Økt planting for økt CO 2 -binding i skog

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økt planting for økt CO 2 -binding i skog"

Transkript

1 NORSKOG-rapport Økt planting for økt CO 2 -binding i skog Hvordan insentivere skogeiere til å plante mer Ellen Stenslie, Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tomas Thuresson - NORSKOG-

2 Prosjektpartnere: PB. 123 Lilleaker 0216 Oslo Tlf: Fax: E-post:

3 Juni 2012 NORSKOG Postboks 123, Lilleaker, N-0216 OSLO Tlf: Fax: NORSKOG-rapport TITTEL Økt planting for økt CO 2 -binding i skog FORFATTERE Ellen Stenslie, Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tomas Thuresson UTGIVER NORSKOG Referanse: ANTALL SIDER 58 DATO ISBN: SAMMENDRAG/ Dette er en rapport som har sett på hvilke virkemidler som motiverer skogeiere til økt skogplanting. Undersøkelsen viser at det er mulig å øke både aktiviteten og plantetettheten, men virkemidlene kan motivere forskjellige grupper skogeiere. STIKKORD Skogplanting Skogfond Virkemidler Tilskudd Klima ABSTRACT This is a report that has looked at different methods to motivate forest owners to increase their forest planting. The study shows that it is possible to increase both planting activity and density, but the methods can motivate different groups of forest owners. KEYWORDS Forest planting Forestry Trust Fund Means Grants Climate Forsidefoto: NORSKOG

4 1. Forord Dette prosjektet ble igangsatt av NORSKOG på grunn av de siste års lave planteaktivitet i Norge. Manglende foryngelse er problematisk ikke bare fordi det gir et dårligere økonomisk grunnlag for fremtidig skogbruk, men også fordi det gir mindre tilvekst av biomasse som igjen gir mindre opptak av CO2. Skogbrukets rolle i forhold til klimaendring er høyaktuell tematikk. Spesielt i en tid hvor nødvendigheten av miljøvennlige materialer, fornybar energi og et klimaeffektivt skogbruk er sterkere enn noensinne. I lys av diskusjonen rundt rekordlav planteaktivitet er dette prosjektet ment å bidra til en forbedret innsikt i hvordan skogeierne selv tenker om planting, og hvordan de forholder seg til alternative virkemidler for økt aktivitet. Prosjektet er finansiert av Skogtiltaksfondet og Utviklingsfondet for skogbruket, samt gjennom en egenandel fra NORSKOG. Kostnadsrammen for prosjektet har vært kr ,- Temaet skogplanting er omfattende og det har ikke vært innenfor prosjektets ramme å dekke alle aspekter. Høy plantetetthet kan være komplisert av mange grunner, for eksempel hensyn til friluftsliv, biologisk mangfold og økt arbeidsbehov. Vi har imidlertid i valgt å forholde oss kun til hovedtemaet «hvordan øke planteaktiviteten?», og basert vår analyse på dette. I virkelighetens verden vil både valg av virkemidler og skogeiers beslutninger være basert på større prosesser, men vi håper denne rapporten likevel kan gi verdifull innsikt. Rapporten er rettet mot et bredt spekter av lesere. Målgrupper inkluderer også interesserte aktører utenfor skognæringen. Det har derfor vært et mål å beskrive virkemiddelbruk og situasjoner på en måte som gjør det enkelt forståelig for de som ikke er kjent med skogbruk fra tidligere. Ellen Stenslie fra NORSKOG har vært prosjektleder. Skogkonsulent Øivind N. Berntsen, seniorkonsulent Tomas Thuresson, samt skogsjef Erling Bergsaker, har bistått i arbeidet med å skrive rapporten. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av aktører fra Landbruksog matdepartementet, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk institutt for skog og landskap, Skogselskapet og Skogeierforbundet. Forfatterne ønsker å rette en stor takk til referansegruppen og alle som har bidratt med informasjon og interesse i dette arbeidet. Referansegruppen har vært til stor hjelp ved utforming av prosjektet. Gruppen har ikke blitt forespurt om å bidra til analysen av resultatene. i

5 2. Sammendrag Dette prosjektet ble igangsatt av NORSKOG på grunn av de siste års lave planteaktivitet i Norge. Manglende foryngelse er problematisk ikke bare fordi det gir et dårligere økonomisk grunnlag for fremtidig skogbruk, men også fordi det gir mindre tilvekst av biomasse som igjen gir mindre opptak av CO2. Prosjektet er basert på en spørreundersøkelse rettet mot skogeiere og skogbrukssjefer, har hatt som hovedmålsetting å oppnå forståelse for hva som motiverer skogeiere i forhold til økt planting av skog. Delmålene i prosjektet har vært: Avdekke skogeieres oppfatning av lønnsomhet i planting, kjennskap til dagens incentivordninger for foryngelse etter hogst. Avdekke skogeieres oppfatning av hva som er tilfredsstillende tetthet ved planting og i en etablert foryngelse. Avdekke hvorvidt nåværende støtteordninger oppfattes som tilstrekkelige, og om nye, og i så fall hvilke kan bidra til å oppnå økt/tettere planting. Beskrive aktuelle incentivordninger for økt planting og økt plantetetthet. Kartlegge hvor effektive og økonomisk attraktive de forskjellige incentiv- er overfor skogbrukere. Kartlegge potensialet for nye løsninger, og gi anslag på sannsynlig kostnad og effekt av ulike løsninger I kapittel 3 har vi beskrevet alternative virkemidler. Dette er virkemidler som kanskje tidligere har vært benyttet, en tenkt forsterkning av nåværende virkemidler eller helt nye virkemidler som ikke er i bruk i dag. Spørreundersøkelsen har gitt bred informasjon om hvordan skogeiere tror de vil agere ved bruk av nye virkemidler, og hvilke endringer som vil skje ut fra deres nåværende aktivitet. Spørreundersøkelsen viser at skogeiere har varierende kunnskap om forvaltning i egen skog, og ulike oppfatninger om hva som er tilstrekkelig planting. I kapittel 9 har vi bygget en modell for effekten av økt karbonlagring som følge av økt planteaktivitet, hvor vi har foretatt økonomiske analyser for nåverdi. Dette kartlegger potensialet for nye løsninger, og gir økonomiske indikasjoner for hvor attraktive nye virkemidler vil være, både for stat og skogeier. Mens det ble plantet oppimot 70 millioner planter i året tidlig på 90-tallet, er dagens nivå helt nede på 23 millioner planter. Dette prosjektet har bidratt til å belyse noen av årsakene til at det plantes mindre. Det er for det første tydelig at det blant mange skogeiere er mye usikkerhet. De vet ikke hvor mye de planter, eller er usikre på hvordan virkemidler vil påvirke dem. Dette er både uproblematisk og problematisk, fordi mange lener seg på råd fra skogbrukssjefer eller andre aktører. Skogeierne sier selv at de viktigste faktorene for valg av planteantall er råd fra skogbruksleder og mulighet for naturlig foryngelse. Det er manglende kjennskap til Skogfond, og over en tredjedel er usikker på om kommunene de har skog i tilbyr tilskudd til planting. Det at så mange svarer at råd fra skogbruksleder er en av de viktigste faktorene for valg av planteantall, reflekterer viktigheten av ekstern kompetanse når skogeier selv ikke har tilstrekkelig faglig kunnskap. Det er tydelig at mange skogeiere ikke synes det å plante er dyrt. Pris for planting er det nesten halvparten som sier er lite eller ikke viktig. Hvis de har bestemt seg for å plante, er det altså ikke nødvendigvis problematisk å få plantet noe. Dette tilsier at selv om kostnader er ii

6 viktige, er de ikke rangert som den viktigste faktoren for valg av planteantall (midt på treet), og det er uviktig for en overraskende høy andel. Dette kan indikere at det kan bli vanskelig å treffe riktig med økonomiske virkemidler, for å øke planteaktiviteten. Det kan også tilsi at informasjon, oppfølging og kontroll er svært viktig for motivasjon og handling. Likevel viser undersøkelsens besvarelser at de fleste vil øke aktiviteten litt, ved sterkere virkemidler. Kostnaden kan derfor antas å ha et utslagspunkt, hvor de planter så mye de føler de har råd til på nåværende tidspunkt, men vil plante mer dersom det blir mer lønnsomt for dem. Undersøkelsen viser at det er mulig å øke både aktiviteten og plantetettheten. Om vi ser bort ifra kostnadene så framhever både skogeiere og skogbrukssjefer «gratis planter» eller «økt tilskudd til planting opp til 60 %» som de virkemidlene de har mest tro på. Dette forventes å gi en økning i antall planter med planter/daa tilsvarende %. Ser vi på de mest kostnadseffektive tiltakene målt i kostnad for samfunnet etter skatt, er det andre virkemidler som skiller seg ut. Da er det økt skattefordel på skogfond» og «prestasjonsavhengige tilskudd i form av tilskudd betinget av et minimum antall planter pr. daa på 200 som fremstår som mest effektive. Det er sannsynlig at de ulike ordningene treffer forskjellig hos de ulike gruppene av skogeiere. Aktive skogeiere som allikevel planter, vil i større grad øke innsatsen ved styrking av skogfond eller innføring av prestasjonsavhengige ordninger. Ordninger som økt generelt tilskudd eller gratis planter må forventes å være mest effektivt overfor skogeiere som i utgangspunktet er mer passive eller der skogen er av mer marginal betydning. iii

7 Innhold 1. Forord... i 2. Sammendrag... ii 3. Innledning Bakgrunn Dagens planteaktivitet i Norge Forskning på planting som klimatiltak Virkemidler for å sikre foryngelse Insentiver til økt planting Metode Resultater fra spørreundersøkelse - skogeiere Karakteristikk av skogeierne Planteaktivitet i dag Skogfond og tilskudd Resultat av virkemiddelpreferanser Økt kontroll: Resultater fra spørreundersøkelse skogbrukssjefer i norske kommuner Karakteristikk av utvalgsområdet Dagens planteaktivitet Skogfond og bruk av tilskudd Virkemiddelpreferanser Analyse av skogeiernes preferanser og skogbrukssjefenes oppfatninger Bakgrunn Planteaktivitet Skogfond og tilskudd Analyse av virkemiddelpreferanser Kostnader og øvrig analyse av virkemidlene Virkemidlenes samfunnsmessige kostnad Trender Konsekvenser av nye løsninger, hvor effektive og attraktive er insentivene som er kartlagt i spørre-undersøkelsen? Effekten av økt karbonlagring som følge av økt planteaktivitet Utfordringer ved beregning og forutsetninger i modellen Skogeiernes nåværende planteaktivitet Økonomisk modellering og karbonberegninger Noen resultater iv

8 9.4. Normal skogsmark Tidligere ikke skogsmark Oppsummering Litteraturliste: Vedlegg Liste over vedlegg: Vedlegg I: E-post sendt ut til skogbrukssjefer Vedlegg II: Postkort sendt ut til skogeiere Vedlegg III: Spørreundersøkelse sendt til skogeiere Vedlegg IV: Spørreundersøkelse sendt til skogbrukssjefer v

9 3. Innledning Det har i den siste tiden vært et sterkt fokus på den nasjonale planteaktiviteten. Særlig begrunnet i en glissen og manglende foryngelse på store deler av norske skogarealer de siste årene. Mens det ble plantet oppimot 64 millioner planter i året i 1987 sank antallet suksessivt frem til Da var nivået på 40 millioner planter. Dagens nivå helt nede på 23 millioner planter. Årsakene til denne utviklingen er mange og sammensatte. Det er imidlertid ikke tvil om at potensialet for økt planteaktivitet er stort. Et høyere aktivitetsnivå er ikke bare aktuelt for å sikre tilstrekkelig foryngelse i tradisjonell forstlig forstand. Med klimaendring og global oppvarming har skog som ressurs fått ny aktualitet. Økt planteaktivitet vil føre til økt binding av CO2 i skogen, og kan være et viktig tiltak for fremtidens klima og skogbruk. Resultatet fra dette prosjektet baserer seg på en spørreundersøkelse rettet direkte mot skogeierne, i tillegg til en kontrollgruppe bestående av skogbrukssjefer i norske kommuner. Hovedmålsetting i prosjektet er å oppnå en helhetlig forståelse for hva som motiverer skogeiere til å plante mer skog, samt å beregne hvor mye økt planting og potensiell CO2 binding man kan generere gjennom ulike typer incentiver. Delmål for dette prosjektet: Avdekke skogeieres oppfatning av lønnsomhet i planting, kjennskap til dagens incentivordninger for foryngelse etter hogst. Avdekke skogeieres oppfatning av hva som er tilfredsstillende tetthet ved planting og i et etablert foryngelse. Avdekke hvorvidt nåværende støtteordninger oppfattes som tilstrekkelige, og om nye, og i så fall hvilke kan bidra til å oppnå økt/tettere planting. Beskrive aktuelle incentivordninger for økt planting og økt plantetetthet. Kartlegge hvor effektive og økonomisk attraktive de forskjellige incentiv- er ovenfor skogbrukere. Kartlegge potensialet for nye løsninger, og gi anslag på sannsynlig kostnad og effekt av ulike løsninger 3.1. Bakgrunn Skogproduksjon i Norge har gradvis utviklet seg i mer profesjonell retning. Det er i tillegg stadig færre skogeiere som har kompetanse innenfor skog og planting. Det har over tid vært et økende fokus på bruk av skog i forbindelse med miljø og klima. Andre hensyn som biologisk mangfold, utmarksturisme, samt estetiske krav har også blitt mer vektlagt. Alle disse elementene påvirker hvordan skogarealer tilplantes og et aktivt skogbruk fordrer imidlertid også aktiv skogplanting. Skogplanting dominert av monokultur og tett planting har fått mye oppmerksomhet og kritikk i media, fordi mange mener dette reduserer opplevelsesverdier, hindrer utsikt og 1

10 ødelegger landskapet. Tett planting kan i seg selv føre til en endret opplevelse av skogen, fordi skogen oppleves som mer ensformet, tett og mer ugjennomtrengelig. Preferanseforskning innen skogbruket har vist at f.eks. tett granplanting i kyst- og fjordstrøk har relativt lav preferanse i befolkningen, da de oppfattes som fremmedelementer og er tett og monotont (Gundersen og Bentdal, 2009). Likevel klarer ikke alltid folk å skille mellom hva som er introduserte og tilhørende treslag. De siste tiårene har foryngelse etter hogst blitt stadig mer ekstensiv, delvis begrunnet i endringer i næringens lønnsomhet. Tall fra Norsk institutt for Skog og Landskap (Skog og landskap) viser at plantetallet har sunket, og fortsatt synker. Økt planteaktivitet er spesielt ønskelig fra et klimamessig synspunkt, da økt produksjon av biomasse vil gi økt Co 2 - opptak og binding i skog. Det kan imidlertid være et gap mellom hva som er bedriftsøkonomisk optimalt for skogeier ut fra ren virkesproduksjon, og hva som er optimalt ut fra en målsetning om økt planting som klimatiltak. Dette oppstår spesielt på grunn av det svært langsiktige tidsperspektivet for investeringen. I tillegg viser resultatkontrollene fra Skog og Landskap i mange tilfeller at foryngelse og planting er mangelfull i forhold til anbefalte nivåer. Dette kan være relatert til kostnader; Planteavstand mellom granplanter kan i dag være 3-4 meter for å unngå tynningsutgifter (Gundersen og Bentdal, 2009). Vanlig anbefalt avstand ligger mellom 2-2,5m. for gran (Rindal et al. 2010). Det er en uttalt målsetning fra Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning, forskningsinstitusjoner og skognæringen selv at planteaktiviteten bør økes. Begrunnelsen er hovedsakelig at man ønsker et aktivt skogbruk, både i forhold til næringsinteresser og fordi skogen binder årlig omtrent halvparten av et samlet norsk Co2 utslipp. Skogen er i tillegg en kilde til fornybar energi som kan erstatte fossile produksjons- og energikilder. Det er likevel mange tiltak som kan benyttes for å øke biomassen. Gjødsling og planteforedlingstiltak kan gi klimagevinst. Blant annet arbeider Skog og landskap og Skogfrøverket med forbedring av planteforedlingen. Skogen i Norge har i dag et langt større potensiale for å binde Co2 enn det som bindes i dag. Selv med økonomisk optimal utnyttelse av skogarealene, har skogen et betydelig større potensial for å binde mer Co2. Spørsmålet er hvordan vi kan øke Co2 opptaket i norske skoger? Hvilke incentiver må til for å øke skogkulturinnsatsen slik at dette oppnås? Dette prosjektet undersøker ulike muligheter, og utreder sannsynlig kostnad og effekt av ulike løsninger, for å kunne velge optimale virkemidler for økt planteaktivitet Dagens planteaktivitet i Norge Stående kubikkmasse i Norge har over lang tid vært økende, spesielt etter den storstilte plantingen på 50 og 60-tallet. Den gang var plantingen gjennomført med bl.a. statlige tilskudd til planting.. Årsakene til at planteaktiviteten nå over lang tid har vært lav har vært belyst av mange aktører. Flere fremhever at hogst gir for liten avkastning. Andre fremhever strukturelle endringer, som at herredsskogmesterne (dagens skogbrukssjefer) som tradisjonelt var svært opptatt av foryngelsesplikten ble kommunalt ansatte. Dette brøt en tidligere direkte linje mellom skogavdelingen i Landbruksdepartementet. I tillegg ble fylkesetaten overført til Fylkesmannen i Skogbrukssjefene fikk nye oppgaver, og i mange tilfeller en mer passiv rolle (Kohlmann, 2009). 2

11 Fra 1990 til 2006 var det jevn nedgang i planteantall, og kun 23 millioner planter ble satt ut på ca. 120 km2 i 2006 (Skog og Landskap, 2009). Aktivitetskontrollen i 2008 avdekket at arealandelen som ble tilplantet minket fra 2007 til 2008, til 40,1 %. Imidlertid har arealandelen med naturlig foryngelse økt noe, til 33,2 %. I 2003 ble nedgangen i planting forklart av Det norske skogfrøverk med; redusert avvirkning, lavere plantetetthet, samt naturlig eller manglende foryngelse. Planting påvirkes naturlig nok i tillegg av større strukturelle faktorer, som finanskrise og lave tømmerpriser. Mange har lenge reagert på de lave plantetallene, og flere tiltak har blitt gjennomført. Et eksempel er Norges Skogeierforbunds kampanje Tid for skog for å øke skogplantingen med 50 % til 30 mill. planter. I 2010 sendte Landbruks- og matminister Lars P. Brekk brev til alle fylker og kommuner, hvor han oppfordret til å skjerpe kontrollen av foryngelsesplikten. En arbeidsgruppe med aktører fra relevante organisasjoner og bransjen selv har arbeidet med problemstillingen, og denne gruppen utarbeidet en metode for å kontrollere skogeiernes oppfølging. I 2011 gjennomførte landets kommuner i samarbeid med Statens Landbruksforvaltning (SLF) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) en systematisk kontroll av foryngelsesplikten, og over 2000 skogeiere ble plukket ut fra skogfondsregnskapet. Kontrollen ser ut til å ha gitt resultater. Fra 2010 til 2011 økte aktiviteten med 15 %, opp til 23,3 mill. nye planter. Tilbakemeldingen fra kontrollen viser at ikke alle velger å kjøpe planter via skogfond, og 14 % satset på naturlig foryngelse (SLF, 2012). Ny kontroll vil bli gjennomført i Skogbruksloven krever at tilfredsstillende foryngelse er på plass innen 3 år etter hogst. I tillegg står det i Norsk PEFC skogstandard (tidl. Levende Skog standard) at etablering skal skje så snart som mulig etter hogst og i standardens kravpunkt om hogstformer fremgår det at naturlig foryngelse skal benyttes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det (kravpunkt 11). Standarden, kombinert med miljøprosjekter som Miljøregistrering i Skog kan ha ført til at mange skogeiere har lagt mer vekt enn før på naturlig foryngelse ut fra oppfattede ekstra miljøhensyn (Ludahl og Nygåaard, 2007), noe som kan ha påvirke planteaktiviteten. Som figuren under viser, har norske planteskoler solgt færre planter de siste årene. Fig. 1: Antall leverte skogplanter fra norske planteskoler (Edvardsen, 2008) 3

12 1000 dekar m3 Planting er naturlig nok direkte knyttet til avvirkning. I Norge er avvirkningen på omtrent samme nivå i dag som for 30 år siden. Men tilplantet areal har sunket drastisk. Totalt har årlig plantet areal sunket med cirka dekar fra 1980 til 2009 (se figur 2 og 3). I Skog og landskaps resultatkontroll fra 2009 finnes dokumentasjon av foryngelseresultat fra 967 foryngelsefelt som er avvirket i løpet av Rapporten viser en tydelig sammenheng mellom aktivitet i skogen og planteantall. I rapporten har 72 % av plantede arealer, 44 % av feltene med naturlig foryngelse med tilrettelegging og kun 28 % av arealene med naturlig foryngelse uten tilrettelegging, en tilfredsstillende tetthet. (Skog og landskap, 2009) Avvirkning Norge Fig. 2: Oversikt over avvirkningen i Norge mellom (Basert på statistikk fra SSB) Skogplanting Norge Fig. 3: Oversikt over skogplantingsaktivitet i Norge fra (SSB 1 ) 1 4

13 Skogkultur statistikken som kom juni 2012 viser at skogplantingen gikk ytterligere ned i 2010, noen som kan være et resultat av finanskrisen i Aktiviteten har imidlertid gått noe opp igjen i 2011, men til tross oppgangen var tilplantet areal på om lag samme nivå som det årlige gjennomsnittet i perioden (SSB, 2012). 38 % av all plantingen i Norge skjedde i Hedmark og Oppland, og tettest planter skogeierne i Hedmark 1. Fig. 4: Antall dekar tilplantet fra Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogfondsmidler og/eller som har fått statstilskudd (SSB, 2012) I 2008 viste statistikken at 26 % av plantearealet hadde for få planter, og dermed mangelfull foryngelse (Skog og landskap, 2009). Også en vesentlig del av de bestand som er registrert med tilfredsstillende tetthet må vi regne med har et planteantall langt under anbefalt planteantall. Det lavest lovlige planteantall er styrt av bonitet og treslag og varierer fra 50 planter per dekar på de svakeste bonitetene til 150 på de mest produktive markene. Minstenivå skal sikre en produksjon på om lag prosent av produksjonspotensialet 2.) For å oppnå klimagevinster som resultat av økt skogplanting er det nødvendig å snu trenden der mange flater etter hogst har en tetthet som er langt ifra det som er anbefalt. Hvis tettheten er lavere enn minste lovlige planteantall på et så stort antall flater som trendene viser så finnes det store muligheter for klimavinst. 2 Se /9/8/2.html?id=

14 Figur 5: Naturforyngelse og planting (Skog og landskap) Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) initierte i slutten av 2010 et prosjekt for å finne økonomisk og klimamessig optimal plantetetthet for gran. En arbeidsgruppe med representanter fra de tre skogeierandelslagene; Glommen, Mjøsen og Viken, NORTØMMER AS, SB skog, Fylkesmennene i Hedmark og Oppland og SKI, har utarbeidet en ny anbefaling for plantetettheter i Hedmark og Oppland. De nye tallene er noe oppjustert, med ca. 10 planter per dekar, med unntak av de høyeste bonitetene. Se figur 6. Bonitet Plantetall per dekar Ikke markberedt Markberedt G G G G G G G Figur 6: Nye anbefalinger for planteantall per dekar (Glommen, 2011) 3.3. Forskning på planting som klimatiltak Fokuset på CO2-binding og skogbruk som en del av løsningen på vår tids klimautfordring har gitt en ny dimensjon til debatten om planting og plantetetthet. Det som er bedriftsøkonomisk attraktivt for skogeier, kan være forskjellig fra det som er optimalt for økt biomasseproduksjon og CO 2 binding for storsamfunnet. Anbefalt plantetall avhenger av bonitet og ligger rundt 200 planter per dekar, for gran på bonitet mellom G14-G17. Dagens modeller for optimale plantetall har imidlertid blitt kritisert for å gi for lave tall, og det er sannsynlig at antallet kan økes til ca. 300 per dekar på god mark (Kvaalen, 2009). Planting fører til raskere tilvekst (ca %) (Rosvall, 2001) og kortere omløpstid sammenlignet med naturlig foryngelse som følge av at man da bruker foredlet materiale. Foryngelsen ved planting har et forsprang mot den konkurrerende vegetasjonen, noe som også påvirker CO 2 -bindingen positivt. Å plante etter hogst gir noen år i fortrinn sammenlignet med å vente på at en naturlig foryngelse skal vokse opp. Denne tidsgevinsten er en suksessfaktor da det handler om å skape konkurransefortrinn mot annen vegetasjon om næring, lys og vann. Planting påskynder også en genetisk bedre tilpasset utvikling ettersom disse planter for en stor del er basert på foredlet frø. Disse foredlete planter vokser bedre og raskere og kan med dette binde mer karbon i en omløpstid. 6

15 Hvis målet er å øke bindingen av karbon er aktiv planting og pleie en god måte for å oppnå økt biomasse. I en rapport fra Skog og landskap beskrives ulike utviklingsscenarioer for karbonbinding i skogen (Utviklingsscenarioer for karbonbinding i Norges skoger, Oppdragsrapport Nr. 16, 2010). I scenarioene med intensivering av skogkulturen øker bindingen av CO 2. En økning på 20 millioner planter gir et økt opptak på i overkant av 1 millioner tonn CO 2 ved prognosens slutt etter 100 år. I en rapport fra Kungliga Skogs- och Lantbruksakademiens Tidskrift (KSLA), (KSLA, 2010) stiller man spørsmålet om en mer intensiv skogskjøtsel kan bremse klimaeffekten. Statens landbruksuniversitet i Sverige (SLU) har sett nærmere på dette spørsmålet (Larsson et al. 2009). Hvis intensive skogsskjøtseltiltak som for eksempel gjødsling, foredlet plantemateriale, fremmende treslag og økt planting brukes på ca. 15 prosent av Sveriges landareal kan 30 millioner tonn CO 2 mer bindes i skogen hvert år. Det finnes dermed potensial for å binde mye mer Co2 enn man gjør i dag. Fokuset i denne rapporten er innsnevret til planteaktivitet, men det er viktig å se dette i sammenheng med andre tiltak og hensyn. Svenske forskere fra forskningsprogrammet Future Forests har uttalt av økt utnyttelse av foredlet platemateriale vil kunne øke tilveksten i svenske skoger med 10 millioner per år innen slutten av dette århundret (Hannerz, 2011). I en rapport beregner de produksjonsøkningen som ti ganger så stor, sammenliknet med å plante Contortafuru. Den samme rapporten estimerer at intensiv forynging kan øke tilveksten med ca. 5 prosent, fra utgangspunktet på 115 millioner m 3 på produktiv skogsmark. I tillegg kan det nevnes at forskerne konkluderte med at den økte tilveksten ikke behøver å skje på bekostning av miljøeller naturhensyn Virkemidler for å sikre foryngelse I henhold til gjeldene lover og forskrifter skal det være etablert tilfredsstillende foryngelse innen 3 år etter hogst. I Forskrift om bærekraftig skogbruk fastsatt av Landbruks- og matdepartementet den 7. juni 2006 er det gitt bestemmelser om Forynging etter hogst som lyder: 6. Plikta til å forynge Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging, jf. 6 i skogbrukslova. 7. Krav til forynging Skogeigar skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal ho vere gjennomført innan tre år etter hogsten. Kommunen kan etter søknad gi utsetjing med denne fristen når det ut frå klimatiske og lokale forhold er nødvendig. Den nye fristen skal ikkje vere lenger enn 5 år etter hogsten. 8. Tilfredsstillande forynging Ved etablering av ny skog etter hogst skal tala i tabellen nedanfor leggjast til grunn. Tabellen gjeld både naturforynging og planting:. Det er kommunen ved skogbruksansvarlig som sitter på denne myndigheten og skal gjennomføre foryngelseskontroll hvert år på utvalgte flater. I tillegg skal fylkesmannens landbruksavdeling gjennomføre kontroller av kommunens foryngelseskontroll. 7

16 Kontrollen er basert på innrapporteringen fra skogfond etter hogst, slik at alle bestand med avvirkning i prinsippet har like stor sannsynlighet for å bli utvalgt til kontroll. Kommunen kan gi dispensasjon til 2 år utsettelse på kravet om foryngelse. Dersom skogeieren ikke retter seg etter dette, kan kommunen avgjøre om skogeieren skal pålegges å sette i verk tiltak, og kommunen kan etter hvert selv sørge for at tiltakene blir utført for skogeier regning. Som nevnt tidligere i denne rapporten har nå departementet gitt uttrykk for at denne kontrollen skal skjerpes slik at andelen ikke tilfredsstillende foryngede flater reduseres. (Lovdata, 2012). Det skal tas hensyn til at det i perioden fram til foryngelsen er etablert, kan forekomme både avgang og oppslag av nye planter. Foryngelsen er etablert når konkurransen fra annen vegetasjon minker og konkurransen mellom planter av ønsket treslag gjør seg gjeldene. Dersom kommunen finner at foryngelsen ikke er tilfredsstillende må kommunen vurdere om det er nødvendig å pålegge tiltak for å få til tilfredsstillende foryngelse. Kommunen kan bare gi pålegg om å forynge med treslag som naturlig hører hjemme i området. Tidligere insentiver Bortfallet av tilskudd til skogplanting bidro til en nedgang i planteaktiviteten, og dette har skapt en økonomisk vanskelig situasjon for flere skogplanteskoler. Fra 2002 til 2003 sank skogplantesalget fra 32 mill. planter til 23 mill. planter. Resultatet av nedgangen innebærer en usikker planteforsyning i deler av landet med mindre omstillingstiltak ble iverksatt. (St.prp. nr. 63 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 ). En nedgang i plantesalget på 9 millioner planter på et år gir signaler om at bortfall av et slikt virkemiddel kan få konsekvenser for skognæringen. I dag er andelen skogeiere med kunnskap om skogbruk lavere enn for 20 år siden. Det krever en tettere oppfølging mot skogeier, slik at planter blir kjøpt inn og plantet ut på rett tidspunkt. I tillegg til et høyere kunnskapsnivå om skogbruk tidligere, var det nærmest en automatikk å plante etter hogst, noe som gradvis forsvinner ettersom flere ikke har et forhold til skogen. Tømmerprisen og skogens bidrag i totaløkonomien spilte også en større rolle tidligere, og man så nytten av å plante for å sikre en fremtidig inntekt fra skogen. I dag har de fleste skogeiere sin hovedinntekt fra andre kilder enn skogeiendommen. På starten av 90-tallet var også arbeidsledigheten i Norge større, noe som kan ha medført at enkelte valgte planting som et substitutt for å gå arbeidsledig. I tillegg brukes sesongarbeidere ofte med utenlandsk bakgrunn til skogkulturtiltak. Det krever derfor at man i større grad enn før tar kontakt med profesjonelle skogforvaltere for å få utført denne type tjenester, dersom man ikke ønsker å gjennomføre tiltakene selv. Skogfond Skogfond med skattefordel er i dag det viktigste virkemidlet for å fremme planting i Norge. Avsetting av skogfond er hjemlet i skogloven. Skogfondet består av midler som skogeierne plikter å sette av ved alt salg av tømmer og biobrensel og satsen skal ligge i intervallet mellom 4 og 40 % av inntekten. Hver skogeiendom har egen fondskonto, og skogfondsmidlene er knyttet til skogeiendommen. Den delen av tømmerinntekten som avsettes til skogfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Inntektsføring skjer når pengene tas ut igjen fra fondet. Det er her skattefordel oppstår, fordi 8

17 en andel av dette uttaket er skattefritt (ikke inntektsføres) når pengene brukes til formål med skattefordel. Kommunen er godkjenningsmyndighet for de utførte tiltakene. (SLF 2012). Hvilke tiltak som kan dekkes av skogfondsmidler er fastsatt i forskrift og skogeier kan selv velge hvordan midlene skal brukes. Enkelte kommuner gir tilskudd til nyplanting. De fleste kommuner har tilskudd til supplerings-planting. Vanlig tilskuddsnivå er % Insentiver til økt planting Ved utarbeidelse av prosjektet var flere alternativer til dagens ordninger foreslått og prosjektet valgte å undersøke hvordan følgende intensiver ville påvirke planteaktiviteten. Gratis planter Kostnadene ved planting er relatert både til varekostnad (innkjøp av planter) og arbeidskostnader ved utplanting (timer og utstyr). På boniteter der valget mellom naturlig foryngelse eller planting er et tema kan gratis planter medføre at flere skogeiere velger å ta arbeidskostnaden og tilplante arealet. Styrking av Skogfond til 100 % Fra og med 2007 økte den skattefrie andelen av utbetalt skogfond fra 60 til 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med skogfond gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift). Det vil si at når man investerer i skogen med 1000 kr. som har vært innom skogfondskonto, så er det bare 150 kr som blir beskattet. (SLF 2012) Skogfond er ubetinget en skattemessig gunstig ordning for skogeiere. Hvor godt den jevne skogeier kjenner til ordningen og kan utnytte fordelene er noe usikkert. Et nytt mulig virkemiddel kan da være å øke den skattefrie andelen ytterligere til 100 %. Tilskudd generelt I tillegg til skogfond finnes en egen forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hvordan disse tilskuddene forvaltes av de ulike fylkene og kommunene varier ettersom ulike regioner har forskjellige utfordringer. Tiltak man kan få støtte til er bl.a. skogkultur. Tilskudd på 60 % av total plantekostnad Dette tiltaket medfører at skogeier får dekket 60 % av alle kostnader for både plantekjøp, utplanting, utstyr og administrasjon av plantingen. Dersom skogeier kan bruke skogfondsmidler på de resterende 40 % av kostnadene vil dette tiltaket være en meget gunstig ordning. Tiltaket setter få eller ingen krav til resultat før utbetaling, annet enn generelt krav om faglig forsvarlighet. Det kan føre til at skogeier tar sjansen på å plante på steder der man normalt ikke ville forynget med planting, siden kostnaden for plantingen er såpass lav. Tilskudd på kr. per daa. for utsetting av mer enn 200 planter Med en plantekostnad pr. plante på kr. 4,50,- ferdig utplantet utgjør dette tiltaket mellom 10 og 30 % av totalkostnaden. Det medfører en større kostnad for skogeier for selve plantingen og det stiller krav om resultatet. 9

18 Kronetilskudd på 1-3 kr. per plante Et slikt tilskudd vil dekke opp til 66 % av totale kostnader, men setter ingen krav til resultatet av plantingen. Det kan f.eks. være et aktuelt tiltak på lavere boniteter og der det er ønskelig med lavere utgangstetthet på foryngelsen. Økt kontroll av plantefelter Et alternativ til økonomiske insentiver og virkemidler er å øke kontrollen av plantefelter. Dette virkemidlet betyr at skogeier har en større sannsynlighet for å få plantefeltet kontrollert av skogbruksetaten. I dag trekkes det ut et gitt antall kontrollflater, og det er i en kommune begrenset sannsynlighet for at en skogeier kan bli trukket ut. Et alternativ til de økonomiske virkemidlene kan være økt hyppighet på foryngelseskontrollene. 10

19 4. Metode Prosjektet har benyttet kvalitative og kvantitative metoder for å samle inn data for å kunne analysere norske skogeieres holdninger omkring skogplanting. I første omgang ble det samlet inn data gjennom et litteraturstudie, hvor dagens situasjon for planteaktivitet ble kartlagt. Dette for å skaffe sammenliknbare resultater til data samlet inn gjennom prosjektet. En omfattende spørreundersøkelse er sendt ut i to versjoner, en til skogeiere og en til skogbrukssjefer, og danner grunnlaget for analysen. Spørreundersøkelsen ble utarbeidet av NORSKOG, og det ble kjørt testrunder i tre omganger før den ble endelig publisert. Spørreundersøkelsen ble fremvist for referansegruppen før publisering. Det ble besluttet å ikke gjennomføre undersøkelsen ved skriftlig utsendelse, da en slik metode er svært ressurskrevende, ikke bare ved utsendelse, men også i bearbeiding og inntasting av svar og kommentarer. Vi brukte derfor et internettbasert verktøy, «Limesurvey», for å produsere og gjennomføre undersøkelsen. Et eget domene, ble kjøpt opp med formål å kunne gi en enkel adresse til respondenter. Denne siden ble slettet når undersøkelsen var gjennomført. Det ble ikke benyttet noe påloggingsinformasjon. Metoden sikret derfor anonymitet. Respondentene fikk mulighet til å taste inn enten telefonnummer eller e- postadresse for å delta i trekning av gavekort. 4 gavekort á kr. ble lovet for å øke antall respondenter. E-postadressene eller telefonnumrene har ikke på noe tidspunkt blitt lagret sammen med besvarelsene, for å sikre full anonymitet og personvern. Undersøkelsen kan ha blitt oppfattet som noe faglig krevende for skogeiere uten skogfaglig kunnskap. Det har likevel vært et mål gjennom hele prosjektet å forespørre de nødvendige dataene på en så enkel som mulig måte. Dette både for å korte ned tidsbruk og krav til kunnskap hos respondenter. Det ble anslått ca. 15 minutters varighet på undersøkelsen. Respondentene ble plukket ut ved hjelp av Statens landbruksforvaltning og deres database over norske skogeiere. Vi valgte å plukke ut eiere basert på arealklasser, for å sikre et representativt utvalg innenfor alle klassene. Vektingen i forhold til areal innebar eksempelvis at hver 65te skogeier av totalt 1080 ble trukket ut fra den laveste arealklassen, mens alle skogeiere ble trukket ut for den største eiendomsklassen. Arealklassene er basert på inndelingen som brukes av Statistisk sentralbyrå i det meste av tilgjengelig skogstatistikk dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Postkort med informasjon om undersøkelsen ble sendt til 7547 skogeiere (se vedlegg). Av disse kom 145 i retur og nådde aldri skogeier. Dette har flere årsaker, blant annet at skogfondsregisteret ikke har oppdaterte adresser. De som av flere årsaker ikke mottok spørreundersøkelsen har ikke blitt kontaktet på nytt. Det er vurdert slik at de ikke utgjør en vesentlig andel, eller en spesielt viktig gruppe, og at dette derfor ikke vil ha vesentlige innvirkning på resultatene. Postkortet kan sees i vedlegg II. 11

20 Av respondentene var det 153 skogeiere som påbegynte undersøkelsen, men av ulike årsaker valgte å ikke fullføre. Totalt har 608 personer gjennomførte hele undersøkelsen. Dette innebærer at svarprosenten er på 8,2 %, noe som er en svak svarprosent og som igjen har innvirkning på resultatene til undersøkelsen. Den opprinnelige planen for prosjektet innebar kun utsendelse av spørreundersøkelse til skogeiere. Når resultatet i form av en lav svarprosent ble klart, ble det besluttet å supplere dataene med en omtrent tilsvarende spørreundersøkelse til skogbrukssjefer over hele Norge. Dette tilsvarer runde to med utsendelse i prosjektet. Ved hjelp av Nøkkelen 2010, Skogselskapet, samt bistand fra SLF fant vi adresser til 412 skogbrukssjefer i hele Norge. 23 av e-postene kom i retur. 147 av skogbrukssjefene påbegynte undersøkelsen og av disse gjennomførte 127 stykker hele undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 33 %, men det hadde også her vært ønskelig med en høyere svarprosent. Oppsummert: Runde I, skogeiere: Postkort ble sendt til 7547 skogeiere. 145 kom i retur, og nådde aldri skogeier. 153 påbegynte, men fullførte ikke undersøkelsen. 608 gjennomførte hele spørreundersøkelsen. Runde II, skogbrukssjefer: E-post ble sendt til ca. 412 stykker Ca. 23 e-poster kom ikke frem til mottaker 147 påbegynte, men kun 127 gjennomførte hele undersøkelsen. Det er noe sannsynlig at undersøkelsen kan ha blitt oppfattet som komplisert for skogeiere uten skogfaglig bakgrunn, og at fremhenting av eksakte tall kan ha blitt for arbeidskrevende. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble samlet inn og oppsummert i spørreundersøkelsens eget analyseprogram «Limesurvey». Resultatene har videre blitt analysert dels i dette programmet, men også ved bruk av Microsoft Excel. 12

21 5. Resultater fra spørreundersøkelse - skogeiere Totalt 761 respondenter har besvart spørreundersøkelsen, 608 av disse har besvart undersøkelsen i sin helhet, mens 153 av besvarelsene er ufullstendige. Det er 86 % menn og 14 % kvinner som har besvart undersøkelsen. Analysen nedenunder er basert på kun fullstendige besvarelser. Den aldersmessige fordelingen hos respondentene er jevnt fordelt, men det er få respondenter under 30 og over 70 år Karakteristikk av skogeierne 95 % av respondentene svarer at de administrerer egen skog. Cirka 80 % bor i samme kommune som der skogeiendommen ligger. Majoriteten, 59 % responderer at skogen utgjør en svært liten andel av den totale inntekten. Omtrent en fjerdedel svarer at inntekten utgjør ca. en fjerdedel av total inntekt. Det er 2 % som har all sin inntekt fra skog. Utdanning eller formell kompetanse innen skogbruk varierer, men det er tydelig at mange av respondentene har en eller annen form for faglig kompetanse på skog. Totalt sett er respondentene noe mer utdannet og aktive i skogbruket enn landsgjennomsnittet, likevel er gruppen å anse som representativ. Den arealmessige fordelingen blant respondentene er ganske jevn, med alle størrelsesklasser representert. Dette er forventet, i og med at utvalget som mottok undersøkelsen var vektet i forhold til arealstørrelse. Svarene reflekterer imidlertid at svarprosenten har vært noe høyre blant skogeiere i de øvre eiendomskategoriene enn i de lavere. 13

22 Den typiske boniteten i skogen ligger som forventet primært på middels, med 37 prosent som svarer bonitet 14. Hver femte respondent har tilnærmet ren granskog, mens omtrent halvparten har enten halvparten eller tre fjerdedeler granskog (henholdsvis 24 og 27 prosent av respondentene). På spørsmål om hogst i året de siste fem årene ble det opplyst en total avvirkning på m3. Det er 167 stykker som har hogd 0 eller opp til 10 m3 i året, dette innebærer altså at over en fjerdedel av respondentene har hatt tilnærmet null aktivitet de siste 5 årene Planteaktivitet i dag Planteaktiviteten varierer sterkt, men litt over halvparten svarer at tilnærmet alle hogstflatene plantes. 10 prosent planter på ca. tre fjerdedeler, og 7 prosent ca. halvparten. Det er imidlertid rundt 20 % som planter under en fjerdedel av hogstflatene. Nesten hver tiende respondent er usikker. På spørsmål om hvor mange planter per dekar skogeiere normalt planter i dag svarer de svært variert, og følgende for de forskjellige bonitetene: 35% 30% 25% 25% 23% 25% 20% Lav 15% 10% 12% 9% Middels Høy 5% 0% 3% 3% 0% over 300 vet ikke Figuren viser andelen skogeiere som normalt planter i dag som prosentvis fordeling for de ulike bonitetene og planteantall pr. daa. I denne undesøkelsen har det blitt følgende bonitetsfordeling: Lav bonitet (6-9), Middels bonitet (10-18) og Høy bonitet (19-23). 14

23 Respondentene ble så spurt hvor viktig forskjellige faktorer var for valg av planteantall. Faktorene er her presentert i rangert rekkefølge: Rangert faktor Veldig viktig/ Viktig Lite viktig/ Ikke viktig Vet ikke Overlevelsesgrad 75 % 18 % 7 % Råd fra skogbruksleder 71 % 25 % 4 % Mulighet for naturlig foryngelse 63 % 31 % 6 % Tilgang på egnet plantemateriale 58 % 35 % 7 % Kostnader for planter og planting 51 % 45 % 4 % Tilgang på arbeidskraft 47 % 48 % 5 % Tid til å utføre arbeidet selv 45 % 51 % 4 % Kostnader for ungskogpleie 50 % 44 % 6 % Klimahensyn (økt skogmasse øker binding av karbon 41 % 52 % 7 % Biodiversitet 28 % 48 % 24 % Annet 19 % 42 % 39 % Svært mange valgte å kommentere, og fremhevet mange forskjellige elementer som viktige. Majoriteten av de som kommenterte valgte å gjenta at de bevisst velger å satse på naturlig foryngelse, eller velger stedegne planter, og det er tydelig at flere brenner for dette: «Benytter utelukkende naturlig foryngelse da jeg som forstkandidat er gal over den vranglære innenfor skogbiologi som utføres gjennom planting av sen-suksesjonsarten gran som pionerart!» Nesten like mange fremhevet dette med å ha en produktiv og tett skog som gir god avkastning på sikt. At tilskudd er utilstrekkelige, og rammevilkårene ikke gode nok nevnes av 10 stykker. Den ene fremhever at: det tellende faktum er at kostnader i forhold til inntjening ikke står i noe forhold til hverandre. Like mange påpeker at de har store utfordringer knyttet til elg og hjortebestander. Flere fremhever at de ikke tenker på planting fordi de ikke hogger skog. En del nevner omdømme som god skogbruker og hensyn til fremtidige generasjoner (7 stykker). Terrengmessige utfordringer nevnes også, ofte i kombinasjon med begrenset tilgang på gode planteplasser. «Langt frå veg. Ingen moglegheit for omsetning. Kun uttak for å halda alle bygningar oppegåande + ved». Tre respondenter kommenterer at estetiske hensyn som utsikt og turterreng er viktige faktorer for dem ved planting Skogfond og tilskudd 78 prosent bruker stort sett Skogfond, mens ca. 13 prosent som oftest ikke gjør det, og 9 prosent er usikre. Årsaker til at noen ikke bruker Skogfond oppgis primært til at det er for komplisert eller usikkerhet. Andre årsaker er at det ikke gjelder deres eiendomskategori eller ikke oppfattes som tilstrekkelig økonomisk gunstig. Omtrent en tidel av alle respondenter har valgt å kommentere på bruk av skogfond. Kommentarene går primært på at respondentene ikke har plantet eller ikke ønsker plante, og at det er lite aktivitet i skogen. Fire stykker påpeker at de bruker til vei.. 15

24 På spørsmålet «Kan man få tilskudd til planting i din kommune?» svarer 34 % ja, 7 % ja, men kun til suppleringsplanting og 21 % nei. 38 % er usikre. I kommuner der det finnes tilskudd benytter 89 % seg av disse, mens 9 prosent ikke gjør det. 2 prosent vet ikke Resultat av virkemiddelpreferanser Hvordan tror du et tilskudd på 60 % av samlet plantekostnad vil påvirke din planteaktivitet forhold til hvordan den er i dag? (kryss for hvor mange planter per dekar du anslår at du vil plante mer) Svar Prosent Ingen grad 13 % Liten grad (10-40) 26 % Middels grad (40-70) 24 % Høy grad (70-100) 23 % Veldig høy grad (100 - ) 9 % Usikker 5 % I gjennomsnitt vil dette virkemiddelet gi 48,3 planter ekstra. I hvilken grad tror du gratis planter vil påvirke planteaktiviteten i forhold til hvordan den er i dag? Svar Prosent Ingen grad 9 % Liten grad (10-40) 20 % Middels grad (40-70) 23 % Høy grad (70-100) 24 % Veldig høy grad (100 - ) 22 % Usikker 2 % I gjennomsnitt vil dette virkemiddelet gi 60 planter ekstra. I hvilken grad tror du et Skogfond hvor skattefordelen øker fra dagens nivå på 85 % til 100 % vil påvirke planteaktiviteten? Svar Prosent Ingen grad 13 % Liten grad (10-40) 25 % Middels grad (40-70) 23 % Høy grad (70-100) 23 % Veldig høy grad (100 - ) 13 % Usikker 3 % I gjennomsnitt vil dette virkemiddelet gi 51,5 planter ekstra. 16

25 I hvilken grad tror du et tilskudd på 100, 200 eller 300 kroner per dekar for utsetting av mer enn 200 planter per dekar vil påvirke planteaktiviteten? Svar 100 Kr. per/daa 200 Kr. per/daa 300 Kr. per/daa Ingen grad (1) 24 % 13 % 10 % Liten grad (2) 36 % 23 % 12 % Noen grad (3) 25 % 33 % 23 % Høy grad (4) 6 % 20 % 29 % Veldig høy grad (5) 2 % 4 % 20 % Usikker (6) 7 % 7 % 6 % Gjennomsnittlig ekstra planter 29,8 44,9 60,3 I hvilken grad tror du et kronetilskudd på 1, 2 eller 3 kroner per plante ved minimum 200 utviklingsdyktige planter per dekar 3 år etter planting vil påvirke planteaktiviteten? (Et eksempel er at dersom det etter tre år står 250 planter og tilskuddet er 2kr., mottas 500kr. per dekar). Svar 1 Kr. per plante 2 Kr. per plante 3 Kr. per plante Ingen grad (1) 20 % 10 % 8 % Liten grad (2) 34 % 21 % 11 % Noen grad (3) 29 % 33 % 23 % Høy grad (4) 6 % 24 % 28 % Veldig høy grad (5) 2 % 4 % 22 % Usikker (6) 9 % 8 % 8 % Gjennomsnittlig ekstra planter 31,5 47,8 61, Økt kontroll: Skogeierne ble også spurt om følgende: Et alternativ til å gi tilskudd er å bedre kontrollere skogplanting. Dersom du var sikker på at skogbruksetaten ville kontrollere alle dine plantefelter, hvordan tror du det ville påvirket din nåværende planteaktivitet? Det er tydelig at de fleste mener økt kontroll ikke er en ønsket løsning, i overkant av en tredel mener dette ikke vil på virke aktiviteten deres, mens samme antall mener det vil påvirke i liten grad. Den siste tredelen ville imidlertid ha økt aktiviteten fra middels grad (18 %) og opp. Kun 2 prosent svarer veldig høy grad, mens hele 6 % er usikre. I gjennomsnitt vil dette virkemiddelet gi 26,9 planter ekstra. Respondentene ble til slutt bedt om å rangere alle de overnevnte virkemidlene ut fra hvilken virkning de tror virkemiddelet vil ha. Rangeringen ble vektet hvor en førsteplass fikk 6 poeng, ned til sisteplass med 1 poeng. Resultatet ble følgende prioriteringsliste: 1. Gratis planter 17

26 2. Tilskudd på 60 % av total plantekostnad 3. Skogfond med 100 % skattefordel 4. Tilskudd på kr. per daa. for utsetting av mer enn 200 planter 5. Kronetilskudd på 1-3kr. per plante 6. Økt kontroll av plantefelter Det er greit å merke seg at denne rangeringen ble foretatt på et senere sted enn spørsmålene om hvert enkelt virkemiddel. Denne oversikten er ikke en oversikt over hvilke virkemidler som vil ha mest effekt, men reflekterer prioriteringene til skogeierne på slutten av undersøkelsen. Til slutt i undersøkelsen ble skogeierne stilt følgende spørsmål: I dag er det oppimot en tredjedel av det årlige foryngelsesarealet som ikke forynges tilfredsstillende, og har for få planter per dekar. Hvor viktig mener du at følgende faktorer er for at det skal plantes mer? Faktorene ble rangert som følgende: Rangert faktor Veldig høy/ Høy grad Noen grad Liten grad/ ingen grad Vet ikke Økte tilskudd 69 % 23 % 6 % 2 % Mer veiledning og informasjon 42 % 39 % 16 % 3 % Mer markedsføring for salg av plantetjenester 28 % 43 % 25 % 4 % Skjerping av skogbruksloven 20 % 33 % 41 % 6 % Økt kontroll og oppsyn 28 % 34 % 33 % 5 % Kommentarer: Svært mange engasjerte seg i kommentarfeltet på slutten av undersøkelsen. Det er tydelig at spørsmål rundt planteaktivitet engasjerer sterkt. De fleste som har kommentert har påpekt behovet for å få mer fokus på planteaktivitet og uttrykt at undersøkelsen og forskning rundt dette er viktig (ca.20 stykker). I tillegg er det ti stykker som har kommentert at skogeiere behøver mer kompetanse og kunnskap, dette inkluderer å gi opplæring i bruk av skogfond og tilskuddsordninger. Nesten like mange påpeker at de kan svært lite om skog. Flere uttrykker en skepsis mot gran, og lar bevisst være å plante på grunn av dette (8). Noen flere henviser til at de foretrekker naturlig foryngelse og/eller furu (10). Dårlig kvalitet på dagens planter nevnes av noen få. Fem stykker påpeker at fokuset bør heller vendes mot markberedning og ungskogpleie. Mens tre stykker mener skogloven må håndheves strengere, mener like mange at kontroll er unødvendig, de planter det de skal plante. Elg og hjorteskader, samt beiteskader nevnes av noen få. Andre faktorer som kommenteres er lang kjøreavstand til skogen og vanskelig adkomst; at mange planter dør og at bedre oppfølging av plantefelt er nødvendig; tynningsutgifter; behovet for et aktivt og velfungerende eiendomsmarked for å få opp aktiviteten; hensyn til kommende generasjoner; samt lite inntjeningspotensial. Noen er også kritiske mot at planter skal gis bort gratis, fordi de mener dette vil føre til at man ikke legger nok innsats i å plante. Andre påpeker at: «Gratis planter er et dårlig forslag. 18

27 Ingenting er gratis. Dette har sammenheng med en holdning hvor flere uttrykker at det bør legges til rette for økt eierskap til planten og skogen, og at dette må være en investering som må pleies aktivt. Det er mange skogeiere som er bekymret for generasjonsskifte i skogen. En god del (8) har nettopp overtatt skogen, og er av den grunn noe usikre. Mange påpeker at deres primære motivasjon for å aktivt plante er de kommende generasjonene og hensyn til barna. Likevel er svært mange skeptisk til den moderne skogbruker som bor langt unna skogen og ønsker en raskere tilbakebetaling på investeringer, noe som reflekteres i disse kommentarene: «Med skogen som hovedinntektskilde og ansvar for kommende generasjoner skog og kommende eieres muligheter i den samme skogen, oppfatter jeg at vi som eier og driver skog der vi bor tar dette ansvaret alvorlig. Problemet er \"distanseskogbrukere\" og de som eier skog uten å ha genuin interesse og \"hjerte for skogen sin\" Jeg hevder stadig at jeg er skogbruker med hjertet og ikke alltid i lommeboka». «Har egentlig ikke kunnskap nok for å svare tilfredstillende på noen spørsmål. Vet bare det at de plantene som vi satt ned for år siden er bare metern høy så da ser jeg egentlig bare utgifter med det å sette ned planter. Man får ikke nytte av evt hogst av de man selv satt ned engang...» «For min generasjon er det en selvfølge å fornye skogen,men det spørs om kommende generasjon gidder å bruke tid å penger på det». Få kommentarer omhandlet miljø, en respondent påpekte at; «Det å plante mer med tanke på et bedre miljø, har jeg dessverre ikke råd til per i dag. 19

28 6. Resultater fra spørreundersøkelse skogbrukssjefer i norske kommuner For å supplere resultatene fra spørreundersøkelsen rettet mot skogeiere, ble undersøkelsen også sendt ut til skogbruksansvarlige i norske kommuner. Undersøkelsen ble sendt til totalt 412 skogbrukssjefer basert på «Nøkkelen 2009/2010» og data fra Det Norske Skogselskapet. Den utsendte forespørselen ankom ikke mottaker i 23 tilfeller (e-post feilmelding), noe som kan skyldes ikke-oppdaterte lister. Undersøkelsen var web-basert, og tilsvarende undersøkelsen sendt skogeierne. Undersøkelsen ble lukket etter 3 uker, da hadde totalt 147 respondenter tatt undersøkelsen, hvorav 127 fullførte. Analysen i dette kapittelet er basert på disse 127 respondentene. Spørsmålene i undersøkelsen ble noe modifisert, da spørsmålene ikke ble rettet mot skogbruksansvarlige som individuelle respondenter. Alle skogbrukssjefene ble bedt om å svare på vegne av skogeiere i det området de var ansvarlige for, uavhengig av om det var for en eller flere kommuner Karakteristikk av utvalgsområdet Når det gjelder inntekt fra skogbruk anslo 75 prosent av skogbrukssjefene at deres skogeiere har svært liten andel av inntekt fra skog i deres område. Videre har 20 prosent en fjerdedel av inntekten fra skogbruk. Gjennomsnittlig størrelse på en skogeiendom i ansvarsområdet ble anslått til å være 523 daa. Totalt antall dekar produktiv skog totalt for alle 127 respondenter er dekar. Dette gir et gjennomsnitt på daa. Det største området er på daa, mens det minste er på daa. Den mest typiske boniteten varierer mellom en tredjedel på bonitet 14, en tredjedel på bonitet 11, og 20 prosent på bonitet prosent har svart høy bonitet (20/23). 3 prosent har svart bonitet 8 og ingen har svart lav 6. Ingen er usikre. Når det gjelder andel granskog, er denne forholdsvis jevnt fordelt, ca. en fjerdedel (24 prosent) har svart at det er mindre enn en fjerdedel granskog. 14 prosent svarer en fjerdedel, 21 prosent halvparten, mens hele 31 prosent sier at tre fjerdedeler av skogen er gran. I underkant av 10 prosent har svart at tilnærmet hele skogen er gran. 20

29 6.2. Dagens planteaktivitet Når det gjelder den anslåtte aktiviteten på tilplanting av hogstflater er denne fordelt på følgende måte: Oppimot en tredjedel oppgir at tilnærmet alle flatene plantes, mens 30 prosent mener at tre fjerdedeler tilplantes. En av fem mener halvparten tilplantes. 5 % er usikre på hvor mye det plantes innen sin kommunes hogstflater. Skogbrukssjefene tror at utplantingen for skogeiere i sine kommuner fordeler seg slik pr. bonitet (lav, middels og høy) og plantetetthet: 21

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Berit Sanness 1 ISBN 978-82-997078-3-1 Utgiver: Mjøsen Skog BA, Lillehammer Ved litteraturhenvisning: Sanness, B. 2010. Innlandets holdninger

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, desember 2014 Innhold i nr. 1 2014 Innhold Jul på næringskontoret... 1 Miljørådgivning... 2 Skogen i Trøgstad har behov for ungskogpleie hvordan

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse Nonvegian Agricultural Authority Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse Etter skogbruksloven 6 ogforskrift om bærekraft skogbruk

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Innhold Figur- og tabelloversikt... 2 Elbil-rapport Eidsiva... 3 Bør elbilfordelene bestå?... 3 Hvilke fordeler er viktigst?... 4 Hedmark - Lav årsavgift

Detaljer