Det handler jo om livet i bunn og grunn!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det handler jo om livet i bunn og grunn!"

Transkript

1 NF-notat nr. 1001/2013 Det handler jo om livet i bunn og grunn! Refleksjoner omkring samtaler med aktører i et bofellesskap for rusavhengige Annelin Gustavsen i samarbeid med Ann Kristin Eide år

2 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1001/2013 ISSN-nr.: Antall sider: 70 Prosjekt nr: 1343 Prosjekt tittel: Evaluering av Liengbakken bofellesskap Oppdragsgiver: Rana kommune v/rustjenesten Pris: kr. 50,- Det handler jo om livet i bunn og grunn! Refleksjoner omkring samtaler med aktører i et bofellesskap for rusavhengige av Annelin Gustavsen Ann Kristin Eide Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3

4 FORORD Dette notatet presenterer en sammenfatning av samtaler som vi har gjort med ulike aktører i forbindelse med Liengbakken bofellesskap, et bofellesskap rettet mot rusavhengige med tilleggslidelser og/eller varige følgeskader i Mo i Rana. Studien er blitt utført på oppdrag fra Rana kommune ved Rustjenesten, som ble bevilget midler til dette formålet fra Husbanken i vedtak av 7. desember Studien har sett nærmere på de erfaringer som involverte aktører har gjort seg knyttet til etablering og iverksetting av bofellesskapet, og datamaterialet er produsert via åpne, semi-strukturerte intervjuer med beboere og ansatte på Liengbakken, andre ansatte i rustjenesten, og andre samfunnsaktører. Prosjektleder overnattet to netter på hybel på Liengbakken som er et tilbud for midlertidig bostedsløse rusavhengige, og fikk dermed muligheten til å observere hverdagen på bofellesskapet. Seniorforsker Annelin Gustavsen har vært leder for prosjektet, og seniorforsker Hege Gjertsen har deltatt i feltarbeidet og har vært diskusjonspartner underveis. Seniorforsker Ann Kristin Eide kom inn i prosjektet etter at datainnsamlingen var gjennomført, og hun har systematisert beboerintervjuene og skrevet om funnene i forhold til eksisterende litteratur. Notatet som helhet er ført i pennen av Annelin Gustavsen. Prosjektet er godkjent av Personvernombudet for forskning. Vi ønsker å takke Rana kommune for oppdaget, og ikke minst ønsker vi å takke menneskene vi møtte på Liengbakken for at de delte historiene og tankene sine med oss. Vi setter stor pris på gjestfriheten til ansatte og beboere, og er takknemlige for at vi fikk ta del i livet på et hjem der historier skapes. Vi ønsker også å takke våre gode kolleger Hege Gjertsen og Cecilie Høj Anvik for kvalitetssikring av notatet. Bodø, januar 2013 Annelin Gustavsen 1

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD FORMÅLET MED STUDIEN, METODISK TILNÆRMING, PERSONVERN, OG DISPOSISJON AV NOTATET Formålet med studien Metodisk tilnærming Om personvern Om notatet BAKGRUNN OG INNLEDENDE BETRAKTNINGER Innledning Beskrivelse av Liengbakken bofellesskap Bakgrunnen for Liengbakken Utfordringer i Rana kommune i forhold til rusproblematikk Boligsosiale utfordringer DEN OFFENTLIGE DEBATTEN OM BOFELLESSKAPET Innledning NIMBY-syndromet - ikke i min bakgård! Diskusjon INTERVJU MED BEBOERNE Innledning Fra skepsis til endring via erfaring Effekter av det å ha bolig Ettervern Å skape trygghet: bistand Å kunne sette sine egne grenser Kompleks tematikk og mange problemeiere Regulering av rusbruk Arbeid, aktivitet og sosiale relasjoner Institusjon, hjem og selvråderett Betydningen av medvirkning Framtidstanker INTERVJUER MED ANSATTE PÅ LIENGBAKKEN OG ANDRE ANSATTE I RUSTJENESTEN I RANA KOMMUNE Innledning Hvorfor Liengbakken? Betraktninger om behovet for tilbudet og oppstarten av bofellesskapet Å mestre en hverdag Døgnbemanning og trygghet Rus, kontroll og grensesetting Relasjoner mellom ansatt og beboer Relasjoner til omverdenen og nettverksbygging Involvering av andre hjelpetater, arbeid og daglig aktivitet Beboerinnflytelse

6 5.10 Betraktninger rundt lengden på oppholdet på Liengbakken botilbud til kvinnelige rusavhengige Avdeling for midlertidige bostedsløse Et hjem eller en institusjon? Veien fremover - Det er aldri for sent OPPSUMMERING OG AVSLUTTENDE REFLEKSJONER Innledning Livredning Ettervern Effekt av bolig Bokompetanse Trygghet og beliggenhet Kompleks tematikk og nødvendigheten av de ansatte Meningsfylte aktiviteter og medvirkning Hjem - institusjon Konklusjon REFERANSER VEDLEGG 1- INFORMASJONSSKRIV TIL BEBOERE VEDLEGG 2- INTERVJUGUIDE BEBOERE VEDLEGG 3- INTERVJUGUIDE ANSATTE VEDLEGG 4- INTERVJUGUIDE EKSTERNE AKTØRER

7 1 FORMÅLET MED STUDIEN, METODISK TILNÆRMING, PERSONVERN, OG DISPOSISJON AV NOTATET 1.1 FORMÅLET MED STUDIEN Denne evalueringen av bofellesskapet på Liengbakken har sett nærmere på de erfaringer som involverte aktører har gjort seg knyttet til etablering og iverksetting av bofellesskapet, samt hvordan de opplever tilbudet på Liengbakken med dens rutiner og hverdager. Gjennom åpne intervjuer har vi søkt å nærme oss informantenes erfaringer knyttet til hverdagen i boligen, bolig og rusbruk og forholdet til nabolaget. Vi har blant annet spurt hvordan beboerne vurderer boligens betydning i sine liv, og om det å få bolig har bidratt til en annen selvforståelse, verdighet eller opplevelse av ny sjanse. Videre har rusbruk, og spesielt effekten av den lave kontrollen på rusbruk på Liengbakken, vært et sentralt tema i intervjuene. Spørsmålene vi har stilt har hatt som siktemål å få fram flest mulig sider ved Liengbakkens betydning i beboernes liv, og fra intervjuene har vi utkrystallisert og systematisert faktorer informantene beretter om som viktige "effekter" av det å bo på Liengbakken. I denne studien er intervjuene med beboerne særdeles verdifulle. I studier som antar et brukerperspektiv fokuserer man på erfaringene til menneskene selv og forutsetter at de selv er eksperter på sine egne liv. Beboerne er de best kvalifiserte vitnesbyrd på hvordan tilbudet på Liengbakken har påvirket deres liv. Skal man forstå Liengbakken som fenomen, er det imidlertid viktig å nærme seg bofellesskapet som en helhet. Bofellesskapet favner både fagpersonene som er involvert i tilbudet, så vel som den sosiale konteksten bofellesskapet inngår i. Effektene av Liengbakken er resultat av samhandling mellom en rekke ulike aktører. Det er mange nivå i hjelpe- og tiltaksapparatet, hvor forståelsene som aktørene bringer inn i prosjektet spilles ut, og brytninger, endringer - eller eventuell sementering - av forståelser og holdninger foregår. "Behov" er ikke en objektiv og nøytral observerbar enhet, men et resultat av perspektiv og fortolking. Hvilke stemmer og perspektiv inngår på arenaer der mennesker inngår i dialog, og hvordan etableres de forståelsene av virkeligheten som videreføres i konkret handling? Denne typen spørsmål og analyser er viktige inngangsporter til å forstå fenomenet brukermedvirkning, som har en sentral plass i dagens diskurs omkring tiltak og som også diskuteres i intervjuene. I utlysningsdokumentet beskrev oppdragsgiver en holdningsendring i bofellesskapets nærmiljø under og i etterkant av etableringen, og at opinionen i Rana kommune gikk fra motstand mot byggeplanene til aksept. Datamaterialet vårt bekrefter denne observasjonen, men vi møtte på utfordringer i prosessen med å samle inn data som må tas i betraktning når vi leser resultatene. Dette vil vi komme nærmere tilbake til i notatet. 1.2 METODISK TILNÆRMING Vi valgte å benytte oss av åpne, semi-strukturerte intervjuer med beboere og ansatte på Liengbakken, andre ansatte i rustjenesten i Rana kommune og eksterne personer som kunne belyse debatten som pågikk før Liengbakken ble åpnet. Vi benyttet intervjuguider under samtalene, men disse fungerte kun som veiledning under intervjuene. Vi valgte å være fleksible i forhold til tema i intervjuene, for hvis man skal kunne lære om hva som er viktig 4

8 for informantene må man åpne mest mulig for deres betraktninger og innspill og ikke låse seg fast i bestemte tematikker. I tillegg ønsket ledelsen på Liengbakken at en person i forskerteamet skulle bo i bofellesskapet i noen dager for å få en dypere innsikt i miljøet og hverdagen på huset. Dette takket vi ja til for å få muligheten til å få bedre forståelse av hverdagen og rutinene på huset. Det er imidlertid etiske begrensninger knyttet til hvilke opplysninger vi kan videreformidle ut fra såkalt deltakende observasjon, ettersom man som forsker kan komme til å gjennomføre samtaler med mennesker som ikke har samtykket til å delta i prosjektet. Det er etiske, og juridiske, begrensninger i hva som kan rapporteres, og noen mennesker kan oppleve en forskers nærvær som påtrengende og ubehagelig, selv om de ikke deltar i forskningsprosjektet. Før vi kom til Liengbakken hadde ledelsen informert beboere og ansatte om at vi skulle komme, og at en av oss skulle bo der, og innhentet samtykke fra dem. Beboere som ikke ønsket å delta i prosjektet, verken direkte eller indirekte, var derfor informert om at vi var der, og de hadde muligheten til å velge bort indirekte deltakelse i prosjektet ved å ikke snakke med oss når vi var i fellesområdene. Vi opplevde likevel at svært mange gjerne snakket med oss, både om hverdagslige temaer og om livet på Liengbakken, og vi hadde en opplevelse av å være ønsket velkommen av både beboere og ansatte. Noen personer uttrykte også interesse og begeistring for at Liengbakken skulle være gjenstand for forskning. Likevel valgte vi ikke å referere til informasjon som ble delt med oss utenom intervjusituasjonene i sluttnotatet, for å unngå å videreformidle informasjon fra personer som ikke hadde samtykket til intervju. Vi brukte heller slik informasjon som veiledende for intervjuguiden, slik at tema som ble tatt opp under uformelle samtaler på huset ble gjenstand for diskusjon i intervjuene. Ledelsen på Liengbakken hjalp også til med å rekruttere informanter til intervju, både blant ansatte og beboere. Det ble utformet et informasjonsskriv til beboere som ble distribuert til dem av ansatte, og vi hadde lagt ved et samtykkeskjema for intervjudeltakelse. De som var interesserte i å delta skrev under skjemaet og ga det til de ansatte, som formidlet dem videre til oss. Alle informanter ble informert om de juridiske og etiske aspektene ved intervju både skriftlig og muntlig, og det ble innhentet skriftlig samtykke fra samtlige informanter. Det viste seg å være vanskelig å rekruttere personer utenfor Liengbakken som kunne belyse debatten som pågikk før bofellesskapet ble åpnet. De personene som stilte til intervju var derimot svært villige til å delta, og vi kan ha grunn til å tro at de anså det som ukomplisert å dele sine synspunkter ettersom de hadde utelukkende positive syn på at bofellesskapet var opprettet. Andre personer som vi forsøkte å rekruttere fikk vi enten ikke tak i, eller de ønsket ikke å stille. Vi fikk signaler fra personer at de ikke ønsket å delta fordi de ikke ville bli gjenkjent i en forskningsrapport, noe som er vanskelig å garantere ettersom vi gjennomførte et forskningsprosjekt i et lite lokalmiljø der personer gjerne har kjennskap til hverandre. De personene vi snakket med uttrykte lite bekymring for å bli identifisert, men dette kan som tidligere nevnt være på grunn av at de formidlet positive holdninger. Det er en generell oppfatning av at mennesker ofte har lavere terskel for å bli identifisert med positive enn med negative synspunkter. Likevel har vi fått signaler på at noen enkeltpersoner kan ha negative holdninger til bofellesskapet, men vi vet ikke hvilke holdninger dette er og hvor mange det gjelder. Dette forbeholdet må tas i betraktning når man leser arbeidsnotatet. 5

9 I behandlingen av intervjumaterialet har vi benyttet oss av såkalt narrativ analyse. I narrativ analyse består datamaterialet av de beretningene og betraktningene informantene gjør seg i samtale med forskeren (Riessman 1993). Slike beretninger vil vi kalle erfaringsfortellinger, og de er et produkt av den konteksten de fortelles i: mennesker tar bestandig valg hva angår hva de ønsker å fortelle, til hvem, når og på hvilken måte. Hva som står på spill for menneskene det gjelder, deres forståelse av situasjonen, eventuelt av hvilken betydning de antar beretningene vil kunne få for dem selv i etterkant, er viktige forhold (Knudsen 1990). Hvilken forståelse vi mennesker har av fenomener vil også variere over tid, med dagsform og etter hvert som man skaper mening av nye erfaringer - noe som også impliserer fortolkning og refortolkning av fortiden så vel som nåtiden. Det er heller ikke all erfaring som like lett lar seg sette ord på. Det er viktig at vi som forskere integrerer dette inn i vår forståelse av datamaterialet, ettersom det har betydning for hva vi kan si, og hva vi ikke kan si noe om. Vi har også gjort en enkel dokumentstudie i prosjektet, der vi har sett på avisartikler, boligkontrakter og noen kommunale dokumenter. Denne studien har kun fungert som utfyllende til intervjuene, og kan ikke betraktes som en delstudie i seg selv. Vi har også konsultert aktuell forskningslitteratur for å kunne knytte resultatene fra intervjuene til relevant forskning, og disse kildene er gjengitt i referanselisten. 1.3 OM PERSONVERN Ettersom vi gjennomførte et prosjekt der vi snakket med personer i et navngitt bofellesskap og arbeidsplass, der aktørene kjenner hverandre, kunne vi ikke love informantene full anonymitet. Vi kunne love at vi ikke ville gjengi direkte identifiserende personopplysninger i sluttnotatet, som navn, alder, yrke og hjemsted, men ettersom personer som kjenner informantene kan være i stand til å identifisere dem i personlige fortellinger, gjorde vi informantene oppmerksomme på at de ville være indirekte identifiserbare for personer som har tilknytning til dem eller Liengbakken. Ansatte på Liengbakken og andre ansatte i rustjenesten i Rana kommune er i tillegg lettere å identifisere ettersom de deltok i intervju i kraft av sin stilling. I tillegg rekrutterte vi informanter etter snøball-metoden, det vil si at ledelsen på Liengbakken rekrutterte interne informanter, og at disse, i tillegg til andre ansatte i rustjenesten og to representanter for beboerne, ga oss anbefalinger om hvem vi kunne kontakte utenfor Liengbakken for utenfor-perspektivet. Dette meddelte vi samtlige informanter muntlig og skriftlig. Fremgangsmåten og problemstillingene innenfor personvern ble drøftet med Personvernombudet for forskning før vi startet rekrutteringsprosessen, og underveis mens vi gjennomførte prosjektet. Informantene ble også spurt om de ønsket å lese gjennom utkastet av notatet før det ble publisert, der sitater fra dem selv ble uthevet i fargekoder. Bare informantene selv visste hvilken fargekoder som representerte sitater fra dem, for å unngå at andre informanter ble gjort direkte oppmerksom på utsagn fra andre deltakere. 1.4 OM NOTATET I dette notatet skal vi først beskrive bakgrunnen for at bofellesskapet ble opprettet og beskrive tilbudet på Liengbakken i kapittel 2. Vi skal også oppsummere utfordringer i Rana kommune i forhold til rusproblematikk og boligsosial problematikk. I kapittel 3 gir vi en kort beskrivelse av debatten som preget kommunen før bofellesskapet ble opprettet. Disse kapitlene er basert på intervju med ansatte, dokumentstudien og relevant litteratur. I 6

10 kapittel 4 og 5 går vi gjennom resultatene fra beboer- og ansatteintervjuene, før vi oppsummerer og drøfter funnene i kapittel 6 der vi også diskuterer funnene i sammenheng med kunnskap fra relevant forskning. For å sikre at informantenes personvern blir ivaretatt så godt som mulig, har vi valgt å endre noen direkte sitater eller utelate opplysninger som direkte eller indirekte identifiserer dem selv eller tredjepersoner. Vi har også gjort noen språklige endringer i sitater hvis disse kan fremstå som uklare. Når vi henviser til personer i ansatteintervjuene, omtaler vi dem konsekvent som hun, selv om informantene våre er av begge kjønn. Dette gjør vi for å sikre personvernet til informantene i så stor grad som mulig. 7

11 2 BAKGRUNN OG INNLEDENDE BETRAKTNINGER 2.1 INNLEDNING I dette kapitlet skal vi kort beskrive tilbudet på Liengbakken, gi en grov oversikt over prosessen som pågikk før bofellesskapet ble åpnet, samt oppsummere utfordringer i Rana kommune i forhold til rusproblematikk og boligsosial problematikk. Informasjonen som presenteres i dette kapitlet er basert på intervjuer med ansatte på Liengbakken og andre ansatte i rustjenesten i Rana kommune, og den delen av teksten som beskriver tilbudet på bofellesskapet er basert på egen observasjon i tillegg til ansatteintervjuene. Formålet med kapitlet er kun at det skal fungere som et empirisk rammeverk for den videre lesingen, og informasjonen som presenteres her er ikke ment å være utfyllende og tilstreber ikke å gi komplette oversiktsbilder over temaene som omtales. 2.2 BESKRIVELSE AV LIENGBAKKEN BOFELLESSKAP Liengbakken er et bofellesskap for mannlige og kvinnelige rusavhengige som har varige følgeskader som resultat av langvarig rusbruk og/eller tilleggsproblematikk, og som har boligsosiale utfordringer. Det er lokalisert i et tidligere aldershjem i et boligfelt på Gruben i Mo i Rana, og er et kommunalt tilbud. Tilbudet er døgnbemannet av personale med ulik kompetanse innenfor helse- og omsorgsarbeid. Hver beboer har to primærkontakter og individuell plan, og der det er ønskelig og nødvendig, er andre tjenester koblet inn, som psykiatri, lege, NAV og Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det stilles ingen krav til beboerne om rusfrihet eller deltakelse i behandlingstilbud. Det finnes 12 boenheter i form av leiligheter, hvorav to er skjermet, og tre hybler i en egen avdeling for midlertidige bostedsløse, der formålet er å gi bolig til personer som er akutt bostedsløse i opptil tre måneder mens de er i en overgangsprosess til å finne fast bolig. De får frokost mens de bor på Liengbakken, enten levert på hybelen eller i fellesstuen. De har egen inngang og ikke direkte tilgang til fellesområdene, men etter hvert blir de invitert inn i fellesområdene. Faste beboere betaler husleien selv, mens leien for de midlertidige boligene blir helt eller delvis betalt av NAV, avhengig av om beboeren selv har midler tilgjengelig eller ikke. Formålet med Liengbakken er at det skal være et trygt hjem for rusavhengige i skjermede omgivelser, der de skal få dra nytte av en stabil bolig og døgnbasert oppfølging. Alle beboere har egen nøkkel til huset, og ytterdørene er låste til enhver tid etter initiativ fra beboerne selv. Årsaken til at dørene er låste er at beboerne skal kunne beskyttes fra uønsket besøk, hovedsakelig fra rusmiljøet og kriminelle miljøer. Det er lav grad av kontroll på rusbruk; mens det er et krav at man ikke kan være påvirket av rus i fellesområdene, stilles det ikke krav til beboerne at de må være rusfri i sine egne leiligheter. Psykososial og praktisk oppfølging, samt botrening, sosial trening og aktivitetstilbud er viktige elementer i tilbudet, og rustjenesten i Rana kommune har også lokalisert aktiviseringstilbudet Mellom to stoler for personer som faller utenfor arbeid og aktivitet, og som heller ikke vil ha nytte av ordinære aktiviseringstilbud, på Liengbakken. Vi blir opplyst om at det skrives standard husleiekontrakt med beboere, og det gjelder standard husleieregler etter husleieloven. Fremleie er ikke tillatt, det gjelder vanlige regler for vedlikehold av leiligheten, og det fremgår av kontrakten at en risikerer utkastelse hvis 8

12 leien ikke er betalt, eller at det ikke overholdes alminnelig ro etter kl. 23. Det er mulig å bo på Liengbakken med familie og barn, selv om leilighetene i utgangspunktet er bygd for å huse en person. P.t. bor det bare enslige beboere i leilighetene. Beboere signerer kontrakt for ett år når de flytter inn, men de forlenges med tre år hvis de fornyes. I praksis kan personer bo på Liengbakken resten av livet, men noen planlegger å bo der i bare en periode. Som hjemmeboende har beboere krav på alminnelige omsorgstjenester ved behov. Noen beboere mottar Subutex eller Metadon fra Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). Noen av disse henter medisinen selv på apotek, mens andre får den tildelt av hjemmesykepleier. Ingen beboere har p.t. hjemmetjeneste eller trenger hjelp til personlig hygiene. Graden av og formen på arbeidsaktivitet varierer; noen beboere er i arbeid, noen deltar i tiltak fra NAV, og noen er uføretrygdede. Søknader om å få botilbud på Liengbakken vurderes individuelt. Et kriterium for boplass er å ha en somatisk tilleggslidelse og/eller følgeskader av rus, og i vurderingen legges det vekt på personlig behov. Da dette arbeidsnotatet gikk i trykken i januar 2013, stod det seks personer på venteliste for fast bolig på Liengbakken. De ansatte på Liengbakken har variert kompetanse innen helse- og omsorgsfag, og noen har spesialisering innenfor rusfeltet. Yrkesgrupper som er representert blant de ansatte er vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, helse- og omsorgsarbeider, hjelpepleier, og mange har videreutdanning innenfor psykiatri. To personer har videreutdanning innenfor boligsosialt arbeid. De ansatte forteller at det legges stor vekt på personlig egnethet og tidligere erfaring i ansettelsesprosesser, og personlige egenskaper og kompetanse til de ansatte tas i betraktning når det tildeles primærkontakter. De ansatte har personalmøte en gang i måneden og har jevnlige faglige diskusjoner, spesielt i overlappingene mellom vaktskifter. Det føres elektronisk journal over hver beboer som alle ansatte har tilgang til. Da vi var på Liengbakken fikk vi inntrykk av at huset bærer preg av at ansatte og beboere har lagt ned mye arbeid i å gjøre fellesarealene hjemmekoselige. De har to fellesstuer, en kombinert TV-stue og oppholdsrom og en TV- og filmstue der beboere og ansatte blant annet ser fotballkamper sammen, og et felles kjøkken. Her lager de også felles måltider. Stuene er i tillegg pyntet med bilder og plakater, hvorav noen er laget av beboere, og de har fått donert piano, spill og pynt fra privatpersoner utenfor Liengbakken. De gjennomfører fellesdugnad i utearealene, og har blant annet bygd gapahuk og røykeri. De har også felles vaskeri. Etter litt over tre års drift forteller de ansatte at de ser en tendens til at rusbruken går ned etter hvert som beboere blir trygge i sin bosituasjon. Mange beboere forteller at de trives godt, og dialogen mellom de ansatte og beboerne gir inntrykk av å preges av tillit, nærhet og humor. Disse temaene vil bli belyst nærmere i gjennomgangen av intervjuene med ansatte og beboere. 2.3 BAKGRUNNEN FOR LIENGBAKKEN Informantene vi har snakket med forteller at den politiske prosessen med å åpne Liengbakken startet i 2007 etter et vedtak i kommunestyret om at det skulle opprettes et døgnbemannet tilbud til rusavhengige som kunne tilby nærmere oppfølging enn det som var tilgjengelig i kommunale boliger som ble tilbudt rusavhengige. Tidligere hadde ansatte i 9

13 rustjenesten deltatt i prosjektet På vei til egen bolig 1 der de hadde muligheten til å tilbringe tid hjemme sammen med rusavhengige. En ansatt i sosialtjenesten forteller at de hadde positive erfaringer med å innlosjere rusavhengige på Rana Gjestgiveri på 1990-tallet, som ble drevet av et ektepar som fulgte opp beboerne og hjalp dem med praktiske gjøremål i hverdagen, på eget initiativ. Denne ekstra assistansen og omsorgen viste seg å ha positiv effekt på rusbruk, og bidro til at beboerne fikk økt sin livskvalitet. Da ekteparet bestemte seg for å selge gjestgiveriet i 1998 ønsket kommunen å kjøpe huset for å drive tilbudet videre, men naboprotester førte til at politikerne vedtok at kommunen ikke skulle kjøpe gjestgiveriet likevel. Ansatte forteller at de hadde erfart, også før Liengbakken ble åpnet, at de samlede utfordringene for rusavhengige dreide seg om så mye mer enn selve rusproblematikken. Flere hadde somatiske tilleggslidelser som førte med seg sykehusopphold og/eller behov for nærmere medisinsk oppfølging. Mange hadde økonomiske problemer og gjeld, som også kunne føre med seg husleierestanser overfor kommunen. Flere var sosialt ekskludert og hadde behov for sosial opptrening. De ansatte forteller at de hadde erfart at dagens tilbud med kommunale boliger ikke alltid var nok til å kunne gi rusavhengige den helhetlige oppfølgingen som de hadde behov for, og dermed ble det tatt initiativ til et mer omfattende boligsosialt tilbud. De ansatte som jobber på Liengbakken og som vi snakket med forteller at de var med på hele prosessen før Liengbakken ble åpnet den 1. oktober 2009, og de deltok blant annet på byggemøter. De forteller at det ikke var vanskelig å få kvalifiserte ansatte til det nye tilbudet; noen av de som ble ansatt på Liengbakken jobbet allerede i rustjenesten og ønsket en ny måte å jobbe på, og andre var nytilsatte også i rustjenesten. Informantene forteller at de allerede ved åpningen av Liengbakken hadde en lang liste over personer som kunne ha behov for tilbudet. Av faglige grunner ble boenhetene fylt gradvis, og etter at alle boenhetene ble besatt, har det vært en jevn strøm av beboere. Da notatet ble skrevet, har 18 personer bodd i ordinær bolig på Liengbakken, og 36 personer har bodd i midlertidig bolig. Noen personer som har bodd i midlertidig bolig har søkt og fått innvilget plass i ordinær bolig på Liengbakken. 2.4 UTFORDRINGER I RANA KOMMUNE I FORHOLD TIL RUSPROBLEMATIKK Ansatte i rustjenesten i Rana kommune forteller at det har skjedd en endring i karakteristikkene av rusproblematikken i kommunen i løpet av de siste årene. De forteller at deres inntrykk er at mange rusavhengige debuterer tidligere i livet enn det som var vanlig før, og mens rustjenesten tidligere jobbet mest opp mot alkoholavhengige, arbeider de nå i større grad med brukere av tyngre narkotiske stoffer. Omfanget av bruk av amfetamin er økende, og informantene forteller at Mo i Rana omtales som en amfetamin-by i rusmiljøet. Samtidig møter de en ny form for problematikk ved at Subutex, et medikament fra LAR som skrives ut til personer som reduserer rusbruk, blir solgt videre til brukere som det ikke er 1 På vei til egen bolig var et statlig prosjekt som foregikk mellom 2005 og Formålet med prosjektet var å bistå bostedsløse med å raskere få tilbud om varig bolig, og det var kommunene som hadde ansvar for iverksettingen av prosjektet lokalt. Prosjektet ble koordinert av Husbanken og Sosial- og Helsedirektoratet. Se for mer informasjon. 10

14 foreskrevet til. Det selges også til unge mennesker som debuterer i sin ruskarriere med LARmedikamenter, i motsetning til tidligere, da erfaringen var at første møte med rus var i form av cannabis og/eller alkohol. De ansatte mener at det er grunn til å tro at enkelte rusbrukere ikke anser LAR-medikamenter og lovlige medisiner som like farlige som de ulovlige narkotiske stoffene, nettopp fordi disse kan fås på resept. Rustjenesten oppgir at denne problematikken er meldt til LAR i Nord for oppfølging. Samtidig øker tilleggsproblematikken i forhold til trusler, vold, utagerende atferd og psykiske lidelser. Vi har fått opplyst at 34 personer i kommunen mottar LAR-behandling i den tiden feltarbeidet ble gjort i oktober Rustjenesten samarbeider med andre kommunale tjenester og instanser i oppfølging av enkeltindivider, og ansvaret for enkeltpersoner forsøkes plassert hos den etaten som kan følge opp personen i forhold til det problemområdet som er mest fremtredende. Det avholdes ansvarsgruppemøter ut fra behov, og rutinemessig hver tredje måned for personer som mottar medikamenter fra LAR. 2.5 BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER De boligsosiale utfordringene for rusavhengige beskrives som store, og ansatte i rustjenesten forteller at de opplever at svært unge personer kontakter dem med ønske om hjelp til bolig. Både lokalt team og Liengbakken har ventelister med personer som ønsker bolig. Mange personer som er så unge som år har vært aktive i rusmiljøet i lang tid, og flere av disse har en svært omfattende problematikk. Rustjenesten disponerer 27 boliger, i tillegg til de 12 permanente og tre midlertidige på Liengbakken. Kriteriet for å bli tildelt bolig er hovedsakelig at man har et rusproblem, men også økonomisk vanskeligstilte kan prioriteres. I tiden da feltarbeidet ble gjort (oktober 2012) ble det opplyst fra rustjenesten i kommunen at det er 16 personer som står på venteliste for bolig, hvorav noen bor på midlertidig bolig, blant annet på campingplass. Likevel mener ansatte i rustjenesten at det er flere som har boligsosiale utfordringer enn de som er registrert på ventelista: Men det er jo veldig mange som bor litt på legd sånn som du sier, hos venner den ene uka... og så tipper jeg jo at det er mange vi ikke er kjent med i det hele tatt. Så jeg tror det er nok ganske mange som er bostedsløse eller bor i såpass dårlige boliger at de burde ha hatt noe annet. Disse boligene er av varierende slag; noen er del av borettslag, andre er separate boliger, og noen ligger i kommunale boligfelt. Ansatte forteller at det ikke finnes tilstrekkelig med boliger for å møte behovet, og i tillegg kan det være problematisk å plassere rusavhengige i borettslag, ettersom disse har husregler som ikke alle brukerne er gode på å følge opp. Ansatte forteller at: Og så er det jo og noe med at vi har ikke den rette typen boliger til mange av de som står på lista, at vi og ser at problematikken er så komplisert i forhold til rus og psykiatri og adferds-problematikk, sånn at det er vanskelig for dem å faktisk bo. Informantene forteller at mange brukere trenger et botilbud som er mer skjermet enn det man får i for eksempel et borettslag. I en slik bosituasjon er det lettere å opprettholde en aktiv ruskarriere med kjøp og salg av rusmidler, og et slikt botilbud er dermed ikke egnet for 11

15 en person som vil ut av rusproblematikken. Brukere følges opp av rustjenesten og andre involverte etater, og i de tilfellene der det foreligger vedtak om oppfølging, gis dette i mellom en time i måneden og fire timer i uka. Det gis hovedsakelig praktisk oppfølging, til for eksempel utfylling av skjema og følge til lege og møter. Graden av oppfølging varierer ut ifra hvilket behov enkeltpersonen har og hva de ønsker selv. Ansatte mener at deres begrensede muligheter til å følge opp beboere gjør at: Vi tenker at vi skulle hatt ett til Liengbakken Ja altså, vi ser jo i hvert fall behovet for mer, og kanskje spesielt i forhold til det med døgnbemannet midlertidig bolig. Det er jo fordi at det er kanskje det som er mest realistisk for å si det sånn, for det er jo... det vi har behov for er jo permanente boliger. Noen brukere er vanskeligere å følge opp enn andre. Ansatte i sosialetaten har opplevd å møte trusler eller bli konfrontert med annen problematisk adferd, og noen personer har utfordringer i forhold til å følge husregler eller betale leie. Dette fører til at noen har brent sine broer. Likevel forteller ansatte i kommunen at problemene øker hvis de kastes ut fra kommunal bolig: Vi har jo... det som er litt vårt problem når man jobber i sosialtjenesten under den lovgivningen så er det jo det at vi har jo på en måte et ansvar for dem. Så kaster vi dem ut så skyter vi oss selv i foten, for det er vi selv som må passe på at de får et annet botilbud, sant. Og når vi ikke har det botilbudet så sitter vi kanskje litt ekstra lenge og venter med å gjennomføre den utkastelsen som kanskje egentlig burde har vært gjort for lenge siden, enten fordi de er voldelig og truende opp mot naboene sine eller at de ikke betaler husleien sin eller... Sant, så sitter vi litt på gjerdet og... Jeg vet ikke hva vi håper på akkurat, for vi vet jo at det ikke skjer noe, men vi håper vel på at det skal dukke opp noe som er mer egnet Men i hvert fall en ting som er helt klart, at vi har klart å fylle opp et til Liengbakken uten problem. 12

16 3 DEN OFFENTLIGE DEBATTEN OM BOFELLESSKAPET 3.1 INNLEDNING Det fremgår av avisartikler og intervjuene med ansatte og andre samfunnsaktører at de kommunale planene om et bofelleskap for rusavhengige på Gruben førte til en stormfull debatt om hvorvidt det burde åpnes et slikt tilbud. Debatten pågikk både blant politikere og borgere, og sentralt i debatten stod et lokalt initiativ på Gruben som tok til orde for å stoppe planene. Naborepresentanters mobilisering av krefter førte blant annet til en underskriftskampanje som samlet 340 underskrifter fra personer som krevde at bofellesskapet ikke ble åpnet på Gruben. Denne listen ble overlevert til ordfører i Rana i oktober 2008 (Rana Blad ). Likevel var det bare et mindretall politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet som stemte mot å åpne bofelleskapet, og dermed ble huset åpnet til tross for den lokale motstanden. En samfunnsaktør forteller at saken var betent nok til at enkelte medlemmer av Arbeiderpartiet, som gikk inn for byggingen, meldte seg ut av partiet i protest mot vedtaket om å støtte åpningen av bofellesskapet. Etter samtaler med personer som hadde forskjellige roller i debatten, og gjennomgang av avisutklipp, forstår vi at debatten ikke dreide seg om det skulle eksistere et slikt bofellesskap, men at motstanderne var uenige i lokaliseringen av tilbudet. En person som er en aktiv samfunnsaktør i Rana forteller at argumentene mot at bofellesskapet skulle ligge på Gruben hovedsakelig dreide seg om at lokalene ligger i et boligfelt, og at det også ligger i nærheten av en barnehage og bedrifter. Han forteller at noen var redde for å treffe fulle folk og narkomane, og at sprøytespisser kunne bli strødd. Andre var redde for at boligprisene ville synke. Ansatte på Liengbakken forteller at de mente at bekymringene var ubegrunnet, og at de understreket overfor motstanderne at rusbruken kom til å gå ned hvis de rusavhengige fikk et trygt sted å bo. Et anonymt leserinnlegg i Rana Blad formidlet at Grubenværinger var bekymret for at det ville skape utrygghet i nabolaget, og forfatteren påpekte at denne bekymringen hang sammen med at det bor mange skolebarn i området (Rana Blad ). En samfunnsaktør førteller at motstanderne i kommunestyret løftet frem at de mente at det var problematisk at det skulle bli samlet flere personer med rusproblematikk på ett sted, og at de bestridte lokaliseringen av tilbudet. Dette betydde ikke nødvendigvis at de var imot at det skulle eksistere et bofellesskap for rusavhengige, men at de hadde reservasjoner mot å samle flere på ett sted og innvendinger mot plasseringen. Noen debattanter hevdet at det var bedre for brukerne hvis bofellesskapet hadde ligget i eller i nærheten av sentrum, ettersom de hadde en oppfatning av at brukergruppen tilbrakte mye tid i sentrum av byen. Andre politikere argumenterte for at det ble brukt for mye penger på oppussing av bygget, og at de heller burde bygd billigere et annet sted. Etter at bofellesskapet ble åpnet, har debatten stilnet. En person som jobber i en lokal bedrift forteller at kolleger som drev en tilsvarende bedrift i nærheten av kommunale boliger der det bodde personer med rusproblematikk fortalte at de kunne oppleve at rusede personer kom inn på bedriften, men forteller at de ikke har opplevd de problemene de ble forespeilet under debatten på Gruben. 13

17 Vi har ikke merket at de har vært der. Jeg merker det fordi jeg går forbi der når jeg kommer på jobb. Men bortsett fra det så tror jeg ikke jeg har gjort meg noen tanker om det. Jeg tenker at det er en del av vårt nærmiljø. En annen samfunnsaktør forteller at tonen på folkemunne er positiv, og at det eksisterer en allmenn oppfatning av at tilbudet fungerer bra. Han forteller at han ikke har hørt noen videre diskusjon om saken etter at tilbudet ble vedtatt i kommunestyret. Og siden så har det jo ikke vært snakk om det. Etter at det ble vedtatt så har det ikke vært nevnt, verken i kommunestyret eller noe resultat eller noen ting fra det. Jeg har hørt bare positivt etter at det ble vedtak. 3.2 NIMBY-SYNDROMET - IKKE I MIN BAKGÅRD! Innen forskning som studerer tilbud til sårbare og utsatte grupper, er NIMBY-syndromet et kjent fenomen som ofte oppstår når boligtilbud, institusjoner og andre tilbud som samler sårbare personer i boområder eller områder der mange mennesker har arbeidsplass, skole eller barnehage. NIMBY er en forkortelse for Not In My Backyard ikke i min bakgård som uttrykker en holdning om at mennesker ofte anser et slikt tilbud som truende for sin egen sikkerhet og velvære. NIMBY-holdninger behøver ikke nødvendigvis å bety at de som uttrykker dette synspunktet er prinsipielt motstandere av tilbudet de protesterer mot. De kan gjerne mene at tilbudet er nødvendig, men de inntar posisjonen at de ikke ønsker det lokalisert i nærheten av sitt hjem eller arbeid/skoleplass. Forskning hevder at bakgrunnen for at mennesker inntar NIMBY-holdninger ofte er basert på fordommer og stereotypiske oppfatninger av mennesker som innehar en viss type karakteristikker (Dear 1992). Studier av holdninger til og sympati for boligtilbud overfor ulike sårbare grupper viser at holdningene til rusavhengige ofte er svært negative, spesielt hvis dette er menn (Wilton 2000). Forskning viser også at NIMBY-syndromet gjerne oppstår i situasjoner der det som oppfattes som en trussel er et ukjent fenomen, og der enkeltindivider ikke har mulighet til å påvirke utfallet selv (Schively 2007). En årsak til opposisjon er ofte at personer i lokalmiljøet frykter for at slike boligtilbud vil føre til at verdien på deres egen bolig vil synke, spesielt hvis de boligene som skal bygges er av sosial karakter og at leie eller kjøp av bolig blir støttet av offentlige midler (Pendall 1999). 3.3 DISKUSJON Til tross for den store motstanden og den polariserte debatten som preget saken før Liengbakken ble vedtatt, har de ansatte opplevd positive tilbakemeldinger fra nærmiljøet og personer i kommunen etter oppstart. Den lokale barnehagen har blant annet gått i Luciatog, og de har mottatt donasjoner fra privatpersoner i form av blant annet bilder og et piano. Liengbakken har også vært gjenstand for positive tilbakemeldinger i media. I en artikkel i Rana Blad fra med overskriften Uten Liengbakken hadde vi vært døde nå forteller to anonyme rusavhengige at å flytte inn i bofellesskapet gjorde at de ble rusfri og fikk fremtidshåpet tilbake (Rana Blad, ). I et leserinnlegg i samme avis fra skriver en tidligere beboer et bidrag til debatten om eldreomsorgen, der han skriver at hadde de eldre fått den omsorgen de på Liengbakken får, hadde det vært en drøm! (Rana Blad, ). 14

18 Debatten som pågikk i kommunen og mobiliseringen i nabolaget kan hevdes å bære preg av å være et uttrykk for NIMBY-syndromet. Informantene våre tegnet et bilde av en kampanje som mobiliserte mange motstandere, og at debatten bar preg av sterke og polariserte holdninger. Likevel må vi behandle informasjonen om at den offentlige debatten endte like etter at bofellesskapet ble åpnet med forsiktighet; vi har kun snakket med få informanter, og vi kan ikke utelukke at det finnes personer som er sterke motstandere av at Liengbakken ble åpnet som vi ikke har snakket med. Som vi skrev tidligere, er det gjerne mindre risikofylt for en person å bli identifisert med positive, enn med negative holdninger. Det er likevel påfallende at vi har et inntrykk av at debatten om Liengbakken forsvant like raskt som den oppstod. En mulig årsak til dette kan være at politikere fra kommunen deltok på møter, og at noen av dem signaliserte offentlig at de ville stemme mot forslaget om å åpne Liengbakken ettersom det var lokal motstand. Dear (1992) hevder at respons og dialog fra den planleggende instansen, i dette tilfellet Rana kommune, kan bidra til at noen personer kan velge å endre oppfatning om det omstridte forslaget. Likevel har vi et for tynt grunnlag fra forskningen til å hevde at det var utelukkende dette som skjedde på Gruben. En forklaring, som virker intuitiv, er at forventningene om at bofellesskapet skulle føre til uro i nabolaget var høyere enn det som viste seg å være tilfelle da huset ble åpnet, og at frykten viste seg å være ubegrunnet. En samfunnsaktør formulerte sitt syn på hvorfor debatten ikke har blitt tatt opp igjen: Nei men det er jo en naturlig ting at folk er skeptiske til nye ting, fremmede ting. Det ligger jo i genene nesten. Og det skal man jo være og. Det er bedre det er slik enn at det hadde vært motsatt, at folk hadde sagt ja til alt og så viste det seg at det var et problem. Så det er jo greit at folk er skeptiske når det er noe som kommer. Men så tror jeg jo vi har den evnen at når det nå kom og det viser seg at det er ikke så... så aksepterer vi det og. Så av og til så kan vi jo gå rundt og si at vi er glade vi tok feil, det ble bra allikevel. 15

19 4 INTERVJU MED BEBOERNE 4.1 INNLEDNING Jeg var såpass nedkjørt da jeg bodde i byen at jeg tror det hadde gått en vei ja. Men som sagt... jeg har sagt det hele tiden siden jeg kom hit at jeg er kommet til himmelen i forhold til det jeg hadde før. Jeg tror nå at det som er årsaken til at jeg er kommet ut av den onde sirkelen, det er at jeg bor her. Jeg tror ikke det hadde blitt sånn om jeg hadde bodd alene hjemme på en liten leilighet. Sitatene ovenfor oppsummerer kjernen i det de fem beboerne vi snakket med ved Liengbakken fortalte oss: bofellesskapet har ikke bare vært sentralt i forhold til å endre livene deres i positiv retning, men faktisk reddet livet deres. I dette kapitlet vil vi presentere datamateriale fra intervju med fem beboere ved Liengbakken. I et liv som leves henger alt sammen, og det er denne helheten som bestemmer hvilken betydning Liengbakken har for den enkelte. Beboerne er forskjellige, som alle mennesker er. Likevel er det enkelte forhold som går igjen. En av fellesnevnerne er at når de forteller om årsakene til at de kom til Liengbakken, så presenterer de et problemkompleks som omhandler et liv som faller i grus: det kan være utvikling av rusproblem og samlivsbrudd, utvikling av uhåndterlig gjeld, tap av bolig, tap av arbeid, tap av sertifikat, tap av familie, noen begynte å vanke på gata, og enkelte havnet også i fengsel. Noen forteller at de begynte med rus allerede som tenåring. Hva som kom først, rus og "et liv som rakner", eller "et liv som rakner" med påfølgende rus, både varierer og fletter seg inn i hverandre i historiene som fortelles. Dertil beretter flere om tilleggsplager, fysisk så vel som psykisk. På det tidspunktet informantene fikk bolig på Liengbakken var samtlige allerede i kontakt med en rekke ulike instanser i hjelpeapparatet, fra NAV til politiet, og det er også via disse instansene beboerne fikk innpass i bofellesskapet. På tidspunktet intervjuene fant sted var de alt fra nyinnflyttet til å ha bodd der i over tre år, og hadde kontrakter fra ett til tre år, med mulighet for fornyelse. Vi går ikke inn på detaljene i det beboerne beretter om sine tidligere liv, det handler om å redusere muligheten for gjenkjennelse, ikke minst i forhold til andre mennesker i livene deres. Men selv om vi bare presenterer et utvalg, har alt som er blitt fortalt vært av betydning for vår forståelse, ikke minst i forhold til å kunne gjøre et relevant utvalg hva angår tematikk som bør løftes fram. Vi har lagt vekt på å presentere mange sitater, for å få fram budskapet mest mulig med informantenes egne ord deres valg av formuleringer og detaljene deri er best bevart slik. Etter å ha presentert tematikken beboerne legger fram, vil vi til slutt oppsummere og sette materialet i relasjon til eksisterende forskning på feltet. 4.2 FRA SKEPSIS TIL ENDRING VIA ERFARING De fleste beboerne vi snakker med beretter om at de følte skepsis til Liengbakken til å begynne med. 16

20 Jeg ville ikke ha noe med de her å gjøre, jeg anså dem (beboerne på Liengbakken) for å være langt mer nede enn meg. Jeg var litt usikker, men alt var jo bedre enn å leve i den verdenen som jeg var i Jeg trodde at det (Liengbakken) var en sånn form for klinikk-lignende greie. På grunn av alt man har hørt så ble jeg jo litt skeptisk, trodde det kom til å være mer rusing og at det var mer negative ting. Jeg leste jo i avisa forut, før det skulle komme. Skepsisen handlet om forestillinger om hva Liengbakken var, og noe av skepsisen var skapt via debatten i media som hadde gått forut for etableringen av Liengbakken: jeg leste jo i avisa forut. Men på samme måte som i nærmiljøet generelt, skjedde en endring: Men så fikk jeg jo høre positive ting av folk som bodde der da. Så var det da like bra som det de sa, viste det seg, selv om jeg var litt i tvil. Etter hvert som at jeg skjønte hva det var som foregikk her og hvordan det var, så ble det... da søkte jeg meg hit, rett og slett. Så fikk jeg se leiligheten jeg skulle få bo i, og så fikk jeg nå se hele bygget og fikk jeg vite litt mer hvordan det var. Og da bestemte jeg meg for å flytte hit. ( ) Jeg angret ikke. Men det tok jo litt tid før at jeg greide å senke skuldrene Men så gikk det nå et halvt års tid så... da fikk jeg nå heldigvis roen i kroppen og... Så da har jeg nå blitt boende her. Endringene kom da beboerne erfarte hva Liengbakken faktisk var. Over tid har det gode inntrykket bare befestet seg. Erfaringene fra nærmiljøet er også gode nå, kan beboerne fortelle: De lurer bare på hvordan det er å bo der. De er litt nysgjerrige, hva som skjer der og... Jeg forteller det sånn som det er. Det var mye oppstyr før de begynte her. Nå har ikke jeg vært her i jula, men jeg hørte at de naboene som bodde rundt her de hadde kommet ned med konfekt og oppsatser og syntes det var kjempebra her. Det har ikke blitt forstyrret i det hele tatt. Så det er mange som er positive, men det var djevelsk mange som var negative på forhånd. 4.3 EFFEKTER AV DET Å HA BOLIG Bolig så vel som fravær av bolig påvirker mange faktorer i livet, sosial integrasjon, helse og muligheter til å utvikle og opprettholde sosiale relasjoner (Dyb 2004; Brodtkorb og Rugkåsa 2007; Ulfrstad 2007). På Liengbakken ser man blant annet at bofellesskapet har hatt den bivirkningen at rusbruken er blitt betraktelig redusert, selv om leieboerne i stor grad har frihet i leilighetene sine. Lignende modeller hvor beboerne lever sine liv uten nevneverdig innblanding fra ansatte, med høy toleranse for bruk av rusmidler, har hatt lignende resultat: i utførte evalueringer framheves det at trygghet og stabilitet i boligsituasjonen i seg selv har hatt gunstig effekt på generell atferd (Jenset 2012). En av beboerne på Liengbakken forteller: 17

Rom for verdighet og omsorg

Rom for verdighet og omsorg Rom for verdighet og omsorg Rana kommunes aller mest vanskeligstilte har med etableringa av Liengbakken bofellesskap fått et verdig liv i trygge boliger. Bofellesskapet er bygget for rusmiddelavhengige

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Elisabeth Franzen, Geiranger Housing First «Det handler om å snu det vi vanligvis gjør på hode» Marcus Knutagård Et sted å bo er en menneskerett

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Husbankens lanseringskonferanse. Litteraturhuset Oslo, 23. jan. 2014. IRIS rapport 2013/206 Oppdragsgiver: Husbanken

Husbankens lanseringskonferanse. Litteraturhuset Oslo, 23. jan. 2014. IRIS rapport 2013/206 Oppdragsgiver: Husbanken Sammen eller hver for seg? Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere funn fra spørreundersøkelser blant boligadministrasjoner og beboere Husbankens lanseringskonferanse. Litteraturhuset

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Vår saksbehandler. Vår dato Kristin Myraunet Hals. Telefon. Tilsagn om kompetansetilskudd til prosjektet "Tollåsengaakademiet"

Vår saksbehandler. Vår dato Kristin Myraunet Hals. Telefon. Tilsagn om kompetansetilskudd til prosjektet Tollåsengaakademiet Side 1 av 5 REGION MIDT-NORGE C) g Vår saksbehandler Kristin Myraunet Hals Deres dato 30.03.2011 Deres referanse Telefon Ioci Kristiansund kommune v/ rådmann Postboks 178 6501 Kristiansund N Tilsagn om

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Sluttrapport. Min egen bolig- retten til et sted jeg kan kalle mitt hjem. Prosjektdata. Prosjektreferanse: Oppdragsgiver: Husbanken.

Sluttrapport. Min egen bolig- retten til et sted jeg kan kalle mitt hjem. Prosjektdata. Prosjektreferanse: Oppdragsgiver: Husbanken. Prosjektdata Prosjektreferanse: Oppdragsgiver: Husbanken Sluttrapport Min egen bolig- retten til et sted jeg kan kalle mitt hjem Sted og dato Anne Berit Nomerstad, virksomhetsleder, Hamartiltakene Bjørn

Detaljer

Rutinehbndbok for inntak. Way of Living. Utgave; april 2007

Rutinehbndbok for inntak. Way of Living. Utgave; april 2007 Rutinehbndbok for inntak ph Way of Living Utgave; april 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Punkt Side 1 RUTINER FØR INNTAKET... 3 2 VURDERING AV MULIG BEBOER... 3 3 INNTAKSINTERVJU... 4 4 INNTAKSGRUPPE... 4 5 SKRIVE

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene

Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger En oppsummering fra gruppediskusjonene RICA Olrud Hotel 4. - 5. mars 2008 Innhold Trygghet i jobben hvordan hvorfor... 3 Begrepsavklaring boligsosialt

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer