Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket."

Transkript

1 Intervjuet: Grete Strømsøyen Den viktige samtalen Side 4 Nye medier: Facebook & blogging Side 7 Folkehøgskolen # årgang 105 kenya: Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket. Side 20 Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag

2 i n n h o l d Folkehøgskolen Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag Redaktører: Mar te Fougner Hjor t, mar te@folkehogskole.no mob Øyvind Krabberød, ok@folkehogskole.no mob redaktor@folkehogskole.no Kommer ut med 5 nr. pr. år (15. februar, april, juni, september og november) Frist for innlevering av stoff: Den 20. i måneden før. ISSN Design: Skin Designstudio Forsidefoto: Global Solidaritet, Ringerike Folkehøgskole Produksjon/trykk: Jonny Fladby AS Papir: Scandia 2000 Abonnement: Kr. 300 Annonser: 1/4-side: kr, 1/2-side: kr og helside: kr NORSK FOLKEHØGSKOLELAG Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: nf@folkehogskole.no Leder: Lars Sigve Meling 4352 Kleppe lars.sigve@folkehogskole.no Tlf.: Nestleder: Turid S. Haaland Vefsn folkehøgskole 8665 Mosjøen Styremedlem: Tore Bruåsdal Agder folkehøgskole 4640 Søgne Styremedlem: Erika Alnæs Hardanger folkehøgskule 5781 Lofthus Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby 1. varamedlem: Tore Haltli Toneheim folkehøgskole 2322 Ridabu Daglig leder: Knut Simble knut@folkehogskole.no Tlf.: INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: if@folkehogskole.no Daglig leder: Dorte Birch dorte@folkehogskole.no 2 23 Den viktige samtalen 4 Facebook som skolens andre hjemmeside 7 En postblogg om å blogge 9 Landet rundt 11 Sprenger grenser i nord 12 Hva betyr folkehøgskolepedagogikk for deg? 13 Nytt prinsipprogram for Norsk Folkehøgskolelag 14 Ekselever fra Skiringssal folkehøgskole bak «Max Manus»-filmen 16 Hvilket utbytte gir «det beste året i mitt liv»? 17 Bøker 18 Konflikt og håp 20 Maria Gros Vatne 23 Felles opptak til folkehøgskoler? 24 To forslag til styrking av norsk folkehøgskole 25 Folkehøgskolen må kreve sin plass 26 Drømmen om Europa 28 Eit styrka folkehøgskoleråd + Skråblikk 29 Nytt fra NF 30 Nytt fra IF 31 PUF 32 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen 33 Folkehøgskolerådet 34 Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF 35 Mars en ikke-måned 36 20

3 l e d e r Dialog som våpen De fleste av oss fikk en videresendt SMS fra Mads Gilbert over nyttår. Vi satt i trygge nord, Midtøsten brant. Gilbert og Fosse var de eneste utenlandske legene på Gazastripen. Det er vanskelig ikke å rope ut i sinne over det som skjer med det palestinske folket. Krigen har vært tema på mange folkehøgskoler. På Sogndal folkehøgskule hadde de 24 timers lysvakt og fakkeltog for fred. Det er dette folkehøgskole skal være: engasjement, refleksjon og aksjon. Det er dypt bekymringsfullt at frontene og hatet eskalerer. I 1982 inntok israelere spontant gatene i protest mot massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila. Krigen på Gaza har kostet flere liv enn i flyktningeleirene i Nå talte man bare protesterende i Tel Avivs gater. Dette bekymrer og viser at det er en dyp, vid og voksende canyon mellom israelere og palestinere. Mange norske kunstnere har i denne situasjonen oppfordret til boikott av Israel. Kanskje et forståelig utspill, men også underlig. Skal vi virkelig ikke møte og bruke kunstens språk over landegrensene i denne situasjonen? Kulturminister Trond Giske og forfatter Thorvald Steen oppfordrer derimot til kultursamarbeid og kulturutveksling med Israel. Folkehøgskolen har fokus på dialog, ja hele pedagogikken har sin rot i dialogen. Selv i en så fastlåst situa sjon som konflikten mellom disse partene må vi minne om kraften i samtale og forsoning. Folkehøgskolens og enkeltskolers engasjement for Abrahamsenteret på Gazastripen står som et eksempel på den trassige troen på fred og samtale. De sier: «Dialog er og blir det eneste våpen i kampen for menneskeretter, frihet og fred. Men den som skal føre denne kampen må være tålmodig, ha langt tidsperspektiv og være brobygger». Flere norske folkehøgskoler støtter aktivt Abrahamsenterets arbeid. I disse tider holder det hardt å være optimist og ikke rope etter mer militante svar. Men folkehøgskolen skal fremdeles være et skoleslag der dialog, respekt og likeverd har hovedfokus. ø y v i n d k r a b b e r ø d Kampen mot det udannede! Det er nedsatt et eget danningsutvalg med bl.a. Odd Einar Dørum og Bernt Hagtvet som skal se på ulike måter å legge til rette for gode danningsprosesser i Universitet og Høgskoler. Aftenposten inviterte nylig til debatt rundt dette temaet med et innspill fra dette utvalget som utgangspunkt. Ulike innspill fra folkehøgskolen til denne debatten ble alle refusert, bl.a. fra informasjonskontorene og fra meg selv. Hvorfor er ikke våre debattinnlegg aktuelle? Er vi for spesielle i en slik debatt, er det fordi vi har en helt ulik mulighet til å bruke tid på slike prosesser eller takler vi ikke debattstilen. Jeg fikk til og med faglig hjelp til å spisse innlegget mitt uten at det nyttet. Kanskje vi må endre taktikk for å komme på banen, kanskje vi bør tone ned at vi arbeider for å fremme danningsprosesser, og heller tone flagg i kampen mot det udannede. To sider av samme sak, men kanskje vi trenger et «fiendebilde». Så reiser vi oss i kampen mot det egennyttige, det vulgære, det antidemokratiske og de undertykkende, ekskluderende og fiendebyggende kreftene i vårt sam funn. Jeg vet ikke om dette er svaret, men det er viktig at vi finner en vei ut i den viktige debatten som foregår, at vi som skoleslag blir sett og at vi når ut med det utrolig viktige arbeidet vi gjør på dette området. l a r s s i g v e m e l i n g, l e d e r i no r s k f o l k e h ø g s k o l e l a g Les oss på nett: 3

4 i n t e r v j u Den viktige samtalen - Folkehøgskolen passer ikke for alle, elevene må ville noe, sier folkehøgskolelærer Grete Strømsøyen. t e k s t : m a r t e f o u g n e r h j o r t f o t o : ø y v i n d k r a b b e r ø d o g m a r t e f o u g n e r h j o r t 4

5 i n t e r v j u Grete Strømsøyen (59) er veteran i folke høgskolesammenheng. Fra hun begynte å vikariere på Buskerud folkehøgskole i 1985 har hun vært «fanget» av folkehøgskolen. Og så blir hun jo så glad i «unga våre» som hun kaller elevene. Jeg pleier å si til klassen min at de må ville skrive, sier Grete. Hun er lærer for klassen kreativ skriving, en linje som tidligere rektor Arne Mykle oppmuntret henne til å starte. Hun trives godt med å være skrivelærer, og elevene trives med henne. I år har jeg et veldig talentfullt kull, og da er det ekstra gøy, sier Grete med overbevisning. Hun ser yngre ut enn hun er, det hjelper antakelig både å ha to unge sønner (én har gått på folkehøgskole) og å omgi seg med unge mennesker på jobben hver dag. Mild men streng Grete har et mildt vesen, men har likevel mange og klare meninger om folkehøgskolen. Etter dette intervjuet får jeg vel bank av «bransjen», spøker hun, og fortsetter: Folkehøgskolen passer for veldig mange, men ikke for de som har et for stort psykologisk strev, eller ikke vil noe. Man får ikke noe ut av et folkehøgskoleår om man ikke gjør noe ut av det, mener hun. Grete synes det markerte et stort skille i folkehøgskolen da konkurransepoengene kom. Da kom det flere «streite» ungdommer til skolene, sier hun. Plutselig kom det flere elever med akademiske ambisjoner. Det var et pluss, særlig for meg som lærer. Det kan være veldig krevende om gapet i klassen er for stort, sier hun. Jeg husker hvordan det var på åttitallet. I en filmklasse for eksempel, hadde noen av elevene laget film før de begynte på skolen, mens andre bare ville bruke skoleåret til å spise potetgull. Må ikke bli hipp og kul Usikre tider påvirker også folkehøgskolene, og Grete har en klar formening om hva som må til for å få folkehøgskolene til å overleve i fremtiden. Jeg er enig med Knut Nærum i at folkehøgskolen er en «protest» mot vår tid. Folkehøgskolen bør ikke bli hippere og kulere, men folkehøgskole pedagogikken må bli tydeligere! Grete retter seg opp i stolen, dette kan hun snakke lenge om. Det aller viktigste i folkehøgskolene er den samtalebaserte kon takten mellom mennesker. Jeg mener at undervisningen starter der eleven er, ikke der eleven ikke er, sier hun, og setter seg lenger ut på stolkanten: Et problem i folkehøgskolene er at trendene skifter, og når vi tilbyr kule reiser og nye, moderne fag er det enda viktigere enn før å ta vare på folkehøgskolepedagogikken. Grete smiler, hun forteller at hun fikk kjeft på et landsmøte for noen år siden, hvor hun ytret nettopp dette, at folkehøgskolen graver sin egen grav hvis den blir hipp og kul bare for å bli det. Men det mener jeg! Hvis jeg var stortingspolitiker og ikke hadde gått på folkehøgskole selv så ville jeg vært skeptisk til skoleslaget. Skal vi støtte rike, norske ungdommer for at de skal komme seg ut på eksotiske reise mål, på statens regning, ville jeg tenkt. Og svaret på det ville nok vært nei, sier Grete. Vil skrive på engelsk Grete er glødende opptatt av skrivelinja si, og av elevene som går der. Skriver elevene dine om andre ting nå enn de gjorde for femten år siden? Grete lener seg tilbake i stolen og tenker, lenge. Nei, vet du, jeg tror ikke det. Den største forskjellen er at mange vil skrive på engelsk nå, og noen blir skuffa når de ikke får lov til det. Hvorfor vil de det? De er vant til å forholde seg til det engelskspråklige universet, både gjen nom filmer, tv og musikk. Men jeg sier til dem at det er så mye som ligger i detaljene i skjønnlitteratur, og da bør de skrive på norsk for å få frem dette. De første skriveelevene til Grete gikk ut fra Buskerud i Siden har mange av elevene hennes gitt ut bøker, men ikke alltid de hun trodde skulle gjøre det. Jeg blir overrasket om ikke noen fra årets kull debuterer innen kort tid, sier hun. Grete har flere ganger prøvd å slutte som folkehøgskolelærer, men har foreløpig ikke klart det. Jeg har en venninne som pleier å spørre meg når jeg skal flytte til Oslo og «bli noe», he he. Hva kunne du tenke deg å gjøre i stedet? Hm, flere ting, egentlig. Tid ligere jobbet jeg noen år som journalist, og det likte jeg veldig godt. Men skal jeg gjøre noe annet må det være noe som er utfordrende. Jeg kunne for eksempel tenke meg å jobbe med kultur på en eller annen måte, innrømmer hun. Krimfestival Og kultur er noe hun generelt er opp tatt av. Krim, for eksempel. Sam men med et knippe lokale ild sjeler i Kongsberg startet hun opp Kongsberg krim for seks år siden. Som navnet sier er det en krimfestival, med forfatterintervjuer og opplesninger. Det er en skikkelig dugnad, hvor alle gjør alt. Vi setter opp program, intervjuer forfattere og søker om penger. De har fått godt med støtte både fra Kulturrådet og kommunen. Det gjør at de kan invitere prisbelønte folk som Torkil Damhaug og Nikolai Frobenius. Hvem er dine krimfavoritter? Jeg er veldig glad i Donna Leon og Karin Fossum. I det siste har jeg også 5

6 i n t e r v j u «Det aller viktigste i folkehøg skolen er den samtalebaserte kontakten mellom mennesker. Jeg mener at undervisningen starter der eleven er, ikke der eleven ikke er» fått sansen for islendingen Arnaldur Indridason, han skriver veldig bra. Men noen ganger kan det være ålreit å lese hardkokt krim også, som Raymond Chandler, forteller hun. Hun er samtidig kritisk til genren, og mener det gis ut for mye, og for mye dårlig krim i dag. Er det for lett å få utgitt krim? Ja, hel klart. Det er nok fordi det er så høyt tempo i samfunnet, derfor har vi behov for å koble av litt. Og da er det lett å ty til en krimbok. Grete forteller at mange fortsatt er kritisk til krimlitteratur. Særlig er det en del av elevene hennes som synes det er rart at hun er så opptatt av krim. Det er ikke så rart, de er jo nitten år og har skriveambisjoner, smiler hun. Og lener seg tilbake i stolen. Hun forteller at hun har en kø av gamle elever som mer enn gjerne tar over klassen hennes hvis hun skulle få lyst til å gjøre noe annet en dag. Hun har med andre ord inspirert mange 19- åringer med skrive ambi sjoner opp gjennom årene. Kanskje ikke så rart de vil tilbake til der det hele startet, til Heimtun, alias Buskerud Folkehøgskole. 6

7 t e m a : n y e m e d i e r Facebook som skolens andre hjemmeside Sommeren 2008 opprettet Toneheim en side på Facebook. To dager senere hadde de rundt 100 tilhengere og en uke senere var 300 passert. Dette uten å bruke en krone på markedsføring. a v t o r e h a l t l i, t o n e h e i m f o l k e h ø g s k o l e Per i dag 1 har vi en side på Facebook med rundt 800 tilhengere. På denne siden har vi lagt ut nesten tusen bilder, informasjon om skolens viktigste konserter og arrangementer, samlet videoer fra YouTube og artikler fra forskjellige steder på internett om skolen og tidligere elever. I gjennomsnitt har vi rundt 450 sidevisninger per dag. Vi har i liten grad markedsført Facebooksiden vår. De fleste som er blitt tilhengere har fått høre om den via venner de har på Facebook. Det er både enkelt og gratis å lage en side på Facebook. Alle som har en profil på Facebook kan opprette slike sider. Når du har opprettet siden velger du selv når du vil publi sere den. Vi valgte å jobbe en god del med innholdet på sidene før vi offentliggjorde den, ut fra tanken om at en side uten innhold ikke ville være spesielt attraktiv for potensielle tilhengere. Toneheims side på Facebook er lenket til skolens nett sted toneheim.fhs.no og vice versa. Vi prøver å ha en bevisst holdning til hva slags innhold vi har på de to nett stedene. På skolens nettsted har vi informasjon om fagtilbud og ansatte, søknadsskjema, aktivitetskalender, kontaktinformasjon og annen informasjon om skolen. Facebooksiden bruker vi til litt lettere stoff som kan gi et utfyllende bilde av hvordan det er å være elev på Toneheim. Vi forsøker å vise litt hvordan elevene har det på skolen, hva elever som har gått på skolen gjør i dag og gi noen smakebiter på hvordan det musikalske nivået på skolen er gjennom lyd- og videoklipp. I tillegg bruker vi siden vår til å få kontakt med kommende, nåværende og tidligere elever når vi har noe spesielt vi vil markedsføre. Det kan være alt fra en stor konsert eller et elevstevne til informasjon om ledige skole plasser. Gjennom Facebooksiden har vi mulighet til å sende oppdateringer til alle som har blitt tilhengere av siden. Vi kan også velge å filtrere utsendingen, for eksempel på alder, slik at vi bare sender oppdateringen til noen utvalgte tilhengere. Vi opplever at disse opp dateringene er et nyttig supplement til andre markedsføringstiltak. Når vi for eksempel markedsfører en konsert, så inviterer vi først våre tilhengere. Deretter sender de invitasjonen videre til sine venner og slik treffer vi svært mange potensielle konsertgjengere. 1 Gjennomsnitt for perioden fra oktober 2008 til januar

8 n y e m e d i e r : f a c e b o o k Litt om hvordan Facebook fungerer På Facebook er det mange muligheter, og det er lett for uerfarne brukere å tråkke feil. Vi mener at det eneste en skole skal gjøre på Facebook er å opprette en side. Det går an å danne grupper på Facebook, men disse får sin tro verdig het fra at de er hundre prosent brukerstyrt. Derfor vil det ikke være riktig av en skole å opprette en gruppe for elevene; det er eventuelt noe som elevene kan gjøre på eget initiativ. Man kan også opprette en profil, men dette er egentlig ment for fysiske personer og ikke organisa sjoner. Derfor må skolen velge å opprette en side. I tillegg til at det er det eneste som blir riktig i forhold til Facebooks struktur, har sidene noen muligheter som de andre alternativene ikke har. For det første er siden synlig for alle på internett. Du trenger ikke å være logget inn på Facebook for å se siden. Det er også en rekke applikasjoner som kun er tilgjengelige for sidene. Dette gjør at skolene i langt større grad kan bestemme innholdet og utseendet på siden enn man kan med grupper og profiler. Selv om skolen administrerer Facebooksiden kan mye av innholdet være brukergenerert. Det beste eksemplet på dette er tagging av bilder. Når vi legger ut bilder passer vi alltid på å tagge noen av personene på bildene (men ikke alle). Dette gjør vi for at bildene skal dukke opp på nyhets strømmen til de personene vi har tagget og alle vennene deres på Facebook. Så venter vi litt, og i løpet av et døgn kommer det masse kommentarer på bildene og mange av personene som vi ikke tagget har blitt tagget av andre Facebookbrukere. Både disse nye taggene og kom mentarene dukker så opp igjen på atter nye nyhetsstrømmer og enda flere får vite om bildene. Dette varer som regel i et par dager, og så er bildene blitt gammelt nytt og interessen dabber av. Et annet eksempel på brukergenerert innhold er at vi har samlet en rekke videoer på Facebooksiden som folk har lagt ut på YouTube. Det er vi som har valgt ut hvilke videoer vi vil vise på siden vår, men det er andre folk som har lagt dem ut på nett. Vi har også mulighet til å legge ut egne videoer på Facebooksiden, på lik linje med at vi kan legge ut bilder, men vi har foreløpig valgt å ikke gjøre dette. Det var allerede så mye fint som lå ute på YouTube. Tips for å få en god side på Facebook Vi er ubeskjedne nok til å hevde at Toneheim har en god side på Facebook. Her er de beste tipsene vi har for å få til en spennende og fin side, samtidig som den fungerer som god markedsføring av skolen: Sørge for at det er mange lenker til skolens nettsted høyt oppe på siden. Pass likeledes på at det er lett å komme til Facebooksiden fra skolens nettsted. Oppdater siden ofte og pass på at det er oppdateringer som kommer inn på folks nyhetsstrøm. Vår erfaring er at det mest effektive er å legge ut bilder og tagge noen av personene på bildene. Lag FBML-bokser med egen tekst. Det finnes også applikasjoner som lar skolen legge ut for eksempel Flash-animasjoner. Hvis det er applikasjoner som ikke er i bruk så fjern dem fra siden. Vi har for eksempel fjernet diskusjonsforumet, men beholdt veggen. Vær bevisst på hvor ofte dere sender ut oppdateringer til tilhengerne. Dere vil fremstå som en levende side, men unngå å bli plagsomme spammere. Ha en bevisst holdning til hva slags stoff som hører hjemme på Facebook og hva som bør være på skolens nettsted. Vi tror selvskryt hører hjemme på skolens nettsted og at siden på Facebook i all hovedsak skal presentere hva andre mener om skolen. Ha en eller flere ansatte som følger opp aktiviteten på siden. Ting blir fort gammelt på Facebook, så det gjelder å reagere umiddelbart på det som skjer. Side på Facebook. En gratis nettside som er synlig selv om du ikke er pålogget Facebook. De som administrerer en siden kan i stor grad styre innholdet og utseendet på siden. I tillegg er det mulig å hente ut rapporter om aktiviteten på siden. Tilhenger. Facebookbrukere kan bli tilhengere av sider. Administratoren av siden kan sende oppdateringer til tilhengerne. Det er enkelt å hente ut informasjon om alder og kjønn på tilhengerne, slik at man kan se hva slags folk siden i hovedsak appellerer til. Profil på Facebook. Personlige profiler er personene på Facebook. Gruppe på Facebook. Grupper opprettes av brukere som har en felles interesse. Gruppene er i utgangspunktet brukerstyrt. Nyhetsstrøm. Alle brukere på Facebook har en nyhetsstrøm på sin profilside med nyheter om vennene sine. Tagging på Facebook. Merking av personer. Man kan tagge personer på bilder, i videoer og i artikler. Applikasjoner. Elementene som siden bygges opp av. Eksempler på slike applikasjoner er FBML-bokser, fotoalbum, video- og musikkavspiller, oppslagstavler og diskusjonsforum. FBML-boks. En applikasjon som lar deg legge ut egen, formatert tekst på Facebooksiden. 8

9 n y e m e d i e r : b l o g g i n g En bloggpost om å blogge Alle blogger. Utdanningsministeren gjør det. Anders Giæver i VG gjør det. Noen sier at Barak Obama blogger. Selv jeg blogger. a v g e i r e r t z g a a r d, f o l k e h ø g s k o l e l æ r e r o g b l o g g e r Utdanningsministeren har forøvrig en svært så god blogg både fordi den har et innhold, og fordi han har forstått hva en blogg er et sammensurium av personlige strø tanker om alt og ingen ting, og en fin rapport fra hans liv som statsråd var det året bloggfenomenet gikk mainstream i Norge. I mange år var bloggene forbeholdt nerdene, og vi andre syntes dette var et nokså geekete fenomen. Men nå blogger altså alle; folkehøgskoleelever, datanerder, hus mødre, motedesignere, fotografer, direktører. Men det er ganske stille fra oss i folkehøgskolen. Visstnok bruker en del skoler blogger som verktøy for å skrive hjem om turer de har vært på. Men det er ganske stille fra oss lærere og andre som har sin hverdag i folkehøgskolelandskapet. Hva er en blogg? Som så mange andre ting på nettet må du se bak forkortelsene for å forstå hva som ligger i navnet. «Blogg» er en for kortelse av begrepet weblogg, altså en loggbok som har funnet seg et hjem på den store verdensveven. I motset ning til vanlige loggbøker, kommer det ferskeste oppslaget først, og du blar deg tilbake kronologisk gjennom eldre innlegg. Poenget med en blog er i tillegg kommentarsystemet. En god bloggartikkel skal kommenteres. Antall besøk på siden din og mengden med kommentarer avgjør om bloggen din er en god blogg. Et tredje og viktig punkt er den såkalte bloggrollen, eller lenkerullen. På enhver god blogg vil bloggeren lage en liste over andre bloggere som denne bloggeren finner interessant. Det å lese en blogg, følge diskusjonene og lese bloggerens lenkeruller kan være en døråpner til ny informa sjon og spennende tanker. For meg som lærer er det en bøtte av ressurser til det jeg driver med til daglig. Det enkle er ikke alltid det beste Du trenger ikke være nerd for å sette i gang en blogg. Vil du treffe elevene dine, registrerer du deg på Vil du profilere deg på de overflatiske diskusjonene, men samtidig synes at det å ha potensielt mange lesere er bra, registrerer du deg på som er VGs egen blogg løsning. Mulighetene er der for at noe du en dag skriver havner på forsiden av VG-nett, eller som kronikk på side tre i VG. Det fine med disse løsningene er at du skaffer deg lesere automatisk, og du slipper å tenke på noe annet enn å fylle bloggen din med innhold. Ulempen er at du må forholde deg til et helt system som er lite fleksibelt. Dessuten har du ingen kontroll over innholdet ditt. En litt mer avansert måte å blogge på, er å registrere seg hos en av de tre store internasjonale bloggportalene. Blogger er Googles løsning, mens Wordpress er såkalt Open Source, dvs. laget av frivillige for frivillige uten annen tanke enn at det er en fin ting å dele, og er på den måten et demokratisk prosjekt, i motsetning til de store norske løsningene hos VG og Dagbladet. Der er hensikten å skaffe lesere til nettavisene. Blogger.com og Wordpress.org har en annen fordel som de norske løsningene ikke har foreløpig. Etter hvert som bloggen din utvikler seg og finner en form, vil du også ha behov for å finpusse på bloggen din. Plutselig har du eget domene, og da vil du styre detaljene på bloggen din mest mulig. Å flytte en blogg til eget domene er mye enklere når du først har valgt en fleksibel løsning som de ovennevnte. Dette gjelder spesielt når du har lyst til å gi siden et personlig preg utseende- og adressemessig. Da har du kommet dit at du leier deg serverplass, skaffer deg eget domenenavn, og betaler de 300 kronene i året det koster å ha sin egen plass på den store verdensveven. Hvordan blogge? Det er mange måter å blogge på. De store engelskspråklige bloggene er gjerne såkalte gruppeblogger, der flere bloggere går sammen og skriver om et felles tema. Ofte er det teknoblogger, men blant annet i USA fins det et stort nettverk av såkalte edublogs. En av representantene for edubloggbevegelsen er skoleadministratoren Scott J. Elias, blog.jelias.net som har vært en døråpner for meg inn i den amerikanske edublogg-bevegelsen. Også i Norge er det en gryende edublogg-bevegelse med skribenter som Leif Harboe, norsklærer og pådriver for det digitale klasserommet i Norge. Men de fleste bloggere skriver for seg selv, innenfor det som holder på å utvikle seg til å bli forskjellige sjangre. Selv skriver jeg om Afrika, fotografering og teknologi. 9

10 n y e m e d i e r : b l o g g i n g Såkalte moteblogger er populære, det samme med interiørdesign, fotografering og reiser. Andre kan skrive om sykdommer som ME, mens et fåtall påtar seg rollen som samfunnskritikere. Hvordan skaffer du deg lesere? Du profilerer deg. På VG og hos Blogg.no skjer dette mer eller mindre automatisk. Er du av den selvstendige typen og vil gjøre mer selv, pinger du artiklene dine, dvs. registrerer dem hos en bloggportal. I Norge finnes det flere slike: Bloggrevyen er én, Bloggurat er på framvekst, mens Glugg er en liten aktør som siler ut de useriøse aktørene fra de seriøse. Du leser andre blogger og legger igjen kommentarer. Blogger lever av andre blogger. Er du villig til å bruke tid på andre, vil andre bruke tid på deg. En fornuftig kommentar omkring temaet «Snåsamannen» hos blogger Y vil alltid medføre at blogger Y besøker din blog. Liker han det han leser, kommer Y tilbake, og blir din faste leser. Andre lesere av Y vil følge etter Y og stikke en tur innom bloggen din. Og dermed er du i gang. Lag lenkeruller: folk setter pris på å bli inkludert. Å lage en lenkerull er en måte å fortelle andre at de har blitt sett. Du genererer trafikk til andre blogger. Da vil andre bloggere gjøre det samme for deg, og generere trafikk til din side. Skriv jevnt og interessant. Det nytter ikke å ha egen blogg hvis du bare skriver der en gang i måneden. Innholdet bør også være relevant for andre enn din svigermor. Blogging og folkehøgskolen Men hva har blogging med folkehøgskolen å gjøre? Sitter vi ikke nok foran skjermen, og er ikke digitalt samvær et substitutt for ordentlig menneskelig kontakt? Trenger ikke ungdommen frisk luft? Blogging er en måte å uttrykke seg på. Skjer det på rett måte, kan det være svært meningsfullt. Internasjonalt utvalg ( har gjennom prosjektet «Pedagogikk for de rike» benyttet seg av bloggteknologien for å publisere tanker og innhold til prosjektet. Responsen på prosjektet var svært god, på selve bloggingen ganske laber de første to årene. Men i disse dager bygger vi opp sidene på nytt, og håper at skal være et bloggnettverk for folk som er opptatt av demokratibygging, ytringsfrihet og globale spørsmål i folkehøgskolen. Blogger kan også fungere som gruppeblogger som et alternativ til de offisielle kanaler. Det finnes alltid en offisiell versjon. Men det er også behov for en debatt uhildet og usensurert av de som sitter inne med de riktige meningene. Hva kan ikke en uavhengig blogg bety i vårt folkehøgskolelandskap, hvor de som ikke er valgt og ikke hode plukkket kan være med og si hva de mener om gode og dårlige ting i vårt eget landskap. Kort sagt, blogging i folkehøgskolen kan være og bør være en ressurs som samler oss, som bevisstgjør oss, og som driver oss videre i forsøket på å gjøre oss til et stadig bedre og mer samfunnsrelevant skoleslag. Noen råd til slutt Jeg tar gjerne imot kommentarer på denne bloggposten, enten på eller på Advarsel: Dette er vanedannende. Det er godt og positivt å mene noe. Blogging handler om ytringsfrihet og meningsnødvendighet. Men det handler også om å bli sett. De dagene du får 40 kommentarer på en tekst du har skrevet er gode dager. Det gir også et kick de gangene besøkstallene dine kryper opp over 100 og 150 unike treff. Det betyr nemlig at du blir lagt merke til i hvertfall av noen. Er du inne på den galeien, så er du hekta. Og i folkehøgskolen skal vi jo oss passe oss for nettopp det, skal vi ikke? Har du lyst til å skrive? Jeg håper du slenger deg med, enten som enkeltperson eller som lærer med dine elever. Da må du huske å legge meg til lenkerullen din. I disse dager kjører vi i gang med en uavhengig folkehøgskoleblogg for alle som har lyst til å engasjere seg i en debatt om folkehøgskolen, som ønsker å dele fra sin egen hverdag, og som ønsker å bygge nettverk på tvers av folkehøgskolegrenene, medlemsskap og ikke-medlemsskap, elev eller lærer, administrasjon eller IKV. Ta en titt på så finner du denne artikkelen der forhåpentligvis med mange kommentarer fra engasjerte folkehøgskolefolk og kommende bloggere. Eller hva med å hive seg på i utviklingen av Pedagogikk for de rike. Dette har vært et faneprosjekt for folkehøg skolen de siste årene, men nå er det på tide å utvikle den videre. Linjer med egne blogger Meningsfulle blogger Utdanningsministeren Fotoblogger 10

11 n y e m e d i e r l a n d e t r u n d t Sosiale medier Nett- og mobilbaserte kanaler der hvem som helst kan dele og diskutere informasjon, er nå i økende grad et politisk verktøy. På YouTube postes videoklipp fra kampene på Gaza, og aktører som det israelske konsulatet i New York er flittige brukere av Twitter slik Barack Obama var under sin kampanje. Særlig nett samfunnet Facebook er interessant som politisk kanal. I Facebook ligger nemlig et enormt mobliseringspotensial. Invitasjoner til markeringer blir sendt ut til tusenvis Kulturløft for Gaza i Oslo inviterte for eksempel over 4000 personer på bare noen dager. --- BLOGG En blogg er en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Inn leggene dateres som oftest i omvendt krono logisk rekkefølge, der det siste inn legget automatisk legges øverst på bloggens forside. Noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten. Andre kan være vinklet mot et bestemt tema, en profesjon eller en blogg kan ha et kunstnerisk uttrykk. Blogger gjør også ofte utstrakt bruk av pekere til andre nettsteder og ikke minst til andre weblogger. Mange weblogger tar opp teknologispørsmål, men det finnes både strikkeblogger, for fatter blogger, matblogger, jussblogger og politiske blogger. w i k i p e d i a --- Regner med full skole Interessen for å gå på folkehøgskole i Seljord er stor. To uker etter at opptaket startet har skolen registrert 160 søkere. Ja, søknadene kommer inn hver dag, og alt tyder på at det blir full skole neste år, sier rektor Terje Heggernes. Heggernes understreker at det frem deles er ledige plasser på alle linjene og at det derfor ikke er for sent å søke. Det ser ut som alle linjene rekrutterer bra, noe som er svært oppmuntrende, sier Heggernes. Han tror det er flere grunner til de høye søkertallene. Skolen ligger flott til, har gode lokaler, lærerkrefter og rykter. Dessuten teller fagprofilen, mener Heggernes om suksessfaktorene. Vest-Telemark blad, Studer miljø på folkehøgskole Sund folkehøgskole har startet opp en miljølinje. Et mål er å gi innsikt i global økologi, klimaproblemene og menneskets framtid. Hvorfor er det slik at jordas ressurser misbrukes i stedet for å brukes for nuf tig? Hva er konsekvensene og alternativene? Dette er noe av det du lærer om på denne linjen. Bruk et år til å få mye kunnskap om miljø, forbruk og hvordan du kan påvirke i riktig retning. Natur og ungdom.no, KultuR FolkE høg skole på Dømmesmoen? Den kreative gjengen bak Skral festival har levert en skisse av fremtidig bruk av Dømmesmoen. Får de gjennomslag kan det bli en unik kulturfolkehøgskole. Det jobbes med å finne alternativ bruk av Dømmesmoen når universitetet i Agder trekker seg ut. I et brev til Grimstad kommune skis serer Kulturkollektivet, alias Skral-gjengen bruken av Dømmes moen som en folkehøgskole innen kultur og miljø. Planene er allerede presentert for Dømmesmoens eier, Statsbygg, som ga dem positive signaler til å jobbe videre med prosjektet. Grimstad Adressetidende, Søker om kroner Buskerud folkehøgskole på Darbu er 100 år i år. Det planlegges jubileumsbok og i den forbindelse søkes det om kroner til trykking av boka. 100-årsjubileet finner sted til høsten. I den anledning planlegges ei fyldig jubileumsbok. Rektor Arild Mikkelsen har permisjon denne våren for å arbeide med boka. Gjennom hele sin historie har Buskerud folkehøgskole vært den største arbeidsplassen i Fiskum. Budsjettet for skolen er trangt. Derfor søker de Øvre Eiker kommune om kroner til trykking av boka. Modum Sparebank har allerede bevilget kroner og Eiker og Drammen mållag har bevilget kroner. Trykking av boka i Eiker Trykk i et antall på 500 eksemplarer vil koste rundt kroner. Eiker avis, Topptur på timeplanen Oppturer og nedturer for elevene. For Bratt-linja på Hallingdal Folke høg skole har den siste uka vært preget av opp turer og nedturer. Med base i Grøn dalen har de gått toppturer på de nær liggende toppene på Hemsedals fjellet, der fokus har vært på orienter ing med kart, riktige veivalg og skredlære. Med gradestokken nede i 20 minusgrader, strål ende sol og null vind har forholdene ligget godt til rette for den delen av topptur som går oppover. Det har rett og slett vært god gammel påske stemning på vei opp når sola har fått tak. Fri flyt,

12 p a s v i k f o l k e h ø g s k o l e Sprenger grenser i nord pasvik folkehøgskole Etter 20 år med Glasnost og Perestroika, hvor går veien videre i Barents regionen, og hvor blir Pasvik folkehøgskoles plass i dette framtidige samarbeidet? a v å s m u n d r ø s t Pasvik folkehøgskole var tidlig inne i det tidligere Sovjet etter Jernteppets fall i 1989 og etablerte kontakter med institusjoner og skoler. Vi innså fort at den viktigste kontakten var den vi kunne skape mot enkeltpersoner som jobbet i ledergrupper i skoleverket, og lignende. Det å bygge opp fortrolighet og respekt mot hverandre var det grunn leggende i det kontaktskapende arbeidet på tvers av grensene her nord. Heldigvis hadde begge sider framsynte ledere som så viktigheten av et slikt arbeid. Pasvik folkehøgskole etablerte kontakter i Nikel, Murmansk, Apatity, Petrozavodsk og Arkhangelsk. Det ble skrevet kon trakter hvor begge parter forpliktet seg til gjensidig samarbeid, noe som kunne gi seg utslag i elev/ lærerutveksling, pensjonist utveksling, deltakelse på språkkurs, m.m. På denne tida lå det svære Russland med «brukket rygg» økonomisk og alt samarbeidet baserte seg på at den norske siden kunne betale utgiftene. Heldigvis klarte vi dette takket være gode støtte ordninger fra Barentssekretarietet på Kirkenes og eieren vår Finnmark fylke. Imidlertid er det ingenting å legge skjul på at også skolens bud sjetter var med på å finansiere dette samarbeidet. Etter disse 20 årene har skolelederne fra 1990 gått over i andre Et balalaikaorkester fra Skole 31 etter en konsert i Utdanningsdepartementet. «Da er det desto mer skuffende at politikere på begge sider fortsatt ikke har klart å fjerne det viktigste hinder for et enda mer blomstrende samarbeid, nemlig visumtvangen» jobber, eller blitt pensjonister, og andre har tatt over på begge sider av grensen. Pasvik folkehøgskole har møtt den utfordringen at enkelte av de som har overtatt lederroller på russisk side ikke har prioritert sam arbeidet med norsk side like høyt som tidligere. Dette kan ha flere forklaringer. En forklaring er at den russiske bevisstheten, eller stoltheten om man vil, har kommet tilbake. Dette har ført til at man i større grad har vendt blikket innover i sitt eget land, eller til andre land. Utfordring ene i Russland er fortsatt store, og føringer fra sentralt hold i Russland er mer «innovervendt» enn de har vært de siste 20 årene. Vi skal være klar over at Russland er et 12

13 langt mer sentralstyrt land enn hva Norge er. Før finanskrisa var russisk øko nomi på høygir, noe som førte til at landet igjen kunne begynne å tenke globalt. Dette har igjen resul tert i at vi her i Norge på nytt ser russiske militære fly og hangarskip rett utenfor kysten vår. Denne aktiviteten er selvsagt ikke rettet mot Norge, men også vi her i landet skal være obs på at Russland anno 2010 er noe helt annet enn Russland anno Russland er en global stormakt. Vilje til Samarbeid I dette landskapet som hele tiden endrer seg skal altså vi små aktører prøve å stake ut en vei som fortsatt tar vare på det folkelige samarbeidet på tvers av grensene her nord. Er dette mulig? Det er både mulig og ønskelig. Vi ser at viljen til sam arbeid fortsatt er tilstede på grasrota på begge sider. Begge sider skjønner at det er «folk til folk-sam arbeid» som er framtiden, og det å bli bedre kjent med hverandre er en viktig bærebjelke i dette samarbeidet. Vår regjering har jo lenge signalisert at nordområdesatsingen er strategisk viktig for vårt land, ja kanskje den viktigste langsiktige utenrikspolitiske utfordringen vi står ovenfor. Heldigvis fører også dette med seg penger som vi aktører kan søke på. Da er det desto mer skuffende at politikerne på begge sider fortsatt ikke har klart å fjerne det viktigste hin der for et enda mer blomstrende samarbeid, nemlig visumtvangen. Fortsatt må alle som skal krysse grensene her nord ha visum til nabo landet. Dette tar det lang tid å få, og det koster også penger. Visum til Russland er det Det Russiske Generalkonsulatet på Kirkenes som utsteder. For folk fra andre steder i Finnmark er det både tidkrevende og tungvint å levere inn ferdig utfylte skjemaer og henting av disse etter ei uke. Folk på andre sida av grensa må til Murmansk, til Det Norske Generalkonsulatet, både for å levere papirene og for å hente de samme. Det er bort imot en politisk skandale at man nesten ikke har klart å gjøre dette arbeidet smidigere og lettere for de reisende her oppe i nord. Det er bare kosmetiske endringer som har funnet sted når det gjelder grensepassering på de siste 20 årene. Vi pleier å si at hadde Russland grenset til Østfold hadde visumtvangen vært fjernet for lenge siden. Arbeidskraft må hentes Til tross for vanskelig grensepasse r ing, blomstrer samarbeidet. De store aktørene er på banen og gjør sine av taler. Shtockmannutbyggingen vil etter hvert bli et industrielt lokomotiv som fører mange små bedriftsetableringer med seg. På norsk side er det nå like før oppstart av jernmalmvirksomheten utenfor Kirkenes igjen. En virksomhet som har ligget nede i 13 år. Få hadde trodd at Sydvaranger Gruve skulle starte opp igjen, men det er nå snart en realitet. Og arbeidskraft må hentes i våre naboland, også i Russland. Det finnes ikke nok arbeidskraft på norsk side! Utviklingen går derfor ufortrødent videre mot stadig tettere samarbeid på de fleste områdene. I dette perspektivet skal Pasvik folkehøgskole fortsette sitt folk til folk samarbeid med skoler og institu sjoner nordvest i Russland. Vi har ikke råd til å la være å videreutvikle dette samarbeidet. Begge sider drar stor nytte av det. Bare spør de seks, sju russiske ungdommene vi har her på skolen hvert år, og alle de gruppene som besøker oss fra det store landet i øst. De, sammen med våre norske elever, vil være de beste på driverne for å gjøre bl.a. grensepassering lettere og smidigere i fram tiden. Nå som før vi må sette vår lit til ungdommen! Hva betyr folkehøg skolepedagogikk for deg? Folkehøgskolelæreren Håkan Sandberg er første mann ut i vår nye spalte. Håkan har jobbet ved Nordiska Folke høgskolan siden 1983 og be skrives av rektor Beate Fasting som en av de sentrale folke høgskolepedagog ene ved skolen. Det unike er jo det at vi ikke har studieplaner, at vi ser det enkelte mennesket, at vi tar utgangs punkt i deres livserfaring og at vi har sam taler hvor det ikke er så viktig å finne svaret. Håkan er naturviter og er lærer på kurset natur og mattematikk. Han begynte sin karriere i det svenske fiskeridepartmentet. Etter møte med byråkrati og papirmølle revurderte han sitt utgangspunkt om at han aldri skulle bli lærer. Det er så godt å få tilbakemeldinger fra elevene om at jeg tar dem på alvor, at de sier jeg hører på dem og at de blir så glad når noen bryr seg om hva de mener. I folkehøg skolen får jeg mulighetene til dette, fortsetter Håkan. Jeg har tid og jeg har tid til å lære selv hele tiden uten å vurdere og uten å bli vurdert. Utfordringen Håkan jobber med nå er å bli flinkere til å utvikle opp legg fra hoften og ned, som han kaller det. Det er for mye hode i folkehøgskolen, mener han, og vil nå utvikle mer praktiske øvelser for sine elever. r u n e s ø d a l 13

14 l a n d s m ø t e t Nytt prinsipprogram for Norsk Folkehøgskolelag Prinsipprogrammet og handlingsprogrammet revideres hvert fjerde år. Det er styret i NF som nedsetter en programnemd for redigering av prinsipprogrammet. Vi tok en samtale med NF- leder, og sekretær i utvalget Lars Sigve Meling, om arbeidet. a v ø y v i n d k r a b b e r ø d Are Kalvø holdt kveiktalen ved åpningen av landsmøtet på Jæren Folkehøgskule, til stor forlystelse hos forsamlingen. Lars Sigve Meling har vært sekretær for programnemda for nytt prinsipprogram. Foto: Øyvind Krabberød 14 Nytt program vedtas av NFs lands møte og gjelder fram til Det har vært fire medlemmer i utvalget. May-Evy Bakken, rektor ved Sogndal folkehøgskule, Brynjar Tollefsen, rektor ved Lofoten folkehøgskole, Erika Alnæs, assisterende rektor ved Hardanger Folkehøgskule og Jan Bjarte Valsvik, lærer ved Jæren folkehøgskule. Lars Sigve Meling forteller at arbeidet i programnemda har vært interessant og konstruktivt. De har hatt fem møter. Hvilken strategi hadde dere for arbeidet? I utgangs punktet så vi for oss en mild redigering, men vi endte opp med å skrive alt om fra grunnen av. Vi sendte ut brev til lokallagene for å hente inn spill, ikke den store responsen, men en del tilbake meld in ger fikk vi. Vi sendte også ut 20 brev til personer utenfor vårt miljø, her fikk vi interessante svar. Mange ønsket en forenklet og mer over sikt elig fremstilling. Hva er nytt i programnemdas fram legg til lands møtet? Innholds messig er det ikke mye nytt. Vi har formulert det på en mer tilgjengelig måte. Det er også en annen rediger ing hvor vi starter med folkehøg skolen i dag og tar det mer historiske til slutt. Verdisettet fra tidligere pro grammer er med, endringene går mer på presentasjon enn innhold, sier Meling. Handlingsprogrammet er frem deles et eget kapittel, det bygger på prinsipprogrammet. Første del tar punktvis for seg hvordan vi vil fremme prinsipprogrammet, så følger mer rundt fagforeningsarbeidet. Lars Sigve gløder når han snakker om arbeidet. Dette er noe av det mest spennende en kan gjøre i folke høgskolen, en fantastisk utford ring. De to, tre første møtene brukte vi på å kaste ball og lufte synspunkter om folke høgskolen, så strammet det seg til. Det var en krev ende jobb å få til det ende lige framlegget som er vedtatt av NF-styret og som landsmøtet skal ta stilling til. Er det noe kontroversielt i det nye framlegget til program? For fire år siden gikk det glatt gjennom, jeg ser ikke for meg at det er mye sprengstoff i dette. Noen vil kanskje mene at vi skulle vært mer tydelige politisk, men gruppa var enig om at programmet ikke bør gå inn i kon krete politiske saker som for eksempel EU-saken eller oljeboring i nord, avslutter NF-lederen. Styret i Norsk folkehøgskolelag la fram forslag til nytt prinsip program. Med innspill fra landsmøtet og til slutning til redaksjonsnemdas forslag til endringer, vedtok lands møtet nytt prinsipp- og handlings program for Norsk Folkehøgskolelag. Nytt styre Leder Lars Sigve Meling Styremedlemmer Turid Håland Erika Alnæs Britt Soot Tore Haltli 1. varamedlem Marit Nordholmen 2. varamedlem Ketil Foss 3. varamedlem Haldis Brubæk

15 På landsmøte t e k s t o g f o t o : ø y v i n d k r a b b e r ø d Annik Flåm (34), lærer i tekstil på Seljord folkehøgskule Annik er på sitt første landsmøte, men var på junimøtet på Lofoten folkehøgskole for noen år siden. Hun har vært lærer på Seljord folkehøgskule siden Hvorfor er du på landsmøte i år? Jeg vil finne mer ut om hva NF er. Vi fikk spørsmål om noen ville delta på møtet, jeg meldte meg. Vi er tre stykker fra Seljord. Jeg var heldig, de andre er igjen hjemme og driver skolen. Hvilke forventninger har du til møtet? Jeg ønsker et innblikk i hva som skjer på det store plan, ikke bare i det lille format på egen skole. Flott å møte andre som jobber i folkehøgskolen. Det sosiale er veldig viktig. Jeg har vært med på distriktsmøter tidligere, de har vært veldig viktige. Hva er dine planer videre? Jeg har ingen planer om å slutte, så lenge jeg har elever blir jeg i folkehøgskolen. Drømmen har alltid vært å jobbe i folkehøgskolen, så veien var kort til skoleslaget etter lærerskolen, avslutter Annik fra Sogn. Christian Howlid (32), lærer i idrett og friluftsliv på Møre Folkehøgskule Christian er på sitt første landsmøte. På Møre har han vært siden 2004, han har også vært innom Elverum Folkehøgskole. Hvorfor er du på landsmøte? Jeg er stedfortreder for vår lokallagsleder Knut Festø, han er i Afrika med skolen. Jeg ble spurt om å stille, så det er litt tilfeldig. Det har så langt gitt mersmak. Jeg kunne tenke meg å være mer tilstede på slike samlinger. Viktig at minst en stiller fra hver skole, det er litt uforståelig at det bare er 22 av 47 skoler som stiller her. Fra Møre stiller vi med to! Hvilke forventninger hadde du til landsmøtet? Jeg håpet å treffe noen av de gamle ringrevene i skole slaget, som ideologen Olav Klonteig. Dine planer framover? Jeg ønsker å være i folkehøgskolen, har med vilje kjøpt hus 500 meter fra folkehøgskolen. Det er i gåavstand, så jeg blir. 15

16 s k i r i n g s s a l norgeshistoriens største filmsuksess: Ekselever fra Skiringssal folkehøgskole bak «Max Manus»- filmen Tidligere Skiringssaler Thomas Nordseth-Tiller skrev manus og kullkamerat Tomas Kværner var regiassistent på storfilmen «Max Manus». t e k s t o g f o t o : s i g u r d o h r e m, s k i r i n g s s a l f o l k e h ø g s k o l e At Thomas og Tomas kunne bli venner for livet etter et år på Skiringssal folke høgskole (2000/ 2001) var lett å gjette. Men at de sammen med de to sandefjordingene, regissørene Joakim Rønning og Espen Sandberg, skulle lage filmen «Max Manus», var det litt vanskeligere å vite den gang. I dag deler Thomas og Tomas leilighet i Oslo, og møter stadig gamle «kullinger» for å mimre over tida på Skiringssal, og gi hverandre kreative ideer. At året på Skiringssal var det viktig ste året i begges liv er de skjønt enige om, selv om det nok gikk mer i gangster- enn krigsfilmer den gang de begge gjorde viktige erfaringer på skolens aktive film og tv-linje. Thomas Nordset-Tiller fortsatte etter året på Skiringssal med filmstudier i USA, der manusskriving ble hovedtema. Her ble både veien videre, og ideen til «Max Manus» staket ut. For de første linjene i det som skulle bli et av historiens mest unike filmprosjekter på norsk jord, ble faktisk skrevet av Thomas på Cafe Trieste ved North Beach, San Francisco. Det skjedde for øvrig ved samme bord som Francis Ford Coppola skrev manuset til Gudfaren, forteller Thomas entusiastisk. Og siden gikk det bare slag i slag. At vi skulle ende opp sammen på denne helt unike filmproduksjonen, det var jo direkte usannsynlig, repli serer Tomas Kværner til slutt, som på sin side allerede er godt i gang med egne regiprosjekter. Han har rukket å debutere på kortfilmfestivalen i Grimstad, og har til nå laget to kortfilmer, hvorav den ene, «Glade Jul», nettopp har gått på Klingenberg i Oslo. Nylig fikk også filmen fem av ti priser under Kanonprisen i Trondheim. Kanonprisen er et samarbeid mellom Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival og foreningene til faggruppene i norsk filmbransje. Max Manus fikk prisene for beste manus, beste foto, beste produsentjobb og beste lyddesign. Dessuten fikk Agnes Kittelsen prisen for beste hovedrollejobb i «Max Manus». Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen? Skriv din mening til: redaktor@folkehogskole.no 16

17 forskerne har fått utfordringen: Hvilket utbytte gir «det beste året i mitt liv»? Vi har alle hørt tidligere elever si at folkehøgskole året var det beste året i deres liv, så utbytte av oppholdet har de utvilsomt hatt! Nå skal forskerne se nærmere på hva de sitter igjen med etter folkehøg skoleåret. Og hva slags utbytte samfunnet får. o d d h a d d a l, n k f Hva slags utbytte får elevene av et år på folkehøgskole? Hva har de og sam funnet igjen for det? Dette er sentrale spørsmål som stilles i forsk ningsprosjektet som settes i gang i vår. Pedagogiske forskere ved NTNU, universitetet i Trondheim, skal gjen nomføre prosjektet på opp drag av Folkehøgskolerådet. På rektormøtet i Trondheim i januar presenterte professor Geir Karlsen, forsknings leder ved Program for lærer utdanning, planene for denne forskningen. Ordet «utbytte» er så omfattende at forskerne må sette grenser. Forsk nin gen skal i første rekke kon sentrere seg om tre temaer, og Folke høgskolerådet har bedt NTNU se nærmere på «gjen nomstrømning, sosialt engasjement og danning». En av begrun nelsene er å få satt lys på samfunnets utbytte av at elevene har gått på folkehøgskole. Endrer studievalg Gjennomstrømningen dreier seg først og fremst om elevene fra folke høgskolen gjør færre omvalg under sin høyere utdanning enn andre studenter. En tidligere under søkelse forteller at rundt 30 % av våre elever endrer studievalg under skole tiden, mens halvparten holder fast på og får bekreftet studievalget de kom til folke høgskolen med. Med andre ord: Når folkehøgskoleelvene begynner på studiene, har de aller fleste som begynner på et studium, klart for seg hva de vil studere. Spørs målet er om de i større grad enn andre studenter holder fast ved denne planen. Om dette stemmer, er det mulig å lese ut fra statistikk som allerede foreligger, bl.a. hos Statistisk sentralbyrå. Det sosiale engasjementet gjelder om tidligere folkehøgskoleelever bruker tid i samfunnet, på frivillig arbeid eller politisk engasjement. Gjør de det mer enn andre? Folkehøgskolen legger jo opp til å lære elevene noe om sosial kompetanse og demo krat isk deltakelse, og tanken er å undersøke om elevene tar dette med seg videre i livet. Stemmer de ofte ved valg? Er de med på humanitært arbeid? Er de med på dugnader? Går de i demonstrasjonstog? Fortsetter de et engasjement som de fikk i folkehøgskolen? Spørsmålene som kan stilles, er mange. Vi er spente på hva resultatene blir. Danning Danning er et vanskelig begrep å forstå. Danning er et vanskelig begrep å peke på og å forske på. I sin presentasjon understreket Karlsen dette og sa at danning er «et sentralt fellesbegrep for det som folkehøgskolen ønsker å resultere i. Dette er et krevende område å måle». Foreløpig er planen å knytte blant annet begrepet egenutvikling opp mot dan ningen. Ennå har forskerne ikke utformet spørsmål eller «indikatorer» som skal fange opp denne dimensjonen av prosjektet. Noen få skoler kanskje 5 6 vil få henvendelser fra forskerteamet om å bistå prosjektet. En omfattende spørre undersøkelse er planlagt til alle årets elever og tidligere elever på fire årskull fra disse skolene. Dette er en kvantitativ undersøkelse. Den kvali ta tive delen dreier seg mest om gruppesamtaler. Det kan være å intervjue årets elever eller komme i kontakt med tidligere elever som forskerne vil hente opplysninger fra. Forskerne mener at ett mulig verktøy er «gruppesamtaler med tidligere elever i forbindelse med jubileumsstevner høsten 2009». Det er ennå ikke avklart hvordan deltakerskolene velges ut, hvilke kriterier som vil ligge til grunn for valget. Folkehøgskolen er en samfunnsaktør, og i våre naboland er det gjen nomført en del forskning bl.a. i forbindelse med dette. Karlsen poengterte imidlertid at det fins lite forskning på folkehøgskolen i Norge, selv dette skoleslaget er «Nordens bidrag til verdenspedagogikken». Noe av det mest spennende for NTNU er at forskningsprosjektet på enkelte om råder er en pionerinnsats. Det fins også muligheter til at universitetet kan innarbeide forskning på folkehøgskolen i noen av sine nåværende og framtidige forskningsprosjekter. NTNU har som mål at forskningen blir solid nok til den kan publiseres i pedagogiske tidskrifter. Gjennom en referansegruppe holdes Folkehøgskole rådet og organisasjonene orien tert om framdriften i forsknings prosjektet, som skal være ferdig i løpet av et års tid. 17

18 b ø k e r To bøker om folkehøgskolen b o k m e l d i n g a v o l a v k l o n t e i g a sb jørn wahl Velferdsstatens vekst og fall? Er velferdsstaten truet? Står velferdsstaten under press i dagens Norge? Hva skjer i så fall med velferdsstaten og hvorfor? I denne boka legger forfatteren fram en analyse av vel ferds statens framvekst, med fokus på de maktpolitiske betingelsene og ut fra et utvidet velferdsstatsbegrep. Han viser hvordan maktforholdene er endret som et resultat av den markedsliberalistiske offensiven fra omkring Dernest beskriver han hvordan sterke kapitalinteresser og markedsliberalister motarbeider og undergraver de viktigste institusjonene som holder velferdsstaten oppe, nemlig fagbevegelsen og demokratiet. pris: kr 329, 284 sider isbn: gyldendal Paul Otto Brunstad Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Faglig innsikt og kunnskap er viktig, men ikke tilstrekkelig for å bli en god leder. Alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prose dyrer, likevel går det meste galt. Hvorfor? Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Klok skap er evnen til å handle og til å treffe riktige av gjørels ene i konkrete sammenhengene. Klokskap er en avgjørende egenskap i alt lederskap, enten en er offiser, økonom, sykepleier eller lærer. I Klokt lederskap mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. Vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap. Pris: kr 348, 280 sider ISBN: Gyldendal kerstin mustel og monica roselius folkhögskolan så in i norden! linköping 2008 fredrik chistensen med livet i højskolen forlaget vartov Eg stiller desse to bøkene saman enda så ulike dei er eller kanskje nettopp derfor. Den svenske gir ei klar, nøktern, fakta-prega, men engasjert framstelling av dansk, norsk, svensk og finsk folkehøgskole. «Med livet i højskolen» er den pre sise tittelen på forfattarens per sonlege forteljing om sitt liv som lærar og rektor ved danske folkehøgskolar. Bøkene møtes i ein omtale av det nedlagde Nordens Folkliga Akademi, det nordiske sentret for folkeopplysninga, der Frederik var rektor frå 1984 til Den svenske orienterer også om folkehøgskolane på Grønland, Færøyane, Island og Åland, om skolar med eit særleg nordisk preg, om songen som eit samlingspunkt og om globalt samarbeid. Ein viktig del gjeld skoletiltak utanfor Norden som er inspirert av folkehøgskoleidear. Det nordiske står ikkje sterkt i dag. Derfor er det nyttig at vi har fått denne enkle, velskrivne handboka, og Kerstin og Monica er godt rusta til å levere eit informativt tverrsnitt over feltet. Når vi møtes nordisk, vil denne boka gi eit faktagrunnlag om det som er likt og det som er ulikt. Da vil sam talane gli lettare og gi betre utbyte. Til dømes at det må bety ein god del at danske, lange kurs er halvårige, medan fleirårige kurs, som 18

19 i Sverige og Finland, er utenkelege utan kompetanse. At når det samla elevtalet i Sverige er meir enn tre gonger så stort på lange kurs som i dei andre land til saman, og mange av elevane er vaksne med familieansvar, da kan ikkje internatet dekke meir enn ca. ein tredel av elevane. Og når 65% av dei svenske elevane har berre grunnskole, da blir utgangsposisjonen ein annan enn når dei fleste har artium. Slike fakta har djupe røter i kvart lands historie. Den svenske modellen er naturleg i Sverige, slik den danske er det i Danmark. Når vi da møtes, skal vi sjølsagt markere vårt eige syn, men avstå frå å misjonere overfor kvarandre. Vi må godta at det er reelle kulturskilnader i Norden. Likevel er det viktige saker å samarbeide om. «Med livet i højskolen» Boka gir eit eksempel på eit dansk særpreg i nordisk folkehøgskole. Å arbeide i denne skolen er ikkje berre eit yrke, heller ikkje berre noko som fyller livet. Det er også eit engasjement i det liv-givande. Boka er to-delt. Tyngda ligg på Frederiks 38 års skolearbeid, der han får utfalde sitt skolesyn, i nært sam vær med andre, der vennskap er viktig. Han har også hatt ei rekke tillitsverv: Formann i «Foreningen for folkehøjskoler», formann i Nordisk Folkehøgskoleråd, med i Det Etiske Råd, for mann for «Fri Ungdomsud dannelse» og i «Nævn for EU-oplysning». Dei to siste møtte motstand frå den nye regjeringa i Den første blei nedlagt, i den andre blei Frederik skuva ut. Bokas første del er fylt av lyset frå den grundtvigske inspirasjonen. Andre del er prega av bitter kritikk av «systemskiftet», der småleg mark nadstenking, partipolitisk makt brynde og fiendebilder kjem i staden for omsyn til fellesskapet. Fleire folkeopplysande tiltak blir no avvikla. Den nye tendensen står i skarp kon trast til dei idear Frederik hadde vigd sitt liv til. Han voks opp i det klassiske bonde samfunnet, der arbeid og ånds liv hang saman, med tett sam virke mellom højskole, friskole, valgmenighet og andelsrørsle. Der musikk, song, lokalhistorie, samvær på naturleg vis gjorde livet rikare. Det er tale om ein skole prega av eit sjøl styrt kulturliv, ei åndsretning, frigjort frå ytre autoritetar. Dette samfunnet er borte no, men det sentrale vil han halde fast i at kultur veks nedanfrå, frå det området vi har eit sanseleg, kjenslemessig forhold til. Individet står i sentrum, men det er sivilsamfunnet som gir kvar enkelt vekstvilkår. Debatt kan ofte setje skilje mellom folk. Den levande forteljinga, der imot, den opnar sinnet, lyser opp i noko som er så djupt at det når alle. Folkehøg skolen skal vekke den skapande evne, fordi «skabende mennesker er smukke». «Hverdagskunst» blir eit viktig omgrep i hans høgskolesyn. Det kunstnarlege skal ikkje isolerast i ein «finkultur». Det skal vere med i folks kvardagsliv. Det faglege er ikkje det sentrale i folke høgskolen. Skolen skal vere ein stad der kjeldene til eit rikare liv blir opna. Dersom eksistens-spørs måla blir borte, er det ikkje lenger folkehøgskole. Avdekker skoleforskjeller Den nye skolen som har oppløst den tradisjonelle klassen, er direkte skade lig for mange elever. Skolen er mer avgjørende for om elevene lykkes, enn man hittil har trodd. Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Det er ett av flere oppsiktsvekkende funn i en ny, norsk forskningsrapport som avdekker forskjellen på en god og dårlig skole. Dagsavisen Lei av dialog og toleranse Tidligere statsråd og leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse Karita Bekkemellem mener kvinnebevegelsen er naiv om kvinneundertrykking blant muslimer, og hun er lei politikernes svar hele tiden er dialog og toleranse. Fremskrittspartiets partiformann sier til Klasselampen at kvinnebevegelsen er fraværende i debatten om kvinneundertrykking blant muslimer. Bekkemellem støtter Siv Jensens syn. Ukeavisen Ledelse Miljøskadelig transport Veitransport står for nesten 80 prosent av transportsektorens klimagassutslipp. I løpet av de siste tjue årene har brutto globalprodukt økt med 50 prosent, samtidig som varetran s porten har økt med 170 prosent. Den foregår hovedsakelig på veiene og utgjør 75 prosent av trafikken på verdensbasis. A-magasinet 19

20 r e i s e kenya: Konflikt og håp Ni timer på fly og vi er endelig i gang. Kenya; konflikt, håp og natur. På ti dager skal vi få oppleve Kenyas mørkere sider. Vi skal finne håp i dette mørket. Og vi skal få se hvilket frodig land dette faktisk er. a v m a l e n e h u s e e i k r e m o g m a r i e r u s t a d g l o b a l s o l i d a r i t e t, r i n g e r i k e f o l k e h ø y s k o l e f o t o : g l o b a l s o l i d a r i t e t, r i n g e r i k e f o l k e h ø y s k o l e Første gruppe hvite mennesker i Mathareslummen siden opptøyene. Dag 2, 9. november Vår linje Global Solidaritet ved Ringerike Folkehøgskole skal bli den første gruppe av hvite mennesker til å besøke Mathareslummen siden opp tøyene i landet for ett år siden. For å forklare disse opptøyene må man gå tilbake til britenes kolonisering av Kenya på slutten av tallet. Kikuyu-folket ble da internt fordrevne i sitt eget land. Mange ble fordrevet inn i Rift Valley, ett av de mest frodige områdene i Kenya, noe som startet en strid om dette området som har vart i over hundre år. Historisk bakgrunn for opptøyene. Etter frigjøringen i 1963 dukker det opp fire sentrale navn i årene fremover. Jomo Kenyatta fra kikuyufolket, Daniel arap Moi fra kalenjinfolket, Mway Kibaki fra kikuyufolket og Raila Odinga fra luoene. Kenyatta blir den første presidenten i 20

Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket.

Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket. B-BLAD Returadresse: Norsk Folkehøgskolelag PB 420 Sentrum 0103 Oslo Intervjuet: Grete Strømsøyen Den viktige samtalen Side 4 Nye medier: Facebook & blogging Side 7 Folkehøgskolen #2 2009 årgang 105 Mars

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Blogg som formidlingsarena

Blogg som formidlingsarena Blogg som formidlingsarena Bokblogger Hvem blogger? Jo, det er folk som er opptatt av litteratur og som vil dele sin opplevelse med andre. Bokbloggmiljøet er relativt stort. I dag finnes det ca. 150 bokblogger,

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008 Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008 Til stede: Erling O. Tvedten (leder), Brynjar Tollefsen,, Bodil Nystad, Gry Husum Lars Sigve Meling (NF),, Øyvind Brandt (IF,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer