Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (ÖPP) for bruk i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (ÖPP) for bruk i Norge"

Transkript

1 Rapport til Helsedirektoratet 2013 Foreldre er viktige Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (ÖPP) for bruk i Norge Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet

2 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge Forfatter: Spesialkonsulent Espen Endresen Stiftelsen Bergensklinikkene Rapporten kan bestilles hos: KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Spesialkonsulent Espen Endresen Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (Öpp) for bruk i Norge Rapport til Helsedirektoratet 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 2013 Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 1

4 Forord Fra 2009 har foreldrerollen i rusforebyggende arbeid vært et spissområde for Kompetansesenter rus region vest Bergen (KoRus Bergen). Som ledd i arbeidet med spissområdet fikk KoRus Bergen i 2010 ansvaret for å videreutvikle og koordinere arbeidet med Örebro preventionsprogram (ÖPP) i Norge i perioden frem til årsskifte ÖPP er utviklet ved Örebro universitet i Sverige, og er et forebyggingsprogram som retter seg mot foreldre med barn i ungdomsskolen. Programmet legger til grunn en forskningsbasert metode for å forebygge tidlig alkoholdebut, minske alkoholforbruk og normbrudd blant unge. Grunntanken bak ÖPP er å redusere ungdoms alkoholbruk ved å påvirke foreldrenes holdninger til og atferd overfor drikking blant unge. Programmet har form av korte intervensjoner på de ordinære foreldremøtene i ungdomsskolen. I arbeidsperioden 2010 til 2012 har KoRus Bergen arbeidet med følgende: - oversatt programmet til bokmål og nynorsk og tilrettelagt for norske forhold, - oppdatert og tilgjengeliggjort eksisterende materiell på formidler- og instruktørnivå, - utdannet formidlere lokalt i 21 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane, samt i utvalgte kommuner i fire øvrige KoRus regioner, - utdannet instruktører i region midt, region vest Stavanger, region øst, region Oslo, samt Hordaland og Sogn og Fjordane, - gjennomført spørreundersøkelse i egen region høsten 2012 om erfaringene omkring bruken av ÖPP. KoRus Bergen har under hele prosjektperioden nytt godt av samarbeidet med de andre kompetansesentrene som arbeider med ÖPP, både når det gjelder arrangement av kurs på ulike nivå og når det gjelder diskusjon av faglige spørsmål knyttet til foreldrerettede innsatser. I denne rapporten beskrives bakgrunnen for arbeidet med ÖPP, og det gjøres rede for gjennomføringen av innsatsen i henhold til oppdraget fra Helsedirektoratet. Rapporten er rettet til Helsedirektoratet og de øvrige Kompetansesentra for rus, og oppsummerer og reflekterer ÖPP-arbeidet fra KoRus Bergen i perioden Som en naturlig følge av tilretteleggingsarbeidet avsluttes rapporten med konkrete anbefalinger fra KoRus Bergen vedrørende det videre foreldrerettede forebyggingsarbeidet i ungdomsskolen. Bergen, 16. april 2013 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vibeke Johannessen virksomhetssjef 2 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

5 1. Oppdrag: Våren 2010 fikk Kompetansesenter rus region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene (KoRus Bergen) i oppgave av Helsedirektoratet å videreutvikle og koordinere arbeidet med ÖPP i Norge. Dette som en naturlig del av arbeidet med det nasjonale spisskompetanseområdet Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Bakgrunnen for oppdraget var at stadig flere norske kommuner tok programmet i bruk, og Helsedirektoratet ønsket følgelig å sikre en enhetlig og kvalitetsmessig tilfredsstillende norsk versjon av programmet. KoRus Bergen fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å besørge en god norsk oversettelse av programmet, stå for utprøvingen av en ny norsk versjon, utdanne instruktører i alle kompetansesenterregioner, samt sammen med Helsedirektoratet sørge for en evaluering av programmet i en norsk sammenheng. Prosjektperioden for ÖPP ble bestemt til å vare fra våren 2010 ut året Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus Bergen har det nasjonale ansvaret for temaet Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Det innebærer blant annet at KoRus systematiserer og utvikler kunnskap som favner mangfoldet av moderne foreldreskap og samtidig forsøker å se utøvelse av foreldreskap mot en barne- og ungdomskultur i bevegelse. Unge og voksnes psykiske helse er under konstant prestasjonspress og rådende grunnverdier for unge ser ut til å være synlighet, ønske om fremgang og konsum. KoRus forstår foreldreskap i et livsløpsperspektiv, fra graviditet til alderdom og død. Kunnskap om hva det vil si å være foreldre, og utøvelsen av foreldrerollen i praksis, varierer over tid og vil alltid foregå innenfor en gitt kultur- og samfunnspolitisk kontekst. Det vi utvikler av kunnskap, tiltak, samarbeid og kompetanseutvikling bærer derfor i seg en praktiserende kultursensitivitet. En rekke bakgrunnsvariabler er styrende for arbeidet med spisskompetanseområdet: Kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet, bosted, klasse/utdanning/yrke, familieform, seksuell orientering, sosioøkonomisk status (kulturell, sosial og økonomisk kapital), samt oppdragelsesstil står sentralt i utviklingsarbeidet. KoRus ser det derfor som viktig å ivareta en bredde i den faglige forståelsen av feltet som strekker seg utover en helse- og sosialfaglig orientering ved å inkludere blant andre humanister, samfunnsvitere og kulturarbeidere/kunstnere i utviklingsarbeidet. Gjennom utviklingen av spisskompetanseområdet Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, nasjonalt og regionalt, bistår KoRus kompetanse- og kunnskapsbygging på flere arenaer og innenfor en rekke fagfelt. Kunnskaps- og kompetanseutviklingen skjer i tett samarbeid med ulike faggrupper og kollegaer ved institusjoner, offentlige etater og ved andre kompetansesentra. Samarbeidspartnerne varierer avhengig av alder og livssituasjon, hos så vel barnet som foreldrene. Aktuelle arenaer for samarbeid og fagutvikling er: Helsestasjoner, barnehager, skoler, ulike arbeidsplasser, kulturog fritidssektoren, (rus)behandlingsenheter/-institusjoner, høgskoler, universitet, samt andre kompetansesentre med tilgrensende mandat. Målet for arbeidet med foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet er å utvide eget og andre fagpersoners repertoar om hva som setter barn og unge på konstruktive spor og som kan beskytte mot problemskapende rusbruk. Foreldre, førskolelærere og lærere pekes ofte på som de viktigste rusforebyggerne. Ikke minst fordi de er de voksne som møter de unge jevnt og regelmessig i en alder hvor vaner og uvaner utvikles. Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser tilnærmingen til foreldre ut som å være en av de mest lønnsomme måtene for å øke virkningen av forebyggingsstrategiene. Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 3

6 I tråd med dette har ÖPP vært en viktig brikke i arbeidet med spissområdet. Gjennom opplæring av og styrking av kompetansen hos fagpersoner som står i en relasjon til ungdomsforeldre, gir programmet en god basis for å styrke foreldrenes kunnskaper og handlingsrepertoar overfor deres egne barns normutfordrende atferd. Programmet har som en sentral målsetting å utsette alkoholdebuten hos ungdom, gjennom å bevisstgjøre foreldre om deres betydning for egne barns konsum av alkohol. 2. Bakgrunn for Örebro preventionsprogram (ÖPP): ÖPP ble utviklet på initiativ fra Statens folkhälsoinstitut i Sverige (FHI). Bakteppet var de politiske og samfunnsmessige endringene som inntraff da Sverige ble medlem i EU, deriblant endringer i pris og tilgjengelighet på alkoholholdige varer og betydningen dette hadde for den generelle folkehelsen. Bekymringen rettet seg særskilt mot den dramatiske økningen i alkoholkonsum blant svenske ungdommer. FHI ønsket derfor å utvikle et universelt forebyggingsprogram som hadde til hensikt å redusere ungdommers inntak av alkohol, og i 1999 utlyste FHI forsknings- og utviklingsmidler for å utvikle og prøve ut kommunebaserte forebyggingsprogrammer. For tildeling av utviklingsmidler ble det satt som vilkår at programmet etter utviklingen ikke skulle kreve ekstra kostnader eller ressurser, men skulle kunne fungere innenfor rammen av de eksisterende ressursene i kommunene. Dessuten skulle programmet kunne implementeres bredt, rettes mot ungdom i alderen hvor drikkingen øker og fungere like godt uansett størrelse på lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i disse kriteriene utviklet en forskergruppe ved Centrum för Utvecklingsforskning (CfU) ved Örebro universitet ÖPP. Da forskning har vist at familierettede forebyggingsprogrammer er spesielt effektive når det kommer til å redusere drikking blant ungdom, valgte forskergruppen å rette programmet mot ungdommens foreldre (Spoth et. al. 2000). Den bærende antagelsen var at foreldrenes holdninger til ungdomsdrikking påvirker barnas handlingsmønster: strenge og tydelige foreldreholdninger mot ungdomsdrikking utsetter debuten og minsker frekvensen av drikking hos barn. Denne antagelsen ble formulert med bakgrunn i egen forskningsvirksomhet ved CfU og med støtte i en lang rekke internasjonale studier. Forskergruppen prøvde ut ÖPP og gjennomførte kontrollerte studier av metoden ved flere ungdomsskoler i Sverige i perioden Flere hundre foreldre ved utvalgte ungdomsskoler i Örebro og Kumla fikk i denne perioden presentert ÖPP som del av eksperimentgruppen. Resultatet fra denne utprøvingen ble så sammenliknet med resultater fra tilsvarende ungdomsskoler der foreldrene ikke hadde fått presentert metoden. Foreldrene som tok del i metoden ble søkt bevisstgjort om hvilken betydning deres egne holdinger til alkoholkonsum hos ungdom har for deres egne barns faktiske omgang med alkohol. Som en del av dette ble de presentert for forskning som viser at foreldre som har en tillatende holdning til alkoholkonsum hos ungdom og som tilbyr barna alkohol i eget hjem, generelt har barn som drikker mer enn barn som ikke har foreldre med denne innstillingen. Foreldrene ble aktivt oppmuntret til å forholde seg til egne barns forhold til alkohol og til å ha en nulltoleranse overfor alkoholbruk blant ungdom. I tillegg ble foreldrene oppfordret til å diskutere og til å forsøke å komme frem til noen felles holdninger knyttet til ungdommens alkoholbruk. I treårsperioden der foreldrene tok del i metoden foretok forskerne samtidig en undersøkelse av hvilken betydning dette hadde for ungdommens forhold til alkohol. Blant resultatene i studien fant forskerne at foreldrene i eksperimentgruppen i betydelig større grad enn foreldrene i kontrollgruppen hadde opprettholdt en restriktiv holdning til bruk av alkohol blant ungdom. For mens foreldrene i eksperimentgruppen var blitt mer restriktive i forsøksperioden 4 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

7 utviklet foreldrene i kontrollgruppen en mer tolerant holdning til ungdomsdrikking etter hvert som dere egne barn ble eldre. Samtidig fant forskerne at det var store forskjeller i alkoholvaner og konsum hos ungdommer der foreldrene hadde tatt del i forebyggingsmetoden og der foreldrene ikke hadde tatt del i denne. Ungdommene i eksperimentgruppen drakk betydelig sjeldnere og drakk sjeldnere i et omfang der de ble beruset. I tillegg minsket alkoholkonsumet hos ungdom som allerede hadde begynt å eksperimentere med alkohol. Også annen normbrytende atferd som skulk, juksing, hærverk, tyveri og vold sank og var lavere i eksperimentgruppen sammenliknet med kontrollgruppen. På bakgrunn av denne studien og utprøvningen utarbeidet og tilpasset forskergruppen ved CfU programmet. 3. Programmet: Forebyggingsprogrammet ÖPP er en forskningsbasert foreldremøtemetode som er utviklet av Stattin, Kerr og Koutakis ved Örebro universitetet. Hensikten er å forebygge tidlig alkoholdebut og drikking blant ungdom, gjennom å påvirke foreldres holdning til ungdoms alkoholbruk. Utviklerne av ÖPP vektla at programmet skulle være tydelig, effektivt og lett å administrere. Selve gjennomføringen av ÖPP i skolene består av korte presentasjoner som inngår som en del av de ordinære foreldremøtene i åttende til og med tiende klasse. I løpet av minutter presenteres forskningsbaserte argumenter som viser at barn som får alkohol av sine foreldre, drikker mer enn andre i ungdomstiden, og at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldrenes holdning til ungdomsdrikking. Det gis belegg for at ungdom oppfatter at foreldre har en legitim autoritet når det gjelder barnas forhold til alkohol eller deltagelse i aktiviteter der alkohol inngår. Ungdommen oppfatter altså ikke at dette er spørsmål om personlige valg, men som en arena hvor foreldrene har en naturlig medbestemmelsesrett. Foreldremøtene, slik de gjengis i programmets manual, består av følgende delmomenter (Koutakis 2008): 1. Introduksjon I presentasjonens første moment settes foreldrene inn i sammenhengene programmet retter seg mot. Elever i grunnskolens siste fase står overfor en periode med gjennomgripende forandringer. Forventninger fra lærere og foreldre endres, ungdommen modnes og utvikles både fysisk og psykisk og deres meninger, holdninger og atferd på en rekke områder endres. Endringene synes å være særlig tydelige når det gjelder ungdommens forhold til alkohol og tobakk. På terskelen til voksenlivet vekkes gradvis nysgjerrigheten for å prøve ut og utforske forhold som ligger dette til. Grenser utfordres og ungdommen utsetter seg for ulike former for risiko i eksperimentene i overgangen mot en voksen tilværelse. I denne sårbare fasen av livet eksperimenterer mange ungdommer med tobakk, alkohol og rusmidler. Men foreldrene spiller fortsatt en hovedrolle i barnas liv og meningsdannelse og har et særskilt ansvar for å skape gode forutsetninger for barna også i denne perioden. 2. Ungdoms alkoholbruk og foreldrenes innstilling til å gi unge alkohol Dette momentet presenterer ulike forskningsresultater om ungdom og alkohol, og informerer foreldrene om faktorer som har innvirkning på deres alkoholbruk, blant annet sammenhengen mellom denne og foreldrenes innstilling til å gi dem alkohol. Mange foreldre er uvitende om deres egne barns omgang med alkohol. En rekke ungdomsundersøkelser viser at andelen som prøver ut alkohol og som drikker seg beruset øker i takt med alderen. (Bergensundersøkelsene ). Den gjennomsnittelige Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 5

8 debutalderen for alkohol for norsk ungdom er i følge Helsedirektoratet i dag ved ca 15 års alder (settegrenser.no). I takt med at ungdommenes holdninger til, omgang med og bruk av alkohol endres, endres også foreldrenes holdninger og atferd i forhold til ungdomsdrikking seg studien viser at foreldrene generelt blir mer tillatende til ungdomsdrikking etter hvert som deres barn blir eldre (Stattin 2002). I kontrast til dette viser ÖPP-studien at det har stor betydning for det reelle alkoholkonsumet hos ungdommen hvordan foreldrene forholder seg til ungdommens alkoholbruk. Barn av foreldre som har en tillatende holdning til at de drikker nyter alkohol langt oftere enn barn av foreldre som har en restriktiv holdning. 3. Hva kan foreldre gjøre? Moment 3 beskriver hva forskning sier at foreldre kan gjøre for å påvirke ungdommens forhold til alkohol. Særlig vektlegges betydningen av at foreldrene inntar en restriktiv holdning til at ungdom drikker og at de kommuniserer dette tydelig overfor ungdommen. 4. Om avtaler mellom foreldrene I dette momentet fremheves betydningen av at foreldrene diskuterer og formulerer felles regler og normer for forhold som berører ungdommen. De sosiale nettverkene som omgir barna har en viktig betydning for deres helse og utvikling. En felles normdannelse blant de voksne er med på å forsterke aksepten og etterlevelsen av reglene samfunnet har satt for ungdom og alkohol (Holder 1998). 5. Kort avslutning og oppsummering Det avsluttende momentet presenterer resultatene fra den opprinnelige ÖPP-studien for å vise betydningen av at foreldre er restriktive og av at foreldregruppen gjør avtaler seg imellom. 6. Foreldrediskusjoner Foreldrene oppmuntres til å diskutere og finne ut om de ønsker å gjøre avtaler om felles normer og regler i foreldregruppen. 7. Brev hjem til foreldrene I etterkant av foreldremøtet oppsummeres presentasjonen og de eventuelle overenskomstene i foreldrediskusjonene. Brevet sendes til samtlige foreldre i klassen og er med på å spre informasjonen fra foreldremøtet og samtidig befeste kunnskapen om foreldrenes betydning i forhold til ungdommens bruk av alkohol. Effekten av dette momentet er ikke evaluert i ÖPP, men er utprøvd med gode resultater i andre studier (Perry et. al. 1998) 8. Evaluering Formidlere som ønsker en indikasjon på hvordan programmet blir mottatt i foreldregruppen kan benytte et ferdigutarbeidet evalueringsskjema til dette formålet Programutviklerne antar at forklaringen på hvorfor programmet fungerer er at foreldre som deltar lærer å utøve tydeligere lederskap, noe som igjen påvirker barnas atferd. I følge Koutakis har programmet vist seg å være effektiv også i forhold til forebygging av annen normbrytende atferd som skulking, stjeling og hærverk (Koutakis et. al. 2008). 6 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

9 4. Begrunnelse for foreldrerettede tiltak i ÖPP: Å arbeide for å utsette alkoholdebuten hos norsk ungdom er et lite kontroversielt tema hos foreldre og fagfolk. Den gjennomsnittelige debutalderen hos ungdom i Norge har i lang tid vaket rett i underkant av 15 år alder selv om trenden de senere årene er en svak stigning i debutalderen. Tidlig alkoholdebut er forbundet med en rekke ulike risikoer, enten det er en forhøyet risiko for misbruk eller avhengighet, eller for ulike former for akuttskader og problematferd. Koutakis viser i sin studie over ÖPP at tidlig alkoholdebut også kan relateres til risikofylt seksuell atferd (Epstein et. al 1994). Å debutere tidlig med alkohol ser med andre ord ut til å kunne ha betydning for en rekke forhold både på kort og på lang sikt. Tilsvarende reduseres risikoen for å utvikle et misbruk eller en avhengighet jo lengre alkoholdebuten utsettes (Koutakis 2011). Ungdomsundersøkelser viser at ungdommen får tilgang på alkohol fra mange ulike hold (Bergensundersøkelsene ). Flertallet av ungdommen oppgir at de får alkoholen av venner eller kjente eller får disse eller andre til å kjøpe den for seg. Et stort antall oppgir også at de tar alkoholen hjemme uten lov. Flere oppgir etter stigende alder at de også kjøper alkoholen selv. Men et betydelig antall av ungdomsskoleelevene som drikker alkohol rapporterer foreldrene som kilde. Rundt 10 prosent av ungdommen i 8. trinn oppgir i disse undersøkelsene at de får med seg alkohol fra hjemmet. (Vi finner også liknende trender i de ulike Ungdata-undersøkelsene som er foretatt i region vest, Bergen). Som del av begrunnelsen for ÖPP refererer Koutakis til studier som viser at ungdommer som vokser opp i hjem der foreldrene tidlig lar dem få prøve alkohol og hvor det generelt råder en tillatende holdning til alkoholbruk blant ungdom, har en større risiko for å rammes av alkoholrelaterte problemer i ungdomstiden. I følge Koutakis viser flere studier at foreldrenes tillatende holdninger i forhold til alkoholbruk blant ungdom har større betydning for ungdommens bruk av alkohol enn foreldrenes egen alkoholbruk (Koutakis 2011). Hjemmet og familien utgjør den viktigste konteksten for barns utvikling. Etter hvert som barn vokser til tilbringer de mindre tid i hjemmet og mer tid sammen med jevnaldrende utenfor hjemmet. Mange foreldre er av den oppfattelse at deres innflytelse over barna synker på bekostning av venners innflytelse i denne perioden. Men foreldre øver påvirkning overfor barnas atferd og meningsdannelse på flere ulike måter, både gjennom kontroll og veiledning og gjennom sosialisering. Foreldre er med på å sette rammene for den tiden ungdommen tilbringer utenfor hjemmet, ved å begrense tiden, stille forventninger til hvor ungdommen oppholder seg og til relasjonene ungdommen har med sine jevnaldrende. I tillegg påvirker foreldrene barna gjennom videreformidlingen av sine grunnverdier i samværet med barna. Positivt samvær mellom foreldre og barn er en viktig beskyttende faktor i forhold til å utvikle problematferd, og en viktig arena for internalisering av samfunnets verdier og holdninger. Positive relasjoner påvirker barnas motivasjon til å etterleve foreldrenes forventninger til deres handlinger. Det finnes godt empirisk belegg for at gode relasjoner mellom foreldre og barn kan være med på å gi mindre drikking og mindre problematferd hos ungdommen (Bell et. al. 2000, Borawski 2003, Wood 2004). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 7

10 5. Tilrettelegging av ÖPP for bruk i Norge: Kartlegging av eksisterende kompetanse 2010 Som del av det forberedende arbeidet for å tilrettelegge og utvikle ÖPP i Norge, kartla KoRus Bergen våren 2010 bruken av ÖPP i Norge frem til KoRus fikk tildelt koordineringsansvaret. Gjennom henvendelser til programutvikler, samt ulike kompetansemiljøer i Norge, kom det frem at opplæring i programmet var gitt til spredte enkeltkommuner rundt omkring i landet, og at det per mai 2010 kun fantes en sertifisert ÖPP-instruktør på landsbasis. Unntaket fra dette var KoRus øst som i lang tid hadde arbeidet systematisk med ÖPP i sine regioner, og KoRus Oslo som samarbeidet med KoRus øst om opplæring. Siden 2006 hadde en rekke Østfoldkommuner gjennom Interregprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom norske og svenske kommuner, tatt del i ÖPP og fra 2007 tok KoRus øst regien i opplæringsarbeidet i denne regionen og ga tilbud om opplæring via programutvikler Nikolaus Koutakis. Per mai 2010 hadde KoRus øst arrangert syv opplæringskurs. I KoRus Bergens egen region hadde representanter fra Bergen og Voss kommune tatt del i opplæringen. Kartlegging av informasjons- og undervisningsmateriell 2010 Deler av ÖPP fikk førstegang norsk språkdrakt gjennom Interregprosjektet. I 2007 ble selve foreldrepresentasjonene oversatt til norsk av Gunhild Broen, Rygge kommune. Foruten foreldrepresentasjonene, ble også et informasjonsskriv med de vanligste spørsmålene omkring ÖPP gjort tilgjengelig på norsk. I 2010 ba KoRus Bergen programutviklerne om en samlet oversikt over hvilket materiale som var produsert for ÖPP og fikk deretter tilgang på de svenske versjonene av dette materialet. Seks standardiserte foreldrebrev, informasjonsmateriell, manual for formidlerne, instruksjon til klasselærere, evalueringsskjema og kurspresentasjoner med undertekster var ennå ikke gjort tilgjengelige på norsk. I september 2011 fikk KoRus tilgang til opplæringsmaterialet for ÖPP-instruktører. Norsk oversettelse August 2010 inngikk KoRus Bergen en avtale med Språkverkstaden om en oversettelse av alt tilgjengelig ÖPP-materiell til nynorsk og bokmål. Oversettelsene av materialet var ferdigstilt og ble gjort tilgjengelig for samtlige KoRus ved utgangen av september Oversettelsen av opplæringsmaterialet for ÖPP-instruktørene ble først ferdigstilt september 2011 (se over). Tilrettelegging av statistikk til norske forhold Statistikken som presenteres i foreldremøtene i den svenske versjonen av ÖPP er basert på to ulike undersøkelser: studien som ble utført av Håkan Stattin og Margaret Kerr ved CfU og fant sted fra , samt den opprinnelige ÖPP-studien til Koutakis i studien er en totalundersøkelse av alle gutter og jenter i den svenske kommunen Köping som omfatter både ungdommens egenvurdering og foreldrenes vurderinger. Over 3000 ungdommer og deres foreldre tok del i den longitudinelle undersøkelsen. De to forholdene som legges frem i ÖPP-presentasjonene fra denne studien viser (1) andelen ungdom i alderen som har vært beruset minst en gang det siste året og (2) andelen ungdom i alderen som har vært beruset mer enn ti ganger siste halvår. I den norske presentasjonene suppleres studien med lokale og/eller regionale Ungdata-tall som viser liknende trender, dog i aldersspennet på ungdomsskolen. ÖPP-studien er også en totalgruppeundersøkelse gjennomført ved åtte ungdomsskoler i Örebroområdet. Over 900 ungdommer og deres foreldre tok del i studien. Studien er longitudinell og ble gjennomført 8 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

11 over tre år og omfatter både ungdommens egenvurdering, foreldrenes vurderinger og lærernes vurderinger. Fra denne studien belyses følgende forhold i ÖPP-presentasjonene: (1) andelen foreldre som har en tillatende innstilling til ungdommens alkoholbruk i relasjon til barnets alder 9-17 år, (2) andelen 14 og 15 åringer som angir at de har vært beruset mer enn fire ganger siste halvår, i relasjon til foreldrenes innstilling til ungdoms alkoholbruk, (3) endringer i foreldreholdninger over tid (fra barna er 13 til de er 15) delt etter intervensjons- og kontrollgruppe og skalert etter mer tillatende mer restriktiv, (4) andelen ungdommer i respektivt intervensjons- og kontrollgruppe som oppgir å ha vært beruset en gang siste måneden, og (5) andelen ungdommer i respektive gruppe som oppgir å ha vært beruset mer enn en gang siste måneden. I de norske presentasjonen suppleres også ÖPP-studien av lokale tall hentet fra Ungdata-undersøkelser. KoRus Bergen har imidlertid ikke kjennskap til noen norske undersøkelser hvor ungdommen og deres foreldre har blitt fulgt longitudinelt på en tilsvarende måte som i ÖPP-studien. En norsk evaluering over samme lest ville generert sammenliknbare tall. En slik studie var ikke mulig å gjennomføre innenfor prosjektrammen KoRus Bergen mottok til ÖPP og i en tidlig fase av prosjektet vurderte derfor Helsedirektoratet å hente inn eksterne anbud på en evaluering med bakgrunn i KoRus Bergens skisse til prosjektutførelse. Nettsider og database I den opprinnelige prosjektskissen ble det lagt planer for å utarbeide en egen internettressurs for ÖPP som skulle inneholde generell informasjon om ÖPP, gi oversikter over kursvirksomhet, relevante fagartikler, kontaktinformasjon til ÖPP-ansvarlige ved de ulike KoRusene, samt gi tilgang til oppdatert undervisningsmateriell for sertifiserte formidlere og instruktører. Siden skulle administreres av KoRus Bergen eller etter avtale av forebygging.no. I tillegg skulle det opprettes en samlet database over alle sertifiserte ÖPP-instruktører. Opprettelsen av et eget domene ble satt på vent i påvente av et eget norsk navn på programmet. ÖPP-sidene ble i mellomtiden lagt til KoRus Bergen sine hjemmesider. KoRus Bergen fikk senere tilbud fra programutviklerne om å legge sidene under domenet Effekt.org med administratorrettigheter for den norske delen av siden. Forutsetningene for at så skulle skje var at Effekt ble tatt i bruk i Norge med de vilkårene til bruk det ville medføre (se avsnitt dialog om utvikling). I samråd med ÖPP-instruktørene og de involverte ÖPP-ansvarlige ved KoRusene ble det funnet å være mest hensiktsmessig med tanke på oppdatering og vedlikehold at det enkelte KoRus holder oversikt over ÖPP-instruktørene i sine regioner. Det har derfor ikke blitt opprettet en sentral database. Evaluering Foruten den opprinnelige ÖPP-studien fra , der resultatene ble publisert i tidsskriftet Addiction i 2008, er det gjort enkelte andre evalueringer av programmet. I 2009 gjennomførte Koning med flere en studie i Holland der ÖPP samt intervensjoner rettet direkte mot elevene ble gitt sammen og hver for seg elever fordelt på 19 skoler, samt deres foreldre tok del i studien. Studien viste at verken ÖPP eller elevintervensjonene hadde noen effekt på ungdomsdrikking når de ble gitt alene, men at det ga effekt dersom de ble gitt sammen. Resultatet i denne studien er dermed i tråd med det programutviklerne selv hevder i sitt informasjons- og opplæringsmateriale: «Det bør understrekes at denne enkle, men tilsynelatende effektive foreldremøtemetoden ikke alene kan erstatte annet forebyggende arbeid i kommunen og på skolene. Foreldremøtemetoden kan derimot betraktes som et viktig ledd i det generelle, langsiktige forebyggende arbeidet lokalt» (Koutakis 2008). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 9

12 I 2011 publiserte Standberg og Bodin ved Stad en artikkel i Addiction basert på en studie av ÖPP foretatt fra 2007 til Studien ble også publisert som en egen Stad-rapport elever fordelt på 40 skoler tok del i studien, samt 1314 foreldre. I likhet med den opprinnelige ÖPP-studien viser denne studien at foreldre som har tatt del i ÖPP oppgir å ha en mer restriktiv innstilling til drikking blant ungdom enn foreldrene i kontrollgruppen. Det er også færre ungdommer som oppgir at de har blitt tilbudt alkohol hjemme i ÖPP-gruppen enn i kontrollgruppen. Men ifølge Strandberg og Bodin viser analysen statistisk signifikant programeffekt når det gjelder ungdomsdrikking etter 12 måneders oppfølging bare for ett av de tre studerte utfallene, og kun ved en av de fire metodene som ble brukt for å adressere bortfallet ved målingen. Etter 30-måneders oppfølging fant Strandberg og Bodin ingen effekt av programmet verken for konsum per uke, debuttidspunkt eller berusningsfrekvens. De konkluderer dermed med at ÖPP slik det ble anvendt på studiens tidspunkt verken minsker eller utsetter drikking blant ungdom eller reduserer alkoholkonsumet. Denne studien har i ettertid fått tilsvar i Addiction der en re-analyse av Strandberg og Bodins datamateriale foretatt av Metin Özdemir og Håkan Stattin viser signifikante effekter for ÖPP på en rekke områder. Özdemir og Stattin finner signifikante effekter av ÖPP både når det gjelder reduksjon av beruselse siste måned og når det gjelder beruselse over tid (life-time). I re-analysen vises det også til at ÖPP gjennom å påvirke foreldrenes restriktivitet har signifikant indirekte effekt på beruselse over tid, beruselse siste måned, samt for frekvens og omfang av drikkingen. En tilsvarende evaluering av ÖPP der foreldre og deres barn følges den tiden de går igjennom programmet, er ikke blitt gjort i Norge (se over). 10 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

13 6. Opplæring i bruk av ÖPP i Norge: Opplæring nasjonalt KoRus Bergen har i tråd med oppdraget fra Helsedirektoratet lagt til rette for opplæring av formidlere og instruktører i alle KoRus regioner i perioden Høsten 2010 inviterte KoRus Bergen samtlige KoRus til å ta del i et toårig opplæringsløp med sikte på å utdanne ÖPP-instruktører ved de ulike KoRusene. Samtidig ga KoRus Bergen de øvrige KoRusene anledning til å invitere med seg utvalgte kommuner fra egne regioner til å ta del i det samme utdanningsløpet. Varigheten av opplæringen var bestemt ut fra formalkravene programutviklerne hadde satt. Fire KoRus tok del i den innledende opplæringen (KoRus-midt, -sør, -vest Stavanger og vest Bergen). KoRus øst og Oslo arrangerte allerede egne kurs på formidlernivå (se over), men ga uttrykk for at de ønsket fremtidig samarbeid om instruktøropplæring. Våren 2012 fullførte KoRus Bergen opplæringsløpet med instruktørkurs, eksaminasjon og sertifisering. Fem av KoRusene fikk i den forbindelse sertifisert instruktører i egen region. KoRus -øst, -Oslo, -midt, -vest Stavanger og vest Bergen utdannet alle instruktører ved dette kurset. Opplæring regionalt Samtlige kommuner i KoRus Bergen sin region har i oppdragsperioden fått tilbud om opplæring og støtte i bruk av ÖPP. I denne perioden har KoRus Bergen forestått syv regionale formidlerkurs og et instruktørkurs i regionen. KoRus har utdannet 104 formidlere i egen region fordelt på 21 kommuner (36 formidlere fordelt på 11 kommuner i Sogn og Fjordane, og 68 formidlere fordelt på 10 kommuner i Hordaland). I tillegg har 22 formidlere fra andre deler av landet fått sin opplæring i regi av KoRus Bergen. I samme periode har KoRus utdannet seks instruktører (kursholdere) i egen region. Oppfølgingen av kommuner og formidlere har variert etter ønske. Samtlige formidlere har fått tilbud om å ta del i erfaringsutveksling i regi av KoRus, men har i varierende grad valgt å benytte seg av dette. Et stort antall formidlere har valgt å benytte seg av telefonisk og elektronisk veiledning fra KoRus. Nettverk KoRus Bergen har bistått opprettelsen av to nettverk i forbindelse med ÖPP arbeidet. ÖPP inngår som en del av arbeidet i det nasjonale foreldrerollenettverket. Samtlige KoRus-representanter som forestår arbeidet med ÖPP ved respektive KoRus tar del i denne gruppen og det har derfor vært lite hensiktsmessig å etablere en selvstendig nettverksgruppe for ÖPP. Regionalt har KoRus etablert et nettverk med utgangspunkt i de sertifiserte instruktørene i regionen. Som en del av KoRus strategi for forebyggende aktiviteter vil disse nøkkelpersonene jevnlig få tilbud om ulike kompetansehevende tiltak innenfor folkehelse-, forebygging- og tidlig intervensjonsfeltet. Per i dag består det regionale nettverket av seks personer, men antallet deltagere vil dobles etter det forestående instruktørkurset (mai 2013). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 11

14 7. Dialog om videreutvikling av ÖPP: Helsedirektoratet og KoRus Bergen har i samråd ført dialog med programutviklerne med tanke på en videreutvikling av ÖPP i en norsk kontekst. I en tidlig fase kom det frem at programutviklerne selv ønsket å ha hånd om den videre utviklingen og moderniseringen av programmet. I et møte mellom Nikolaus Koutakis og KoRus Bergen i Bergen november 2010 la KoRus Bergen frem sine tanker om på hvilke områder det ville være ønskelige å gjøre programmet/opplæringen mer utfyllende og hvor det ville være ønskelig med oppdateringer, tilpasninger og endringer i programmet i en norsk sammenheng. Med bakgrunn i dette møtet og med bakgrunn i Helsedirektoratets pågående arbeid med å sikre de formelle rettighetene til bruk av programmet, ble det avtalt et nytt møte i Stockholm desember På dette møtet tok både Helsedirektoratet, KoRus Bergen og programutviklerne Koutakis og Håkan Stattin del. Programutviklerne la her frem en plan for videreutvikling av programmet og uttrykte et ønske om at programmet skulle bære det samme navnet i de landene det skulle være i bruk. Helsedirektoratet og Koutakis entes om at Koutakis skulle rette en søknad til Helsedirektoratet vedrørende muligheten for økonomisk bistand til utviklingsarbeidet. Som økonomisk bidragsyter ville Helsedirektoratet få medeierskap til programmet. Det ble også avtalt å arrangere et ideverksted i Helsedirektoratets lokaler, som del av utviklingsarbeidet, der norske fagmiljøer skulle få anledning til å spille inn forslag til mulige endringer. Det ble ikke gjort noen skriftlig avtale på dette møtet, som opprinnelig planlagt, om rettigheter til bruk av ÖPP i Norge, i lys av den nye utviklingsplanen. Ideverkstedet i regi av programutviklerne fant sted i Oslo januar 2011 med representanter fra NOVA, Atferdssenteret, Helsedirektoratet og KoRus Bergen tilstede. Programutviklerne presenterte et forslag til ny versjon av ÖPP under navnet Effekt og med en ny grafisk profil. Samtlige kompetansemiljøer fremmet synspunkter vedrørende Effekt og kom med konkrete forslag til endringer og tilpasninger av programmet. Våren 2011 kom det frem at Helsedirektoratet ikke hadde anledning til å støtte programutviklerne økonomisk i utviklingsarbeidet. I Sverige videreutvikles ÖPP til Effekt uten at innspillene fra de norske fagmiljøene integreres og programmet organiseres gjennom en medlemsorganisasjon, der kommuner som bruker programmet betaler en medlemskontingent basert på innbyggertall. Kontingentinntektene går til videreutvikling av programmet. Etter henvendelse fra KoRus Bergen vedrørende bruk av Effekt i Norge, blir det klart at programutviklerne krever at norske kommuner som vil bruke programmet må betale en årlig avgift til Effektorganisasjonen for rett til bruk av programmet. Bruk av ÖPP er fortsatt kostnadsfritt. 8. Erfaringer og tilbakemeldinger: Erfaringer og tilbakemeldinger fra regionale ÖPP- formidlere KoRus Bergen har gjennomført en spørreundersøkelse om ÖPP i egen region blant formidlere som har fått opplæring i regi av KoRus. Undersøkelsen har i første rekke forsøkt å kartlegge bruken av programmet i kommunene og de ulike behovene for oppfølging fra KoRus i bruken av programmet. 25 formidlere fordelt på 17 kommuner tok del i undersøkelsen. At ikke flere av formidlerne har svart kan muligens forklares ved at det i all hovedsak er kontaktpersonene for ÖPP i den enkelte kommune som har svart på undersøkelsen og at undersøkelsen adresserer den generelle bruken av 12 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

15 ÖPP i kommunene. Det er dermed en antagelse at kontaktpersonene har svart på vegne av de øvrige formidlerne i kommunen. Undersøkelsen viser at flertallet av de som benytter programmet ikke følger programmets anbefalte møtefrekvens (to ganger i året, en gang per halvår). Forklaringene på dette oppgis i hovedsak å være mangel på ressurser og at skolene finner det vanskelig å gi tilstrekkelig rom til programmet på foreldremøtene. Flertallet av formidlerne oppgir også å ha gjort egne tilpasninger og endringer i programmet, enten for å legge større vekt på lokale forhold, tilpasse programmet tidsrammen for foreldremøtene eller for å bryte opp gjentagelsene i programmet. I underkant halvparten av formidlerne har benyttet seg av de oppsummerende brevene som sendes ut i etterkant av møtene til foreldrene i den aktuelle klassen, uavhengig om de har tatt del på møtet eller ikke. Forklaringene på at dette ikke er gjort varierer, men flere oppgir manglende avklaringer og forberedelser fra formidlernes side, samt skolens ønske om at det ikke skal sendes ut brev som grunner til dette. Etter formidlernes mening synes det ikke å ha noe å si for oppmøtet til foreldremøtene at ÖPP praktiseres, oppmøtet oppfattes å være som ved skolens øvrige foreldremøter. Et overveldende flertall av formidlerne mener at ÖPP har fungert godt slik de har praktisert det, noe som harmoniserer med de positive tilbakemeldingene formidlerne rapporterer fra foreldregruppene som tar del i programmet. De oppfatter ÖPP som en nyttig del i det lokale rusforebyggende arbeidet. Allikevel melder formidlerne om behov for endringer i programmet, særlig med henblikk på programmets grafiske utforming og presentasjonenes repeterende karakter. En mer oppdatert grafisk profil og mer dynamiske presentasjoner som fokuserer på ulike aktuelle problemstillinger i de ulike fasene av ungdomstiden er ønsket. Likeledes etterlyser flere formidlere en norsk undersøkelse av hvorvidt programmet er virksomt. En slik undersøkelse vil kunne generere selvstendige norske tall til presentasjonene. Mange av formidlerne ønsker også i en enda sterkere grad å la tall fra lokale undersøkelser dominere presentasjonene på bekostning av den opprinnelige ÖPP-studien. En tredjedel av formidlerne rapporterer at skolen ikke har elevrettede rusforebyggingstiltak ved siden av ÖPP. Over halvparten av formidlerne oppgir at skolen ikke har forankret ÖPP i sine rusforebyggende planer, men samtidig oppgir en større andel at de har støtte fra skolens ledelse i sitt ÖPP-arbeid, og mange opplever at ÖPP prioriteres ved skolen. Liknende trekk rapporteres for forankring av ÖPP i de kommunale rusplanene, der en tredjedel rapporterer at ÖPP er forankret i planene, mens en større andel oppgir at de har støtte fra kommunenes ledelse i sitt arbeid med ÖPP. Formidlerne opplever å ha fått tilstrekkelig opplæring fra KoRus Bergen for å benytte programmet. Med noen unntak oppgir de også å ha fått den oppfølgingen de har hatt behov for. Det fremgår ikke fra undersøkelsen hvilke behov enkelte opplever å ikke ha fått tilstrekkelig oppfølging i forhold til. KoRus gir tilbud om regionale erfaringsseminar i etterkant av opplæringen og tilbyr individuell veiledning i programmet ved behov. Et flertall av formidlerne uttrykker at det er behov for å utdanne flere ÖPP-formidlere i deres kommune. Undersøkelsen viser også at en stor andel av formidlerne kunne tenke seg å utvide sin kompetanse på ÖPP til instruktørstatus. Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 13

16 Erfaringer og tilbakemeldinger fra de øvrige KoRus KoRus Bergen har gjennom foreldrerollenettverket hentet inn tilbakemeldinger fra de øvrige Ko- Rusene som benytter eller har benyttet ÖPP vedrørende tilrettelegging og videreutvikling av programmet. Utover KoRus Bergen sin region har 59 kommuner og åtte bydeler i Oslo fått opplæring i ÖPP, hovedsakelig i regi av KoRus øst. Alle KoRusene som har utdannet instruktører i sin region har også bistått med opplæring i ÖPP til kommuner i regionen. KoRus øst og KoRus Oslo tilbyr i tillegg regionale erfaringsseminar for de som har tatt del i ÖPP-opplæringen. KoRusene melder om et sterkt behov for at presentasjonene moderniseres og videreutvikles, og at det er ønskelig med en mer oppdatert grafisk utforming. Det vises til at det er lite heldig at programmet har utviklet seg videre i Sverige, mens en tilsvarende utvikling ikke har funnet sted i Norge. Flere av KoRusene etterlyser at presentasjonene oppdateres med norske tall tilsvarende tallene som ligger til grunn for ÖPP (se over). Per i dag mangler flere av disse tallene (se over), da den planlagte studien/evalueringen av ÖPP i region vest, Bergen som skulle generere disse tallene, ikke ble gjennomført. Relevante tall fra Ungdata er tatt inn i programmet, og de lokale formidlerne blir oppfordret til å henvende seg til sitt regionale KoRus for å få tilgang til de lokale Ungdatatallene. På sikt vil også Ungdata generere nasjonale tall som kan trekkes inn. Flere KoRus savner en tydeligere avklaring av og beslutning om hvorvidt det skal satses på ÖPP i det videre foreldrerettede forebyggingsarbeidet og hvorvidt det vil bli gjennomført en nødvendig revitalisering av programmet under norsk fane. 9. Refleksjoner og erfaringer fra KoRus Bergen: Gjennom prosjektperioden har KoRus Bergen gjort en rekke erfaringer med og refleksjoner rundt bruken av ÖPP i Norge. Gjennom en tett dialog med programutviklerne, utvalgte formidlere og instruktører i egen region, samt enkelte ÖPP-ansvarlige ved andre KoRus har vi dannet oss et bilde av hvordan ÖPP praktiseres og fungerer lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har mottatt mange meldinger om utfordringer i bruken av den nåværende versjonen av ÖPP og en rekke innspill til endringer og utviklingsmuligheter for en fremtidig versjon av programmet. I det følgende vil vi legge frem hvilke utfordringer vi ser i det videre ÖPP-arbeidet, og hvilke behov for endringer og hvilke utviklingsmuligheter vi mener programmet har. Slik KoRus Bergen ser det er ÖPP i sin nåværende form et godt fungerende program. Programmet oppfyller fortsatt de vilkårene som ble satt for utviklingen av programmet; det er lett å ta i bruk, har et lavt kostnadsnivå, flettes godt med det øvrige forebyggende arbeidet i kommunene og kan brukes uavhengig av størrelse på lokalsamfunnet. Det er en styrke ved programmet at det i stor grad er tilpasset skolens foreldrerettede aktiviteter og at det tilbyr en konkret foreldremøtemetodikk. Opplæringen i programmet er grundig og relativt omfattende i forhold til omfanget av formidlingsvirksomheten, men dette er med på å gi trygge formidlere og sikrer god kvalitet i formidlingen av programmet. Det er imidlertid klart at programmet trenger en vesentlig fornying både når det gjelder den grafiske utformingen av presentasjonene og når det gjelder innholdet i programmet. Det er vår erfaring, i dialog med formidlerne av programmet, at programmet slik det er i dag oppleves som for statisk og repetitivt, både fra skolens, foreldrenes og formidlernes side. At programmet legger opp 14 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

17 til at mer eller mindre identiske presentasjoner repeteres på foreldremøtene i de tre årene barna går på ungdomsskolen oppfattes å være til hinder for å få innpass på det antall foreldremøter programmet krever og for å holde interessen opp blant foreldre og formidlere. Det er derfor vår mening at programmets repeterende poeng bør søke et annet og mer dynamisk pedagogisk uttrykk og adressere ulike problemstillinger på foreldremøtene avhengig av hvilket alderstrinn barna befinner seg. Et av kjernebudskapene i ÖPP er at foreldrenes holdninger og forventninger i forhold til barnas alkoholbruk har en klar betydning for barnas faktiske forhold til alkohol. Dette budskapet vil også være gyldig for andre områder der barna utforsker normer. Foreldrediskusjonene i etterkant av presentasjonene legger også opp til at handlingsforventninger og grensesetting på andre områder enn for alkohol kan diskuteres (innetider, mobilbruk, spill, skulk, etc). Det er KoRus sin mening at denne variasjonen i større grad kan innarbeides i presentasjonene for å gjøre programmet mer dynamisk. Noen av de sentrale tallene i programmet mangler norske ekvivalenter (se over). Med Ungdataundersøkelsene er det etter hvert opparbeidet en god base av lokale tall og med tiden vil undersøkelsene også generere gode nasjonale oversikter. KoRus kjenner imidlertid ingen norske longitudinelle undersøkelser om alkoholbruk som ser på foreldre og barn relasjonelt på samme måte som ÖPPstudien og studien gjør (se over). Den opprinnelig planlagte evalueringen av ÖPP i region vest, Bergen ville generert tilsvarende norske tall. Om norske tall ikke lar seg fremskaffe på dette området ser KoRus Bergen av pedagogiske grunner den norske versjonen av programmet som tjent med å nedtone det svenske tallmaterialet og i enda sterkere grad trekke Ungdata-undersøkelsene inn i presentasjonene. Kort oppsummerende: KoRus Bergen ser ÖPP som en god modell for foreldremøtemetodikk i ungdomsskolen, en modell som er lett å ta i bruk og som har god faglig kvalitet. Programmet slik det praktiseres i dag har imidlertid behov for en vesentlig grafisk og innholdsmessig fornyelse. Det er ønskelig at en slik foreldremøtemetodikk bærer et norsk navn og at presentasjonene kun inneholder norske tall. Programmet står godt til de nye retningslinjene, fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, for rusforebyggende arbeid i skolen da det ikke inneholder en egen elevmodul. KoRus fremholder imidlertid, i tråd med programmets intensjoner, at ÖPP alene ikke kan erstatte annet forebyggende arbeid på skolene, men bør inngå som et ledd i den generelle forebyggingen der også elevrettede tiltak har sin naturlige plass. Konings studier viser at de foreldrerettede intervensjonene har størst effekt når skolen samtidig bedriver elevrettet rusforebygging (Koning et. al. 2009). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 15

18 Anbefalinger Med bakgrunn i erfaringene fra utprøvingen og tilretteleggingen av ÖPP i Norge vil KoRus Bergen gi følgende anbefalinger: Det er vår erfaring at det både er et behov for og en etterspørsel etter foreldrerettede forebyggingstiltak av typen ÖPP i ungdomsskolen. Vi vil vektlegge den positive responsen fra foreldregruppene på at denne typen problemstillinger løftes frem og diskuteres i en skolesammenheng. Det er også vår erfaring at programmets korte og informative karakter, samt den grundige opplæringen programmet krever, gjør det brukervennlig og samtidig solid. KoRus Bergen anbefaler derfor en videre bruk av en foreldrerettet forebyggingsmetodikk av typen ÖPP. KoRus anbefaler imidlertid at et slik foreldrerettet tiltak i større grad enn ÖPP vektlegger ulike problemstillinger knyttet til normutfordring etter hvilket stadium av ungdomstiden ungdommen befinner seg på. Det er vår mening at det vil øke motivasjonen for både skole, foreldre og formidlere om tiltaket får en mer dynamisk form, både innholdsmessig og grafisk, enn det ÖPP per i dag har. Det er også vår erfaring fra andre foreldrerettede tiltak at engasjement for og oppslutningen om tiltaket bedres, dersom tiltaket organiseres og oppfattes som et utviklingsarbeid overfor foreldregruppen i den tiden foreldrene har elever ved skolen. KoRus Bergen anbefaler at en videreutvikler arbeidet med utgangspunkt i foreldrerollenettverket. Vi anbefaler at gruppen får mandat til å arbeide frem et foreldrerettet tiltak rettet mot ungdomsskoleforeldre, med bakgrunn i erfaringene kompetansesentrene har gjort seg med slike tiltak, og hvor kompetansesentrenes ulike kunnskapsområder reflekteres inn der det er hensiktsmessig. Vi anbefaler at et slikt tiltak baserer seg på lokale, regionale og nasjonale tall hentet fra Ungdata. Kompetansesentrene og Helsedirektoratet bør ha råderetten over tiltaket. 16 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

19 10. Litteraturliste: Andréasson, A. (red.): Den svenska supen i det nya Europa. Nya villkor för alkoholprevention. En kunskapsöversikt. Stockholm: Statens folkhälso institut, Ary, D.V.; Tildesley, E.; Hops, H. og Andrews, J.: The influence of parent, sib ling, and peer modeling attitudes on adolescent use of alcohol. Internatio nal Journal of the Addictions, 1993; 28: Bell, N. J., Forthun, L. F., Sun, S-W: Attachment, adolescent competencies, and substance use: developmental considerations in the study of risk behaviors. Substance Use & Misuse, 2000; 35 (9): Bodin, M; Strandberg, A; The Örebro prevention programme revisited: a cluster randomized effectiveness trial of programme effects on youth drinking. Addiction 2011; 106: Bodin, M; Strandberg, A; Effektutvärdering av Örebro preventionsprogram (ÖPP), Stad-rapport 44, Stockholm; Stad, Bogenschneider, K.; Wu, M.; Raffaelli, M. og Tsay, J.C.: Other teens drink, but not my kid : Does parental awareness of adolescent alcohol use protect adolescents from risky consequences? Journal of Marriage & the Family 1998; 60(2): Borawski, E., Ievers-Landis, C., Lovegreen, L., Trapl, E.: Parental monitoring, negotiated unsupervised time, and parental trust: the role of perceived parenting practices in adolescent health risk behaviors. Journal of Adolescent Health 2003; 33(2): Bremberg, S. (red.): Nya verktyg för föräldrar. Förslag till nya former av föräldrastöd. Stockholm: Statens folkhälsoinstitut, Dodge, K.A.; Dishion, T.J. og Lansford, J.E.: Deviant peer influences in intervention and public policy for youth. SRCD Social Policy Report 2006; XX(1): Epstein, J., Dusenbury, L., Botvin, G., Diaz, t.: Determinants of intentions of junior high scholl students to become sexually active and use condoms: Implications for reduction and prevention of AIDS risk. Psychological Reports 1994; 75: Fergusson, D.M.; Lynskey, M.T. og Horwood, J.L.: Childhood exposure to alco hol and adolescent drinking patterns. Addiction 1994; 89: Ferrer-Wreder, L. og Stattin, H.: Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga. En forskningsöversikt. Stockholm: Statens institutionsstyrelse, Institutet för utveckling av metoder i socialt arbete, Ferrer-Wreder, L.; Koutakis, N. og Stattin, H.: Alkoholprevention i familjen. I Andréasson, S. (red.): Den svenska supen i det nya Europa. Nya villkor för alkoholprevention. En kunskapsöversikt. Stockholm: Statens folkhälso institut, Foxcroft, D. R.; Ireland, D.; Lister-Sharp, D.j.; Lowe, G., Breen, R.: Longer-term primary prevention for alcohol misuse in young people. A systematic review. Addiction 2003; 98: Grant, J. D., Scherrer, J. F., Lynskey, M. T., Lyons, M. J, Eisen, S. A, Tsuang, M. T, True, W. R., Bucholz, K. K.: Adolescent alcohol use is a risk factor for adult alcohol and drug dependence: evidence from a twin design. Psycological Medicine 2006; 36: Hawkins, J. D., Catalano, R. F.; Miller, J. Y.: Risk and protective factors for alcohol and other drug problems in adolescence or early adulthood: Implications for substance abuse prevention. Psychological Bulletin 1992; 112: Hill, K. G., White, H. R., Chung, I. J., Hawkins, J. D., Catelano, R. F.: Early adult outcomes of adolescent binge drinking: person- and variablecentred analyses of binge drinking trajectories. Alcoholism: Clinical and Experimental Research 2000; 24: Holder, H.D.: Social norms subsystem. Community values and social influences that affect drinking. Alcohol and the community. A system approach to prevention. Cambridge: Cambridge University Press, Iversen, E., Skutle, A., Bolstad, A. & Knoff, R.V. Ungdom og rusmidler i Bergen En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen : Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, Klefbeck, J. og Ogden, T.: Barn och nätverk. Ekologiskt perspektiv på barns utveckling och nätverksterapeutiska metoder i behandlingsarbete med barn. Stockholm: Liber, Koning, I. M.; Vollebergh, W. A. M., Smit, F., Verdurmen, J. E. E., van den Eijnden, R. J. J. M., ter Bogt, T. F. M., Stattin, H., Engels, R. C. M. E.: Preventing heavy alcohol use in adolescents: Cluster randomized trial of parent and student intervention offered separately and simultaneously. Addiction 2009; 104 (10): Koutakis, N; Stattin, H; Kerr, M; Reducing youth alcohol drinking through a parent-targeted intervention: the Örebro Prevention Program. Addiction 2008; 103: Koutakis, N; Manual for ÖPP-formidlere, Örebro, Koutakis, N; Preventing underage alcohol drinking through working with parents, Örebro: Örebro studies in psychology, Loeber, R.; Farington, D.P.; Stouthamer-Loeber, M. og van Kammen, W.B.: Anti social behavior and mental health problems. Explanatory factors in childhood and adolescence. Mahwah (NJ): Laurence Erlbaum Associa tes, Perry, C.L.; Williams, C.L. og Komro, S.V. et al.: Project Northland phase II. Com munity action to reduce adolescent alcohol use. Paper presented at the 1998 Kettil Bruun Thematic Meeting. Fourth Symposium on Community Action Research and the Prevention of Alcohol and Other Drug Problems, 1998 February 8 13, New Zealand, Australia. Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, Skutle, A., Iversen, E. & Bolstad, A. Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, Skutle, A., Iversen, E., Bolstad, A. & Knoff, R.V. Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. Ungdom og rusmidler juni En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, Spoth, R.; Redmond, C. og Shin, C.: Randomized trial of brief family inter ventions for general populations. Reductions in adolescent substance use four years baseline. Journal of Consulting and Clinical Psychology 2000; 69: Stattin, H; 10 till 18 I Köping en design för ungdomsstudier. Ungdomsforskning skilda världar och värderingar. Forskningsrådet för Arbetsliv och Sosialvetenskap, 2002 Sundell, K. og Forster, M.: En grund för att växa. Forskning om att före bygga beteendeproblem hos barn. Stockholm: Socialtjänstförvaltningen, Stockholms stad, Forsknings- och utvecklingsenheten, Sundell, K. og Kraft, Y.: Femteklassares kunskap, attityd och erfarenhet av tobak, alkohol, narkotika och andra droger. FoU-rapport 200:1. Stock holm: Socialtjänstförvaltningen, Forsknings- och utvecklingsenheten, Wood, M. D., Read, J. P.; Mitchell, R. E., Brand, N. H.: Do parents still matter? Parent and peer influences on alcohol involvement among recent high school graduates. Psychology of a Addictive Behaviours 2004; 18: Yu, J.: The association between parental alcohol-related behaviors and children s drinking. Drug and Alcohol Dependence 2003; 69: Özdemir, M., Stattin, H; Does the Örebro Prevention Program prevent youth drinking? Addiction 2012; 107: Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 17

20 Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram. En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd

17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram. En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd 17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd INNHOLD Forord Spørsmål 1: Hva er ÖPP? Spørsmål 2: Hva

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

ÖPP står for Örebro Preventionsprogram. På Norsk blir det oversatt med Örebro Forebyggingsprogram eller forkortet til ÖPP.

ÖPP står for Örebro Preventionsprogram. På Norsk blir det oversatt med Örebro Forebyggingsprogram eller forkortet til ÖPP. ÖPP står for Örebro Preventionsprogram. På Norsk blir det oversatt med Örebro Forebyggingsprogram eller forkortet til ÖPP. Sytten spørsmål og svar om ÖPP, en kunnskapsbasert foreldremøtemetode med hensikt

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 91-96 91 Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Britt Unni Wilhelmsen 1,3 og Jon Christian Laberg 2 1 HEMIL-senteret, Universitetet

Detaljer

Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011.

Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011. Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011. Hva skal jeg si noe om: Ungdom og rusproblematikk Hva er problemet? Forebygging Behovet for tidlig innsats (TI) Hva kjennetegner

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Kjærlighet og Grenser Ungsinnforfatter: Ragnhild Bjørknes Vurdert i Ungsinnpanelet: 1412011 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket Beskrivelsen

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65

Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Av: Bente R. Tangen og Terje Knutheim Kjærlighet og Grenser er et rusmiddelforebyggende familieprogram. Både ungdommene og foreldrene samles

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Sex & Drugs & Rock n Roll

Sex & Drugs & Rock n Roll Sex & Drugs & Rock n Roll Om Ungdom og livsstil Forestillinger om den normale, og naturlige seksualiteten 1 Hvordan kontrolleres seksualiteten? Formel kontroll Uformell kontroll Forestillinger om den gode

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Rusforebygging på 9. trinn

Rusforebygging på 9. trinn Rusforebygging på 9. trinn Sted: Dato: Kursnr.: Hva er Fristil? Fristil er et veletablert og effektivt rusforebyggende program for skolens 9. trinn. Fristil engasjerer elevene selv i rusforebyggingen,

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord ROP-undersøkelsen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets

Detaljer