BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN"

Transkript

1 BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN - YTRINGSFRIHET, MEN RETT TIL BESKYTTELSE En presentasjon av Barneombudets bloggtips og en analyse av behovet for bloggtips til barn og unge som blogger Avdeling JBI 2011 Bacheloroppgave Medier og kommunikasjon Kathrine Barli

2 INNHOLD FORORD INNLEDNING S. 1 Bakgrunn og tema s. 1 Problemstilling og oppgaveoppbygning s. 2 DEL 1 BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN s NETTGENERASJONEN s Aktive brukere s Web 2.0 og delingskultur S EKSEMPLER SOM UNDERSTREKER ET BEHOV s Ølløv s Voe s BARNEKONVENSJONEN s. 10 DEL 2 BARNEOMBUDETS BLOGGTIPS s PRESENTASJON AV METODE s Kvantitativ metode s Kvalitativ medode s INNSAMLING s Innspill fra Barn og unge s Ekspertmøte s UTFORMING OG TILBAKEMELDING s Blogging er en flott mulighet til å få uttrykke seg s Vær et forbilde for leserne dine. s Ta alvorlige tilbakemeldinger seriøst. s Krenkelser er ulovlig, og kan politianmeldes. s Å publisere bilder av andre uten tillatelse er ulovlig. s Stå for det du skriver. s Sett grenser for hva du deler med andre s Vær oppmerksom på at du kan få stygge kommentarer. s Ikke publiser når du er sint. s Vær positiv og ha det gøy med bloggen, da er andre positive tilbake. s Oppsummering s. 29

3 SAMMENFATNING s. 31 KILDELISTE VEDLEGG Vedlegg 1: Film Klar Melding Vedlegg 2: Film - Mobbing Vedlegg 3: Innspill til bloggtips Vedlegg 4: Tilbakemelding bloggtips Vedlegg 5: Referat fra ekspertmøte Vedlegg 6: Barneombudets bloggtips Vedlegg 7: Årsstatistikk slettmeg.no

4 FORORD Denne oppgaven er basert på et prosjekt jeg hadde ansvar for under mitt praksisopphold hos Barneombudet, 3.januar-4.mars Prosjektet gikk ut på å sette sammen bloggtips til barn og unge som blogger, til dem som kommenterer og til foreldre som har barn som blogger. Tipsene ble lansert 14.februar Hele mitt vårsemester blir betraktet som en helhet, men det består av to adskilte deler: praktisk arbeid med prosjektet, og Bacheloroppgave med fordypning i temaet. Det har vært et utrolig spennende semester, med et veldig engasjerende tema. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg fikk mulighet til å være hos Barneombudet.

5 INNLEDNING Bakgrunn og tema Jill Walker Rettberg er professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier på Universitetet i Bergen. Hun driver forskning på hvordan mennesker forteller historier på nett og har skrevet boken Blogging. Digital Media and Society Series (Rettberg 2008). Boken gir en god forklaring på hva blogging er, hva det innebærer, og blogging sett i forhold til sosiale medier, journalistikk, markedsføring og som fortelling. I følge Rettberg er ordet blogg en sammensetning av ordene Web og log, og ble først brukt om en nettside i En blogg er en jevnlig oppdatert nettside som inneholder daterte innlegg arrangert i motsatt kronologisk rekkefølge med siste innlegg først, og er en forholdsvis ny måte å kommunisere på. Før kunne bare et fåtall av nettbrukere opprette en blogg, ettersom man trengte god kunnskap om HTML-koding, men nå kan alle skape eget brukerinnhold ved å blogge, enten via bloggsystemer eller i et eget domene, og man kan blogge om hva man vil. Blogg er et sosialt medium der man enkelt kan dele noe av seg selv eller temaer man interesserer seg for, og som gir mulighet for interaksjon med andre bloggere via kommentarfelter og lenker. Til sammen danner alle bloggene det vi kaller bloggsfæren, et eget samfunn med aktive bloggere (Ibid.). Det er to hendelser som har gjort mitt arbeid meget relevant, og som har ført til et sterkt engasjement og ideen om å fokusere på barn, unge og blogging. Jeg har vært i en privilegert situasjon hvor jeg har kunne fokusere på dette temaet som en enhet gjennom hele semesteret, både i praksis hos Barneombudet og i denne oppgaven. Høsten 2010 ble et videoblogginnlegg fra bloggen til en 10 år gammel jente spredd til utallige mennesker, gjennom sosiale medier som Facebook, YouTube og blogger. Mobbingen av denne jenta gjorde sterkt inntrykk på meg og førte til at jeg ønsket å engasjere meg i problematikken rundt barn, unge og blogging, og samtidig gjøre noe som kan bidra til at andre barn og unge ikke havner i en lignende situasjon. I januar 2011 bestemte Emilie Voe Nereng seg for å legge ned bloggen mye på grunn av mobbing og sjikanering. Hun er en 15 år gammel jente som har ligget som nummer en på blogglisten til blogg.no siden august Dette skapte mye mediedekning, og var starten på VGs mobbekampanje Bry Deg og en debatt rundt mobbing av barn og unge på nett. Jeg vil utdype disse eksemplene i kapittel 1.2. Med mitt engasjement hos Barneombudet og med et allerede igangsatt bloggtipsprosjekt, kom vi i kommunikasjonsstaben frem til at bloggtipsene til barn og unge som blogger, til de som Side 1/38

6 kommenterer på blogger og til foreldre som har barn som blogger, skulle være et bidrag fra Barneombudet i denne debatten. Presentasjon av problemstilling og oppgaveoppbygning Hvorfor, og i hvilken grad, er det behov for bloggtips til barn og unge? Hvilke retningslinjer er viktigst? Blogging er ikke lenger er et uberørt tema. Flere har forsket på blogging tidligere. Mye av forskningen har blant annet fokusert på blogging som sjanger, selvrepresentasjon i blogger, og digital mobbing. Jeg har valgt å fokusere på barn og unge i bloggsfæren og behovet for retningslinjer. På bakgrunn av mitt engasjement hos Barneombudet har jeg en klar hypotese om at det er et behov for bloggtips til barn og unge som blogger, og jeg vil derfor gå i dybden og undersøke hvorfor det er et behov. Thomas Moen, gründer, rådgiver, prosjektleder, og kurs- og foredragsholder innen sosiale medier, lanserte i februar 2010 Bloggplakaten 2. Dette er et lignende prosjekt med råd og veiledning til bloggere og blogglesere. Plakaten henvender seg til bloggere med kommersielle budskap. Bloggplakaten ble ikke tatt veldig godt imot da den ble publisert. Mange bloggere følte at Moen forsøkte å begrense ytringsfriheten deres, og at et så generelt navn som Bloggplakaten ikke var på sin plass da den kun var aktuell for motebloggere og kommersielle bloggere. I tillegg kommenterte flere bloggere at det ikke er behov for en bloggplakat så lenge man har litt moral og følger norsk lov, og at tipsene kan ha negativ effekt på blogging dersom kontrollen går for langt og bloggerne ikke selv får bidra i utformingen. Jeg mener plakaten er et godt tiltak. Mange bloggere driver markedsføring på bloggen og trenger informasjon om hva de bør tenke gjennom. Bloggplakaten mangler imidlertid tips til de som ikke har kommersielle budskap og som trenger litt mer generell veiledning før de begynner å blogge. Dette gjelder både voksne og barn. Barneombudet arbeider spesielt for å ivareta barns rettigheter, slik at fokuset i tipsene her er rettet mot barn og unge. Bloggplakaten og erfaringene her har hjulpet meg til å unngå å havne i de samme fallgruvene under innsamling og utforming av Barneombudets bloggtips. Dette gjennom å se på resultatet og tilbakemeldingene denne plakaten har fått i ettertid. I arbeidet med bloggtipsene har vi inkludert bloggere. Både en gruppe utvalgte og andre som engasjerte seg i å bidra. Dette for at bloggerne selv kunne delta i utformingen av tipsene og informere om hva de mente var viktig 2 Moen, Thomas ( ): Side 2/38

7 å få med. Alle tipsene stammer i utgangspunktet fra innspill fra barn og unge selv, og er tips og retningslinjer for barn og unge som trenger det eller ønsker det. De går ikke utover ytringsfriheten. Dette vil jeg komme tilbake til i kapittel 1.3. Forbrukerombudet har også utformet en lignende veileder til kommersielle blogger som gir enkel informasjon om hvilke lover som gjelder for markedsføring på blogg 3. Blogging er veldig aktuelt og populært, og det dukker stadig opp tips fra ulike aktører. For å finne svar på problemstillingen har jeg benyttet meg av egne erfaringer fra praksisperioden hos Barneombudet, kvantitativ metode i form av spørreskjemaundersøkelse, og kvalitativ metode i form av dybdeintervju over e-post (se kapittel 2.1). Selv om det ikke er mulig å få en helt korrekt representasjon av virkeligheten, mener jeg resultatene viser en tendens i en gitt retning. Bloggsfæren er som sagt betegnelsen på bloggernes eget samfunn. For bedre å kunne forstå dette samfunnet og bakgrunnen for at det foreligger et behov for bloggtips, ønsker jeg i del 1 å gå litt nærmere inn på barn og unge i bloggsfæren. Fokus legges på nettgenerasjonen og barns tidlige møte med sosiale medier, Web 2.0 og delingskulturen. Videre vil jeg ta for meg to konkrete eksempler som understreker hvorfor det er behov for bloggtips. I del 2 gjør jeg rede for metodene jeg har brukt med egne refleksjoner knyttet til oppgaven og prosjektet. Jeg skriver om innsamlingsprosessen og tar for meg hvert enkelt tips ved å vise til hvilke innspill barn og unge ga. Jeg ser også på resultatene fra kvantitativ undersøkelse utført i etterkant av publiseringen og viktige innspill fra de kvalitative intervjuene. Jeg avslutter oppgaven med en sammenfatning og noen kommentarer til videre forskning. DEL 1. BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN Rettberg (2008, s 29) skriver i sin bok at det er umulig å vite det eksakte tallet på antall blogger, og hun påpeker at det er to hovedårsaker til dette. Den ene er antallet blogger som ikke er aktive. Dette er blogger som er opprettet av noen som ønsker å teste ut plattformen, men som har sluttet å blogge. En annen ikke aktiv blogg er spam -blogger som er opprettet kun for å linke til andre nettsider slik at disse virker populære og får høy ranking på søkemotorene. Den andre årsaken er at det ikke finnes et felles system slik at alle bloggene blir talt. 3 Forbrukerombudet vil stanse skjult mobbing på blogger: Side 3/38

8 Noen tall kan jeg likevel presentere. I følge Trygg bruk - undersøkelsen er det ca 200 av 1690 tilfeldig spurte norske barn under 18 år som blogger. Dette inkluderer selvfølgelig ikke alle, og kan godt være et tilfeldig utvalg der få av barna blogger. For å gi et bedre bilde av hvor mange blogger som finnes vil jeg vise til at det pr dags dato ( ) er registrert tett under blogger på blogg.no, nettsider drevet av Worpress.com og på Technorati.com 5. Det er mange flere bloggplattformer i tillegg til de tre jeg har nevnt. Samtidig oppretter mange en blogg i eget domene. Dette viser hvor utbredt blogging faktisk er. 1.1 NETTGENERASJONEN Selv om flertallet av barn og unge i Norge tar i bruk internett i 8-årsalderen eller tidligere, er det få som begynner å blogge før de er litt eldre 6. Derfor har jeg i denne oppgaven valgt å fokusere på barn og unge mellom 10 og 18 år. Temaet og problemstillingen er selvfølgelig også aktuell for de som begynner tidligere. Jeg ønsker å ta for meg hva som skiller akkurat denne generasjonen/aldersgruppen fra foreldrene for å se hva som gjør slike bloggtips aktuelt nå. Når en leser litteraturen er det store uenigheter og diskusjoner om hvor grensen går mellom generasjonene. En av verdens ledende autoriteter innen innovasjon og teknologi er Don Tapscott. Han er en svært ettertraktet forfatter, konsulent og foredragsholder på internasjonalt nivå og har skrevet blant annet boken Grown up digital (2009). Der gir han en god og hensiktsmessig fremstilling av grensene mellom generasjonene som passer godt inn i forhold til min problemstilling. Jeg velger å ta utgangspunkt i hans inndeling i denne boken. Tapscott mener nettgenerasjonen er de som er født mellom 1977 og 1997, og at de som er født etter 1997 og frem til i dag kalles Generation Next (Tapscott 2009, s. 16). Det vil si at noen av bloggerne jeg ønsker å inkludere i denne oppgaven tilhører nettgenerasjonen, mens de yngste bloggerne, ifølge Tapscott, tilhører Generation Next. Jeg velger likevel å omtale bloggere fra år som nettgenerasjonen i denne oppgaven da jeg kun tar med et par ekstra år ( ). Det er nemlig store uenigheter om nøyaktig overgang til 4 Trygg bruk undersøkelsen 2011: 5 Browse the directory: Websites powered by WordPress.com: Våre funksjoner og tjenester: 6 Barn og digitale medier 2010: Hele_rapporten.pdf. Side 4/38

9 Generation Next. De som ble født i 2001 vokste opp med enda mer utviklet digital teknologi enn de som ble født i Det er derfor naturlig at disse også regnes som en del av nettgenerasjonen Aktive brukere Nettgenerasjonen har vokst opp med de nye digitale mediene, men i følge Trygg Bruk undersøkelsen 2011 har barn og foreldre ulik oppfatning om hvem som kan mest om internett. Blant elevene i barneskolen (tom 12 år) sier 43 prosent at de vet mer om internett enn sine foreldre. I gruppen år er denne andelen 71 prosent. Blant de eldste, år, svarer 88 prosent at de vet mer enn sine foreldre 7. Like stor andel av foreldre (69%) mener de kan mer om internett enn sine barn. Heidi Grande Røys, statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og redaktør av boken Delte meninger (2009), skriver at det å lære seg data er annerledes enn for eksempel å lære seg å sykle. Dette fordi [ ] hvert eneste år skjer det nye ting som krever en kontinuerlig oppdatering av kunnskaper. Det du kunne for tre år siden, gjelder ikke i dag (Røys 2009, s. 15). Dette kan tyde på at de fleste foreldre har gode kunnskaper om internett, men at kunnskapen ikke er like oppdatert som barn og unges, og at de har ulik kunnskap på ulike områder. Barn og unge [ ] lever i økende grad et liv på nettet som er tilgjengelig for allmennheten på en helt annen måte enn den voksne generasjonen (Kløvstad og Storsul, 2009). Tapscott peker på at det på og 70-tallet var store forskjeller mellom barn og foreldre når det gjaldt verdier, livsstil og ideer. Ifølge Tapscott er det ikke lenger bare foreldrene som har autoritet i familien, men også barna. Dette fordi nettgenerasjonen nærmest automatisk oppsøker internett for å kommunisere, lære og underholde seg selv. Tidligere var internett kun et sted for å oppsøke informasjon og søke etter innhold. Nå er internett utviklet til et kommunikasjonsmedium der man selv kan skape, dele og distribuere eget innhold (Tapscott 2009, s. 18). Medieverdenen er ikke lenger et like trygt sted for barn og unge, med klare restriksjoner for lovlig innhold (reklame på TV, aldersgrenser på film/kino m.m.), men en verden der barn og unge vokser opp konstant tilkoblet til et vanskelig regulerbart medium, og med helt andre muligheter enn for kun få år siden. Dette skiller foreldre og barn. Man har gått fra å være passiv bruker til aktiv bruker der barn og unge ser på teknologien som en naturlig del av sitt miljø og en selvfølge. En delingskultur vokser frem og barna er pionerene. 7 Trygg bruk undersøkelsen 2011: Side 5/38

10 1.1.2 Web 2.0 og delingskultur Bidragsyterne til boken Delte meninger (2009) setter søkelys på blant annet nyskaping, en demokratisk delingskultur på internett og på hvordan barn og unge kan ivareta sin integritet på nye digitale arenaer. De definerer Web 2.0 som en betegnelse på utviklingen av sosiale medier og som [ ] ulike applikasjoner og teknologier som åpner opp for at alle kan produsere innhold, skape virtuelle identiteter som gjør det mulig å delta i et mangfold av nettbaserte sosiale rom og aktiviteter (Tømte og Søby 2009, s. 126). Web 2.0 illustrerer at weben blir formet av brukerne og at brukerne står i sentrum. En av de første Web 2.0 tjenestene var blogging. Nettgenerasjonen er en generasjon som er barn av den voksende delingskulturen. Med blogging fikk alle mulighet til å synliggjøre seg selv og dele egne meninger, personlige tanker, interesser og bilder med andre. Delingskulturen åpnet også for å dele andres innhold. Denne kulturen har vokst frem fordi brukerne har etablert nye måter å bruke nettet på, en måte som ville vært utenkelig for bare noen få år siden. Internett er et medium i stadig utvikling. Det skapes stadig nye muligheter og der i gjennom også nye utfordringer. Barn og unge ønsker å være i kontakt med både venner og familie hele tiden ved hjelp av teknologien (Tapscott, s. 40). Slik brukermedvirkning, gjennom dialog og deling, får stadig sterkere betydning. Nettgenerasjonen utvikler en digital kompetanse, både i form av å beherske digitale verktøy, men også ved å delta i informasjonssamfunnet med sosiale medier som arena for samfunnsdeltakelse (Kløvstad og Storsul, 2009). For å kunne gjøre dette på en mest mulig trygg måte, trenger de fleste barn og unge veiledning i tidlig alder. Dette fordi de aller fleste er storforbrukere av internett allerede før fylte 12 år. I stedet for å unngå internett så aksepterer vi at det finnes en gitt risiko, men vi lærer oss å ta forhåndsregler for å minimere denne risikoen (Staksrud 2009, s. 189). Bloggtipsene et eksempel på slike forhåndsregler. Økt deltakelse på internett vil innebære å oppgi store deler av privatlivet og personvernet, hvor skillet mellom det private og det offentlige ofte sklir over i hverandre. Barn og unge har ikke lik sperre som de eldre generasjonene, publisering er svært enkelt og man tenker seg ikke like nøye om. Derfor er bloggtips mer aktuelt nå. Man formidler seg via offentlige kanaler, men ofte som en privatperson, i en privat kontekst, og om private forhold. I tillegg eksponerer mange [ ] seg og sine venner i slike offentlige nettfora, uten å ta høyde for nødvendig selvsensur (Brandtzæg 2009, s. 202). I følge Tømte og Søby (2009) vet vi svært lite om hva det innebærer å være en slik innholdsprodusent med ubegrenset publikum i svært ung alder. Dette er utgangspunktet for at barn, unge og blogging kan bli et problem, og Side 6/38

11 at det derfor er behov for tips, retningslinjer og veiledning. Nettgenerasjonen må forstå virkningen av å synliggjøre seg selv, og konsekvensene av at dette gjøres i et åpent medium. 1.2 EKSEMPLER SOM UNDERSTREKER ET BEHOV For å understreke hvorfor jeg mener det er behov for tips til barn og unge som blogger, ønsker jeg å utdype eksemplene jeg skrev om i innledningen. Dette fordi de fortsatt er veldig aktuelle og ettersom det var disse tilfellene som spesielt fikk frem mitt engasjement rundt problemstillingen. Eksemplene er karakteristiske for ytterpunktene i bloggsfæren. Emilie Voe Nereng kan regnes som en slags overklasse -blogger. Hun har blogget lenge og har i lang tid visst hva blogging innebærer. Til tross for store blogginntekter valgte hun å slutte på grunn av sjikanering. Det andre eksempelet, helt fra andre siden av spekteret, viser en ung jente som nettopp hadde startet å blogge, som ikke helt hadde forstått hva hun hadde blitt med på. Hun måtte ufrivillig slutte å blogge etter over natten å ha blitt et internettfenomen Ølløv Som nevnt over fikk en 10 år gammel jente i høst erfare hvordan det er å bli et internettfenomen. Jenta hadde laget en egen blogg med oppdateringer i form av tekst, videoer og bilder. En blogg om hverdagslige ting, dagens outfit og sminketips, akkurat slik som andre populære jentebloggere. Videoen, som raskt spredde seg over de sosiale mediene, viste jentas frustrasjon over at noen hadde skrevet stygge kommentarer om henne på bloggen hennes. Hun ba dem om å slutte og la henne få lov til å blogge slik som hun selv ville. Det viste seg imidlertid at denne videoen gjorde alt mye verre. Nesten alle ungdommer Bilde 1: Print Screen fra Facebook enkelt søk på Ølløv under 25 år vet i dag hvem denne jenta er under kallenavnet Ølløv eller Ølløv-jenta (som betyr elleve på dialekten hennes). Videoen har blitt sendt rundt og Side 7/38

12 publisert på andres kanaler på YouTube, Facebook, blogger, hjemmesider, forum m.m. Både i originalform og som parodi. Dette er ille nok i seg selv, men de stygge kommentarene under filmene gjør det hele enda verre. Dette er grov mobbing av en uskyldig jente på 10 år. Jeg velger i denne oppgaven ikke å linke til videoen, da jeg ikke ønsker å være med på å spre den. I tillegg til videre publisering av filmen er det også opprettet flere Facebook-grupper som direkte mobber 10-åringen. Facebook-gruppene har titler som Ølløv, Ølløv på leverposteiboksen, Ølløv the movie, Russ to tusen og ølløv og My Supersweet Ølløv. Til sammen har disse utvalgte sidene ca tilhengere (se bilde 1). Dette eksempelet viser hvor åpent bloggmediumet er, og at det ikke er en plattform der du kan publisere hva du vil og tro at kun noen få ser det du legger ut. Hvis du publiserer noe på en blogg, kan alle som har tilgang på internett lese hva du har skrevet. Du kan ikke vite hvem som leser bloggen din, hvorfor de leser den eller hva de vil gjøre med det du har publisert (Gardner og Birely 2008). Selv om du kanskje i utgangspunktet ikke har mange lesere, kan dette lett endre seg. Eksempelet viser hvor fullstendig galt blogging kan gå når man er ung og ikke er klar over konsekvensene, og foreldrene ikke er involvert. Da dette ble kjent for foreldrene tok de kontakt med Slettmeg.no, som har hjulpet familien med å fjerne mye av det som har blitt publisert. Lars-Henrik Paarup Michelsen i Slettmeg.no forteller at det ikke er lett å få alt rundt denne saken slettet ( ). Slettmeg.no kontaktet Facebook for å få slettet sider om 10-åringen (se bilde 1). Dette nektet Facebook fordi de mente hun var en blitt en offentlig person, en Internet celebrity og at hun derfor faller utenfor reglene om beskyttelse av privatlivet. Dette er forferdelig ettersom årsaken til at 10-åringen har blitt kjent og anses som en offentlig person, er fordi hun har blitt grovt mobbet. Filmene på YouTube er også vanskelig å få slettet fordi folk har laget egne versjoner og kalt disse for Ølløv. De fleste forstår referansen til den 10 år gamle jenta, men fordi det ikke direkte refererer til 10-åringen har ikke YouTube forståelse for hvorfor alle innlegg som kalles Ølløv skal slettes (Ibid.). Derfor ligger det fortsatt videoer som parodierer jenta ute, samt kopier av originalen publisert via andre kanaler. Ifølge Michelsen kontaktet de flere som hadde publisert videoen videre. Det viste seg at mange absolutt ikke hadde intensjonen om å mobbe 10-åringen, men de tenkte seg ikke om før de publiserte den. Man handler veldig raskt på nett. Det er snakk om to klikk så er det publisert videre. Det er ikke alltid det ligger så mye ondskap bak (Michelsen, ). Det er ikke bare ett sted å publisere innhold på internett, og det er derfor også tilfeller av personer Slettmeg.no har kontaktet som har fjernet videoen, men publisert den på nytt et annet sted. Side 8/38

13 Slettmeg.no fatter ikke formelle vedtak, og har ikke myndighet til å pålegge noen å slette krenkende opplysninger fra internett, og slike tilfeller må derfor overlates til politiet. Hva er da poenget med Slettmeg.no? Jeg mener Slettmeg.no er et godt tiltak, som blant annet har hjulpet denne 10-åringen og familien hennes med råd og veiledning om hvordan de skulle gå frem. Ettersom politiet ikke har kapasitet til gå inn i alle saker av denne art, burde kanskje en annen instans ha denne myndigheten? På grunn av lite kunnskap om blogging og konsekvenser av selveksponering kommer denne jenta til å bli husket i lang tid. Det er akkurat slike situasjoner som gjør bloggtips aktuelt og som Barneombudets bloggtips skal bidra til å unngå Voe Emilie Nereng er jenta som sto bak bloggen Som jeg skrev i innledningen, bestemte Emilie seg i januar for å legge ned bloggen med sjikanering som Bilde 2 VOEs første blogginnlegg på blogit.no (print screen utløsende faktor. De fleste av Norges mest leste aviser publiserte flere innlegg om avskjeden til Voe. Liv Skrotheim, journalist i Aftenposten, skrev en kommentar : En høy plassering på blogglisten er ikke ensbetydende med at man må tåle hva som helst. Det er på ingen måte et spørsmål om ytringsfrihet når noen skriver «jeg hater deg din feite hore» på en 15-årings blogg. Det er bare mangel på enhver folkeskikk. (Skrotheim, ). Hun mener holdningsending og bevisstgjøring er løsningen, at [ ] foreldre må få mer kunnskap og slutte med å være så engstelige for å involvere seg (Ibid.), og at barn og unge må få den veiledningen de trenger slik at de vet nøyaktig hvor ubehagelig det kan være å blottstille seg. Skrotheims konklusjon, som hun delte med flere andre i debatten etter at Voe la ned bloggen sin, tyder på at det er både behov for og etterspørsel etter tiltak for å bevisstgjøre foreldre og barn om blogging, som for eksempel Barneombudets bloggtips. 8 Skrotheim, Liv ( ): Side 9/38

14 1.3 BARNEKONVENSJONEN FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) av 20.november 1989 er en internasjonal avtale. Konvensjonen inneholder 42 artikler som fastsetter barns grunnleggende rettigheter, og gjelder for alle barn under 18 år uavhengig av nasjonalitet, kjønn, språk, religion, etnisk og sosial opprinnelse. Nesten alle land i verden har sluttet seg til konvensjonen, og den er inntatt i norsk lov gjennom menneskerettighetsloven. I Norge har Barneombudet en spesiell rolle i å følge med på at norske myndigheter overholder sine forpliktelser. Barns rettigheter står veldig sterkt i Norge og artiklene om barns rett til ytringsfrihet (artikkel 13), privatliv (artikkel 16), lek og fritid (artikkel 31), å si sin mening å bli hørt (artikkel 12), massemedia (artikkel 17) og barnets beste-prinsippet (artikkel 3) er alle artikler i konvensjonen som er viktige når det gjelder barn og unges deltakelse på internett. Disse artiklene understreker barn og unges rett til å produsere og dele innhold de ønsker å formidle, men samtidig barns rett til beskyttelse. Figur 1: Det er vanlig å dele konvensjonens artikler inn i ulike kategorier (Tilsendt på mail fra Barneombudet). Ida Jackson har blogget siden 2006 og har vunnet flere bloggpriser. I 2010 skrev hun boken, Sosiale medier. Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset. Her bruker hun egne erfaringer til å gi råd om hvordan man kan bruke sosiale medier, spesielt blogger. Hun gir også råd om god nettetikette. Jackson understreker at man som blogger, teknisk sett, har fullstendig ytringsfrihet (2010, s.148). Likevel har man ikke lov til å legge ut noe som strider mot norsk lov. Men hva sier loven? Det er ikke alle barn og unge som har oversikt over hvilke lover som gjelder for blogging og ikke, og det er ikke alltid like lett å finne frem til den aktuelle loven. Ikke alle er en gang klar over at bloggingen reguleres av Norges lover. Derfor kan enkle tips til barn og unge, som sier noe om hvordan man bør oppføre seg, være gode å ha når man starter en blogg. Barn og unge har for liten kunnskap om et vanskelig oversiktlig område. Enkle tips kan være til god hjelp uten at det går på bekostning av viktige rettigheter som for eksempel ytringsfriheten. Barneombudets bloggtips er ikke satt sammen som regler. De skal veilede om god oppførsel i bloggsfæren og legger ingen føringer for hva man skal og ikke skal skrive om. Tipsene er satt sammen for å beskytte barn og unge som ønsker å benytte Side 10/38

15 seg av sin ytringsfrihet på en relativt ny plattform. I konvensjonen finnes det også artikler som pålegger myndigheter og foreldre å sørge for at barns hverdag er trygg. Dette er nok er grunn til at slike tips er nødvendige. Barneombudet har sterkt fokus på nettopp å trygge barns hverdag. Barnets beste i dette tilfellet er at barnet ikke skal utsette seg selv for fare ved å blogge, og ikke bli utsatt for sjikanering og mobbing, eller andre negative konsekvenser av blogging. Gjennom å blogge velger barnet selv å legge ut om privatlivet sitt og gi ut personlig informasjon, men før de gjør dette bør de informeres om hva de bør tenke på i forkant. DEL 2 BARNEOMBUDETS BLOGGTIPS Barneombudet er barn og unges talsperson, og arbeider for å ivareta barn og unges rettigheter på alle samfunnsområder. De jobber på et prinsipielt grunnlag, og tar ikke enkeltsaker. En viktig del av Barneombudet er imidlertid å svare på henvendelser fra både voksne privatpersoner og barn, og å informere alle sine målgrupper om barns rettigheter. Barneombudet får mange henvendelser fra barn og unge som er bekymret for forskjellige former for mobbing på nett, også via blogger. På grunn av dette så vi (Barneombudets kommunikasjonsstab) et behov for å sette sammen noen enkle retningslinjer som barn og unge kan forholde seg til dersom de ønsker å blogge. Dette som et ledd i informasjonen til barn og unge om de digitale mediene, et tiltak for å minske mobbing på nett, og for å beskytte barn og unge i bloggsfæren. Utarbeidelsen av bloggtipsene ble mitt hovedansvar under min praksisperiode i Barneombudets kommunikasjonsstab i perioden januar-mars Jeg hadde ansvaret for planlegging av prosjektperioden, kontakt med aktuelle bloggere, gjennomføring av ekspertmøtet, undersøkelser, utarbeidelse av tipsene, kontakt med presse og ansvar for å spre tipsene i etterkant gjennom sosiale medier. Jeg vil presisere at prosjektet i sin helhet har vært et teamarbeid mellom ansatte i Barneombudets kommunikasjonsstab, og at tipsene er et resultat av dette teamarbeidet. I denne delen av oppgaven vil jeg først presentere metodene jeg har benyttet meg av, deretter innsamlingsprosessen til bloggtipsene. Videre vil jeg utdype hvert enkelt tips for å forsøke å finne svar på problemstillingen min ved å trekke inn hovedfunnene fra de kvalitative intervjuene og den kvantitative undersøkelsen jeg har gjort i etterkant. Jeg ønsker også å koble inn enkelte viktige momenter fra Ida Jacksons bok om sosiale medier, fordi hun Side 11/38

16 er en svært erfaren blogger som selv har gitt gode råd til de som ønsker å bli det samme. Ved å ta for meg hvert enkelt tips vil jeg kunne gå mer i dybden og analysere behovet for tipsene på mikronivå. Jeg mener at dette vil gjøre det lettere å finne svar på min problemstilling, enn hvis jeg hadde tatt for meg undersøkelsene og intervjuene i egne adskilte kapitler. 2.1 PRESENTASJON AV METODE Helge Østbye og tre medforfattere, som alle er medievitere ved Universitetet i Bergen, har skrevet Metodebok for mediefag (2007) som jeg mener gir god innføring i bruk og forståelse av ulike forskningsmetoder. I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for metodene jeg har benyttet meg av, samtidig som jeg vil trekke inn egne refleksjoner knyttet til arbeidet med prosjektet. Det hadde vært spennende også å foreta en kvantitativ innholdsanalyse av et tilfeldig utvalg blogger innenfor den aktuelle aldersgruppen, for å undersøke hvorvidt behovet for bloggtips lyser igjennom i innleggene og i kommentarfeltet. Dette har jeg i første omgang ikke prioritert, men det er absolutt et spennende moment for videre utdyping i en eventuell masteroppgave om samme tema Kvantitativ metode I følge Østbye m.fl. (2007, s. 130) skilles det generelt mellom to hovedformer for kvantitative spørreskjemaundersøkelser, og den undersøkelsen jeg har foretatt går under navnet enquête, nærmere bestemt en form for postenquête. Denne formen for postenquête kom da internett ble utbredt. Dette er en undersøkelse der spørsmål og svar avgis skriftlig, og sendes via post (i mitt tilfelle, e-post). En slik type undersøkelse gjør at jeg som forsker har hatt lite kontroll over utfyllingen av skjemaet, og at jeg ikke har oversikt over hvem respondentene (de som har svart) er. Til tross for at dette temaet ikke gir behov for veldig intime og personlige opplysninger kan anonymiteten til respondentene føre til mer ærlige svar. En postenquête til et allment publikum bør være kort og helst på bare en side. Dersom den er lengre synker andelen som svarer (Ibid., s.132). Min undersøkelse inneholdt litt for mange spørsmål til at personer som ikke er over gjennomsnittet interessert i blogging eller Barneombudets arbeid, skulle ta seg tid til å svare. Jeg prøvde meg frem med en annen type undersøkelse først. Den bestod av færre spørsmål der respondenten måtte svare kun i tekstform og ikke i kombinasjon med avkrysning. Dette ga enda mindre respons. Jeg har derfor valgt en kombinasjon av avkrysning og tekstbaserte svar. Mangel på engasjement hos Side 12/38

17 enkelte av respondentene har også ført til noen unøyaktige og useriøse svar, men det er ytterst få. Jeg har valgt å stille både åpne og lukkede spørsmål slik at respondenten selv kan uttype sine holdninger og meninger om barn, unge og blogging og spesifikt om tipsene. De lukkede spørsmålene stilte jeg for å få spesifikke svar som lett kan sammenlignes og settes inn i tabeller og diagrammer. De åpne spørsmålene stilte jeg for å få mer nyanserte svar. Det siste har også gitt et veldig stort utfallsrom som gjør sammenligning av enkelte av respondentenes svar vanskeligere. Kombinasjonen av disse spørsmålsformuleringene ga et bedre utgangspunkt for å finne svar på min problemstilling ettersom svaralternativene ikke var gitt på forhånd, og jeg kunne risikere at flere aktuelle svaralternativer uteble på enkelte spørsmål. Et åpent spørsmål i undersøkelsen som går direkte på problemstillingen er hvorfor eller hvorfor ikke respondenten mener det er behov for bloggtips til barn og unge. Utfordringen med dette åpne spørsmålet er at svarene avhenger av respondentens evne til å reflektere og formulere seg, og også respondentens holdninger. Dette speiles i tilbakemeldingene jeg har fått. Et åpent spørsmål var likevel nødvendig fordi svaralternativene som sagt ikke var gitt på forhånd. I undersøkelsens lukkede holdningsspørsmål som går på hvilke tips respondenten mener er viktigst eller er mest uenig i, er det enkelte systematiske trekk og mulige metodiske feil som bør tas med i betraktning når man ser på resultatene. I følge Østbye m.fl. er det viktig å skille ut vet ikke som et legitimt alternativ slik at vi ikke tvinger folk som ikke har noen holdning, til å gi uttrykk for et syn (2007, s.143). Dette kan også føre til en risiko for at enkelte svarer vet ikke som enkleste utvei. Dette gjelder også svaralternativet ingen på spørsmålet om hvilket tips respondenten er mest uenig i. Et annet fenomen de nevner som er aktuelt for min del er på midten-svar eller sosialt akseptable svar. Det er mulig at enkelte av respondentene bare har krysset av på et svaralternativ uten å direkte ha en formening om hvorfor, eller fordi svaralternativet var det mest akseptable, noe som gir unøyaktig resultat. Dette er det vanskelig å komme utenom, men jeg er klar over at det kan være tilfelle. Jeg tror likevel at respondentene på grunn av deres anonymitet har avgitt ærlige svar fremfor akseptable svar. Undersøkelsen er laget både til bruk i mitt arbeid med Bacheloroppgaven, og også for at Barneombudet skulle få tilbakemeldinger på tipsene. Dette for at de kan gjøre eventuelle endringer dersom det er enkelte tips mange er uenige i. Undersøkelsen har derfor ikke blitt sendt ut til et bestemt utvalg, men publisert på Barneombudets hjemmeside, Facebookside og Side 13/38

18 Twitterkonto, via min egen Facebookside, samt spredd til barn og unge gjennom kontakt med lærere på videregående skoler og ungdomsskoler. Vi ønsket å nå ut til alle med engasjement i barn, unge og blogging i Norge, slik at alle hadde lik mulighet til å komme med tilbakemeldinger. Vi har ikke nådd ut til absolutt alle fordi respondentene må være oppdatert på Barneombudets arbeid via sosiale medier. Undersøkelsen viser derfor kun meningene til de som valgte å delta og som ble informert om undersøkelsen. Med en så stor populasjon har undersøkelsen gitt for få svar til at jeg kan generalisere og trekke konkrete slutninger som er allmenngyldige og som gjelder hele befolkningen. Ettersom jeg har andre data å støtte meg på, har likevel resultatene verdi. Særlig der undersøkelsens svar støtter opp om eller sammenfaller med resultater fra den kvalitative delen. Jeg har valgt å fremstille resultatene både grafisk, med stolpediagram og sektordiagram, og også i tabell. For å kunne gjennomføre tabellanalyse trenger man et tilstrekkelig utvalg og forholdsvis mange enheter for å kunne gjennomføre en skikkelig analyse. Det er fullt mulig å regne sannsynlighet ut fra mitt antall respondenter (98), men problemet er at jeg har et noe skjeft utvalg. Til tross for dette mener jeg likevel det er aktuelt og spennende å analysere resultatet på enkelte av tipsene på denne måten. Jeg ønsker derfor å understreke at det kan være en viss svakhet som gjør at resultatet ikke er fullstendig representativt. Resultatet og analysen viser likevel en tendens, og jeg velger å se det som en pekepinn i en retning som har en viss grad av sannsynlighet Kvalitativ metode Figur 2: Aldersfordeling på respondenter ("Tilbakemelding bloggtips") Ny teknologi knyttet til internett har gitt muligheter for nye typer intervju (Østbye m.fl. 2007, s. 104). Jeg har valgt å benytte meg av denne teknologien, noe som også er naturlig da jeg ønsker kontakt med informanter som er hyppige brukere av internett. Jeg har derfor valgt å gjøre intervjuene over e-post. I tillegg til at det gir større geografisk frihet, er penge- og tidsbesparende og gir konkrete skriftlige sitater å referere til, unngår jeg på denne måten å påvirke informanten i en gitt retning. Det bidrar til økologisk validitet og et valid bilde av informantens meninger og holdninger. Økologisk validitet vil si hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, forskerens tilstedeværelse påvirker dem det forskes på (Ibid., s. 119). Samtidig Side 14/38

19 er det lettere for informanten å svare når han/hun kan ta seg god tid, og er i et trygt miljø. Det negative er at når man ikke oppretter personlig kontakt eller konkrete avtaler, kan det være enkelt for informanten å trekke seg eller unngå å gi tilbakemelding i det hele tatt. I utgangspunktet ønsket jeg å undersøke om det var ulik oppfatning på behovet for bloggtips i ulike grupper : bloggere under 18 år, voksne bloggere, foreldre, og eksperter. Dette lot seg ikke gjennomføre da få hadde tid, mulighet eller lyst til å bli intervjuet. Jeg fikk svar fra tre av de ønskede intervjuobjektene, men har måtte gjøre noen endringer ettersom jeg ikke lenger har like godt utgangspunkt for å sammenligne ulike svar innen gruppene. Jeg har derfor valgt å kombinere svarene fra informantene i de kvalitative intervjuene med den kvantitative undersøkelsen ved å se nærmere på relevansen og behovet for hvert enkelt tips (se kapittel 2.3). Intervjutypen jeg har valgt er strukturert intervju med forhåndsdefinerte spørsmål og forholdsvis åpne svarmuligheter. Alle informantene har fått noenlunde samme spørsmål. Spørsmålene varierer noe da hver gruppe i utgangspunktet skulle få litt ulike spørsmål ut fra alder og erfaring med blogging. Hadde jeg visst tidligere at jeg fikk så liten svarprosent, hadde jeg mest sannsynlig endret litt på spørsmålene for enklere å kunne sammenligne svarene. Likevel mener jeg svarene er relevante for problemstillingen og er gode utdypninger til undersøkelsen. Jeg er klar over at jeg risikerer å få mer eller mindre offisielle versjoner og sosialt akseptable svar da jeg har valgt å intervjue objektene over mail uten å observere i tillegg. Jeg vurderer det slik at observasjon ikke var nødvendig for å finne svar på problemstillingen. Særlig fordi dette er en konkret problemstilling som knytter seg til et tema som informantene trolig ikke vil ha stor interesse av å svare noe annet enn de faktisk mener. Barbro Hardersen er seniorrådgiver hos Senter for IKT i utdanningen. Hun er en av tre informanter. Hun arbeider med senterets satsing på IKT og digital kompetanse i barnehager. Hardersen er aktuell i spørsmålet om barn og blogging, fordi hun har god kunnskap og kompetanse om arbeid med barn og IKT. De to andre informantene er Emilie Voe Nereng og Erling Nereng. Emilie (15 år) var som sagt en av Norges ledende bloggere frem til januar 2011, men som sluttet å blogge på grunn av nettsjikanering. Hun var derfor en svært naturlig informant å inkludere i oppgaven om barn, unge og blogging. Erling Nereng er faren til Emilie og har som forelder opparbeidet seg stor kunnskap og et voksenperspektiv på barn og blogging gjennom datterens erfaringer. Side 15/38

20 2.2 INNSAMLING Innsamlingsprosessen til Barneombudets bloggtips var en svært åpen prosess der de som ønsket hadde muligheten til å være med på å utforme tipsene. Dette for å følge prinsippene om blant annet åpenhet, medvirkning og nå alle i Statens kommunikasjonspolitikk 9. Disse prinsippene går ut på at staten skal være åpen, tydelig og tilgjengelig. Staten skal ta involverte innbyggere med på råd og utforming av tjenester slik at de kan fremme sine forslag og synspunkter. Samtidig skal staten sørge for at relevant informasjon når ut til alle berørte. Å følge disse prinsippene styrker prosjektets legitimitet. Innsamlingen av innspill fra barn og unge foregikk både via spørreskjema og Barneombudets egen metode, ekspertmøte Innspill fra barn og unge I startfasen av prosjektet benyttet vi oss av et kort spørreskjema ( Innspill til bloggtips, vedlegg 3), med åpne spørsmål der barn og unge under 18 år kunne komme med innspill til hva de mente var viktig at tipsene skulle inneholde. Dette for å inkludere barn og unge i prosessen med bloggtipsene. I alt ble svarskjemaet besvart av 44 respondenter med aldersfordelingen som vist i figur 2. Dette var et forsøk på å engasjere barn og unge selv til å bidra istedenfor at tipsene ble satt sammen kun av Barneombudets ansatte. Det er viktig at barn og unge får delta i saker som angår dem noe Barnekonvensjonens artikkel 12 fastsetter. Med kun 44 respondenter har langt fra alle barn og unge som engasjerer seg for blogging i Norge benyttet seg av muligheten til å komme med sine innspill. Det er vanskelig å nå ut til alle som i utgangspunktet ønsker å bidra ettersom skjemaet, som den kvantitative undersøkelsen, kun ble publisert på Barneombudets Facebookside, hjemmeside og Twitterkonto. Dette vil si at vi kun har nådd ut til de som på egenhånd oppsøkte Barneombudets sider da innsamlingsprosessen foregikk. Likevel har de som har bidratt vist god refleksjon rundt bloggmediet og bidratt med mange gode innspill. Svarene viser at veldig mange barn og unge allerede er klar over hvilke utfordringer bloggmediet bringer med seg. Dette gjelder likevel ikke alle. Noen lett tilgjengelige tips kan opplyse de som er nye i Figur 2: Alder på barn og unge som har kommet med innspill (Statistikk fra vedlegg 3) 9 Statens kommunikasjonspolitikk ( ): Side 16/38

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Side 1 av 10. Utgående - Elektronisk post. Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe. Dato: 14.05.

Side 1 av 10. Utgående - Elektronisk post. Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe. Dato: 14.05. Utgående - Elektronisk post Til: Caroline Berg Eriksen/www.fotballfrue.no, presse@fotballfrue.no, Fra: Brit Røthe Dato: 14.05.2013 Saksnummer: 13/940-1 Markedsføring på blogg - oppdatering av bloggveiledningen

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Alt som står i denne boka, hviler på årevis med forskning og arbeid for å finne ut hvordan alt rundt oss fungerer. Bare tenk på alt vi vet om samfunnet vårt! Vi vet hvor

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Månedsrapport Juni, juli, august 2014

Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Innhold Bakgrunn... 3 Om NorSIS... 3 Slettmeg.no Sommer 2014... 4 Uønskede oppføringer... 6 Krenkelser... 7 Brukerstøtte... 9 De mest vanlige henvendelsene... 10 Trender

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Sosiale Medier-dagen 26. oktober 2011 Ida Aalen ida@netliferesearch.com 45 24 24 12 @idaaa Det er på tide at vi får oss en blogg! Vi MÅ ha en iphone-app! Vi må være

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse 5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål Utfordringer ifht validitet

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Administrasjonsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.01.2014 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Kåfjord Administrasjonsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Kåfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00. Vararepresentanter

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse 5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Spørreundersøkelse/survey Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer