entreprenør mener at samhandlingsperioden, som gikk over 6-7 måneder, var nyttig fordi: For entreprenør ga dette en trygghet og modning mht valg av gjennomføringsmetoder, organisering, innkjøp av utstyr og avtale med underleverandører og avfallsmottak For HBMN ga det også en trygghet for at man var så godt forberedt som mulig før man startet det fysiske rivearbeidet Man kunne gjennomføre et større informasjonsmøte med StOlavs Hospital hvor bla entreprenør informerte direkte til alle ansatte om hvordan rivingen var planlagt gjennomført I tidligere gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyse var det identifisert potensielle ulemper og uønskede hendelser i forhold til selve sykehusdriften Resultatene herfra ble benyttet som et viktig underlag for planlegging av hvordan rivearbeidene kunne gjennomføres og hvordan man best mulig skulle ivareta en god kommunikasjon mellom sykehuset og riveprosjektet Man fikk etablert et godt samarbeidsklima mellom byggeherre, entreprenør, rådgiver og St Olavs Hospital før man startet fysisk riving Man fikk god tid i forhold til nødvendige avklaringer med byggesakskontor mht byggesøknad, og med fylkesmannens miljøvernavdeling mht disponering av lavkontaminerte PCBholdige masser Det henvises til tillatelse fra fylkesmannen vedrørende gjenbruk av rivebetong (se litteraturliste i vedlegg) Man fikk etablert et samarbeid med en entreprenør for et samtidig infrastrukturprosjekt som omfattet legging av VA-ledninger i samme område, og man fikk utarbeidet en felles riggplan i den forbindelse

16 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 15 6 ERFARINGER FRA RIVEARBEIDENE Det er valgt å presentere erfaringene fra selve rivearbeidene etter samme inndeling som temaene i samhandlingsfasen For hvert tema tas utgangspunkt i mål og krav, beskrivelse av planlagt løsning fra samhandlingsperioden, og til slutt erfaringer fra hvordan ting ble gjort og har fungert i praksis 61 Reduksjon av ulemper knyttet til støv, støy og rystelser 611 Bakgrunn og krav I forbindelse med ROS-analysen kom det fram bekymringer fra sykehuset i forhold til ulemper knyttet til støv, støy og vibrasjoner Spesielt støv-problematikken ble viet stor oppmerksomhet i ROS-arbeidet I anbudsgrunnlaget og rivekontrakten var det tatt inn krav til maksimalverdier og krav til målinger underveis I løpet av prosjektet ble man enig om å bearbeide ca tonn (knapt halvparten) av rivebetongen på stedet fordi den skulle gjenbrukes i forbindelse med opparbeiding av nye veger og plasser ved St Olavs Hospital Dette ble valgt ut fra en totalvurdering av miljø og økonomi En slik løsning innebærer selvsagt mer anleggsarbeid på tomta ved at man på stedet klipper ut armering fra betongen før den går gjennom et knuseverk og deretter siktes i ombrukbare steinfraksjoner Selve anleggsperioden ble ikke forlenget nevneverdig fordi man hadde plass til å gjøre arbeidet samtidig som man rev andre bygninger Erfaringene med dette arbeidet var at det genererte mindre støy og støv enn arbeidet med selve rivingen av byggene Planlagte tiltak mht støvebegrensning var: Informasjon skulle gis ved støvende arbeider Dialog med sykehuset som hadde mulighet til å varsle hvis ulempene ble for store Vurdere eventuell flytting av "sårbare" pasienter, for eksempel pasienter med nedsatt immunforsvar Bruk av vannslanger ved riving av betong- og tegl-konstruksjoner Ved ugunstige værforhold skulle arbeidene stoppes Oppfølging og kontroll av filter i ventilasjonsinntak hos omliggende bygg

17 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 16 Bruk av pukk på anleggsområdet for å unngå at kjøretøy skulle trekke med seg skitt og søle på veger i området I tillegg bruk av magnesiumklorid for å dempe støv fra veger som var tilsølt 612 Erfaringer Støy Det kom ikke klager på støy HBMN fikk imidlertid gjennomført støymålinger og støyberegninger i forbindelse med riving av Blokk 07 Føden i september 2010 Her ble det gjort målinger og beregninger i forhold til nærmeste boligbebyggelse som er Ragnhilds gt 4 og 6 Disse husene ligger i retning nord/nordvest for Blokk 07 Det henvises til rapport fra COWI AS Rapporten konkluderer med at utendørs støynivå er over grensen angitt i MD's retningslinje T-1442, men innendørs støynivå forutsatt normal fasadeisolasjon ligger under aktuell grenseverdi Støv Bilde 3: Riving av øvre del av Høyblokka Bildet er tatt fra vest mot øst og viser nordre del HBMN fikk gjennomført støvmåling i tre ulike perioder i tidsrommet november-desember 2010 Det henvises til rapport fra COWI AS datert I denne perioden foregikk det riving av betongskonstruksjoner (klipping av råbygg) og det var kaldt og tørt vær Målepunktene ble plassert nord på riveområdet, dvs i nærheten av Ragnhilds gt Det ble målt døgnmiddelverdier over grenseverdi (50 µg/m 2 ) for kun ett av heldøgnene av totalt 4 heldøgn Det antas at støv fra biltrafikk i området påvirket resultatene, men det antas at det største bidraget var støv fra rivingen Ved klipping av høyblokka var det en del støv i riveområdet Spesielt i perioden rundt årsskiftet var dette merkbart i forbindelse med at det da var tørt og kaldt vær Støv-

18 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 17 mengden ble imidlertid ikke vurdert å være større enn den var under måleperioden som var gjennomført like før Det ble derfor ikke gjennomført ytterligere støvmålinger Det ble i perioder dratt en del søl fra anleggsområdet ut på vegene i området Det ble derfor brukt feiemaskin kontinuerlig for å unngå støvplager, men i enkelte perioder kunne det være en del støv i lufta pga tilsølte veger Fasader på tilliggende sykehusbygg ble etter avtale med St Olavs Hospital vasket etter at rivearbeidet var avsluttet Det ble benyttet vannslanger som støvdempende tiltak i forbindelse med riving/klipping av betong I tillegg hadde de største rivemaskinene påmontert vannslange i enden av rive-armen, og det ble spylt fra bakken med brannslanger Arbeidene ble aldri stoppet pga store støvplager som skyldtes ugunstige værforhold I desember 2010 var det tre pasienter på Gastrosenteret (som ligger inn mot riveområdet) som fikk lungebetennelse pga aspergillusutbrudd Alle tre pasientene var innlagt på sykehuset for blodkreft og hadde nedsatt immunforsvar pga cellegiftbehandling All tre pasientene ble behandlet for lungebetennelsen Aspergillus er en sopp som man kan finne i bygninger, og det antas at kilden for soppen kunne være rivingen av høyblokka Dette var klart en alvorlig og uønsket hendelse Arbeidet med støvdemping ble intensivert etter dette samtidig som sykehuset fulgte opp sårbare pasienter tettere I ROS-analysen, som ble gjennomført tidligere og sammen med sykehuset, var denne typen uønsket hendelse identifisert Tiltakene som ble definert da var støvdemping av selve rivearbeidene, overvåking av filter for luftinntak samt at St Olavs Hospital skulle fortløpende vurdere flytting av sårbare pasienter Rystelser Det ble ikke registrert rystelser over grenseverdiene, men anleggsarbeidet ble stoppet en del ganger pga merkbare rystelser og vibrasjoner på Nevrosenteret Aktivitetene på Nevrosenteret er spesielt sårbare for rystelser da de bla utfører posisjonskirurgi her Det var i forbindelse med oppgraving av fundamenter i grunnen at disse rystelsene oppstod Problemet ble løst ved at man etablerte en tett dialog mellom Nevrosenteret og anleggsarbeidet, og avtalte når man kunne gjennomføre arbeider som kunne gi problematiske rystelser

19 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" Sikring mot nabobygg og gangtrafikk Bilde 4: Foran hovedinngangen til Høyblokka ved oppstart riveprosjekt Hele anleggsområdet var inngjerdet og det var gangtrafikk inntil og langs gjerdet rundt praktisk talt hele anleggsområdet Det var to porter inn til anleggsområdet, en port i sør-øst (ved hjørnet av Bevegelses- og Kvinne- og barn-senteret) og en port i nord-øst Ved hver port var det rondeller utstyrt med adgangskontroll for å unngå at det ikke kom fremmede inn på anleggsområdet Når anleggsområdet var på det største var det fortsatt gangveger langs anleggsgjerdet langs Nevrosenteret mot øst og langs Gastrosenteret mot vest Mot sør, langs Bevegelsesenteret var det i første fase etablert et anleggsgjerde langs søylerekke til Bevegelsessenteret, dvs gangbanen gikk under utkraget del av Nevrosenteret Ved riving nær anleggsgjerdet var det utplassert en person fra entreprenøren på utsida av gjerdet for å kontrollere at det ikke kom bygningsdeler over eller inn mot gjerdet Når det gjelder sikring mot nabobygg var dette spesielt aktuelt mot Bevegelsessenteret i sør i forbindelse med riving av høyblokka (Blokk 21), samt mot Akutt-hjerte-lungesenteret mot sør-vest i forbindelse med riving av "Framtidens operasjonsstuer" og Blokk 26

20 Evaluering av prosjektet "Riving av høyblokka og tilliggende bygg ved St Olavs Hospital" 19 Bilde 5: Bilde tatt fra nord mot sør og viser bygningene som skal rives Bilde 6: Bilde tatt fra vest mot øst, og viser avstanden mellom Høyblokka og Bevegelsessenteret (se rød pil midt på bildet) Det ble vurdert ulike løsninger for sikring mot Bevegelsessenteret i forbindelse med riving av Blokk 21 (søndre del av høyblokka) Blokk 21 er vesentlig høyere enn Bevegelsessenteret og ligger bare 6,7 meter fra Bevegelsessenteret Faren for at biter av Blokk 21 kunne treffe Bevegelses-