Marius Emberland. Retorikk og realiteter: Norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marius Emberland. Retorikk og realiteter: Norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor?"

Transkript

1

2 1 Marius Emberland Retorikk og realiteter: Norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor?

3 2 Forord Denne boken er ment å være et innlegg i en forhåpentligvis voksende diskusjon om bruken av menneskerettighetene som argument i debatter om viktige samfunnsspørsmål. Jeg ønsker å få frem at den norske menneskerettighetsdebatten er preget av et bestemt syn på menneskerettighetene: Jeg velger å kalle det et kommunitaristisk synspunkt. Dette bestemte perspektivet på innhold og funksjoner for grunnleggende spilleregler i samfunnet har behov for et korrektiv fra et annet ståsted som en godt kan kalle et liberalistisk ståsted. Dette siktemålet med boken har preget både innhold og form. Det er mange ting boken ikke er. Den er ikke et vitenskapelig arbeid, selv om den er skrevet av en som til vanlig har sitt virke ved Universitetet i Oslo. Snarere er den vel en debattbok, som dermed ikke er ment å oppfylle vitenskapens krav til argumentasjon og kildedekning. Boken er ikke et nøytralt innlegg i en debatt om norsk menneskerettighetsretorikk (hvis noe slikt kunne tenkes). Til en viss grad har jeg selv vært deltaker i enkelte av de debattene som nevnes. Boken er ikke upartisk. Den tar stilling og den kritiserer en bestemt bruk av menneskerettighetsbegrepet, og den kritiserer denne bruken ut fra et bestemt grunnlag nemlig menneskerettighetsbegrepet slik det er kommet til uttrykk i rettslig forpliktende tekster som er vedtatt mellom stater på det internasjonale plan. Det er ikke nødvendigvis slik at rettslige realiteter om menneskerettigheter er det samme som objektive sannheter om hva menneskerettigheter er eller bør være. Men det er de rettslige realitetene som er utgangspunktet her. Andre innfallsvinkler til menneskerettighetene og deres innhold kan selvsagt tenkes. Slike innfallsvinkler er ikke tema for denne boken. Boken er heller ikke et uttrykk for synspunkter til den institusjon som jeg sogner til ved Universitetet i Oslo. Utsagnene i boken står for min egen regning. Kanskje viktigst: Boken er ikke ment å være en kritikk av de idealer og saker som ligger bak de tre eksemplene på aktuell menneskerettighetsdebatt som blir gjort rede for nedenfor. Faktisk vil forkjemperne for likestilling av muslimske kvinner finne sterk støtte hos denne forfatteren. Heller har jeg ingen sans for at menn slår eller voldtar kvinner; den slags atferd er forkastelig og straffverdig. Ikke har jeg heller noen illusjoner om at myndighetene i en demokratisk rettsstat skal forholde seg passive i kampen mot terrorisme, og jeg tror at en i en slik kamp må regne med at enkelte menneskerettighetsgarantier må vike for andre behov. Det jeg derimot ikke er

4 3 en tilhenger av, er at menneskerettighetene brukes på en måte som kan virke ensidig og lite reflektert. Denne boken er ment å være en støtte til den liberalistiske menneskerettighetstanken. Kritisk refleksjon er en forutsetning for bærekraftige menneskerettigheter. Jeg håper denne boken kan bidra til slik refleksjon. Synspunktene i boken står for egen regning. Jeg takker for kritiske innspill fra Njål Høstmælingen, Torbjørn Røe Isaksen og Heidi Mork Lomell. Manuskriptet bygger til dels på et lunsjforedrag jeg holdt for Civita våren Takk til Therese Thomassen som har stått for bokens design. En særskilt takk til Dag Ekelberg og Terje Svabø i Civita for tiltro til prosjektet og deretter en god porsjon tålmodighet. Oslo, november 2005 Marius Emberland

5 4 1. Hva er menneskerettigheter? A. Vet vi hva menneskerettigheter er? I et moderne samfunn og i en opplyst samfunnsdebatt spiller enkelte verdier en grunnleggende rolle. De nyter også overlegen respekt, i den forstand at man ikke kan være mot dem uten dermed å stille seg utenfor rammene for vår samfunnsorden. Demokratiet er en slik verdi. Beskyttelsen av menneskerettighetene, som er tema her, har i økende grad fått en slik status i Norge. Ingen er imot menneskerettigheter. Alle er jo for dem. Og de blir påberopt hyppig og stadig oftere av ulike og stadig flere samfunnsaktører. Skal en måle verdiers betydning ut fra hvor ofte de blir omtalt, påberopt og nevnt i media og offentlig debatt, kan en lett få inntrykk av at menneskerettighetstanken nå gjennomsyrer det norske samfunnet. Den uttrykker ikke bare en grunnleggende samfunnsverdi; den er blitt en ideologi for noen og en religion for andre. Dette kan være positivt, og det er tross alt viktig å holde fast på enkelte verdier som grunnleggende i en ellers relativisert verden. Men det hefter også betenkeligheter ved å la enkelte verdier få karakter av overlegne argumenter. En overbevisning om overlegenhet vil lett få tyranniske utslag: Argumenter tuftet på menneskerettslige verdier blir de eneste rette. Dette kan være problematisk i enkelte henseender. Det er ikke alltid gitt at menneskerettighetsargumenter bør stå uimotsagt. Det er også problematisk med en ensidig vektlegging av menneskerettighetsargumenter fordi menneskerettigheter kan være så mangt og bli brukt til så mangt. Det hefter en god del uvitenhet ved bruken av menneskerettighetsbegrepet i norsk samfunnsdebatt. Vet de som påberoper seg dem eller omtaler dem hva menneskerettigheter er? Vet vi hva vi er for, og hva vi aldri er imot? Menneskerettighetsbegrepet er uavklart og flytende. Her er menneskerettighetene i godt selskap med andre begreper som uttrykker sentrale sider ved vårt styresett (som for eksempel demokratiet og rettsstaten og tanker om likhet og rettferdighet). Enkelte hevder, kanskje med rette, at slike sentrale begreper etter sitt innhold og sitt formål er og skal være uavklarte og omdiskuterte. 1 Det er i hvert fall viktig å slå fast, også for denne bokens vedkommende, at ingen har monopol på en bestemt forståelse av menneskerettighetene. Det viser seg også vanskelig i praksis å gi en allmenngyldig definisjon av menneskerettighetene,

6 5 nettopp fordi ulike personer legger ulikt innhold i dem avhengig av personlig erfaring, filosofisk grunnsyn, ideologisk overbevisning eller ren og skjær kunnskap. Men vet vi dette, at menneskerettigheter er og kan gi uttrykk for så mange forskjellige ting og verdier? At de menneskerettigheter som noen er for, vil andre være imot? Og kjenner vi godt nok til at menneskerettighetsretorikken i så stor grad er farget av samfunnsdebattantenes og beslutningstakernes ideologiske grunnsyn og politiske agendaer? B. Tema for boken: Menneskerettighetene som kommunitaristisk prosjekt Denne boken er et bidrag til en diskusjon om slike spørsmål. Nærmere bestemt setter den kritisk søkelys på én bestemt forståelse av menneskerettighetsbegrepet. Dette er den forståelsen som synes å dominere menneskerettighetsdebatten i Norge i dag. Dette synet på menneskerettighetene synes på den ene siden å forutsette at menneskerettigheter er til for de personer som vi mener fortjener dem, og, på den andre siden, at plikten til å respektere menneskerettighetene til disse personene i bunn og grunn faller på personer og aktører som flertallet ikke har noe særlig sansen for. En kan sette ulike merkelapper på en slik forståelse. I denne boken blir den for enkelthets skyld blir kalt en kommunitaristisk menneskerettighetsoppfatning. Heller ikke kommunitarismen, som filosofisk og politisk retning, er noen entydig størrelse. Kort sagt betegner kommunitarismen i denne boken en tro på at det er samfunnet som er utgangspunktet for å tenke individ, og ikke omvendt. 2 En kommunitaristisk menneskerettighetsoppfatning vil, slik begrepet forstås her, innebære et syn hvor det er storsamfunnet og dets flertallsoppfatninger av hva som fortjener menneskerettslig beskyttelse, som fortjener et menneskerettslig vern, mens enkeltindividet og i særlig grad individer tilhørende bestemte mindretallsgrupper i mindre grad fortjener beskyttelse på menneskerettslig grunnlag fordi enkeltindividets krav vil kunne gå på bekostning av storsamfunnets og flertallets behov. Denne bruken av menneskerettighetene vil bli forklart nærmere i neste kapittel (kapittel 2 Norsk menneskerettighetsretorikk: Et overblikk). Den blir også belyst ved tre eksempler fra nyere norsk samfunnsdebatt hvor menneskerettighetsretorikken har stått sentralt, og hvor bruken av menneskerettighetene i hovedsak sammenfaller med et kommunitaristisk grunnsyn. Det første eksemplet er bruken av menneskerettighetene i diskusjonen av hvilke tiltak en bør iverksette for å få bukt med den vold mot kvinner som utøves av menn som de har en nær relasjon til (kapittel 3 Er menns vold mot kvinner i nære relasjoner Norge største menneskerettighetsproblem?). Kort sagt har menneskerettighetene i

7 6 denne debatten, etter min mening, ensidig blir brukt til støtte for krav om omfattende offentlige tiltak mot de egentlige krenkerne av menneskerettighetene, nemlig de menn som med eller uten grunn påstås å utøve vold overfor sine nærmeste. Det andre eksemplet på en menneskerettighetsforståelse som ligger en kommunitaristisk oppfatning nær er hentet fra integrasjonsdebatten: Spørsmålet her er om Stortingets flertall måtte vedta innvandringsbegrensende lovgivning av hensyn til sine forpliktelser overfor skilte kvinner som blir diskriminert i tradisjonelle og patriarkalske muslimske miljøer (se kapittel 4 Stortingets utradisjonelle oppfatning av menneskerettighetenes rekkevidde på innvandringsfeltet ). I denne debatten ble fraskilte muslimske kvinners antatte behov for å bli likebehandlet i en skilsmissesituasjon sett på som det eneste relevante menneskerettighetsaspektet ved problemstillingen, og menneskerettighetene ble dessuten strukket langt til støtte for deres sak. Menneskerettighetsvernet til patriarkalske religiøse miljøer ble derimot oversett eller underkjent. Det tredje eksemplet er hentet fra kampen mot terror. Her har menneskerettighetene vært anvendt til støtte for omfattende offentlige tiltak mot terror, og ikke som bolverk mot økt offentlig myndighet. Dette utdypes nærmere i kapittel 5 - Bekjempelse av terrorisme og organisert kriminalitet hvilken plass har menneskerettighetene? C. Hvem har monopol på menneskerettighetsbegrepet? Kommunitarisme versus liberalisme Den menneskerettighetsretorikk som disse debattene gir uttrykk for, er ikke feilaktig selv om den etter min mening ligger på et sidespor. Som sagt kan menneskerettighetene anses for å være noe som i sin kjerne ikke er klarlagt, og hvor det vil være galt å sensurere én forståelse på bekostning av en annen. Den menneskerettighetsretorikk som er gjenstand for kritisk søkelys i denne boken overser og undervurderer likevel sentrale aspekter ved menneskerettighetsbegrepet. Det er et vesentlig poeng for denne boken å få dette frem i lyset. Den menneskerettighetsretorikken som etter mitt syn dominerer samfunnsdebatten nå overser og undervurderer sider ved menneskerettighetene som forutsetter et motsatt utgangspunkt enn dette om at menneskerettighetene er til for de som fortjener dem og at plikten til å respektere dem er tillagt de som flertallet ikke har noe særlig sansen for.

8 7 En kan med god grunn og på godt grunnlag forfekte et motsatt syn på menneskerettighetene: At de først og fremst er til for beskyttelse for de som flertallet ikke har sansen for og som flertallet mener ikke fortjener særskilt beskyttelse, og at ansvaret for å respektere rettighetene i første rekke faller på folkeflertallet representert ved folkevalgte myndigheter det vil si oss selv og våre egne representanter snarere enn de individer og grupper som flertallet mener bør ansvarliggjøres på menneskerettslig grunnlag. Et slikt syn på menneskerettighetene, som er inspirert av liberalismens tanker, legger også til grunn at det er grenser for hvor mye offentlige myndigheter kan og bør gjøre under dekke av å tjene menneskerettighetenes beste. Denne boken kan godt ses på som et partsinnlegg til støtte for økt vektlegg av et slikt syn på menneskerettighetene, som i stor grad sammenfaller med den liberalistiske idétradisjonen. Et slikt partsinnlegg må ikke forstås som en ensidig støtte til et rent (eller antikvert) liberalistisk syn på menneskerettighetene, hvor de blir ansett for å være mekanismer som ene og alene er til for å hindre offentlige myndigheter i å regulere privat atferd. Det er ikke denne bokens mening å forfekte et syn på menneskerettighetene som ikke samsvarer med de rettslige realitetene. Realiteten er at menneskerettighetsbegrepet er farget av så vel liberalisme som kommunitarisme. Det er en styrke ved menneskerettighetene at de fanger opp tanker om samfunnet og om fordelingsrettferdighet like mye som den gir uttrykk for rettsstatens idealer om vern mot vilkårlig myndighetsutøvelse og en sunn skepsis mot utøylet flertallsmakt og offentlig regulering. Boken er likevel et partsinnlegg til støtte for et liberalistisk grunnsyn på menneskerettighetene fordi det etter min mening er behov for det i dagens opinionsklima. Dette vil bli utdypet i siste kapittel, hvor ulempene og betenkelighetene ved den rådende menneskerettighetsoppfatningen blir tatt opp til diskusjon (se kapittel 6 Problematiske aspekter ved norsk menneskerettighetsretorikk i dag). Ideologiske preferanser og rettslige realiteter Til en viss grad vil synspunkter på menneskerettighetenes innhold, rekkevidde og funksjon reflektere ideologisk ståsted. Men det er likevel ikke så enkelt som at en kan og bør legge inn i menneskerettighetsbegrepet det en selv ønsker. Det er i hvert fall ikke slik det gjøres i norsk menneskerettighetsdebatt, heller ikke de eksempler på slik debatt som blir gjenstand for diskusjon i denne boken. Dagens norske menneskerettighetsretorikk forholder seg i stor grad til en viktig realitet og det er menneskerettighetene slik de er kommet til uttrykk i mellomstatlige avtaler til

9 8 beskyttelse av menneskerettighetene (såkalte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner). Den dominerende menneskerettighetsretorikken gir i hvert fall inntrykk av å se på menneskerettighetene som ensbetydende med det vern en finner nedfelt i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Enkelte klare utgangspunkter anses med andre ord for å være referansepunkter i den norske menneskerettighetsdebatten selv om menneskerettighetsbegrepet altså på generelt grunnlagt kan sies å være relativisert og mangetydig. For debattantene er menneskerettighetsbegrepet det samme som det internasjonale menneskerettigheter definerer som menneskerettigheter. Men som vi skal se av eksemplene senere, er det sjelden samsvar mellom det innholdet debattantene søker å legge i menneskerettighetsbegrepet og det som er realitetene i de rettslige tekstene de søker å legitimere sine synspunkter med. Faktisk er det grunn til å hevde at menneskerettighetene som uttrykk for rettslige realiteter ligger nærmere liberalismens menneskerettighetssyn enn et kommunitaristisk ståsted. Dette skaper utfordringer for norsk menneskerettighetsretorikk fordi den søker å legge noe inn i rettslige tekster som en rettslig og realpolitisk sett ikke kan gjøre uten å endre dem eller skrive dem på nytt. Internasjonal rett, som menneskerettighetene er en del av, uttrykker realpolitikk mer enn idealisme. Det er liten grunn til å tro at det er mulig å endre innholdet i menneskerettighetskonvensjonene slik at de sammenfaller med de dominerende trekkene ved dagens norske menneskerettighetsretorikk. Norsk menneskerettighetsretorikk er i skvis mellom enkelte idealer og liberalistiske realiteter. Som vi skal se, er det grunn til å være på vakt overfor en bruk av menneskerettighetsbegrepet som i liten grad forholder seg til realitetene i vår egen tid. 2. Norsk menneskerettighetsretorikk et overblikk A. Sentrale aspekter ved menneskerettighetsbegrepet som rettslig realitet Menneskerettighetskonvensjonene Denne boken retter søkelyset på en menneskerettighetsforståelse som avviker fra rettslige realiteter. Menneskerettighetenes regulering i rettslige tekster, og særlig i menneskerettighetskonvensjonene, er referansepunktet for debattantene men de legger noe annet og noe mer inn i dem enn hva det er holdepunkter for. Før vi går videre er det er grunn til å gi et overblikk over menneskerettighetskonvensjonene.

10 9 De internasjonale menneskerettighetene er rettslige normer som kommer til uttrykk i avtaler inngått mellom stater som en del av deres medlemskap i enkelte internasjonale organisasjoner. For Norges del er det særlig traktater inngått som en del av medlemskapet i FN og Europarådet som er viktige. Den norske staten har for eksempel bundet seg til innholdet i FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (KSP) og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (KØSK) (begge fra 1966), samt FN-konvensjonen om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen, BK) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (Kvinnekonvensjonen). Innenfor Europarådet er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) særlig viktig. EMK er den menneskerettighetskonvensjon som har vist seg å ha størst betydning for norske forhold. Den blir hyppig påberopt i samfunnsdebatten med rette eller urette. Men det er også en økende tendens til å legge vekt på eller hente argumenter fra rettigheter i de ulike FN-konvensjonene. Hva er menneskerettigheter og hvem har dem? Et av den norske menneskerettighetsretorikkens store mysterier er hvordan den har maktet å fri seg fra et helt grunnleggende utgangspunkt ved menneskerettighetstanken slik den er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene: Menneskerettighetenes primære funksjon er å være mindretallets trumfkort mot flertallets overmakt. 3 I et demokratisk samfunn vil flertallets interesser stort sett bli hørt og ivaretatt gjennom frie valg og meningsutvekslinger et flertall vil være i flertall og derfor dra nytte av at de fleste andre deler ens synspunkter. Flertallets interesser vil dessuten være kanalisert gjennom de styrende organer: Offentlige myndigheter springer ut fra flertallet. Det er med andre ord ikke først og fremst flertallet av oss som har behov for menneskerettighetsbeskyttelse. Det er mindretallet. Hvem utgjør dette mindretallet? Alle kan i gitte sammenhenger komme til å befinne seg i en situasjon hvor en er i mindretall. Alle individer kan under gitte omstendigheter komme i en situasjon hvor en med rette eller urette blir utsatt for straffeforfølgning: Å være i politiets og påtalemyndighetens søkelys er noe de færreste av oss vil komme til å bli. Det er rett og slett ikke representativt for folkeflertallet å være i politiets søkelys. Og godt er det. En kan også være i mindretall i andre sammenhenger av mindre dramatisk art. En person som har oppfatninger og meninger som ikke deles av flertallet, befinner en seg i en utsatt posisjon. Jo mer avvikende slike synspunkter fremstår, desto mindre grunn er det til å anta at de vil falle i god jord hos flertallet. Helt sjokkerende og støtende synspunkter vil bare de færreste av oss være villig til å dele eller godta.

11 10 Men det er nettopp de som står for synspunkter eller holdninger som ikke kan deles av flertallet av oss har behov for menneskerettslig beskyttelse. Det er de som har størst behov for vern mot flertallets og samfunnets overmakt. Dette er egentlig ingen nyhet. Det er grunnleggende demokratilære å vise toleranse overfor avvikende synspunkter, personer og grupper. Det er også fundamentalt i vår menneskerettighetsforståelse, slik den er nedfelt i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Merkelig er det da at den norske samfunnsdebatten ser ut til å undervurdere dette helt sentrale trekket ved menneskerettighetene. Som vi skal se i eksemplene i kapitlene 3, 4 og 5, er det en tendens i debatten til å anse menneskerettighetene som noe er til for de som flertallet av oss har sympati for og som derfor fortjener menneskerettslig beskyttelse. Det er også en tendens til å anta at storsamfunnet, representert ved folkeflertallet og offentlige myndigheter, er den sanne garantisten for et menneskerettighetsvern, mens enkelte individer og grupper i den private sfære truer fellesskapets menneskerettigheter. I et moderne likestillingssamfunn som vårt eget, vil de færreste menn utøve vold mot kvinner de bor sammen med. De menn som utøver slik vold, eller som kanskje bare blir mistenkt for det, vil derimot være i mindretall. Det er de kvinnene som utsettes for vold som har samfunnets sympati. De har behov for vern men har de primært behov for et vern tuftet på menneskerettighetstanken? Debatten har fokusert ensidig på kvinnenes menneskerettslige vern. Minoritetsinteressene til de menn som enten slår eller mistenkes for voldsutøvelse anses ikke anses for å være menneskerettighetsbeskyttelse verdig, for vi fordømmer jo deres handlinger. Tilsvarende har en i debatten omkring integrasjon og skilsmisse i muslimske miljøer fokusert på de fraskilte kvinnenes rettmessige vern mot intolerante elementer i eget nærmiljø. Det er de muslimske miljøene som krenker kvinners menneskerettigheter, lyder argumentet. Men et sentralt menneskerettighetspoeng at også ortodokse religiøse samfunn har behov for menneskerettslig vern i form av en viss toleranse for religiøse dogmer blir i liten grad fanget opp av menneskerettighetsbevegelsen. Det er godt mulig at dette kan forklares med at konservative imamer og patriarkalske muslimske menn ikke representerer verdier som flertallet av oss deler. Også i denne debatten er offentlige myndigheter blitt sett på som garantisten for menneskerettslig beskyttelse, selv om faktum har vært at myndighetene selv risikerte å krenke menneskerettighetene til flere grupper gjennom å påta seg denne beskytterrollen. Enda tydeligere blir de kommunitaristiske elementene i debatten omkring kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet. Det er storsamfunnet, representert ved befolkningen som helhet, som fortjener menneskerettslig beskyttelse, sier representanter for offentlige

12 11 myndigheter. Samtidig går de inn for omfattende begrensinger i rettsvernet og privatlivsvernet for de personer som i aller høyeste grad utgjør en minoritet i et demokratisk samfunn personer som tilhører terrorgrupper eller som med mer eller mindre gode grunner mistenkes for å gjøre det. Staten har forpliktelsene Det burde være innlysende at der noen har menneskerettigheter, så må noen andre ha forpliktelser til å overholde dem. Likevel er det vanskelig å finne prinsipielle diskusjoner om hvem som er forpliktet etter menneskerettighetene og i så fall hva disse forpliktelsene går ut på i den toneangivende menneskerettighetslitteraturen. 4 Hvem har plikten til å overholde menneskerettighetene etter de menneskerettigheter som er særlig relevante i norsk samfunnsdebatt? Menneskerettighetskonvensjoner er avtaler inngått mellom stater. En stat kan ikke påta seg rettslige forpliktelser for andre enn seg selv, heller ikke for ikke-statlige aktører. Alle menneskerettighetskonvensjoner pålegger staten og dens offentlige myndigheter den primære forpliktelsen til å overholde menneskerettighetene. At det er staten som er bundet av menneskerettighetene og dermed forpliktet til å holde seg innenfor deres rammer, sammenfaller, kan en si, med liberalismens tradisjonelle menneskerettighetssynspunkt. Det var staten som var den største trussel mot menneskerettighetene eller rettere sagt enkeltmenneskets grunnleggende rettigheter og friheter, for det var staten som historisk hadde vist seg å misbruke sin makt og som dermed hadde vist seg å utgjøre en trussel. Derfor var det også behov for en formulering av menneskerettigheter som tok sikte på å tøyle statens makt for å hindre misbruk og vilkårlighet. Slike forpliktelser kan kalles passivitetsplikter etter konvensjonene. Begrepet er ment å gi uttrykk for det negative i en slik forpliktelse, dvs. en plikt til fravær av offentlig myndighetsutøvelse. Menneskerettighetskonvensjonen verner primært individet og den private sfære mot overgrep fra offentlig myndighetsmakt. Det er til dels tekniske forklaringer på at en etter menneskerettighetskonvensjonene bare kan ansvarliggjøre staten og pålegge offentlige myndigheter forpliktelser. Ettersom dette er mellomstatlige avtaler er det bare statene som kan påta seg forpliktelsene. Men det er ingen tvil om at verdier preget av liberalismens grunntanker om samfunnets inndeling i en offentlig og privat sfære ligger til grunn for de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til. Det er staten og de offentlige myndigheter som var og er hovedadressaten for menneskerettighetene. Menneskerettighetene skal først og fremst verne mot misbruk av offentlig myndighetsmakt. Det vil enten komme direkte til uttrykk i

13 12 traktatenes tekst, eller det vil komme til uttrykk i autoritative kilder som kan tjene som supplement til forståelsen av tekstenes rettslige meningsinnhold. Fra et menneskerettslig ståsted er ingenting mer betenkelig enn offentlige trusler mot individenes menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Et kommunitaristisk preget menneskerettighetsperspektiv vil på den andre siden vektlegge statens funksjon som menneskerettighetenes beskytter, og hvor statens viktigste funksjon i menneskerettighetssammenheng vil være å beskytte enkeltindividet mot private aktørers handlinger. Statens plikter til myndighetsutøvelse Offentlige myndigheter er altså hovedadressaten for menneskerettighetene. De som har menneskerettslig beskyttelse har først og fremst krav på beskyttelse mot offentlige myndigheter. Ikke-offentlige aktører kan selvsagt utgjøre en trussel mot de ideer som menneskerettighetene bygger på som individuell verdighet, vern mot vilkårlig og inngripende maktbruk og behov for rettferdighet og likhet. Menneskerettighetskonvensjonene er ikke fremmed for slike tanker. Men menneskerettighetskonvensjonene kan ikke rent teknisk være et instrument til vern mot ikke-statlige aktører. De er ikke forpliktet etter avtalene. De blir derfor kun indirekte bli ansvarliggjort på menneskerettslig grunnlag, ved at konvensjonene pålegger staten plikter til å gripe inn også overfor private aktører. Staten blir altså pålagt å utføre visse former for myndighetshandlinger noen ganger myndighetshandlinger som tar sikte på å regulere private mellomværender. Til en viss grad pålegger konvensjonene slike plikter til handling for å sørge for at menneskerettighetene overholdes av private aktører. Det er likevel grenser for hva statene har hatt ønske om å påta seg av slike handlingspregede forpliktelser. Vidtrekkende forpliktelser til å ha ansvar for private menneskerettighetskrenkelser kan raskt bli byrdefullt for staten. Det er ikke enkelt for offentlige myndigheter å regulere all privat aktivitet på en slik måte at menneskerettighetsovergrep aldri finner sted. Det ville pålegge staten et for omfattende internasjonalt ansvar. Dette er heller ikke noe som ville tjene til menneskerettighetenes fordel Et system hvor staten har et vidtrekkende ansvar for å sørge for at menneskerettighetsbrudd ikke foregår mellom private ville være et system som forutsetter så stor grad av offentlig kontroll at andre verdier som er sentrale for menneskerettighetene som frihet og demokrati ville bli kompromittert. Et omfattende ansvar for staten til å beskytte oss mot private menneskerettighetsbrudd vil også undergrave sentrale liberalistiske trekk ved menneskerettighetskonvensjonene.

14 13 Derfor inneholder konvensjonene bare en begrenset grad av ansvarliggjøring av staten for å sikre at også private aktører oppfyller menneskerettslige krav. Det oppstilles slike forpliktelser etter alle menneskerettighetskonvensjoner. Men de er begrenset, og de vil ofte være formulert så vidt vagt at staten selv langt på vei selv kan velge hvor omfattende de ønsker å forstå sine plikter til gjennom aktiv myndighetshandling å regulere mellomprivate anliggender. Dette kan nok til dels fremstå som teknisk-juridiske argumenter som tilslører reelle behov for å adressere også menneskerettighetsbrudd i den private sfære. Det kan så være, men det er ikke en debatt som skal forfølges her. De realiteter som er skissert over er har formet rekkevidden av menneskerettighetsforpliktelsene etter internasjonale menneskerettigheter. Dermed legger de også føringer på det menneskerettighetsbegrep som debattantene søker dekning i. Mot denne bakgrunnen er menneskerettighetene, slik de finnes nedfelt i gjeldende rettslige instrumenter, ganske enkelt ikke særlig godt egnet som virkemiddel for løsing av mellomprivate interessekonflikter og overgrep. Likevel skal vi se at den norske menneskerettighetsdebatten gir mange eksempler på påstander om at menneskerettighetene først og fremst er normer som er til for å ansvarliggjøre privat atferd, ikke offentlig myndigheter. 3. Er menns vold mot kvinner i nære relasjoner Norges største menneskerettighetsproblem? A. Grunnleggende uenighet og forskjellige virkelighetsoppfatninger Det første eksemplet på en kommunitaristisk preget menneskerettsretorikk dreier seg om hvordan vi forholder oss til den mishandling som menn begår mot de kvinner de lever sammen med eller ellers har et nært forhold til. Bruken av menneskerettighetsbegrepet i denne debatten er samtidig et godt eksempel på hvor grunnleggende uenige de ulike debattantene kan være om hva en ønsker å oppnå ved å legge en menneskerettslig vinkling til grunn for diskusjonen. Eksemplet tydeliggjør også hva jeg mener er ulempene ved å gjøre bruk av en retorikk som befinner seg langt fra de rettslige realiteter som ligger i menneskerettighetene. B. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner: Et samfunnsproblem

15 14 Vold i hjemmet antas å være et stort samfunnsproblem her til lands. De tall som presenteres som grunnlag for slike påstander kan vanskelig etterprøves her. Likevel er det nok ingen grunn til å tvile på at menn mishandler kvinner også i Norge, og at problemet kan betegnes som omfattende. Justisdepartementet foretok i 2003 og i 2005 det departementet omtaler som voldsmålinger, som baserer seg på tall innhentet i tilfeldige uker fra politiet og offentlige hjelpetilbud. Begge målinger viser at det i løpet av en tilfeldig valgt uke i sommerhalvåret ble registrert over 1000 henvendelser fra kvinner som gjaldt vold mot dem fra personer de stod i et nært forhold til. 5 De aller fleste voldsutøverne ble oppgitt å være menn. I den grad dette reflekterer realiteter og det er god grunn til å anta at dette gir uttrykk for faktiske problemer er det klart at menns vold mot kvinner må sies å være et betydelig samfunnsproblem. Men er det også et menneskerettighetsproblem? Her nærmer vi oss kjernen i mitt anliggende. C. Samfunnsproblemet får et menneskerettslig uttrykk Amnesty Internationals kampanje i 2004 I mars 2004 igangsatte menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International en verdensomspennende kampanje mot vold mot kvinner. Kampanjen ble lansert gjennom fremleggelsen av rapporten It s in our hands Stop violence against women. 6 Rapporten baserte seg på tall hentet inn i en rekke land, i mange tilfeller stater hvor kvinners generelle situasjon må sies å være betydelig verre enn i Norge. Det statistiske materialet som rapporten bygget på avslørte a worldwide human rights catastrophe, het det i rapporten. Den gikk detaljert til verks i argumentasjonen for hvorfor den manglende adresseringen av vold mot kvinner på verdensbasis kunne være i strid med gjeldende normer til beskyttelse av menneskerettighetene. Ingen av de uttalelsene som gjaldt påstander om menneskerettighetsbrudd gjaldt forholdene i Norge spesielt. Derimot var fokus i rapporten rettet mot situasjonen i land som på mange måter står fjernt fra vårt likestillingsorienterte samfunn hvor kvinners interesser stort sett blir ivaretatt og hvor vold mot kvinner ikke tolereres av storsamfunnet. Amnesty International Norge tok også del i denne kampanjen. Fra slagmarken til soverommet utsettes kvinner for menns vold. Minst én av tre kvinner blir ofre for grov vold i løpet av livet, uttalte organisasjonens generalsekretær Petter Eide. For første gang i sin historie tar Amnesty kampen for menneskerettighetene hjem, het det videre i

16 15 pressemeldingen som Amnesty publiserte 3. mars Vold mot kvinner er et brudd på menneskerettighetene som myndighetene i hvert enkelt land har plikt til å beskytte kvinner mot, også når den finner sted i hjemmet. Hvis myndighetene ikke i tilstrekkelig grad forebygger, etterforsker og straffer vold mot kvinner kan staten trekkes for retten og dømmes. Eide uttalte også at Menneskerettighetene er mer enn lover og forskrifter. De innebærer et prinsipp om likeverd. Hovedargumentet fra Amnesty Norges side var at det gjøres for lite fra norske myndigheters side for å bekjempe vold mot kvinner som begår av deres nærmeste: Kvinner som blir utsatt for menns vold skal oppleve at ansvaret plasseres hos voldsutøveren. Det skjer i liten grad i dag. Debatten i AmnestyNytt 2004 Amnestys argument om statens manglende aktivitet for å bekjempe privat vold ble fulgt opp i medlemsbladet AmnestyNytt utover i Vold mot kvinner er kanskje den største menneskerettighetsskandalen i vår tid, uttalte Petter Eide i et intervju. 8 Rådgiver Patricia Kaaté i Amnesty Norge etterlyste mer konkrete tiltak fra norske myndigheters side i en senere artikkel i samme forum. Regjeringen Bondevik ble rost for å ta vold mot kvinner på alvor gjennom sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner for , som ble fremlagt i juni Handlingsplanens planlagte tiltak var likevel etter Kaatés mening ikke tilstrekkelig målrettede og konkrete. 10 Etter hvert argumenterte organisasjonen for at myndighetenes manglende iverksetting av ytterligere tiltak var et menneskerettighetsproblem. Det er på høy tid at noen setter ofrenes manglende menneskerettslige vern på dagsorden, skrev Kaaté senere på året. Hun gjorde i artikkelen rede for at internasjonale menneskerettighetsstandarder på området forplikter myndighetene til å sikre at kvinners vern mot private voldsutøvere blir reelt. 11 Senere uttalte hun at Statens positive menneskerettlige forpliktelser til å forebygge, etterforske og straffe vold mot kvinner i privat så vel som i offentlig sfære krever at offentlige myndigheter bruker et bredt spekter av virkemidler. 12 Amnesty fortsatte argumentasjonen i Organisasjonen varslet i juni 2005 en kartlegging av kommunenes tilbud til kvinner som er utsatt for vold. Basert på en undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) ble det hevdet at kvinner i Norge utsettes for så grov vold fra nærstående at det kunne endt med døden. Kjønnsbasert vold mot kvinner er et alvorlig brudd på kvinners menneskerettigheter. Også i Norge er vold mot kvinner et omfattende samfunnsproblem, het det i Amnestys pressemelding. 13 For meg er Amnestys integritet avhengig av at vi greier å fokusere på de

17 16 virkelig alvorlige menneskerettslige utfordringene. Hvis vi bare hadde fokusert på å beskytte politiske fanger og folk med dødsstraff hengende over hodet, ja da ville vi skrumpet inn og bli uvesentlige i løpet av få år. Ingenting av det Amnesty tidligere har drevet med er så omfattende som vold mot kvinner, uttalte Petter Eide i et innlegg i Dagbladet 17. oktober D. Hva sier menneskerettighetene om vold mot kvinner? Menneskerettigheter som rettslige normer Det bildet jeg ønsker å tegne har vel tegnet seg selv: Amnesty presenterte vold mot kvinner i nære relasjoner som et menneskerettslig problem også i Norge. Har organisasjonen rett i dette? For å kunne svare på dette, er vi nødt til å se nærmere på hva menneskerettighetene sier om vold mot kvinner og hva norske myndigheter har gjort og gjør for å ta fatt i problemet. La oss ta det første først. Det skal erkjennes at det ikke er en enkel sak å svare på hva menneskerettighetene sier om vold mot kvinner. Det kommer an på hva en legger i begrepet menneskerettigheter. Amnesty, både internasjonalt og deres norske avdeling, argumenterte imidlertid på bakgrunn av menneskerettigheter som rettslige normer. Det var menneskerettighetsjussen som var deres referansepunkt. Det vil derfor være utgangspunktet også her. 15 To menneskerettighetskonvensjoner og forståelsen av dem ble trukket frem. Kvinnediskrimineringskonvensjonens krav Amnesty viste til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, som er en avtale inngått mellom FNs medlemsstater hvor disse statene forplikter seg på ulike måter til å sikre kvinner særskilt menneskerettlig beskyttelse. Kvinnediskrimineringskonvensjonen er ikke spesifikk i sin omtale av kvinners menneskerettslige vern mot vold i nære relasjoner. Men FN-komiteen som har til oppgave å forvalte konvensjonen og å påse at dens retningslinjer blir fulgt opp av de statene som har bundet seg til den, har ved flere anledninger understreket betydningen av å bekjempe vold mot kvinner. 16 Komiteens uttalelser om hvordan konvensjonens vage retningslinjer best kan forstås og bør forstås er ikke rettslig forpliktende for statene det er konvensjonsteksten som pålegger rettslige plikter. Komiteens synspunkter har likevel en viss betydning for hva en kan legge av rettslig meningsinnhold i konvensjonen.

18 17 Et virkemiddel komiteen har for å klarlegge meningsinnholdet i konvensjonens bestemmelser er utarbeidelse av såkalte generelle anbefalinger til medlemsstatene om hvor langt konvensjonen rekker. Generell anbefaling nr 19 gjelder vold mot kvinner og hvordan medlemsstatene bør forholde seg til dette samfunnsproblemet for å oppfylle kvinnediskrimineringskonvensjonens krav. Det er først og fremst i denne generelle anbefalingen at en får et inntrykk av hva det menneskerettslige vernet i kvinnediskrimineringskonvensjonen går ut på når det gjelder vold i nære relasjoner. I generell anbefaling nr 19 fremkommer det nokså klart at komiteen mener at vold begått av private voldsutøvere er et fenomen som ikke er konvensjonen uvedkommende. Konkret uttaler kvinnediskrimineringskomiteen dette: 9. It is emphasized, however, that discrimination under the Convention is not restricted to action by or on behalf of Governments (see articles 2(e), 2(f) and 5). For example, under article 2(e) the Convention calls on States parties to take all appropriate measures to eliminate discrimination against women by any person, organization or enterprise. Under general international law and specific human rights covenants, States may also be responsible for private acts if they fail to act with due diligence to prevent violations of rights or to investigate and punish acts of violence, and for providing compensation. 17 Det komiteen her sier er ikke kontroversielt. Det er ikke tvil om at internasjonal rett til en viss grad krever at offentlige myndigheter gjør noe for å ta fatt i overgrep som privatpersoner foretar overfor hverandre. Slik sett har Amnesty rett i sin argumentasjon. Vold mot kvinner i nære relasjoner kan være et menneskerettslig problem. Men når blir slik vold et slikt problem? Ifølge kvinnediskrimineringskomiteen blir vold mot kvinner i nære relasjoner et menneskerettslig problem, slik kvinnediskrimineringskonvensjonen definerer menneskerettigheter, i de tilfeller som ble identifisert i sitatet over. Sitatet inneholder flere komponenter. Det er viktig å holde tungen rett i munnen her. For det første vil menneskerettighetsproblemet oppstå i tilfeller hvor statlige myndigheter (som altså, som ble skissert innledningsvis, er de som er forpliktet til å sikre menneskerettighetene etter konvensjonen) utviser en eller annen bestemt form for passivitet: Komiteen omtaler slike unnlatelser i bestemte men likevel nokså omtrentlige ordelag, og ordvalget er ikke tilfeldig. Vold mot kvinner blir et menneskerettslig problem under

19 18 konvensjonen hvis offentlige myndigheter fail to act with due diligence, heter det i anbefalingen. En mulig oversettelse av uttrykket til norsk kan være at staten lar være å utvise tilbørlig aktivitet i kampen mot vold mot kvinner. Det kreves altså en viss aktivitetsplikt av myndighetene, men den er ikke ubegrenset: Det holder at myndighetene utviser tilbørlig aktivitet ( with due diligence ). Komiteen sier lite eller ingenting om når terskelen for utilbørlig passivitet blir overtrådt. Det er i tråd med komiteens begrensede mandat. Komiteen er tilbakeholden med å gi spesifikke anbefalinger til statene med henhold til valg av virkemidler og intensiteten i offentlig regulering på et gitt område. Tilbørlighetsstandarden er likevel et uttrykk for at det er klare grenser for hva staten er forpliktet til å gjøre etter konvensjonen. Dette er et vesentlig poeng i den rettslige forståelsen av hvor langt menneskerettighetsbeskyttelsen for kvinner gjelder på området for vold i nære relasjoner. Komiteen spesifiserer noe nærmere hva slags virkemidler som staten kan eller bør iverksette (med tilbørlig grad av aktivitet). Det tales om tiltak som kan hindre overgrep fra private ( prevent violations ), samt krav om bruk av straffeforfølgning av overgripere ( to investigate and punish acts of violence ) og erstatningsordninger til ofrene ( providing compensation ). Uttalelsene gir direktiver om hva slags tiltak som er best egnet til å oppfylle konvensjonens krav. Dette er samtidig krav som er undergitt den samme tilbørlighetsreservasjonen. Og som vi skal se, er dette tiltak som norske myndigheter i det alt vesentlige allerede har satt i verk. Komiteens synspunkter på norske myndigheters tiltak Komiteen har mandat til å be regjeringene i de stater som har undertegnet traktaten å levere regelmessige rapporter til komiteen om hvordan statene selv anser seg å være i overensstemmelse med konvensjonens krav. Kvinnediskrimineringskomiteen har faktisk uttrykt en viss bekymring for den norske statens oppfyllelse av konvensjonens krav på området for vold mot kvinner i nære relasjoner. Denne internasjonale kritikken var vesentlig i Amnestys argumentasjon. Men hva sier egentlig FN-komiteen i sin kritikk av norske myndigheters unnfallenhet? Etter at kvinnediskrimineringskomiteen i januar 2003 hadde ferdigbehandlet Norges siste innleverte rapport, uttalte den blant annet følgende i sine oppsummerende bemerkninger: 419. The Committee is concerned about the persistence of violence, including domestic violence, against women and children in Norway. It is further concerned that

20 19 this violence, the extent of which is unknown, is regarded as falling into the private sphere. The Committee is furthermore concerned that a predominant and growing number of women who seek refuge in shelters for battered women are migrants. It is also concerned that an extremely low percentage of reported rapes results in convictions and that the police and public prosecutors dismiss an increasing number of such cases The Committee urges the State party to intensify its efforts to address the issue of violence against women, including domestic violence, as an infringement of women's human rights. In particular, the Committee urges the State party to undertake appropriate measures and introduce laws in conformity with general recommendation 19 to prevent violence, prosecute and rehabilitate offenders, and provide support services and protection for victims. The Committee also urges the State party to initiate research and analysis of the causes of the very low percentage of trials and convictions in reported rape cases. Komiteen uttrykte altså bekymring for utberedelsen av vold i nære relasjoner i Norge og at volden på dette tidspunktet ble ansett for å tilhøre den private sfære, altså utenfor myndighetenes eget domene. Den uttrykte også bekymring for at et økende antall voldsofre var innvandrerkvinner og at et ekstremt lavt antall voldtektsanmeldelser resulterte i domfellelse. Komiteen oppfordret regjeringen til å intensivere tiltakene, særlig ved å iverksette passende tiltak ( undertake appropriate measures ) og å vedta lovgivning som adresserer slik vold og gir ofrene oppreisning. I tillegg oppfordret komiteen staten til å undersøke nærmere årsakene til det lave antallet domfellelser av voldtekt. Kjernen i komiteens kritikk Komiteens utsagn er nokså klare og spesifikke på enkelte punkter, men velkjent vage på andre. Hva ligger det i et ønskemål om at myndighetene iverksetter egnede tiltak ( undertake appropriate measures )? De kritiske utsagnene baserte seg også på den informasjon som var kjent for komiteen på tidspunktet for behandlingen av rapporten. Dette vil si regjeringens egne opplysninger om iverksatte tiltak på dette tidspunktet, samt informasjon fra de frivillige organisasjoner som etter eget tiltak informerte komiteen. Komiteens synspunkter reflekterer med andre ord ikke tiltak som ble iverksatt etter januar 2003.

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Overvåkningsmekanisme Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Hva er konvensjonens formål? Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, som trådte i kraft 1. februar 2008, har som

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold.

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Istanbulkonvensjonen Trygghet Trygghet fra frykt fra vold Hva er formålet med konvensjonen? Europarådets

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Den rettslige behandlingen av voldtekt

Den rettslige behandlingen av voldtekt Den rettslige behandlingen av voldtekt - hvorfor har Norge fått kritikk fra FN? Av Ragnhild Hennum I januar 2003 fikk Norge kritikk fra FN s Kvinnekommisjon fordi så få anmeldte voldtektssaker førte til

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Høringsuttalelse om vilkår for familiegjenforening - forslag til endring i utlendingsforskriften

Høringsuttalelse om vilkår for familiegjenforening - forslag til endring i utlendingsforskriften Kommunal- og regionaldepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8112 Dep. NO-0130 Oslo 0032 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 27.10.2005 Deres ref.: 05/313-3 EFC

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET

HØRING - FORSLAG OM LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1714-2-LN 200804147-14.01.2009 HØRING - FORSLAG OM LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Amnesty International Norge skal sette voldtekt på dagsorden i tiden fram mot Stortingsvalget i september. Vi krever at politikere og politiske partier

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

EMD Ytringsfrihet. De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997:

EMD Ytringsfrihet. De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997: EMD Ytringsfrihet De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997: Belgia ble dømt for å ha krenket ytringsfriheten i en sak to pressefolk klaget inn. De var blitt dømt for injurier av belgisk Høyesterett,

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRING AV GJERNINGSBESKRIVELSEN I STRAFFELOVENS VOLDTEKTSBESTEMMELSE

HØRINGSUTTALELSE TIL REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRING AV GJERNINGSBESKRIVELSEN I STRAFFELOVENS VOLDTEKTSBESTEMMELSE 1. Anbefaling Staten har en menneskerettslig forpliktelse til å sikre kriminalisering og en effektiv strafferettslig forfølgelse av ethvert brudd på individets rett til personlig integritet og seksuell

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak 10/2082

Anonymisert versjon av uttalelse i sak 10/2082 Anonymisert versjon av uttalelse i sak 10/2082 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A og B anmeldte deres datters støttepedagog i barnehagen 17. august 2010 for gjentatte seksuelle overgrep mot datteren.

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger Helse- og omsorgsdepartementet v/postmottak@hod.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/142-2- TK 08.03.2014 Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati I Menneskerettigheter i hele EUs politikk 1. Den europeiske union er tuftet på en felles målsetting om å fremme fred og stabilitet, og om

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver

Detaljer