Moss Magasinet Vi vil takke våre bidragsytere for tålmodig samarbeid med oss, og en takk også til staben i PS Press for all

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Moss Magasinet 2002. Vi vil takke våre bidragsytere for tålmodig samarbeid med oss, og en takk også til staben i PS Press for all"

Transkript

1 MOSS MAGASINET 2002 Redaktører: Rune Lysø Ivar B. Johansen UTGITT I SAMARBEID MED MOSS PENSJONISTFORENING REDAKTØRENE HAR ORDET Kjære Magasinvenner Nå er det faktisk 20 år siden det ble startet. Den gang med Frank Montanus Berg som primus motor, og produktet ble et julemagasin til pensjonistene i Moss. Selv om årets magasin bare er det attende i rekken markerer vi i år tjue års jubileum med et par go`biter fra tidligere magasiner. Vi har fått med oss en del av våre faste skribenter, samt at det har kommet med noen nye, og vi håper at du vil finne spennende lesning om distriktets lokale historie også i år. Vi vil takke våre bidragsytere for tålmodig samarbeid med oss, og en takk også til staben i PS Press for all hjelp og støtte. Redaksjonen ønsker alle våre gamle og trofast og våre nye lesere, en riktig God Jul og et Godt Nyttår. Brannvesenet side 4 Store forandringer side 8 Barndom på Høida side 17 Morsa-aquaviten side 26 Til mine medborgere Det nærmer seg jul, og Moss Magasinet er igjen ute. Det gleder meg. Julestemningen kryper langsomt men sikkert inn i hjertene våre, og gjør oss forhåpentligvis enda snillere, enda mer omtenksom og enda mer opptatte av vår neste. La julen være en påminnelse om det gode og det lyse. Vær med å gi ditt bidrag til å gjøre hverdagen litt lettere for en du ser trenger det. Jeg håper selvfølgelig på en by pyntet til jul i den fineste puddersnø. Ingen by er i mine øyne da vakrere enn Moss. Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul og Et Godt Nytt År! Med vennlig hilsen Gretha Kant Ordfører Motstandskvinne side 34 MEDARBEIDERLISTE Arnulf Johannessen, Audun Johannessen, Ingrid Johannessen, Jon Roth Nilsen, Karin Behn Skjævestad, Jan Erik Utberg, Rune Lysø, Lars Engebretsen, Jan Erik Fredriksen, Cato Pedersen, Ivar B. Johansen. En stor takk til: Moss Magasinet vil få rette en spesiell takk til dere som var så snille og velvillige til å låne oss bilder og gjenstander: Brannvesenet ved Kjell Kristiansen, biblioteket og byens aviser. Trykk: Media Øst Trykk, Mysen. Annonsesalg og utforming: PS Press Reklame AS Vestre Øre Gård side 44

2 Brannvesenet De siste hestene i vogn fra venstre: Kusk Emil Kristiansen Br.konst. Hans Nygaard og Br.konst. Leif Evensen 2. vogn til høire: Kusk Aksel Pedersen Br.konst. Jacob Lauritzen og Einar Thorgersen. TEKST: IVAR B. JOHANSEN Før 1876 bestod Moss brannvesen av ett såkalt borgelig brannvern. Antall mannskaper må ha variert mye, men det kan regnes med at man kunne stille ca. 200 mann. 4 Vekterne fungerte også som brannsyn, og brann ble varslet med brannskudd. Av utstyr hadde man bøtter, brannsprøyter, slanger og brannseil. Utstyret var for en stor del lagret i ett sprøytehus, plassert der hvor det gamle politikammer lå. Dette ble flyttet til nåværende brannstasjon i Vogts gate i 1877, hvor det fremdeles står. Det er grunn til å tro at byen på begynnelsen av 1800-tallet disponerte 4 brannsprøyter (stempelpumper).takket være fremsynte folk i brannvesenet opp gjennom alle disse årene, og at det har vært ført skikkelige protokoller, kan vi til en viss grad følge utviklingen av vår bys brannvern frem til i dag. I forbindelse med brannvesenets 125 års jubileum, ble det gitt ut en jubileumsavis som vi har sakset mesteparten av vårt stoff fra. En takk til Kjell Kristiansen og hans medarbeidere i redaksjonen, og vi følger utviklingen steg for steg etter som årene gikk og utstyret ble anskaffet Brannvesenet fast organisert, samtidig med at byens første offentlige vannverk ved Galla ble satt idrift.vannverket kostet kr ,-. Eiendommen i Vogts gate ble innkjøpt for kr ,-. Mannskap: 1 brannmester, 1 pumpemann, 3 brannkonstabler, 6 vektre, statsingeniøren var branninspektør. Byen oppnådde ved dette 25% i nedsettelse av brannkontigenten. (Utgjorde årlig besparelse på kr ,-). Avlønning Den 14. juni 1876 ble fattet følgende vedtak:"brannmesteren avlønnes med kr , - + fri bolig med brenne "og lys, og har plikt til at tage ulykkesforsikring med kr ,-. "Tre av de faste konstabler avlønnes hver med kr. 904, 80, og må "tegne ulykkesforsikring med kr ,-. "Syv brannkonstabler av 2. klasse avlønnes med hver kr. 800,-, "uten plikt til forsikring. "Lønnen omfatter klesgodtgjørelse

3 1894 Bortfalt vekterordningen. Brannvesenet består nå av: Branninspektør, brannmester + 10 faste konstabler dertil 45 reservemannskaper. Materiell Bassenget, Klommesten. Pris kr , -. Ble bygget i 1894, volum 1770 m3, 40 telegraf- og ringledninger, 13 signalkasser på 5 linjer, 2 hester, 6 handsprøyter, 8 brandseil, m. slanger. Korpset var organisert i fem hovedavdelinger: Slangekorps, Redningskorps, Nedbrydnings- og seilkorps, Avspærringskorpset, Sprøytekorpset. Avspærringskorpset var det største. Tjenestetid inntil fylte 60 år. Brannvesenet beholdt sin organisasjonsform fra århundreskiftet, og det ble ingen reorganisering før i 1937, i forbindelse med bygging av nytt vannverk og slukningsavtale med Jeløy I oktober kom byens første brannbil - F. W. D. Ble brukt første gang april 1925 på Cellulosen. Bilen var utstyrt med den første motorpumpen byen fikk. Moss har så vidt vites aldri hatt damppumper Fikk man den første motorsprøyte - Ap! 80 - ca. 800 l/min Brannvesenet ble organisert, det ble bygget nytt vannverk i Vogts gate. Slukningsavtale med Jeløy ble opprettet. BV. 2 og BV. 3 (stigebil) ble innkjøpt. Hesteholdet ble avsluttet samtidig. Det ble anskaffet nytt signalanlegg. Det ble bygget 6 nye garasjer mot Vogts gate. Samlet kostfad kr ,-. (BV ,-/stigebil ,-) Brannvesenets årlige budsjett kr , -. Vaktlaget ble øket fra 4 til 5 mann. Det ble anskaffet ny tilhengersprøyte. Moss Magasinet Radio ble anskaffet 1964 Slukningsavtale med Rygge. Vaktlagene ble utvidet fra 7 til 8 mann. BV. 4 ble anskaffet - pris ca. kr , International Tankbil/mannskapsbil anskaffet som erstatning for BV 2 fra Slukningsavtalen med Rygge opphørte Mannskap: Overbrannmester, svakstrømsformann, 3 vaktlag av 1 brannmester - 1 brannformann + 6 konstabler. I tillegg har man 2 aspiranter og 1 vikar. I alt 29 fast ansatte. Brannvesenet har 70 reservemannskaper. Avtale med industrivernet: 100 mann. Materiell: 6 biler, 2 stk. pumper - Godiva 1000 l/min., 2 stk. pumper - Aster 400 l/min. 1 stk. 250 kg pulveraggregat på hjul 12 surstoff- og friskluftapparater med ca m. slange 11'2 og 12" 4 biler har radio 5 Walkie-talkies Branntelegraf med 87 meldere (Jacobsen-system) Varsling av brannmanskaper ved høytaler. Byen har ca. 600 brannkummer og ca. 90 km offentlige vannledninger Magirius stigebil anskaffet som erstatning forbv 3 fra Administarsjon/forebyggende ble styrket ved ansettelse av varabrannsjef 1986 Trygghetsalarmer for eldre ble innført som en integrert i brannvesenet Brannvesenet ble organisert som en egen etat, og som heltids brannsjef ble ansatt Jostein Flydal Vaktlagene ble redusert fra 8 til 6 mann 1953 Anskaffet BV.1. - høytrykksvogn og BV. 5 - Volvo lastebil. Sittende fra venstre: Hjalmar Johansen, Hans Andresen, Sigurd Nilsen (Gassverkbestyrer og varabrannsjef) Ole Lødemel (Brannmester) Edvin Nilsen, Anton Willadsen. Stående fra venstre:olaus Gundersen, Aug. Schau, Anthon Lauritzen, Christian Hagmansen, Sørum Myhre og Hjalmar Anthonsen 5

4 1998 Moss, Rygge, Råde og Våler kommuner ble enige om felles brannvesen i Mosseregionen. Dette medførte at Moss-, Rygge-, og Råde brannvesen ble lagt under Movar som et interkommunalt driftsselskap og navnet ble Mosseregionens interkommunale brann og feiervesen (MIB). Ny brannstasjon er planlagt bygget på Tykkemyr. Etaten er i dag besatt med følgende stillinger: Administrasjon Brannsjef Varabrannsjef/leder i beredskapsavdeling Leder forebyggende avdeling Kontormedarbeider Brannsynsseksjon 1 branningeniør 3 branninspektører Feierseksjon 1 feierinspektør Moss Magasinet feiermester 1 feierformann 3 feiere 2 lærlinger Beredskapsavdeling: Stasjon 1 Moss 4 vaktlag bestående av: 1 brannmester Branninspektører i Moss: Navn: Funksjonstid: Lars Olsen 1773 Lars Bohn Peter Herfodt Sivert Ruud Teodor Nfitz Hans Chrystie 1820 Svend Chrystie 1822 Christian Fr. Land Jens Ludvig Geiner Carsten Smith Torvald C Larsen 1858 N.W. Grønn, kjøbmann Joh O. Bosted, kjøbmann Carl L.Stabell, overingeniør 1 brannformann 3 brannskonstabler Stasjon 2, Rygge: 4 vaktlag bestående av 1 brannmester 1 brannformann 3 brannskonstabler Ernst Hilditch, kjøbmann Anton A Hansen, kjøbmann 1875 Brannsjefer i Moss: Navn: Funksjonstid: Carl Ludvig Stabell Ystgård Smidt Meyer Einar Mathisen Ame Sverming Sverre Gulbrandsen Jostein Flydal BYGGEVARER BYGGMAKKER NORGES STØRSTE BYGGVAREKJEDE SIDEN 1839 Vi er byens og distriktets største byggevarehus Velkommen! Herføll Varnavn. 31, 1523 Moss Tlf ÅPENT: 7-17(19) Butikk fra 9.30 Solberg Sarpsborgvn. 5, 1640 Råde Tlf ÅPENT: 7-17(19) Besøk våre trivelige konditori og bakeri Bestill Deres kaker hos oss! BAKERI-UTSALG TLF UTSALG - HØYDEN TLF UTSALG - KAMBO TLF UTSALG - HOPPERN TLF UTSALG - MOSSEPORTEN TLF KAFFEBAR-AMFI TLF AMFISENTERET TLF

5 Gjennom Mossemagasinet benytter vi anledningen til å ønske våre medlemmer og forretningsforbindelser God Jul og et Godt Nytt År! Stiftet 1946 MOSS BOLIGBYGGELAG Petersongruppen, Norges største emballasjekonsern, består av tre forretningsområder: Peterson Linerboard, Peterson Barriere, Peterson Emballasje. Konsernet har i alt ansatte og omsetter for ca. 3.2 milliarder kr. pr. år. 70 % kommer fra eksport. M. Peterson & Søn AS er konsernets morselskap, og eier 100 % av aksjene i alle datterselskapene. Peterson Linerboard, Moss er en cellulose- og papirfabrikk med 385 ansatte og en årsomsetning på ca. 982 millioner kr. Peterson Barriere, Polycoat, er en bedrift for fremstilling av plastbelagt papir og kartong til emballasjeformål, med 85 ansatte og en årsomsetning på ca. 260 millioner kr. 7

6 Gjensyn med Henrik Gerners gate 6 Jeg avla hjembyen et besøk like før jul i Etter mange års fravær var det for meg en forunderlig opplevelse å vandre gate opp, og gate ned, forbi stedet der fru Børnich hadde sin pølsevogn øverst i Dronningens gate, og prisen var 35 øre stykke, eller tre for en krone. Videre nedover Dronningens gate og Storgaten til helomvending ved nordre jernbane- overgang. Dette var den samme rute vi fulgte før i tiden, men vi snudde bare ikke om vi skulle til Gimle kino. TEKST: JAN ERIK UTBERG Denne ruten kunne vi gå om og om igjen, 4-5 ganger på en kveldsstund, før vi endelig sent på kvelden (kl ) vandret hjem og i seng. Som nevnt tok jeg samme rute denne gang, alene, og i dype tanker. Alt var annerledes. Pølsevognen til fru Børnich var borte, den øverste trange delen av Dronningens gate med sine lave koselige hus og forretninger var en saga blott. Dette og mye mer var så forandret at det gav et stikk i hjertet. Det påstås av kloke hoder at det bare måtte bli slik. Husene var i en så dårlig forfatning at enhver tanke på restaurering var urealistisk. Skal tro om man hadde vurdert det likeledes i dag, i 2002? Kunne det for eksempel tenkes at de kloke hoder ikke hadde sans for det som var historie? Eller ligger svaret i datidens fremtredende ønske om å skape noe nytt? Vel, nok om det. Moss sentrum er ikke hva det engang var for oss som var unge for 50 år siden. Nostalgi, sier du kanskje. Ja muligens det, men dette var i alle fall FORANDRINGER: Gamle boligstrøk er totalt forandret. Her representert ved Konggata. byen for oss unge. Knising og fnising Hvor ble det for eksempel av den runde beplantede lunden øverst i kirkeparken, som på folkemunne hadde et meget spesielt navn. Hit kunne vi søke til fred og ro, langt, langt borte fra sentrums mas og bråk. Her var vi alene og i fred. Der var det aldri noe bråk, bortsett fra knising og fnising på benkene i de dunkle aftentimer. Også denne idylliske perle er borte, men de gamle minner lever fortsatt. Var det kanskje nettopp her du hadde ditt første møte med det annet kjønn, hva vet jeg? Konggata Jeg nevnte Gimle kino med sine tre losjer på den ene siden på galleriet. Vi lurte oss til å sitte der noen ganger. Det kunne gå bra, men plassene var for byens prominensia. Når disse kom var det å fjerne seg med lynets hastighet. For respekt for voksne, det hadde vi. La oss ta vingene fatt og dale ned i Konggata, - gatebildet fra Elefantapoteket ved øvre torv og nordover mot fossen. Jeg mener ha nese for at denne gatebiten ble bebodd av det som den gang ble kalt Konggatarampen, men de var i realiteten slitets kvinner og menn. I ettertid ser vi jo at det var ren vandalisme å radere bort den særprege- 8

7 de arkitekturen som rådet der, den var av det sjeldne. Tenk bare på nr. 12, eller tollèrn, som den het på folkemunne, og på flere andre gårder i samme strøk. Jeg var ofte i de stuene som telegrafbud under krigen. Det var blending og stummende mørkt, og ofte var jeg redd, men jeg ble aldri rørt eller antastet av noen. Sykkelen parkerte jeg ute på fortauet og vandret inn gjennom den lave mørke inngangen, opp en smal trapp og så bortover en lang mørk svalgang som ikke var opplyst. Man måtte være lokalkjent for å finne frem. I dagslys var denne turen som i eventyret. Det var lave dører, slik at man måtte bøye seg noe ned for å komme inn. Mossesåpe Men rent var det, og det luktet mossesåpe over alt. Menneskene i dette strøket var takknemlige, blide og greie, men vi måtte ikke prøve å tråkke i deres bed. Hvorfor skulle vi egentlig prøve på å gjøre det? Det som nå møtte meg i disse historiske strøkene var vandalismens underverker i form av nedrevne hus, og ødelagte miljøer. Særpregede bolighus måtte vike plass for parkeringsplasser, eksos og forurensning. Hollenderbærja Ikke langt derfra fant jeg restene av det gamle Hollenderbjerget. Enda et domene for dem som valgte å bo tett sammen og slite til livets opphold. Karakteristiske hus, muligens kalde om vinteren, men dog, det var da ikke vinter hele året. Hva møtte meg? Mitt eget bilde av gamle hollenderbærja ble brått og brutalt utslettet og erstattet av en ruvende boligblokk, uten sjel og særpreg. Det måtte bli slik, sier atter en gang de kloke hoder. Og når vi likevel er på disse kanter, hvorfor ikke ta turen til gamle dodærn. Før i tiden var dette faktisk et lite samfunn, en stat i staten, på en eller annen måte. Vi hørte aldri at det kom noe bråk derfra. Slummen Så tar vi en titt på noe av det som Moss Magasinet 2002 blant mange ble betegnet som slummen. Helt riktig, jeg tenker da på Henrik Gerners gate, og spesielt nr. 6, Gudes gate og nordre del av Storgaten frem mot møllene. Dette var etter manges mening så nære slummen det gikk an å komme i norsk forstand. Her skulle visstnok selve rampen hatt sitt arnested. I dette strøket hadde jeg min beste tid som unggutt. Her fant jeg det første av livets verdier, - her fant jeg springbrettet til det som skulle forme meg for senere i livet. De to siste krigsårene husker jeg som om det var i går. Jeg husker alle kameratene, gutter og jenter. Vi var vel omtrent 40 i tallet, og det var ofte 4-5 barn i hver familie, det var datidens statussymbol å ha mange barn. Henrik Gernergate 6 Spesielt husker jeg Henrik Gerners gate 6 for det var der jeg bodde. Jeg har også mange minner om den karakteristiske, trekantede parken som lå foran Folkets Hus. Thorne s Preserving, Bøndernes Hus, Brynildsens Kaffebrenneri, Rolto Skofabrikk, Sadelmaker Kure, Grellands Tredreieri og mange flere. Disse stedene har brent seg fast i hukommelsen, og vil for alltid ha sin plass der. Men akk, så nedverdigende å vandre rundt på disse gamle tomter. Preservingen var borte, Bøndenes likeså, i tilknytning til alle de andre firmaene. På Bøndene som vi kalte stedet kunne vi være opptil 5 gutter på en spleis vørterøl. Hans Løken er også borte, der var vi en sjelden gang innom for å låne en pakke kjeks, eller to. Den gamle kornsiloen står der fremdeles og har fått en like ruvende nabo. Til den gamle silokjelleren søkte vi som oftest på nettene når flyalarmen gikk, og som skremte oss opp som skadeskutte fugler. Da var det hurtigst å komme i sikkerhet. Folkebadet der vi fikk skrubbet av oss ukens uhumskheter under oppsikt av Bademester Kvalvig. Han tillot ikke noe slinger i valsen, og vi smårollinger lystret ham blindt. Kålrabi stekt i tran I Brynildsens Kaffebrenneri brente de sukkerroer og malte det til kaffe. Disse roene spiste vi, og ble så syke at man bare så det hvite i øynene på oss. Men vi regnet det som et måltid, okke som, for det var meget dårlig med matforsynger den gang. Hjemme alenefester hadde vi. Da spiste vi biff, kålrabi stekt i tran, med en liten fleskebit fra en tjuvslaktet gris, om en eller annen hadde fått lurt til seg noe av det stoffet. Musikk og dans var ulovlig under krigen, men vi praktiserte det likevel. Ingen av oss kunne danse, men vi simulerte for det svake kjønn, og dette gikk rett hjem. Musikken var spesiell som alt annet. Det var sveivegrammofon med slitte stifter og med minst like slitte plater. Jeg husker spesielt en plate av og med Evert Taube som vi slet helt ned til underlaget, det var Calle Schewens vals. Ja da var det luft i lukkan blant ungdommen i Henrik Gerners gate. Mor Kjønigsen Jeg husker godt gamle mor Kjønigsen som vandret kvartalet rundt, dag etter dag, i sin karakteristiske sorte klessdrakt. Tynn, ja, og noe lut i ryggen der hun holdt sine rundetider, på et forunderlig vis. Hun benyttet alltid fortauet, men vi sto aldri i veien for henne når Kjønigsa kom, da gikk vi alle til side, mens vi ropte til hverandre: Nå kommer Kjønigsa. Vi heftet henne aldri, og kom heller ikke med noen ukvensord mot henne. Hun var på en måte vår eiendom, i vårt eget domene. Jeg husker vi guttunger smøg oss rundt de voksne når de sto klikket og pratet om siste nytt fra London. De visket og tisket, og lot seg ikke forstyrre av oss. På en umerkelig måte forsto vi at det vi hørte ikke måtte prates videre om til andre. Som det var i dag kan jeg også minnes turene til Molbæktjernet og Mobækhytta. Med ryggsekk og sengklær dro vi innover på helgetur. Lite ante vi at gutta på skauen lå i trening i de samme dype skoger. Dette og mye mer kunne en representant for rampen i de eldre bydeler trekke frem. Jeg regner med at flere vil kjenne seg igjen i det jeg her har mimret frem, og da er hensikten oppnådd. 9

8 Du klarer mer når synet stemmer Er du klar over den viktige sammenhengen mellom godt syn og gode prestasjoner? Moss Magasinet 2002 Vi ønsker pensjonistene en riktig God Jul Th. Petersonsgt. 9, 1530 Moss - Tlf./Fax Vi ønsker våre medlemmer en God Jul og etgodt Nytt År Vi ønsker våre medlemmer og pensjonister En God Jul og et Godt Nytt År! Moss Bygningsarbeiderforening MOSS KOMMUNALE FORENING AVDELING 638 FELLESFORBUNDET Når det gjelder! Benytt deg av distriktets største eiendomsmegler med kvalifiserte meglere og lengst erfaring. EiendomsMegler Midtveien Moss - Tlf Fax

9 75 år og datafrik kraftpakke som han har montert sammen selv og har det meste av de finesser man ser i reklamene. Redigering av film Etter hvert som maskinene ble kraftige nok til å klare av store og kompliserte oppgaver begynte han så smått med videoredigering. Han fikk alle sine gamle smalfilmer over på tape, og siden har han redigert dem og lagt dem over på tape og DVD. Motiverende At Roars hobby har vært motiverende er det nok ingen tvil om. Han og kona Sissi har tre barn som igjen har forsynt dem med fire barnebarn. Av disse er det bare et av barnebarna som ikke jobber med data. De vet mye om data sier Roar med et smil, men når det kommer til det gamle operasjonssystemet DOS har de fremdeles mye å spørre bestefar om. Det var jo her han i sin tid begynte. Roar Pedersen 75 år og selvlært programmerer. Betaler regninger TEKST. IVAR B. JOHANSEN FOTO: RUNE LYSØ Den pensjonerte radio og TV reparatøren Roar Pedersen har funnet sin lidenskapelige hobby i datamaskiner. Han tilbringer daglig mange timer foran skjermen og tastaturet. I 1980 kjøpte Roar Pedersen sin første datamaskin. Det var en Amstrad og var i følge de dagers målestokk en dugelig god maskin med hele 20 mb harddisk. En sort / hvit skjerm og store disketter 5 1/4. Han var nok lenger fremme enn de fleste på den tiden. Det sto nok ikke datamaskiner i alle hjem heller den gang som nå. Programmerte Det var jo ikke så mange programmer å velge mellom den gangen, så Roar startet opp med å lære seg programmering. Han benyttet samme fremgangsmåte som han gjorde da han lærte seg selv opp til å reparere radioer og tv apparater. Med andre ord helt selvlært. Det er nok ikke få tippeprogrammer og enkle spill som har sett dagens lys under Pedersens fingere på tastaturet. Fulgte med Han har fulgt med etter beste evne i takt med utviklingen på datasiden. Holdt seg oppdatert, som det heter, og i tillegg har han innført mange i datasystemenes mysterier. Det har blitt mange forskjellige maskiner etter hvert, og han har i dag en Roar Pedersen følger fortsatt med i tiden. Han er daglig på Internett og betaler alle sine og konas regninger over nettet. Han har mange kontakter på mail, og chatter på MSN med gode venner. Laster ned Han er glad i musikk, og har gjennom årenes løp lastet ned atskillig megabytes med musikk og for ikke å snakke om programmer som han benytter i datamaskin til å grabbe inn musikk som det heter. De bare ligger der oppe og venter på å bli tatt i bruk sier han med et smil. Hvordan? - Ikke noe problem, sier han med et smil du bare gjør sånn og slik, så trykker han på noen knapper og dermed er prosessen i gang. Jeg tror jeg fortsetter med å skrive jeg, frem til jeg kan det ordentlig. 11

10 Erindringer fra femtiåra TEKST: LARS ENGEBRETSEN I 1954, var jeg 8 år og bodde i Vidarsgate 1 på Jeløy. (En sidegate til Gimleveien) Det var melkeutsalg i første etasje der jeg bodde med frøken Kjærre som sjef. (De ble jo titulert den gangen) Hver dag var det kø som skulle ha melk. Med sine melkespann fra en til fem liter sto de tålmodige og ventet på sin tur. Min kameratkrets besto av syv gutter(litt forskjellige alder) Tor Nilsen, Rolf Viggen, TrondAasen, Asbjørn Pedersen, Jon Bakke og Ronald Meyer, samt meg selv. Vi bodde i samme strøk. Asbjørn og Ronald er dessverre borte nå. Bøker og maltekstrakt til jul Hver jul, julaftens formiddag tok min far og jeg sparken til Klommesten og Bytårnet for å levere og hente pakker. Det var jo alltid snø om vinteren i min barndom, så jeg kan ikke huske at sparken ikke ble brukt på denne turen. Mine Besteforeldre og noen onkler og tanter på far siden som bodde der, så turen var viktig kan dere tro. Jeg fikk de samme julegavene hvert år etter at jeg hadde lært å lese: GGB Gyldendals gode barnebøker, men hos min onkel Kristian på Malakoff som var sjåfør på Moss Bryggeri fikk jeg alltid et stort glass med Maltekstrakt. Det var snadder den gangen skal jeg si dere. Når julekvelden nærmet seg tok vi på finhabitten. For min del var det matrosdress med fløyte. Jeg var ikke ordentlig pynta før denne var på. Da sparket vi til Hopperen hvor mormor bodde. Der var hele min morsslekt samlet og det ble servert kaffe og kaker, brus til barna og en skarp en til de voksne. Etter at julenissen hadde vært på besøk dro vi hjem til Vidarsgate hvor vi spiste Tekstforfatter Lars Engebretsen i matrosdress, flittig brukt som antrekk på femtitallet. julemiddag og lekte med presangene vi hadde fått. Blå og gule oljebukser Det var populært å ake på den tiden, akkurat som i dag. Fadersminne(Torderød) og Kleiva, like ved Vidarsgate, var kjempefine akesteder. Akebrett fantes ikke den gangen, men oljebukser var tingen. Det var to typer oljebukser, gule og blå. En gang min mor kom hjem med en ny oljebukse som var blå, ble jeg så skuffet at hun måtte gå tilbake til butikken og bytte slik at jeg fikk en gul. De gule hadde mye bedre gli det var hevet over enhver tvil. Aldersgrense Om det var noen aldersgrense for å kjøpe øl og tobakk på den tiden, var det ingen som tok det så alvorlig. Lasse (Jeg ble kalt det av noen) ropte nabofrua en dag jeg kom fra skolen Kan du stikke bort på Gimle å kjøpe 20 south State til meg? Ja, det gjorde jeg uten problem og fikk jammen 25 øre for jobben. Murere, som det var mange av i Gimlestrøket den gang, spurte oss stadig om vi kunne bayer til dem. Det krydde jo av nærbutikker og kjente som vi var, ble vi aldri spurt om hvem som skulle ha ølet. Kjøpmannen tok det nok for gitt at det var våre foreldre som skulle ha 12

11 ølet, ettersom butikken var stengt nå de kom hjem fra jobb. Gjenger Selv om det var lite vold og kriminalitet i 50 åra, fantes det fem ungdomsgjenger på Jeløy. Det var: Krabbengjengen, Bråtengjengen, Jeddergjengen, Hopperngjengen og Krosserngjengen. Jeddergjengen gikk for å være den værste selv om det aldri hendte at noen ble alvorlig skadd. De hadde sitt territorium fra Bellevue til Hopperen og opp til Ramberg og Løversbakke. Som regel sto de på Bellvuefeltet og kastet stein på de son gikk under. Man kunne også bli møtt av sprettert eller bil og bue. Snøballkrig Vi som bodde i Vidarsgate kunne bli overrasket av Krabbengjengen på Vinteren. De dukket som opp i tussmørket rundt hushjørnene med harde snøballer. Da var det om å gjøre å skaffe seg dekning litt brennfort. Ellers kunne det bli blåmerker og snø i nakken som resultat. Adskillig hardere gikk det nok for seg når samme gjengentørnet sammen med Bråtengjengen på vår og sommer. Da var det steinkasting. Noen fikk hull i hodet og måtte sy, men ellers gikk det bra. Naken i telefonkiosk Alle disse gjengene var mer eller mindre aktive, og fra Hopperngjengen husker jeg en episode. De hadde kledd Nupper n, som var en ung gutt den gangen, nesten naken og stengt ham inne i en telefonkiosk ved Hopperen Samvirkelag (der Finbakeriets utsalg er i dag). Dette var kanskje ikke så ille tenker du, men det var tross alt midt på vinteren. Pottepeller i Peter Pan sko Da våren kom fikk vi masse å glede oss over. Størst var det nok at vi igjen fikk gå ut i sko. Hele vinteren hadde vi blitt påkledd med Beksom, Botfår og gummistøvler. Peter Pan sko var de mest populære blant gutta den gangen. Så fort det ble bare flekker satrtet stikkekastingen (Strek-kasting), og vi smågutta Moss Magasinet 2002 fikk som regel være pottepellere. Potten ble samlet opp i blikkbokser og de som ble nummer en og to osv. kastet opp om kron og mynt. Dette var nervepirrende, for potten var ofte stor da det ofte var vekslet in sølv i potten. Dette var enkroner og femtiører som var mye penger den gangen. Som takk for jobben fikk vi som regel en krone og det rakk til en kinobillett og en 25-øres knekk. Far til fire og Hoppalong Cassady Det var gøy å gå på kino. Gimle var den kionen vi besøkte mest. Ikke bare for at den var nærmest, men den kjørte mest barnefilmer og Parkteateret hadde som regel voksen film. Hver fredag var det filmavis klokka fem på Gimle. Høydepunktene var sporten og spesielt da Hjallis på skøyter, men da mannekengoppvisningene kom var det masse stønn og sukk i salen.vi kunne stå opptil tre timer i kø på Femmer n på søndager. - Far til Fire - med rakkerungene som forfilm var meget populære, men kremen var nok Tarzan og Hoppalong Cassady. Hver mandag ved sekstida om kvelden kom de voksne i store flokker til kinoen. Da var det nemlig Cowboy med Alan Ladd. Nye blader Onsadger, og spesielt når det var skolefri, gledet vi oss veldig til. Leif Holmen som den gang drev Gimle Frukt og tobakk (senere Tronvik Selvbetjening) kom om morgenen på sin store motorsykkel med nye ukeblader som vi hjalp ham med å bære inn. Donald, Texas, Wild West og Jukan var de mest populære. Leif Holmen var en utrolig sosial og hyggelig kjøpmann som tok godt vare på alle sine kunder enten de var små eller store. Adærn og Anker Hver dag kom Adærn (fillekremmer) inn med sin strisekker og kjøpte to esker med menthol. Vi gutta skjønte aldri hva den mannen egentlig levde av. Utenfor butikken traff vi ofte Anker som ville spille Svarteper (barnekort). Uansett hvor mange ganger vi spilte med Anker, vant han og dere kan tro han var stolt. Sommerferie og lukejobbber I sommerferien fikk vi ofte lukejobber på jorde til gårdene Grønli og Kubberød på Jeløy. Etter en ukes jobb gikk turen til byen hvor det ble investert i Kada dykkermaske med snorkel samt svømmeføtter. Dette kostet den gang den svimlende sum av tjuefire kroner. Masse penger, når man tenker på at lønna var en krone og femti øre for hver time. Søndag familiedag På søndagene når det var fint vær var det som regel badetur til en av de mange herlige strender vi hadde i nærheten. Sjøbadet, Vårli og Reiertangen var de mest populære. Sammen med min kusine og hennes foreldre hadde vi mange flotte og minnerike søndager. Makrelltid På denne tida kom også makrellen. Mye mer en det gjør i dag. Særlig pir var det mye av. På Persilbrygga og på Tollbodbrygga var det fullt av folk som fisket. Noen hadde kastestenger, men de fleste brukte fem meter lange bambusstenger med krok og dupp og sild som agn. Noen hadde også hekle så de kunne få flere på av gangen. Vi i kameratgjengen fikk også bambusstenger av våre foreldre, men det var light utgaven. Det vil si maks 2 meter lange. Små som vi var med de korte stengene kom vi til kort på de beste plassene og ble henvist til den lille brygga nedenfor Fiskebasaren. Vi fikk seks simper og tre små flyndrer. Fiskekassen vi hadde med oss var hjemmelaget og veide svært mye. Vi bar den mellom oss på omgang opp Helgerødgaten og var svært stolte da vi kom hjem med fangsten. De ristet på hodet av den lille fisken, men skuffelsen i de små barneøynene gjorde nok sitt til at fisken ble stekt. Det ble mye spytting av fiskeben ved middagsbordet den kvelden. 13

12 Husker du? Fra Moss Magasinet 1982 Moss Magasinet 2002 Den gamle soldat TEKST. FRANK BERG Han var «fillekremmer'n» i Moss i nesten femti år. I alle disse årene var han daglig å se i gatene, med håndkjerra på slep og hunden «Pelle» svinsende rundt seg. Men 70 år gam-mel klarte han ikke dette daglige slitet for et magert utbytte lenger, - den ene foten sviktet. Og etter hvert ble synet svak-ere. I de fleste årene, da han bodde i Stengaten, var han blind. Så flyttet han til Mosseporten `sykehjem, der han bodde inntil sin død 13, januar i år. 27. november vill han ha fylt 90 år. Oskar var et kjent og populært trekk i bybildet, og når vi snakker med folk om gamle Moss så hender det ikke så sjel-den at man spør hvordan det står til med Oskar Johansen. Han måtte nok døyve både det ene og det andre. Folk er nå en gang så rare, det er ikke det samme hva man tjener peng-ene på. Men Oskar tok det hele med stoisk ro, han gjorde ærlig arbeid og lå ingen til last. Han og Pelle brydde seg ikke om godtfolks småborgerlige meninger. Og det var nå dem som ble glad i ham også. Det kan være det samme med hva folk har tenkt og trodd, forresten. Oskar hadde minner å leve på - fra den gang han var soldat - legionær. For ham skjedde modningen i fremmedlegionen, her opp-levde han slitet, trykket og vanskelighetene, kameratskapet som han kanskje hadde savnet. Og her fikk han føle livet på nært hold, sånn jernhard disiplin kan nok på sett og vis være verdifull nok for den som ikke riktig kan holde orden på seg selv. Ja - det spørs om ikke disse årene for Oskar Johansen slik vi husker ham. Fotografert en vinterdag. (Foto: Frank Berg) over 50 år siden har vært hans eneste virkelighet. I fremmedlegionen ble karene flasket opp med brennevin. Bokstavelig talt. Fikk rom til frokost og konjakk til kaffen. Andre kan bry seg med nestens gjerninger, med naboens vandel, misunner hans framgang og godter seg over menn-eskers feiltrinn. Men Oskar lot slikt i fred, han tenkte på slaget ved Verdun - på blodmarsjer gjennom Algeris rørrsvidde ørkener. Og på Kittelsen fra Stavanger, Oskars venn i verdifulle år. De stakk av fra samme båt, Kittelsen og Johan-sen, siden vervet de seg i Fremmedlegionen- i frykt for å bli sendt hjem på Statens bekostning. De lå sammen i skyttergrav-gjørma - men til slutt bukket Kittelsen under. Fremmedlegionen var ikke den samme for Oskar etter at Kittelsen ble skutt! 14

13 Arbeiderhøvding og borgermester Da jeg en januardag i 1951 gikk mine første skritt opp mot "løkka" visste jeg naturligvis ikke at jeg skulle overleve seks ordførere og seks rådmenn, ei heller visste jeg at dette var den første dagen i et forhold som skulle vare i femti år. Mine ordførere og rådmenn var: Ordførere Henry Jacobsen Emil Andersen Birger Eriksen Bjørn Barang Paul-Erik Krogsvold Gretha Kant ( - ) Rådmenn Arne Magnussen Alf Herland Hans Haugli Arne Svenning (teknisk rådmann) Amund Rydland Kirsten Tegle Bryne Første møte Alle disse hadde sine særegenheter og spesielle vaner som jeg husker dem godt for. Den mest spesielle av dem alle var nok rådmann Arne Magnussen.. Da jeg møtte rådmann Arne Magnussen første gang så var det på en lørdagsinspeksjon. Vi fikk et tips på forhånd om at rådmannen kom på inspeksjon, og da burde det være ryddig. Kontoret måtte være i full aktivitet. Han var en ruvende skikkelse rent fysisk, og ingen var i tvil om at det også var en autoritet som vandret fra rom til rom. Alltid med et spørsmål og et stimulerende ord til hver enkelt. Komfirmasjonsgave En av disse lørdagsinspeksjonene var dagen før min konfirmasjonsdag, og stor var overraskelsen da selveste rådmannen stoppet opp og overrakte meg en gave fra kollegaer på Rådhuset! Tenk det: "fra mine kollegaer på Rådhuset"! Et flott lenke til et armbåndsur. Helt til jeg på hjemvegen stoppet opp i Kirkeparken der hvor "elgen" står nå omtrent. Da først oppdaget jeg at det også var et armbåndsur i gavepakningen. Hva jeg tenkte akkurat da husker jeg ikke, men jeg har i all ettertid tenkt på at jeg "fikk det av rådmannen". Talerstolen Talerstolen ble på mange måter Arne Magnussens arena. Den behersket han som en mester. Jeg kan huske ham fra 17. mai feiringene og andre større folkefester. Som barn var det kjedelig å måtte høre på denne mannen før festlighetene kunne begynne for alvor. Stortingsmann Sin første l. Mai-tale holdt han som 21-åring i 1907, og han ble stortingsmann i Det var for øvrig etter et overraskende valgresultat. Postassistenten var nå blitt en ledende personlighet i den norske arbeiderbevegelse. Når han ble borgermester (rådmann) i Moss i 1933 vek han aldri fra sitt politiske engasjement. Han ble sett på som en ærlig, oppriktig og ikke minst temperamentsfull kommunal personlighet. I noen sammenhenger var han original. Som for eksempel da han hver lønningsdag fremsto i all sin pondus på rådhustrappen og ventet på en av de yngste i familien. Der og da overrakte han månedens lommepenger. Marshallhjelpen I forbindelse med Marshall-hjelpen etter krigen reiste han rundt som landets kanskje største entusiast. Ved siden av denne hjelpen fra USA måtte vi selv dokumentere økt innsats for å få landet på fote igjen. Dette var hans enkle budskap, og igjen ble det de tusen talerstoler rundt omkring som ble hans redskap. På et av disse inspirasjonsmøtene på M. Peterson & Søn A/S gikk han litt for langt da han lovet at overtid i forbindelse med økt innsats ikke skulle innberettes (skattes av). Dette måtte jeg, som ung ligningsassistent, rette opp igjen med det resultat at en rekke cellulosearbeidere måtte betale skatt også for økt innsats. Jeg var nok ikke spesielt populær på Cellulosen en tid etter det. Vinsjenker Ved Arne Magnussens fratredelse i 1954 var det naturligvis stor mottakelse i formannskapssalen på løkka. Jeg fikk det ærefulle verv å sørge for påfyll i vinglassene. Dette førte til at vennekretsen for noen timer ble betydelig utvidet. 15

14 MOSS HAVN er under stadig utvikling for å imøtekomme brukernes og næringslivets krav til en rasjonell og effektiv havn. Moderne kaier med Ro/Ro anlegg - containerterminal med Gantry kran for effektiv lossing og lasting av containere - jernbanespor på havneområdet tilknyttet NSB s jernbanenett og fergeforbindelse med Horten Moss havnevesen KF Moss Maritime Senter SHIPPING - TRANSPORT SPEDISJON - FORTOLLING - FLYFRAKT Vi ordner transporten - Import - Eksport Fortolling - Distribusjon Postboks Moss - Telefon Telefax Telex SHIPPING AS Totalleverandør innen shipping, transport, spedisjon og logistikk H. Schianders Eftf. AS, Postboks 428, 1502 Moss - Tlf

15 Barndom på Høida Artikkelforfatteren i seksårsalderen, sammen med sin far, Nils Nilsen og kusinen Edith Nilsen AV INGRID JOHANNESSEN Artikkelforfatteren har tidligere skrevet om den gamle Carlberg- og Høidaveien og om den gamle Ekholtveien. I denne artikkelen forteller hun om livet på småbruket og om torghandelen i Moss. Alle har vel sin «barndoms dal». Min var på gårdsbruket Carlsminde, «Løkka» kalt, på Høida. På «Løkka» hadde vi flere dyr og vi barna fikk tidlig lære å ta del i arbeid og stell på gården. Det var ikke forbud mot barnearbeid den gang. Men vi led aldri noen overlast, tvert om! Vi ble opplært til å få tidlige plikter, og det hadde vi ikke vondt av å lære. Vi måtte være med og stelle dyra og delta i arbeidet på åker og jorde fra tidlig vår til innhøsting. Vi gikk på skolen annenhver dag den gangen, så vi hadde på den måten mye «fri». Om våren satte vi poteter, plantet kål, la frø til bønner, agurker og erter. Siden var det å luke og holde jordene rene for ugress. Senere var det jordbær som skulle plukkes, og slik gikk det slag i slag som grøden vokste til og ble moden. En jobb som min bror Knut og jeg tidlig fikk ansvaret for, var å gjøre rent hos hønene. Vi kunne ha opptil søtti høns, så det sier seg selv at dette kunne bli ganske hardt arbeid. Hønsehytta lå på fjøstrevet. Far hadde laget en lang og fin innebygget passasje som hønene måtte gå ned, for å komme ut i hønsegården. Når Knut og jeg kom for å gjøre rent, var det ikke bestandig at alle hønene ville gå frivillig ut av verpekassene sine. Mange av dem var passe «liggegærne»! Men vi ville ha fritt spillerom, så det var å husje på og lempe ut dem som ikke ville gå av seg selv. Det kunne bli et svare spetakkel på dem når de endelig kom seg fornærmet kaklende ned «langgangen» og ut i hønsegården. Dess mer leven hønene holdt, desto mer moro hadde vi det. Men vi fikk da gjort rent og lempet hønemøkka ut gjennom en stor glugge. Etterpå strødde vi med sagflis så det ble tørt og fint både i verpekassene og på gulvet. Hønene måtte trives, hvis de skulle verpe godt. En gang hadde vi en folkevond hane. Det var en stor hvit italiener hane. Det var bare mor som fikk gå i fred for den. Så en dag ble broren min inderlig lei hele hanen. Han snek seg bakpå den, grep den i begge bena og sendte hanen høyt til værs. Hanen dalte 17

16 var nok like lei seg som jeg var. Jeg gråt og sørget over dukken i lang tid etterpå. Dette var nok til da den største sorgen i en liten pikes liv. Og det var ikke bare å kjøpe nytt den gangen - det hadde ikke blitt helt det samme heller! Artikkelforfatterens søsken Agnes og Knut Nilsen i full sving med å luke grønnsaksåkeren på Carlsminde, 1936 ned som en sekk med dun og lusket flau unna. Siden prøvde den seg aldri på oss, nå var det tvert imot mor den lot sinnet sitt gå utover! Hun ble også riktig lei den til slutt, og da var det ikke lange veien for den til gryta. Og smakte godt, det gjorde den! Når vi skulle slakte til jul, så var det gjerne to griser som skulle avlives. Den ene skulle vi selge, den andre skulle vi ha selv. Det var far og en mann som het Halvor, som sto for slaktingen. Far og Halvor skaffet seg ekstrainntekter ved også å slakte for andre. Og mye griseslakting ble det - det skulle ikke rare jordlappen til før folk hadde en gris eller fler. Halvors faste omkved til slaktegrisen var: «Kom'a, kom'a, kom'a - det er'nte fali!» En gang det skulle slaktes, var verken min bror Knut eller min søster Agnes hjemme. Jeg hadde fylt ti år den høsten, og nå ble det bestemt at det var blitt min tur til å røre i blodet. Det måtte røres i med en gang og hele tiden mens det ble tappet ut av griseskrotten, ellers ville det bare levre seg. Vi skulle jo bruke blodet til mat, blodpudding og blodklubb. Jeg husker far sa til meg: «Du blir inne til du hører at grisen har sluttet å skrike. Da kommer du ut med en gang og rører i blodet!» Jeg syntes nok det var litt ekkelt å røre i blodet første gangen, men far var jo der, og da var det ikke noe farlig. I barndommen ble det mye tid til lek og moro også. Men vi var vel ikke akkurat bortskjemte med lekestuer eller mengder med leker. Mine venninner og jeg lagde dukkestuer der det kunne passe. Jeg var så heldig at jeg fikk ha dukkestue i sjyka på låven. Der kunne vi leke, selv om det regnet. Jeg hadde noen fine leker, de fleste hadde jeg arvet etter Agnes. Ellers så fikk jeg ikke så mye nytt. Men det var to ting jeg fikk, som jeg aldri har glemt! Da jeg var fire år, fikk jeg dukkevogn til jul - en liten dogcart med to hjul. Nå kunne jeg trille dukken min! Dogcarten har jeg forresten ennå. En tid senere fikk jeg ny dukke av mor. Den var en nydelig babydukke med lyst krøllet hår. Denne dukken var det kjæreste jeg eide, men den fikk en brå slutt! Vi hadde en liten hundevalp, som hadde sin egen plass i uthuset om natten. En natt hadde den ikke holdt seg på plassen sin, men kommet seg inn i dukkestuen. Det ble rene massakren! Valpen rev og slet den fine dukken min i stumper og stykker. Jeg husker far kom med restene en morgen han hadde vært og foret dyra. Han En tid torgførte min far varer i Oslo. Det var særlig bønner og agurker, kål og poteter han reiste inn med. Men for det meste solgte mor og far gårdsproduktene på torget i Moss. Det hendte at jeg fikk være med på torget, og det var en begivenhet av de store! Jeg husker særlig at jeg fikk være med på kafé når mor skulle ha seg en kaffepause. Det var utsalget til Møllearbeidernes Bakeri vi besøkte, og aldri har vel et wienerbrød og et glass med kald melk smakt bedre! Utsalget lå nederst i Torvbakken. Det er selvfølgelig for lengst revet og erstattet med en parkeringsplass. Dette var i siste halvdel av 30-årene. Torghandelen foregikk den gangen på Nedre Torv. Handelen var blitt flyttet dit fra Øvre Torv i Og den gangen var det torghandel i Moss! Det var en mengde handlende - fra Rygge, Jeløy og Våler kom de, og kundene strømmet på. Det kunne bli langt mellom pausene. Den gangen ble jordbærene solgt for fra nitti øre til en krone kurven. Poteter ble solgt i to-litere og fem-litere til en pris av rundt søttifem øre fem-literen. Ellers kunne hodekål koste fem øre kiloen. Jeg husker at jeg en gang solgte et digert kålhode for tyve øre. Agurker ble solgt i hundre og hundre, det var vanlig den gangen. Aspargesbønner solgte vi for seksti til søtti øre kiloen. Vi solgte egg også. De gikk for fra nitti øre til en krone sneset. En gang jeg var med på torget, fikk jeg penger til å kjøpe moreller. Det var en av de få tingene vi ikke hadde hjemme. For ti øre fikk jeg verdens største kremmerhus breddfullt av glinsende kjøttmoreller. Når det var torgdag - tirsdag og fredag - reiste far ned med hesten og lasset tidlig på morgenen. Det var om å gjøre å få sin vanlige plass på torget. De faste kundene skulle slippe å lete etter oss. Hesten satte far 18

17 inn i stallen hos kjøpmann Dammen i Kongens gate. Mor måtte først gjøre unna fjøsstellet, før hun kunne dra til torgs. Hun reiste omsider nedover med halvni bussen. Høydabussen stoppet ikke bare på holdeplassene den gang, men tok med seg alle som strakte ut handa langs med veien. Det var særlig torgkoner som skulle av gårde med sine kurver - eggekoner og bærkoner, eller så solgte de begge deler. Bussbilletten kostet ti øre for barn og femogtyve for voksen. Når vi kom fram til torget, bugnet det av alle slags varer. Det var grønnsaker av alle de slag, poteter, bær, frukt, egg, blomster og ikke å forglemme - kjøtt! Det var en hel egen rad med kjøttboder på torget. Hesten Lena er klar til frakte grønnsaker til torget. Midt på bildet artikkelforfatterens foreldre Ellen og Nils Nilsen. Carlsminde høiden i ca De handlende hadde hvite seildukstak over bodene sine og kjøttet var delvis tildekket med gas. Det siste var vel helst for å holde insektene unna varene. Jeg husker en gang mor kjøpte et stort stykke oksebog på torget. Det kunne vel ha veid en to og en halv kilo, tenker jeg. Hele fire kroner måtte mor ut med den gangen! Fiskebodene lå utenfor selve torget. De lå et stykke oppi Torvbakken, omtrent ved Høyvekta. Der summet det godt med fluer på de varme dagene. Når torgdagen var endt, var det å kjøre varene hjem til flere av kundene. Det var ikke alle som orket å bære med seg alt de hadde kjøpt. Denne servicen fikk vi ikke noe ekstra betalt for. Mange ganger måtte vi kjøre nesten halve byen rundt og levere varer. Så torgdagene kunne bli både slitsomme og lange. Selv om jeg måtte være med i arbeidet hjemme, ble det altså mye tid til både lek og samvær med andre barn. Jeg har jo i ettertid forstått at man ikke har vondt av å få tidlige plikter og at det for vår del var nødvendig. Men jeg må si at når vi var ferdige med arbeidet på jordet for sesongen, da var jeg glad. Jeg er fortsatt mest glad i høsten, og det har vel nettopp sin forklaring i dette! Carlsminde, eller Løkka i 1930 årene. Hovedbygningen har i dag adresse løkkeveien 36 19

18 Advokatene på Jeløy I KONTORFELLESKAP MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Advokatfirmaet PEDERSEN, REIER & CO AS Organisasjonsnr.: Advokat Ronald Pedersen Advokat Marte Reier Advokat Stein Olsvik Cort Adelersgt. 8 - Pb. 1064, Jeløy Moss Telefon: Telefax: Advokat Tone Monclayr Advokatene Richard A. Bromander Svein Bromander Ernest Tell i kontorfelleskap Henrik Gernersgate Moss Telefon Telefax ADVOKATENE AGNES VOGT OG ELISABETH V. UBISCH I KONTORFELLESKAP ALT I ARV OG SKIFTE MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING GUDES GATE 2 POSTBOKS 313, 1502 MOSS TELEFON / TELEFAX ADVOKATENE KNUT LOLLAND ERIK RYNNING SVERRE LOLLAND MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING FLEISCHERSGT MOSS TLF FAX: SVENN STRAY ADVOKATENE PER LINDBERG MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Torggt. 2, 1530 Moss - Postboks 5030, 1503 Moss Telefon Telefax Mobil LØKKEGT. 21 TELEFON Th. Petersonsgt. 6, 1530 Moss - Tlf Fax: DU ER TRYGGEST MED LOVLIG UTFØRT FAGARBEID! 20

19 Husker du? Fra Moss Magasinet 1984 Moss Magasinet 2002 Tante Rosa fortsatt i sin beste alder TEKST: INGRID SAGRANDEN En liten energibunt struttende av sunnhet, godt humør og overskudd svinger seg og ordner opp enda mer enn vanlig i Helgerødgata om dagen. Utrolig nok er hun i full gang med å forberede selskapet på sin 80-års dag som nærmer seg med stormskritt. Vi taler selvfølgelig om Rosa Eriksen. Ingen ville ved et møte med damen, falle inn på tanken om at hun kom til verden allerede 8. oktober I halvparten av disse årene har hun med glød og iver ledet Moss Studiescenes Barneteater. En institusjon så fast forbundet med Rosas navn og person at den eir utenkelig uten henne. Så var det da også hun og hennes mann, Marcus Eriksen, som startet teatret i Hvert eneste år bruker hun minst tre måneder på å forberede forestillingen som settes opp på Parkteatret første søndag i desember. Tross sine etter hvert mange år, er Rosa fremdeles en kvinne i sin beste alder - formelig glitrer av livsappetitt og nysgjerrighet over hva livet fremdeles har å by. - Jeg synes slett ikke det er trist å være en gammel pensjonist, forsikrer hun. Vi tror henne - hun er et levende bevis på at det er sant. De siste fem årene har hun fått en ny interesse som hun med sedvanlig entusiasme dyrker - nemlig reiser til fjerne mål. MED KNÆR SOM GELE Det hele startet da hun i 1976 ble tildelt Østfold fylkeskommunes kulturpris. - Min datter insisterte på at Rosa Eriksen slik vi husker henne. Energibunten fra Helgerødgata er dessverre ikke lenger blant oss. jeg skulle bevilge meg selv en tur til Syden. Selv hadde jeg aldri vært tiltrukket av tanken. Billig vin og fyll frister ikke meg. Dessuten hadde jeg aldri tatt fly. Så ble det til at jeg bestilte tur til Gardasjøen i Italia. Jeg kom på flyplassen med knær som gele, klarte knapt å holde meg på bena - så redd var jeg. Men du verden, jeg merket ikke en gang at vi lettet! Forresten, jeg har en pussig episode fra Kreta. Jeg hadde en myntpung med Moss Dagblad på. Barkeeperen på hotellet stirret lengselsfullt på den. Så fikk han den da, og du verden, hvor glad han ble. Hver ettermiddag holdt han av bord til meg og serverte uoppfordret kaffe! TURN OG IDRETT Rosa var i sin tid en meget habil turner, og vant Moss Turnforenings vandrepokal i årene Så løp jeg 60-meteren på 9 blank. Var ikke så værst i høyde heller, ler hun. Marcus var en meget aktiv mann, og Rosa var ikke den som sa nei til å delta både med den ene og det andre. Hun var med på å starte Sprints Damegruppe, som etter krigen ble slått sammen med Moss Turnforening. Rosa arbeidet i mange år som instruktør. DEL GLEDENE Rosa har et enkelt og effektivt livsmotto: «Hold sorgene for deg selv, del gledene med andre». - Selvfølgelig har jeg mine tunge stunder, men så besøker jeg gode venner, og dermed blir alt lysere. Et dårlig sovehjerte har jeg lært meg å leve med uten problemer. Jeg setter meg ved kjøkkenvinduet med en kopp kaffe og en liten røyk. Dermed får blodomløpet fart på seg igjen. Jo, en ukonvensjonell og uortodoks dame, denne Rosa. Apropos gleder. - Min største glede er omgang og samvær med barn. En kommentar som irriterer meg: At du gidder, sier enkelte når jeg forteller at jeg er i gang med å arbeide fram en ny forestilling med barneteatret. Så lenge jeg holder meg på, bena, fortsetter jeg! Rosa Eriksen innrømmer at hennes store ideal er Inga Bjørnson og hennes teater. - Hun holdt på til hun var 70, så nå har jeg slått henne med 10 år, sier Rosa med en god latter. 21

20 Hanne Brockenhuus Gerner til Melløs AV ARNULF JOHANNESSEN, «MOSSEKVINNER 3» Borgerskapets betydning for handels- og industribyen Moss kan vanskelig overvurderes. Særlig har de fire familiene Chrystie, Gude, Gerner og Peterson satt spor etter seg. Under størsteparten av tallet og i de tre første tiårene på 1800-tallet hadde Chrystiene sin storhetstid tallet blir i høy grad familien Gerners århundre i Moss. Hva Gude-slekten angår, så har den fostret dyktige handelsmenn både på 17- og 1800-tallet. Slektene Gude og Gerner ble giftet inn i hverandre, noe som igjen førte til et nært forretningssamarbeid. For mer utdypende lesing om dette, henviser vi til «Moss bys historie» bind 2 og 3 av Nils Johan Ringdal. Peterson er den eneste av de fire familiene som fremdeles spiller en betydelig rolle i byens næringsliv. I «Mossekvinner» 1 og 2 har vi fokusert på kvinner både fra familiene Chrystie og Peterson. Vi finner det derfor naturlig å trekke fram en av Gerner-slektens kvinner i seriens avsluttende bind. Når det gjelder glans og overdådighet, overgår «Gærnerane», som mossefolk sa, de andre borgerfamiliene. Ikke minst gjelder dette for flere av familiens kvinner. Vi velger å fokusere på den kanskje mest nøkterne, driftigste og klokeste av gernerkvinnene - Hanne Brockenhuus Gerner. Hanne Brockenhuus Løwenhjelm, eller Johanne som hun egentlig het, ble født 4. desember 1788 på Hovinsholm på Helgøya. Foreldrene 22 Hanne Brockenhuus Gerner. var Karen Robsahm og major og kammerjunker Hans Brockenhuus Løwenhjelm. Navnet Brockenhuus Løwenhjelm stammer fra Danmark. Brockenhuus er et såkalt uradelsnavn, mens det velklingende Løwenhjelm er et resultat av at en av Hannes aner, som egentlig het Schrøder, ble adlet for sin krigsinnsats. Hanne Brockenhuus Løwenhjelm mistet moren sin da hun var liten, og hun tilbrakte store deler av sin barndom og oppvekst hos en familie Sjølberg på Snarøya i Bærum. I 1810, 22 år gammel, ble hun gift med den da 30 år gamle Captein Henrich Gerner i Moss. Hvordan de traff hverandre, er dessverre ikke kjent. Fra siste halvpart av 1600-tallet ble adelens stilling i det norske samfunnet stadig svekket. Rike og driftige borgerfamilier overtok mye av det som hadde vært adelens eiendom. De nyrike «oppkomlingene» ble kalt proprietærer og var ofte av utenlandsk opprinnelse, så også med familien Gerner. Henrich Gerners aner kom fra Skottland, men rømte landet, angivelig på grunn av motsetningsforhold til kirken og kongen. Danmark ble deres nye hjem. Familien Gerner kom fra Danmark til Norge i 1753 og den første Gerner i Moss var Henrichs far, kammerråd, senere toller og postmester Jens Gerner. Også Henrichs mor, Witte Christine Angell, er en interessant kvinneskikkelse i byhistorien. Som enke etter postmester Nicolay Gude, overtok hun sin avdøde ektemanns verv. Da hun giftet seg for andre gang, med Jens Gerner, ble han postmester i Moss. Kanskje hadde ikke Hannes aner likt at hun giftet seg med Henrich Gerner. For et bedre eksempel på rik borger og proprietær, skal det letes lenge etter. Deres ekteskap er et godt eksempel på adelens svekkede posisjon og borgerskapets sterke framvekst. Captein Henrich Gerner var utdannet ved Det militære akademi i København. Han studerte også fabrikkvirksomhet i England. I 1808 var han sekondløytnant i Det Norske Jægerkorps. Men det var fabrikkeier og handelsmann han først og fremst skulle bli. Som industrimann var Henrich Gerner innom områdene tekstilindustri, tobakksspinneri og han drev også brenneri. I 1824 overtok han Stormøllen etter familien Gude. Det er vel særlig innen brenneri- og mølledrift Gerner gjorde seg bemerket. Gerners møller er forløperen til det senere A/S Moss Aktiemøller, dagens Regal Mølle. I 1807 bygde Henrich Gerner et praktfullt mursteinshus i Storgaden. Bygningen ble sagnomsust. «Den er enda flottere enn Moss Jernverks

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN

VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN Storyline 2008 Avdeling Lyngtuslerne Det begynte en dag i mars. Vi fikk ett brev fra vaktmester Rørtang om at vaskemaskinen i kjelleren var ødelagt. Han hadde ikke tid

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2012 Hei alle sammen Da er vi i gang med et nytt år med mange spennende ting som skjer! Vi hadde en kjempe koselig adventstid med mange fine stunder på Sverdet og

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer