Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket."

Transkript

1 Intervjuet: Grete Strømsøyen Den viktige samtalen Side 4 Nye medier: Facebook & blogging Side 7 Folkehøgskolen # årgang 105 kenya: Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket. Side 20 Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag

2 i n n h o l d Folkehøgskolen Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag Redaktører: Mar te Fougner Hjor t, mar mob Øyvind Krabberød, mob Kommer ut med 5 nr. pr. år (15. februar, april, juni, september og november) Frist for innlevering av stoff: Den 20. i måneden før. ISSN Design: Skin Designstudio Forsidefoto: Global Solidaritet, Ringerike Folkehøgskole Produksjon/trykk: Jonny Fladby AS Papir: Scandia 2000 Abonnement: Kr. 300 Annonser: 1/4-side: kr, 1/2-side: kr og helside: kr NORSK FOLKEHØGSKOLELAG Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Leder: Lars Sigve Meling 4352 Kleppe Tlf.: Nestleder: Turid S. Haaland Vefsn folkehøgskole 8665 Mosjøen Styremedlem: Tore Bruåsdal Agder folkehøgskole 4640 Søgne Styremedlem: Erika Alnæs Hardanger folkehøgskule 5781 Lofthus Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby 1. varamedlem: Tore Haltli Toneheim folkehøgskole 2322 Ridabu Daglig leder: Knut Simble Tlf.: INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Daglig leder: Dorte Birch 2 23 Den viktige samtalen 4 Facebook som skolens andre hjemmeside 7 En postblogg om å blogge 9 Landet rundt 11 Sprenger grenser i nord 12 Hva betyr folkehøgskolepedagogikk for deg? 13 Nytt prinsipprogram for Norsk Folkehøgskolelag 14 Ekselever fra Skiringssal folkehøgskole bak «Max Manus»-filmen 16 Hvilket utbytte gir «det beste året i mitt liv»? 17 Bøker 18 Konflikt og håp 20 Maria Gros Vatne 23 Felles opptak til folkehøgskoler? 24 To forslag til styrking av norsk folkehøgskole 25 Folkehøgskolen må kreve sin plass 26 Drømmen om Europa 28 Eit styrka folkehøgskoleråd + Skråblikk 29 Nytt fra NF 30 Nytt fra IF 31 PUF 32 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen 33 Folkehøgskolerådet 34 Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF 35 Mars en ikke-måned 36 20

3 l e d e r Dialog som våpen De fleste av oss fikk en videresendt SMS fra Mads Gilbert over nyttår. Vi satt i trygge nord, Midtøsten brant. Gilbert og Fosse var de eneste utenlandske legene på Gazastripen. Det er vanskelig ikke å rope ut i sinne over det som skjer med det palestinske folket. Krigen har vært tema på mange folkehøgskoler. På Sogndal folkehøgskule hadde de 24 timers lysvakt og fakkeltog for fred. Det er dette folkehøgskole skal være: engasjement, refleksjon og aksjon. Det er dypt bekymringsfullt at frontene og hatet eskalerer. I 1982 inntok israelere spontant gatene i protest mot massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila. Krigen på Gaza har kostet flere liv enn i flyktningeleirene i Nå talte man bare protesterende i Tel Avivs gater. Dette bekymrer og viser at det er en dyp, vid og voksende canyon mellom israelere og palestinere. Mange norske kunstnere har i denne situasjonen oppfordret til boikott av Israel. Kanskje et forståelig utspill, men også underlig. Skal vi virkelig ikke møte og bruke kunstens språk over landegrensene i denne situasjonen? Kulturminister Trond Giske og forfatter Thorvald Steen oppfordrer derimot til kultursamarbeid og kulturutveksling med Israel. Folkehøgskolen har fokus på dialog, ja hele pedagogikken har sin rot i dialogen. Selv i en så fastlåst situa sjon som konflikten mellom disse partene må vi minne om kraften i samtale og forsoning. Folkehøgskolens og enkeltskolers engasjement for Abrahamsenteret på Gazastripen står som et eksempel på den trassige troen på fred og samtale. De sier: «Dialog er og blir det eneste våpen i kampen for menneskeretter, frihet og fred. Men den som skal føre denne kampen må være tålmodig, ha langt tidsperspektiv og være brobygger». Flere norske folkehøgskoler støtter aktivt Abrahamsenterets arbeid. I disse tider holder det hardt å være optimist og ikke rope etter mer militante svar. Men folkehøgskolen skal fremdeles være et skoleslag der dialog, respekt og likeverd har hovedfokus. ø y v i n d k r a b b e r ø d Kampen mot det udannede! Det er nedsatt et eget danningsutvalg med bl.a. Odd Einar Dørum og Bernt Hagtvet som skal se på ulike måter å legge til rette for gode danningsprosesser i Universitet og Høgskoler. Aftenposten inviterte nylig til debatt rundt dette temaet med et innspill fra dette utvalget som utgangspunkt. Ulike innspill fra folkehøgskolen til denne debatten ble alle refusert, bl.a. fra informasjonskontorene og fra meg selv. Hvorfor er ikke våre debattinnlegg aktuelle? Er vi for spesielle i en slik debatt, er det fordi vi har en helt ulik mulighet til å bruke tid på slike prosesser eller takler vi ikke debattstilen. Jeg fikk til og med faglig hjelp til å spisse innlegget mitt uten at det nyttet. Kanskje vi må endre taktikk for å komme på banen, kanskje vi bør tone ned at vi arbeider for å fremme danningsprosesser, og heller tone flagg i kampen mot det udannede. To sider av samme sak, men kanskje vi trenger et «fiendebilde». Så reiser vi oss i kampen mot det egennyttige, det vulgære, det antidemokratiske og de undertykkende, ekskluderende og fiendebyggende kreftene i vårt sam funn. Jeg vet ikke om dette er svaret, men det er viktig at vi finner en vei ut i den viktige debatten som foregår, at vi som skoleslag blir sett og at vi når ut med det utrolig viktige arbeidet vi gjør på dette området. l a r s s i g v e m e l i n g, l e d e r i no r s k f o l k e h ø g s k o l e l a g Les oss på nett: 3

4 i n t e r v j u Den viktige samtalen - Folkehøgskolen passer ikke for alle, elevene må ville noe, sier folkehøgskolelærer Grete Strømsøyen. t e k s t : m a r t e f o u g n e r h j o r t f o t o : ø y v i n d k r a b b e r ø d o g m a r t e f o u g n e r h j o r t 4

5 i n t e r v j u Grete Strømsøyen (59) er veteran i folke høgskolesammenheng. Fra hun begynte å vikariere på Buskerud folkehøgskole i 1985 har hun vært «fanget» av folkehøgskolen. Og så blir hun jo så glad i «unga våre» som hun kaller elevene. Jeg pleier å si til klassen min at de må ville skrive, sier Grete. Hun er lærer for klassen kreativ skriving, en linje som tidligere rektor Arne Mykle oppmuntret henne til å starte. Hun trives godt med å være skrivelærer, og elevene trives med henne. I år har jeg et veldig talentfullt kull, og da er det ekstra gøy, sier Grete med overbevisning. Hun ser yngre ut enn hun er, det hjelper antakelig både å ha to unge sønner (én har gått på folkehøgskole) og å omgi seg med unge mennesker på jobben hver dag. Mild men streng Grete har et mildt vesen, men har likevel mange og klare meninger om folkehøgskolen. Etter dette intervjuet får jeg vel bank av «bransjen», spøker hun, og fortsetter: Folkehøgskolen passer for veldig mange, men ikke for de som har et for stort psykologisk strev, eller ikke vil noe. Man får ikke noe ut av et folkehøgskoleår om man ikke gjør noe ut av det, mener hun. Grete synes det markerte et stort skille i folkehøgskolen da konkurransepoengene kom. Da kom det flere «streite» ungdommer til skolene, sier hun. Plutselig kom det flere elever med akademiske ambisjoner. Det var et pluss, særlig for meg som lærer. Det kan være veldig krevende om gapet i klassen er for stort, sier hun. Jeg husker hvordan det var på åttitallet. I en filmklasse for eksempel, hadde noen av elevene laget film før de begynte på skolen, mens andre bare ville bruke skoleåret til å spise potetgull. Må ikke bli hipp og kul Usikre tider påvirker også folkehøgskolene, og Grete har en klar formening om hva som må til for å få folkehøgskolene til å overleve i fremtiden. Jeg er enig med Knut Nærum i at folkehøgskolen er en «protest» mot vår tid. Folkehøgskolen bør ikke bli hippere og kulere, men folkehøgskole pedagogikken må bli tydeligere! Grete retter seg opp i stolen, dette kan hun snakke lenge om. Det aller viktigste i folkehøgskolene er den samtalebaserte kon takten mellom mennesker. Jeg mener at undervisningen starter der eleven er, ikke der eleven ikke er, sier hun, og setter seg lenger ut på stolkanten: Et problem i folkehøgskolene er at trendene skifter, og når vi tilbyr kule reiser og nye, moderne fag er det enda viktigere enn før å ta vare på folkehøgskolepedagogikken. Grete smiler, hun forteller at hun fikk kjeft på et landsmøte for noen år siden, hvor hun ytret nettopp dette, at folkehøgskolen graver sin egen grav hvis den blir hipp og kul bare for å bli det. Men det mener jeg! Hvis jeg var stortingspolitiker og ikke hadde gått på folkehøgskole selv så ville jeg vært skeptisk til skoleslaget. Skal vi støtte rike, norske ungdommer for at de skal komme seg ut på eksotiske reise mål, på statens regning, ville jeg tenkt. Og svaret på det ville nok vært nei, sier Grete. Vil skrive på engelsk Grete er glødende opptatt av skrivelinja si, og av elevene som går der. Skriver elevene dine om andre ting nå enn de gjorde for femten år siden? Grete lener seg tilbake i stolen og tenker, lenge. Nei, vet du, jeg tror ikke det. Den største forskjellen er at mange vil skrive på engelsk nå, og noen blir skuffa når de ikke får lov til det. Hvorfor vil de det? De er vant til å forholde seg til det engelskspråklige universet, både gjen nom filmer, tv og musikk. Men jeg sier til dem at det er så mye som ligger i detaljene i skjønnlitteratur, og da bør de skrive på norsk for å få frem dette. De første skriveelevene til Grete gikk ut fra Buskerud i Siden har mange av elevene hennes gitt ut bøker, men ikke alltid de hun trodde skulle gjøre det. Jeg blir overrasket om ikke noen fra årets kull debuterer innen kort tid, sier hun. Grete har flere ganger prøvd å slutte som folkehøgskolelærer, men har foreløpig ikke klart det. Jeg har en venninne som pleier å spørre meg når jeg skal flytte til Oslo og «bli noe», he he. Hva kunne du tenke deg å gjøre i stedet? Hm, flere ting, egentlig. Tid ligere jobbet jeg noen år som journalist, og det likte jeg veldig godt. Men skal jeg gjøre noe annet må det være noe som er utfordrende. Jeg kunne for eksempel tenke meg å jobbe med kultur på en eller annen måte, innrømmer hun. Krimfestival Og kultur er noe hun generelt er opp tatt av. Krim, for eksempel. Sam men med et knippe lokale ild sjeler i Kongsberg startet hun opp Kongsberg krim for seks år siden. Som navnet sier er det en krimfestival, med forfatterintervjuer og opplesninger. Det er en skikkelig dugnad, hvor alle gjør alt. Vi setter opp program, intervjuer forfattere og søker om penger. De har fått godt med støtte både fra Kulturrådet og kommunen. Det gjør at de kan invitere prisbelønte folk som Torkil Damhaug og Nikolai Frobenius. Hvem er dine krimfavoritter? Jeg er veldig glad i Donna Leon og Karin Fossum. I det siste har jeg også 5

6 i n t e r v j u «Det aller viktigste i folkehøg skolen er den samtalebaserte kontakten mellom mennesker. Jeg mener at undervisningen starter der eleven er, ikke der eleven ikke er» fått sansen for islendingen Arnaldur Indridason, han skriver veldig bra. Men noen ganger kan det være ålreit å lese hardkokt krim også, som Raymond Chandler, forteller hun. Hun er samtidig kritisk til genren, og mener det gis ut for mye, og for mye dårlig krim i dag. Er det for lett å få utgitt krim? Ja, hel klart. Det er nok fordi det er så høyt tempo i samfunnet, derfor har vi behov for å koble av litt. Og da er det lett å ty til en krimbok. Grete forteller at mange fortsatt er kritisk til krimlitteratur. Særlig er det en del av elevene hennes som synes det er rart at hun er så opptatt av krim. Det er ikke så rart, de er jo nitten år og har skriveambisjoner, smiler hun. Og lener seg tilbake i stolen. Hun forteller at hun har en kø av gamle elever som mer enn gjerne tar over klassen hennes hvis hun skulle få lyst til å gjøre noe annet en dag. Hun har med andre ord inspirert mange 19- åringer med skrive ambi sjoner opp gjennom årene. Kanskje ikke så rart de vil tilbake til der det hele startet, til Heimtun, alias Buskerud Folkehøgskole. 6

7 t e m a : n y e m e d i e r Facebook som skolens andre hjemmeside Sommeren 2008 opprettet Toneheim en side på Facebook. To dager senere hadde de rundt 100 tilhengere og en uke senere var 300 passert. Dette uten å bruke en krone på markedsføring. a v t o r e h a l t l i, t o n e h e i m f o l k e h ø g s k o l e Per i dag 1 har vi en side på Facebook med rundt 800 tilhengere. På denne siden har vi lagt ut nesten tusen bilder, informasjon om skolens viktigste konserter og arrangementer, samlet videoer fra YouTube og artikler fra forskjellige steder på internett om skolen og tidligere elever. I gjennomsnitt har vi rundt 450 sidevisninger per dag. Vi har i liten grad markedsført Facebooksiden vår. De fleste som er blitt tilhengere har fått høre om den via venner de har på Facebook. Det er både enkelt og gratis å lage en side på Facebook. Alle som har en profil på Facebook kan opprette slike sider. Når du har opprettet siden velger du selv når du vil publi sere den. Vi valgte å jobbe en god del med innholdet på sidene før vi offentliggjorde den, ut fra tanken om at en side uten innhold ikke ville være spesielt attraktiv for potensielle tilhengere. Toneheims side på Facebook er lenket til skolens nett sted toneheim.fhs.no og vice versa. Vi prøver å ha en bevisst holdning til hva slags innhold vi har på de to nett stedene. På skolens nettsted har vi informasjon om fagtilbud og ansatte, søknadsskjema, aktivitetskalender, kontaktinformasjon og annen informasjon om skolen. Facebooksiden bruker vi til litt lettere stoff som kan gi et utfyllende bilde av hvordan det er å være elev på Toneheim. Vi forsøker å vise litt hvordan elevene har det på skolen, hva elever som har gått på skolen gjør i dag og gi noen smakebiter på hvordan det musikalske nivået på skolen er gjennom lyd- og videoklipp. I tillegg bruker vi siden vår til å få kontakt med kommende, nåværende og tidligere elever når vi har noe spesielt vi vil markedsføre. Det kan være alt fra en stor konsert eller et elevstevne til informasjon om ledige skole plasser. Gjennom Facebooksiden har vi mulighet til å sende oppdateringer til alle som har blitt tilhengere av siden. Vi kan også velge å filtrere utsendingen, for eksempel på alder, slik at vi bare sender oppdateringen til noen utvalgte tilhengere. Vi opplever at disse opp dateringene er et nyttig supplement til andre markedsføringstiltak. Når vi for eksempel markedsfører en konsert, så inviterer vi først våre tilhengere. Deretter sender de invitasjonen videre til sine venner og slik treffer vi svært mange potensielle konsertgjengere. 1 Gjennomsnitt for perioden fra oktober 2008 til januar

8 n y e m e d i e r : f a c e b o o k Litt om hvordan Facebook fungerer På Facebook er det mange muligheter, og det er lett for uerfarne brukere å tråkke feil. Vi mener at det eneste en skole skal gjøre på Facebook er å opprette en side. Det går an å danne grupper på Facebook, men disse får sin tro verdig het fra at de er hundre prosent brukerstyrt. Derfor vil det ikke være riktig av en skole å opprette en gruppe for elevene; det er eventuelt noe som elevene kan gjøre på eget initiativ. Man kan også opprette en profil, men dette er egentlig ment for fysiske personer og ikke organisa sjoner. Derfor må skolen velge å opprette en side. I tillegg til at det er det eneste som blir riktig i forhold til Facebooks struktur, har sidene noen muligheter som de andre alternativene ikke har. For det første er siden synlig for alle på internett. Du trenger ikke å være logget inn på Facebook for å se siden. Det er også en rekke applikasjoner som kun er tilgjengelige for sidene. Dette gjør at skolene i langt større grad kan bestemme innholdet og utseendet på siden enn man kan med grupper og profiler. Selv om skolen administrerer Facebooksiden kan mye av innholdet være brukergenerert. Det beste eksemplet på dette er tagging av bilder. Når vi legger ut bilder passer vi alltid på å tagge noen av personene på bildene (men ikke alle). Dette gjør vi for at bildene skal dukke opp på nyhets strømmen til de personene vi har tagget og alle vennene deres på Facebook. Så venter vi litt, og i løpet av et døgn kommer det masse kommentarer på bildene og mange av personene som vi ikke tagget har blitt tagget av andre Facebookbrukere. Både disse nye taggene og kom mentarene dukker så opp igjen på atter nye nyhetsstrømmer og enda flere får vite om bildene. Dette varer som regel i et par dager, og så er bildene blitt gammelt nytt og interessen dabber av. Et annet eksempel på brukergenerert innhold er at vi har samlet en rekke videoer på Facebooksiden som folk har lagt ut på YouTube. Det er vi som har valgt ut hvilke videoer vi vil vise på siden vår, men det er andre folk som har lagt dem ut på nett. Vi har også mulighet til å legge ut egne videoer på Facebooksiden, på lik linje med at vi kan legge ut bilder, men vi har foreløpig valgt å ikke gjøre dette. Det var allerede så mye fint som lå ute på YouTube. Tips for å få en god side på Facebook Vi er ubeskjedne nok til å hevde at Toneheim har en god side på Facebook. Her er de beste tipsene vi har for å få til en spennende og fin side, samtidig som den fungerer som god markedsføring av skolen: Sørge for at det er mange lenker til skolens nettsted høyt oppe på siden. Pass likeledes på at det er lett å komme til Facebooksiden fra skolens nettsted. Oppdater siden ofte og pass på at det er oppdateringer som kommer inn på folks nyhetsstrøm. Vår erfaring er at det mest effektive er å legge ut bilder og tagge noen av personene på bildene. Lag FBML-bokser med egen tekst. Det finnes også applikasjoner som lar skolen legge ut for eksempel Flash-animasjoner. Hvis det er applikasjoner som ikke er i bruk så fjern dem fra siden. Vi har for eksempel fjernet diskusjonsforumet, men beholdt veggen. Vær bevisst på hvor ofte dere sender ut oppdateringer til tilhengerne. Dere vil fremstå som en levende side, men unngå å bli plagsomme spammere. Ha en bevisst holdning til hva slags stoff som hører hjemme på Facebook og hva som bør være på skolens nettsted. Vi tror selvskryt hører hjemme på skolens nettsted og at siden på Facebook i all hovedsak skal presentere hva andre mener om skolen. Ha en eller flere ansatte som følger opp aktiviteten på siden. Ting blir fort gammelt på Facebook, så det gjelder å reagere umiddelbart på det som skjer. Side på Facebook. En gratis nettside som er synlig selv om du ikke er pålogget Facebook. De som administrerer en siden kan i stor grad styre innholdet og utseendet på siden. I tillegg er det mulig å hente ut rapporter om aktiviteten på siden. Tilhenger. Facebookbrukere kan bli tilhengere av sider. Administratoren av siden kan sende oppdateringer til tilhengerne. Det er enkelt å hente ut informasjon om alder og kjønn på tilhengerne, slik at man kan se hva slags folk siden i hovedsak appellerer til. Profil på Facebook. Personlige profiler er personene på Facebook. Gruppe på Facebook. Grupper opprettes av brukere som har en felles interesse. Gruppene er i utgangspunktet brukerstyrt. Nyhetsstrøm. Alle brukere på Facebook har en nyhetsstrøm på sin profilside med nyheter om vennene sine. Tagging på Facebook. Merking av personer. Man kan tagge personer på bilder, i videoer og i artikler. Applikasjoner. Elementene som siden bygges opp av. Eksempler på slike applikasjoner er FBML-bokser, fotoalbum, video- og musikkavspiller, oppslagstavler og diskusjonsforum. FBML-boks. En applikasjon som lar deg legge ut egen, formatert tekst på Facebooksiden. 8

9 n y e m e d i e r : b l o g g i n g En bloggpost om å blogge Alle blogger. Utdanningsministeren gjør det. Anders Giæver i VG gjør det. Noen sier at Barak Obama blogger. Selv jeg blogger. a v g e i r e r t z g a a r d, f o l k e h ø g s k o l e l æ r e r o g b l o g g e r Utdanningsministeren har forøvrig en svært så god blogg både fordi den har et innhold, og fordi han har forstått hva en blogg er et sammensurium av personlige strø tanker om alt og ingen ting, og en fin rapport fra hans liv som statsråd var det året bloggfenomenet gikk mainstream i Norge. I mange år var bloggene forbeholdt nerdene, og vi andre syntes dette var et nokså geekete fenomen. Men nå blogger altså alle; folkehøgskoleelever, datanerder, hus mødre, motedesignere, fotografer, direktører. Men det er ganske stille fra oss i folkehøgskolen. Visstnok bruker en del skoler blogger som verktøy for å skrive hjem om turer de har vært på. Men det er ganske stille fra oss lærere og andre som har sin hverdag i folkehøgskolelandskapet. Hva er en blogg? Som så mange andre ting på nettet må du se bak forkortelsene for å forstå hva som ligger i navnet. «Blogg» er en for kortelse av begrepet weblogg, altså en loggbok som har funnet seg et hjem på den store verdensveven. I motset ning til vanlige loggbøker, kommer det ferskeste oppslaget først, og du blar deg tilbake kronologisk gjennom eldre innlegg. Poenget med en blog er i tillegg kommentarsystemet. En god bloggartikkel skal kommenteres. Antall besøk på siden din og mengden med kommentarer avgjør om bloggen din er en god blogg. Et tredje og viktig punkt er den såkalte bloggrollen, eller lenkerullen. På enhver god blogg vil bloggeren lage en liste over andre bloggere som denne bloggeren finner interessant. Det å lese en blogg, følge diskusjonene og lese bloggerens lenkeruller kan være en døråpner til ny informa sjon og spennende tanker. For meg som lærer er det en bøtte av ressurser til det jeg driver med til daglig. Det enkle er ikke alltid det beste Du trenger ikke være nerd for å sette i gang en blogg. Vil du treffe elevene dine, registrerer du deg på Vil du profilere deg på de overflatiske diskusjonene, men samtidig synes at det å ha potensielt mange lesere er bra, registrerer du deg på som er VGs egen blogg løsning. Mulighetene er der for at noe du en dag skriver havner på forsiden av VG-nett, eller som kronikk på side tre i VG. Det fine med disse løsningene er at du skaffer deg lesere automatisk, og du slipper å tenke på noe annet enn å fylle bloggen din med innhold. Ulempen er at du må forholde deg til et helt system som er lite fleksibelt. Dessuten har du ingen kontroll over innholdet ditt. En litt mer avansert måte å blogge på, er å registrere seg hos en av de tre store internasjonale bloggportalene. Blogger er Googles løsning, mens Wordpress er såkalt Open Source, dvs. laget av frivillige for frivillige uten annen tanke enn at det er en fin ting å dele, og er på den måten et demokratisk prosjekt, i motsetning til de store norske løsningene hos VG og Dagbladet. Der er hensikten å skaffe lesere til nettavisene. Blogger.com og Wordpress.org har en annen fordel som de norske løsningene ikke har foreløpig. Etter hvert som bloggen din utvikler seg og finner en form, vil du også ha behov for å finpusse på bloggen din. Plutselig har du eget domene, og da vil du styre detaljene på bloggen din mest mulig. Å flytte en blogg til eget domene er mye enklere når du først har valgt en fleksibel løsning som de ovennevnte. Dette gjelder spesielt når du har lyst til å gi siden et personlig preg utseende- og adressemessig. Da har du kommet dit at du leier deg serverplass, skaffer deg eget domenenavn, og betaler de 300 kronene i året det koster å ha sin egen plass på den store verdensveven. Hvordan blogge? Det er mange måter å blogge på. De store engelskspråklige bloggene er gjerne såkalte gruppeblogger, der flere bloggere går sammen og skriver om et felles tema. Ofte er det teknoblogger, men blant annet i USA fins det et stort nettverk av såkalte edublogs. En av representantene for edubloggbevegelsen er skoleadministratoren Scott J. Elias, blog.jelias.net som har vært en døråpner for meg inn i den amerikanske edublogg-bevegelsen. Også i Norge er det en gryende edublogg-bevegelse med skribenter som Leif Harboe, norsklærer og pådriver for det digitale klasserommet i Norge. Men de fleste bloggere skriver for seg selv, innenfor det som holder på å utvikle seg til å bli forskjellige sjangre. Selv skriver jeg om Afrika, fotografering og teknologi. 9

10 n y e m e d i e r : b l o g g i n g Såkalte moteblogger er populære, det samme med interiørdesign, fotografering og reiser. Andre kan skrive om sykdommer som ME, mens et fåtall påtar seg rollen som samfunnskritikere. Hvordan skaffer du deg lesere? Du profilerer deg. På VG og hos Blogg.no skjer dette mer eller mindre automatisk. Er du av den selvstendige typen og vil gjøre mer selv, pinger du artiklene dine, dvs. registrerer dem hos en bloggportal. I Norge finnes det flere slike: Bloggrevyen er én, Bloggurat er på framvekst, mens Glugg er en liten aktør som siler ut de useriøse aktørene fra de seriøse. Du leser andre blogger og legger igjen kommentarer. Blogger lever av andre blogger. Er du villig til å bruke tid på andre, vil andre bruke tid på deg. En fornuftig kommentar omkring temaet «Snåsamannen» hos blogger Y vil alltid medføre at blogger Y besøker din blog. Liker han det han leser, kommer Y tilbake, og blir din faste leser. Andre lesere av Y vil følge etter Y og stikke en tur innom bloggen din. Og dermed er du i gang. Lag lenkeruller: folk setter pris på å bli inkludert. Å lage en lenkerull er en måte å fortelle andre at de har blitt sett. Du genererer trafikk til andre blogger. Da vil andre bloggere gjøre det samme for deg, og generere trafikk til din side. Skriv jevnt og interessant. Det nytter ikke å ha egen blogg hvis du bare skriver der en gang i måneden. Innholdet bør også være relevant for andre enn din svigermor. Blogging og folkehøgskolen Men hva har blogging med folkehøgskolen å gjøre? Sitter vi ikke nok foran skjermen, og er ikke digitalt samvær et substitutt for ordentlig menneskelig kontakt? Trenger ikke ungdommen frisk luft? Blogging er en måte å uttrykke seg på. Skjer det på rett måte, kan det være svært meningsfullt. Internasjonalt utvalg (www.folkehogskole.no/iu) har gjennom prosjektet «Pedagogikk for de rike» benyttet seg av bloggteknologien for å publisere tanker og innhold til prosjektet. Responsen på prosjektet var svært god, på selve bloggingen ganske laber de første to årene. Men i disse dager bygger vi opp sidene på nytt, og håper at skal være et bloggnettverk for folk som er opptatt av demokratibygging, ytringsfrihet og globale spørsmål i folkehøgskolen. Blogger kan også fungere som gruppeblogger som et alternativ til de offisielle kanaler. Det finnes alltid en offisiell versjon. Men det er også behov for en debatt uhildet og usensurert av de som sitter inne med de riktige meningene. Hva kan ikke en uavhengig blogg bety i vårt folkehøgskolelandskap, hvor de som ikke er valgt og ikke hode plukkket kan være med og si hva de mener om gode og dårlige ting i vårt eget landskap. Kort sagt, blogging i folkehøgskolen kan være og bør være en ressurs som samler oss, som bevisstgjør oss, og som driver oss videre i forsøket på å gjøre oss til et stadig bedre og mer samfunnsrelevant skoleslag. Noen råd til slutt Jeg tar gjerne imot kommentarer på denne bloggposten, enten på eller på Advarsel: Dette er vanedannende. Det er godt og positivt å mene noe. Blogging handler om ytringsfrihet og meningsnødvendighet. Men det handler også om å bli sett. De dagene du får 40 kommentarer på en tekst du har skrevet er gode dager. Det gir også et kick de gangene besøkstallene dine kryper opp over 100 og 150 unike treff. Det betyr nemlig at du blir lagt merke til i hvertfall av noen. Er du inne på den galeien, så er du hekta. Og i folkehøgskolen skal vi jo oss passe oss for nettopp det, skal vi ikke? Har du lyst til å skrive? Jeg håper du slenger deg med, enten som enkeltperson eller som lærer med dine elever. Da må du huske å legge meg til lenkerullen din. I disse dager kjører vi i gang med en uavhengig folkehøgskoleblogg for alle som har lyst til å engasjere seg i en debatt om folkehøgskolen, som ønsker å dele fra sin egen hverdag, og som ønsker å bygge nettverk på tvers av folkehøgskolegrenene, medlemsskap og ikke-medlemsskap, elev eller lærer, administrasjon eller IKV. Ta en titt på så finner du denne artikkelen der forhåpentligvis med mange kommentarer fra engasjerte folkehøgskolefolk og kommende bloggere. Eller hva med å hive seg på i utviklingen av Pedagogikk for de rike. Dette har vært et faneprosjekt for folkehøg skolen de siste årene, men nå er det på tide å utvikle den videre. Linjer med egne blogger Meningsfulle blogger Utdanningsministeren Fotoblogger 10

11 n y e m e d i e r l a n d e t r u n d t Sosiale medier Nett- og mobilbaserte kanaler der hvem som helst kan dele og diskutere informasjon, er nå i økende grad et politisk verktøy. På YouTube postes videoklipp fra kampene på Gaza, og aktører som det israelske konsulatet i New York er flittige brukere av Twitter slik Barack Obama var under sin kampanje. Særlig nett samfunnet Facebook er interessant som politisk kanal. I Facebook ligger nemlig et enormt mobliseringspotensial. Invitasjoner til markeringer blir sendt ut til tusenvis Kulturløft for Gaza i Oslo inviterte for eksempel over 4000 personer på bare noen dager. --- BLOGG En blogg er en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Inn leggene dateres som oftest i omvendt krono logisk rekkefølge, der det siste inn legget automatisk legges øverst på bloggens forside. Noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten. Andre kan være vinklet mot et bestemt tema, en profesjon eller en blogg kan ha et kunstnerisk uttrykk. Blogger gjør også ofte utstrakt bruk av pekere til andre nettsteder og ikke minst til andre weblogger. Mange weblogger tar opp teknologispørsmål, men det finnes både strikkeblogger, for fatter blogger, matblogger, jussblogger og politiske blogger. w i k i p e d i a --- Regner med full skole Interessen for å gå på folkehøgskole i Seljord er stor. To uker etter at opptaket startet har skolen registrert 160 søkere. Ja, søknadene kommer inn hver dag, og alt tyder på at det blir full skole neste år, sier rektor Terje Heggernes. Heggernes understreker at det frem deles er ledige plasser på alle linjene og at det derfor ikke er for sent å søke. Det ser ut som alle linjene rekrutterer bra, noe som er svært oppmuntrende, sier Heggernes. Han tror det er flere grunner til de høye søkertallene. Skolen ligger flott til, har gode lokaler, lærerkrefter og rykter. Dessuten teller fagprofilen, mener Heggernes om suksessfaktorene. Vest-Telemark blad, Studer miljø på folkehøgskole Sund folkehøgskole har startet opp en miljølinje. Et mål er å gi innsikt i global økologi, klimaproblemene og menneskets framtid. Hvorfor er det slik at jordas ressurser misbrukes i stedet for å brukes for nuf tig? Hva er konsekvensene og alternativene? Dette er noe av det du lærer om på denne linjen. Bruk et år til å få mye kunnskap om miljø, forbruk og hvordan du kan påvirke i riktig retning. Natur og ungdom.no, KultuR FolkE høg skole på Dømmesmoen? Den kreative gjengen bak Skral festival har levert en skisse av fremtidig bruk av Dømmesmoen. Får de gjennomslag kan det bli en unik kulturfolkehøgskole. Det jobbes med å finne alternativ bruk av Dømmesmoen når universitetet i Agder trekker seg ut. I et brev til Grimstad kommune skis serer Kulturkollektivet, alias Skral-gjengen bruken av Dømmes moen som en folkehøgskole innen kultur og miljø. Planene er allerede presentert for Dømmesmoens eier, Statsbygg, som ga dem positive signaler til å jobbe videre med prosjektet. Grimstad Adressetidende, Søker om kroner Buskerud folkehøgskole på Darbu er 100 år i år. Det planlegges jubileumsbok og i den forbindelse søkes det om kroner til trykking av boka. 100-årsjubileet finner sted til høsten. I den anledning planlegges ei fyldig jubileumsbok. Rektor Arild Mikkelsen har permisjon denne våren for å arbeide med boka. Gjennom hele sin historie har Buskerud folkehøgskole vært den største arbeidsplassen i Fiskum. Budsjettet for skolen er trangt. Derfor søker de Øvre Eiker kommune om kroner til trykking av boka. Modum Sparebank har allerede bevilget kroner og Eiker og Drammen mållag har bevilget kroner. Trykking av boka i Eiker Trykk i et antall på 500 eksemplarer vil koste rundt kroner. Eiker avis, Topptur på timeplanen Oppturer og nedturer for elevene. For Bratt-linja på Hallingdal Folke høg skole har den siste uka vært preget av opp turer og nedturer. Med base i Grøn dalen har de gått toppturer på de nær liggende toppene på Hemsedals fjellet, der fokus har vært på orienter ing med kart, riktige veivalg og skredlære. Med gradestokken nede i 20 minusgrader, strål ende sol og null vind har forholdene ligget godt til rette for den delen av topptur som går oppover. Det har rett og slett vært god gammel påske stemning på vei opp når sola har fått tak. Fri flyt,

12 p a s v i k f o l k e h ø g s k o l e Sprenger grenser i nord pasvik folkehøgskole Etter 20 år med Glasnost og Perestroika, hvor går veien videre i Barents regionen, og hvor blir Pasvik folkehøgskoles plass i dette framtidige samarbeidet? a v å s m u n d r ø s t Pasvik folkehøgskole var tidlig inne i det tidligere Sovjet etter Jernteppets fall i 1989 og etablerte kontakter med institusjoner og skoler. Vi innså fort at den viktigste kontakten var den vi kunne skape mot enkeltpersoner som jobbet i ledergrupper i skoleverket, og lignende. Det å bygge opp fortrolighet og respekt mot hverandre var det grunn leggende i det kontaktskapende arbeidet på tvers av grensene her nord. Heldigvis hadde begge sider framsynte ledere som så viktigheten av et slikt arbeid. Pasvik folkehøgskole etablerte kontakter i Nikel, Murmansk, Apatity, Petrozavodsk og Arkhangelsk. Det ble skrevet kon trakter hvor begge parter forpliktet seg til gjensidig samarbeid, noe som kunne gi seg utslag i elev/ lærerutveksling, pensjonist utveksling, deltakelse på språkkurs, m.m. På denne tida lå det svære Russland med «brukket rygg» økonomisk og alt samarbeidet baserte seg på at den norske siden kunne betale utgiftene. Heldigvis klarte vi dette takket være gode støtte ordninger fra Barentssekretarietet på Kirkenes og eieren vår Finnmark fylke. Imidlertid er det ingenting å legge skjul på at også skolens bud sjetter var med på å finansiere dette samarbeidet. Etter disse 20 årene har skolelederne fra 1990 gått over i andre Et balalaikaorkester fra Skole 31 etter en konsert i Utdanningsdepartementet. «Da er det desto mer skuffende at politikere på begge sider fortsatt ikke har klart å fjerne det viktigste hinder for et enda mer blomstrende samarbeid, nemlig visumtvangen» jobber, eller blitt pensjonister, og andre har tatt over på begge sider av grensen. Pasvik folkehøgskole har møtt den utfordringen at enkelte av de som har overtatt lederroller på russisk side ikke har prioritert sam arbeidet med norsk side like høyt som tidligere. Dette kan ha flere forklaringer. En forklaring er at den russiske bevisstheten, eller stoltheten om man vil, har kommet tilbake. Dette har ført til at man i større grad har vendt blikket innover i sitt eget land, eller til andre land. Utfordring ene i Russland er fortsatt store, og føringer fra sentralt hold i Russland er mer «innovervendt» enn de har vært de siste 20 årene. Vi skal være klar over at Russland er et 12

13 langt mer sentralstyrt land enn hva Norge er. Før finanskrisa var russisk øko nomi på høygir, noe som førte til at landet igjen kunne begynne å tenke globalt. Dette har igjen resul tert i at vi her i Norge på nytt ser russiske militære fly og hangarskip rett utenfor kysten vår. Denne aktiviteten er selvsagt ikke rettet mot Norge, men også vi her i landet skal være obs på at Russland anno 2010 er noe helt annet enn Russland anno Russland er en global stormakt. Vilje til Samarbeid I dette landskapet som hele tiden endrer seg skal altså vi små aktører prøve å stake ut en vei som fortsatt tar vare på det folkelige samarbeidet på tvers av grensene her nord. Er dette mulig? Det er både mulig og ønskelig. Vi ser at viljen til sam arbeid fortsatt er tilstede på grasrota på begge sider. Begge sider skjønner at det er «folk til folk-sam arbeid» som er framtiden, og det å bli bedre kjent med hverandre er en viktig bærebjelke i dette samarbeidet. Vår regjering har jo lenge signalisert at nordområdesatsingen er strategisk viktig for vårt land, ja kanskje den viktigste langsiktige utenrikspolitiske utfordringen vi står ovenfor. Heldigvis fører også dette med seg penger som vi aktører kan søke på. Da er det desto mer skuffende at politikerne på begge sider fortsatt ikke har klart å fjerne det viktigste hin der for et enda mer blomstrende samarbeid, nemlig visumtvangen. Fortsatt må alle som skal krysse grensene her nord ha visum til nabo landet. Dette tar det lang tid å få, og det koster også penger. Visum til Russland er det Det Russiske Generalkonsulatet på Kirkenes som utsteder. For folk fra andre steder i Finnmark er det både tidkrevende og tungvint å levere inn ferdig utfylte skjemaer og henting av disse etter ei uke. Folk på andre sida av grensa må til Murmansk, til Det Norske Generalkonsulatet, både for å levere papirene og for å hente de samme. Det er bort imot en politisk skandale at man nesten ikke har klart å gjøre dette arbeidet smidigere og lettere for de reisende her oppe i nord. Det er bare kosmetiske endringer som har funnet sted når det gjelder grensepassering på de siste 20 årene. Vi pleier å si at hadde Russland grenset til Østfold hadde visumtvangen vært fjernet for lenge siden. Arbeidskraft må hentes Til tross for vanskelig grensepasse r ing, blomstrer samarbeidet. De store aktørene er på banen og gjør sine av taler. Shtockmannutbyggingen vil etter hvert bli et industrielt lokomotiv som fører mange små bedriftsetableringer med seg. På norsk side er det nå like før oppstart av jernmalmvirksomheten utenfor Kirkenes igjen. En virksomhet som har ligget nede i 13 år. Få hadde trodd at Sydvaranger Gruve skulle starte opp igjen, men det er nå snart en realitet. Og arbeidskraft må hentes i våre naboland, også i Russland. Det finnes ikke nok arbeidskraft på norsk side! Utviklingen går derfor ufortrødent videre mot stadig tettere samarbeid på de fleste områdene. I dette perspektivet skal Pasvik folkehøgskole fortsette sitt folk til folk samarbeid med skoler og institu sjoner nordvest i Russland. Vi har ikke råd til å la være å videreutvikle dette samarbeidet. Begge sider drar stor nytte av det. Bare spør de seks, sju russiske ungdommene vi har her på skolen hvert år, og alle de gruppene som besøker oss fra det store landet i øst. De, sammen med våre norske elever, vil være de beste på driverne for å gjøre bl.a. grensepassering lettere og smidigere i fram tiden. Nå som før vi må sette vår lit til ungdommen! Hva betyr folkehøg skolepedagogikk for deg? Folkehøgskolelæreren Håkan Sandberg er første mann ut i vår nye spalte. Håkan har jobbet ved Nordiska Folke høgskolan siden 1983 og be skrives av rektor Beate Fasting som en av de sentrale folke høgskolepedagog ene ved skolen. Det unike er jo det at vi ikke har studieplaner, at vi ser det enkelte mennesket, at vi tar utgangs punkt i deres livserfaring og at vi har sam taler hvor det ikke er så viktig å finne svaret. Håkan er naturviter og er lærer på kurset natur og mattematikk. Han begynte sin karriere i det svenske fiskeridepartmentet. Etter møte med byråkrati og papirmølle revurderte han sitt utgangspunkt om at han aldri skulle bli lærer. Det er så godt å få tilbakemeldinger fra elevene om at jeg tar dem på alvor, at de sier jeg hører på dem og at de blir så glad når noen bryr seg om hva de mener. I folkehøg skolen får jeg mulighetene til dette, fortsetter Håkan. Jeg har tid og jeg har tid til å lære selv hele tiden uten å vurdere og uten å bli vurdert. Utfordringen Håkan jobber med nå er å bli flinkere til å utvikle opp legg fra hoften og ned, som han kaller det. Det er for mye hode i folkehøgskolen, mener han, og vil nå utvikle mer praktiske øvelser for sine elever. r u n e s ø d a l 13

14 l a n d s m ø t e t Nytt prinsipprogram for Norsk Folkehøgskolelag Prinsipprogrammet og handlingsprogrammet revideres hvert fjerde år. Det er styret i NF som nedsetter en programnemd for redigering av prinsipprogrammet. Vi tok en samtale med NF- leder, og sekretær i utvalget Lars Sigve Meling, om arbeidet. a v ø y v i n d k r a b b e r ø d Are Kalvø holdt kveiktalen ved åpningen av landsmøtet på Jæren Folkehøgskule, til stor forlystelse hos forsamlingen. Lars Sigve Meling har vært sekretær for programnemda for nytt prinsipprogram. Foto: Øyvind Krabberød 14 Nytt program vedtas av NFs lands møte og gjelder fram til Det har vært fire medlemmer i utvalget. May-Evy Bakken, rektor ved Sogndal folkehøgskule, Brynjar Tollefsen, rektor ved Lofoten folkehøgskole, Erika Alnæs, assisterende rektor ved Hardanger Folkehøgskule og Jan Bjarte Valsvik, lærer ved Jæren folkehøgskule. Lars Sigve Meling forteller at arbeidet i programnemda har vært interessant og konstruktivt. De har hatt fem møter. Hvilken strategi hadde dere for arbeidet? I utgangs punktet så vi for oss en mild redigering, men vi endte opp med å skrive alt om fra grunnen av. Vi sendte ut brev til lokallagene for å hente inn spill, ikke den store responsen, men en del tilbake meld in ger fikk vi. Vi sendte også ut 20 brev til personer utenfor vårt miljø, her fikk vi interessante svar. Mange ønsket en forenklet og mer over sikt elig fremstilling. Hva er nytt i programnemdas fram legg til lands møtet? Innholds messig er det ikke mye nytt. Vi har formulert det på en mer tilgjengelig måte. Det er også en annen rediger ing hvor vi starter med folkehøg skolen i dag og tar det mer historiske til slutt. Verdisettet fra tidligere pro grammer er med, endringene går mer på presentasjon enn innhold, sier Meling. Handlingsprogrammet er frem deles et eget kapittel, det bygger på prinsipprogrammet. Første del tar punktvis for seg hvordan vi vil fremme prinsipprogrammet, så følger mer rundt fagforeningsarbeidet. Lars Sigve gløder når han snakker om arbeidet. Dette er noe av det mest spennende en kan gjøre i folke høgskolen, en fantastisk utford ring. De to, tre første møtene brukte vi på å kaste ball og lufte synspunkter om folke høgskolen, så strammet det seg til. Det var en krev ende jobb å få til det ende lige framlegget som er vedtatt av NF-styret og som landsmøtet skal ta stilling til. Er det noe kontroversielt i det nye framlegget til program? For fire år siden gikk det glatt gjennom, jeg ser ikke for meg at det er mye sprengstoff i dette. Noen vil kanskje mene at vi skulle vært mer tydelige politisk, men gruppa var enig om at programmet ikke bør gå inn i kon krete politiske saker som for eksempel EU-saken eller oljeboring i nord, avslutter NF-lederen. Styret i Norsk folkehøgskolelag la fram forslag til nytt prinsip program. Med innspill fra landsmøtet og til slutning til redaksjonsnemdas forslag til endringer, vedtok lands møtet nytt prinsipp- og handlings program for Norsk Folkehøgskolelag. Nytt styre Leder Lars Sigve Meling Styremedlemmer Turid Håland Erika Alnæs Britt Soot Tore Haltli 1. varamedlem Marit Nordholmen 2. varamedlem Ketil Foss 3. varamedlem Haldis Brubæk

15 På landsmøte t e k s t o g f o t o : ø y v i n d k r a b b e r ø d Annik Flåm (34), lærer i tekstil på Seljord folkehøgskule Annik er på sitt første landsmøte, men var på junimøtet på Lofoten folkehøgskole for noen år siden. Hun har vært lærer på Seljord folkehøgskule siden Hvorfor er du på landsmøte i år? Jeg vil finne mer ut om hva NF er. Vi fikk spørsmål om noen ville delta på møtet, jeg meldte meg. Vi er tre stykker fra Seljord. Jeg var heldig, de andre er igjen hjemme og driver skolen. Hvilke forventninger har du til møtet? Jeg ønsker et innblikk i hva som skjer på det store plan, ikke bare i det lille format på egen skole. Flott å møte andre som jobber i folkehøgskolen. Det sosiale er veldig viktig. Jeg har vært med på distriktsmøter tidligere, de har vært veldig viktige. Hva er dine planer videre? Jeg har ingen planer om å slutte, så lenge jeg har elever blir jeg i folkehøgskolen. Drømmen har alltid vært å jobbe i folkehøgskolen, så veien var kort til skoleslaget etter lærerskolen, avslutter Annik fra Sogn. Christian Howlid (32), lærer i idrett og friluftsliv på Møre Folkehøgskule Christian er på sitt første landsmøte. På Møre har han vært siden 2004, han har også vært innom Elverum Folkehøgskole. Hvorfor er du på landsmøte? Jeg er stedfortreder for vår lokallagsleder Knut Festø, han er i Afrika med skolen. Jeg ble spurt om å stille, så det er litt tilfeldig. Det har så langt gitt mersmak. Jeg kunne tenke meg å være mer tilstede på slike samlinger. Viktig at minst en stiller fra hver skole, det er litt uforståelig at det bare er 22 av 47 skoler som stiller her. Fra Møre stiller vi med to! Hvilke forventninger hadde du til landsmøtet? Jeg håpet å treffe noen av de gamle ringrevene i skole slaget, som ideologen Olav Klonteig. Dine planer framover? Jeg ønsker å være i folkehøgskolen, har med vilje kjøpt hus 500 meter fra folkehøgskolen. Det er i gåavstand, så jeg blir. 15

16 s k i r i n g s s a l norgeshistoriens største filmsuksess: Ekselever fra Skiringssal folkehøgskole bak «Max Manus»- filmen Tidligere Skiringssaler Thomas Nordseth-Tiller skrev manus og kullkamerat Tomas Kværner var regiassistent på storfilmen «Max Manus». t e k s t o g f o t o : s i g u r d o h r e m, s k i r i n g s s a l f o l k e h ø g s k o l e At Thomas og Tomas kunne bli venner for livet etter et år på Skiringssal folke høgskole (2000/ 2001) var lett å gjette. Men at de sammen med de to sandefjordingene, regissørene Joakim Rønning og Espen Sandberg, skulle lage filmen «Max Manus», var det litt vanskeligere å vite den gang. I dag deler Thomas og Tomas leilighet i Oslo, og møter stadig gamle «kullinger» for å mimre over tida på Skiringssal, og gi hverandre kreative ideer. At året på Skiringssal var det viktig ste året i begges liv er de skjønt enige om, selv om det nok gikk mer i gangster- enn krigsfilmer den gang de begge gjorde viktige erfaringer på skolens aktive film og tv-linje. Thomas Nordset-Tiller fortsatte etter året på Skiringssal med filmstudier i USA, der manusskriving ble hovedtema. Her ble både veien videre, og ideen til «Max Manus» staket ut. For de første linjene i det som skulle bli et av historiens mest unike filmprosjekter på norsk jord, ble faktisk skrevet av Thomas på Cafe Trieste ved North Beach, San Francisco. Det skjedde for øvrig ved samme bord som Francis Ford Coppola skrev manuset til Gudfaren, forteller Thomas entusiastisk. Og siden gikk det bare slag i slag. At vi skulle ende opp sammen på denne helt unike filmproduksjonen, det var jo direkte usannsynlig, repli serer Tomas Kværner til slutt, som på sin side allerede er godt i gang med egne regiprosjekter. Han har rukket å debutere på kortfilmfestivalen i Grimstad, og har til nå laget to kortfilmer, hvorav den ene, «Glade Jul», nettopp har gått på Klingenberg i Oslo. Nylig fikk også filmen fem av ti priser under Kanonprisen i Trondheim. Kanonprisen er et samarbeid mellom Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival og foreningene til faggruppene i norsk filmbransje. Max Manus fikk prisene for beste manus, beste foto, beste produsentjobb og beste lyddesign. Dessuten fikk Agnes Kittelsen prisen for beste hovedrollejobb i «Max Manus». Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen? Skriv din mening til: 16

17 forskerne har fått utfordringen: Hvilket utbytte gir «det beste året i mitt liv»? Vi har alle hørt tidligere elever si at folkehøgskole året var det beste året i deres liv, så utbytte av oppholdet har de utvilsomt hatt! Nå skal forskerne se nærmere på hva de sitter igjen med etter folkehøg skoleåret. Og hva slags utbytte samfunnet får. o d d h a d d a l, n k f Hva slags utbytte får elevene av et år på folkehøgskole? Hva har de og sam funnet igjen for det? Dette er sentrale spørsmål som stilles i forsk ningsprosjektet som settes i gang i vår. Pedagogiske forskere ved NTNU, universitetet i Trondheim, skal gjen nomføre prosjektet på opp drag av Folkehøgskolerådet. På rektormøtet i Trondheim i januar presenterte professor Geir Karlsen, forsknings leder ved Program for lærer utdanning, planene for denne forskningen. Ordet «utbytte» er så omfattende at forskerne må sette grenser. Forsk nin gen skal i første rekke kon sentrere seg om tre temaer, og Folke høgskolerådet har bedt NTNU se nærmere på «gjen nomstrømning, sosialt engasjement og danning». En av begrun nelsene er å få satt lys på samfunnets utbytte av at elevene har gått på folkehøgskole. Endrer studievalg Gjennomstrømningen dreier seg først og fremst om elevene fra folke høgskolen gjør færre omvalg under sin høyere utdanning enn andre studenter. En tidligere under søkelse forteller at rundt 30 % av våre elever endrer studievalg under skole tiden, mens halvparten holder fast på og får bekreftet studievalget de kom til folke høgskolen med. Med andre ord: Når folkehøgskoleelvene begynner på studiene, har de aller fleste som begynner på et studium, klart for seg hva de vil studere. Spørs målet er om de i større grad enn andre studenter holder fast ved denne planen. Om dette stemmer, er det mulig å lese ut fra statistikk som allerede foreligger, bl.a. hos Statistisk sentralbyrå. Det sosiale engasjementet gjelder om tidligere folkehøgskoleelever bruker tid i samfunnet, på frivillig arbeid eller politisk engasjement. Gjør de det mer enn andre? Folkehøgskolen legger jo opp til å lære elevene noe om sosial kompetanse og demo krat isk deltakelse, og tanken er å undersøke om elevene tar dette med seg videre i livet. Stemmer de ofte ved valg? Er de med på humanitært arbeid? Er de med på dugnader? Går de i demonstrasjonstog? Fortsetter de et engasjement som de fikk i folkehøgskolen? Spørsmålene som kan stilles, er mange. Vi er spente på hva resultatene blir. Danning Danning er et vanskelig begrep å forstå. Danning er et vanskelig begrep å peke på og å forske på. I sin presentasjon understreket Karlsen dette og sa at danning er «et sentralt fellesbegrep for det som folkehøgskolen ønsker å resultere i. Dette er et krevende område å måle». Foreløpig er planen å knytte blant annet begrepet egenutvikling opp mot dan ningen. Ennå har forskerne ikke utformet spørsmål eller «indikatorer» som skal fange opp denne dimensjonen av prosjektet. Noen få skoler kanskje 5 6 vil få henvendelser fra forskerteamet om å bistå prosjektet. En omfattende spørre undersøkelse er planlagt til alle årets elever og tidligere elever på fire årskull fra disse skolene. Dette er en kvantitativ undersøkelse. Den kvali ta tive delen dreier seg mest om gruppesamtaler. Det kan være å intervjue årets elever eller komme i kontakt med tidligere elever som forskerne vil hente opplysninger fra. Forskerne mener at ett mulig verktøy er «gruppesamtaler med tidligere elever i forbindelse med jubileumsstevner høsten 2009». Det er ennå ikke avklart hvordan deltakerskolene velges ut, hvilke kriterier som vil ligge til grunn for valget. Folkehøgskolen er en samfunnsaktør, og i våre naboland er det gjen nomført en del forskning bl.a. i forbindelse med dette. Karlsen poengterte imidlertid at det fins lite forskning på folkehøgskolen i Norge, selv dette skoleslaget er «Nordens bidrag til verdenspedagogikken». Noe av det mest spennende for NTNU er at forskningsprosjektet på enkelte om råder er en pionerinnsats. Det fins også muligheter til at universitetet kan innarbeide forskning på folkehøgskolen i noen av sine nåværende og framtidige forskningsprosjekter. NTNU har som mål at forskningen blir solid nok til den kan publiseres i pedagogiske tidskrifter. Gjennom en referansegruppe holdes Folkehøgskole rådet og organisasjonene orien tert om framdriften i forsknings prosjektet, som skal være ferdig i løpet av et års tid. 17

18 b ø k e r To bøker om folkehøgskolen b o k m e l d i n g a v o l a v k l o n t e i g a sb jørn wahl Velferdsstatens vekst og fall? Er velferdsstaten truet? Står velferdsstaten under press i dagens Norge? Hva skjer i så fall med velferdsstaten og hvorfor? I denne boka legger forfatteren fram en analyse av vel ferds statens framvekst, med fokus på de maktpolitiske betingelsene og ut fra et utvidet velferdsstatsbegrep. Han viser hvordan maktforholdene er endret som et resultat av den markedsliberalistiske offensiven fra omkring Dernest beskriver han hvordan sterke kapitalinteresser og markedsliberalister motarbeider og undergraver de viktigste institusjonene som holder velferdsstaten oppe, nemlig fagbevegelsen og demokratiet. pris: kr 329, 284 sider isbn: gyldendal Paul Otto Brunstad Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Faglig innsikt og kunnskap er viktig, men ikke tilstrekkelig for å bli en god leder. Alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prose dyrer, likevel går det meste galt. Hvorfor? Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Klok skap er evnen til å handle og til å treffe riktige av gjørels ene i konkrete sammenhengene. Klokskap er en avgjørende egenskap i alt lederskap, enten en er offiser, økonom, sykepleier eller lærer. I Klokt lederskap mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. Vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap. Pris: kr 348, 280 sider ISBN: Gyldendal kerstin mustel og monica roselius folkhögskolan så in i norden! linköping 2008 fredrik chistensen med livet i højskolen forlaget vartov Eg stiller desse to bøkene saman enda så ulike dei er eller kanskje nettopp derfor. Den svenske gir ei klar, nøktern, fakta-prega, men engasjert framstelling av dansk, norsk, svensk og finsk folkehøgskole. «Med livet i højskolen» er den pre sise tittelen på forfattarens per sonlege forteljing om sitt liv som lærar og rektor ved danske folkehøgskolar. Bøkene møtes i ein omtale av det nedlagde Nordens Folkliga Akademi, det nordiske sentret for folkeopplysninga, der Frederik var rektor frå 1984 til Den svenske orienterer også om folkehøgskolane på Grønland, Færøyane, Island og Åland, om skolar med eit særleg nordisk preg, om songen som eit samlingspunkt og om globalt samarbeid. Ein viktig del gjeld skoletiltak utanfor Norden som er inspirert av folkehøgskoleidear. Det nordiske står ikkje sterkt i dag. Derfor er det nyttig at vi har fått denne enkle, velskrivne handboka, og Kerstin og Monica er godt rusta til å levere eit informativt tverrsnitt over feltet. Når vi møtes nordisk, vil denne boka gi eit faktagrunnlag om det som er likt og det som er ulikt. Da vil sam talane gli lettare og gi betre utbyte. Til dømes at det må bety ein god del at danske, lange kurs er halvårige, medan fleirårige kurs, som 18

19 i Sverige og Finland, er utenkelege utan kompetanse. At når det samla elevtalet i Sverige er meir enn tre gonger så stort på lange kurs som i dei andre land til saman, og mange av elevane er vaksne med familieansvar, da kan ikkje internatet dekke meir enn ca. ein tredel av elevane. Og når 65% av dei svenske elevane har berre grunnskole, da blir utgangsposisjonen ein annan enn når dei fleste har artium. Slike fakta har djupe røter i kvart lands historie. Den svenske modellen er naturleg i Sverige, slik den danske er det i Danmark. Når vi da møtes, skal vi sjølsagt markere vårt eige syn, men avstå frå å misjonere overfor kvarandre. Vi må godta at det er reelle kulturskilnader i Norden. Likevel er det viktige saker å samarbeide om. «Med livet i højskolen» Boka gir eit eksempel på eit dansk særpreg i nordisk folkehøgskole. Å arbeide i denne skolen er ikkje berre eit yrke, heller ikkje berre noko som fyller livet. Det er også eit engasjement i det liv-givande. Boka er to-delt. Tyngda ligg på Frederiks 38 års skolearbeid, der han får utfalde sitt skolesyn, i nært sam vær med andre, der vennskap er viktig. Han har også hatt ei rekke tillitsverv: Formann i «Foreningen for folkehøjskoler», formann i Nordisk Folkehøgskoleråd, med i Det Etiske Råd, for mann for «Fri Ungdomsud dannelse» og i «Nævn for EU-oplysning». Dei to siste møtte motstand frå den nye regjeringa i Den første blei nedlagt, i den andre blei Frederik skuva ut. Bokas første del er fylt av lyset frå den grundtvigske inspirasjonen. Andre del er prega av bitter kritikk av «systemskiftet», der småleg mark nadstenking, partipolitisk makt brynde og fiendebilder kjem i staden for omsyn til fellesskapet. Fleire folkeopplysande tiltak blir no avvikla. Den nye tendensen står i skarp kon trast til dei idear Frederik hadde vigd sitt liv til. Han voks opp i det klassiske bonde samfunnet, der arbeid og ånds liv hang saman, med tett sam virke mellom højskole, friskole, valgmenighet og andelsrørsle. Der musikk, song, lokalhistorie, samvær på naturleg vis gjorde livet rikare. Det er tale om ein skole prega av eit sjøl styrt kulturliv, ei åndsretning, frigjort frå ytre autoritetar. Dette samfunnet er borte no, men det sentrale vil han halde fast i at kultur veks nedanfrå, frå det området vi har eit sanseleg, kjenslemessig forhold til. Individet står i sentrum, men det er sivilsamfunnet som gir kvar enkelt vekstvilkår. Debatt kan ofte setje skilje mellom folk. Den levande forteljinga, der imot, den opnar sinnet, lyser opp i noko som er så djupt at det når alle. Folkehøg skolen skal vekke den skapande evne, fordi «skabende mennesker er smukke». «Hverdagskunst» blir eit viktig omgrep i hans høgskolesyn. Det kunstnarlege skal ikkje isolerast i ein «finkultur». Det skal vere med i folks kvardagsliv. Det faglege er ikkje det sentrale i folke høgskolen. Skolen skal vere ein stad der kjeldene til eit rikare liv blir opna. Dersom eksistens-spørs måla blir borte, er det ikkje lenger folkehøgskole. Avdekker skoleforskjeller Den nye skolen som har oppløst den tradisjonelle klassen, er direkte skade lig for mange elever. Skolen er mer avgjørende for om elevene lykkes, enn man hittil har trodd. Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Det er ett av flere oppsiktsvekkende funn i en ny, norsk forskningsrapport som avdekker forskjellen på en god og dårlig skole. Dagsavisen Lei av dialog og toleranse Tidligere statsråd og leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse Karita Bekkemellem mener kvinnebevegelsen er naiv om kvinneundertrykking blant muslimer, og hun er lei politikernes svar hele tiden er dialog og toleranse. Fremskrittspartiets partiformann sier til Klasselampen at kvinnebevegelsen er fraværende i debatten om kvinneundertrykking blant muslimer. Bekkemellem støtter Siv Jensens syn. Ukeavisen Ledelse Miljøskadelig transport Veitransport står for nesten 80 prosent av transportsektorens klimagassutslipp. I løpet av de siste tjue årene har brutto globalprodukt økt med 50 prosent, samtidig som varetran s porten har økt med 170 prosent. Den foregår hovedsakelig på veiene og utgjør 75 prosent av trafikken på verdensbasis. A-magasinet 19

20 r e i s e kenya: Konflikt og håp Ni timer på fly og vi er endelig i gang. Kenya; konflikt, håp og natur. På ti dager skal vi få oppleve Kenyas mørkere sider. Vi skal finne håp i dette mørket. Og vi skal få se hvilket frodig land dette faktisk er. a v m a l e n e h u s e e i k r e m o g m a r i e r u s t a d g l o b a l s o l i d a r i t e t, r i n g e r i k e f o l k e h ø y s k o l e f o t o : g l o b a l s o l i d a r i t e t, r i n g e r i k e f o l k e h ø y s k o l e Første gruppe hvite mennesker i Mathareslummen siden opptøyene. Dag 2, 9. november Vår linje Global Solidaritet ved Ringerike Folkehøgskole skal bli den første gruppe av hvite mennesker til å besøke Mathareslummen siden opp tøyene i landet for ett år siden. For å forklare disse opptøyene må man gå tilbake til britenes kolonisering av Kenya på slutten av tallet. Kikuyu-folket ble da internt fordrevne i sitt eget land. Mange ble fordrevet inn i Rift Valley, ett av de mest frodige områdene i Kenya, noe som startet en strid om dette området som har vart i over hundre år. Historisk bakgrunn for opptøyene. Etter frigjøringen i 1963 dukker det opp fire sentrale navn i årene fremover. Jomo Kenyatta fra kikuyufolket, Daniel arap Moi fra kalenjinfolket, Mway Kibaki fra kikuyufolket og Raila Odinga fra luoene. Kenyatta blir den første presidenten i 20

Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket.

Folkehøgskolen. Konflikt og håp På ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket. B-BLAD Returadresse: Norsk Folkehøgskolelag PB 420 Sentrum 0103 Oslo Intervjuet: Grete Strømsøyen Den viktige samtalen Side 4 Nye medier: Facebook & blogging Side 7 Folkehøgskolen #2 2009 årgang 105 Mars

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008 Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008 Til stede: Erling O. Tvedten (leder), Brynjar Tollefsen,, Bodil Nystad, Gry Husum Lars Sigve Meling (NF),, Øyvind Brandt (IF,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007 Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007 Til stede: Erling O. Tvedten (leder), Brynjar Tollefsen, Bjørn Olav Nicolaisen, Lars Sigve Meling, Gry Husum (vara), Øyvind

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Samler innhold fra lokal frivillighet under avisas vinger

Samler innhold fra lokal frivillighet under avisas vinger Samler innhold fra lokal frivillighet under avisas vinger Innocode Grasrot er laget for å sette lokalavisa istand til å ta tilbake avisas rolle som lokalsamfunnets informasjonssentral for klubber, lag

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE

Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE Manual for PENDULUM MUSIKER WEBSIDE Nordisk Design - 02/05-2011 INNHOLDSFORTEGNELSE VELKOMMEN TIL WORDPRESS s. 3 MENYFUNKSJONER s. 3-4 LEGGE TIL/ENDRE BLOGGINNLEGG s. 5-6 LEGGE TIL/ENDRE SIDER s. 7 WIDGETS/MENYER

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

How to Facebook. En grunnleggende veiledning for deg som jobber med Facebook-marketing. Av Takin Kroop.

How to Facebook. En grunnleggende veiledning for deg som jobber med Facebook-marketing. Av Takin Kroop. How to Facebook. En grunnleggende veiledning for deg som jobber med Facebook-marketing. Av Takin Kroop. 1 Kapittel 1: Din Facebook page. Siden sin lansering I 2004, har Facebook blitt sett på som en plattform

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Blogg som formidlingsarena

Blogg som formidlingsarena Blogg som formidlingsarena Bokblogger Hvem blogger? Jo, det er folk som er opptatt av litteratur og som vil dele sin opplevelse med andre. Bokbloggmiljøet er relativt stort. I dag finnes det ca. 150 bokblogger,

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Nettverksbrev nr. 44, november 2015

Nettverksbrev nr. 44, november 2015 Norsk-Dansk studiegruppe på Reggioreisen 2015. Besøk i barnehagen Salvador Allende den 20. oktober. Atelierista Stefano Sturloni svarer på spørsmål fra deltakerne. Foto: Willy Freese. Nettverksbrev nr.

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

FIRST LEGO League. Trondheim 2012

FIRST LEGO League. Trondheim 2012 FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Rullator Teamet Vi kommer fra Trondheim Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 12 jenter og 7 gutter. Vi representerer Type lag:

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer